Kommunalt samarbeid med eksterne aktører. Eksempler til inspirasjon og etterfølgelse

Transkript

1 Universell utforming Kommunalt samarbeid med eksterne aktører Eksempler til inspirasjon og etterfølgelse 1

2 Forord Å oppnå universell utforming av produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle mennesker, krever innsats fra mange parter. Ikke minst kreves det samarbeid på tvers av fag og roller. Det offentlige har ansvar for lover, planer og tilrettelegging for gode og trygge omgivelser, bransjen har ansvar for å prosjektere og utføre i tråd med rammebetingelser og regler og forbrukere har ansvar for å etterspørre produkter og boliger og utemiljø for å sikre seg en god hverdag. Målgruppe for denne veilederen er kommuner (fra pilotkommuner til andre kommuner) og fylkeskommuner. I dette heftet er kommunens muligheter til å bidra til økt bevissthet om et universelt utformet samfunn, beskrevet. Gode metoder og eksempler er utprøvd i pilotkommuner som har arbeidet med universell utforming en stund. Disse kan brukes til inspirasjon, til gjentakelse, til videreutvikling. Vi håper at dette heftet kan bidra til å oppnå effektiv bruk av erfaringer, innsikt i kommunikasjonsarbeid, og at metoder i arbeidet med å bevisstgjøre og øke kunnskapen om universell utforming blir tatt i bruk. Så vel internt i egen kommune som eksternt overfor eksterne samarbeidspartnere. Ideen om å sette kompetanseheving av samarbeidspartnere i system, ble reist på en pilotkommunesamling i regi av Miljøverndepartementet. Utarbeidelsen av metodebeskrivelser og eksempler er gjennomført av en prosjektgruppe med deltakerne Anne Reidun Garpestad Time/Klepp kommune, Kari Gregersen Næss, Verdal kommune, Sigrunn Stangeland, Eiendomsmegler 1, Bryne, Solveig Kornstad og Sølvi Silset, Husbanken og Åse Røstum Norang og Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat. Sistnevnte har vært sekretær for gruppen. Dette heftet er et av foreløpig tre hefter/rapporter som er initiert av pilotkommuneprosjektet. De to andre er: Gode råd er ikke dyre! Sosial og helsedirektoratet, Deltasenteret 2007 Universell utforming og reguleringsbestemmelser Pilotkommuner for universell utforming delprosjekt i samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening 2008 Dette heftet kan lastes ned på eller på Flere eksempler på metoder for tilnærming og tiltak og mer informasjon om universell utforming finnes også på disse sidene. 2

3 Innhold 1. Kommunens ansvar og rolle for arbeid med universell utforming s Strategier for kommunikasjonsarbeid s Forankring og bevisstgjøring i egen kommune s Måter å bevisstgjøre eksterne samarbeidspartnere på s Eksempler på plan for arbeidet med universell utforming s.25 og tilnærmingsmetode for skolesatsing Universell utforming Er bra for alle og nødvendig for noen Gir inkluderende og funksjonelle løsninger Er en fornuftig og langsiktig investering 3

4 1. Kommunens ansvar og rolle for arbeid med universell utforming Kommunens ansvar er å bidra til at det er godt for alle å bo i kommunen. Det er her folk lever som barn, ung, voksen og gammel. I Norge er det en nasjonal målsetting å skape et inkluderende samfunn, og kommunens ansvar er å effektuere nasjonal politikk og realisere nasjonale mål. I tillegg til kompetansebygging innebærer dette blant annet å følge opp lover og forskrifter som fremmer universell utforming av våre fysiske omgivelser. For å oppnå et universelt utformet samfunn er det viktig at kommunene tar ansvar for å bevisstgjøre og heve kompetansen om universell utforming hos samarbeidspartnere utenfor kommunen. I den forbindelse kan det være nyttig å stille seg følgende spørsmål. A. Hvordan kan kommunen arbeide med bevisstgjøring og kompetanseheving om universell utforming hos eksterne profesjonelle samarbeidspartnere? B. Hvordan kan kommunen øke kunnskapen om fordelene ved universelt utformede boliger hos folk flest? En forutsetning for å formidle at kommunen satser på universell utforming som en strategi for å nå målsetningen om et inkluderende samfunn, vil imidlertid være at kommunen implementerer og synliggjør universell utforming i all sin virksomhet. 2. Strategier for kommunikasjonsarbeid forankring i egen kommune målgruppetenkning (internt og eksternt) bevissthet om hvordan budskapet skal formidles benytte naturlige arenaer til informasjon benytte ulike formidlingskanaler 4

