Gang- og sykkelvegstrategi. Møre og Romsdal. Høyringsutgåve: 8. desember

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gang- og sykkelvegstrategi. Møre og Romsdal. Høyringsutgåve: 8. desember 2007. www.mrfylke.no"

Transkript

1 Gang- og sykkelvegstrategi for Møre og Romsdal Høyringsutgåve: 8. desember 2007

2 Innhald Side Forord 3 Samandrag 4 INNLEIING Bakgrunn Ulike samfunnsperspektiv som grunnlag for gang- og sykkelvegar 7 2 TILHØVET TIL GJELDANDE REGIONALT/ nasjonalt PLANVERK Nasjonale føringar Fylkesplan Fylkesdelplanar Kommuneplanar og reguleringsplanar Andre planer/vedtak med relevans 9 3 GANG- OG SYKKELVEGAR I MØRE OG ROMSDAL STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Historikk Status Behov Ansvarsdeling + formelle prosessar Dei kommunale planprosessane vs statlege tildelingskriterie 11 4 ULIKE SAMFUNNSPERSPEKTIV VED VURDERING av GANG- OG SYKKELVEGAR Retten til veg (juridisk og etisk perspektiv) Fysisk- og psykisk helse Bulyst og trivsel Næringsutvikling (Reiseliv) Samfunnsøkonomi Trafikktrygging Miljø 15 5 KVA SKAL TIL FOR Å FÅ FLEIRE TIL Å GÅ OG SYKLE? FRAMLEGG TIL STRATEGI Ressursbehov Standard Prioritering 19 2

3 FORORD Møre og Romsdal fylke arbeider for at folk skal trivast og bu i fylket vårt. Undersøkingar viser at gang- og sykkelvegar er ein viktige faktor for levande lokalsamfunn, helse, miljø, reiseliv og trafikktryggleik. Derfor er det med glede vi sender ut denne strategien til høyring for at kommunar og organisasjonar kan vere med å utforme tiltaka for transport i lokalmiljøa. Tiltak som fremmer ei meir aktiv form for transport har vist seg å ha store gevinstar for individ og samfunn. Transportøkonomisk institutt anslår at investeringane betaler seg minimum 4-5 gonger, sjølv med forsiktige berekningar. Fylket ynskjer å vere ein aktiv medspelar som er god på tverrfagleg kompetanse. Derfor er arbeidsgruppa som har utforma denne strategien satt saman av personar frå ulike fagfelt. Men det er først i tett dialog med innbyggarane vi kan skape gode løysingar for nærmiljøa. Derfor har vi eit håp om at strategien skaper engasjement og at den er eit grunnlag for gode innspel frå befolkninga til den endelege strategien som skal opp i fylkestinget i juni. Det er store behov for investeringar og ein meir offensiv strategi for å komme opp på den standarden som er naudsynt på dette feltet. Derfor er det viktig at vi er villige til å prioritere og gå saman om ein felles strategi for bygging av gang- og sykkelvegar i Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør 3

4 Sykkelturistar, Atlanterhavsvegen Samandrag Det har ikkje vore nok heilskapeleg tenking i utforminga av vegareal til gåande og syklande i fylket vårt. Den historiske utviklinga av vegnettet har ført til at det i for liten grad har vore gitt erstatningsareal til mjuke trafikkantar etterkvart som biltrafikken har auka og tatt det meste av arealet. I store deler av fylket er arealet redusert til 10 cm mellom ei kvitstripe og veggrøfta. Mangelen på vegareal går utover korleis innbyggarane kan utfalde seg i nærmiljøa. I tillegg påverkar transportforholda faktorar som: Helse Bulyst Reiseliv Trafikktryggleik Rettferdig tilgang på vegareal og transport universell utforming Miljø Effektiv transport Desse 7 perspektiva er drøfta i strategien. Målet med strategien er å skape større merksemd om behovet for betre tilrettelegging for mjuke trafikantar i fylket, samt sikre ein større del av ressursane på samferdselssektoren til bygging og drift av gang- og sykkelvegar langs riks-, fylkes- og kommunevegar. Strategien har også økonomiske perspektiv. For kvar inaktive person som blir syklist er innsparinga ca 150 kroner pr arbeidsdag, eller kroner/år om ein reknar med med 200 arbeidsdagar i året. I tiltaksdelen legg strategien opp til 3 hovudpunkt: ressursbehov, standard og prioritering. 4

5 1. Ressursbehov Det skal i den neste 10-årsperioden byggast vesentleg meir gang- og sykkelvegar langs riks-, fylkes- og kommunevegar enn i dei føregåande 10 åra. Behovet for og betydninga av gang- og sykkelvegar skal alltid vurderast i samband med investeringstiltak i vegsystemet. Tiltak: Tilhøvet til mjuke trafikantar og prinsippet om lik rett til veg skal alltid vurderast ved investeringstiltak i vegnettet. Fylket vedtek retningsliner for sitt ansvar for gang- og sykkeltrafikken etter same mønster som Statens vegvesen for riksvegar (m.a. at fylket overtar ansvaret for gang- og sykkelvegar langs fylkesvegane). Det vert gjort analysar for å finne naturlege samanhengande gang- og sykkelruter på grunnlag av kor folk bur og arbeider. Med utgangspunkt i analysearbeid må det settast av naudsynt areal i kommuneplanar. På grunnlag av analyse og vedtekne reguleringsplanar gjennomførast nødvendig bygging av nye gang- og sykkelruter. Der det blir inngått utbyggingsavtalar mellom kommune og ein utbyggjar, skal behovet for og finansieringa av gang- og sykkelvegar bli vurdert. Nybygging skjer i kombinasjon med tilpassing til eksisterande vegnett, der naudsynte tiltak gjennomførast, så som å sette ned fartsgrenser, bruk av fysiske fartsdemparar, stenging for gjennomgangstrafikk og liknande. Vidare satsing på sykkelturisme der det vert lagt opp fleire ruter etter same lest som Øyhopping -prosjektet, i samarbeid mellom vegmynde og destinasjonsselskapa. Kartlegging av omfang av sykling med medbrakt sykkel blant turistar. Kartleggje og leggje til rette for: Sykkelparkering ved haldeplassar og terminalar. Transport av sykkel på buss. Det bør etablerast motivasjonsordningar for å få lokalsamfunn til å utpeike sykkelbyar. Møre og Romsdal fylke melder seg inn i nettverket. Vidareutvikle kunnskapen om kva gang- og sykkelvegar betyr for byar og lokalsamfunn i fylket. Heving av plankompetansen på gang og sykkeltrafikk, mellom anna synleggjering av og bevisstgjering omkring sykkelhandbok, nasjonal sykkelstrategi og fylket sin gang- og sykkelstrategi 2. Standard Utforme målretta og effektive tiltak (tiltakspakkar) for gåande og syklande, tilpassa situasjonen og utfordringa i det enkelte område. Utvikle nye og meir kreative grep m.o.t. faglege løysingar, organisering og finansiering. Alle gang-, sykkelvegar og fortau skal driftast og vedlikehaldast etter standardkrava i Håndbok 111. Tiltak: Analysere vegnettet i den enkelte kommune og skissere kva for trasear som skal vere heilårsvegar for gåande og syklande. Analysere og kartlegge behova for separate og felles trasear for gåande og syklande, og etablere eigne løysingar for sykkeltrafikken inn mot/i byer og tettstader. Kvalitetssikring av brøyting/vedlikehald for gjennomgåande ferdselsårer. Legge ut krava for vedlikehald på internett, og gjennom dialog med Syklistenes landsforening etablere eit grasrotkorps av oppsyn med driftsstandarden. Håndbok 211 skal leggast til grunn ved drift og vedlikehald av fortau, gang- og sykkelvegar. 5

6 3. Prioritering Sjølv om det blir avsett vesentleg meir midlar til føremålet, vil det likevel ta lang tid før tilhøva for dei mjuke trafikantane er tilfredsstillande. I første omgang må følgjande kriterie tilleggast størst vekt i prioritering og lokalisering av nye gang- og sykkelvegtiltak: I ein radius på 4 km rundt grunnskular, 6 km rundt videregåande skular. I og inntil byar, større tettstadar og store arbeidsplass-konsentrasjonar. Samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder/ mindre lokalsamfunn. Skilting og tilrettelegging av gjennomgåande sykkelårer i fylket. Bygging i samband med reiselivspakkar. Jenter på skoleveg. Foto: Per Tormod Nilsen 6

