Innholdsfortegnelse. Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU. Østfold Energi AS

Transkript

1 Østfold Energi AS Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Telefon wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Fjernvarme 2 3 Systemløsning for energisentralen 2 31 Bergvarme 2 4 Støy 3 5 Arealbehov 3 6 Lokalisering 4 7 Atkomst/veisystem for energisentral 6 8 Forholdet til tidligere planer og eksisterende regulering 6 9 Innspill fra andre myndigheter 7 10 Vurdering av behov for konsekvensutredning Lovgrunnlaget Konklusjon 10 Oppdragsnr A Dokumentnr Versjon Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent ILOS CECH KETH

2 2 / 10 1 Bakgrunn COWI AS (COWI) er gitt i oppdrag av Østfold Energi AS (ØE) å utarbeide reguleringsplan, forprosjekt og detaljprosjekt for energisentral på Kalnes i Sarpsborg kommune Etablering av en energisentral øst for sykehuset vil være i konflikt med eksisterende regulering i området, og kreve ny regulering Dette dokumentet er utarbeidet for å vurdere behovet for konsekvensutredning knyttet til reguleringsplanen En konkret vurdering knyttet til forskrift om konsekvensutredning (2009) finnes i kapittel 10 For å gi tilstrekkelig bakgrunn for vurderingen er det tatt med en del informasjon om prosjektet i kapitlene før dette 2 Fjernvarme Østfold Energi AS (ØE) har fjernvarmekonsesjon for Sarpsborg vest, som omfatter bla det området hvor sykehuset skal bygges Konsesjonen ble gitt av NVE Konsesjonsområdet omfatter også Grålum og Tunejordet I dag finnes ingen infrastruktur for fjernvarme i Kalnes-området ØE har inngått avtale med Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) om levering av både fjernvarme og kjøling til sykehusets 1 og 2 byggetrinn Ved en utvidelse vil sentralen også kunne betjene området mellom Kalnes og Grålum 3 Systemløsning for energisentralen Ifølge siste revisjon er sykehusets energi- og effektbehov for første byggetrinn oppgitt til 8,5 GWh og 8,0 MW varme, og 4,9 GWh og 4,7 MW kjøling Ved en framtidig utvidelse er det anslått at behovet øker med 25 % Etter utredning av flere alternative systemløsninger, har Østfold Energi bestemt at grunnlasten i energisentralen skal være varmepumper basert på bergvarme (borehull) kombinert med varmepumpe / kjølemaskin I tillegg vil det være kjølemaskiner som skal dekke spisslastbehovet til kjøling For å dekke behovet for spisslast og reserveforsyning til oppvarming, vil det mest sannsynlig bli installert oljekjeler som kan benyttes til biofyringsolje Den tilhørende skorsteinen vil bare bli benyttet på de kaldeste dagene i året 31 Bergvarme Bergvarme utnytter varmen som er lagret i fjellet, og er den aller vanligste formen for grunnvarme Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet En energibrønn er et borehull på ca 14 centimeter i diameter, og boredybde fra m En kollektorslange av plast monteres i borehullet og fylles med frostsikker væske Kollektorvæsken sirkulerer rundt i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen

3 3 / 10 Det ble i august 2011 boret to testbrønner à 250 meters dybde i aktuelt område for etablering av energibrønnpark Rapporten fra firmaet Futurum Energi AS, som har gjennomført en termisk responstest, konkluderer på følgende måte: "Konklusjonen er at dette prosjektet har meget gode forutsetninger for å oppnå et svært energi-, kostnads- og miljøeffektivt geoenergianlegg Pga den gode balansen mellom oppvarming og kjøling vil energibrønnparken fungere som et effektivt sesonglager, som hvert år tømmes og fylles opp på nytt Brønnparken vil som energikilde være tilgjengelig og med samme kvalitet i evig tid" Det vil fra starten av bli boret et antall brønner som er tilstrekkelig også for utvidelsen i sykehusets 2 byggetrinn Dette gjøres for å unngå slikt støyende arbeid etter at sykehuset er i drift De gitte forutsetningene tilsier at det bør bores totalt ca 180 energibrønner à 250 meters dybde Brønnene plasseres med ca 7 meters innbyrdes avstand innenfor et område på ca m2 4 Støy En mulig støykilde knyttet til et varmepumpeanlegg er utvendige tørrkjølere Med fornuftig plassering og eventuell avskjerming, vil denne støykilden elimineres I forprosjektet vil det bli utarbeidet støysonekart for energisentralen 5 Arealbehov Arealbehovet for selve sentralen vil være ca m 2, og nødvendig tomtestørrelse anslås til ca 3 daa Gjennomførte testboringer tilsier at en brønnpark vil belegge et areal på ca 7-8 daa Arealets overflate kan imidlertid nyttiggjøres til for eksempel parkeringsplasser, grøntareal oa Det vil ikke være andre restriksjoner på bruk enn at man ikke kan grave eller plante store trær på området

