F u II for første gang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F u II for første gang"

Transkript

1 W I L LY PEDERSEN & HENRIK AAS F u II for første gang En longitudinell studie * Willy Pedersen & Henrik Aas: First time drunk - a longitudinal study In a longitudinal study with a prospective of five waves of data, the predictors and consequences of alcohol and intoxication debut were investigated. The sample consisted of 465 Norwegian adolescents, who were fo"owed up over six years. Median age of alcohol debut was 15 years, and the mean age 14.8 years. By using structural equation mode"ing, parental and peer influences on alcohol and intoxication debut were estimated. While contro"ing for parental and peer influences, the consequences of age of debut were studied in terms of subsequent alcohol consumption and the development of alcohol problems. The findings revealed that there was an independent effect of age of alcohol debut both as regards further alcohol consumption and development of alcohol problems. But no such effect was reported for the age of first intoxication. Five percent of the sample had not had their alcohol debut by the end of their teens. Logistic regression analyses were conducted to predict abstainer status. The findings indicated that the abstainers were heterogeneous. Low parental substance use, high religious involvement and school adaptation increased the probability of abstaining. However, weak friendship networks also had the same effects. Willy Pedersen & Henrik Aas: Full for forsta gången en longitudinell studie Artikeln ar en longitudine" studie av alkohol- respektive berusningsdebutens betydeise for ungdomars senare alkoholvanor; vilka faktorer påverkar debutåldern, och kan man av den dra slutsatser om deras senare alkoholvanor och -problem? Datamaterialet ar insamlat vid fem olika tidpunkter, på ett urval bestående av 465 norska ungdomar, som foljts upp under drygt sex år. Medianåldern for alkoholdebuten var 15 år, och medelåldern 14,8 år. Alkohol- och berusningsdebuten betraktas som me"anliggande variabler, foraldra- och kamratinflytandet som de viktigaste oberoende variablerna och dryckesvanornas senare utveckling som en beroende variabel. Sambandet me"an dessa analyserades med hjalp av s.k. kausal mode"ering, medan nykterhetens prediktorer analyserades med hjalp av logistisk regressionsanalys. Resultaten visar att åldern for alkoholdebuten hade en oberoende effekt både på den fortsatta alkoholkonsumtionen och uppkomsten av alkoholproblem. Daremot hade åldern for berusningsdebuten ingen motsvarande effekt. Fem procent av de intervjuade hade annu inte gjort sin alkoholdebut vid fy"da 19 år. Regressionsanalysen visar att gruppen nyktra ar heterogen. Det ar mer sannolikt att man blir nykter om foraldrarna dricker lite, det religiosa engagemanget ar starkt och man klarar sig bra i skolan - men också om man har få vankontakter. Key words: adolescents, alcohol debut, intoxication debut, alcohol problems, longitudinal, Norway De fleste bruker alkohol, og de fleste opplever - før eller siden - å drikke seg til beruselse. Men alderen for når en første gang møter alkoholen, varierer. Flere studier tyder på at dette tidspunktet - ofte omtalt som alkoholdebuten - har stor betydning for det seinere forløpet. Allerede i en studie av Bruun fra 1965, ble det lagt fram data som kunne tyde på at "tidpunkten for den forsta dryckessituationen under vissa betingelser inverkar på alkoholbruket senare" (Bruun 1965, 173). Seinere har flere studier tydet på at tidlig debut synes å danne opptakt til varig høyt alkoholfor- * Forfatterne vil takke det norske Sosial- og helsedepartementet og Norges Forskningsråds Rusmiddelforskningsprogram for støtte til arbeidet

2 bruk og seinere alkoholproblemer (Tennant et al. 1975; Rachal et al. 1982; Forney et al. 1988). Chou & Pickering (1992) viste at debutalder had de en klar sammenheng til alkoholproblemer i voksen alder, og antok at utsettelse av debut fra f.eks. midten av til slutte n av tenårene ville ha sterk forebyggende effekt. Men også annet kan følge i den tidlige alkoholdebuts kjølvann, særlig har forskere pekt på forbindelsen til illegale rusmidler (Robins & Przybeck 1985), kriminalitet (Farrington et al. 1990) og sex (Rosenbaum & Kandel 1990). Tidlige erfaringer med alkohol synes å øke risikoen for annen utprøving, og også for at atferden skal utvikle seg i ondartet retning. På den anne n side tyder mange studier på at det er relativt lav stabilitet i alkoholkonsumet over tid. For folk flest svinger forbruket, avhengig av mange trekk i livssituasjonen. Dette gjelder både dem med moderat og dem med høyt forbruk (Cahalan & Room 1974), og også blant ungdom synes stabiliteten å være forholdsvis liten (Fillmore & Midanik 1984). Selv for definerte misbrukere varierer konsumet nokså mye (Skog & Duckert 1991). Nå skal det understrekes at det er store metodiske vansker i denne forskningen, og de funnene som foreløpig er rapportert, er neppe endelige (Pap e 1994). Likevel: det er ikke uten videre gitt at vi skulle finne de store konsekvensene av debuttidspunktet; det ville innebære en form for invarians og forutsigbarhet på et felt hvor variasjon og instabilitet synes å være nokså vanlig. Likevel har altså forskere festet seg ved alderen for debut. Ser en nøyere på studiene, viser imidlertid raskt de metodiske svakhetene seg. To problemer er typiske: - ofte trekker en slutninger uten å "kontrollere for" mulige årsaksfaktorer som både har betydning for alkoholdebuten og for det videre begivenhetsforløpet - dessuten er få studier longitudinelle, og det er en rekke problemer med retrospektive data brukt for slike formål. Folk flest har en tilbøylighet til å beskrive sine tidligere liv i lys av hvordan ting seinere kom til å utvikle seg. Videre er operasjonaliseringer av de sentrale begrepene ofte uklare: "alkohol-debut" defineres som alt fra å drikke en slurk øl til klar beruselse. Også begreper som "alkoholproblemer" og "alkoholisme" er ofte vage. På metodisk grunnlag er det altså grunn til å være spørrende til de data som er lagt fram. Dessuten er det statistisk vansker som sjelden har blitt løst godt nok. Problemet ligger i at en skal estimere effekten av debuten på etterfølgende atferd, samtidig som en må ta i betraktning mulige bakenforliggende årsaker som både påvirker debut og det seinere forløpet. De antatt viktigste årsakene bak utviklingen av alkoholforbruket er ulike former for sosial påvirkning. En rekke studier viser at drikkemønstre hos ungdom minner om dem vi finner hos deres foreldre og andre voksne i deres sosiale miljø, ved siden av at også jevnaldrende har stor betydning (Margulies et al. 1977; Smart et al. 1978; Barnes et al. 1986). Flere nyere studier tyder imidlertid på at det er nødvendig å sondre mellom modelleringseller imitasjonseffekten og den indirekte betydningen av normer og verdier. Biddle et al. (1980) studerte fire typer påvirkning som kunne tenkes å ha betydning for ungdoms drikkevaner: den direkte effekten av foreldre og venners eget alkoholkonsum og den indirekte betydningen av foreldrenes og vennenes normer. De fant at foreldrenes innflytelse i hovedsak gikk gjennom deres normer, mens vennene i hovedsak influerte drikkingen gjennom sin atferd. Tilsvarende funn var tidligere rapportert av Jessor og Jessor (1975) og Kandel et al. (1976). Imidlertid var det forskjeller etter alder: Foreldrenes alkoholkonsum hadde innflytelse på de aller eldste ungdommene, de som befant seg på grens en til det voksne livet. I de midlere aldersgruppene ble ungdommene særlig påvirket av vennenes drikkeatferd. I de yngste alderssjiktene var det altså foreldrenes normer som hadde sterkest gjennomslagskraft. Hvilke virkningsmekanismer kan tenkes bak disse sammenhengene? Biddle og medarbeidere foreslo følgende: foreldres normer og venners drikkeatferd kan tenkes å påvirke utviklingen av ungdoms forventninger til hvordan alkohol vil virke. Normer og atferd blir, i deres teori, oversatt til alkoholforventninger. Disse reknes i sin tur som viktigere kausale faktorer bak utviklingen av drikkeatferden enn selve norm-internaliseringen og rolle-imiteringen. Alkoholforventningene utvikles gjennom sosialiseringsprosessen - helt fra den tidligste barndommen. Forventningene formes særlig av foreldre og venner, men også av den generelle kulturelle påvirkningen barn og unge utseues for. De fleste blir etter hvert brukere av alkohol. Hva

