ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!"

Transkript

1 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 34 Torsdag 7. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn 2 Kan produsere strøm med en vanntemperatur på 80 grader 3 Kapasiteten for elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi øker 4 Naturgass erstatter tungolje: Reduserer NOxutslippet med 90 prosent 5 Varmesentral fikk bygdeutviklingspris 12 Kraftkommentar 13 Kirkene i Tynset kommune skal lyses opp med LED 13 Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn Les mer! Klikk på tekst eller bilde, og du kommer direkte til saken! Energioversikt Spotpriser Nasdaq OMX, EEX og APXENDEX side 6 Sluttbrukerpriser Terminpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Elektrisitet side 9 Standard variabel kraftpris side 7 Energipris varmepumper side 10 Elsertifikater side 7 Fyringsolje side 10 Brent Blend (Nordsjø-olje) side 7 Propan side 10 Naturgass UK (Storbritannia) side 8 Pellets side 11 Kull side 8 Briketter side 11 Fyllingsgrader side 8 Flis side 11 Kraftutveksling side 9 CO 2 -kvoter side 9 Klikk på teksten, og du kommer direkte til diagrammet med prisen!

2 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Side 2 Et pilotprosjekt skal finne ut om innbyggerne i Bergen kan få gratis oppvarmet vann fra en tre kilometer dyp borebrønn i fjellet Løvstakken, som sees midt i bildet. Foto: Jan Kochbach, CMR Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn Forskere ønsker å bore en energibrønn på tre kilometer ned i Løvstakken, det midterste av de sju fjell rundt Bergen. Målet er å få opp gratis oppvarmet vann. Tekst: Tekniske Nyheter Vi har utført målinger som viser at bergartene i Løvstakken-massivet har en spesiell evne til å generere varme. Vi har også studert sprekker i bergflater, tunneler og veiskjæringer og funnet ut at disse har potensial for å lede vann som er varmet opp i dypet. Ved å bruke naturlige sprekkesystemer kan vi pumpe kaldt vann ned og få gratis oppvarmet vann tilbake, sier førsteamanuensis Atle Rotevatn ved UiB til uib.no. Sammen med seniorforsker Eivind Bastesen ved Uni Research driver han et pilotprosjekt som finansieres av energiselskapet BKK og Universitetet i Bergen. Varmen fra jordas indre kan for eksempel utnyttes som kilde for fjernvarme eller til å produsere strøm. Forskerne vil nå finne ut mer om hvordan sprekkene i fjellet kan lede varme. Men det har sine begrensninger å jobbe i overflaten. Tidligere er det boret en brønn til cirka 500 meters dyp i Fyllingsdalen, men Rotevatn og Bastesen vil dypere. Vi ønsker oss en tre kilometer dyp borebrønn. Drømmen er å få næringslivet med på et spleiselag som kan bidra til å skape en ny, miljøvennlig energikilde for byen, sier Bastesen til uib.no. Forskerne ønsker også å se nærmere på tilsvarende bergarter andre steder på Vestlandet, for eksempel på Sotra, i Øygarden og på Korsneset i Bergen. Kirsti Midttømme leder Norwegian Center for Geothermal Energy Research, et nasjonalt senter for forskning og teknologiutvikling innenfor geotermisk energi. Fortsetter neste side

