Temaplan trafikksikkerhet

Transkript

1 Temaplan trafikksikkerhet Vedtatt i kommunestyret, sak xx, i møte

2 Innhold 1. FORMÅLET MED PLANEN TRAFIKKSIKKERHETENS BETYDNING FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET MÅLBILDET FOR ÅR UTFORDRINGER MÅL, MÅLINDIKATORER OG STRATEGIER SAMFUNNSMÅL MÅLINDIKATORER STRATEGIER HANDLINGSPLAN DRIFT INVESTERINGER LENKEDOKUMENTER, KUNNSKAPSGRUNNLAG Aktuelle lenker og filmer som anbefales: Trygg Trafikks hjemmeside Trygg trafikk 60 år Trygg trafikk, Sikring av barn i bil Nettstedet for opplæring i bruk av elektriske rullestoler 2

3 1. Formålet med planen Kommunen er i lover og forskrifter pålagt ansvar for systematisk arbeid med ulykkesforebygging. Trygg Trafikks godkjenningsordning «Trafikksikker kommune» er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. For å bli godkjent som «Trafikksikker kommune» må kommunen oppfylle visse kriterier og dokumentere angitte forhold. Å være «Trafikksikker kommune» krever kontinuerlig innsats. Temaplan trafikksikkerhet skal bidra til at kravet til kriterier og dokumentasjon er oppfylt. Fordi kommunen er veieier, barnehage og skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og ansvarlig for beboeres helse og trivsel, har kommunale sektorer og fagområder viktige roller i det ulykkesforebyggende arbeidet. Kommunens rolle som samfunnsutvikler innebærer samtidig et ansvar for å mobilisere og samhandle med lag og foreninger, frivillighet, næringsliv og andre offentlige aktører som også kan bidra i trafikksikkerhetsarbeidet. Summen av aktørenes innsatser avgjør hva vi klarer å oppnå med trafikksikkerhetsarbeidet. Samtidighet i enkeltinnsatser kan ofte forsterke den samlede effekten. Det er derfor viktig både å koordinere aktørenes innsatser og sikre samtidighet når dette er hensiktsmessig. Ambisjonen er at temaplanen skal være en «samfunnskontrakt» mellom kommunale instanser og lokale og eksterne aktører, hvor det avklares hva aktørene vil bidra med i trafikksikkerhetsarbeidet, hva som skal koordineres og hva som skal skje samtidig. Det legges opp til at «samfunnskontrakten» evalueres og revideres årlig. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg har en sentral rolle i dette. Slik imøtekommes kravet fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg om oppdaterte trafikksikkerhetsplaner som grunnlag for å kunne bli med i vurderingen om tilskudd fra fylkets trafikksikkerhetsmidler. Temaplan trafikksikkerhet inngår i kommunens plan- og styringssystem. Temaplanen omhandler samfunnsmål, strategier og tiltak knyttet til trafikksikkerhet. Temaplanen følger opp strategiske føringer i Planstrategien, Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner for oppvekst, helse, omsorg og velferd og kultur, og tilfører ny kunnskap når disse planene revideres, ved at kunnskap og erfaringer knyttet til trafikksikkerhet innarbeides i den helhetlige samfunnsanalysen. Tiltakene i temaplan trafikksikkerhet må ses i sammenheng med tiltak i andre planer med betydning for trafikksikkerheten. Dette gjelder Hovedplan veg, Temaplan for økt sykkelbruk, Temaplan gatebruk Verdal sentrum (under arbeid), Kommunedelplan Verdal byområde (under arbeid) og skiltplaner. 3

4 Temaplanens handlingsdel inngår i kunnskapsgrunnlaget for økonomiplanens handlingsdel, og investeringstiltakene i planen finansieres med midler i Økonomiplanen som er avsatt til kommunale veger, gang- og sykkelveger og sentrumsutvikling. Statlige rammer for temaplanen er gitt gjennom lover, stortingsmeldinger, veiledere og rundskriv. Regionale og lokale rammer er gitt i regionalt og kommunalt planverk. Til grunn for temaplanen ligger også forskning og kunnskap og erfaringer hos deltakere i planprosessen. Relevante dokumenter kan ses via lenker i kapittel Trafikksikkerhetens betydning for samfunnsutviklingen For samfunnet betyr trafikkulykker store tap. Trygg Trafikk oppgir foreløpige tall som viser at det i 2015 omkom 120 personer i trafikken i Norge. Ungdom er fortsatt overrepresentert. Tall fra Transportøkonomisk institutt viser at trafikkulykker koster samfunnet 28 milliarder kroner hvert år. Det betyr at det i samfunnet, i tillegg til mange personlige tragedier, går tapt enorme summer og menneskelig innsats på grunn av trafikkulykker. Ved en oppnåelse av en 0-visjon kunne store ressurser blitt frigjort til mange gode og samfunnsnyttige formål. Det vil si at trafikkulykker, som andre ulykker, er en alvorlig hemsko for samfunnsutviklingen. Lokalt kan trafikkulykker hindre at vi når vedtatte samfunnsmål som: Våre kommuner er gode samfunn å leve i hele livet, og alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet. Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel. 3. Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er i hovedtrekk organisert på tre nivåer: nasjonalt nivå, regionalt nivå (fylkeskommunene og statlige regioner) og kommunalt nivå. I tillegg utfører interesseorganisasjoner en betydelig innsats. Nasjonalt nivå Samferdselsdepartementet styrer trafikksikkerhetsarbeidet gjennom Nasjonal transportplan. Transportetatene utarbeider i fellesskap planforslaget, og den endelige plan legges fram for Stortinget av regjeringen. Som et ledd i oppfølgingen av Nasjonal transportplan er det utarbeidet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk. Fylkeskommunene er også trukket med i planarbeidet, etter at forvaltningsreformen har gitt 4