5 Kommunen kan synliggjøre seg som en UU- kommune gjennom kommuneplanen og ikke minst gjennom sin holdning overfor innbyggere og eksterne aktører i de sammenhenger det er aktuelt. Ordføreren er en viktig ambassadør, likeledes kommunens ansatte som møter kunder, holder foredrag eller formidler meninger i ulike sammenhenger. Universell utforming av bygninger, produkter og uteområder skal ikke utmerke seg, de skal oppleves som gode og funksjonelle. Dette kan være viktige elementer å formidle. Valg av arenaer, kanaler og virkemidler skal vurderes for hvert tiltak for å nå målgruppen på best mulig måte. Kommunens hjemmeside og pressen er viktige kanaler til Formidling, ikke minst i forhold til gode eksempler og positive forbrukererfaringer. Andre kanaler som målgruppene benytter, er det også viktig å ta i bruk. 5

6 Det er viktig å definere målgruppe for arbeidet Aktuelle hovedmålgrupper for arbeidet kan være: Kommunen Byggebransjen Markedet/ folk flest Politikere og adm. Utbyggere Beslutningstakere for : Handels standen Gårdeiere Planleggere Prosjekterende valg av bolig Industri Elever Saksbehandlere Kommunale råd Eiendomsmegler e valg av bostandard Utdanninger Skoleadministrasjon Foreldre Målgruppene er forskjellige og vil kreve forskjellig tilnærming. Det er viktig å kartlegge målgruppene for å finne ut hva de er opptatt av og på den måten prøve å være mer treffsikker med informasjon og tidspunkt for informasjon. Arbeidet som rettes mot alle målgrupper, bør være basert på og innrettet med tanke på aksen med bevisstgjøring, kunnskap og gode eksempler. Alle målgrupper må gjennom en bevisstgjøringsprosess for å kunne innta en positiv holdning for å kunne fange filosofien. Når man synes ideen er god, vil man åpne opp for å øke sin kunnskap til temaet. Føringer for kommunikasjonsarbeidet Når universell utforming skal formidles, er det viktig at dette formidles med positivt fortegn som noe som er bra for alle; og der universell utforming: handler om mangfoldet i befolkningen gir gode steder å være; forenkler hverdagen for alle mennesker gir inkluderende og funksjonelle løsninger er en fornuftig og langsiktig investering er lyst, lett og tydelig i det visuelle uttrykket 6

7 Vinkling av universell utforming Universell utforming handler om alle mennesker uansett funksjonsevne og alder, jf. Regjeringens visjon; universell utforming angår alle. Det angår oss ikke bare dem, i betydning mennesker med funksjonshemning. Dette stiller følgende krav til kommunikasjonsaktivitetene som gjennomføres. Vi må sikre at alle kan identifisere seg med universell utforming Vi må kommunisere til målgruppene, og gjøre universell utforming relevant i deres situasjon Kommunikasjonen bør gjenspeile Norges befolkning i både generasjons- og funksjonsaksen; fra ung til gammel, det bør unngås å fokusere ensidig på mennesker med funksjonshemning Alle kommunikasjonstiltak må kunne leses/oppfattes av alle mennesker på en likestilt måte, så langt det er mulig. Dette innebærer blant annet at trykksaker og lignende er enkle å forstå, lette å lese med store nok skrifttyper og at nettbasert materiale tilfredsstiller krav til tilgjengelighet på Internett. 3. Forankring og bevisstgjøring i egen kommune Målgruppen Kommuner er delt i tre undergrupper; Politikere og administrasjon, Planleggere og Saksbehandlere. Det kan være nyttig å lage en plan med mål, målgrupper, bevisstgjøringsmål, kompetansemål og tiltak overfor de ulke målgruppene. Universell utforming er et tema som er kun gir suksess dersom det implementeres i alle ledd i samfunnskjeden, - i bygg, i uteområder, i transport, i informasjon, - til siste ledd. Å få ulike avdelinger i kommunen til å bli kjent med hverandres arbeid og jobbe mer på tvers, vil kunne være et godt mål i seg selv og et godt resultat på sikt. Det er også viktig å identifisere andre offentlige samarbeidspartnere, både på statlig, fylkes - og kommunenivå. Husbankens regionkontor kan være en aktuell samarbeidspartner i bevisstgjøring og kompetanseheving, de er gode arenaskapere og har oppgaver overfor kommunene. Statens veivesen og Jernbaneverket er aktuelle samarbeidspartnere for å oppnå helhetlige løsninger. Deltasenteret er også en aktuell samarbeidspartner, 7