3 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Side 3 Etter det jeg kjenner til er UiB-prosjektet det første her i landet som har sett spesifikt på hvordan det naturlige sprekkesystemet i berggrunnen kan utnyttes. Det gir viktig kunnskap om dype geotermiske systemer, men kommer også til nytte når en skal etablere grunne energibrønner, som vi har mange av i Bergen allerede, sier hun til UiB.no. Selv om geotermisk energi vanskelig kan konkurrere med vannkraft i størrelse og omfang her til lands, tror Atle Rotevatn at varmen fra dypet kan bli lønnsom for Norge. Geotermisk energi er miljøvennlig og fornybar, men svært lite utnyttet på verdensbasis. Norske forskningsmiljøer og norsk næringsliv har solid kunnskap om og teknologi for brønnboring og reservoarstyring på sokkelen. Dette vil være ekstremt nyttig i arbeidet med geotermisk energi og kan bli en etterspurt eksportartikkel, sier han ifølge UiB.no. Kan produsere strøm med en vanntemperatur på 80 grader Teknologiutviklingen har ført til at det er mulig å produsere strøm med stadig lavere temperatur på vannet fra berggrunnen. Det er firmaer internasjonalt som kan produsere strøm ved en vanntemperatur på 80 grader. Det er varmepumpeteknologi som benyttes. Effektfaktoren er ikke så god ennå, men dette jobbes det med, sier Kirsti Midttømme til Tekniske Nyheter. Hun er leder av Norwegian Center for Geothermal Energy Research, et nasjonalt nettverk for å fremme forskning og teknologiutvikling innenfor geotermisk energi. Midttømme mener at man i Norge bør gå stegvis frem ved først å prøve å få opp vann på 60 til 70 grader, slik at man kan bruke dette på fjernvarmenett, og utvikle det videre derifra. Foreløpig er det knapt boret hull i Norge lengre ned enn til meter. I 1999 var det et forsøk på å bore ned til meter, men det var mislykket, sier Midttømme. Derfor har vi ikke nøyaktig kunnskap om hvor varmt det egentlig er i grunnen i Norge, når vi kommer ned under meter. Da blir det også vanskelig å fastslå hvor stort potensialet er. Risikoforsikring på boring I Tyskland finnes det anlegg som både produserer varme og strøm. Der har de innført en risikoforsikring på boring. Du kan jo aldri være sikker på at boreresultatet blir vellykket, man vet aldri hva man treffer når man borer i grunnen, sier Midttømme. Gode muligheter på Svalbard På Svalbard har grunnfjellet en høyere temperatur enn på fastlandet. Vi har begynt å kikke på mulighetene der. Klarer vi å erstatte de fossile kraftverkene på Svalbard med geotermisk energi, vil vi få en veldig stor miljøgevinst, sier Kirsti Midttømme. I Norge bør man gå stegvis frem ved først å prøve å få opp vann på 60 til 70 grader, slik at man kan bruke dette på fjernvarmenett, og utvikle det videre derifra. Kirsti Midttømme er leder av Norwegian Center for Geothermal Energy Research, et nasjonalt nettverk for å fremme forskning og teknologiutvikling innenfor geotermisk energi. Foto: CMR