7 1 INNLEIING 1.1 Bakgrunn Å kunne røre seg fritt i sitt eige nærmiljø er ein føresetnad for alle former for transport. Transportvegen tar til i det ein går ut døra frå sin eigen heim, og varierer derifrå i val av kva slags transport som vert brukt gange, bil, kollektiv, sykkel, spark osb. Trafikkutviklinga og vegutbygginga dei siste åra har ført til ei sterk avgrensing i val av transportform. Der det tidlegare var naturleg å gå eller sykle, er dette i dag ofte vanskeleg og lite tilrådeleg pga. sterk auke i biltrafikken og det fører til at befolkninga vel motorisert transport også for korte strekningar. Den nasjonale reisevanundersøkinga for 2005 syner at 40 % av all transport i Noreg er på under 3 km, men at 61% av desse reisene likevel skjer i bil. Ein meir målretta bygging av gang og sykkelvegar er eit verktøy for å snu denne utviklinga. Der det ligg til rette for trygg ferdsel som myk trafikkant vel folk i større grad å gå eller sykle. Bruk av kollektiv transport er også avhengig av gang og sykkelvegar, da desse bestemmer adkomst til haldeplassane. Kva for gjennomgåande ruter skal vi ha for sykling? Kva for nett skal vi ha i bu og arbeidsmarknadsregionane? Kva med finansiering? Kva med merking og tilrettelegging for reiseliv? Arbeidsmål for gruppa som er oppnemnd, er å kome fram til: Ein heilskapeleg strategi for gang- og sykkelvegar i Møre og Romsdal. Gruppa har desse medlemmane: - Svein Neerland, Møre og Romsdal fylke, God Helse programmet, leiar - Svein Solbjørg, Statens vegvesen - Lillian Sæther Sørheim, Møre og Romsdal fylke, regional og næringsavdelinga - Magne Vinje, Møre og Romsdal fylke, samferdselsavdelinga - Knut Sørgaard, Møre og Romsdal fylke, koordinator samhandlingsarenaen - Kjell Bjerkan, Trafikktryggingsutvalet - Frøydis Austigard, politikar, Folkehelseutvalet og Kulturutvalet - Ivar Ole Mittet, Møre og Romsdal fylke, areal og miljøvernavdelinga Undersøkingar frå MMI syner at gang- og sykkelvegar er det mest brukte idrettsanlegg på nasjonalt plan. Etter skog og mark er gang- og sykkelvegar den arenaen der folk er mest i bevegelse og får fysisk aktivitet. Det ligg derfor eit stort potensial både for helse og miljø ved å legge til rette for at befolkninga kan gå eller sykle i større grad enn no. I tillegg er det ei rekke andre viktige perspektiv ved gang- og sykkelvegar som fortener eit større fokus i den offentlege debatten. I Møre og Romsdal fylke har Folkehelseutvalet tatt initiativ til å opprette ei tverrfagleg gruppe for å arbeide fram ein langsiktig strategi for gang og sykkelvegar i fylket. Det er brei semde om at det er eit klart behov for at nokon tek initiativ til ei heilskapeleg tenking rundt dette spørsmålet på fylkesnivå. Sjølv om det i dag er rutinar for dette, syner det seg at det er liten heilskap, og at utbygginga i mange høve vert tilfeldig og lite føreseieleg. Signaler frå både Samferdselsavdelinga og Statens vegvesen er at dei ønskjer eit slikt initiativ velkommen. Av spørsmåla som må drøftast er mellom anna: Kva for strategiar skal Møre og Romsdal ha for bygging av gang og sykkelvegar? 1.2 Ulike samfunnsperspektiv som grunnlag for gang- og sykkelvegar Bygging av gang og sykkelvegar i fylket har tradisjonelt skjedd på bakgrunn av omsynet til at skolevegen skal vere mest mogleg trygg. Dette er viktig, men det er mange fleire perspektiv ved dette som sjeldan har kome fram i prosessane. Transport og rørsle både på korte og lengre strekningar grip inn i enkeltindividet si livsutfalding og grad av deltaking i samfunnet. Vilkåra for å gå og sykle er av stor betydning for lokalmiljøa, næringsliv og tilreisande. Den tverrfaglege arbeidsgruppa som er presentert i kapittel 1.1 set søkelys på dei ulike perspektiva som bør ligge til grunn for ein heilskapeleg tenking rundt bygging av gang og sykkelvegar i Møre og Romsdal. Dei viktigaste perspektiva er: Helse Bulyst Reiseliv Trafikktryggleik Rettferdig tilgang på vegareal og transport universell utforming Miljø Effektiv transport 7

8 8 2 TILHØVE TIL GJELDANDE REGIONALT/NASJONALT PLANVERK 2.1 Nasjonale føringar A. Nasjonal Sykkelstrategi i tilknyting til Nasjonal transportplan Strategien er laga av Statens vegvesen i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, Kommunanes Sentralforbund og Syklistenes Landsforening. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at Statens vegvesen skal stå ansvarleg for det endelige strategiforslaget. I forslag til Nasjonal transportplan er Statens vegvesens forslag til oppfølging av nasjonal sykkelstrategi tatt med. Mål for ein nasjonal sykkelstrategi Målet for ein nasjonal sykkelstrategi er at det skal bli tryggare og meir attraktivt å sykle. Desse delmåla er satt opp: Risikoen for å bli drepen eller varig skadd i vegtrafikkulukker skal ikkje være høgare for ein syklist enn for ein bilist. Andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyar» (byar som vel å legge til rette for sykling) skal aukast med 50 %. Sykkeltrafikken i Norge skal utgjere minst 8 % av alle reiser. B. Aktive skolebarn Aktive skolebarn er eit samarbeidsprogram mellom Sosial- og helsedirektoratet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet. Prosjektets hovudmål er å få fleire barn til å bruke skolevegen aktivt. Målgrupper for prosjektet er barn - og foreldre/føresette til barn - i grunnskolen. Tiltaka utfordrar samarbeidet mellom skole og heim. Alle skoler blir invitert til å engasjere seg på dette viktige området. Gjennom Aktive skolebarn skal det utviklast informasjon og opplæringsmateriell om helse, miljø og trafikktryggleik. Samarbeidet skal føre til: at fleire barn og unge bruker skolevegen sin aktivt auka kunnskap om samanhengar mellom fysisk aktivitet og helse auka medvit om betydninga av systematisk trafikkopplæring tryggare lokalsamfunn og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Desse måla føreset at barna har ein trygg veg til skolen. Som ein konsekvens av desse målsettingane bør det utførast ei kartlegging med påfølgjande tiltaksplan som sikrar elevar i fylket veg som kan nyttast for gange og sykkel til skolen. 2.2 Fylkesplan I utfordringsdokumentet til fylkesplanen kan vi trekke ut nokre stikkord som er relevante for ein heilskapeleg gang- og sykkelvegstrategi: Samfunnet skal vere mest mogleg tilgjengeleg for alle brukar- og aldersgrupper. Universell utforming skal inn som ein premiss i planlegginga. Arbeid i regi av fylket som har ei kopling mellom tilrettelegging av naturaktivitetar, sunt kosthald og meir fysisk aktivitet kan gi store helsegevinstar. Fylket skal satse på førebyggande tiltak, med særskild fokus på gode oppvekstvilkår. Fylket skal utvikle eit godt og langsiktig partnarskap for folkehelse og livskvalitet i fylket. Fylket skal legge til rette for fysisk fostring, knytt til friluftsliv, kosthald, natur og identitetsbygging. Fylket skal legge til grunn eit miljøperspektiv med berekraftig utvikling som mål. Fylket skal legge til rette for reiseliv.