8 fylkesnivået og interkommunalt samarbeid om universell utforming kan også være mulige modeller. 3.1 Politikere og administrativ ledelse Forankring hos politikere og administrasjon er en forutsetning for å få til en god saksbehandling. Politikere og administrasjon har utfordringer med hensyn til nasjonale føringer om universell utforming og til eldrebølgen som krever nye typer tiltak. Mange politikere har signalisert at de ønsker å fremme universell utforming, og det er vanskelig å si seg uenig med målsetningen om et inkluderende samfunn. Målgruppen har generelt sett mangelfulle kunnskaper om universell utforming. De kan oppfatte universell utforming som fordyrende og dermed en utfordring for en presset kommuneøkonomi. Å prioritere den øverste politiske/administrative ledelsen i kommunikasjonsarbeidet, for å forankre satsingen hos ordfører/rådmann og evt. fylkesmannen er svært viktig. Dersom det er personer som egner seg som frontfigurer og som vil være gode selgere overfor andre, kan det være en god investering innledningsvis å gi disse ekstra oppmerksomhet. Politikerne har som regel en travel hverdag, det er dermed sjelden politikere deltar på lengre konferanser. Det er viktig å definere hvilke arenaer som er mest aktuelle møteplasser; er det partipolitiske møter, kommunestyremøter eller i ulike komiteer. Kartlegging av møteplasser og arenaer i egen kommune blir viktig. Eksempelvis kan politiske fora være formannskap, bygningsråd, teknisk komité, helse-og velferdskomité Grunnlag for budskap overfor politikere: Politiske føringer og informasjon om handlingsplanen for universell utforming Scenarier for hvordan egen kommune kan bli en god kommune for alle Informasjon om tankegangen og nytten av å satse på universell utforming Utfordre partiene til diskusjon om universell utforming og hva de vil synes det er viktigst å satse på Universell utforming er tegn på ansvarlighet og evne til å tenke nytt og frisk i forhold til innbyggerne Hensynet til universell utforming er en naturlig tilpasning til framtidens innbyggere, preget av en voksende og innflytelsesrik gruppe eldre, formidle hvilke demografiske endringer som er ventet i kommunene og hvilke krav dette vil stille i forhold til, boliger, bygg og anlegg i et samfunnsøkonomisk perspektiv Universell utforming er god samfunns- og kommuneøkonomi, og bør være en sentral del av kommunens langsiktige planlegging 8