3 med den lille gruppa som debuterer svært sent eller forblir avholdende? Antakelig imiterer noen av dem avhold i sine voksne omgivelser, mens andre utvikler et bredere verdimessig grunnlag for sitt avholdsstandpunkt. Flere nyere studier tyder imidlertid på at avhold i miljøer hvor normen er alkoholkonsum også kan være knyttet tillav sosial integrasjon, utrygghet og passivitet (Silbereisen & Noack 1988; Leifman et al. 1993). Tilsvarende sammenhenger er vist for det å avstå fra bruk av marijuana i miljøer hvor dette er normativ atferd (Shedler & Block 1990). Hvilke faktorer påvirker debuttidspunktet for alkohol? Har tidspunktet konsekvenser for det videre forløpet, også når vi kontrollerer for andre faktorer som har betydning for utviklingen av drikkevanene? Er det det å drikke alkohol, eller erfaringen av å bli beruset som er viktig? Hva predikerer avhold? Disse spørsmålene er det vi vil belyse i artikkelen. METODER Utvalg og mål I 1987 ble et utvalg på 607 gutter og jenter fra 7. og 8. klasser i Oslo-området bedt om å delta i et longitudinelt forskningsprosjekt. 1 Vi fikk brukbare data fra alle unntatt 10 personer, eller 98.3 % av utvalget. Deres gjennomsnittsalder var 13.7 år (std.av. 0.7). De samme ungdommene ble fulgt opp i 1988 (T2), 1989 (T3), 1990 (T4) og 1993 (T5), hvor de var blitt 19,3 år gamle. Fram til 1990 hadde vi et frafall på ytterligere 65 personer. 2 De resterende 522 fikk et postsendt spørreskjema i Vi fikk svar fra 90 % (465 personer), eller 77 % av utvalget fra TI. De som tok del i hele studien ble sammenliknet med dem som fait ut på de ulike tidspunktene på et stort antall variabler, f.eks. kjønn, sosial klasse, foreldres skilsmisse, bruk av tobakk, alkohol og hasj og mental helse. I frafallet var det en svak overvekt av røykere og gutter, men ingen andre signifikante forskjeller. Ved hver datainnsamling ble respondentene spurt om mengde øl, vin og brennevin drukket ved siste drikkeanledning og antall drikke anie d ninger siste måned. Samlet gir dette et grovt estimat på alkohol i liter konsumert siste år. De som hadde drukket alkohol ved første datainnsamling, ble spurt om hvor gamle de var da de første gang hadde drukket så mye som en halv flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin. Videre ble alle spurt om antallet ganger de hadde vært beruset ved hver av datainnsamlingene. Ved T5 fylte alle ut Rutgers Alcohol Problem Index (RAPI) (White & Labouvie 1989). Skjernaet dekker de viktigste områdene for alkoholavhengighet eller -misbruk etter diagnosesystemet DSM III R. På TI ble det spurt om bruk av alkohol og om røyking hos foreldrene og ens to beste venner. På dette grunnlaget ble det lagd tre indekser: "forel dres røyking'~ "foreldres alkoholbruk", og "venners rusbruk". Dessuten besvarte respondentene en såkalt dilemmatest, hvor en skal angi hvordan en tror ens foreldre og ens beste venner vil reagere i ulike situasjoner som har å gjøre med skulk, fusk og alkoholbruk. Testen dannet grunnlag for de to indeksene "foreldres normer" og "venners normer" (Pedersen 1993a). Videre ble det spurt om deltakelse i de vanlige ungdomsorganisasjonene ved alle målingene. Det ble også stilt fire spørsmål om trivsel og mestring på skolen, samt to spørsmål om hvor ofte en deltar i gudstjenester og hvor ofte en ber til Gud. Dette dannet grunnlag for indeksene "skoletilpassing" og "religiøst engasjement". Statistikk Alkohol- og rus debut er de sentrale variablene. Vi plasserer dem som mellomliggende variable mellom ulike former for foreldre- og vennepåvirkning på den ene siden, og på den andre den seinere utviklingen av alkoholkonsum og alkoholproblemer. Debuttidspunktene antas altså å påvirkes av et sett uavhengige variable, og kan også tenkes å ha en egen effekt på det videre forløpet. Den beste måten å teste ut hvorvidt slike antatte kausale prosesser reflekteres i data, er gjennom såkalte strukturelle lignings systemer, ofte kalt "kausal modellering". Her har vi gjort bruk av LISREL8 (Joreskog & Sorbom 1993), som gjør det mulig å identifisere de direkte, indirekte og totale effektene av forklaringsvariablene, samt å spesifisere deres respektive styrke. Til slutt har vi analysert sannsynligheten for å forbli avholdende gjennom logistisk regresjonsanalyse