9 2.3 Fylkesdelplanar I Fylkesdelplan Transport Møre og Romsdal , Tiltak for persontransport i by (kapitel 4.2.3) står følgjande: Det skal utviklast eit samanhengande gang- og sykkelnett Byggje gang- og sykkelvegar der omsynet til tryggleik gjer dette naudsynt. Skilta sykkelruter. Sykkel på buss må vere gratis. Godt vedlikehald på gang- og sykkelvegar. Fleire sider ved desse punkta vert drøfta nærare i kapittel 5. Nedanfor er dei berre stikkordsmessig kommentert. Det første punktet føreset at ein kan definere når det er naudsynt (når det er behov). Som regel vil det ikkje vere anten eller, men større eller mindre grad av behov. Ofte vil det også vere alternative løysingar, t.d fartsdempande tiltak. Skilting av sykkelruter vil ofte måtte sjåast i samanheng med fysisk tilrettelegging av manglande ledd i vegnettet. Når det gjeld frakt av sykkel på buss, må dette leggast inn i konsesjonsavtalen med busselskapa. Her må det gjerast avtale om fritak for takst og klargjerast korleis busstransporten skal legge praktisk til rette for frakt av sykkel. Godt vedlikehald av gang og sykkelnettet er særs viktig, og bør gjelde både sommar og vinter. 2.4 Kommuneplanar og reguleringsplanar Kommuneplanen er det vanlegaste overordna styringssystemet for kommunal arealplanlegging til veginfrastruktur. 2.5 Andre planar/vedtak med relevans FTU (Fylkestrafikktryggingsutvalet) har ein koordinerande rolle mellom kommunane og fylkeskommunen og Vegvesenet. Fylkesutvalet vedtok 27. mars 2006 ny instruks for FTU, som gjev FTU ein endå viktigare rolle i tildeling av trafikktryggingsmidlar etter søknad frå kommunane. FTU legg vesentleg vekt på at kommunane har oppdaterte kommunale trafikktryggingsplanar i arbeidet med vurdering av søknader. FTU har dessutan sin eigen handlingsplan som vert rullert kvar fylkestingsperiode, med tilhøyrande årsplan. Eit av FTU sine prioriterte satsingsområde er Støtte og sette i gang tiltak som reduserer sykkelulykker (Handlingsprogram for trafikktrygging i Møre og Romsdal , kapittel 6.2). Det er naturleg at FTU sin handlingsplan og fylket sin gs-strategi vert koordinert, og at kommunale TS-planar og søknader om tilskott vert spissa i same retning. Ein svakhet i dagens system med FTU, er at trygging kan verte oppfatta som eit eige område, isolert frå dei store prosjekta. Tryggingsspørsmålet og lik rett til trygt vegareal for alle grupper må kome sterkare inn frå starten i alle prosjekt. Der det byggast veg må alle trafikkantgrupper ha lik rett til veg. Utbyggar må sjå dette totale trafikkbildet, og ikkje utfordre FTU og andre til å reparerer risikofaktorane i etterhand. I dei siste åra har det for alle større vegprosjekt blitt utarbeidd konsekvensutgreiingar, der ei rekkje faktorar blir vurderte. Blir planane ein del år før dei blir realiserte, skal ein vurdere planane på nytt med tanke på mellom anna trafikktryggleik og miljø (trafikktryggleiksrevisjonar og miljørevisjonar). Gjennom eit slikt opplegg bør det vere mindre grunn enn tidlegare for at dei løysingane som blir valt, viser seg ikkje å vere tilfredsstillande. Trasear til framtidige gang- og sykkelvegar må merkast tydeleg på karta som syner kommunikasjonssystemet i kommune(del)planer. Det er berre trasear som er nedteikna på plankartet som gjeld som vedtak for kommunestyra. Derfor er det viktig at trasear kjem tydeleg fram på alle plankart. Reguleringsplanar er ein detaljering av kommuneplanen, men gang- og sykkelvegar kan også byggast utan slik forankring. Areal til gang- og sykkelvegar som er opne for allmenn ferdsel blir i reguleringsplanar vist som offentlege trafikkområdar. Det er vanleg at reguleringsplanane viser ein detaljert utforming av gang- og sykkelvegar, og er verktøyet som blir brukt for innløysing av areal og bygging av gang- og sykkelvegar. På veg til arbeid. Foto: Statens vegvesen 9

10 3 GANG- OG SYKKELVEGAR I MØRE OG ROMSDAL (status og utviklingstrekk) 3.1 Historikk Etter frigjeving av bilsalet først på 1960-talet, auka biltrafikken raskt. Det same gjorde ulykkene, som nådde ein topp i 1970 med 560 drepne i heile landet. Gjennomsnittet for åra er 290 (Kjelde: SSB), dvs ei halvering i høve til toppåret trass i stor trafikkvekst frå 1970 fram til i dag. Den alvorlege utviklinga i ulykkestala førte til at ein innførte prinsippa om differensiering av vegnettet og separering av trafikantgrupper, og som følgje av det bygging av gang- og sykkelvegar. Langs eit hovudvegnett med mykje randbusetnad og lite styring med arealbruken var det mykje å ta tak i, og det vart raskt bygd mykje gangvegar på strekningar rundt byar og tettstader der det var relativt enkelt og rimeleg å byggje ut. Inn mot, og i sentrumsområde er bygging av gs-anlegg mykje meir komplisert og med høgt konfliktnivå, med langvarige planprosessar og høg løpemeterpris. Gåande har dei fleste stader eit tilbod idet det er fortau langs dei fleste vegar og gater, og dei kombinerte gangog sykkelvegane kan ved byar og større tettstader av og til få så mykje gangtrafikk at dei er lite eigna for sykling. Behovet kan derfor vere relativt stort for å få etablert eit eige sykkelanlegg på slike stader, men betre tilbod for gåande og syklande i tettstader har gått svært seint. I fleire stortingsmeldingar, og ved rullering av NTP dei siste 25 åra er det formulert mål om snarleg gjennomføring av samanhengande gs-nett i byar og tettstader. Framleis er det i svært liten grad etablert samanhengande ruter. Ei anna side ved dette er at vi i Noreg har mangla sykkelkultur. Gåande og syklande har derfor vorte handsama som ei einsarta gruppe, trass i at dei har svært ulike karakteristika. Behova innbyrdes er store blant gåande, td frå rullator til aktive idrettsutøvarar og blant syklande, frå 3-åringen med støttehjul til den yrkesaktive på veg til og frå arbeid. Konkurransesyklistar som brukar vegen som treningsfelt nyttar bilvegen, og er ikkje mellom målgruppene i dette arbeidet. Dessutan er skilnaden i fart mellom gåande og syklande stor, og ein hovudårsak til konflikt. Gåande er meir fleksible med omsyn til underlag, stigning og føre enn syklande, som derfor er avhengig av større grad av tilrettelegging. Ovanståande illustrerer kompleksiteten ein står overfor i dette arbeidet, og indikerer også at det må nyttast eit mangfald av verkemiddel i tilrettelegginga for at dei ulike målgruppene sine behov skal kunne møtast så godt som råd. Pga at ein må rekne med svært store kostnader til grunnerstatningar og også høge anleggskostnader ein del stader, har ein som eit kompromiss bygd ein del anlegg der løysingane og standarden varierer over relativt korte strekningar, (t.d veksling mellom gs-veg og fortau), og som ikkje fungerer godt korkje med omsyn til funksjon eller tryggleik. Dei seinare åra er det gjort eit stort arbeid med å samle informasjon om kva som er gode løysingar for sykkeltrafikk, der ein har teke konsekvensen av at syklistar er køyrande. Kunnskapen er samla i Håndbok 233 Sykkelhandboka, slik at ein no har ein kunnskapsbase som grunnlag for å produsere gode løysingar. 3.2 Status Figuren viser viser omfanget av bygging av gang- og sykkelvegar og fortau langs riks- og fylkesvegar i Møre og Romsdal i perioden For åra 2004 og 2005 er det ikkje tilgjengeleg statistikk. Figuren viser at det var høg aktivitet frå bygginga av gang- og sykkelvegar kom i gang for alvor mot slutten av 1970-talet til midten av 1980-talet. Deretter var aktiviteten mindre. Det var først i 10

11 Figur 1. GS-veg og fortau langs riks- og fylkesveg i Møre og Romsdal Separat sykkeltacè i Aberdeen, Scotland 1975 det vart gitt løyve til å nytte statsmidlar til bygging av gang- og sykkelvegar i tilknyting til riksvegar (St. meld. nr 83 i og Innst. S. nr. 273 i ). For fylkesvegar er aktiviteten vesentleg mindre enn for riksvegar. I dei 10 åra frå vart det ikkje bygd gang- og sykkelvegar eller fortau langs fylkesvegar i det heile! Frå har det vore jamn, men relativt låg aktivitet, inntil det i 2003 ikkje vart fullført anlegg i det heile. 3.3 Behov I følgje Statens vegvesen er det framleis behov for ca 1 milliard kroner til bygging av GS langs riksvegar i fylket vårt, dersom ein legg til grunn dei behovskriteria som er omhandla ovanfor i kap. 1. Bygging av gang- og sykkelvegar langs fylkesveg har vore finansiert ved spleiselag mellom den aktuelle kommunen og fylkeskommunen, og frå 2001 har det vore 50/50- finansiering av slike tiltak, dvs at fylket har ytt 50 og den aktuelle kommunen 50% av kostnaden. Etter mange år med trong kommuneøkonomi er det mykje som tyder på at dette ikkje er ein finansieringsmodell som fremjar bygging av slike prosjekt. Modellen medverkar dessutan til at det er litt tilfeldig kva prosjekt som vert gjennomført fordi det er avhengig av kva kommunar som ser seg råd til å bidra økonomisk. Det bør vurderast om ein kanskje heller bør satse på ein del prosjekt med 100% finansiering frå fylket på grunnlag av prioritering på faglege kriteria. 3.4 Ansvarsdeling + formelle prosessar Ved bygging av gang- og sykkelvegar er ansvaret for grunnkjøp bygging og vedlikehald delt etter kven som formelt er veghaldar: Statens vegvesen har ansvar for grunnkjøp, bygging og vedlikehald av gang- og sykkelvegar og fortau langs riksvegar, og for å sikre kryssing av riksvegar. For fylkesvegar er det ei kostnadsdeling, der kommunane har ansvar for grunnkjøp, og fylket gir tilskott (50 %) til anleggskostnadane. Kommunane har drift og vedlikehald. For kommunale vegar er det kommunen som står for grunnkjøp og bygger og står for drift og vedlikehald. Tilrettelegging for gjennomføring av prosjekt gjennom reguleringsplanar etter Plan- og bygningslova er kommunane sitt ansvar. 3.5 Dei kommunale planprosessane vs statlege tildelingskriterie Langs riksvegar blir det i handlingsprogrammet i tilknyting til NTP (Nasjonal transportplan) utarbeidd prioriteringslister for bygging av gang- og sykkelvegar langs stamvegar og andre riksvegar. Desse programma blir reviderte kvart fjerde år. Det fastsette handlingsprogrammet er grunnlaget for å utarbeide årsbudsjetta. Gjennom handlingsprogrammet som også fylkestinget har behandla, er kommunane kjent med desse prioriteringslistene. Slik praksis er i dag, er det opp til kommunane om det skal byggjast gang- og sykkelvegar langs fylkesvegsvegnettet i Møre og Romsdal, og det er varierande kompetanse i kommunane for å få fram gode prosjekt. Derfor vil kvaliteten på planlegging og langsiktigheit variere mellom kommunane. Ei anna sak er tidspunkt for tildeling av midlar frå fylkesvegbudsjettet med tanke på å få prosjektet gjennomført raskt. Slik det har fungert, kjem prosessane i gang for seint i budsjettåret. Konsekvensen er at mange prosjekt ikkje har vorte fullførte det året prosjektet får løyving. Følgjande kjem fram i evaluering frå Statens vegvesen: Midler til GS i tilknyting til fylkesvegar og kommunevegar må fordelast på møtet i desember før budsjettåret og ikkje i mars. Vi treng ein gjennomgang/revidering av rutinane i samband med løyving og bygging. Kor skal det merkast separat sykkeltrasè? Kor skal det byggast felles gang og sykkelveg? Kan utvida vegskulder vere eit alternativ i områder med spreidd busetting? 11