9 Eksempel på politikeropplæring Agenda på møte i plan-og byggekommiteen, kommite for lokal utvikling og tilsvarende Kommuneplanen samfunnsdelarealdel v/kommunalsjef Reguleringsplaner detaljplaner v/plansjef Universell utforming som premiss i planarbeid v/ deg Spørsmål og diskusjon Eksempel på politisk vedtak som fremmer uu Kommunestyrevedtak i Time kommune ang Frøyland Orstad kyrkje, KS-031/05: Kyrkja skal byggjast i tråd med prinsippa om universell utforming. Folk skal kunne gå altergang, døype barn, gifte og konfirmere seg jamvel om dei er orienterings eller bevegelseshemma, og det utan særlege tiltak for dei. Byggherren skal rapportere tilbake til Plan og økonomikomiteen om dette. Stiftelsen Frøyland Orstad Kyrkje tok tak i denne utfordringa, og har i ein mulighetsstudie bruk temaveiledningen Bygg for alle ( ISBN ) for å tolke korleis forprosjektet for kyrkje på Frøyland Orstad skal møte dei forventningane som ligg i vedtaket. Hensikten var å identifisere forhold som det er viktig å få avklart tidlig i prosessen. Studien har ikkje identifisert at det er vesentlege område der kravet om universell utforming ikkje kan innfris innanfor normale kostnadar. Aktuelle tiltak: Erfaringsverksted prøve seg som rullestolbruker, synshemma, bruk av rullator på tur Flere kommuner har gode erfaringer med å ta med politikere og ansatte i kommunen ut på tur i området. Gir mange Aha-opplevelser for deltakerne med konkrete oppgaver. Informasjonsbrosjyre - Kongsvinger gir to ganger i året ut en informasjonsbrosjyre til politikerne i kommunen. Her samles aktuell informasjon om universell utforming. Brosjyren legges også ut på kommunens internettsider. Gjennomgang av valglokale med tanke på tilgjengelighet Politisk sak om universell utforming 9

10 3.2 Ansatte i kommunen Kommunens ansatte vil ha forskjellig behov for å vite om uu, og det vil naturlig nok være forskjellig interesse for temaet. Det er også her viktig å tenke budskap og differensiere dette i forhold til hvilken målgruppe man skal nå og hva som er målet med tiltaket. Bred bevisstgjøring vil styrke kommunens identitet med hensyn til uu, og kommunens synlighet i forhold til ulike aktører vil bli tydeligere. Ikke minst er dette viktig for å vise fram kommunen som forbilde gjennom sine gode bygg. Ansvarlige for utbygging av kommunale bygg og de som har drifts - og vedlikeholdsansvar, er viktige målbærere for universell utforming. Det kan være hensiktsmessig å benytte de møteplassene som allerede finnes (ledersamlinger etc). Det vil være nødvendig med forankring på alle nivåer i organisasjonen og formidlingen, dialogen, undervisningen må derfor tilpasses ulike målgrupper. Læring gjennom konkrete prosjekt og brukererfaring kan være en stor ressurs i undervisningssammenheng. Eksempelsamlinger kan bidra til å bruke hverandres erfaringer. Å invitere nabokommuner til ulike arrangement, kan være et godt initiativ Aktuelle tiltak: Formidling av kurs og utdanningstilbud Utarbeide sjekklister som kan brukes i forhåndskonferanser Stord kommune har utviklet et én - times undervisningsopplegg med alle ansatte i kommunen som målgruppe. Opplegget består av et kompendium med generell informasjon om UU og noen eksempler knyttet til lokale forhold. En skole for alle! - Verdal har tatt tak i skoleutbygging som eget tema. De har informert på rektormøte om universell utforming og deretter foretatt tverrfaglig befaring med sentrale aktører til et godt eksempel i området. (Strindheim skole i Trondheim). I ettertid ble det arrangert en temadag med fokus på skole med innledere fra Sintef og Hjelpemiddelsentralen i fylket. Målgruppen for temadagen var tverrfaglig. Kurs for nyansatte Kongsvinger har koplet seg på det ordinære kurset som holdes for kommunens nyansatte med informasjon om universell utforming. 10

11 Temadag om universell utforming en kombinasjon av teori og praksis. Målgruppe: ansatte i kommunen og eksterne deltakere. Temadagen kan arrangeres for begge målgrupper samtidig eller hver for seg. I praksisdelen tok deltakerne bilder av det de opplevde, og bildene ble vist som oppsummering i plenum. Drop-in Kongsvinger har en fast møteplass som heter Drop-in en gang pr mnd. Her tas ulike tema opp og uu kan være ett tema. Kurs i universell utforming og planarbeid. Kompetanseheving i kommunalt planarbeid for medlemmer i Råd for funksjonshemma / Brukarråd. Orientering om kommunalt planarbeid og ulike plantyper Hvordan forstå en plantegning? Stimulere til samarbeid mellom planavdelingen i kommunen og Råd for funksjonshemmede / Brukerråd Trondheim kommune arrangerer byutviklingsseminar av 2-3 timers varighet med spesialområderinnenfor universell utforming. Eks: Uterom/parkanlegg med universell utforming, Belysning i det offentlige rom med hensyn til svaksynte Suksesskriterier for vellykket temadag Gode foredragsholdere som ikke bare viser masse tekst. Bilder illustrerer mer enn 1000 ord Brukte både "fagekspertisen", "brukerekspertisen" og politikere som foredragsholdere. En veldig god miks. Ut og prøv og erfar selv, var en viktig bit av det hele Deltakerne representerte en god blanding Det var lagt opp til ulike ruter ute i marka slik at man fikk testet ulike ting og unngikk å gå/stå i kø Opplevelsesekspedisjonen var veldig godt forberedt med hensyn til ruter og utstyr Teamwork mellom helse og plan i forberedelsene 11

12 3.2.1 Planleggere Denne gruppen spenner over arkitekter, økonomer, ingeniører, landskapsarkitekter, samfunnsgeografer og arealplanleggere, som generelt er opptatt av helhetlig planlegging. De forholder seg i stor grad til kommuneplaner, Plan - og bygningsloven (PBL) og føringer fra Miljøverndepartementet, og opplever mange motstridende interesser i sitt arbeid, ikke minst påtrykk fra private aktører. Grunnlag for budskap Universell utforming stiller store krav til helhetlig planlegging, samarbeid og dialog med brukere og andre fagdisipliner Universell utforming byr på faglige utfordringer og muligheten til å skape gode eksempelprosjekter Universell utforming bidrar til å inkludere og bringe folk sammen i gode møteplasser og boområder 12

13 3.2.2 Byggesaksbehandlere Saksbehandlere på teknisk etat har ansvar for behandling av byggesaker. Saksbehandlerne har den direkte kontakten med utbyggerne og blir oftest konfrontert med motforestillingene mot universell utforming. Grunnlag for budskap Det eksisterende regelverket stiller funksjonskrav i tråd med universell utforming. Nytt regelverk vil stille krav om universell utforming Dagens virkemidler, med forhåndskonferanser og tilsyn, gir gode muligheter for å ivareta hensynet til universell utforming i saksbehandlingen Som saksbehandler kan man bidra til utviklingen av nyskapende, inkluderende boliger, bygg og anlegg Trondheim kommune har god erfaring med å kreve uavhengig kontroll av prosjekterende. 13

14 Aktuelle tiltak: Formidle informasjon om kurs- og utdanningstilbud om universell utforming, kompetansegivende kurs tilbys f.eks ved Høgskolen i Gjøvik, NTNU eller Nordiska Høgskolan for folkehelseveteskap i Gøteborg, (Kurset ved NHV har målgruppe kommunalt ansatte innen avdelinger for teknisk og helse. Det er en fordel å kunne delta med representanter fra begge avdelinger på samme kurs, dette gjelder for øvrig alle typer kurs) Opprette arenaer for dialog mellom ulike interessegrupper; planleggere, brukere, organisasjoner og utbyggere Skape oppmerksomhet omkring universell utforming gjennom formidling av artikler i fagpresse, og nettsider Gi informasjon om verktøy, veiledere og andre fagressurser som kan forenkle og styrke arbeidet med universell utforming Gjennomføre tverrfaglige, lokale/regionale workshops, UU-verksteder med fokus på boliger og byggverk, og representanter for planleggere/saksbehandlere, boligprodusenter Styrke samarbeidet om universell utforming i planlegging, på tvers av fag og sektorer, og i hele verdikjeden fra planlegging til innkjøp 14

15 Eksempel på saksbehandlers oppfølging i byggesak Forum Jæren Det spesielle med dette prosjektet er at Universell utforming for første gong kom tydeleg fram som prinsipp og tydeleg handling, både i reguleringsplan og byggesak. Det var ein stor utfordring å kome i mål med dette prosjektet. Det var mange hindringar undervegs, frå lite kunnskap om innhald og begrep, til liten forståelse og redsel for auka utgifter / investeringer. Ansvarleg byggesaksbehandler har her gjort eit viktig arbeid for å få utbyggjar med på tanken om universell utforming som bærande element i prosjektet. Kva metode har han brukt? 1 Brukaren er ein sentral aktør. I dette prosjektet har brukarorganisasjonene vore med i heile prosessen, med uttalelser og kommentarar til planen. 2 GAP-modellen, som er ein enkel modell for å vise forskjellen mellom individets forutsetningar og samfunnets krav. Gjennom universell utforming kan gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav reduseres, og dermed gi fleire muligheter til å kunne nytte området på ein likestilt måte. Denne modellen brukte saksbehandlar i møte med utbyggjar. 3 Møter og refleksjon. Det vart avhold fire møter med utbyggjar, prosjekterande arkitekter og hovudentreprenør. Ein viktig del på desse møtene var avklaringar knytta til innhald i begrepet universell utforming og kva krav kommunen skulle stille til utbyggjar. Hovudentreprenør Skanska har i eit åtte siders notat, datert , omtala tiltak som skal gjenomførast i prosjektet og skal vedleggjast rammesøknad som ein beskrivelse av tiltak for universell utforming i prosjektet 15

16 Samspill mellom kommune og ansvarlig søker i en byggesaksprosess. Rammebetingelser for byggetiltaket Byggeforskrifter Kommunale planbestemmelser (bl.a. reguleringsplaner) Andre bestemmelser (vedtekter, retningslinjer mm) 1. Forhåndskonferanse før søknad er sendt 2. Saksbehandling etter mottatt søknad Forprosjektering Detaljprosjektering Bygging 3. Tilsyn etter mottatt søknad mottatt byggesaken 16

17 1. Forhåndskonferanse Tidlig i prosjekteringsfasen, før byggesøknad eller byggemelding sendes, skal det holdes forhåndskonferanse dersom utbygger eller kommunen ønsker det. En forhåndskonferanse er et møte mellom utbygger og kommunen, og skal sikre at utbygger får den nødvendige informasjon som trengs i den videre planleggingen. Tidlig dialog reduserer risiko for omprosjektering, gir bedre søknader og dermed raskere saksbehandling. På forhåndskonferansen har kommunene glimrende mulighet til å fortelle om sin satsing på universell utforming/brukbarhet. Dette kan være f.eks. at kommunen prioriterer tilsyn på området universell utforming/brukbarhet. Det vil være en fordel å innarbeide gode rutiner på formidling av universell utforming på forhåndskonferansene. F.eks. har noen kommuner innarbeidet forhold knyttet til brukbarhet/universell utforming som punkt på egen sjekkliste som benyttes ifm forhåndskonferanser. 2. Saksbehandling Når søknad er mottatt hos kommunen, starter kommunens saksbehandling. Dette vil blant annet være å påse ut i fra søknadsdokumentasjonen at det gjennomføres nødvendig kontroll av alt som prosjekteres og bygges. Kommunen kan kreve uavhengig kontroll på universell utforming/brukbarhet dersom de mener det er nødvendig. Universell utforming kan i noen tilfeller være viktig og kritisk kontrollområde. Dette kan være relevant der det erfaringsmessig gjøres mye feil (f.eks. bygningskategorier), og som det samfunnsmessig er viktig å sikre blir universelt utformet. Det skal være en egen plan for kontroll når et område blir definert til å være et viktig og kritisk kontrollområde. Trondheim kommune har god erfaring med å kreve uavhengig kontroll av prosjekterende. Dette gjennomføres ved at et annet arkitektkontor vurderer planene med hensynt til universell utforming. Dette gir bedre løsninger samt en bevisstgjøring hos begge arkitektkontor. 3. Tilsyn Når søknad/melding er mottatt hos kommunen, kan den føre tilsyn med byggesaken. Tilsyn er å påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (byggeforskrifter og planbestemmelser) følges. Tilsyn på universell utforming er særlig aktuelt i forbindelse med prosjekteringsfasen. Tilsyn med fokus på universell utforming viser omverdenen at kommunen tar universell utforming på alvor. Temaveilederen Bygg for alle, den kommende norske standarden Universell utforming av byggverk med tilliggende uteområder eller lignende kan benyttes som hjelpemidler ifm tilsyn. 17

18 3.3 Kommunale råd Et godt samarbeid med kommunale råd er viktig. En diskusjon om hvilken rolle de skal ha, er avgjørende for utvikling av mange prosjekt. Grunnlag for budskap Medlemmer i rådene representerer viktig erfaringskompetanse Sentralt med medvirkning tidlig i en planprosess den som har skoen på, vet hvor den trykker Aktuelle tiltak: representanter for rådene er med på ordinær politikeropplæring administrasjonen arrangerer kurs i kommunalt planarbeid samarbeid med råd i nabokommuner og evt fylkesråd økt kunnskap om universell utforming også for rådene Eksempel på brukermedvirkning tidlig i en planprosess Bryne Fotballklubb har universell utforming med i sitt formål med den nye stadion. Prosjektleiar ønska innspel frå brukarar i prosessen rundt planlegging av Jæren Arena for å ivareta prinsippa om universell utforming. Arbeidsgruppa bestod av politikar, leiar av brukarråd i kommunen og repr frå Blindeforbundet. Det vart og innhenta synspunkt frå Astma og allergiforbundet og Hørsellaget. Arbeidsgruppa har hatt møte med arkitekt og prosjektleiar. Utomhusplanen har blitt vurdert. På møta har vi bl a drøfta dette: Kva er viktig å ta hensyn til i tidleg planfase: For rullestolbrukarar? For døve? For blinde og svaksynte? Dette har vore ein god og viktig prosess for Bryne Fotballklubb, men og for prosjektet universell utforming i Time kommune. Samarbeidet mellom arkitekt, prosjektleiar og brukargruppa i tidleg fase har vore svært fruktbart. 18

19 4. Måter å bevisstgjøre eksterne samarbeidspartnere på Eksterne samarbeidspartnere må defineres, det kan være utbyggere, eiendomsmeglere, prosjekterende, formgivere, pressen, brukerorganisasjoner, handelsstanden, næringslivet utdanningsinstitusjoner. 4.1 Utbyggere Byggebransjen har foreløpig begrenset kunnskap om universell utforming, og tiltakene blir ofte oppfattet som kostbare og i konflikt med effektiv byggeteknikk. Gruppen er opptatt av å standardisere normer for universell utforming, styrke hensynet til tilgjengelighet i planlegging og forankre slike hensyn i byggeprosessen. 19

20 Grunnlag for budskap Det voksende seniormarkedet øker etterspørselen etter universelt utformede boliger De beste i bransjen ser mulighetene som ligger i markedet og posisjoner seg som spesialister på universelt utformede boliger, bygg og anlegg. Universell utforming gir funksjonelle og fleksible bygg som vil være etterspurt i markedet God planlegging og tidlig integrering av universell utforming gir de beste løsningene og laveste kostnadene Aktuelle tiltak Påpeke samfunnsansvar og den potensielle verdien av å satse på universell utforming i form av etikk og profileringsverdi Påvirke beslutningstakerne til å ta hensyn til universell utforming gjennom synlighet i bransjefora og organisasjonene, og positiv oppmerksomhet i fagpresse og priser Forenkle og konkretisere innholdet og løsninger av universell utforming gjennom å formidle informasjon om standarder og normer Styrke utbyggernes kunnskap om universell utforming, med fokus på brukerforståelse og forankring i byggeprosessen Samarbeide med Husbankens regionkontor om å gjennomføre lokale kurs- og informasjonsaktiviteter Frokostmøte/ Bransjefrokost Kort møte, tidlig på dagen m/frokost ( ), har vist seg å bidra til at mange tar seg tid til å komme. Motivasjonsseminar for utbyggere. De fikk god oppslutning En suksessfaktor var at de brukte mye tid og energi på innbydelsen og oppfølgingen av denne (brev, mail, telefon). Opprette tverretatlig gruppe med deltakelse av representant fra kommunalt råd 20

21 Eksempel på invitasjon til bransjefrokost 4.2 Prosjekterende De prosjekterende omfatter en rekke fagdisipliner, arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter, VVS, brannteknikk etc. Målgruppen har økende kunnskap og interesse for universell utforming, men hensynet til estetikk, lønnsomhet (krav fra utbygger), byggeteknikk og bestilling fra utbygger veier ofte tyngre enn universell utforming i prosjektene. De forholder seg i stor grad til bestillingen fra oppdragsgiver, og jobber bare med universell utforming i den grad det er spesifisert i oppdraget. Helhetlige løsninger krever at de ulike fagdisiplinene klarer å samarbeide og imøtekomme evt. krav om universell utforming fra utbygger. 21

22 Grunnlag for budskap Universell utforming er smart for alle og nødvendig for noen. Det gir funksjonelle og inkluderende bygg som er attraktive for alle kundegrupper Universell utforming krever tverrfaglig samarbeid, dialog med brukere og evne til å tenke ut nye løsninger De beste i bransjen ser mulighetene som ligger i markedet og posisjoner seg som spesialister på universelt utformede løsninger til boliger, bygg og anlegg Markedet trenger nyskapende formgivere som evner å forene estetikk og universell utforming Universelt utformede bygg er bevis på formgivere som behersker funksjonalitet og fleksibilitet Formgivere som mestrer universell utforming, vil ha et fortrinn i markedet Formgivere som tegner universelt utformede bygg, har god kunnskap om alle brukernes behov Lovendringer innføring av universell utforming i ny plan-og bygningslov lov om Diskriminering og Tilgjengelighet Aktuelle tiltak: Bidra til å heve kompetansen om universell utforming gjennom kurs og utdanningstilbud Bidra til å formidle kunnskap om tekniske løsninger, byggeteknikk etc. som er forenlige med hensynet til universell utforming Bidra til at universell utforming kan bli et konkurransefortrinn for foregangsbedriftene Stimulere til alliansebygging og dialog om universell utforming i bygge- og anleggsbransjen 22

23 Bidra til at universell utforming, med fokus på gode brukskvaliteter, kommuniseres på en positiv måte til formgiverne gjennom fagpresse og andre media Arbeide for å forenkle tilgangen til verktøy, veiledere og andre fagressurser som kan styrke arbeidet med universell utforming Inngå allianser med formgivernes organisasjoner og stimulere til alliansebygging på tvers av bygg- og anleggsbransjen for å fremme samarbeid om universell utforming 4.3 Eiendomsmeglere Samarbeid med meglere kan bidra til en presis markedsføring av uuboliger og utvikling av kunnskap om dette feltet hos meglerne. Grunnlag for budskap Universell utforming er smart for alle og nødvendig for noen. Det gir funksjonelle og inkluderende bygg som er attraktive for alle kundegrupper Kvaliteter i universell utforming vil være gode Salgsargumenter i annonser og i kunderelasjoner. Aktuelle tiltak Informasjon til eiendomsmeglere om hvilke kvaliteter som ligger i en universelt uformet bolig Samarbeid om informasjonsmøter om boligkvaliteter 23

24 4.4 Folk flest Primærmålgruppen under Folk flest er beslutningstakere som er opptatt av valg av estetikk og funksjonalitet, som er viktige verdier ved valg av bolig. Boligkjøper ønsker å føle seg trygg på at man gjør et godt kjøp og at kjøpet kan ses på i et langsiktig perspektiv. Grunnlag for budskap Universell utforming er smart for alle og nødvendig for noen. Universell utforming gir fleksible boliger med spennende, funksjonelle løsninger. Universelt utformede boliger er langsiktige og smarte investeringer. Hverdagen blir enklere, og markedet er stort om man velger å selge. Aktuelle tiltak: Styrke boligkjøpernes bevissthet og kunnskap om universell utforming gjennom ulike tiltak rettet mot mennesker som orienterer seg i boligmarkedet Tilrettelegge verktøy (sjekklister, merkeordning etc) som kan bidra til å øke oppmerksomheten omkring universell utforming ved kjøp og salg av bolig Bidra til positiv oppmerksomhet om universell utforming i media Samarbeid med eiendomsmegler Utgi brosjyre om God bolig for alle Henvise til aktuelle nettsted som Forbrukerportalen, Husbanken,