4 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Side 4 Kapasiteten for elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi øker I 05 var kapasiteten for elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi på cirka MW. I var kapasiteten økt til MW, og for er den estimert til å være MW. Det sa Roland Horne som er leder for International Geothermal Association, da han holdt et foredrag under GeoEnergi-konferansen ved Christian Michelsen Research i Bergen den 28. august. Utnyttelse av geotermisk energi er inne i en renessanseperiode. Siden 05 har vi sett en rekke nye land, aktører og teknologier komme inn, sa Roland Horne i foredraget ifølge geoforskning.no. Horne innrømmet gjerne at geotermisk energi i dag utgjør en liten del av den globale energimiksen, men mente at fremtiden var lys. Den største veksten vil ifølge Horne komme i land som har best forutsetninger for å utnytte varmen fra dypet, det vil først og fremst si områder som ligger nær tektoniske plategrenser, som blant annet New Zealand, Filippinene og land i Sør- Amerika. I Afrika står Kenya for den største veksten. Kenya produserer allerede store mengder elektrisitet fra geotermisk energi, men vil ifølge Horne i 50 kunne produsere fire ganger så mye energi som landet trenger selv. Kenya er en del av Den store riftdalen ( Great Rift Valley ). Riftdalen inngår i et system som strekker seg kilometer fra Syria til Mosambik som følge av at de afrikanske og arabiske kontinentalplatene glir fra hverandre. Slik rifting resulterer i en høy geotermal gradient. Det vil si at temperaturen under bakken stiger raskt med dypet, ifølge geoforskning. no. Ny teknologi avgjørende Ifølge Horne er det første og fremst ny teknologi som har gitt og skal gi fremtidig vekst for utnyttelse av geotermisk energi. Han pekte blant Geotermisk energi utgjør i dag en liten del av den globale energimiksen, men er i sterk vekst. Illustrasjon: Bertani (05) Kilde: Geoforskning.no annet på nye design for kraftverkene som gir bedre utnyttelse av varmen fra dypet. Geotermiske kraftverk er i dag i stand til å produsere flere kilowattimer per kilogram damp som hentes opp. I perioden var standarden 8-10 kg damp per kwh, men etter 00 ser vi kraftverk som kun trenger 5 kg damp for å produsere én kwh, sa Horne ifølge geoforskning. no. Horne mente videre at oljeprodusentene har potensial for å bli store innen utnyttelse av geotermisk energi. Globalt produserer oljeselskapene 400 millioner fat vann ved siden av 90 millioner fat olje. Dette vannet er som regel svært varmt, og burde utnyttes ettersom det allerede produseres, fremholdt Horne. Ved oljefeltet Teapot Dome i Wyoming i USA forskes det i dag på hvorvidt varme og elektrisitet kan produseres ved siden av oljen, skriver geoforskning.no. Geotermiske kraftverk er i dag i stand til å produsere flere kilowattimer per kilogram damp som hentes opp. I perioden var standarden 8-10 kg damp per kwh, men etter 00 ser vi kraftverk som kun trenger 5 kg damp for å produsere én kwh.

5 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Side 5 Naturgassanlegget til Borregaard i Sarpsborg. Foto: Borregaard Naturgass erstatter tungolje: Reduserer NOx-utslippet med 90 prosent Borregaards nye naturgassanlegg ved fabrikkanlegget i Sarpsborg, er nå i full drift og gjør selskapet uavhengig av tungolje. Det innebærer blant annet store miljøforbedringer når det gjelder utslipp til luft. Borregaard har de siste 13 årene jobbet etter en energistrategi med mål om å erstatte bruken av tungolje med mer klima- og miljøvennlige energikilder. Selskapet er nå inne i siste og avsluttende del av prosjektet. Dette er en milepæl for Borregaards arbeid med å gjøre vår produksjon i Sarpsborg grønnere. Det er en glede å konstatere at vårt siste tilskudd i energiforsyningen i betydelig grad reduserer både klimagassutslipp og andre utslipp til luft, sier administrerende direktør Per A. Sørlie i Borregaard i en pressemelding. Borregaard dekker i dag sitt konstante energibehov med grønne kilder som energigjenvinning fra avfall, bioenergi og vannkraft. I perioder med mye kulde eller ekstra energikrevende produksjon, er det behov for mer energi enn vanlig. I disse periodene har Borregaard, frem til i dag, benyttet tungolje for produksjon av damp. Denne tungoljen er nå erstattet med naturgass (LNG). Bruk av naturgass gir betydelige miljøforbedringer når det gjelder utslipp til luft, sammenlignet med tungolje. NOx-utslippet reduseres med hele 90 prosent, svoveldioksid (SO2)- og støvutslipp nærmest elimineres og CO2-utslippet reduseres med prosent. Det er totalt bevilget 117 millioner kroner til multibrenselkjelen. 36,8 millioner kroner av disse har Borregaard fått tilsagn om i støtte fra Næringslivets NOx-fond på grunn av utslippsreduksjonene som oppnås. Borregaards største anlegg er i Sarpsborg, men virksomheten har en rekke fabrikker og salgskontorer i Europa, Asia, Amerika og Afrika. Borregaard har totalt ca 1050 ansatte i 16 land.