4 Figur 7. Alder for alkohol- og rusdebut 100 Prosent 1-8- Alkoholdebut-+- Rusdebut, o Alder Figur 2. Utviklingen av alkoholkonsumet etter alkoholdebut 8 6 Alkohol i liter per år 1-8-< 13 år-+-13 år-8-14 år";-15~16 år år' Debutalder 4 2 O Datainnsamlinger Nordisk Afkoholtidskrift Vol. 12, 1995:

5 Figur 3. Alkoholproblemer ved utgangen av tenårene, etter tidspunkt for alkoholdebut 12 Rapi skårer T O < 13 år 13 år 14 år år år RESULTATER Alkohol- og rusdebut Datasettet gjorde det mulig å beskrive tidspunktet for såvel første inntak av alkohol som for første beruselse nokså nøyaktig. Ved første datainnsamling var utvalget ved inngangen til tenårene. De som da noensinne hadde brukt alkohol, ble bedt om å besvare når dette første gang hadde skjedd. Det innebar at vi for denne gruppa (n = 94) retrospektivt fikk tidspunktet tilbake til ni års alder, for de som først debuterte. Dernest hadde vi jevnlige oppfølginger fram til utgangen av tenårene. Det innebar at vi for hver datainnsamling kunne identifisere den gruppa som hadde debutert med alkoholkonsum siden forrige oppfølging, samt kople det til vedkommendes alder. Tilsvarende kunne vi gjøre med opplevelsen av å bli beruset. 3 Vi kan altså skille mellom "alkohol-" og "rusdebut" i dette materialet. Ved T5 hadde 95,1 % (n = 442) av utvalget hatt sin alkoholdebut. Median alder var 15 år og gjennomsnitt var 14.8 (std.av. 2,9). På samme tid var det 89,7 % (n = 417) som hadde hatt sin rusdebut. Igjen var medianen 15 år, mens gjennomsnitt var 15,7 (std.av. 2,0), altså nesten ett år seinere. Figur 1 (foreg. side) viser den kumulative utviklingen av konsum- og rusdebut. Det var en ikke-signifikant tendens til at konsumdebut foregikk noe tidligere hos guttene (14,6 vs. 15,1, F(440) = 2,6, P =.11), og det var heller ikke signifikante forskjeller mellom kjønnene m.h.t. alder for rusdebut. Av de 417 som både hadde hatt sin alkohol- og rus debut, var det 244 (57.6 %) hvor det hadde skjedd samme år. Det videre forløpet Som en kunne forvente, steg alkoholforbruket med alder, fra et gjennomsnitt på 0,58 liter alkohol per år ved T1 til 4,99 liter ved T5. I figur 2 (foreg. side) viser vi hvordan forløpet var for grupper med ulikt tidspunkt for konsumdebut. Forskjellene er slående: de som debuterer tidligst, har hele veien det høyeste forbruket. De som etter hvert debuterer, plasserer seg så på den plass en kunne forvente dersom debuttidspunktet var en sterk prediktor for det videre forløpet. De som debuterte før fylte 13 år, hadde f.eks. ved T5 et årlig forbruk på 7,0 liter mens de som debuterte etter fyite 17 år hadde et forbruk på 3.8 liter (p =.00Dl). I figur 3 viser vi så forbindelsen mellom alkoholde

6 Figur 4. Stidiagram for model I M AK TabelI 1. Dekomponering av effekter i modellen (M AK ). Forklaringsvariable (eksogene) er foreldres røyking, foreldres alkoholkonsum, foreldres normer, venners bruk av tobakk og alkohol, samt venners normer, målt ved T1. Mellomliggende variable er konsum- og rusdebut. Responsvariabel (endogen) er alkaholkonsumet ved T5. Direkte effekter (DE), indirekte effekter (le) og totale effekter (TE) rapporteres. Stjernene angir signifikansnivået for ensidige tester av at effektene skulle være nul!. Endogene VAR Eksogene VAR DE le TE Konsumdebut Foreldres alkohol Venners tob/alk *** ** *** *** but og alkoholproblemer ved T5. Igjen ser vi en meget klar sammenheng: de som debuterte før fyite 13 år, hadde en gjennomsnittlig RAPI skåre på De som debuterte etter fylte 17, had de et gjennomsnitt på 4.97 (p =.0001). Mønsteret er ikke fullt så entydig m.h.t. rus debut; her veksler de to yngste debutantgruppene mellom å ha det høyeste konsumet. Ulike former for påvirkning fra foreldre og venner kan, som pekt på over, antas å ha betydning for når det første møtet med alkoholen finner sted. Vi regnet ut korrelasjonene mellom tidspunkt for alkohol- og rus debut og de fem typene påvirkning som her interesserer oss: foreldres røyking- og alkoholbruk, deres normer vs. barnas problematferd, og venners rusbruk og venners normer. Alle variablene ble målt ved Tl. Korrelasjonene (r) varierte mellom -.15 og -.40, og alle sammenhengene var signifikante på minst femprosent-nivået. Våre foreløpige funn tyder altså på at tidspunktet for både alkohol- og rusdebut kan ha stor betydning for det seinere alkoholkonsumet og for utviklingen av alkoholproblemer. På den annen side ser vi også at variabler som vi kan anta har innflytelse på utviklingen av alkoholforbruket, henger sammen med tidspunktet for debut. Vi kan altså ikke utelukke at det er disse felles bakenforliggende variablene vi i realiteten måler effekten av, og ikke tidspunktet for alkohol- eller rusdebut. I resten av artikkelen vil vi forsøke å nøste opp disse - potensielt komplekse - sammenhengene. Rusdebut T5Alkoholkons. *** p <.001 ** p <.01 * p <.05 To modeller Foreldres alkohol Venners tob.alk. Foreldres alkohol Venners tob/alk. Konsumdebut Rusdebut ** * *** 0.06 * 0.06 * * 0.42 * 0.09 * 0.50 ** 0.26 * 0.04 * 0.31 * 0.19 * To modeller ble estimert for alkoholkonsum (M AK ) og alkoholproblemer (M AP)' for dem som både hadde alkohol- og rusdebutert (n = 417). Gjennom modellene ville vi belyse hvorvidt alkohol- og rusdebut påvirkes av ulike typer foreldre- og venneinnflytelse. Videre ville vi undersøke hvorvidt debuttidspunktene, kontrollert for andre påvirkningskilder, har konsekvenser over tid hva angår den videre utviklingen av alkoholkonsumet og av mulige alkoholproblemer. Begge debuttidspunktene ble lagt inn i modellen, da vi ønsket å estimere effektene simultant. 4 Imidlertid kan det tenkes at begge variablene påvirkes av de samme umålte tredjevariable, noe som vil resultere i korrelerte residualer i modellen. Dette innebærer i så fall at det er nødvendig å la disse være korrelerte for at modellen skal opp

