INNHOLDSFORTEGNELSE. Introduksjon... 3

Transkript

1 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Intrduksjn ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: TEORI Begrepsavklaring Gyldig g ugyldig fravær Årsaker til langvarig alvrlig sklefravær Langvarig alvrlig sklefravær i et helhetlig perspektiv Hvem utvikler alvrlig sklefravær? Tidlige tegn på langvarig alvrlig sklefravær Hldninger FOREBYGGING Fraværsrutiner Oppfølging av alvrlig fravær Overgang: barnehage - barneskle - ungdmsskle Skle-hjem-samarbeid Elevens læringsmiljø NÅR ELEVEN HAR ALVORLIG SKOLEFRAVÆR HVA GJØR VI? Kntakt Kartlegge Samarbeid m tiltak Evaluering g videre henvisning Veien videre ANSVARSOMRÅDER OG RELEVANTE LOVVERK Referanseliste Fraværsføring på vitnemål Appendiks

3 INTRODUKSJON Det har vært en økning i alvrlig sklefravær i grunnsklen g frafall i videregående skle i Mdum kmmune de senere årene. Dette har synliggjrt et behv fr felles, praktiske g knkrete retningslinjer fr frebygging g tiltak fr elever med høyt sklefravær. I januar 2011 ble det utarbeidet rutiner fr sklefravær med fkus på kartlegging g infrmasjn til freldre. Gjennm erfaringer g evaluering underveis har det fremkmmet behv fr å redigere eksisterende rutiner, samt utarbeide en handlingsveileder sm gjelder fr alle sklene i kmmunen. Denne veilederen er laget fr å gi retningslinjer slik at den enkelte lærer g systemet rundt eleven vet hvrdan de skal gå frem i arbeidet fr å få elevene tilbake på sklen, g er således er verktøy først g fremst fr sklene i kmmunen. Veilederen er bygget på sentral teri g frskning på langvarig alvrlig sklefravær, samt aktuelle lver g frskrifter. I tillegg bygger veilederen på erfaringer fra sklene g PPT. Veilederen er en bearbeidet versjn av Nittedal kmmune sin veileder fr frebygging g ppfølging ved alvrlig sklefravær. Prsjektgruppa sm har arbeidet med revidering av rutiner g utarbeidelse av denne veilederen har bestått av t lærere, en rektr, en miljøarbeider ved barnesklene g ungdmssklene i kmmunen, en helsesøster i sklehelsetjenesten g en rådgiver ved Interkmmunal PPT. Veilederen ble sendt på høring til alle skler i kmmunen smmeren 2015, g skal pp i kmmunestyret før den vedtas. Etter dette er planen at prsjektgruppa skal ut til alle sklene g infrmere m veilederen slik at den blir et nyttig g aktivt brukt redskap i sklehverdagen. Fullført sklegang gir elevene de beste frutsetninger med tanke på deres psykiske helse, deres hverdagsliv, ssiale fungering g framtidsutsikter. Alvrlig sklefravær berører både den enkelte elev, familien, sklen, hjelpeapparatet g kmmunen. Et høyt sklefravær gir flere negative følger sm f.eks. islasjn, lav selvfølelse, faglige hull g familiære prblemer. Med et høyt sklefravær er veien til frafall i videregående skle krt. Faller man ut av sklen er det vanskelig å kmme inn på arbeidsmarkedet. Med så alvrlige knsekvenser er det i alles interesse å frebygge g frhindre sklefravær, g da blir samarbeid mellm de berørte instanser avgjørende. Når et barn ikke kmmer seg til, eller ikke klarer å være på sklen, er dette et felles prblem sm krever at alle bidrar til en 3

4 løsning. Veilederen gir klare retningslinjer g råd til hvrdan et slikt samarbeid kan g bør fregå. Veilederen består av fire deler: Del 1: ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: TEORI gir en bred intrduksjn til alvrlig sklefravær. Her vil teretiske perspektiv presenteres sammen med begrepsavklaringer, årsaker til sklefravær, prblemfrståelse g risikgrupper. Del 2: FOREBYGGING handler m hvrdan alvrlig sklefravær kan frebygges. Her beskrives hvrdan sklens rutiner fr fraværsføring g ppfølging av fravær kan være en årsak til at fravær ikke utvikler seg i negativ retning. I tillegg beskriver denne delen betydningen av samarbeidet mellm skle g hjem. Del 3: NÅR ELEVEN HAR ALVORLIG SKOLEFRAVÆR - HVA GJØR VI? Beskriver hvrdan sklen skal handle når fravær er bekymringsfullt. Her presenteres en trappetrinnsmdell sm illustrerer hvilke tiltak sm skal gjennmføres når en elev har alvrlig sklefravær. Dette er en praktisk del sm innehlder knkrete tiltak g prsedyrer sm lærer kan bruke når eleven har alvrlig sklefravær. Del 4: ANSVARSOMRÅDER OG RELEVANTE LOVVERK er en juridisk del sm tar fr seg de lver g regler sm er aktuelle i frbindelse med sklefravær. Her er det en samlet versikt ver lver sm sier ne m ansvar g lvpålagte ppgaver fr de ulike partene. Dette er ment sm en hjelp fr sklene, slik at de vet hvilke lver de skal frhlde seg til. Vi vil imidlertid understreke at det først g fremst er et gdt samarbeid sm er den største suksessfaktren når et alvrlig høyt sklefravær skal endres. 4

5 1. ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: TEORI Denne delen vil gi bakgrunnsinfrmasjn m langvarig alvrlig sklefravær. Etter en begrepsavklaring vil frskjellene mellm ugyldig g gyldig fravær beskrives. Deretter vil sentrale teretiske perspektiv presenteres sammen med årsaker til sklefravær, samt risikg beskyttelsesfaktrer. 1.1 Begrepsavklaring I nrsk litteratur g frskning er begrepene skulk, sklenekting, sklefbi, sklevegring g sklevegringsatferd de mest vanlige betegnelsene fr elever sm har høyt fravær fra sklen. Den mest markante frskjellen på disse betegnelsene finner vi mellm de sm skulker sklen g de sm ikke klarer å gå på sklen på grunn av vegring g angst. Disse betegnelsene har imidlertid til felles at ansvaret fr fraværet lett plasseres hs eleven selv. Årsaken til at en elev er fraværende fra sklen er sjelden kun skulk eller vegring, g vi ønsker å legge vekt på at ansvaret gså ligger utenfr eleven selv. Derfr vil samlebetegnelsen alvrlig sklefravær bli brukt. Alvrlig sklefravær er sklefravær sm krever tiltak. I Mdum kmmune anses sklefravær sm alvrlig når eleven har: Ugyldig fravær: 5 enkelttimer eller mer Høyt gyldig fravær: 11 dager i semesteret 3 ganger frsentkmming på 1 måned Møter pp på sklen, men frlater den igjen Der alvrlig sklefravær ikke blir tatt tak i tidlig, vil eleven raskt kunne utvikle et mye høyere fravær sm vedvarer ver tid, g dette kan betegnes sm langvarig alvrlig sklefravær. Det er ikke en tydelig grense fr når alvrlig sklefravær utvikles til langvarig alvrlig sklefravær, men sm regel vil dette karakteriseres ved at sklefraværet er vedvarende. 1.2 Gyldig g ugyldig fravær Sklefravær kan skyldes flere ulike frhld; sykdm, skulk, fresatte sm hlder eleven brte fra sklen, ferier med eller uten søknad m permisjn, sv. En naturlig inndeling av sklefraværet vil således være fravær med eller uten gyldig grunn. Det er sm regel kntaktlærer sm bestemmer m eleven er berettiget til gyldig fravær (se appendiks s.34). 5