12 12 4 ULIKE SAMFUNNSPERSPEKTIV VED VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGAR 4.1 Retten til veg (juridisk og etisk perspektiv) I 2004 la regjeringa fram ein plan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne, og som del av denne Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder (http://www. universell-utforming.miljo.no). Tanken bak er at alle borgarar skal ha rett til deltaking i samfunnslivet på like vilkår. I forordet til handlingsplanen heiter det: Regjeringen legger vekt på at alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplanen for økt tilgjengelighet skal være en aktiv plan for å bøte på dette. Men universell utforming gjeld ikkje berre for funksjonshemma. Det engelske ordet som vert nytta, er Design for all. Samfunnet skal utformast på ein slik måte at det tar høgde for å inkludere flest mogeleg i dei same løysingane. Den same gang og sykkelvegen vert nytta av pensjonisten med rullator, foreldre med barnevogn, rullestolbrukaren, og næringslivstoppen som mosjonerar. I Design for all ligg ein filosofi om likeverd og den same rett til utfalding, og i dette tilfellet lik tilgang til transport. For 100 år sidan kunne alle nytte dei vegane som fanst. Næringsdrivande, turistar, born og gamle kunne nytte den same vegen utan større problem. Vegane knytte folk saman og var for alle. I dag har vi eit vegnett av heilt andre dimensjonar og med mange forbetringar, men nybygginga har også ført til mange negative konsekvensar. Særleg gjeld dette der vegen har vorte utbetra i gamal trase. I store delar av fylket er ikkje vegen eigna til anna enn motorisert trafikk. Samstundes er det ikkje gitt erstatningsareal til dei som ikkje har bil. For mange born og vaksne er balansering på ein vegskulder med liten avstand mellom grøft og kvitstripe den daglege situasjon, og ein har i realiteten ikkje lenger ein veg å ferdast på. Folk har rett og slett mista den vegen dei tidligare hadde. Dette er etisk og juridisk problematisk: I kva grad skal innbyggarane i Møre og Romsdal ha lik rett til veg? Møre og Romsdal fylke har nettopp fått levert ein rapport frå fylkesrevisjonen om transportvilkåra for svake grupper. Denne rapporten slår fast at born, unge og eldre i store delar av fylket har sterke avgrensingar for rørsle i sitt eige nærområde. Vegen til skole, sosiale møteplassar og nærbutikk er i mange høve stengt av ein trafikkfarleg veg. På vinterstid er denne situasjonen maksimalt tilspissa, da vegarealet er ytterlegare redusert på grunn av snø og brøytekantar, samstundes som det er glatte vegar med auka fare for ulukker. Alternative transportårer for mjuke trafikantar på stiar og små gardsvegar er i mange høve heller ikkje farbare på grunn av snøforholda. Dette gjer vinteren til ein periode med spesielt lite vegareal for gåande og syklande. 4.2 Fysisk- og psykisk helse Undersøkingar frå MMI syner at gang- og sykkelvegar er det mest brukte idrettsanlegg på nasjonalt plan. Etter skog og mark er gangog sykkelvegar den fritidsarenaen der folk er mest i bevegelse og får fysisk aktivitet. Det er derfor naturleg å sette fokus på dette som eit viktig felt for at innbyggarane i fylket skal ha best mogeleg grunnlag for ei god helse. Overvekt er ei av dei største helsetruslane for både vaksne og barn i dagens samfunn. Undersøkingar syner at vi har eit sunnare kosthald enn tidlegare, men at vi har for lite fysisk aktivitet. Det er forska på samanhengen mellom fysisk aktivitet og lett tilgang til arenaer der dette er mogeleg. Det er ein

13 klar samanheng mellom tilgjenge til rørsle i sitt nærområde, og grad av bruk. Arenaer for gange og sykling i eige nærområde er svært viktig, særleg for dei som er i risikogruppa for helseproblem. I ei fersk undersøking om ungdom si fysiske helse i Møre og Romsdal kjem det fram at for ungdomsgruppa er gang og sykkelarealet heilt avgjerande. Særleg born og unge i distrikta må køyrast til aktivitetar og har ikkje vegstandard som gjer at dei kan transportere seg sjølv. Dette vil på sikt gi store negative helsekonsekvensar for born og unge i vårt fylke. Det er den daglege fysiske aktiviteten knytt til våre naturlege gjeremål som gir den største helsevinsten, og som tidlegare nemnt syner forsking at gang- og sykkelvegar er den type anlegg som genererar mest fysisk aktivitet. 98,5% av ungdomsskoleelevane i fylket har eigen sykkel, dette syner kva for potensiale som ligg i sykling som transportform for denne gruppa. I tillegg har vi konsekvensane for den psykiske helsa ved at vegen bind folk saman. Om det er ungdom som trygt kan gå/sykle for å besøke kameratar, eldre på veg til butikken eller nybakte foreldre med barnevogn. Undersøkingar i psykiatrien syner at førebygging av isolasjon er eit av dei mest effektive tiltaka mot psykiske lidingar. Det er samfunnsøkonomisk nyttig at befolkninga er fysisk aktiv. Fysisk aktivitet gjev klart lågare risiko for livsstilssjukdommar som hjarte- og karsjukdommar, diabetes, høgt blodtrykk og kreft. For kvar inaktive person som blir syklist er innsparinga ca 150 kroner pr arbeidsdag, eller kroner/år om ein reknar med med 200 arbeidsdagar i året (Nasjonal sykkelstrategi 2003, vedlegg 1) I Noreg er 40% av alle arbeidsreiser under 3 km. I dette ligg eit stort potensiale i å legge til rette for at arbeidstakarar kan gå eller sykle til jobb. Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet seier at kvar vaksen bør vere minimum 30 minutt fysisk aktiv kvar dag. Dersom fleire hadde gått eller sykla til jobb ville samfunnet oppnådd ein formidabel helsevinst med førebygging av ein rekke sjukdommar. Søylediagrammet under punkt 4.5 syner dei betydelege helsegevinstane ved utbygging av gang- og sykkelnett. Professor Peter Hjort seier om fordelane ved å gå og sykle: Ein enkel og rimeleg måte å komme i form på Gir ekstra energi Reduserer risiko for hjarteog karsjukdommar Gir større overskot og meir trivsel Gir år til livet og liv til åra 4.3 Bulyst og trivsel Fleire undersøkingar syner at gangog sykkelvegar har avgjerande konsekvensar for bulyst og trivsel i lokalmiljøa. Forholda i punkt 4.1 og 4.2 understrekar dette. Fridom til livsutfalding og rørsle i bumiljøa er logiske faktorar for trivsel. I Møre og Romsdal fylke er bulyst eit hovudsatsingsområde. Dette knyttar denne strategien opp til eit av kjerneområda for regional utvikling i Møre og Romsdal. Men det er utfordringar knytt til planlegging og reguleringsarbeid i kommunane. Plankapasiteten og organiseringa av den internt i kommunane har endra seg vesentleg. Før var det i hovudsak kommunane som tok initiativ til utbyggingstiltak, gjennomførte regulering og som var byggherre. I dag er dei fleste reguleringsplanane initiert av private utbyggingsinteresser. Kommunane responderer på utbyggingsinitiativa og blir meir ein mottakar og sakshandsamarinstans for innkomne planar. Dårleg kommuneøkonomi i kombinasjon med færre tilsette, i tillegg til mange private initiativ, gjer at kommunen har meir enn nok med å ta i mot og handsame innkomne planar. Dette kan gjere det vanskeleg for kommunane å prioritere reguleringsarbeid for å opparbeide gang- og sykkelvegar utan at kommunen veit at tiltaket er finansiert (komme inn på veg-plan som gjer at den blir bygd i nær framtid). I dialog med fleire kommunar i Møre og Romsdal, kjem det fram at kommuneplanen sin samfunnsdel er eit forsømt område. Ein sikker veg til bulyst i kommunane kjem i stand gjennom ein god dialog mellom planar for areal og samfunn. Her spelar gang og sykkelvegar ein viktig rolle for innbyggarane sitt høve til rørsle i buområda og tettstadane. 4.4 Næringsutvikling (reiseliv) Møre og Romsdal Reiseliv var i 2005 med i Innovasjon Norge si temabaserte marknadsføring av segmenta sykkel, fiske og vandring. Denne satsinga blir vidareført i Destinasjon Molde & Romsdal AS har også hatt et utviklingsprosjekt innan sykkelturisme Øyhopping med sykkel. Dette prosjektet har kartlagt sykkelruter frå Molde, ut til øyane og vidare til Kristiansund. Det er også utarbeidd eit eige kart som er til sals. Denne strekninga egnar seg særleg godt for syklande då det her er forholdsvis lite kupert terreng. 13