7 Figur 5. Stidiagram for modeli M AP Tabe" 2. Dekomponering av effekter i modellen (M AP )' Forkloringsvariable (eksogene) er foreldres røyking, foreldres alkoholkonsum, foreldres normer, venners bruk ov tobakk og olkohol, samt venners normer, målt ved Tl. Mellomliggende vorioble er konsum- og rusdebut. Responsvariabel (endogen) er alkoholproblemer (RAPI-skårer), ved T5. Direkte effekter (DE), totole indirekte effekter (le) og totale effekter (TE) rapporteres. Stjernene angir signifikansnivået for ensidige tester ov ot effektene skulle være null. Endogene VAR Eksogene VAR DE le TE nå god tilpassing. I første trinn av modellspesifiseringen ble alle effektene av de eksogene variablene inkludert. Dernest ble ikke-signifikante (p >.05) stier eliminert. I begge modellene viste det seg, i tråd med vår antagelse, at vi måtte la feiltermene mellom de to debuttidspunktene være korrelerte for å oppnå adekvat tilpassing. I figur 4 (foreg. side) presenteres de signifikante stiene i den endelige M AK, som hadde god tilpassing (X 2 = 3,28, DF=6, p=,77; NNFI=1,03). Vi ser at alle de eksogene variablene har effekt på alkoholog/eller rusdebut. Videre er det en effekt fra tidspunktet for alkoholdebut til alkoholkonsumet på TS, mens rusdebut ikke har noen slik effekt. Tabell 1 (foreg. side) hører sammen med Figur 4 og viser styrken på estimatene i de direkte stiene, samt estimater og signifikansnivå for de indirekte og totale effektene. Flere forhold er verd å merke seg: konsumdebuten er for det første mest følsom for de ulike formene for påvirkning, med unntak av foreldres røykevaner hvor vi bare finner en effekt på rus debut. Videre ser vi at de totale effektene av både foreldres alkoholkonsum og normer målt ved T1 holder seg helt til T5. Det samme gjelder venners rusbruk og normer. I figur 5 presenteres den endelige M AP ' som også hadde god tilpassing (X 2 =7,95 DF=7, p=,34; NNFI=0,99), og som hører sammen med tabe1l2. Ikke uventet er effekten av de eksogene variablene omtrent som ved M AK I tillegg er det også her en signifikant effekt fra konsumdebut på RAPIskårer ved T5, mens rus debut heller ikke her har noen slik effekt. Når en debuterer med alkoholkonsum, har altså en effekt på i hvilken grad en opplever alkoholrelaterte problemer ved utgangen av tenårene. En interessant forskjell fra sammen- Konsumdebut Rusdebut T5RAPI *** p <.001 ** p <.01 * p <.05 Foreldres alkohol Venners tob/olk. Foreldres alkohol Venners tob.olk. Foreldres olkohol Venners tob/alk. Konsumdebut Rusdebut *** ** *** *** ** * *** 0.09 * 0.09 * * 0.13 * 0.82 ** 0.58 * ** 0.28 * hengene presentert i M AK, er at både foreldres og venners normer synes å ha sterkere langsiktig effekt på utviklingen av alkoholproblemer enn på alkoholkonsumet. Prediksjon av avhold Det var 4,9 prosent (n = 23) av utvalget som ikke hadde konsumdebutert og 10,3 prosent (n = 48) som ikke hadde opplevd sin første beruselse i løpet av oppfølgingsperioden. Det var ikke signifikante forskjeller etter kjønn. Hva er det som predikerer avhold? En rimelig hypotese vil være at de avholdende kopierer sine omgivelser, særlig foreldrenes avhold eller lave forbruk av rusmidler. Dessuten kan vi anta at bånd til konvensjonelle verdier og insti