6 I hvedtrekk er gyldig fravær sykdm, innvilget permisjn eller fravær grunnet frhld du ikke rår ver. Ugyldig fravær er ne vanskeligere å definere. Den allmenne bruken av begrepet skulk, altså at eleven har fravær fra sklen uten fresattes viten g samtykke, faller under kategrien ugyldig fravær. Videre kan man si at ethvert fravær regnes sm ugyldig inntil sklen har fått beskjed av fresatte m årsaken til fraværet g sklen har definert årsaken til fraværet sm gyldig. Dersm ugyldig fravær avdekkes tidlig, kan man hindre at fraværet øker g situasjnen blir fastlåst. Det er vanlig at elever fra tid til annen er syke g derfr må være hjemme fra sklen. Det er imidlertid fravær utver det sm tenkes å være nrmalt sm skle g fresatte må være ppmerksmme på. Tilfeller hvr fraværet er usedvanlig høyt (f.eks. grunnet sykdm), kan ikke autmatisk betegnes sm gyldig/gdtatt selv m elevens fravær er meldt av fresatte. Det er viktig å undersøke årsaken til høyt gyldig fravær fr å avdekke hvrvidt det er rimelige årsaker til fraværet, f.eks. ved å undersøke m det freligger legeattest. 1.3 Årsaker til langvarig alvrlig sklefravær Det kan være flere årsaker til at enkelte elever utvikler langvarig alvrlig sklefravær g prblematikken er sm regel sammensatt (Ingul, 2005). Vi vet at årsakene til langvarig alvrlig sklefravær er både individuelle g relasjnelle, g fte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. Angst eller vegring kan være en individuell årsak til langvarig alvrlig sklefravær. Begrepet sklevegring brukes fte fr å beskrive langvarig alvrlig sklefravær sm er et resultat av barnets eller ungdmmens angst fr sklen eller ne frbundet med sklen. Både frykt, redsel g angst er nrmale reaksjner hs barn g unge, men i nen tilfeller utvikler redselen seg slik at dette skaper prblemer fr barnets eller ungdmmens hverdag. Det kan gså være angst fr andre situasjner eller hendelser sm gjør at barn g unge uteblir fra sklen. Fr eksempel kan yngre barn sm pplever separasjnsangst fra fresatte utvikle langvarig alvrlig sklefravær sm en knsekvens av dette. På samme måte vil barn g unge med ssial angst eller generalisert angst gså kunne utvikle langvarig alvrlig sklefravær. Andre individuelle årsaker til at barn g unge kan ppleve det sm vanskelig å være tilstede på sklen er depresjn eller spisefrstyrrelser. Fagvansker kan være både en medvirkende årsak til, g et resultat av, langvarig alvrlig sklefravær. Mer relasjnelle årsaker til at elever utvikler langvarig alvrlig sklefravær kan f.eks. være alvrlige atferdsprblemer, mbbing, samspillsvansker innad i familien g vanskelige familiefrhld. 6

7 Ofte inngår de ulike årsakene til langvarig alvrlig sklefravær i et kmplekst samspill hvr de gså påvirker hverandre. Individuelle g relasjnelle årsaker til langvarig alvrlig sklefravær kan således ikke skilles fra hverandre, men må ses på sm en helhet. 1.4 Langvarig alvrlig sklefravær i et helhetlig perspektiv Denne veilederen ser på langvarig alvrlig sklefravær fra et helhetlig perspektiv. Det vil si at langvarig alvrlig sklefravær aldri kan isleres til et enkeltstående prblem fr den enkelte elev, men må ses i sammenheng med elevens relasjner g mverden (se figur 1). Et slikt utgangspunkt gir følgende bilde på langvarig alvrlig sklefravær: PPT ALVORLIG Figur 1: Et helhetlig perspektiv på langvarig alvrlig sklefraværsprblematikk. Prblemets kjerne, alvrlig sklefravær, er plassert i midten av blmsten. I krnbladene rundt kjernen ligger løsningen, nemlig et samarbeid mellm eleven, freldre g skle - med støtte fra hjelpe- apparatet rundt. (Mdell basert på: Olsen, M.I g Tørstad, M. spesialpedaggikk nr 9, 2011). Figuren viser at alvrlig sklefravær er et resultat av at den enkelte elev kan ha individuelle vansker, samtidig sm mstendigheter både hjemme, i nettverket, på sklen, sv. vil kunne være med på å utløse g ppretthlde prblematikken). Det er viktig å anerkjenne elevens individuelle vansker, g samtidig være ppmerksm på at partene rundt eleven både kan beskytte mt eller vedlikehlde prblemet. 7

8 Fr å lykkes med å hjelpe eleven tilbake til sklehverdagen er det avgjørende at tiltak blir satt i gang fr alle tre krnblader i figuren: fr eleven, fr hjemmet g fr sklen. Det kan være nødvendig å få hjelp fra andre instanser fr å få til dette. Fr eksempel vil barneverntjenesten fte være til str hjelp i hjemmet, BUP vil være viktig i nen tilfeller fr å sikre ivaretagelse av eleven, g PPT kan være en viktig støttespiller fr sklen. Det er viktig at alle parter elev, freldre, skle g hjelpeapparatet, bidrar til en løsning ved å ta sin del av ansvaret. Alvrlig sklefravær er sm regel et symptm på ett eller flere underliggende prblemer eller vansker tilstede hs eleven g/eller i deres nettverk. Samtidig sm det settes inn tiltak knyttet til den underliggende prblematikken (f.eks. individualbehandling eller veiledning) er det avgjørende å ta tak i sklefraværet tidlig. Å hjelpe eleven tilbake på sklen vil virke behandlende i seg selv, g vil gså kunne bidra til å avdekke underliggende prblematikk Sklefraværets funksjn Et helhetlig perspektiv tilsier at det kan være medvirkende årsaker til prblematikken gså i elevens utvidede nettverk. Fr lettere å kunne frstå årsakene til alvrlig sklefravær er det viktig å se på hva slags funksjn fraværet kan ha fr den enkelte elev. Det vil si: Hva det er sm bidrar til å ppretthlde prblemet eller mtiverer eleven til å frtsette å være fraværende fra sklen ver tid? Kearney g Silverman (1996) har delt pp funksjnen til langvarig alvrlig sklefravær i fire undergrupper (se tabell 1) basert på barn g unges mtivasjn fr å unngå negative pplevelser g ppnå psitive pplevelser. 8