6 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Energioversikt Side 6 Spotpris uke 44* Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nord Pool: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 27,9 28,2 28,0 27,9 28,0 27,5 26,5 Gjennomsnitt for uke 44 Elkraft Systempris Nord Pool EEX*** APXENDEX **** 27,7 23,0 38,9 NO1** NO2** NO3** NO4** NO5** 27,5 27,0 28,5 28,5 27,5 Gjennomsnitt oktober : 29,9 29,7 33,7 33,7 29,9 Gjennomsnitt 3. kvartal : 26,8 26,7 30,0 29,6 26,7 Øre/kWh Spotpris EEX APX Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene til, og prisen på EEX og APX i. Kilde: Nord Pool Spot, EEX og APX * Prisene er oppgitt i øre per kilowattime (kwh). ** For oversikt over elspotområdene, klikk her! *** EEX (European Energy Exchange) **** APXENDEX NL Elterminmarkedet Nasdaq OMX EEX Desember 13 32,4 30,9 Januar 14 33,7 34,0 Februar 14 34,1 35,5 Mars 14 31,7 30,8 April 14 30,6 28,1 Mai 14 27,8 26, ,9 30,6 28,3 30, ,1 29,8 Prisene er oppgitt i øre/kwh og er innhentet tirsdag i utgivelsesuken. Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og EEX (European Energy Exchange) Sammenligning av NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5 Øre/kWh NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5. For oversikt over elspotområdene, klikk her!

7 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Øre/kWhk Sammenligning av standard variabel kraftpris Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene til. Energioversikt Elsertifikater Side 7 Prissammenligning tirsdag i uke 47 - Listen over viser oppdaterte priser hos de leverandørene som har de laveste prisene på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er oppgitt for et forbruk på 000 kwh i øre per kwh, og inkluderer moms. Rauma Energi Kraft AS 34,80 Telinet Energi AS 34,95 Lærdal Energi 35,50 Max Kraft AS 35,90 Pris uke 44: 18,2 øre/kwh Prisen gjelder elsertifikater i det norsksvenske elsertifikatmarkedet. Prisen er i NOK og er basert på informasjon fra flere kilder. Prisen er eks. mva. 10 Elsertifikater Olje (Brent Blend) Gjennomsnittspris uke 44*: 108,6 Gjennomsnittspris : 111,80 Gjennomsnittspris : 110,95 Gjennomsnittspris : 80,27 Gjennomsnittspris : 62,18 Gjennomsnittspris : 98,96 Gjennomsnittspris 07: 72,27 Gjennomsnittspris 06: 64,88 Gjennomsnittspris 05: 53,54 Gjennomsnittspris 04: 38,14 Gjennomsnittspris 03: 28,72 * Prisene er oppgitt i US dollar per fat. Kilde: Reuters US dollar per fat Oljepris Brent Blend

8 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Energioversikt Side 8 44: 22,4 øre/kwh Naturgass Futures* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet Naturgass Januar 14 23,2 Februar 14 23,4 Mars 14 22,5 April 14 21,6 Mai 14,6 Juni 14,2 Juli 14,4 August 14,6 * Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point), og er oppgitt i øre/kwh. Prisene er omregnet fra pence/therm. En therm = 29,31 kwh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kull 44: 6,8 øre/kwh Kull 07 Prisen gjelder kull levert Rotterdam, Amsterdam og Antwerpen. Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/kwh. Energiinnhold: 7 kwh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Øre pr. kwh Vannmagasinenes fyllingsgrad 44 Hele landet 76,9 Elspotområde NO1 83,0 Elspotområde NO2 77,1 Elspotområde NO3 74,9 Elspotområde NO4 71,6 Elspotområde NO5 79,4 Få oversikt over elspotområdene, klikk her! Fyllingsgrad i prosent Median Diagrammet viser en sammenligning av fyllingsgradene i årene fra til, samt median fra 1990 til og med 05. Kilde: SSB/NVE