8 TabelI 3. Estimerte effekter av ulike foreldrekjennetegn på sannsynligheten for konsum- og rusavhold ved utgangen av tenårene. Logistisk regresjon Konsumavhold B S.E. Wald Røyking -,205,126 2,66 Alkoholkonsum Alkoholavhold Normer Kontakt med barns venner -,272,116 5,56 Rusavhold OR B S.E. Wald OR,81 -,169,089 3,59,84 -,252,135 3,47,77 -,809,450 3,23 2,24,76 -,180,090 4,01,84 tusjoner, særlig kristendom og skole, kan ha en effekt. Men som nevnt tyder flere studier på at de som ikke bruker alkohol, også er mer sosialt utrygge, har færre venner og er mindre populære enn dem som har et moderat forbruk. Pedersen (1993b) viste dessuten at det er positiv sammenheng mellom bruk av rusmidler og deltakelse i flere av våre ungdomsorganisasjoner, mens uorganisert ungdom generelt bruker lite rusmidler. På denne bakgrunn gjorde vi fire logistiske regresjonsanalyser hvor konsum- og rusavhold var de to avhengige variablene. I den første analysen la vi inn ulike foreldrekjennetegn som forklaringsvariable: røyking, alkoholbruk, normer og kontakt mellom foreldre og respondentens venner, alt målt ved 11. I tillegg la vi inn en egen dikotom variabel for foreldres alkoholavhold, målt ved T5. I den andre la vi inn indekser for kjennetegn ved respondenten gjennom tenårene: vennenettverk, trivsel på skolen, religiøst engasjement, yrkesaspirasjoner, grad av deltakeise i ulike organisasjoner. Tabell 3 viser at foreldres røyking reduserer sannsynligheten for både konsum- og rusavhold, mens forel dres alkoholkonsum og -avhold begge har effekt i forventet retning på rusavhold. Videre er det en effekt av at foreldre har kontakt med og kjenner barnas venner. Denne siste effekten går imidlertid den motsatte veien av hva en kanskje kunne forvente: ungdom hvis foreldre har mye kontakt med deres venner og sånn sett opplever sosial kontroll av foreidrene i nærmiljøet, blir sjeldnere enn andre avholdsungdom. Tabell 4 presenterer hvilke individuelle kjennetegn som predikerer avhold: religiøst engasjement, skoletilpassing og deltakelse i organisert musikkliv øker sannsynligheten for avhold. Sterke vennenettverk har motsatt effekt. Det var ingen forbindelse til yrkesaspirasjoner, heller ikke til deltakeise i andre ungdomsorganisasjoner som fritidsklubb eller idrett. Diskusjon og konklusjon Vi har brukt et longitudinelt datasett hvor vi har fulgt et utvalg av ungdommer fra normalpopulasjonen gjennom hele tenåringsperioden. Bedre enn i tidligere studier hvor en har basert seg på tverrsnittsdata, har vi derfor kunnet adressere spørsmålet om hva som påvirker alkoholdebut, konsekvensene av debuttidspunktet og hva som kjennetegner dem som forblir avholdende. La oss først se på den siste gruppa. Avholdsfolk har, pussig nok, blitt undersøkt i betydelig mindre grad enn den gruppa som vi finner i den andre enden av fordelingen. Likevel er spørsmålet viktig. Som Leifman et al. (1993) påpeker, vil for ek- TabelI 4. Estimerte effekter av ulike individuelle kjennetegn på sannsynligheten for konsum- og rusavhold ved utgangen av tenårene. Logistisk regresjon Konsumavhold Rusavhold B S.E. Wald OR B S.E. Wald OR Vennenettverk -.142,049 8,51,87 -,144,038 14,19,87 Religiøst engasjement 1,442,402 12,83 4,23,919,356 6,65 2,50 Skoletilpassing,057,031 3,42 1,06 Organisert musikk,368,139 7,04 1,44,295,106 7,73 1,

9 sempel den funksjonen de avholdende har i alkoholpolitisk sammenheng, i høy grad være avhengig av hva som karakteriserer gruppa. Dersom det dreier seg om en usikker og introvert gruppe som er lite synlig i det sosiale landskapet, må det antas at de har en helt annen funksjon enn om de skulle fremtre med sitt avhold på en selvbevisst måte, i mange sosiale relasjoner. George Vaillant (1983) viste, i sin 40-årige longitudinelle studie, at det var en kurvilineær sammenheng mellom psykososial tilpassing og alkoholkonsum: de med svært høyt konsum og de avholdende viste dårligst tilpassing. Følgende forklaring ble antydet: kanskje er det sånn at de avholdende mangler den fleksibilitet som muliggjør at de finner en egnet balanse mellom sosialt press og egne normer. Antakelig er det denne balansen som karakteriserer dem med moderat forbruk. Til forskjell fra vårt utvalg - hvor de avholdende har vært totalavholdende gjennom hele livet - besto imidlertid Vaillants utvalg av godt voksne menn hvor mange gradvis hadde utviklet avhold, mange etter å ha gjort problematiske erfaringer med alkohol. Leifmann et al. (1993) had de på den annen side et utvalg av rekrutter i samme aldersklasser som vårt utvalg, og bekreftet langt på vei Vaillants funn. Og det samme gjør - et stykke på vei - også våre data: det er en klar sammenheng mellom svake vennenettverk og avhold. De som forblir avholdende har sjeldnere noen å betro seg til, mindre tro på at de vennene som de har, også vil forbli venner inn i fremtiden. Det er nok i dette perspektivet vi også må tolke at de i mindre grad rapporterer at vennene deres kommer hjem på besøk, og at foreidrene sjeldnere kjenner og snakker med vennene deres. Mens denne indeksen var tenkt som et mål på sosial kontroll, blir den antakelig primært en indikator på sosiabilitet og nettverkstyrke. På den annen side viser funnene også at en verdimessig forankring i kristendom og bånd til skole og organisert musikkliv øker sannsynligheten for avhold. Dessuten kopierer de avholdende avhold og lavt konsum hos foreidrene. Alt tyder altså på at gruppa er heterogen, og den bør undersøkes mer inngående. Ett av problemene i den tidligere forskningen om konsekvensene av tidspunktet for alkoholdebut, har vært mangelen på kontroll for tredjevariable. Funnene våre viser at de antatt viktigste kildene til påvirkning faktisk hadde den effekten vi antok: forel dres bruk av alkohol og deres normer i forhold til utprøvende atferd, samt venners bruk av tobakk og alkohol og deres normer hadde effekt på tidspunktet for konsumdebut og også langsiktig effekt på både alkoholkonsumet og på utviklingen av alkoholrelaterte problemer. Rusdebut var mindre følsom for påvirkning: her hadde foreldres røyking effekt, sammen med begge formene for venneinnflytelse. Likevel er sammenhengen mellom debut og den videre utviklingen klar: når vi kontrollerer for disse sentrale påvirkningskildene, har alder for alkoholdebut effekt på det seinere forbruket av alkohol, og også på risikoen for å utvikle alkoholproblemer. Derimot var det ingen slik effekt av alderen for rusdebut. Alkoholdebut innebærer i dette datasettet å innta en standard enhet alkohol, noe som må betraktes som et betydelig kvantum for en person som er ved inngangen til tenårene og som er ukjent med bruken av alkohol. Våre data tyder altså på at det er denne begivenheten, mer enn opplevelsen av at bli beruset, som er den signifikante handlingen, og som altså viser seg å ha konsekvenser over tid. Hvorfor har så selve debuttidspunktet denne betydningen? Det er en omfattende litteratur på dette feltet, men det meste av den er renset for teoretiske refleksjoner. Forskningen er i det vesentlige deskriptiv; en nøyer seg med å fastlå at det er en slik sammenheng. Debutalder blir, underforstått, noe "siste': en årsak til et videre begivenhetsforløp. I kriminologien har en også, og mer teoretisk motivert, interessert seg for debutalder. Flere studier viser at tidlig kriminalitetsdebut ofte følges av et stort antall seinere forbrytelser og av lang varighet av den kriminelle karrieren. Den lille gruppa "kronisk" kriminelle har typisk svært lav debutalder (Farrington 1986; Loeber & LeBlanc 1990; Wolfgang et al. 1987). Mange konkluderer med at alder for første gangs forbrytelse antakelig er den beste prediktor for det videre forløpet (Farrington et al. 1990). Når en skal forklare denne sammenhengen, pekes det ofte på at den faktiske debutalder er det manifeste uttrykk for en underliggende tilbøyelighet (f.eks. antisosial disposisjon) til å begå lovbrudd. Debut av forskjellige lovbrud d på ulike tidspunkt (først butikktyveri, så innbrudd) kan tilsvarende tolkes som at den samme underlig