14 Reiselivsnæringa er viktig for sysselsettinga i distrikta fordi det finst mange reiselivsbedrifter nettopp her, både store og små. I tillegg representerer reiselivsbedriftene ofte gode tilbod for lokalbefolkninga som er viktig for bulyst. Dersom ein ønskjer å vidareutvikle Møre og Romsdal som ein interessant og spennande destinasjon for sykkelturistar, er det viktig at det blir lagt til rette for det. Dette gjeld særleg trafikksikre sykkeltrasear, anten eigne gang- og sykkelstiar eller godt tilrettelagde og godt skilta mindre trafikkerte strekningar.) God standard på sykkelstiane er viktig. Tunnelane i fylket er pr i dag eit hinder for sykkelturisme. Det må etablerast alternative ruter slik at ein kjem seg forbi desse hindringane, anten godt skilta alternative ruter eller gode tilbod med sykkelstativ på buss. Gode kart med godt merka sykkelløyper er svært viktig. Dette gjeld både gang og sykkelstiar, mindre trafikkerte strekningar som eignar seg for sykling, og stiar i marka. Det finst mange typar syklistar og like mange behov. Dette inneber at ønskemålet er eit mangfald av sykkelstiar i terreng og langs veg tilpassa dei forskjellige målgruppene. Det vere seg småbarnsfamiliar, mosjonistar, aktive og dei som har sykkel som framkostmiddel i ferien. Det er sjølvsagt viktig at også reiselivsnæringa legg til rette for sykkelturisme. Dette inneber at syklisten har sikre lagringsplassar for sykkelen sin, eigne rom for å tørke klede, moglegheit for å smøre seg matpakke m.m. Transport for bagasje kan også vere eit viktig element. Produktpakker for sykkelgrupper sykkel i Møre og Romsdal 1 veke som inneheld, overnatting forskjellige stader, guide, matservering, opplevingar, attraksjonar, transport for bagasje m.m. er etterspurde produkt som vi pr i dag ikkje kan tilby. Dette er element som ikkje kjem innafor dette prosjektet, men som likevel er viktig å ta med i eit heilskapsbilete, og vil mest venteleg bli tatt opp i Innovasjonsprogram for reiselivsnæringa. Møre og Romsdal Reiseliv ønskjer å marknadsføre Møre og Romsdal som ein attraktiv region for sykkelentusiastar. Då er det viktig at det blir lagt til rette for dette og at vi også har produkta som er etterspurt. Tal på kor mange bilturistar som har med seg sykkel, hadde vore svært interessant. Det ville gitt ein god peikepinn på omfang og potensiale. 4.5 Samfunnsøkonomi Som nemnt i 3.2, ligg det ein stor helsegevinst i at folk går og syklar meir. Transportøkonomisk institutt har lagt fram ein nyttekostnadsanalyse for sykkeltiltak. Dei er overraska over konklusjonane i rapporten. Samfunnet kan spare store beløp. Dersom syklar til og frå arbeid vil det føre til ein samfunnsgevinst på om lag 3 milliardar i året. Forskar Kjartan Sælensminde har sett på lønsemda i å bygge samanhengande gang og sykkelnett i byane Hokksund, For kvar inaktive person som blir syklist er innsparinga ca150 kroner pr arbeidsdag, eller kr/år om ein reknar med med 200 arbeidsdagar i året (Nasjonal sykkelstrategi 2003, vedlegg 1) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hokksund Hamar Trondheim Hamar og Trondheim. Konklusjonen for alle tre tilfella er samanfallande: Samfunnsøkonomisk nytte vil vere 4 til 5 gonger høgare enn kostnadane. Dei største innsparingane er gjort ut i frå helsevinstar, mindre sjukefråver og sparte utgifter i vegnettet. Anslaga er beskjedne og rekna ut i frå at berre halvparten av dei som tar til med å gå eller sykle ikkje allereie har nok fysisk aktivitet for å oppretthalde ei god helse. 4.6 Trafikktrygging Bygging av gang og sykkelvegar i alle fylke, er stort sett motivert ut frå å skape ein tryggare veg for dei gåande og syklande. Første prioritet i dette arbeidet har vore å sette fokus på skolevegen. Ein stor del av fotgjengar- og sykkeltrafikken går i mange høve føre seg på vegen til og frå skolane. Slik sett skulle det vere sjølvsagt at alle barn har rett til trygg skoleveg. Men i tryggingsspørsmålet har vi ofte fått ei skeivfordeling av fokus. -Kven og kva er problemet? -Barnet på veg til skolen? -Sykkelen som tar plass i vegbana? -Barnet som ikkje nyttar hjelm eller refleks? -Bilen som passerar? -Vegen som ikkje er dimensjonert for barn, sykkel og bil? Møre og Romsdal fylke har ein svært spesiell geografi, som gjer at transportårene våre har tronge kår. Dette går særleg ut over gang og sykkeltrafikken. Sjølv om ulykkessituasjonen for fotgjengarar Reduced parking costs for emplyers Reduced external costs of motorized transport Reduced costs due to severe diseases and long term absence Reduced cost due to less severe diseases and short time absence Reduced school children transport costs Reduced insecurity costs 14

