UHR tror at RBO-mekanismen for forskning nå har tatt ut det meste, og at det trengs mer enn et nullsumspill mellom institusjonene, særlig om målet er

Transkript

1 1

2 UHR tror at RBO-mekanismen for forskning nå har tatt ut det meste, og at det trengs mer enn et nullsumspill mellom institusjonene, særlig om målet er å utvikle flere eksellente fagmiljø. RBO-mekansimen har bidratt til å øke kvantiteten i forskningspublisering, men i mindre grad å øke kvaliteten målt gjennom uttelling på ulike kvalitetsindikatorer Den største bidragsyteren til å bringe flere fagmiljø oppover i kvalitet (utover institusjonenes egne grep) er sentermekanismene (SFF/SFI/FEM), og prosjekter fra European Research Council Vi ønsker flere fagmiljø inn i internasjonal toppdivisjon, noe vi regner med at vi har med oss NHO på. 2

3 Et par kommentarer til dette: Samsvaret mellom lærestedenes faglige profil og næringslivets behov: Dette må vurderes samlet på nasjonalt nivå (ikke bare næringslivets) Samsvaret mellom samfunnets samlede behov og det som tilbys er et tema som UH sektoren gjerne er med på å sette på dagsorden. Vår utfordring er at det er ikke samfunnets behov som nødvendigvis bestemmer tilbudet, det er det etterspørselen etter utdanning fra studiesøkende ungdom som i stor grad gjør. Studieplasser som tilfredsstiller samfunnets behov, men som står uten nok søkere, løser ingen behov, men utarmer institusjonene. Når det gjelder regionale behov for arbeidskraft, vil det aldri være mulig for regionale institusjoner å dekke en regions kompetansebehov. Særlig vil ikke dette være mulig på teknologiområdet der avanserte regionale industriklynger konkurrerer i internasjonale markeder, og har bruk for den beste kompetansen som finnes på sine felt. Dette må løses gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Statistikken inkluderer både internt og eksternt finansiert forskning. Universitetssykehusenes forskning (utgjør nesten 2,7 milliarder), er med i statistikken under UH sektoren, og er den viktigste årsaken til høyt volum av Medisin og helsefag. 3

4 Denne situasjonen påvirker i stor grad markedet for eksternfinansiert forskning, og dermed porteføljen til UH-sektoren 4

5 UHR er kritisk til NHOs forslag, men mener utspillet gir anledning til å diskutere forbedringer i dagens modell Helt på det overordnede plan er vår kommentar at løsningen NHO foreslår er en for stor dose av ett enkelt grep, og at dette får flere uheldige virkninger (og trolig også utilsiktede sett fra NHOs side) NHOs forslag ser ut til å dekke bare en del av NHO bedriftenes behov. Hva med resten av norsk samfunns og arbeidsliv? UHR mener at dagens modell har ledet til en god utvikling i sektoren, og at den har mange riktige elementer En del forhold mener vi gjerne skulle endres, og vi skal si noe om det Ellers er UHR også i ferd med å gi innspill til det finansieringsutvalget som er nedsatt av KD 5

6 Grunnlag for forskningsbasert utdanning må opprettholdes, og NHOs forslag går mot regjeringserklæringen på vesentlige punkter når det gjelder grunnfinansieringen og behovet for koblingen mellom utdanning og forskning Opprettholde god og samfunnsrelevant utdanning også på forskningssvake felt er viktig Vi må ha mulighet til å opprettholde forskning på samfunnsmessig viktige områder, også på områder der det er svak utdanningsvirksomhet Tematisk innrettet forskning som bidrar til å bidra til å løse samfunnets utfordringer Kvalitetsfremmende virkemidler, som bidrar til å fremme høy vitenskapelig kvalitet må være en del av modellen Gi institusjonene strategiske evne til å gjøre viktige satsinger Det er kun høyere utdanningsinstitusjoner som kan koble utdanningforskning og innovasjon på en effektiv måte. Derfor må ikke UH institusjoenes handlingsrom begrenses på denne måten. 6

7 I dagens modell er det tre vekstmekanismer: vekst i utdanningsoppdraget gjennom tildeling av nye studieplasser, tildeling av øremerkede stipendiatstillinger, eksternfinansiering Finansieringssatsene for utdanning skal finansiere både undervisning og forskning knyttet til denne Dagens modell har muliggjort en god utvikling i sektoren RBO ordningen har stimulert til økt forskningsproduktivitet, økt kvantitet Tildeling av nye studieplasser har økt utdanningskapasiteten Satsene for MNT fagene er utilstrekkelige til å finansiere ønskelig laboratorie /eksperimentalbasert forskning og utdanning Kan ikke vente kvalitets og produktivitetsvekst videre med RBO mekanismen uten at rammen økes, gledelig at det har skjedd i årets budsjettforslag Svak finansiering av nyskapingsvirksomhet, resultatet er at mulighetene ikke utnyttes god nok Det er også et spørsmål til diskusjon om satsene for studieplassfinansiering muliggjør oppfølging av studentene på en tilfredsstillende måte Satsene for stipendiater har vært på et nivå som ikke finansierer eksperimentalbasert forskning uten tilleggsfinansiering årets budsjettforslag bedrer dette, da gjenstår å ta igjen etterslepet Vekstmekanismene er for svakt finansierte til å bidra til økt strategisk handlingsrom, de er egentlig øremerkede bevilgninger 7