10 gen de tilbøyelighet typisk gir ulike atferdsmessige uttrykk på forskjellige alderstrinn. Som sykdommer har sine symptomer, har den latente tilbøyeligheten sine atferdsmessige uttrykk (Farrington et al. 1990). Implikasjonen blir at selve atferden ikke er det sentrale. Den er avledet, et slags epifenomen, av en rekke bakenforliggende faktorer, som det i prinsippet er mulig å måle og estimere effekten av. Nå er det stor forskjell på alminnelig bruk av alkohol og mer marginale fenomener som antisosial atferd og kriminalitet. Likevel er det, selvsagt, prinsipielt mulig å tolke våre funn i en tilsvarende ramme: Det er en rekke faktorer som påvirker debuttidspunktene som vi ikke har kunnet måle. Kanskje ville effekten av debuttidspunktene på det videre forløpet forsvunnet dersom vi bare hadde kontrollert for tilstrekkelig annen informasjon. På den annen side virker dette tenkesettet pussig deterministisk. En alternativ tankegang ville ta utgangspunkt i at det skjer noe med en, når en alkoholdebuterer. En endrer seg, i egne og andres øyne. For no en, svært avvikende atferdsformer (utføre et væpnet ran, injisere narkotika), vil det at de i det hele tatt finner sted, være det sentrale. I vårt tilfelle, bruk av alkohol, vil det viktige være at det skjer før det skjer med andre. Hva er det, mer spesifikt, som endres ved alkoholdebuten? En kan tenke seg at endringene skjer over et bredt register: atferdsrepertoar, relasjoner, identitet eller rolle kan undergå forandringer. Imidlertid er det ett forhold som har fått økende oppmerksornhet de senere år, hvor det er grunn til tro at endringene er særlig store. Det gjelder endringer i forventningene knyttet til alkoholens virkninger. Alt tyder på at det her finnes et fruktbart inntak til å forstå deler av denne, åpenbart komplekse, prosessen. Alkoholforventninger læres gjennom hele sosialiseringen, allerede fra lenge før en debuterer med alkohol, og disse forventningene predikerer også alkoholdebut. Men det er også slik at når den unge begynner å drikke, så påvirkes igjen forventningene, i et komplekst samspill. Tidlige erfaringer med eget alkoholkonsum vil altså ha stor betydning for den videre utviklingen av alkoholforventningene (Aas et al. 1994). Ved de første drikkesituasjonene vil en ungdom oppleve og fortolke situasjonene ut fra de forventningene som allerede ligger der. De kan liknes med et filter, som resulterer i en selektiv persepsjon av det som skjer. Det den unge opplever, vil så trekkes i retning av å bli konsistent med disse forventningene. Prosessen har preg av en slags selvoppfyllende profeti, og den kan være drevet av ulike konsistensmekanismer. Noen er beskrevet i kognitiv dissonans-teori (Festinger 1957), andre i selv-persepsjons-teori (B em 1978). Kognitiv dissonans vil innebære at når en ungdom begynner å drikke, så oppleves en manglende balanse mellom atferd (bruk av alkohol) og den måten en tenker om atferden på. Mangelen på balanse korrigeres ved at en endrer måten en tenker om alkoholbruk. I den grad positive virkninger av alkohol blir forventet, så blir de også opplevd, og forsterket. Sammen med andre kilder til forsterkning - som for eksempel sosial anerkjennelse - bidrar de til fortsatt motivasjon til å drikke. Denne læringsprosessen vil være mest virkningsfull i de tidligste stadiene av drikkingen. Ettersom direkte erfaring akkumuleres og forventninger assimileres, vil forventningene stabiliseres og bli mer robuste, og derfor vil hver ny drikkeerfaring gradvis få mindre effekt. Våre funn tyder altså på at begivenheten å begynne å drikke er viktig. Alt tyder på at tidspunktet for når den finner sted gir klare føringer på det videre utviklingsforløpet. Det synes derfor viktig å prioritere mer inngående studier av hvilke sammenhenger vi egentlig er sporet av her. Men det materialet som her er lagt fram, burde være godt nok grunnlag til å prioritere forebyggende innsats. Siktemål må være å øke den vanlige alderen for alkoholdebut. NOTER 1. Opprinnelig bestod utvalget av ca ungdommer i alderen år som ble fulgt opp over tre år. Utvalget og metoder er inngående beskrevet i Pedersen (1991). Den yngste delen av dette utvalget ble så valgt ut til videre oppfølging. Og det er denne gruppa som er beskrevet i dette arbeidet. 2. I perioden TI - T4 var studien anonym, og kontaktpersonene ved skolene vi samarbeidet med stod for oppfølgingen. Etter T4 ble respondentene spurt om å gi oss navnene sine. Frafallet i denne perioden er dels knyttet til flytting og mangelfull oppfølging fra skolenes side, dels til at enkelte (n = 25) vegret seg mot å delta videre i den ikke-anonymiserte studien. 3. Følgende tre spørsmål ble stilt for å bestemme retrospektiv "konsumdebut" fra TI: "Hvor gammel var du første gang du drakk så mye som en halvflaske øl! en desiliter vini 1/4 desiliter brennevin?" Følgende spørsmål ble stilt for å bestemme