15 og syklande ikkje er urovekkande i fylket, må deira behov, mellom anna deira oppleving av tryggleik i trafikken, takast omsyn til i arbeidet med nye vegprosjekt. At folk kjenner seg trygge er positivt både for trafikktryggleik og helseaspektet når det gjeld bygging av nye gang og sykkelvegar, og bruken av dei. Det er grunn til å merke seg at det er langt fleire som vert drepne og skadde som fotgjengarar enn syklistar i fylket vårt. Ein må ta omsyn til det i planlegginga av nye prosjekt, og i opprustinga av dei eksisterande anlegga, som for det meste er laga som kombinasjonsanlegg for gang- og sykkeltrafikk (jfr. punkt 2.1). Som det kom fram i punkt 4.1. har prioriteringane ved bygging av vegar, i mange høve skapt ein utrygg situasjon for myke trafikantar. Det eit tankekors at først mista mange barn over tid den trygge vegen som følgje av sterk trafikkauke og kanskje utbetring av vegen i eksisterande trase, så gjer vi dei skjenn for at dei ikkje nyttar hjelm etterpå. Hovudansvaret for trafikktrygging kan ikkje plasserast hos dei svakaste transportgruppene, men må plasserast hos dei som prioriterer, løyver midlar og byggjer ut vegane, samt dei transportmidla som har eit potensiale til å påføre andre skade. Når det gjeld risiko for ulukker i samband med gang og sykkelvegar, oppstår dei fleste personskadane ved kryssingspunkt mellom gang/sykkelveg og motorisert veg. I Noreg har vi hatt liten heilskap i planlegginga for gjennomgåande gang- og sykkelårer, og noko av prisen for dette kjem fram i desse ulukkene. I løpet av transportvegen fram til målet er det i mange høve eit spekter av vegstrukturar ein nyttar seg av, td. bilveg, fortau, gs-veg, fotgjengerovergang, fortau osv. På dette område er det store utfordringar i å skape meir heilskapelege transportårer som både vil føre til meir systematisk bruk og reduksjon av ulukker. Skadde og drepne Skadde og drepne gåande Drepne Svært alvorleg skadd Alvorleg skadd Lettare skadd Trend lettare skadd Ein har valt å ikkje gå djupt inn i ulykkesproblematikken i arbeidet med strategien, men nokre hovudtrekk er trekte fram. I perioden vart 22 fotgjengarar drepne. Figuren viser vidare at det er dei lettare skadane som dominerer. Berre i 2003 vart ingen gåande drepne. Flest drepne var i 1998, med 5. Tilsvarande diagram for syklistar er vist nedanfor. Berre to syklistar er drepne i denne perioden. Begge diagramma viser ein tydeleg positiv trend for dei lettare skadane, noko som er i tråd med uviklinga for trafikkulykker generelt. Det er vanskeleg å fastslå om tilsvarande gjer seg gjeldande for dei alvorlege ulykkene fordi talmaterialet er lite. Skadde og drepne Skadde og drepne syklistar Drepne Sværtt alvorleg skadd Alvorleg skadd Lettare skadd Trend lettare skadd Figur 3. Skadde og drepne syklistar i Møre og Rromsdal i perioden Det er stor grad av underrapportering av ulykker med gåande og syklande, men rapporteringsgraden har auka frå om lag 10% til over 30% dei siste åra. 4.7 Miljø Det er ei global målsetting å redusere forureininga. Framtida tving fram meir bruk av miljøvennleg samferdsel. Gang- og sykkelvegar som er gjennomgåande transportårer fører til mindre bruk av bil og motorkjøretøy, mindre forureining i utslipp og mindre støy. I tillegg kjem miljøgevinstane for lokalsamfunnet ved at folk møtast og opplever eit anna klima i samspel mellom natur og menneske som møtast. Biltransport er også svært arealkrevjande. Ein person i bil opptek 10 gonger så mykje areal som ein person på sykkel (nasjonal sykkelstrategi side 19). Miljøtrusselen har blitt meir tydeleg dei siste åra med konkrete endringar i ver og natur. Vår sivilisasjon kan ikkje halde fram med å legge til rette for forureining slik vi har gjort til nå. Å legge til rette for gang- og sykkelnett er ein heilt konkret måte å redusere forureining på som vi veit gir resultat. Figur 2. Skadde og drepne gåande i perioden i Møre og Romsdal 15

16 16 5 KVA SKAL TIL FOR Å FÅ FLEIRE TIL Å GÅ OG SYKLE? FRAMLEGG TIL STRATEGI Målet med strategien er å skape større merksemd om behovet for betre tilrettelegging for mjuke trafikantar i fylket, samt sikre ein større del av ressursane på samferdselssektoren til bygging og drift av gang- og sykkelvegar langs riks-, fylkes- og kommunevegar. 5.1 Ressursbehov Det skal i den neste 10-års perioden byggast vesentleg meir gang- og sykkelvegar langs riks-, fylkes- og kommunevegar enn i dei føregåande 10 åra. Behovet for og betydninga av gang- og sykkelvegar skal alltid vurderast i samband med investeringstiltak i vegsystemet (jf dei ulike perspektiva). Det har blitt bygd relativt lite gangog sykkelvegar i fylket dei siste åra, og då særleg langs fylkesvegane (sjå ovanfor). Det verkar som om tilrettelegging for mjuke trafikantar taper i kampen om økonomiske ressursar både nasjonalt, regionalt og lokalt. Målet må vere å snu denne trenden, og snuoperasjonen må starte no. Ein god start på dette arbeidet er å reflektere litt om kvifor vi faktisk bør drive tilrettelegging for mjuke trafikantar. Trafikktrygging har stått og står framleis sterkt som grunngjeving for dette. Men i tillegg må vi også fokusere på dei andre positive effektane slik tilrettelegging gir (kfr dei ulike perspektiva presentert framfor); effektiv transport, helse, bulyst, reiseliv, rettferdig tilgang på vegareal og transport (universell utforming) og miljø. Den samfunnsøkonomiske nytten ved slik tilrettelegging kan vere opp til 4-5 gongar større enn kostnadane ved tiltaka. Aktiv bruk av skulevegen gir gode høver for regelmessig fysisk aktivitet samtidig som det kan gi ei gradvis tilvenning til det å ferdes i trafikk. Barn som bruker skulevegen sin aktivt må kunne gjere det på ein sikker måte. Trafikksikre vegar er ein viktig føresetnad for at barn skal kunne gå eller sykle til skulen. Potensialet for auka sykkeltrafikk er størst i byer og tettstader, og TØI (Nasjonal sykkelstrategi s. 6) har berekna mogleg auke til 50% i byar og tettstader med over innbyggarar. Det store potensialet heng truleg saman med at det er i desse områda tilrettelegginga er dårlegast og konfliktane med biltrafikken er størst. Det har i liten grad vore aktivt tilrettelagt for samanhengande gangog sykkelvegnett gjennom ein del tettstader og byar pga kostnadane. Fokus har vore på enkeltprosjekt. Alle tettstader i fylket bør derfor utarbeide ein plan for samanhengande gang- og sykkelvegnett på eit noko meir detaljert nivå enn det som ligg inne i dei fleste eksisterande kommuneplanar. For dei største tettstadane kan det vere tenleg med meir omfattande analysar. Statens vegvesen har utarbeidd framlegg til retningsliner for staten sitt ansvar for planlegging og etablering av slike nett (Nasjonal sykkelstrategi, Vegdirektoratet 2003). Her heiter det at statens ansvar for hovudnett tek utgangspunkt i riksvegansvaret, som gjev staten fullt ansvar for sykkeltrafikk langs og på tvers av riksvegnettet. Vidare skal kommunane som planmynde og Vegvesenet som fagmiljø og riksvegansvarleg ha felles ansvar for å initiere, organisere, leie og utføre planlegginga. Fylket bør for sin del vedta tilsvarande retningsliner for fylkesvegnettet. Spleiselagsmodellen på fylkesveg må opphøyre og fylket må ta 100% av kostnaden med bygging av gs langs fylkesveg. Det føreset at gs-vegar langs fylkesveg er fylkeskommunale vegar og ikkje kommunale som i dag. Når det skjer kan det utarbeidast prioriteringslister for gs-vegar også langs fylkesvegar.