8 8

9 Institusjonenes strategiske handlingsrom svekkes fordi «fri» basisbevilgning endres til å fordeles til enkeltforskeres prosjekter Enkeltforskere får tilgang til en søknadspott som er 8-10 ganger større enn FRIPRO-rammene i dag Det spørs om det vil være nok søknader til å oppfylle høye vitenskapelige krav Denne dreiningen er for sterk, og vil bety en fragmentering av forskningen Omleggingen vil bety en betydelig vekst i «prosjektforskningen», og noen av dagens oppgaver må derfor bli ufinansierte. En dypere analyse av effekten er ikke gjort Veksten i prosjektvirksomheten utover det som foregår i dag vil måtte føre til at noen av dagens oppgaver og formål vil bli ufinansierte Stort sett all gjenværende basisbevilgning vil gå med til å lønne fast tilsatt personell, og det blir ikke noe igjen til driftsmidler til laboratorier og andre formål Det vil gi en enda vanskeligere situasjon for driftsmidler til labinfrastruktur et av sektorens viktigste problemer Individuelle forskerprosjekter i en FRIPRO-mekanisme avhenger i dag i betydelig grad av egenandeler og driftsmidler fra basisbevilgningen 9

10 Omprioriteringen svekker grunnlag for forskningsbasert utdanning på de nedprioriterte fagområdene En vesentlig større del av forskningsbevilgningen frikobles fra utdanningsbevilgningen Det svekker forskningsbaseringen for de fagene som får redusert sin andel gjennom omfordelingsnøkkelen HumSam og Helse- og livsvitenskap vil etter foreslått fordeling vil tape mest Modellen vil trolig gi store utfordringer for institusjoner som er undervisningssterke, men forskningssvake Det kan delvis bøtes på ved å trekke inn mindre andel av budsjettene for de som i utgangspunktet har en noe svakere forskningsfinansiering Dette er et forskningspolitisk balansespørsmål det vil være ulike oppfatninger av i UH-sektoren 10

11 Forslaget til fordeling av innsatsen forteller implisitt at NHO mener at næringslivet primært har behov for MNT-forskning Det er behov for å styrke denne forskningen, men vektingen treffer ikke den balansen vi mener det er behov for. Næringslivet går i retning av større andel tjenesteyting, noe som krever forskning med innhold utover MNT-fag Eksempel: LM Ericssons fiasko i mobiltelefonmarkedet skyldtes ikke mangel på teknologisk kunnskap, NOKIA sviktet gjennom mangel på forståelse av brukernes behov Offentlig sektor, inkludert helsesektoren trenger i stor grad forskningsbasert fornying, disse behovene er knyttet til tjenesteyting Interessant ny kunnskap oppstår i stor grad i grenseflatene mellom eksisterende fag, og skapes i tverrfaglig forskning Vi vil derfor advare mot en gammeldags båstenkning som forslaget gir uttrykk for Går man politisk for en omlegging av denne typen, må strukturen i fordelingen få en grundig behandling og konsekvensene må utredes. 11

12 En ytterligere styrking av FRIPRO-mekanismen er ønskelig, men mindre sterk enn i NHOs forslag Finansieringen av drift av infrastruktur må styrkes dersom eksperimentalforskning i verdensklasse skal fremmes Institusjonene må ha et styrket handlingsrom for å kunne forfølge institusjonelle strategier og større satsinger En del av forskningsbevilgningen tildelt på basis av en institusjons samlede kvalitetsindikatorer kan vurderes, det vil kunne gi kvalitetsheving, institusjonelt handlingsrom, og styrking av de deler av virksomheten som trenger det Det vil ha bedre effekt enn at alt går til individuelle forskerprosjekter Ekstern kvalitetsvurdering av store institusjonelle satsingsprosjekter kan vurderes Betydelig styrket forskningsproduksjon må gi vekstimpulser Det må være insentiv for å ta kunnskap i bruk i samfunnet broen mellom universitetsforskningen og kunnskap tatt i bruk i samfunnet er det svakeste ledd Utdanningskvalitet er viktig, og må ikke glemmes ut av modellvurderingen 12

13 Uten at UH-sektoren på forhånd vil binde seg til en modell, synes vi det er interessant å utrede endringer i finansieringsmodellen basert på de premisser vi skisserer Politikken for hvordan UH-sektoren finansieres må baseres på et helhetssyn på hva sektoren skal levere til samfunnet. De andre store aktørene fra arbeids og samfunnsliv må også delta i denne debatten Den nye regjeringen har gitt klare signaler om å styrke satsingen på forskning og utdanning. NHOs modell bryter med grunnleggende politiske føringer fra regjeringsplattformen Det vil være klokt å gjøre strukturelle endinger i finansieringsmodellen samtidig som en slik politikk gjennomføres 13

14 14

15 15