9 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Energioversikt Kraftutvekslingen med utlandet ** ** ** ,0 TWh + 17,0 TWh + 1,3 TWh GWh Totalt ** GWh Totalt 07 ** GWh Totalt ** + 30 GWh Totalt 06** 800 GWh Totalt ** GWh Totalt 05** GWh Totalt ** GWh Totalt 04** GWh Totalt ** GWh Totalt 03** GWh Side 9 Forklaring på diagrammene Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 04 til og med, og utvekslingen hittil i. Diagrammet under til høyre viser utviklingen i, sammenlignet med utviklingen i 07,,,, og. + = Eksport = Import * Kilde: Statnett ** Kilde: NVE GWh Kraftutveksling GWh Kraftutveksling UKE 44 Desember : 37,2 Desember 14: 38,3 Prisene er i NOK per tonn CO 2 og viser prisen for fredag i gjeldende uke. Kilde: Nasdaq OMX Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Pris uke 44: 60,1 øre/kwh Prisen er basert på: - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst-Norge) - Påslag på 1 øre per kwh - Nettleie på øre per kwh - Forbruksavgift 11,61 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. NOK CO 2 -kvotehandel Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet Øre/kWh Elektrisitetspris Kvotehandel CO 2 17 Elektrisitet UKE 14

10 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Energioversikt Energipris ved bruk av varmepumper Side 10 Priser uke 44 COP 2,5*: 24,0 øre/kwh COP 3** :,0 øre/kwh Prisen er basert på: - COP luft til luft 2,5* - COP væske/vann til vann 3** - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst- Norge) - Påslag på 1 øre per kwh - Nettleie på øre/kwh - Forbruksavgift 11,61 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Øre/kWh Energipris varmepumper COP 2,5 COP 3 COP/Varmefaktor Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt UKE 37 Fyringsolje Pris uke 44*: 66,9 øre/kwh * Prisen er basert på 22 prosents rabatt på veiledende pris til bedriftskunder hos de største leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift, men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad Fyringsolje UKE Pris uke 44*: 51,3 øre/kwh * Prisen er basert på tall fra flere byråer som refererer den internationale propanprisen. Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett sammenfallende med prisene i Platts-indeksene som er hovedreferansen i det norske markedet, men i enkelte måneder vil det være merkbare forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan variere i forhold til prisen som oppnås hos norske leverandører. Prisen er inklusiv et påslag på kr. 1, per kilo, og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 400 tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde. Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kwh. Energiinnhold: 12,87 kwh per kg. Fra 1.9. inkluderer prisen CO 2 -avgift på kr. 0,68 per kg (5,05 øre/kwh). Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Propan Propan Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva. 07

11 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Energioversikt Pellets Side 11 Pris uke 44*: 35,1 øre/kwh * Prisen gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 0 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka 30 tonn). Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører på Østlandet. Energiinnhold 4,8 kwh per kilo. Prisen er eksklusiv mva Pellets Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Briketter Pris uke 44*: 21,6 øre/kwh * Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet ved fabrikk og i fulle lastebillass. 26 Briketter Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører i Sør-Norge. Energiinnhold: 4,5 kwh per kg Prisen er eksklusiv mva Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad Flis Pris uke 44: Stammevedflis Fuktighet: < 35 prosent: 22 øre/kwh > 35 prosent: øre/kwh 30 Flis Grotflis 17 øre/kwh * Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35 prosent og under 35 prosent, og grotflis som normalt har en fuktighet på 40 til 50 prosent. Prisen er basert på informasjon fra leverandører i Sør-Norge, og inkluderer transport inntil 5 mil. Prisene er eksklusiv mva Stammevedflis < 35 prosent fuktighet Stammevedflis > 35 prosent fuktighet Grot