9 Tabell 1: Funksjnen til langvarig alvrlig sklefravær - fire undergrupper FIRE UNDERGRUPPER 1. Unngå stimuli sm vekker generell negativ affekt eller emsjnelt ubehag. Unngå negative pplevelser Her vil pplevelsen av ikke å ville gå på sklen fte være knyttet til generelt ubehag i sklesituasjnen. Dersm eleven unngår sklen (g dermed gså unngår den negative pplevelsen) ppretthldes g frsterkes atferden. I nen tilfeller kan ubehaget være knyttet til bestemte situasjner sm eleven vil frsøke å unngå, f.eks. sklegården, en bestemt vksen, gymsalen,.l. 2. Unngå ubehagelige ssiale situasjner eller evalueringssituasjner. Her vil eleven vegre seg fr å gå på sklen fr å unngå situasjner der han/hun må ekspnere seg ssialt, eller bli evaluert. Dette mtales fte sm prestasjnsangst. Dette kan gjelde f.eks. å snakke høyt i klassen, snakke med andre medelever, ha prøver,.l. 3. Oppnå ppmerksmhet fra fresatte eller viktige andre. Oppnå psitive pplevelser I dette tilfellet blir eleven hjemme fra sklen fr å ppnå ppmerksmhet fra fresatte. Den psitive knsekvensen eleven pplever når han/hun blir hjemme vil ppretthlde g frsterke elevens vegring fr å gå på sklen. 4. Oppnå gder utenfr sklen. Her blir eleven hjemme fr å ppnå ne psitivt. Det kan dreie seg m belønninger, sm fr eksempel å se på TV, spille dataspill, være med venner, shpping, rus.l. Den psitive knsekvensen av å bli hjemme vil gså her ppretthlde g frsterke elevens vegring fr å gå på sklen. Oversikt basert på Kearney (2001) De fire undergruppene i tabell 1 er basert på læringsteri. Læringsteri beskriver blant annet hvrdan atferd ppretthldes g frsterkes ut ifra de knsekvensene atferden får. Atferd sm får psitive knsekvenser, sm fr eksempel å unngå en negativ pplevelse eller ppnå en psitiv pplevelse, vil fte bli frsterket; det du gir ppmerksmhet får du mer av. Tabell 1 viser at det kan være flere typer atferd sm fører til at fraværet ikke minsker. Det er viktig gså å påpeke at det til enhver tid kan være flere av undergruppene beskrevet i tabellen sm bidrar til å ppretthlde elevens fravær. Dette er med på å illustrere den helhetlige frståelsen av langvarig alvrlig sklefravær. 9

10 1.4.2 Den nde sirkelen Kearney g Silvermans (1996) beskrivelse av sklefraværets funksjn (tabell 1) viser at det fte er ppretthldende g frsterkende faktrer sm bidrar til et langvarig alvrlig sklefravær. I tillegg er fraværet en viktig ppretthldende faktr i seg selv. Det å være brte fra sklen ver tid gjør at eleven blir ssialt islert g mister tilhørighet til jevnaldrende. Eleven blir fte hengende etter med sklearbeidet g får ikke avkreftet eventuelle negative tanker m det å være på sklen. Dette gjør at det blir vanskeligere g vanskeligere å kmme tilbake på sklen. Figur 2 viser samspillet mellm utløsende g ppretthldende faktrer g hvrdan dette skaper en nd sirkel. Illustrasjnen av den nde sirkelen tydeliggjør viktigheten av å få eleven tilbake til sklen. Figur 2: Den nde sirkelen ved langvarig alvrlig sklefravær (Mdell hentet fra Osl kmmune: Sklevegring en praktisk g faglig veileder, 2009) 1.5 Hvem utvikler langvarig alvrlig sklefravær? På bakgrunn av en helhetlig prblemfrståelse blir det tydelig at ulike risik- g beskyttelsesfaktrer medvirker til utvikling av langvarig sklefravær. Barns psyklgiske utvikling skjer i str grad gjennm gjensidig påvirkning g samspill mellm barnet g mgivelsene. Det er faktrer ved både barnet g 10

11 mgivelsene sm kan bidra til eller beskytte mt utvikling av langvarig alvrlig sklefravær (se tabell 2). Varierende g sammensatte årsaker til at elever utvikler alvrlig sklefravær gjør det vanskelig å finne enkeltstående risikfaktrer. Alvrlig sklefravær ppstår uavhengig av øknmisk bakgrunn, kjønn g rase. Barn g ungdm med langvarig alvrlig sklefravær er gså jevnt frdelt ver hele det evnemessige spekteret. Lærevansker utløser ikke nødvendigvis alvrlig sklefravær, men barn sm er mye brte fra sklen får ftest stre faglige hull g vansker med å følge den faglige prgresjnen. Alvrlig sklefravær kan utvikle seg gradvis eller ppstå plutselig. Lysne (1996) undersøkte sklefbi i Nrge g fant at fenmenet hadde størst hyppighet blant 11- til 13-åringer. Langvarig alvrlig sklefravær kan imidlertid ppstå i hele sklefrløpet, men har økt risik ved sklestart g i vergangen til ungdmssklen, ved flytting g sklebytte, eller etter lengre ferier g sykefravær. 11

12 Tabell 2: Risik g beskyttelsesfaktrer Risikfaktrer: Eleven har en psykisk sårbarhet Elev Beskyttende faktrer: Eleven har et psitivt selvbilde Eleven har en innagerende atferd Eleven har prestasjnsangst Eleven har bekymringer fr andre ting enn skle Eleven har gde ssiale relasjner på sklen minst én gd venn Eleven mestrer det sklefaglige Eleven har lærevansker Risikfaktrer: Psykiske lidelser hs fresatte Familie Beskyttende faktrer: Gd psykisk helse hs fresatte Samspillsvansker i familien Endrede familiesituasjner Manglende grensesetting Fresatte med egne negative erfaringer knyttet til sklen Gdt samarbeid mellm fresatte g skle Familiens støtte i ssiale nettverk Tydelig grensesetting Risikfaktrer: Mangelfulle rutiner fr registrering g håndtering av fravær Uhensiktsmessig håndtering av g hldninger til fravær Dårlig klasse- g læringsmiljø Mbbing Lite kntinuitet i pplæringen høyt lærerfravær Lav kmpetanse m barns psykiske vansker Skle Beskyttende faktrer: Gde fraværsrutiner Gd klasseledelse Velfungerende, tilpasset pplæring Gd relasjn mellm lærer g elev Gdt samarbeid mellm fresatte g skle Gd infrmasjnsflyt ved verganger Gde rutiner g handlingsplaner fr å gripe inn ved høyt fravær 1.6 Tidlige tegn på langvarig alvrlig sklefravær Fr å kunne være ppmerksm på elever sm står i fare fr å utvikle langvarig alvrlig sklefravær, er det viktig å vite hva sm kan være tidlige tegn. Det å kjenne til 12

13 Risikfaktrer g årsaksfrklaringer gir et gdt grunnlag fr å kunne kjenne igjen de elevene sm er særlig utsatt. I tillegg vil det være til hjelp å gjøre seg kjent med mulige tegn på begynnende langvarig alvrlig sklefravær, ppsummert i tabell 3. Kjennskap til mulige tidlige tegn, så vel sm årsaker g risikfaktrer, gir et gdt grunnlag fr å møte g frstå langvarig alvrlig sklefravær. I arbeid med denne sammensatte prblemstillingen, er det i tillegg avgjørende hvilke hldninger den enkelte vksenpersnen sm frhlder seg til elevene har. Tabell 3: Tidlige tegn på langvarig alvrlig sklefravær Alvrlig fravær: Ugyldig fravær: 5 enkelttimer eller mer Høyt gyldig fravær: 11 dager i semesteret 3 ganger frsentkmming på 1 måned Møter pp på sklen, men frlater den igjen Tegn hs eleven: Er ekstremt innadvendt eller sjenert Er svært utrygg ved sklestart/etter sklebytte, g rdinære tiltak fr å trygge eleven hjelper ikke Snakker aldri høyt i klassen Snakker ikke med vksne/medelever eller kun med utvalgte vksne/medelever Er fte alene i friminuttet Er avhengig av at en bestemt vksen/medelev er tilstede i Har fte fysiske plager, fr eksempel vndt i magen eller hdet friminuttet Gir nnverbalt eller verbalt utrykk fr nedstemthet eller redsel generelt eller tilknyttet spesifikke situasjner på sklen Trekker seg tilbake fra ssiale situasjner g/eller sklerelaterte aktiviteter Viser utagerende atferd, fr eksempel sinne i situasjner hvr det stilles krav i sklehverdagen Viser mtstand mt å delta eller frsøker å unngå enkelte fag, situasjner eller aktiviteter på sklen Bekymring fra fresatte: Tar kntakt med sklen frdi eleven gir utrykk fr ikke å ville gå på sklen Blir værende lenge i leveringssituasjnen eller vil være med inn i klassermmet utver det sm er rdinære rutiner Kntakter eleven i skletiden gjentatte ganger fr å sjekke at eleven har det bra 1.7 Hldninger En felles prblemfrståelse er et nødvendig grunnlag fr å lykkes i å frebygge g snu langvarig alvrlig sklefravær. Det er gså av str betydning at både eleven, sklen, 13