17 Det er etablert eit nettverk av såkalla Sykkelbyar (www.sykkelby.no). 47 kommunar og 3 fylkeskommunar er så langt deltakarar i nettverket. I Møre og Romsdal er Volda og Sunndal og Ålesund kommunar med i nettverket. Sunndalsøra er i ei særstilling når det gjeld sykkelkultur her i fylket. Det skuldast dels topografien, dels lokalisering av arbeidsplassar og bustader, samt medviten satsing frå kommunen og Hydro Aluminium. Som ein del av gang- og sykkelstrategien bør det motiverast til at lokalsamfunn melder seg inn nettverket og blir sykkelbyar. For å få fortgang i dette kan det etablerast motivasjonsordningar, t.d i form av tilskot etter modell av tettstadsprosjektet. Møre og Romsdal fylke bør også delta i nettverket. Tiltak for auka sykkelbruk kan også bestå av tilrettelegging for kombinert bruk av sykkel og kollektivtrafikk ( Park and ride ). Sykkelturen kan vere mellom bustad og haldeplass eller mellom haldeplass og arbeidsstad. I det første tilfellet er det mest aktuelt å nytte eigen sykkel, medan det i tilfellet med sykkel mellom haldeplass og arbeidsplass kan vere aktuelt med leigesykkel, alternativt at kollektivtransportmidlet legg til rette for å ta med syklar. For at dette skal opplevast som attraktivt er det ein føresetnad at det er lagt til rette for trygg sykkelparkering. Aktuelle stader er viktige busshaldeplassar, ferjekaier og kollektivterminalar. Gjennomføring bør skje i dialog med aktørane i kollektivtrafikken, der dei vert utfordra på å plukke ut aktuelle stader for sykkelparkering og strekningar for sykkeltransport og løysingar for dette. I tunnelfylket Møre og Romsdal er det vanskeleg å vere sykkelturist fordi det ikkje er lov å sykle gjennom tunnelar. Gamlevegen rundt vil ofte vere rasfarleg, eller tunnelen er undersjøisk. Fylkesdelplan transport har som eitt tiltak at transport av sykkel på buss skal vere gratis. Før ein kan diskutere prispolitikk på dette området med transportselskapa må det etablerast fysiske løysingar for transport av syklar på moderne bussar. Reiseliv er ei vekstnæring og ei viktig næring både for fylket samla og for det enkelte lokalsamfunn, og gjev viktige tilskott til arbeidsplassar og inntekt i utkantstrøk. Tilrettelegging for sykling i reiselivssamanheng vil også komme innbyggjarane til gode. Fleire omsyn talar m.a.o for betre tilrettelegging for sykling, og gjev derfor betre argument for slik satsing. Tilrettelegging for sykling på strekningar som er attraktive for sykkelturisme føreset ei samordna satsing frå aktørar i reiselivet og veghaldar, der destinasjonsselskapa tek ansvar for marknadsføring, informasjon, servicetilbod og opplevingar, medan det offentleg står for fysisk tilrettelegging og vegvising. Tiltak: Tilhøvet til mjuke trafikantar og prinsippet om lik rett til veg skal alltid vurderast ved investeringstiltak i vegnettet. Fylket vedtek retningsliner for sitt ansvar for gang- og sykkeltrafikken etter same mønster som Statens vegvesen for riksvegar (m.a. at fylket overtar ansvaret for gang- og sykkelvegar langs fylkesvegane). Det vert gjort analysar for å finne naturlege samanhengande gang og sykkelruter på grunnlag av kor folk bur og arbeider. På grunnlag av denne analysen, gjennomførast nødvendig bygging av nye trasear i kombinasjon med tilpassing av eksisterande vegnett, så som å sette ned fartsgrenser, bruk av fysiske fartsdemparar, stenging for gjennomgangstrafikk og liknande. I tillegg bør kartlegging av behov i randsoner til byar og tettstader gjennomførast. Der det blir inngått utbyggingsavtalar mellom kommune og ein utbyggjar, skal behovet for og finansieringa av gang- og sykkelvegar bli vurdert. Vidare satsing på sykkelturisme der det vert lagt opp fleire ruter etter same lest som Øyhopping -prosjektet, i samarbeid mellom vegmynde og destinasjonsselskapa. På strekningar med vanskelege tilhøve for sykling (t.d tunnelar) eller med låg opplevingsintensitet vert det lagt til rette for transport av sykkel med kollektive reisemiddel. Kartleggje og leggje til rette for: Sykkelparkering ved haldeplassar og terminalar Transport av sykkel på buss, jfr pkt 5.5. Det bør etablerast motivasjonsordningar for å få lokalsamfunn til å utpeike sykkelbyar. Møre og Romsdal fylke melder seg inn i nettverket. Vidareutvikle kriterier for å vurdere behov og prioritere tiltak (kriterier som inkluderar alle perspektiva). Heving av plankompetansen på gang og sykkel trafikk, mellom anna synleggjering av og bevisstgjering omkring sykkelhandbok, nasjonal sykkelstrategi og fylket sin gang- og sykkelstrategi. 5.2 Standard Utforme målretta og effektive tiltak (tiltakspakkar) for gåande og syklande, tilpassa situasjonen og utfordringa i det enkelte område. Utvikle nye og meir kreative grep m.o.t. faglege løysingar, organisering og finansiering. Alle gang-, sykkelvegar og fortau skal driftast og vedlikehaldas etter standardkrava i Håndbok 111. Mange gang- og sykkelvegar har fått løysinga si av kostnadsmessige årsaker, og resultatet har oftast vorte kombinerte gang- og sykkelvegar og av og til 17

18 berre eit relativt smalt fortau. Gåande og syklande er dessutan to trafikantgrupper som har svært lite til felles. Syklande har meir til felles med bilistar enn med gåande, og har derfor også heilt andre krav til transportsystemet enn gåande. For å komplisere det heile er gåande som gruppe, og syklande som gruppe, lite einsarta når det gjeld fysisk kapasitet, kunnskap og erfaring. Trass i dette har gåande og syklande i plansamanheng ofte vorte handsama som ei einsarta gruppe. Handbok 233 Sykkelhandboka har teke konsekvensane av dette, og har tilrådingar for korleis sykkeltrafikk skal handterast som køyrande trafikantgruppe. Det er stort behov for bygging av nye trasear både for gåande og syklande, men mykje kan også gjerast ved tilrettelegging i det eksisterande vegnettet, og det må nyttast eit mangfald av tiltak. Som nemnt har syklistar på mange måtar meir til felles med bilistar enn med gåande. Sykkelhåndboka indikerer blanda trafikk, dvs bil og sykkel deler same køyrefelt, heilt opp mot ÅDT kjt ved skilta fart 50 km/t, men tilrår lågare fart, helst 30 km/t. Det er ein trend mot meir bruk av 30 og 40 km/t i tettbygd strøk. 40 km/t kan vere særs aktuelt der trafikkmengdene ikkje er for store (< ) og der det samstundes går bussruter. For å kunne basere seg på å gå og sykle som dagleg transportmåte må brukarane av gang- og sykkelvegane ha visse for at det er framkommeleg, slik at dei når målet med turen til den tid dei har planlagd. Dette gjeld heile året og i all slags ver. Utdrag frå Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (Vegdirektoratet 2003): 18 Generelt: Gang- og sykkelveg og fortau skal gi gående og syklister framkommelighet på deres egne premisser samt et sikkert trafikkmiljø. Gang- og sykkelveg og fortau skal framstå som attraktive for fotgjengere og syklister Gang og sykkelveg og fortau skal være farbare for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes på gangog sykkelvegen og fortauet framfor kjørebanen. Brøyting: Gang- og sykkelveg og fortau skal være gjennombrøytet innen kl ved snøfall mellom 0600 og 2200 skal brøyting igangsettes når snødybden er 3 cm. Vegvesenet har, som nemnt ansvar drift og vedlikehald for gs-vegar langs riksvegar, og kommunane har tilsvarande ansvar langs kommunale vegar og fylkesvegar. Denne ansvarsdelinga er gjennomført, som ein naturleg følgje av det formelle veghaldaransvaret, og som ein praktisk måte å dele utgiftene på, utan at det er sett i samanheng med naturlege ruteval for trafikantane. Kommunane følgjer ikkje krava i Handbok 111. Dette gjev seg særleg utslag i at trafikantane kan møte svært varierande standard på brøyting og strøing langs ei og same rute. Ei anna side ved dette er brøyting av gs-veg langs køyreveg der det vert salta. Saltinga fører til at køyrevegen raskt vert bar og tørr, medan gs-vegen vert verande islagt. Tilstanden på gs-vegen er derfor ikkje i samsvar med intensjonen i Håndbok 111 sjølv om dei formelle krava til tidspunkt for gjennomføring av brøyting og strøing og snødjupne er oppfylte. Det kan derfor vere aktuelt å skjerpe krava til brøytestandard for gs-veg langs salta bilveg for å redusere forskjellen i attraktivitet mellom dei. Med dagens sykkelmateriell, og Statens vegvesen sine krav til brøyting og strøing, er sykkel eit høgst reelt transportalternativ, også om vinteren på strekningar der statens krav gjeld. Kommunane har stort sett ein lågare standard. Trafikantane kan derfor ikkje vere sikre på kva tilhøve dei møter på sin veg til arbeid eller skule. Det er eit hinder for mange for å velje å gå eller sykle som føretrekt transportform. Tilhøve som gjer det vanskeleg å sykle er også vanskeleg for t.d å trille barnevogn. Ein kan derfor konkludere med at funksjonelle krav er nokså like for gåande og syklande. Det er relativt få klager på brøytestandarden på gang- og sykkelvegar samanlikna med klager på køyreveg. Dette kan skuldast at forventningane frå publikum er små, og at dei krava som gjeld for gang- og sykkelvegar langs riksvegar er lite kjende. Mange har truleg heller ikkje oversikt over kven som er veghaldar på dei forskjellige vegane. Ved å kommunisere standarden ut til publikum kan ein vente å få meir tilbakemeldingar, og dermed grunnlag for å ta opp eventuelle manglar med entreprenørane. Syklistenes landsforening er interesseorganisasjon for syklande, og vil kunne vere ein medspelar her, ved at medlemmene vert oppmoda om å engasjere seg i betre vedlikehald. Tidlege sykkelturistar i Romsdalen. Foto utlånt frå Romsdalsmuseets fotoarkiv