12 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Side 12 På bildet fra venstre: Erling Hellum (direktør i Innovasjon Norge Agder), Geir Skjevrak, Svein Bringsjord (styreleder i Innovasjon Norge Agder), Inge Kvaale, Olav Skreland og Leif Rygg (ordfører i Bygland). Foto: Reidar Tveiten. Varmesentral fikk bygdeutviklingspris Bygland Varmesentral mottok i forrige uke bygdeutviklingsprisen i Aust-Agder for sitt arbeid innenfor bioenergi og foredling av lokale skogressurser. Med kostnadseffektive løsninger og høy fagkompetanse er Bygland Varmesentral en viktig aktør i arbeidet for å ta i bruk fornybar energi basert på bruk av lokale skogressurser, sier Svein Bringsjord, styreleder i Innovasjon Norge Agder i en pressemelding fra Innovasjon Norge. Han delte ut Bygdeutviklingsprisen i Aust-Agder på kroner. Bygland Varmesentral arbeider innenfor bioenergi med foredling av lokale skogressurser til kvalitetsflis og biovarme basert på råstoff fra skogen. Selskapet er også en leverandør av konsulenttjenester gjennom byggeledelse av bioenergianlegg og leverandør av brensel gjennom flisproduksjon. Selskapet drives av de tre eierne, der daglig leder Geir Skjevrak har doktorgrad innen kvalitetsegenskaper til bioenergiflis. Skjevrak har flere års erfaring med bygging av slike anlegg og kompetansen blir brukt av blant annet Agder Energi, Statoil, boligbyggelag og kommuner. Vårt mål er å bli en pålitelig leverandør innen bioenergi med høy faglig kompetanse og skape troverdighet i markedet, sier en fornøyd Geir Skjevrak. I hadde selskapet 2,2 millioner kroner i omsetning, en dobling i forhold til året før. Økningen skyldes i hovedsak større leveranser av flis og salg av konsulentoppdrag ved bygging av flere fjernvarme- og flisfyringsanlegg.