14 familien g hjelpeapparatet er bevisst sine hldninger til prblematikken. Vi vet at felles hldninger er avgjørende fr å lykkes. Det er et vanskelig arbeid å etablere nye hldninger, men ved å være bevisst egne hldninger g tanker, vil man kunne spre gde hldninger videre til kllegaer, freldre g elever. Nedenfr beskrives nen hldninger sm må etableres fr å lykkes med å få eleven tilbake på sklen Eleven skal på sklen! Et helhetlig perspektiv fremhever at årsaken til et alvrlig sklefravær er sammensatt. I arbeidet med prblematikken er det avgjørende at de invlverte parter deler en felles frståelse av at det viktigste fr eleven er å kmme på sklen. Begrepet «ta hverdagen tilbake» er beskrivende fr dette. Fr både elev, fresatte, kntaktlærer, skleledelse g andre invlverte er en situasjn med alvrlig sklefravær en belastning sm kan virke uverkmmelig. Det kan være utfrdrende å hlde på hldningen m at det beste fr barnet er raskest mulig å kmme seg tilbake på sklen. Samtidig vet vi at dette er den viktigste faktren fr å lykkes med å hjelpe eleven å «ta hverdagen tilbake». Det er viktig å presisere at dette gjelder uavhengig av m det freligger sterke individuelle faktrer, sm f.eks. angst eller depresjn, sm del av prblematikken Felles prblem - felles løsning En felles frståelse av at prblemet eies av både eleven, sklen, familien g hjelpeapparatet er avgjørende. Alle parter må ta ansvar g bidra til at eleven kmmer seg tilbake på sklen. Med mange invlverte parter g en sammensatt prblematikk kan ansvarsfraskrivelse ppstå. Det at ingen tar ansvar kan føre til at prblematikken fastlåses ytterligere. Ved at alle invlverte parter inntar en hldning m at alvrlig sklefravær er et felles prblem sm alle tar ansvar fr å løse, kan vi frhindre ansvarsfraskrivelse Vegring smitter Vegring smitter g det er naturlig at de invlverte kjenner på følelsen av maktesløshet g unngåelse. Dette er det viktig å være klar ver i samarbeidet. Ved å sette rd på dette, blir det lettere å ta samarbeide m å få eleven på sklen Tillit Tillit mellm de invlverte partene er et viktig signal til eleven m at alle ønsker å hjelpe. Dette skjer i et samarbeid mellm eleven, sklen, fresatte g hjelpeapparatet. Sm fresatte til et barn med langvarig alvrlig sklefravær kan det i enkelte situasjner være vanskelig å ha tillit til sklen når eleven viser så str mtvilje mt å dra dit. Da er det viktig å ha åpen dialg med sklen m dette, slik at det ikke blir til hinder fr elevens 14

15 tilbakeføring til sklen. Sklen må vise seg tilliten verdig ved å gjennmføre de avtaler m ppfølging sm inngås. Dette gjelder fr øvrig samtlige invlverte. Fr eksempel må freldre, elev g andre hjelpeinstanser gjennmføre avtaler sm gjøres fr å skape gjensidig tillit Eleven skal høres Når en elev har et alvrlig sklefravær er det avgjørende at alle de berørte parter bidrar til å finne løsninger. Barn har fte gde frslag g innspill til hvrdan fastlåste situasjner kan løses. Barn har rett til å bli hørt når deres sklesituasjn skal diskuteres g det er viktig at man frsikrer seg m at elevens stemme er hørt. Når det er sagt, vil denne typen prblemstillinger kreve vksenmedvirkning g myndighet. Det kan være vanskelig fr eleven å se knsekvensene av valg sm tas, g dermed kan ansvaret fr gde beslutninger ikke verlates til eleven alene. 15

16 2. FOREBYGGING Alvrlig sklefravær kan frebygges, g denne delen vil ta fr seg nettpp dette. Frebygging handler særlig m sklens rutiner knyttet til fraværsføring, rutiner fr ppfølging av fravær, samt skle-hjem-samarbeid. Både sklen sm system g hver enkelt lærer kan bidra til å frbygge at elever utvikler langvarig alvrlig sklefravær. 2.1 Fraværsrutiner Gde fraværsrutiner kan frhindre at fravær utvikler seg til langvarig alvrlig sklefravær. Det er frdi det blir vanskeligere g vanskeligere å kmme tilbake på sklen dest lenger eleven er brte (jfr. den nde sirkelen, figur 2). Det er nødvendig med gde fraværsrutiner fr den enkelte lærer g fr sklen sm system. Følgende punkter er gjeldende fr samtlige skler i Mdum: Det er sklens ansvar å sørge fr at sklen til alle tider har en ppdatert fraværsprtkll/fraværsversikt hvr elevenes tilstedeværelse kmmer tydelig frem. Sklen følger veilederens rutiner fr hvrdan fravær følges pp. Alle lærere gis årlig pplæring i føring g ppfølging av fravær. Sklens rutiner er kjent g lett tilgjengelige fr sklens lærere, elever g fresatte. Sklens handlingsplan fr fravær (2.1.1) g retningslinjer fr ppfølging av alvrlig fravær (2.2.1) legges ut på sklens hjemmeside. 16

17 2.1.1 Sklens handlingsplan fr fravær 1. FØRING AV FRAVÆR a. Kntaktlærer er ansvarlig fr at elevens fravær er ppdatert hver dag. b. Eventuelle timelærere må daglig føre fravær. 2. KONTAKT MELLOM SKOLE OG HJEM VEDRØRENDE FRAVÆR a. Fresatte skal sende melding på Mbilskle på elevens 1. fraværsdag. b. Dersm fresatte ikke tar kntakt, skal kntaktlærer ringe fresatte fr å avklare fraværet. Ved bekymring fr fraværet infrmeres ledelsen. c. Kntaktlærer skal infrmere hjemmet umiddelbart ved alt ugyldig fravær, dvs. fravær uten melding eller på ugyldig grunnlag. Ledelsen infrmeres. d. Sklen skal ha direkte kntakt med fresatte vedrørende fravær. All kntakt med fresatte g/eller elev vedrørende fravær skal lggføres. 3. RUTINER FOR OPPFØLGING AV ALVORLIG FRAVÆR a. Sklen følger retningslinjer fr ppfølging av alvrlig fravær (se g del 3). 4. DRØFTING AV FRAVÆR PÅ SKOLEN a. Ledelsen går gjennm fraværsføringen g sklens samlede elevfravær én gang i halvåret. b. Ved bekymring rundt enkeltelevers fravær skapes det jevnlige møtepunkter mellm kntaktlærer g ledelsen hvr fraværet g tiltak diskuteres. Det er avgjørende at tiltak igangsettes etter krt tid. c. Kntaktlærer tar pp bekymringsfullt fravær hs enkeltelever på første mulige ressursteammøte. I tillegg til disse fraværsrutinene er det slik at alt fravær på ungdmssklen føres på vitnemålet til den enkelte elev. Det er egne prsedyrer fr føring g strykning av fravær fra vitnemålet, g disse er tilgjengelige på nettsidene til ungdmssklene i Mdum (se gså appendiks s. 34). 17