11 "rusdebut" ved hver datainnsamling: "Hvor mange ganger har du drukket så mye at du tydelig har følt deg beruset?" 4. Det var en korrelasjon på r.78 mellom konsum- og rus debut. Høy kolinearitet vil kunne resultere i insignifikante statistiske tester. Desverre finnes det ikke diagnostikk for kolinearitet (Belsley et al. 1980) i LISREL8, hva det gjør for ordinær multippel regresjon i en rekke programpakker (f.eks. SPSS/PC +). Vi gjennomførte derfor tilsvarende analyser som dem som er rapportert i tabell 1 og 2 (med konsum- og rus debut som uavhengige variabler), med diagnostikk for kolinearitet. Analysene viste at alle "the variance inflation factors (VIF)" hadde betryggende nivåer. LITTERATUR Aas, H. & Leigh, B.C & Anderssen, N. & Jakobsen, R.: (1994 til vurdering). Two-year longitudinal study of alcohol expectancies and drinking among Norwegian adolescents Barnes, G.M. & Farre!, M.P. & Cairns, A.: Parental socialization factors and adolescent drinking behaviors. Journal of Marriage and the Family 48 (1986): Belsley, D.A. & Kuh, E. & Welsch R.E.: Regression diagnostics : Identifying influential data and sources of collinearity. Wiley, New York 1980 Bem, D.J.: Self-perception theory. In: L. Berkowitz (red.): Cognitive theories in social psychology. Academic Press, San Diego, CA 1978 BiddIe, B.J. & Bank, B.J. & Marlin, M.M.: Social determinants of adolescent drinking: What they think, what they do and what I think and do. J. Stud. Alcoho141 (1980): Bruun, K.: Tonåringarnas alkoholbruk i Norden. Alkoholpolitik 28 (1965): Cahalan, D. & Room, R.: Problem drinking among American men. Rutgers Center of Alcohol Studies. New Brunswick, N.J.1974 Chou, S.P. & Pickering, R.P.: Early onset of drinking as arisk factor for lifetirne alcohol-related problems. British Journal of Addiction 87 (1992): Farrington, D.P. & Loeber, R. & Elliott, D.s. & Hawkins, J.D. & Kande!, D.B. & Klein, M.w. & McCord, J. & Rowe, D.C & Tremblay, R.E.: Advancing Knowledge about the Onset of Delinquency and Crime. Advances in Clinical Child Psychology 13 (1990): Farrington, D.P.: Age and crime. Crirne and Justice 7 (1986): Festinger, L.: A theory of cognitive dissonance. Stanford University Press, Stanford, CA 1957 Fillmore, K. & Midanik, L.: Chronicity of drinking problems among men: A longitudinal study. J. Stud. A1cohol45 (1984): Forney, P.D. & Forney, M.A. & Ripley w.k.: Profile of An Adolescent Problem Drinker. The Journal of Family Practice 27 (1988): 1, Jessor, R. & Jessor, S.L.: Adolescent development and the onset of drinking. A longitudinal study. Journal of Studies on A1cohol 36 (1975): Joreskog, K.G. & Sorbom, D.: LISREL8.: Structural equation modelling with the SIMPLIS comrnand language. Scientific Software. Chicago 1993 Kande!, D. & Single, E. & Kessler, R.C: The epidemiology of drug use among New York state high school students: Distributions, trends and change in rates of use. American Journal of Public Health 66 (1976): Leifman, H. & Kiihlhorn, E. & Allebeck, P. & Romelsjo, A.: Antecedents and covariates to a sober lifestyle and its consequences. Paper presented at the 19th Alcohol Epidemiology Symposium in June. Krakow 1993 Loeber, R. & Le Blanc, M.: Toward a developmental crirninology. Crirne and justice 12 (1990) Margulies, R. & Kessler, R.C & Kande!, D. B.: A longitudinal study of onset of drinking among high-school students. J. Stud. A1cohol 38 (1977): Pape, H.: Dry adolescence - predictor of psychosocial maladjustment in young adulthood. Paper presented at The 20th Annual Symposium of the Kettil Bruun Society for Social and Epidemiological Research on A1cohol. Ziirich 1994 Pedersen, W.: Drugs in adolescent worlds. A longitudinal study of adolescent drug use socialization. Thesis for the dr. philos degree. Norwegian Youth Research Centre. University of Oslo 1991 Pedersen, W.: Forebyggende foreningsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 34 (1993a): Pedersen, W.: The majority fallacy reconsidered. Acta 50- ciol. 36 (1993b): Polich, J.M. & Armor, D.J. & Braiker, H.B.: The course of alcoholism. Four years af ter treatment. Wiley, New York 1981 Rachal, J.v. & Guess, L.L. & Hubbard, R.L. & Maisto, S.A.: A1cohol Misuse by Adolescents. A1cohol Health and Research World 6 (1982): Robins, L.N. & Przybeck T.R.: Age of Onset of Drug Abuse as a Factor in Drug and Other Disorders. Etiology of Drug Abuse Implications for Prevention (1985): Rosenbaum, E. & Kande!, D.B.: Early Onset of Adolescent Sexual Behavior and Drug Involvement. Journal of Marrige and the Farnily 52 (1990): Shedler, J. & Block, J.: Adolescent drug use and psychological health. A longitudinal inquiry. American Psychologist 45 (1990): Silbereisen, R.K. & Noack, P.: On the constructive role of problem behaviour in adolescence. In: Bolger N. et al. (ed).: Persons in context. Developmental processes. Cambridge University Press, Cambridge 1988 Skog, O-J. & Duckert, E: The development of a1coholics' and heavy drinkers' consumption: A longitudinal study. J. Stud. A1coho154 (1993): Smart, la. & Gray, G. & Bennet, C: Predictors of drinking and sign of heavy drinking among high-school students. Int. J. Addiction 13 (1978): Tennant, ES. & Detels, R. & Clark, V.: Some Childhood Antecedents of Drug and A1cohol Abuse. American Journal of Epidemiology 102 (1975): 5, Vaillant, G.E.: The Natural History of Alcoholism. Causes, Patterns, and Paths to Recovery. Harvard University Press, 1983 White, H.R. & Labovie, E.W.: Towards the Assessment of Adolescent Problem drinking. J. Stud. A1coho150 (1989): Wolfgang, M.E. & Thornberry, T.P. & Figlio, R.M.: From boy to man, from delinquency to crime. Chicago, University of Chicago Press