13 EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 34 - Side 13 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Kraftkommentar Fyllingsgraden opp Fjellveien Kråkerøy Telefon: Telefaks: E-post: post@tekniskenyheter.no Foretaksnr.: NO mva Antall utgaver per år: 40 Abonnementspris: Kr. 690,- per år Ved utgangen av uke 44 var fyllingsgraden i de norske magasinene på 76,9 prosent. Gjennom uken gikk fyllingsgraden opp med 0,8 prosentpoeng mot 1,6 prosentpoeng uken før. Lavere tilsig er noe av grunnen til at økningen i magasinfyllingen ble mindre enn uken før, melder NVE. Magasinfyllingen er 9,8 prosentpoeng under medianverdien, men 12,6 prosentpoeng over minimumsverdien for samme uke i 06. Snittprisene falt i alle de norske prisområdene i uke 44. Prisreduksjonen var på 6- prosent. Midt-Norge hadde den høyeste snittprisen i Norge med 28,5 øre/kwh, mens Sørvest-Norge hadde den laveste snittprisen med 27,0 øre/kwh. Det var norsk nettoimport på 90 GWh i uke 44, noe som er en reduksjon på 128 GWh fra uken før da Norge var nettoeksportør. På grunn av en feil forårsaket av dårlig vær ble undervannskabelen NorNed tatt ut av drift 28. oktober. Kabelen er ventet tilbake i drift. november. Driftsutfallet medvirket til redusert nettoeksport fra Sørvest-Norge i uke 44 sammenlignet med uke 43. Bestill abonnement her! Ansvarlig redaktør: Stig Granås E-post: stig@tekniskenyheter.no Salgsansvarlig: Annelen Granås E-post: annelen@tekniskenyheter.no ISSN Vår internettadresse: Kirkene i Tynset kommune skal lyses opp med LED Tynset kommune og kirken vil kutte utgifter og utslipp. Derfor installeres det LED-lys som skal lyse opp kommunens kirker. Fire kirker i Tynset kommune er opplyst ganske mange timer i døgnet, sier avdelingsingeniør ved planetaten, Hilde Aanes til ostlendingen.no. Med flere pærer på watt går det ganske mange kroner til flombelysningen av kirkene. Hvis de kan byttes ut med pærer på 60 eller 90 watt er det penger å spare. I tillegg kommer miljøeffekten i å bruke mindre energi og pærer som ikke inneholder miljøgifter. Det er ikke helt avgjort om alle kirkene skal skifte til LED. Lyset er testet i Brydalen og sentrum, og både kommunen og kirken er fornøyd. Jan Håkon Moen fra tekniske tjenester har stått for testingen og kan opplyse at det var enighet på begge steder at de kunne klare seg med de svakeste alternativene fordi de sterkeste gir for skarpt lys. Daglig leder ved kirkekontoret Stein Roar Kvam kan bekrefte at kirken også er fornøyd. I tillegg legges det opp til at Tynset skal være en grønn menighet. Så dette er helt i tråd med det, sier han ifølge ostlendingen.no. Kommunen har skiftet ut 175 armaturer, som er halvparten av gatelysene. Neste år skal, hvis politikerne setter av penger på budsjettet, resten av pærene skiftes ut. Vi håper på midler for å fullføre, sier Moen, som legger til at det er stor vilje for å satse på LED i hele kommunen, fra dem som gjør det tekniske til politikerne. EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme gateadresse Det er tillatt å distribuere EnergiRapporten til medarbeidere på samme arbeidssted. Det vil si til medarbeidere på samme gateadresse. All annen distribusjon er forbudt, med unntak av det som kommer frem i neste avsnitt. Neste utgave utgis torsdag 14. november Videreformidling mot tillegg i abonnentsprisen Mot et tillegg i abonnementsprisen kan EnergiRapporten videredistribueres til avdelingskontorer, datterselskaper, eller medarbeidere lokalisert på annen gate- eller veiadresse. For mer informasjon om dette, klikk her! EnergiRapporten kan ikke legges ut på websider Det er ikke tillatt å legge hele utgaver av EnergiRapporten ut på egne websider. Enkeltsaker kan legges ut etter tillatelse fra utgiver.

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer 19 Torsdag 2. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Hybride solceller/ solfangere skal produsere 18 000 kwh elektrisitet og redusere el-forbruket til varmepumpen

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 18 Torsdag 23. mai ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene 2 Importerte 3,2 millioner tonn trepellets fra Nord-Amerika

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA.

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 27 Torsdag 12. september ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Avkastluft ble nærvarme 2 Planlegger å produsere 0 000 tonn pellets 4 Det viktigste i Norge er å

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 4 Torsdag 3. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skandinavias første flisanlegg med ORCbasert elproduksjon 2 Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99, prosent

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer.

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer Torsdag. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning 2 Lavere kostnader med sentralisert styring 3 Flis og deponigass

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 32 Torsdag 8. oktober ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år 2 Bærum får LEDarmaturer i lysløypene 3 Å få til 20 til prosents

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 24 Torsdag 22. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad 2 Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær 4 Fartsdumper

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 2 Torsdag 6. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann 2 Nytt oppdrag til Rambøll i Akershus EnergiPark 4 Kjøleanlegg

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 5 Torsdag 7. februar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skal styre 0 prosent av norske gatelys 2 Ble hedret på Enovakonferansen 3 BioCHP kan bli en av løsningene

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Fra LPG til trepellets. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. Fra LPG til trepellets. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer Torsdag 29. september ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fra LPG til trepellets 2 1 million m 2 solfangere i Dansk fjernvarme 3 Peterson Packaging har installert

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 37 Torsdag 24. november 20 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Strømstyringssystemet vaktmesteren kan installere selv 2 Sandvika kan få verdens nordligste energipositive,