18 2.1.2 Søknad m permisjn Rutiner fr søknad m permisjn finnes på sklens hjemmeside. Flere freldre søker m permisjn fr sine barn. Dersm barnet skal være brte utver 2 dager skal det sendes en søknad til sklens ledelse. Dersm det er inntil t dager kan det søkes til kntaktlærer med skriftlig søknad på mbilskle eller brev. Når det er frsvarlig, kan kmmunen etter søknad gi den enkelte elev permisjn i inntil 2 uker. Elever sm tilhører et annet trssamfunn utenfr Den nrske kirke, har etter søknad rett til å være brte fra sklen de dagene trssamfunnet deres har helgedag. Det er et vilkår fr retten at freldra sørger fr nødvendig undervisning i permisjnstiden, slik at eleven kan følge med i den allmenne undervisningen etter at permisjnstiden er ute. (Opplæringslvens 2-11) Lven gir ikke åpning fr å innvilge permisjn ut ver 2 uker. Ved pphld i utlandet av lengre varighet meldes eleven ut av den sklen de frlater. Ved utreise pphører rett g plikt til pplæring etter pplæringslven, g kmmunen har ikke lenger ansvar fr undervisningen. 2.2 Oppfølging av alvrlig fravær Sklens handlingsplan fr fravær henger tett sammen med sklens retningslinjer fr ppfølging av alvrlig sklefravær. Gde rutiner fr ppfølging av fravær er frebyggende i seg selv. Retningslinjene understreker at kntaktlærer skal kntakte fresatte ved alt alvrlig fravær fr å vurdere hvrvidt fraværet er bekymringsverdig g m tiltak må settes inn. Disse rutinene beskrives ytterligere i veilederens del 3: Når eleven har alvrlig sklefravær hva gjør vi? 18

19 2.2.1 Retningslinjer fr ppfølging av alvrlig sklefravær RETNINGSLINJER FOR OPPFØLGING AV ALVORLIG SKOLEFRAVÆR 1. KONTAKT Det er viktig å pprette et tett samarbeid mellm skle g hjem tidlig. Kntaktlærer tar kntakt med fresatte ved: Ugyldig fravær: 5 enkelttimer eller mer Høyt gyldig fravær: 11 dager i semesteret 3 ganger frsentkmming på en måned Eleven møter pp på sklen, men frlater den igjen Ved bekymring fr fraværet/ytterligere frsentkmming/gjentatt ugyldig fravær fra enkelttimer infrmeres ledelsen (g evt. miljøarbeider,helsesøster). Deretter innkaller kntaktlærer til møte med elev g fresatte. Kntakt lggføres. Behv fr samarbeid med barneverntjenesten g/eller pliti må vurderes frtløpende. 2. KARTLEGGING Dersm det er bekymring fr fraværet må sklen kartlegge elevens sklesituasjn g innhente infrmasjn fra elev g fresatte. Kartleggingssamtale g pedaggisk kartlegging brukes. All kartlegging lggføres. Rektr skal vurdere behvet fr å fatte enkeltvedtak i henhld til Opplæringslvens 9a-3 basert på kartleggingen. 3. TILTAK Sklen skal igangsette tiltak ut ifra kartleggingen. Tiltak bør avtalefestes i en samarbeidsavtale. 4. EVALUERING OG VIDEREHENVISNING Tiltak skal evalueres med fresatte g elev innen tre uker på et evalueringsmøte. Viderehenvisning skal vurderes ut fra effekt av tiltak. 2.3 Overgang: barnehage - barneskle - ungdmsskle Ved vergang fra barneskle til ungdmsskle er det viktig at infrmasjn vedrørende elevenes fravær viderefrmidles til ny skle. Dersm fresatte samtykker til at infrmasjn m eleven videreføres til ny skle, skal fravær være et eget punkt i verføringsmøter mellm barne- g ungdmsskle. 19

20 Der det er eller har vært bekymring vedrørende fravær, bør lggføring av sklens kntakt med fresatte g evaluering av tiltak sendes direkte til ny skle. Vi anbefaler i slike tilfeller å ha fravær sm et eget punkt i den første utviklingssamtalen på ungdmssklen. Fr å sikre en gd vergang fr barn sm viser tidlig tegn til alvrlig sklefravær, kan tiltak sm f.eks. besøk på ny skle g møte med ny kntaktlærer før sklestart være til hjelp. 2.4 Skle-hjem samarbeid Et gdt samarbeid mellm skle-hjem virker frebyggende mt langvarig alvrlig sklefravær, g sklen har en lvfestet plikt til å legge til rette fr samarbeid med hjemmet (se del 4). Freldresamarbeid må ha eleven i fkus g bidra til elevens faglige g ssiale utvikling. Dette er viktig fr elevens mtivasjn g trivsel. Et gdt freldresamarbeid er en viktig ressurs fr sklen fr å styrke utviklingen av gde læringsresultater g læringsmiljø. Et gdt samarbeid innebærer at fresatte pplever sklen sm tilgjengelig g at det er en åpen g tett dialg mellm fresatte g kntaktlærer/ledelse. Videre kan sklen jbbe aktivt med å fremme skle-hjem-samarbeidet ved å invlvere fresatte i temaer sm handler m det psykssiale miljøet, fravær, mbbing, etc. Dette kan skje på ulike arenaer g nivåer, f.eks. i utviklingssamtaler, på freldremøter eller i FAU Et viktig ledd i samarbeidet, særlig med tanke på å frebygge alvrlig sklefravær, er å dele infrmasjn med fresatte. Allerede ved sklestart må fresatte få infrmasjn m sklens handlingsplan fr fravær (2.1.1) g retningslinjer fr ppfølging av alvrlig fravær (2.2.1). Fresatte må samtidig gjøres ppmerksm på hva sm er gyldig g ugyldig fravær. Denne infrmasjnen kan med frdel gis både muntlig g skriftlig g bør ligge tilgjengelig på sklens nettside. 2.5 Elevens læringsmiljø Elever sm trives g er mtivert fr å gå på sklen vil gså være mindre utsatt fr å utvikle alvrlig sklefravær. Elever med alvrlig sklefravær gir selv uttrykk fr at det å bli sett g anerkjent av lærere er en viktig mtivasjn fr å være tilstede på sklen. Den enkelte elev har rett til tilpasset undervisning g et gdt psykssialt læringsmiljø. 20