4 4 / 10 6 Lokalisering I dette kapitlet gis en oppsummerende vurdering av alternative tomter for energisentralen Vurderingen er basert på en kartlegging av tomtealternativer gjort tidligere, i tillegg til informasjon som har kommet til senere i prosessen Kriteriene i vurderingen er valgt ut fra hva som er spesielt viktig å ta hensyn til i dette prosjektet:

5 5 / 10 Kartet nedenfor gir en skjematisk framstilling av områdene som er vurdert Tomter sør for E6 er ikke tatt med fordi de regnes som uaktuelle på grunn av for stor avstand til sykehuset Av tabellen fremgår at alternativ 4 vil være best egnet som tomt for energisentralen Denne tomten inngår i området som nå foreslås regulert

6 6 / 10 7 Atkomst/veisystem for energisentral For atkomst til energisentralen er det i hovedsak to muligheter som vurderes Enten egen avkjøring fra fv 118, eller at det lages en avkjøring fra sykehusets veisystem i sørøst Det går i dag en driftsvei for Kalnes jordbruksskole langs reguleringsgrensa i øst Ved å oppgradere denne kan den evt inngå som en del av atkomstsystemet til sentralen Statens vegvesen mener foreløpig at alternativet med avkjørsel fra sykehusets veisystem er mest aktuelt (se kap 9) Dette vil bli vurdert nærmere i den videre prosessen, men uansett vil en lokalisering av sentralen øst for sykehuset føre til at man slipper å belaste øvrige deler av sykehusets veisystem 8 Forholdet til tidligere planer og eksisterende regulering Grønn buffersone Det foreslåtte planområdet er ca 59 daa, og omfatter arealer regulert til grønnstruktur, uteoppholdsareal, annen veggrunn/parkering, offentlig kjøreveg, annen veg-grunn-tekniske anlegg, g/s-veg og landbruksformål, delvis med midlertidig anleggsområde Etablering av en energisentral i det foreslåtte planområdet vil komme i konflikt med gjeldende regulering I reguleringsplanen for sykehuset ble det lagt vekt på at det skulle være en grønn sone rundt sykehuset på grunn av verdien dette har knyttet til rekreasjon og restitusjon Dette skulle ivaretas gjennom regulering av disse områdene til uteoppholdsareal og grønnstruktur Vi mener det vil være mulig å etablere en energisentral i dette området, uten at hovedintensjonen med den grønne buffersonen blir ødelagt Ved endelig plassering av energisentralen og tilhørende infrastruktur, vil det bli grundig vurdert hvordan anlegget kan tilpasses landskapet best mulig Plassering og utforming vil gjøres med hensyn på å gi god skjerming mot sykehuset Det blir også spesielt viktig å utforme anlegget slik at åsryggen og kulturlandskapet på Kalnessletta i minst mulig grad blir berørt, både fysisk og visuelt Et stort poeng er å utnytte terrengforskjeller slik at anlegget forårsaker minst mulig inngrep Dette kan gjøres ved å trekke anlegget mest mulig opp mot veisystemet i sør, der terrengforskjellene er størst Da vil man også i minst mulig grad "punktere" det grønne beltet Arealet for brønnpark, vil som tidligere nevnt, kunne brukes som grøntanlegg etter at anleggsperioden er ferdig Når det gjelder forholdet til viltet kan vi ikke se noen grunn til at dette vil bli vesentlig påvirket av tiltaket Det er ingen grønne korridorer som blokkeres ved dette tiltaket, og som vil forringe dyrenes bevegelsesmønster utover eksisterende reguleringsplans tiltak Det vil være mulig å bruke arealene over brønnparken, og hele åsryggen i øst vil forbli urørt

7 7 / 10 Krav om fjernvarme og tilknytningsplikt I planbestemmelsene til reguleringsplanen for det nye Østfoldsykehuset står følgende i pkt 33: " Oppvarming av ny bebyggelse skal i hovedsak være vannbåren og knyttes til fjernvarme" I planbeskrivelsens pkt 83 fremgår følgende: "Sykehuset skal ha vannbåren varme som muliggjør tilknytning til en energisentral" I Sarpsborg kommunes vedtekter til bygningsloven fra 2009 går det fram at nybygg over 200m 2 innenfor konsesjonsområdet skal tilknyttes fjernvarmenettet for Sarpsborg vest På det tidspunktet reguleringsplanen for sykehuset ble utarbeidet var ikke ØE kommet langt nok i prosessen til at det var mulig å inkludere konkrete planer om energisentral i denne planen ØE kom likevel med innspill til reguleringsplanen for sykehuset KU fra 2001 I forbindelse med planer om nytt Østfoldsykehus ble det i 2001 laget en konsekvensutredning for området Denne inkluderer det foreslåtte planområdet for energisentralen Selv om konsekvensutredningen ikke ble laget med hensyn på formålet energisentral, vil det som er relevant i denne utredningen benyttes i det nye planarbeidet 9 Innspill fra andre myndigheter I tillegg til Statens vegvesen har det også vært kontakt med fylkeskommunen v/fylkeskonservatoren og fylkesmannen for å høre deres syn på en lokalisering øst for sykehuset Tilbakemeldingene fra disse er gjort på grunnlag av en tidligere planavgrensing som strakte seg noe ut i LNF-området i øst Fylkeskonservator (e-post av ) Det er automatisk fredete kulturminner i planområdet for energisentralen, men det bekreftes at disse lokalitetene er håndtert i forbindelse med sykehusprosjektet Dette gjør at det ikke vil bli varslet ytterligere registreringer fra fylkeskonservatorens side De signaliserer imidlertid at de vil være opptatt av "de estetiske hensyn til kulturlandskapet på Kalnessletta" i den videre prosessen Fylkesmannens miljøvernavdeling (brev av ) Fylkesmannen trekker frem forholdet til eksisterende regulering, og den vekten landskapsverdiene og det grønne har fått i den planen De sier at de har for lite bakgrunnskunnskap til å avgjøre om det vil være strid mellom energiforsyning, og de funksjonene som er ment å fylle området; viltkorridor, turområde for sykehusets brukere og nabobebyggelse Tiltakshavers kommentar:

8 8 / 10 Det vises til det som allerede er nevnt om hvordan man akter å imøtekomme intensjonene for det grønne beltet, og at dette er ting man vil være bevisst på gjennom hele prosjektet Noe av Fylkesmannens tilbakemelding er nok også knyttet til det LNF-området som ØE har valgt å trekke seg ut av Statens vegvesen (brev av ) Statens vegvesen mener at en atkomst via sykehusets veisystem vil være mer aktuelt enn direkte fra fv 118 Dette fordi det ønskes færrest mulig avkjørsler fra fylkesveien De stiller spørsmålstegn ved hvorfor energisentralen ikke ble tatt med i forrige reguleringsrunde De minner også om MDs retningslinjer for støygrenser, tilrettelegging for gående og syklende, og byggegrensa på 50 m som følger av veglovens 29 Tiltakshavers kommentar: Dette er momenter som tas med i den videre prosessen 10 Vurdering av behov for konsekvensutredning I det følgende blir relevante punkter i forskrift om konsekvensutredning (2009) gjennomgått, og det vurderes om krav om konsekvensutredning (KU) gjør seg gjeldende i prosjektet for Kalnes energisentral 101 Lovgrunnlaget - Plan- og bygningsloven (2008) 4-2 for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn vises det til forskrift om konsekvensutredning - Forskrift om konsekvensutredning (2009) 2 f) sier at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I skal konsekvensutredes Relevante punkter i vedlegg I: 1 Industrianlegg med bruksareal på mer enn 15000m2 Bygningen blir ca m 2 19 Varmekraftverk med energiproduksjon på minst 150MW Anlegget vil produsere energi mindre enn 10 MW Konklusjon: Den typen anlegg som energisentralen representerer, er ikke nevnt i vedlegg I

9 9 / 10 3 a) sier at reguleringsplaner som legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak nevnt i vedlegg II skal konsekvensutredes dersom de faller inn under kriterier i 4 3 b) sier at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II skal konsekvensutredes dersom de faller inn under kriterier i 4 Relevante punkter i vedlegg II: 1 Industrianlegg med bruksareal på mer enn 5000m2 Bygningen blir ca m 2 14 Virksomhet som skal ha samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter Anlegget omfattes ikke av slike spesifikke krav 15 Avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk Arealet hvor energisentralen skal ligge vil være på ca 3 daa, og sannsynligvis bli liggende i sør mot arealene som er regulert til veiformål På arealene for sentralen vil det måtte fjernes vegetasjon, men det vil legges vekt på å få til god tilpasning til omgivelsene Etablering av brønnparken på 7-8 daa, vil medføre at deler av vegetasjonen må fjernes for en periode Jordsmonn blir værende slik at revegetering så raskt og effektivt som mulig kan skje Fra miljøverndepartementet har det blitt uttrykt at avskoging dreier seg om fjerning av skog i et visst omfang Hva som er et stort areal i denne sammenheng er ikke klart definert Vi anser likevel ikke dette tiltaket som stort nok til å omfattes av begrepet "avskoging", og mener ikke tiltaket faller innunder punkt Anlegg for produksjon av elektrisk energi med en installert effekt på minst 25 MW Det skal ikke produseres elektrisk energi i prosjektet 30 Dypboring, med unntak av boring som utføres for å studere jordbunnens fasthet, særlig geotermisk boring ( ) med investeringskostnad på mer enn 50 mill Tiltaket vil bore ned til 275 meters dybde og dette ansees ikke som dypboring Konklusjon: Den typen anlegg som energisentralen representerer, er ikke nevnt i vedlegg II 3 d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, dersom de kommer inn under kriterier i 4

10 10 / 10 Tiltaket vil ikke gå ut over grensene for dagens reguleringsplan, og dermed ikke medføre endring i kommuneplan 102 Konklusjon På bakgrunn av ovenstående redegjørelser vurderer COWI det til at krav om konsekvensutredning ikke utløses for reguleringsplanen for Kalnes energisentral