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. kwh per m 2. Starter detaljerte energimålinger i sykehjem, hoteller og leilighetsbygg. Les mer! Energioversikt

ENERGIRAPPORTEN. kwh per m 2. Starter detaljerte energimålinger i sykehjem, hoteller og leilighetsbygg. Les mer! Energioversikt Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 14 Nummer 38 Torsdag. oktober ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fang Energityven fant 7 kwh per m 2 2 7 400 m 2 solceller kobles på i Oslo 3 Starter detaljerte energimålinger

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 0 Torsdag 24. mars ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Skal levere 2,6 GWh varme 2 Konsesjon til bygging av ny 32 kv kraftledning

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 10 Torsdag 22. mars 2012 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller 2 Blir Skandinavias største

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 38 Torsdag 29. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer 2 3 millioner til energigjenvinning ved

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 9 Fredag 3. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent 2 Overraskende

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. 3 MW bioenergianlegg åpnet på Rudshøgda. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. 3 MW bioenergianlegg åpnet på Rudshøgda. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 14 Nummer 31 Torsdag 12. oktober ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: 3 MW bioenergianlegg åpnet på Rudshøgda 2 Nobio styrker organisasjonen 4 Halvparten av solkraftveksten

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 1 Torsdag 10. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune: Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong 2 Tilført energibruk

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 2 Torsdag 7. april ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Moland Biovarme er åpnet: Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde 2 Har

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 24, 2016 , 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Bioenergi i Norge Markedsrapport 2009

Bioenergi i Norge Markedsrapport 2009 Bioenergi i Norge Markedsrapport 2009 Utarbeidet av: NoBio har samlet inn informasjon om produksjon og omsetningen av pellets og briketter i 2009 Resultatene fra undersøkelsen er sammenfattet i dette notatet.

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016 , 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012 Sammendrag Leverandørskifter Omtrent 1500 færre husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Det

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 3. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 118 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Pellets og Briketter Utarbeidet av:

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Pellets og Briketter Utarbeidet av: Bioenergi i Norge Markedsrapport Pellets og Briketter 2008 Utarbeidet av: www.nobio.no 1 NoBio har samlet inn informasjon om produksjon og omsetningen av pellets og briketter i 2008. Resultatene fra undersøkelsen

Detaljer

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Nr. 2 2013 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Rekordhøyt strømforbruk på Askøy Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Støtte til barn og unge i 2013 Elsertifikatavgiften øker fra

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

Kraftsituasjonen veke 7, 2017 , 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2015

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2015 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2015 Leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2015 viser fortsatt nedgang i antall leverandørbytter blant norske husholdninger sammenlignet med

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2014

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2014 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2014 I leverandørskifteundersøkelsen for andre kvartal 2014 kan du lese at antall leverandørskifter blant norske husholdninger fortsetter å øke. NVEs

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2019 , 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 20, 2016 , 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 1. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 109 000 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2014

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2014 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2014 I første kvartal 2014 har økningen i leverandørskifter for husholdninger fortsatt, sammenlignet med tilsvarende kvartal i tidligere år. Antallet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 4. kvartal 2014

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 4. kvartal 2014 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 4. kvartal 2014 Leverandørskifteundersøkelsen for 4. kvartal 2014 viser en nedgang i antall leverandørbytter blant norske husholdninger sammenlignet med i fjor.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Hovedtall fra NVE sin leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2013

Hovedtall fra NVE sin leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2013 Hovedtall fra NVE sin leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 213 I fjerde kvartal 213 var det en økning i antall leverandørskifter for husholdningskunder. Antall husholdningskunder på leveringsplikt gikk

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2017 , 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 37 Torsdag. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2 Energibruken i husholdningene fra 20 til 80 kwh

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Kraftsituasjonen veke 6, 2017 , 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei

Detaljer