5 fylkene ansvar for store deler av det tidligere riksvegnettet. Planen bygger på Nasjonal transportplan (NTP) Regionalt nivå Fylkeskommunen har i følge Vegtrafikklovens 40 a et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Dette ansvaret er delegert til et politisk utvalg - Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU) som har en pådriverrolle overfor kommuner, etater og organisasjoner som arbeider innen dette fagfeltet. FTU følger opp de satsingsområdene det skal arbeides spesielt med og har utarbeidet egen handlingsplan for dette. Handlingsplanen er forankret i fylkesplanen og skal være retningsgivende for fylkeskommunens prioriteringer i forbindelse Nasjonal Transportplan (NTP) og Fylkesvegplanen. Fylkeskommunen har fått en mer sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet etter at forvaltningsreformen trådte i kraft 1. januar 2010, og en langt større andel av vegnettet ble fylkeskommunens ansvar. Statens vegvesen har organisert sin virksomhet i fem regioner. Ansvaret for trafikksikkerhet i forbindelse med trafikant- og kjøretøyrelaterte forhold, planlegging og bygging av ny veg, og drift og vedlikehold av eksisterende veg er lagt til disse regionene. Kommunalt nivå Kommunen har flere roller og oppgaver som innebærer at den direkte eller indirekte har mulighet til å påvirke trafikksikkerheten for sine innbyggere. Det er ordføreren som har det øverste ansvaret for innbyggernes helse, miljø og sikkerhet i kommunen, og trafikksikkerhet er en del av dette ansvaret. Selv om en trafikkulykke ikke nødvendigvis skjer på det kommunale vegnettet, rammer ulykkene kommunens innbyggere. Kommunens innbyggere tar også med seg risikoen for ulykker når de reiser ut av egen kommune. Tiltak mot de største problemene på trafikksikkerhetsområdet må derfor, sammen med fokus på forebyggende arbeid, også prioriteres i kommunene på samme måte som på nasjonalt og 5

6 fylkeskommunalt nivå. Kommunene har ansvar for 39 % av vegnettet. Denne andelen er opprettholdt også etter forvaltningsreformen i I motsetning til fylkeskommunen er ikke kommunens ansvar for trafikksikkerhet nedfelt i vegtrafikkloven. Kommunenes rolle som eier og ansvarlig for drift av grunnskoler og kommunale barnehager har stor betydning i det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Dette ansvaret er nedfelt i opplæringsloven og i læreplan for grunnskolen. Det omfatter både sikkerhet i skoletransport og barnas sikkerhet i skole- og barnehagetiden, og på turer i nærmiljøet. Videre har skolen et ansvar for trafikkopplæringen i henhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Ansvaret for å tilrettelegge trafikksikkerhetsarbeidet innenfor kommunen er fordelt på flere virksomhetsområder. Gjennom oppgaver med bl.a. arealplanlegging, utbygging og drift av kommunalt vegnett, har plan og teknisk drift ansvar knyttet opp mot fysiske forhold som påvirker trafikksikkerheten. Dette kommer til uttrykk gjennom flere lover og retningslinjer som omhandler disse virksomhetene. Innenfor opplæring kommer grunnskolens ansvar for trafikksikkerhetsarbeid til uttrykk i Kunnskapsløftet (høsten 2006). Også i rammeplan for barnehagene er trafikkopplæring påpekt som et viktig og nødvendig tema. Skoleskyssordningen er også et område som trafikksikkerhetsarbeidet må fokuseres på. Gjennom lov om helsetjenesten i kommunene er også dette virksomhetsområde ansvarlig for trafikksikkerhetssituasjonen. Helsetjenesten skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak. Trafikksikkerhetsarbeidet i Verdal er forankret i kommunestyret og hos rådmannen. Politiske representanter i trafikksikkerhetsutvalget velges blant medlemmer i komite plan og samfunn, og skal i henhold til mandat for trafikksikkerhetsutvalget besette følgende funksjoner; leder, nestleder, medlem og ett varamedlem. I tillegg stiller lensmannen med en representant, rådmannen/kommuneadministrasjonen stiller med representanter som har ansvar for henholdsvis barn og unge, barnehage-/ skolesaker og teknisk drift. Rådmannen har ansvar for sekretærfunksjonen. Andre aktører Også myndigheter og organisasjoner utenfor kommunens system har ansvar innenfor trafikksikkerhetsarbeidet, som i stor grad vil påvirke virksomheten til den enkelte kommune. Dette gjelder spesielt politiet, som har særlig ansvar for overvåking og kontroll av atferden til trafikantene. Trygg Trafikk, som er en landsomfattende organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet, har et særlig ansvar for opplæring og informasjon. Likeens gjelder 6

7 dette bilorganisasjoner, transportselskaper, trafikkskoler m.fl. som gjennom sine aktiviteter har innvirkning på trafikksikkerheten i den enkelte kommune. 4. Målbildet for år 2030 Verdal kommune har kommet langt i forhold til å nå sin nullvisjon for trafikksikkerhetsarbeidet, dvs. null drepte eller skadde. Dette som følge av en gjensidig forpliktelse mellom alle aktører, og et tydelig og felles ansvar for sikkerheten både fra myndighetenes og trafikantenes side. Trafikantene overholder spillereglene i trafikken og viser aktsomhet og myndighetene sørger for at trafikksystemet er så sikkert at en enkelt feilhandling ikke fører til drepte eller hardt skadde. En sterk økning i tilrettelegging for myke trafikanter og kollektiv har ført til at det oppleves som attraktivt og enkelt å velge sykkel, gange, tog og buss som transportformer i hverdagen. Dette har redusert bilbruken og gitt et tryggere og mer oversiktlig trafikkbilde for de som må bruke bil. Andelen som bruker hjelm når de sykler har økt i alle aldersgrupper, og innbyggerne sikrer både seg selv og syklene med reflekser når det er mørkt. 5. Utfordringer DEMOGRAFI Gjennomsnittsalderen i befolkningen er økende, og eldre personer utgjør en stadig økende andel av trafikantene. I 2010 hadde ca. 70 % av befolkningen over 65 år førerkort og denne andelen vil øke. Den eldre befolkningen er allerede i dag i stor grad bosatt i sentrumsområdet i Verdal, og det planlegges for at flere eldre skal kunne flytte sentralt. Dette vil innebære flere eldre trafikanter og at mange eldre ferdes i elektriske rullestoler og rullatorer i sentrum. Dagens gatebilde i Verdal er 7