21 2.5.1 Elevens psykssiale læringsmiljø Sklens mandat er lvfestet i Opplæringslven g innebærer blant annet at sklen til enhver tid arbeider aktivt fr å fremme et gdt psykssialt miljø der den enkelte elev kan ppleve trygghet g ssial tilhørighet. I situasjner der en elev har langvarig alvrlig sklefravær kan rektr fatte enkeltvedtak jf. Opplæringslven 9a-3. Den enkelte skles handlingsplan mt mbbing g systemarbeid med det psykssiale miljøet er viktige arenaer fr frebygging av langvarig alvrlig sklefravær Elevens faglige læringsmiljø Gd tilpasset undervisning vil virke frebyggende mt alvrlig sklefravær. Enkelte elever sm er umtivert fr sklearbeid vil kunne være tilstede på sklen, uten at de engasjerer seg i det faglige arbeidet. I slike tilfeller er det viktig å stille krav til eleven, til trss fr at eleven viser tydelig at han/hun ikke vil arbeide. Elevens arbeid må imidlertid tilpasses slik at eleven pplever mestring i det han eller hun gjør Relasjn mellm lærer g elev En gd relasjn mellm lærer g elev er frebyggende mt utvikling av langvarig alvrlig sklefravær. Relasjn kan karakteriseres sm hva slags innstilling eller ppfatning du har av andre mennesker (Nrdahl et al, 2005). En str del av vår pplevelse av en relasjn handler m å bli sett. Dette innebærer blant annet øyenkntakt, humr, en klapp på skulderen, rs g persnlige kmmentarer. Kmmentarer kan mhandle fritidsaktiviteter, klær, skle, hjem, ferdigheter, m.m. Skal man gi slike kmmentarer g stille denne type spørsmål til barn g unge, så frutsetter det gså at den vksne verdsetter barnets interesser, ppfatninger g erfaringer (Nrdahl et al, 2005). 21

22 3. NÅR ELEVEN HAR ALVORLIG SKOLEFRAVÆR HVA GJØR VI? Arbeid med alvrlig sklefravær krever et tett samarbeid mellm alle invlverte parter. SAMARBEID blir dermed et nøkkelrd både ved frebygging g ved ppfølging av alvrlig sklefravær. Denne delen beskriver trinn fr trinn hva sklen skal gjøre når en elev har alvrlig sklefravær. Retningslinjene fr ppfølging av alvrlig sklefravær er illustrert nedenfr i en trappetrinnsmdell (figur 3). En frutsetning fr å kunne følge pp alvrlig Sklefravær er at kntaktlærer til enhver tid har en ppdatert versikt ver elevens fravær. Trappetrinnsmdellen viser hvrdan kntaktlærer skal gå frem når en elev har alvrlig fravær, det vil si: Figur 3: Trappetrinnsmdellen fr ppfølging av alvrlig sklefravær Henvisning til PPT: Krdiner bredden av hjelpetilbud, vurderer behv fr sakkyndig vurdering Evaluering: Vurder videre henvisning. Er fraværet fremdeles bekymringsfullt? Tiltak: Iverksett tiltak basert på kartlegging. Gjennmføres ver maks 3 uker. Kartlegging: Infrmer ledelsen m bekymring. Kartleggingssamtale med kntaktlærer, fresatte g elev. Kntakt: Er det grunn til bekymring etter kntakt med freldre? Hvis nei, frtsetter hverdagen. En elev har alvrlig sklefravær: Ugyldig fravær : Høyt gyldig fravær: 3 ganger frsent- Møter pp på sklen, 22 5 enkelttimer 11 dager i semesteret kmming på 1 mnd men frlater den igjen

23 Kntaktlærer skal kntakte fresatte g elev g undersøke fraværsgrunnen når en elev har alvrlig sklefravær. Dersm fraværet er bekymringsfullt, dvs. at det f.eks. er ugyldig fravær eller høyt gyldig fravær, skal kntaktlærer kartlegge fraværet gjennm en kartleggingssamtale. Basert på kartleggingen skal tiltak iverksettes g beskrives i en samarbeidsavtale. Etter tre uker skal tiltak evalueres g videre henvisning vurderes. 3.1 Kntakt Ved alvrlig sklefravær skal kntaktlærer ta kntakt med fresatte. Hensikten med kntakten med fresatte er å infrmere m fraværet g å undersøke hvrvidt det freligger knkrete årsaker til at eleven er/ har vært brte fra sklen. Kntakt: Er det grunn til bekymring etter Henvisning til PPT: Krdiner bredden av hjelpetilbud, inkl. hjemmebesøk. Evaluering: Vurder viderehenvisning. Er fraværet fremdeles bekymringsfullt? Tiltak: Iverksett tiltak basert på kartlegging. Gjennmføres ver maks 3 uker. Det kan være flere grunner til at fraværet gir grunn til bekymring. Kanskje har eleven skulket en time? Kanskje pplever fresatte det sm vanskelig å få eleven på sklen m mrgenen? Kanskje det er situasjner på sklen sm eleven gruer seg fr? Dersm elevens fravær er bekymringsfullt skal kntaktlærer gå til neste trinn i trappa g avtale et møte med fresatte g elev fr å kartlegge mulige årsaker g tiltak. Ofte kan smatiske plager være begrunnelse fr fraværet. Dersm det er et høyt gyldig fravær sm i kntakt med fresatte viser seg å skyldes sykdm, kan det være aktuelt å be m en legeattest. Fresatte må samtykke til samarbeid med fastlege. I nen tilfeller kan det være nødvendig å invitere fastlegen på et samarbeidsmøte. Helsesøster på sklen kan fungere sm et viktig bindeledd mellm sklen g fastlegen. Dersm fresatte g/ eller kntaktlærer vurderer fraværet sm bekymringsfullt skal ledelsen g helsesøster infrmeres. Lggfør all kntakt Når skal bekymringsmelding sendes til barnevernet? Alle ansatte sm bekymrer seg fr et barns utvikling eller msrg har plikt til å melde fra til barneverntjenesten. Nærmeste leder skal invlveres i en slik melding. Det er fresattes ansvar å få eleven på sklen, g når de ikke klarer denne freldreppgaven, må barnevernet bistå freldrene. Barneverntjenestens retningslinjer presiserer at når freldre ikke sørger fr at barnet går på sklen, regnes dette sm utdanningsmessig msrgssvikt (NOU 2012: 5). Ved langvarig alvrlig sklefravær er det dermed aktuelt å melde til barneverntjenesten, uavhengig av m det freligger andre bekymringer. Sklen skal da 23

24 underrette fresatte m meldingen. I arbeid med langvarig alvrlig sklefravær vil det være frtløpende behv fr å samarbeide med barneverntjenesten. Også her vil det være viktig med en åpen dialg mellm fresatte g skle Når skal man kntakte plitiet? I tilfeller der freldre hlder eleven hjemme fra sklen, eller ikke aktivt bidrar til å få elever med ugyldig fravær tilbake på sklen, kan det være aktuelt å melde fra til plitiet. I disse tilfellene er det viktig at det freligger riktig dkumentasjn g at fresatte er skriftlig infrmert m lvhjemmel g mulig straffeansvar. «Barn g unge har plikt til grunnsklepplæring, g rett til ein ffentleg grunnsklepplæring i samsvar med denne lva g tilhøyrande frskrifter( ) Dersm ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige pplæringa, kan freldra eller andre sm har msrg fr eleven, straffast med bøter dersm fråværet kjem av at dei har handla frsettleg eller aktlaust.» (Opplæringslven, Rett g plikt til grunnsklepplæring 2-1). 3.2 Kartlegging Når det er bekymring fr fraværet må situasjnen kartlegges. Kartlegging vedrørende alvrlig sklefravær gjøres på følgende måte: Henvisning til PPT: Krdiner bredden av hjelpetilbud, inkl. hjemmebesøk. Evaluering: Vurder viderehenvisning. Er fraværet fremdeles bekymringsfullt? Tiltak: Iverksett tiltak basert på kartlegging. Kartleggingssamtale med kntaktlærer, fresatte a) Kartleggingssamtale ved bekymring fr fravær (beskrevet i tabell 4). Kntaktlærer inviterer fresatte g elev til en samtale kntakt med freldre? Kntakt: Er det grunn til bekymring etter hvr målet er å kartlegge det alvrlige sklefraværet. Det er avgjørende at barnets stemme blir hørt, g derfr skal eleven sm hvedregel være tilstede ved samtalen. Dersm eleven ikke er tilstede, må rektr påse at eleven er hørt. Fresatte skal innkalles til en samtale vedrørende alvrlig fravær innen en uke etter første kntakt med fresatte. b) Pedaggisk kartlegging. Sklen fyller ut «pedaggisk kartleggingsmal» sm er en del av sklens generelle kartleggingsmateriale. Sklen fyller ut de mrådene sm vurderes sm hensiktsmessige. 24

25 3.2.1 Hvrfr kartlegge? En grundig kartlegging kan gi infrmasjn m hvilke faktrer sm utløste g nå ppretthlder fraværet. På denne måten vil sklen få viktig infrmasjn m hvr tiltak bør settes inn g hvilke andre instanser det kan være aktuelt å samarbeide med. Den viktigste kartleggingen i saker med alvrlig sklefravær vil sm regel være samtale med elev g fresatte. Dette kan være en ufrmell samtale. Frslag til hvrdan en slik kartleggingssamtale kan hldes ses i tabell Enkeltvedtak Det vil i nen tilfeller være aktuelt fr rektr å fatte enkeltvedtak i henhld til Opplæringslven 9a. Der det viser seg at rektr har grunnlag fr å fatte vedtak basert på 9a, skal samarbeidsavtalen brukes sm tiltak. 25

26 Etter samtalen Samtalens avslutning Frslag til spørsmål: Fresatte Frslag til spørsmål: Eleven Samtalens start Rammer fr en gd samtale Tabell 4: Mal fr kartleggingssamtale ved bekymring fr fravær Kartleggingssamtale ved bekymring fr fravær Sørg fr gde fysiske rammer fr samtalen. Velg et møterm der dere ikke blir frstyrret g avtal på frhånd hvr lang samtalen skal være. I frkant av samtalen må det avklares hvrvidt eleven skal være med. Hvis eleven ikke deltar er det er viktig at eleven pplever å få gd infrmasjn m hva sm blir sagt g gjrt, g hvrfr. Frbered deg gdt. Frhør deg i frkant av møtet med andre lærere eleven frhlder seg til, ansatte på SFO, etc. sm kan bidra med viktig infrmasjn. Snakk med lærere til ev. søsken. Ta høyde fr følelsesmessige reaksjner hs fresatte g elev. Bekreft g anerkjenn følelsene uten å gå i frsvar. Start med å infrmere m at et av frmålene med samtalen er å dele sklens bekymring fr elevens sklefravær. Gi en knkret tilbakemelding på mfanget av fraværet. Infrmer m at sklen har rutiner fr ppfølging av alvrlig sklefravær g at dette innebærer at det gis infrmasjn til sklens ledelse, samt at det gjennmføres en samtale med målsetting m å kmme frem til tiltak sm vil gi en nrmal tilstedeværelse. Infrmer m at sklen har ansvar fr at elever har en gd g trygg sklehverdag g at fresatte har ansvar fr at eleven kmmer til sklen. Elever har pplæringsplikt, g fresatte har ansvar fr at sklen får gitt pplæring. Det kan være nyttig å vise fresatte veilederen fr alvrlig sklefravær g eventuelt gi dem et eksemplar eller brsjyren sm følger veilederen. Hvrdan trives du på sklen g på fritiden? Har du venner på sklen? Hva liker du å gjøre på fritiden? Er det ne du pplever sm vanskelig eller ubehagelig på sklen? Er det spesielle fag du liker/ikke liker? Hvrdan pplever du prøver? Hvrdan går det med lekser? Er det nen lærere eller andre vksne på sklen sm du har et gdt/ikke gdt frhld til? Blir du plaget eller mbbet på sklen, i friminuttene, på skleveien eller i fritiden? Hva gjør du når du ikke er på sklen? Hvrdan kunne du ønske at skledagen din var? Hvrdan pplever du/dere at barnet trives på sklen/fritiden? Opplever du/dere at det er spesielle årsaker til at barnet ikke er på sklen? Kan det være frhld på sklen sm gjør at barnet har fravær? Kan det være frhld utenfr sklen sm gjør at barnet har fravær? Er det helsemessige årsaker til at barnet er brte fra sklen? Hva gjør eleven når han/hun er hjemme fra sklen? Hvrdan er elevens mrgenrutiner? Kveldsrutiner? Kartlegg fresattes behv fr støtte: Er det ne du/dere sm fresatte har behv fr hjelp til? Hvem kan hjelpe? Hva tenker du/dere at sklen kan gjøre fr at barnet skal kmme på s klen? Gi en krt ppsummering av samtalen. Avtal veien videre. Avklar tydelige rammer fr videre kntakt: avklar hyppighet fr kntakt, bli enige m bruk av mail/ sms/telefntid. Dersm årsakene til fraværet har kmmet tydelig frem kan samarbeidsavtalen allerede nå brukes til å utarbeide g avtale knkrete tiltak. Dersm samarbeidsavtalen fylles ut g tiltak iverksettes, skal et evalueringsmøte avhldes innen tre uker. Dersm det er behv fr ytterligere kartlegging eller det ikke er tydelig hvilke tiltak sm bør iverksettes, avtales et nytt møte innen en uke. Ledelsen skal være representert. Har du gjrt deg nen tanker m hvilke faktrer sm kan være utløsende g ppretthldende fr prblematikken? Er det behv fr å drøfte saken annymt med PPT g/eller barnevern (avtale kntaktmøte) Gjør en vurdering m det er nødvendig med bekymringsmelding til barneverntjenesten. Er du i tvil kan du ringe barneverntjenesten g drøfte saken annymt. Skriv referat g send kpi til fresatte. 26