19 Tiltak: Analysere vegnettet i den enkelte kommune og skissere kva for trasear som skal vere heilårsvegar for gåande og syklande. Analysere og kartlegge behova for separate og felles trasear for gåande og syklande, og etablere eigne løysingar for sykkeltrafikken inn mot/ i byer og tettstader. Kvalitetssikring av brøyting/vedlikehald for gjennomgåande ferdselsårer. For dei lenkene som inngår i dei samanhengande gang- og sykkelrutene vert Statens vegvesen sin standard for drift og vedlikehald lagt til grunn. Det vert laga avtalar der ein og same veghaldar tek ansvar for strekningar som funksjonelt inngår i ei naturleg rute uavhengig av kven som formelt sett er veghaldar. Det inneber at ein entreprenør som har kontrakt med Vegvesenet kan utføre vedlikehald på kommunale gang og sykkelvegar mot kompensasjon frå kommunen, eller omvendt. Statens vegvesen og kommunane må ha ressursar til å følgje opp at entreprenørane oppfyller pliktene sine i høve til kontrakten. Legge ut krava for vedlikehald på internett, og gjennom dialog med Syklistenes landsforening etablere ei grasrotkorps av oppsyn med driftsstandarden. Håndbok 211 skal leggast til grunn ved drift og vedlikehald av fortau, gang- og sykkelvegar. 5.3 Prioritering Sjølv om det blir avsett vesentleg meir midlar til føremålet, vil det likevel ta lang tid før tilhøva for dei mjuke trafikantane er tilfredsstillande. I første omgang må følgjande kriterie tilleggast størst vekt i prioriteringane: I ein radius på 4 km rundt grunnskular, 6 km rundt videregåande skular. I og inntil byar, større tettstadar og store arbeidsplasskonsentrasjonar. Samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder/mindre lokalsamfunn. Skilting og tilrettelegging av gjennomgåande sykkelårer i fylket. Bygging i samanheng med reiselivspakkar. Drøftinga av alle perspektiva i denne strategien, syner at årsdøgnstala som tidlegare har vore grunnlag for bygging av gang- og sykkelvegar er eit alt for spinkelt grunnlag for vurdering av behov. Velferdsaspektet, bulyst, helse, bygdeutvikling, reiseliv, samfunnsøkonomi med meir krev ein breiare analyse som kan vere grunnlag for å setje opp behovs- og prioriteringskriteriar. Dessutan gjev rett til veg næringsutvikling og miljø m.m ytterlegare argument for gs-tilrettelegging. Busetjingsmønsteret i fylket, på den tronge og delvis bratte stripa mellom fjord og fjell, gjer utfordringane på vegområdet ganske store. Følgjande faktorar har mykje å seie for den faktiske og den opplevde tryggleiken ved å ferdast langs og krysse ein veg med motorisert ferdsle: ÅDT på parallell køyreveg Innslag av tungtrafikk Fartsnivå på parallell køyreveg Veglys eller ikkje (og om evt lys oppfyller gjeldande tekniske krav). Dersom ein knyter vurderingane til enkeltindividet sitt behov for tryggleik og rett til veg, samt prinsippet om universell utforming der grunntanken er lik rett til deltaking i samfunnslivet, vil behovet vere uavhengig av storleiken på gang- og sykkeltrafikken. Til større trafikk og høgare fartsnivå, til større er behovet. Når prosjekt som den enkelte trafikant opplever det er behov for skal vegast opp mot kvarandre må det takast omsyn til nokre fleire faktorar, der også nytten for samfunnet må trekkjast inn: Talet på potensielle brukarar, dvs summen brukarane sine individuelle behov (ÅDT for gåande og syklande)? Er det mykje busetnad langs vegstrekninga? Er strekninga nytta som skuleveg? ÅDT totalt og derav andel store køyretøy. Inngår strekninga som del av eit samanhengande nett? Fører bygging av prosjektet at det blir samanheng i gang- og sykkelvegnettet? Kan prosjektet bli ein aktuell turveg? Kan prosjektet inngå i eit samanhengande turnett (td i reiselivssamanheng)? Er det alternative ruter? Planløysinga, td vil vegen bli nytta eller blir den ein omveg? Er vegen plassert slik at mange vil vere redde for å bruke den i mørket? Universell utforming Er det behov for ein eigen sykkelveg, anten langs bilvegen (skuldra) eller ved å bruke parallelle vegar med mindre trafikk? Kva er kostnaden på gjennomføring av tiltaket(-a) - inkl. grunnerstatningar, planleggings- og anleggskostnader? Det avgjerande for gjennomføringa av strategien, er politisk vilje til økonomiske prioriteringar som tar omsyn til dei konsekvensane for regional utvikling som strategien har skissert. Samstundes kan ein starte arbeidet umiddelbart med å legge til rette for dei tiltaka som går an å få til innafor dagens rammer. Det er viktig å ikkje verte lamma av utfordringane, men starte med dei faktorane som det allereie i dag er mogeleg å gjere noko med. 19

20 Møre og Romsdal fylke Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: E-post: Internett: 20

Transportstrategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal 2010-2019

Transportstrategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal 2010-2019 Transportstrategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal 2010-2019 www.mrfylke.no 1 Innhald Side Forord 3 Samandrag 4 1 INNLEIING 6 1.1 Vedtak i Fylkestinget 6 1.2. Bakgrunn 6 1.3 Ulike samfunnsperspektiv

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Sykkelvegar og kommunal planlegging.

Sykkelvegar og kommunal planlegging. Sykkelvegar og kommunal planlegging. Statens vegvesen sitt arbeid med gang- og sykkelvegar og ynskje om samarbeid med kommunane i plansaker. Innleiing v. Statens vegvesen, Reidun Margreta Instanes, Magnus

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato:

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Saksframlegg Rullering av trafikktryggingsplana forslag til plan Utvalsak Utval Møtedato 14/2 Planutvalet 27.01.2014 Forslag til vedtak: Planutvalet

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012 TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Etter uttale/initiativ frå politiet/kommunen er formannskapet vedtaksmyndigheit for kommunale vegar med fartsgrense 50 km/t eller lågare.

Etter uttale/initiativ frå politiet/kommunen er formannskapet vedtaksmyndigheit for kommunale vegar med fartsgrense 50 km/t eller lågare. Kriteriar for utvalde trafikksikringstiltak i Høyanger kommune Ved handsaming av søknader/ynskje om ulike trafikksikringstiltak, legg Høyanger kommune og Statens vegvesen ma. kriteriane i denne lista til

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi. Sykkelbyprosjektet. Kvifor er det så viktig at me syklar?

Nasjonal sykkelstrategi. Sykkelbyprosjektet. Kvifor er det så viktig at me syklar? Kvifor er det så viktig at me syklar? Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbyprosjektet Statens vegvesen, region vest Overingeniør Reidun M. Instanes Helsebombe. Auka velstand og tekniske nyvinningar gjer fysisk

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00).

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 15.10.2013 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03162 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00).

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen

Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen Kvifor satse på sykkelturisme Stort uutnytta potensiale Interessen auke Miljøvenleg Krev relativt lite tilrettelegging/lave investeringskostnader

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Trafikksikringsplan 2016-2025 Vedtatt i Time kommunestyre 10.11.2015 22 Trafikksikkerthetsplan Innhald Innleiing 4 Ulykkessitasjonen i Rogaland 5 Visjonar, overordna mål og prioriteringar

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Håndbok V127 Gangfeltkriterier

Håndbok V127 Gangfeltkriterier Håndbok V127 Gangfeltkriterier Kva føringar ligg til grunn? Tore Bergundhaugen, senioringeniør Trafikksikkerheitsseksjonen, Region vest 06.02.2015 Fagdag om gangfelt Nullvisjonen Nullvisjonen byggjer på

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD 1. Mål og rammer 1.1 BAKGRUNN Stord kommune signerte 22.januar 2013 avtale om Stord som sykkelby. Avtalen er mellom Vegvesenet, Hordaland Fylkeskommune og Stord kommune.

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Trafikktryggingsplan for Gaular kommune 2016-2019. Vedteken av kommunestyret xx.xx.xxxx i sak xxx/xxx

Trafikktryggingsplan for Gaular kommune 2016-2019. Vedteken av kommunestyret xx.xx.xxxx i sak xxx/xxx Trafikktryggingsplan for Gaular kommune 2016-2019 BILETE Vedteken av kommunestyret xx.xx.xxxx i sak xxx/xxx Innhald Innleiing... 3 sitt ansvar for trafikktrygging... 3 Mål og satsingsområde... 3 Trafikk-

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07 Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 08.02.2012 12/16 Kommunestyret 01.03.2012 12/33

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 08.02.2012 12/16 Kommunestyret 01.03.2012 12/33 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2010/2042 Løpenr.: 2053/2012 Arkivkode: L12 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 08.02.2012 12/16 Kommunestyret 01.03.2012 12/33 Sakshandsamar:

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m.

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m. Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 17.06.2015 06.05.2015 15/00907-2 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2015/2942 62 24142220

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo SEKRETARIATET IS RV7 Telefon 32 08 51 40 Telefaks 32 08 16 44 E-post: regionraadet@hallingnett.no Kontor: Ål kulturhus 3570 Ål Dykkar referanse: Vår

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole Kva er TT- ordninga? Tilrettelagd transport for funksjonshemma (TT- ordninga) er eit

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell?

Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell? Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell? -eller: korleis rører vi oss, og korleis padlar vi vidare mot 2018? Fjell Noregs beste kystkulturkommune Eit skifte av fokus?

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020

Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020 Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020 11.juni 2011 Fjell kommune Plan og utbyggingssjefen v/ Samfunnsplan Marit Selberg Sigurdson 1. Innleiing 1.1 Kvifor utarbeidar vi eit planprogram?

Detaljer