8 vanskelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne med tanke på framkommelighet på rullestol, rullatorbruk etc., og utfordrer både vedlikehold av gatene og standarden på dem på vinteren. Ved aldring reduseres ferdigheter og evnen til å ferdes sikkert. Samtidig er det av stor betydning for mange eldre å kunne fortsette å ferdes i trafikken. Dette innebærer behov for å sikre at de eldre sine kunnskaper og ferdigheter oppdateres i takt med utviklingen av trafikksystemet. Det er en utfordring å sikre at alle innbyggere også eldre - deler visjonen om 0 drepte eller skadde i trafikken, og at alle tar ansvar for å bidra til dette. GLOBALISERING Dagens samfunn krever stor mobilitet i befolkningen, og bilbruk er en betydelig eksponent for dette. En langvarig samfunnstrend har vært at bil eller moped/motorsykkel velges framfor sykkel og gange også ved korte transportavstander. Etterkrigstidens samfunnsplanlegging har i stor grad tilrettelagt for dette. Internasjonale trender viser imidlertid i noen grad en økning i kollektiv- og sykkeltransport spesielt i større byer, og dette har skjedd som et resultat av målrettet politikk og planlegging på området. BRUK AV TEKNOLOGI Ny teknologi vil høyst sannsynlig bidra til sikrere trafikkavvikling i framtida. Blant annet vil selvkjørende biler og busser være en teknologi som ikke alt for lenge vil bli tilgjengelig for flere. De fleste forskere på området anser sikkerheten som betydelig bedre for selvkjørende biler vs. biler med sjåfører, fordi man da har eliminert den største risikofaktoren: mennesket. Smarttelefoner og annet håndholdt utstyr er på den annen side en teknologi som gir store utfordringer for trafikksikkerheten, og tasting på mobiltelefoner samtidig som man kjører bil utgjør en stadig større og betydelig risiko. 8

9 SAMFUNNSSIKKERHET Foreløpige tall viser at 120 mennesker omkom på norske veier i Det er en nedgang på 18 % fra 2014 (i 1970 omkom det 560 mennesker på veiene våre), og vi må helt tilbake til 1947 for å finne tilsvarende lave tall. Ungdom er fortsatt overrepresentert blant de omkomne. Norge er sammen med Sverige og England et av verdens mest trafikksikre land. Farligst i Europa er Litauen, Polen og Hellas. I Nord-Trøndelag har antall rapporterte skadde og drepte i trafikkulykker i perioden ligget på gjennomsnitt 147 personer pr år. Det laveste tallet var 109 i I perioden 2003 til 2010 var det til sammenligning ca. 245 skadde og drepte pr år. De siste 8 årene har 68 mennesker mistet livet på nordtrønderske veger. I Verdal kommune er det i løpet av de siste ti årene (fra januar 2006 til juni 2016) registrert 142 trafikkulykker som har ført til personskade eller død. Det har til sammen vært 7 dødsulykker med totalt 10 drepte personer. I samme periode er det registrert 242 personskader som følge av trafikkulykker i Verdal, der 35 av disse er klassifisert som alvorlige skader (Kilde: SSB Tabell 10209: Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter politidistrikt) Selv om ulykkesregistreringene fortsatt gir tall som ikke kan aksepteres, må det også tilføyes at registreringene viser positive utviklingstrekk. I perioden har trafikkmengden økt med 83 %. Dagens ulykkestall viser at risikoen for å bli innblandet i en personskadeulykke er redusert med 55 %. Ser en på ulykkestallene for nasjonen som helhet, kan det trekkes en god del konklusjoner om ulykkesutviklingen: Antall personskadeulykker har de siste 20 årene vært relativt stabilt, til tross for stor trafikkvekst. Antall drepte og hardt skadde er i samme perioden markant redusert. Alvorlighetsgraden er betydelig størst i møte-, utforkjørings- og fotgjengerulykkene. Unge og uerfarne trafikanter (16-24 år) er fortsatt mest utsatt for trafikkulykker. En stor utfordring i trafikksikkerhetsarbeidet fremover vil være trafikantene/menneskene, og mulighetene for å gjøre dem bedre egnet og mer ansvarlig i trafikken. De viktigste medvirkende faktorene til at alvorlige ulykker skjer, er knyttet til den menneskelige faktoren. Ulykkesanalyser viser at høy fart har vært en medvirkende faktor i om lag halvparten av dødsulykkene. Manglende førerdyktighet har vært en medvirkende faktor til enda flere ulykker. I begrepet manglende førerdyktighet inngår forhold som manglende teknisk kjøretøybehandling og informasjonsinnhenting, feilbeslutninger, hasardiøs kjøring og manglende kjøreerfaring og risikoforståelse. Som følge av dette er det viktig å ha særlig fokus på risikogrupper som eldre, ulykkesutsatt ungdom, enkelte innvandrergrupper og 9

10 rusmiddelbrukere. Videre må trafikksikkerhet vektlegges innen forebyggende arbeid med rus og kriminalitet. Trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. For at opplæringen i barnehage- og skolesystemet skal være av høy kvalitet, er det viktig med tilstrekkelig kompetanse hos lærere og barnehageansatte. Trafikksikkerhet for barn er de voksnes ansvar. Det handler bl.a. om utformingen av et trygt oppvekstmiljø, beskyttelse av de små og myke trafikantene, og aktiv bruk av riktig sikkerhetsutstyr. Voksne må ha høy bevissthet om hvor viktige de er som rollemodeller, og de har ansvar for at det foregår kontinuerlig trafikkopplæring gjennom alle barneårene og i ungdomstiden. Derfor må foreldre, helsepersonell, barnehage- og skoleansatte motiveres og forpliktes til å ta ansvar for barns og unges trafikksikkerhet. Forskning viser at økt bruk av bilbelte sparer liv og i stor grad begrenser personskadeomfanget når ulykker først skjer. Ved bruk av bilbelte reduseres dødsrisikoen med ca. 50 % i framsetet og ca. 25 % i baksetet. Kontroll av at barn er sikret på en forsvarlig måte har også en stor skadebegrensende effekt. Det er imidlertid fortsatt mange som unnlater å bruke bilbelte, og ulykkesanalyser viser at mellom 40 og 45 % av alle som blir drept i bil ikke har brukt bilbelte. En alt for liten andel av fotgjengerne bruker refleks i mørket. Samtidig vet vi at 40 % av alle fotgjengerulykker skjer i mørket, og at refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 %. Det bør derfor bli en selvfølge å bruke refleks når man beveger seg ute i mørket. Syklister er spesielt ulykkeutsatt i krysningspunkter, og dersom det skjer en sykkelulykke betyr bruk av sykkelhjelm en betydelig reduksjon i risikoen for alvorlige hodeskader. Registreringer viser at hjelmbruken er på ca. 54 %. Den er størst blant barn under 12 år der ca. 75 % bruker sykkelhjelm, mens aldersgruppen år kommer dårligst ut der ca. 36 % bruker hjelm. Ulykkesanalyser viser at 64 % av omkomne syklister ikke brukte hjelm. 10

11 Statistisk er ungdom mest utsatte gruppe, og mange tar førerkortet for å få lov til å kjøre, ikke for å lære seg å kjøre. Trafikksikkerhet handler om holdninger, og det er viktig å bidra til at ungdom ønsker å bli gode trafikanter. Tidlig holdningsskaping i barnehagene og skolene er gunstig, ettersom barna tar med seg holdninger videre i livet. Det samme er holdningsskaping i regi aktører som FAU, idretten, idrettsrådet og videregående skole. Det er en utfordring å sikre koordinert og samtidig innsats fra disse aktørene ettersom det øker sjansen for god effekt. INDIVIDUALISERING OG RETTIGHETSSAMFUNN Samfunnet er på godt og vondt i større grad enn før preget av fokus på individets rettigheter. Privatbilismen er en tydelig eksponent for individets frihet. Den øker individets bevegelighet, den gjør det enklere å komme seg rundt og den gir frihet til å ferdes hvor og når en vil. Det kan være en utfordring at denne friheten også kan oppfattes som en rettighet både knyttet til bruk av veien, parkering og fart. Krefter som arbeider mot automatisk trafikkontroll kan være et eksempel på denne retningen. Sett i et adferdsperspektiv vil derfor arbeid for å lede innbyggerne til å gjøre gode valg og å gjøre det «trendy» å opptre trafikksikkert i alle aldersgrupper - kunne være en spennende tilnærming til trafikksikkerhetsarbeidet som bidrar i riktig retning. Dette kalles på fagspråket for «nudging». 11

12 HELHET OG SAMHANDLING Det er mange aktører som arbeider for et felles mål om bedre trafikksikkerhet. Ikke minst påhviler det hver enkelt trafikant et stort ansvar i å opptre slik at trafikkulykker ikke oppstår. At mange aktører arbeider med trafikksikkerhet innebærer at midlene er fordelt over flere budsjetter. KLIMA, MILJØ OG AREALBRUK Kommunen har som vegholder ansvar for å få gjennomført trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. Dette er ofte skoleveger og veger som brukes til fritidsaktiviteter eller kontakt med familie og venner. Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten på dette området er derfor i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø, til beskyttelse av myke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. I de fleste tilfeller er imidlertid utfordringene for reduksjon av antall hardt skadde og drepte innenfor kommunen, knyttet til trafikk-sikkerhetstiltak på riksveger og fylkesveger. Det er her de alvorligste ulykkene skjer, og det er da en utfordring for kommunen å komme med innspill på de prioriteringer som fylkeskommunen og Statens Vegvesen gjør. Forhold knyttet til vegen og vegmiljøet har vært medvirkende faktorer i 28 % av dødsulykkene. De forholdene ved vegen og vegmiljøet som oftest har medvirket til dødsulykker, er vegens linjeføring, sikthindringer, mangelfull skilting og oppmerking samt uryddig vegmiljø. Verdal kommune har de siste årene hatt særlig fokus på universell utforming. Universell utforming innebærer at tiltak i de offentlige rom og bebyggelse skal være slik at de kan brukes av alle, og dette må da legges til grunn også for utforming av trafikkanlegg. Nye anlegg vil bli planlagt og utført med dette grunnleggende prinsipp. Kommunen har imidlertid endel «gamle synder» på dette området, som det gjennom planen settes fokus på å få gjort noe med. Dette gjelder 12

13 spesielt utforming av fortau og kryssingsfelt i sentrumsområdet og i boligfelt. Dette vil også ha betydning for en sterkere satsing på et sentrumsnært friluftsliv, som vil kreve at tilrettelegging av arealbruk og planlegging av trafikkårer sees i sammenheng med behovet som gående, syklende og andre myke trafikanter har. ØKONOMISK USIKKER FRAMTID Årlig påføres det norske samfunnet store kostnader som følge av trafikkulykker. Ulykker omfatter både de realøkonomiske kostnader og det velferdstapet skadde og pårørende opplever ved redusert livskvalitet og tap av helse eller leveår. De realøkonomiske kostnadene ved ulykker består av produksjonsbortfall, medisinske kostnader, materielle kostnader og administrative kostnader. Produksjonsbortfallet er verdien av tapt produksjon og verdien av tid brukt til omsorgsarbeid i hjemmet. Transportøkonomisk institutt har beregnet kostnader med ulykker. Beregnet kostnader omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader, og verdisetting av velferdstap. Kostnadene er oppgitt i 2014-kroner og regnet pr skadet/drept person. Beregnet kostnadene gjelder for alle skader, både de som rapporteres til politiet og de som ikke blir rapportert. Foreløpige tall viser at 120 mennesker omkom på norske veier i Det er en nedgang på 18 % fra Skadetilfelle Drept Hardt skadd Lettere skadd Materielle skader Kostnader i 2014-kr pr. skadet/drept person , , , ,- Når det gjelder det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet, er det mange aktører som arbeider med trafikksikkerhet og midlene er fordelt over flere budsjetter. For kommunenes arbeid har de tilskuddsmidler som stilles til disposisjon fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg og som kommunene kan søke om stor betydning for kommunene. Forutsetningen for tilskudd er at det går til trafikksikkerhetstiltak på kommunal veg, og at kommunen dekker halvparten av kostnaden. Statens vegvesen og Fylkeskommunen har sine budsjetter som gjelder vegformål på fylkesveger og riksveger, og mange trafikksikkerhetsoppgaver er innlemmet her. I tillegg er det i disse budsjettene også disponert midler til særskilte trafikksikkerhetsoppgaver. Bevilgningene her vil variere fra år til år avhengig av hvilke oppgaver som prioriteres gjennomført. 13

14 Det gjennomføres i dag et betydelig trafikksikkerhetsarbeid med innsats fra lag og foreninger. Økt samspill mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner innen trafikksikkerhetsarbeidet, vil kunne bidra til at målsettinger oppnås tidligere samt at det opparbeides større forståelse for viktigheten av dette arbeidet. De aktuelle tiltak som i den sammenheng blir fremmet, er i stor grad avhengig av initiativ fra lag og organisasjoner, og vil i mange tilfelle ikke være sammenfallende med gjeldende prioriteringer. Slike initiativ er imidlertid så prisverdig at det må være rom for å belønne dette, dersom det aktuelle tiltaket har en viktig trafikksikkerhetsmessig betydning. FOLKEHELSE OG ØKENDE SOSIAL ULIKHET Skader og dødsfall som følge av ulykker er en utfordring for folkehelsen, spesielt fordi de tar relativt mange unge liv og påfører mye lidelse i befolkningen. Forebyggingspotensialet på dette feltet kan derfor gi en solid helsegevinst i befolkningen. Som for andre helsetilstander er det sosioøkonomiske perspektivet også relevant for ulykkesskader. Bilførere over 65 år har lave ulykkestall, men har større risiko for å bli skadet når de kjører bil enn gjennomsnittsbilisten. Skaderisikoen for eldre fotgjengere og syklister er også betydelig. I alle aldersgrupper er det flere menn enn kvinner som dør som følge av ulykker (Helsedirektoratet, 2016). Utfordringer knyttet til overvekt/fedme og inaktivitet i befolkningen, kan også sees i sammenheng med økt bilbruk. Å tilrettelegge slik at innbyggerne i enda større grad velger sykkel eller gange foran bilen ved transportering, vil kunne ha betydning for folkehelsa over tid i tillegg til at trafikkbildet blir mer oversiktlig pga. færre biler på veiene. Det er en stor utfordring for folkehelsa at bilismen dominerer reisevanene våre. Det har vært begrenset forskning på sosial ulikhet i skader og ulykker i Norge. Noen studier har sett på dødelighet. Disse studiene viser at det er en tendens til at ulykker varierer med sosial bakgrunn. En norsk studie av dødelige trafikkskader viser at det er store sosiale ulikheter i dødelighet, der det blant annet påvises langt høyere dødelighet i trafikkulykker i lavinntektskommuner sammenlignet med høyinntektskommuner. På individnivå vises særlig 14

15 store sosiale ulikheter i trafikkdød (særlig i ulykker der kjøretøyet kjører av vei uten å støte sammen med annet kjøretøy) blant gutter med foreldre med lav sosial status (Kristensen m.fl., 2012). Det er utfordringer knyttet til rus og trafikk. Bruk av rusmidler er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker, og en nordisk studie fra 2011 viser at minst fire av ti omkomne sjåfører hadde alkohol eller andre stoffer i blodet. Et stadig økende forbruk av alkohol og andre sentralstimulerende midler i befolkningen, kan gi risiko for flere trafikkulykker. På landsbasis har antall sjåfører som er pågrepet for mistanke om alkoholbruk likevel vært relativt stabilt de siste årene med cirka 6000 per år. Antall sjåfører som er pågrepet på grunn av mistanke om påvirkning av andre rusmidler, har de siste fem årene også vært stabilt med rundt 4000 tilfeller per år. Mange av de som pågripes er gjengangere, særlig gjelder det de som er påvirket av andre rusmidler enn alkohol. Studier viser at lav sosial status på individnivå eller geografisk nivå øker risikoen for dødelige og ikke-dødelige trafikkskader. En norsk studiei fra 2012 fant skarpere sosioøkonomiske forskjeller i trafikkrelatert skade og død enn i de fleste andre rapporter som det sammenlignes med. Studien skiller mellom trafikkuhell der det er kollisjoner mellom kjøretøy, og trafikkuhell her føreren har mistet kontroll over kjøretøyet (kjørt av vegen, inn i bergvegg mv). Det er særlig verdt å merke seg den ekstremt sterke sosiale gradienten i trafikkuhell med dødelig utgang der føreren har mistet kontroll over kjøretøyet. 15

16 6. Mål, målindikatorer og strategier 6.1 Samfunnsmål I Verdal i 2030 forekommer det ikke trafikkulykker som fører til drepte eller hardt skadde. I 2018 er antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken redusert med minst 20 %, og i 2024 er det en halvering i forhold til nivået i Voksne og ungdom er like flinke som barn til å bruke refleks og er gode forbilder i trafikken, både som gående, syklende og kjørende. 6.2 Målindikatorer Antall drepte, hardt skadde og lettere skadde Trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i kommunen og tiltak for å forebygge skader. Trafikkutvikling: Tungtransport, vekst i antall biler Myke trafikanter - vekst i antall syklister Antall lag og foreninger som har trafikksikkerhet som tema, og har rutiner for å ivareta trafikksikkerhet 6.3 Strategier 1. Være trafikksikker kommune iht. kriteriene fra Trygg Trafikk 2. Sikre samhandling og koordinerte innsatser fra kommunale instanser, lag og foreninger, frivillighet, næringsliv og andre offentlige aktører 3. Drive holdningsskapende arbeid og opplæring knyttet til adferd i trafikken 4. Gjennomføre fysiske sikkerhetstiltak Strategiene overføres til handlingsplanen der spesifikke tiltak er formulert og knyttet opp til hver strategi. 16

17 7. Handlingsplan Drift Handlingsprogram drift viser prioriterte kommunale driftstiltak og tiltak i regi lokale og eksterne aktører som kommunen samspiller med i trafikksikkerhetsarbeidet. Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift t tilskudd Økonomiplan ressursbruk Strategi 1: Være trafikksikker kommune iht. kriterier fra Trygg Trafikk Ha trafikksikkerhet i HMS/ internkontrollsystemet med regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester Ha Årsrapport trafikksikkerhet som et årlig tema i Arbeidsmiljøutvalget Ta i bruk kriterier/sjekklister for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Påvirke lag og foreninger til å bruke regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet Bruke påminninger av typen «Nå kommer du til en trafikksikker kommune» etc. Rådmann v/hmskoordinator Rådmannen Virks.leder kultur Virks.leder teknisk drift 17

18 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift t tilskudd Økonomiplan ressursbruk Strategi 2: Sikre samhandling og koordinerte innsatser fra kommunale instanser, lag og foreninger, frivillighet, næringsliv og andre offentlige aktører Gjennomføre årlig samling for aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet med tema: Evaluering og revidering av Temaplan trafikksikkerhet I forbindelse med arbeidet med «masterplan» anmode N-T fylkeskommune om tydelig henvisning til innkjørsel og parkering ved Verdal vgs.: Skilt med parkeringsanvisninger Faste løyper for busstrafikk og biltrafikk, samt for gående inn Kjøreretningspiler Vikepliktskilt ved parkeringskryssene Strategi 3: Drive holdningsskapende arbeid og opplæring knyttet til adferd i trafikken Drive opplæring og holdningsskaping blant mennesker med innvandrerbakgrunn. Bygge merkevare og utvikle informasjons- og kommunikasjonsstrategi Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg (KTU) Rektor Verdal vgs. Vh.leder integrering og mangfold Sekretær KTU 18

19 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift finansiering Økonomiplan ressursbruk Utrede samhandlingsmuligheter for å avdekke ruskjøring og annen kriminalitet knyttet til trafikkbildet, og sanksjoner i forhold til dette. Samarbeid med politi og kommunelege. Gjennomføre innsats i forhold til motorinteressert ungdom. Samarbeid med Verdal motorsportsenter. Veilede småbarnsforeldre om bruk av bilbelte og sikringsutstyr for barn i bil Gi alderstilpasset opplæring i trafikksikkerhet iht. rammeplan for barnehagene. Gjennomføre tiltak jf. læreplan i kroppsøving (trafikk) og valgfaget «trafikk» på de ulike trinn for å søke å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet Gjennomføre holdningskampanje om sykkelhjelmbruk for elever og foreldre. Samarbeid med Kommunalt foreldreutvalg og velforeninger. SLT-koordinator Fagleder helsestasjon Virksomhetsleder barnehage Virksomhetsleder skole 19

20 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift finansiering Økonomiplan ressursbruk Virksomhets-leder skole Gi elevene opplæring i disiplinert bruk av skolebusstransport og bruk av bilbelter i buss. Samarbeid mellom skoler og bussselskap Sikre at barnehager og skoler i Verdal har prosedyrer og rutiner for opplæring i trafikksikker adferd Gjennomføre holdningskampanjer for bruk av refleks sammen med utdeling av refleks i både barnehager og grunnskolen (evt. i samarbeid med KFU, NAF, Motorførernes Avholdsforbund, eldreråd, velforeninger, pensjonistforeninger) Gi informasjon og drive holdningsskaping om trafikksikkerhet til ungdom i samarbeid med Trygg Trafikk, politi, KTU, SLTkoordinator, trafikkskolene Gjennomføre holdningskampanje om bilbeltebruk for ungdomsmiljø - samarbeid med TT, politi, SLT-koordinator, trafikkskoler Ha ekstra fokus på russ og russetid vedr trafikkadferd. Samarbeid med Trygg Trafikk, politi, SLT-koordinator, trafikkskoler Virksomhetsledere barnehage og skole Ledere i Verdal ungdoms-forum og Ungdomsrådet Leder i ungdomsrådet Rektor Verdal vgs. og Verdal ungdomsforum 20

21 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift finansiering Økonomiplan ressursbruk Kontrollere trafikantadferd, spesielt i tilknytning til skoler og klagesteder Gjennomføre kontroller på bruken av sikringsutstyr utenfor barnehager og skoler Tilby oppfriskningskurs for eldre trafikanter (65+) mtp. nødvendig oppdatering av kunnskaper og ferdigheter, og fornyelse av førerkort. Arrangere en årlig rullestoldag med fokus på Trafikksikkerhet Gi opplæring i bruk av elektriske rullestoler i trafikken gis til alle brukere av stolen, herunder også ledsagere og hjelpere. Utvikle en gå-strategi: Legge til rette for at folk kan gå trygt. Samarbeid mellom kultur, teknisk drift, uteavd, frivillige lag og foreninger Gi kompetanseoppfylling til legene vedr. vurdering av trafikksikkerhet ved førerkortvurderinger Lensmannen Lensmannen Leder i Eldrerådet Leder i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Leder for rehab. tjenesten Prosjektleder kultur Kommunelegen 21

22 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift finansiering Økonomiplan ressursbruk Gjennomgå kjøreadferd i kommunens tjenestebiler ved nyansettelser. Utrede kostnad med refleksmagnetarmbånd som kan deles ut i ulike sammenhenger Gjennomføre «sykle til skolen/arbeidaksjon» med premiering for å redusere kjøring til skolen Gjennomføre tiltak for å redusere bilbruk og scooterkjøring til/fra alle skoler, inkl. videregående skole, til fordel for sykling og gåtur til/fra Gjennomføre holdningsskapende tiltak i idretten, f.eks. i forhold til riktig utstyr, fartsgrenser, rus, gode transportløsninger i forbindelse med idrettsarrangement. Samarbeid med Trygg Trafikk, Kommunalt trafikkutvalg m.fl. Mobilisere næringslivet til å innarbeide trafikksikkerhet i sitt HMS-arbeid Kartlegging av reisevaner hos innbyggere i Verdal kommune Rådmannen Rektor Verdal vgs. Virksomhetslede r skole og rektor Verdal vgs. Leder i idrettsrådet Daglig leder i Verdal næringsforum U tviklingsstaben ISK 22

23 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift finansiering Økonomiplan ressursbruk Strategi 4: Gjennomføre fysiske sikkerhetstiltak Utarbeide helhetlige planer for fartsgrenseskilting og fartsdempende tiltak i henhold til nye kriterier for tettbygde strøk Revidere skiltplaner for hele kommunen i henhold til endrede forhold/nye forskrifter Bruke Kommunedelplan Verdal by som redskap for trafikksikker utvikling, også i «rommene mellom» private reguleringsplaner. Utarbeide rutiner for å gjennomføre vurderinger av arealplaner med henblikk på en vurdering av trafikksikkerhetsmessige forhold Kontrollere planer for trafikksikkerhetstiltak med hensyn til universell utforming Prioritere trafikksikkerhetstiltak på vegnettet som skal inngå i årlige handlingsprogram/budsjettrammer Enhetsleder samfunnsutvikling Enhetsleder samfunnsutvikling KTU Leder i Rådet for likestilling av funksjonshemmede KTU Vh.leder teknisk drift KTU 23

24 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift finansiering Økonomiplan ressursbruk Sikre alle en trygg og trafikksikker atkomst til barnehager, skoler, institusjoner, dagaktivitetstilbud, fritidsaktiviteter og nærmiljøfriluftsliv. Vh.leder teknisk drift Utbedre trafikkfarlige steder på vegnettet Gjennomføre en enhetlig skilting ved samtlige skoler og barnehager i samarbeid med skoler og barnehager Sikre plasser for foreldrekjøring ved skolene Sikre god standard på fortau, veger, plasser og turveger gjennom helårs drift og vedlikehold Utføre driftsoppgaver på vegnettet slik at trafikksikkerheten ivaretas, spesielt med hensyn til strøing, siktutbedring, oppmerking og skilting Sikre krysningspunkter mellom boligområder og kjøpesenter, f.eks. mellom Reinsholm og Amfi Bidra til at gårdeiere ivaretar drift og vedlikehold av fortau hele året. 24

25 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad Finansiering Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Omstilling drift finansiering Økonomiplan ressursbruk Bruke universell utforming i planlegging, gjennomføring, drift og vedlikehold i alt som prosjekteres og bygges i Verdal kommune. Gi transporttilbud til alle skolebarn som ikke har trygg skoleveg i samsvar med vedtatte retningslinjer Bidra til at kollektivtransport og bestillertransport blir et kjent alternativ for alle Sette fokus på lagring av rundballer langs vegkanten ved å kontakte gårdbrukere på de mest utsatte viltovergangene, spesielt i områder hvor man har registrert påkjørsler av hjortevilt langs FV72. Enhetsleder Samfunnsutvikling ISK Virksomh.leder teknisk drift Virksomhetsleder skole Eldrerådet Leder av utmarksnemnda 25

26 7.2 Investeringer Handlingsprogram investeringer viser prioriterte trafikksikkerhetstiltak på kommuneveger i tillegg til innspill vedr. prioritering av tiltak på fylkesveger og riksveger. Kostnadene som er vist er anslag og må betraktes som usikre inntil det foreligger detaljerte beregninger av tiltakene. Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Sikre et bærekraftig samfunn Strategi: Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Ansvar Kostnad () Finansiering (mill. kr) e tilskudd Økonomiplanen Utbedre trafikkfarlige steder på vegnettet, og gi barn og unge en trygg og trafikksikker atkomst til barnehage, skole og fritidsaktiviteter i nærmiljøet PRIORITERTE TILTAK PÅ KOMMUNEVEGER Pri Sted og tiltak 1 Verdalsøra skoler: Gangforbindelse Dalbakken til skolen og Nyvegbakken, asfalt hele strekningen Volhaugvegen: Fortau Nordgata Bakketun, i forbindelse 2 1,0 1,0 med ledningsutskiftning Virks.leder Nordgata/Nordåkeren: Stenge planovergang, 3 teknisk 2,0 1,0 breddeutvidelse i Nordåkeren, smalt for busser, dårlig drift Verdal bo-/helsetun - Volhaugvegen: Gangveg fra 4 1,0 Kirkehaug og Reinsholm 5 Fv 757 Rådhusgt Vektergata: Gangveg fra Reinsholm til sentrum og skolene 0,5 6 Verdal byområde: Oppgradere skilting 0,2 0,2 0,2 0,2 Søkes når det lyses ut midler 26

27 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak PRIORITERTE TILTAK PÅ FYLKESVEGER Pri Sted og tiltak Ansvar Kostnad totalt () 1 Fv 166 Valum Lein: Belysning 1,5 2 Fv 166 Fleskhus Leklemsåsen: g/s-veg 250 m 1,5 3 Arm Fv 72 Kjæran: Ny undergang 10 4 Fv 757 Stiklestad Alle: Kryssutbedring ved vg. skole og belysning Rundkjøring Lysregulering Fartsdump før /på gangfelt Skiltoppmerking for gangfelt 5 Fv 759 Lund Leksdal skole: G/s-veg 1000 m 8,0 6 Fv 757 Vuku G/s-veg gjennom sentrum 1400 m 9,0 7 Fv 757 Havnekrysset: Rundkjøring i østre arm fra E6 6,0 8 Fv 759 Ausa: Siktutbedring i kryss med fv 165 0,5 9 Fv. 72, Lysthaugen Melbygraven: Gang-/sykkelveg, 400 3,0 10 m Fv. 757, Ulvilla sentrum: Bussholdeplass 0,3 6,0 Innspill vedr. prioritering av tiltak på fylkesveger og riksveger Innspill fra innbyggerne går regionalt og nasjonalt via kommunene. Fylkestingets strategier og kommunenes prioriteringer er grunnlag i utarbeidelsen av fylkeskommunale planer og fylkestingets innspill til nasjonale planer. Kommunens prioriteringer i temaplanen for trafikksikkerhet ligger til grunn ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler og i prioriteringer av trafikksikkerhetstiltak i fylkesvegplanen." 27

28 Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Pri Sted og tiltak Ansvar Kostnad totalt () Innspill vedr. prioritering av tiltak på fylkesveger og riksveger 11 Fv. 757, Haga: Kurveutbedring 2,5 Innspill fra innbyggerne går 12 Fv. 758, Østnes bru: Gangbane, 150 m 1,5 regionalt og nasjonalt via 13 Fv. 169, Åkerhus Trones: Gang-/sykkelveg, 2000 m 13,0 kommunene. 14 Fv. 173/169, Fleskhus - Åkerhus: Gang-/sykkelveg, 800 m 5,2 15 Fv. 72, Melbygraven - Finnmyra: Gang-/sykkelveg, 2500 m 18,0 16 Fv. 72, Valstadmoen - Lysthaugen: Gang-/sykkelveg, ,0 17 m Fv. 72, Kvernabrua: Ny bru? 18 Fv. 72, Vaterholmen: Ny bru? 19 Fv 170, Høgberga ved Høgberga: Breddeutvidelse og 4,0 PRIORITERTE TILTAK PÅ RIKSVEGER opprusting 1 Kryss E6/fv. 72, Graven: Rundkjøring i kryss med fv 72 10,0 2 E 6, Fleskhus Bjørga: Gang-/sykkelveg, 1500 m 10,0 3 E6, Fleskhus: Utbedring kryss fv venstresvingefelt 3,0 4 E6, Fætten: Fotgjengerundergang/bru/trafikklys 4,0 5 E6, Ørmelen Fleskhus: Gang-/sykkelveg, 4200 m 30,0 Fylkestingets strategier og kommunenes prioriteringer er grunnlag i utarbeidelsen av fylkeskommunale planer og fylkestingets innspill til nasjonale planer. Kommunens prioriteringer i temaplanen for trafikksikkerhet ligger til grunn ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler og i prioriteringer av trafikksikkerhetstiltak i fylkesvegplanen. 28

29 8. Lenkedokumenter, kunnskapsgrunnlag Statlige føringer Lov om folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Vegtrafikkloven Opplæringsloven Kriterier for trafikksikker kommune Barnehageloven Rammeplan for barnehagene Kriterier for fartsgrenser og fysisk fartsdempende tiltak i byer og tettsteder Retningslinjer for sikring av barn i bil, Trygg trafikk Opplæring i bruk av elektriske rullestoler Regionale føringer Regional plan for folkehelse i Nord-Trøndelag Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nord-Trøndelag Fylkesvegplan Nord-Trøndelag fylkeskommune Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag, tilskudd Kommunale plan- og styringsdokumenter og andre relevante dokumenter Planstrategi Helhetlig samfunnsanalyse Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan Verdal kommune Kommunedelplan helse, omsorg og velferd Kommunedelplan oppvekst Kommunedelplan kultur Temaplan for økt sykkelbruk Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet Intensjonsavtale mellom Verdal kommune og Trygg Trafikk Retningslinjer for skoleskyss på trafikkfarlig veg i Kristensen et.al (2011)Social inequalities in road traffic deaths at age 16e20 years among all Norwegians born between 1967 and 1976: a multilevel analysis 29