27 3.3 Samarbeid m tiltak Basert på kartleggingen avgjøres relevante tiltak (fr eksempler, se tiltaksbank i tabell 6). Tidlig intervensjn g høy intensitet på tiltakene vil være viktige prinsipper fr å redusere fraværet. Dette innebærer at eleven i en peride får individuell Henvisning til PPT: Krdiner bredden av hjelpetilbud, inkl. hjemmebesøk. Evaluering: Vurder viderehenvisning. Er fraværet fremdeles bekymringsfullt? Tiltak: Iverksett tiltak basert på kartlegging. Kartlegging: Infrmer ledelsen m bekymring. Kartleggingssamtale med kntaktlærer, fresatte g elev. Kntakt: Er det grunn til bekymring etter kntakt med freldre? Hvis nei, frtsetter hverdagen. tilrettelegging av skledagen slik at eleven mestrer å møte på sklen. Målsettingen vil sm regel være nrmalisering av hverdagen. Tiltak sm hjemmeundervisning anbefales sjelden, da dette vil kunne være en ppretthldende faktr fr elevens sklefraværsprblematikk. Hjemmeundervisning bør kun brukes i særlige tilfeller g i en krt, avgrenset peride. Målsetting med hjemmeundervisningen bør i disse tilfellene være at sklen etablerer en relasjn til eleven sm kan styrke en gradvis tilbakeføring til sklen Samarbeidsavtalen Den avgjørende faktren fr at tiltak skal lykkes er samarbeid mellm de invlverte. En samarbeidsavtale sm tydeliggjør hvem sm skal gjøre hva g til hvilken tid, blir dermed viktig. Samarbeidsavtalen skal sikre at hver enkelt gjør sin del. Samarbeidsavtalen kan ses i tabell 5 på neste side, g en mal sm kan kpieres finnes i appendiks s. 35. Mal fr evaluering av avtalen finnes i appendiks s. 36. Samarbeidsavtalen tar utgangspunkt i et langsiktig mål. Delmål med tilhørende tiltak er avgjørende fr å nå det langsiktige målet. Det er viktig at alle invlverte parter (gså eleven) er enige m det langsiktige målet, så vel sm alle delmålene. Delmålene skrives i samarbeidsavtalen, g det presiseres hvr lenge delmålet skal gjelde. Deretter tydeliggjøres g delegeres arbeidsppgaver sm skal være i tråd med de delmål sm er satt. Frslag til tiltak sm kan brukes i samarbeidsavtalen ses under. I samarbeidsavtalen er det gjrt plass til en Plan B. Det er ikke alltid slik at den ppsatte planen går sm frventet eller ønsket, g da er det viktig at man har en plan B. Tabell 5 viser hvrdan en samarbeidsavtale kan se ut i praksis. 27

28 Tabell 5: Samarbeidsavtale (ligger elektrnisk på PPT sine nettsider g mal sm kan kpieres finnes i appendiks s. 36) SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ELEV, FORELDRE, SKOLE OG EVT. ANDRE INVOLVERTE: Sted, dat: Tilstede ved utarbeidelsen: Mål fr samarbeidet: Dette vil sm regel være at eleven er tilstede på sklen hver dag, eventuelt et bestemt antall dager ved pptrapping av tilstedeværelse. Sklens ansvar: Freldrenes ansvar: Elevens ansvar: (Eventuelt andre invlverte?) Her beskriver du ppgavene til eleven, freldrene g sklen. Når sklens ppgaver beskrives, husk å spesifiser hvem på sklen sm er ansvarlig fr ppgaven. Plan B: Hvis ppgavene beskrevet ver ikke fører til at eleven klarer å møte sm avtalt, iverksettes plan B. Spesifiser hvem sm skal ta kntakt g hvem sm gjør hva fr å tilrettelegge fr elevens deltagelse. Avtalen gjelder fr de neste (sm regel 3) ukene. Den skal evalueres (dat): (dat fr evalueringsmøte) Signaturer på avtalen: Alle sm er tilstede signerer på avtalen, gså eleven. Sted, Dat: Tilstede ved evalueringen: EVALUERING AV SAMARBEIDSAVTALE Dat g de sm er tilstede på evalueringsmøtet nteres Evaluering av mål: Evaluering bør gså skje frtløpende sammen med eleven med vekt på mestring. Evaluering av samarbeidsavtalen skal gjøres innen tre uker fra utarbeidelsen. Evaluering av tiltak: Hvilke tiltak fungerte gdt? Hvilke fungerte ikke? Trenger vi nye? Evaluering av Plan B: Evaluering av hvrvidt plan B har fungert sm ønsket. Basert på evalueringen er det avtalt følgende (kryss av): Det er ikke lenger behv fr systematisk ppfølging av sklefravær. ELLER Det utarbeides en ny samarbeidsavtale. Behv fr viderehenvisning til f.eks. PPT, BUP, barneverntjenesten, eller andre instanser er blitt vurdert. Signaturer på evaluering: De sm er tilstede på evalueringsmøtet signerer. 28

29 Behv fr videre tiltak Tiltak fr å mtvirke ssial islasjn Oppmøte g tilstedeværelse på sklen Faglig tilrettelegging g trygghet i sklehverdagen Tiltak i skle-hjemsamarbeid Tiltak på sklen Kartlegging Tabell 6: Tiltaksbank Kartlegging er viktig fr å kunne iverksette gde tiltak, men er gså et tiltak i seg selv da dette fungerer relasjnsbyggende mellm eleven g sklen g sklen g fresatte. Skleledelsen setter av tilstrekkelig med tid g skaper gde rammer fr relasjnsbygging g støtte fra pedaggisk persnell. Etabler g viderefør psitive relasjner til vksenpersner på sklen fr å skape trygghet fr eleven. Infrmer klassen/trinnet m elevens fravær dersm elev g fresatte samtykker til dette. Daglige/jevnlige samtaler med eleven med fkus på mestring g emsjnell støtte. Sørg fr en åpen dialg med fresatte, så de til enhver tid vet hvem de skal ta kntakt med g når vedkmmende er tilgjengelig. Infrmer fresatte m hva langvarig alvrlig sklefravær er, g gi infrmasjn m sklens rutiner g muligheter fr å igangsette tiltak. Bruk trappetrinnsmdellen i veilederen. Trygg fresatte på at sklen gjør sitt beste fr at eleven skal trives, g gi gd infrmasjn m elevens fungering på sklen. Anerkjenn fresattes utfrdringer, g gi infrmasjn m aktuelle hjelpeinstanser. Der det viser seg å være stre utfrdringer i frbindelse med å få eleven på sklen m mrgenen, kan et viktig tiltak være at en fra sklen (kntaktlærer, en fra ledelsen, ssinm, helsesøster, e.l.) henter barnet hjemme. Unngå stigmatiserende tiltak der eleven føler seg særlig utsatt blant medelever. Samarbeid med eleven. Etabler systemer fr å ivareta frutsigbarhet g struktur fr elevens skledag, slik at eleven pplever trygghet. Fkuser på fag sm mestres g sørg fr faglig tilpasset pplæring. Frbered g infrmer eleven m endringer i dagsrutiner, særlig på de dagene der det er endringer i den vanlige sklerutinen (fr eksempel turdager, høytidsmarkeringer, sv.). Vær bevisst på elevens plassering i klassermmet, dvs. eleven skal ppleve å bli sett, eleven kan plasseres med venner eller trygge medelever, sv. Møt eleven i sklegården eller på avtalt sted fr å følge eleven til klassermmet. Gi eleven alternativer til å reise hjem fra sklen. Gjør avtaler med eleven m hva han/hun skal gjøre hvis han/hun ønsker å gå hjem i løpet av skledagen. Mr g/eller far følger til sklen i en peride. Sørg fr at eleven ppretthlder psitiv kntakt med medelever dersm eleven er ssialt islert. Dette kan gjøres ved fr eksempel: brev fra klassen, besøk fra klassekamerater eller kntaktlærer, ppfrdre klassen til å sende hyggelige tekstmeldinger, ppfrdre elever til å ppsøke eleven i fritiden. Gi frutsigbarhet i friminutt ved igangsetting av faste aktiviteter fr å skape versiktlige g trygge ssiale arenaer. Sørg fr at eleven har nen å gå sammen med til sklen. Vurder frtløpende behv fr samarbeid med barneverntjenesten g/eller pliti. Vurder behv fr henvisning til f.eks. PPT/BUP etter evaluering av tiltakenes effekt. 29