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Tidlige brukere av alkohol - hvem er de? Kjennetegn ved ungdom som starter tidlig med alkohol

Tidlige brukere av alkohol - hvem er de? Kjennetegn ved ungdom som starter tidlig med alkohol Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 97-102 97 Tidlige brukere av alkohol - hvem er de? Kjennetegn ved ungdom som starter tidlig med alkohol Anders Grimsmo Samfunnsmedisinsk forskningssenter Surnadal, Institutt

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 DATO: 12.12.12 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge 1 Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge København 31.08.2012 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende

Detaljer

Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer: kjønnstypiske mønstre og sosiale ulikheter Ingrid Leversen, PhD-stipendiat (Folkehelseprogrammet)

Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer: kjønnstypiske mønstre og sosiale ulikheter Ingrid Leversen, PhD-stipendiat (Folkehelseprogrammet) Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer: kjønnstypiske mønstre og sosiale ulikheter Ingrid Leversen, PhD-stipendiat (Folkehelseprogrammet) HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen 25. november 2010 Fritidsaktiviteter

Detaljer

Høye skårer indikerer høye nivåer av selvkontroll.

Høye skårer indikerer høye nivåer av selvkontroll. Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2015 Skriftlig skoleeksamen tirsdag 19. mai, 09:00 (4 timer) Resultater publiseres 10. juni Kalkulator

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Hva påvirker alkoholbruken gjennom ungdomstida?

Hva påvirker alkoholbruken gjennom ungdomstida? Hva påvirker alkoholbruken gjennom ungdomstida? Av: Geir Møller og Asle Bentsen, KoRus-Sør (2015) Hva påvirker ungdommens alkoholbruk? Forfatterne av denne artikkelen belyser dette med analyser av data

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Vold blant barn og unge

Vold blant barn og unge Vold blant barn og unge NKVTS' konferanse om digital kjærestevold, 9. september Professor Svein Mossige, Psykologisk institutt Universitetet i Oslo: Individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige betingelser

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter

Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 91-96 91 Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter Britt Unni Wilhelmsen 1,3 og Jon Christian Laberg 2 1 HEMIL-senteret, Universitetet

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011.

Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011. Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011. Oppgave 1 (a) Angi tetthet/punktsannsynlighet for eksponensielle klasser med og uten sprednings(dispersjons)ledd. Nevn alle fordelingsklassene du kjenner som kan

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011.

Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011. Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011. Hva skal jeg si noe om: Ungdom og rusproblematikk Hva er problemet? Forebygging Behovet for tidlig innsats (TI) Hva kjennetegner

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser SIRUS-Rapport nr. 4/2009 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2009 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Hva påvirker alkoholbruken gjennom ungdomstida?

Hva påvirker alkoholbruken gjennom ungdomstida? HVA PÅVIRKER ALKOHOLBRUKEN GJENNOM UNGDOMSTIDA? 15 Rusfag nr. 1 2015 Av: Geir Møller og Asle Bentsen, KoRus - Sør Hva påvirker ungdommens alkoholbruk? Forfatterne av denne artikkelen belyser dette med

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Ungdom og kondombruk- en studie av 10. klassingers kunnskaper og erfaringer Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Bakgrunn Fallende seksualdebut Flere partnere Manglende kondombruk Klamydia Prioritert

Detaljer

Bittersøtt nye perspektiver på rus og rusmidler Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

Bittersøtt nye perspektiver på rus og rusmidler Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo Bittersøtt nye perspektiver på rus og rusmidler Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo Tre utgaver 20 år. Hva har skjedd? Fire fortellinger og et politisk skifte Tobakk den sårbare

Detaljer

Om alkoholforskningens. problemorienteri ng D E B A T T

Om alkoholforskningens. problemorienteri ng D E B A T T D E B A T T Om alkoholforskningens problemorienteri ng Alkoholforskningens kunnskapsproduksjon Forsøk på å totalforby ikke-medisinsk bruk av psykoaktive stoffer har sjelden vært spesielt vellykkede (Heath

Detaljer

Berusende ungdomstid

Berusende ungdomstid Berusende ungdomstid Om utvikling og rusmiddelbruk i tenårene: Hvorfor bruker ungdom rusmidler og hva kan vi gjøre med det? HILDE PAPE Statens institutt for rusmiddelforskning - SIRUS Ungdomstida ikke

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Nye tall om ungdom Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Kristinn Hegna Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering?

Detaljer

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009 Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere

Detaljer

Den kollektive drikkekulturen. i et kjønnsperspektiv. Sosial integrasjon, sosialt nettverk. og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn

Den kollektive drikkekulturen. i et kjønnsperspektiv. Sosial integrasjon, sosialt nettverk. og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn TORILD HAMMER Den kollektive drikkekulturen i et kjønnsperspektiv Sosial integrasjon, sosialt nettverk og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn Det har blitt hevdet at kvinners lave alkoholforbruk

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Rusmiddelbruk og arbeidsliv

Rusmiddelbruk og arbeidsliv Rusmiddelbruk og arbeidsliv Status for forskningsbasert kunnskap og beste praksis - tiltak Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økte reisevirksomhet

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom

Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom Nye tall om ungdom Farlig fyll Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom Hilde Pape og Ingeborg Rossow Norsk ungdom drikker mer nå enn før. Alkoholens skyggesider har likevel

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Forskning knyttet til fosterhjem Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Litt om meg selv 1. Evidensbaserte programmer- kunnskapsformer

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer