Økonomiforvaltning - finansielle forpliktelser

Transkript

1 Økonomiforvaltning - finansielle forpliktelser Sør-Trøndelag fylkeskommune Februar 2007

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden oktober 2006 januar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Arve Gausen/s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Sissel Myrvoll /s/ Prosjektmedarbeider - ØKONOMIFORVALTNING - 3

4 0 Sammendrag I plan for forvaltningsrevisjon 2006 for Sør-Trøndelag fylkeskommune som ble vedtatt i fylkestinget ble økonomiforvaltning prioritert. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjektet. Utforming av problemstillinger har skjedd i dialog med kontrollutvalgets sekretariat. Problemstilling for undersøkelsen har vært som følgende: Er Sør-Trøndelag fylkeskommunes finansielle forpliktelser i samsvar med en betryggende økonomiforvaltning? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse fire delproblemstillinger: 1. Forvaltes lånegjelden i samsvar med vedtatte bestemmelser, og er virkningene innenfor rammene av betryggende økonomiforvaltning? 2. Påvirker de selvfinansierende prosjektene den økonomiske handlefriheten? 3. Blir investeringsplanene endret som følge av vedtak om forskuttering? 4. Blir politikerne tilstrekkelig informert om lånegjelden? Datamaterialer som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang og intervju med nøkkelpersoner. Revisors konklusjon på delproblemstilling 1 er at lånegjelden forvaltes i samsvar med vedtatte bestemmelser og virkningen er innenfor rammen av betryggende økonomiforvaltning men at driftsbelastningen for å betjene lånegjelden er i dag høy. Vi ser at renten i lånefondet er høyere enn rente i foretnings- og sparebanker og statsobligasjoner. Rente og avdragsbelastningen er høy i fylkeskommunen i henhold til normtall. KOSTRA viser at fylkeskommunen har høy lånegjeld sammenlignet med sammenlignbare fylkeskommuner og gjennomsnittet av fylkeskommuner. Regnskapet 2005 har en positiv likviditet som viser at fylkeskommunen håndterer størrelsen på lånegjelden. Det er her viktig at STFK skiller på likvider som finansierer investeringer og likvider som finansierer driftsutgifter. Dette for å sikre at fylkeskommunen har midler til å betale løpende driftsutgifter gjennom året. Konklusjon på delproblemstilling 2 er at selvfinansierende prosjektene i rapporten ser ut til å reduserer den økonomiske handlefriheten til STFK for regnskapsåret 2005 utover det som var forutsatt i vedtakene. Utleiearealet på Byåsen vgs ble vedtatt som et 100 % selvfinansierende prosjekt i økonomiplan ,9 mill er finansiert fra likvidreserven for utleiebygget og kapitalkostnaden av dette belastes ikke prosjektregnskapet for utleiearealet noe som savnes beskrevet i forutsetningene. Dette gjør at prosjektet har en selvfinansieringsgrad på 59,2 % for regnskapsåret 2005 etter revisors vurdering og at prosjektet reduserer den økonomiske handlefriheten utover det som var forutsatt i økonomiplan for Byåsen vgs. Fastlandsforbindelsen til Linesøya har en risiko for driftsbelastning hvis prosjektet får overskridelser utover forutsetningene i FT-sak 45/06. Prosjektet er under bygging og i skrivende stund styres prosjektet innenfor vedtatt kostnadsramme. I K-sak 72/06 garanterer Åfjord kommune med 2,5 mill for overskridelser av totalrammen for prosjektet. Vedtaket er gjort grunnet tidligere vedtak ble underkjent av fylkesmannen i denne saken. Dette kan medføre at en ytterligere overskridelse må dekkes av STFK i dette investeringsprosjektet. Rapportering til fylkestinget som viser om forutsetningene for selvfinansierende investeringsprosjekt nås for hvert regnskapsår er ikke tilfredsstillende gjennomført i dag. 4 - ØKONOMIFORVALTNING -

5 Konklusjon på delproblemstilling 3 er at investeringsplanen blir endret som følge av vedtak om forskuttering av fylkesveier noe som er i samsvar med vedtatte retningslinjer i Fylkestinget. Bygging av nye Fosen vgs har ikke endret dagens investeringsplan til STFK etter revisors vurdering. Forskuttering av fylkesveier endrer vedtatte investeringsplan noe som er i samsvar med vedtatte retningslinjer. Forskuttering av Fosen vgs og fylkesveier medfører at STFK har prioritert deler av investeringsplanen fra 2010 og fremover i dag. Ved forskuttering av E-veier kan retningslinjer for forskuttering av fylkesveier synliggjøre forutsetningene for kommunene, at ved forskuttering gis det adgang til låneopptak iht. kommunelovens 50 nr 6, bare for den delen (50%) som refunderes av fylkeskommunen. Konklusjon på delproblemstilling 4 er at politikerne blir tilstrekkelig informert om lånegjelden. Det gis rapportering på innlånsporteføljen og likviditetsforvaltningen i årsrapporten som er i samsvar med kravene i regelverket for strategi for finansforvaltning. Revisor savner en samlet rapportering for finansforvaltningen i årsrapporten og tertialrapporteringen. Ut fra overstående anbefaler revisor Sør-Trøndelag fylkeskommune følgende: Vurdere tiltak for å redusere dagens lånegjeld og renter til lånefondet Gjennomføre rapportering av måloppnåelse for hvert selvfinansierende prosjekt til fylkestinget ved regnskapsårets slutt Retningslinjene for forskuttering av fylkesveier bør synliggjøre at ved forskuttering av E-veier, gis det adgang til låneopptak iht. kommunelovens 50 nr 6, bare for den delen (50%) som refunderes av fylkeskommunen. Gi en samlet rapportering av finansforvaltningen i eget kapittel i årsrapporten og tertialrapporten - ØKONOMIFORVALTNING - 5

6 0 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Bakgrunn Økonomiforvaltning Kontroll med fylkeskommunenes økonomi PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER Problemstilling Avgrensning Revisjonskriterier Gjennomføring og metode FORVALTNING AV LÅNEGJELDEN Datainnsamling Revisors Vurderinger PÅVIRKER DE SELVFINANSIERENDE PROSJEKTENE DEN ØKONOMISKE HANDLEFRIHETEN? Datainnsamling Revisors Vurderinger BLIR INVESTERINGSPLANENE ENDRET SOM FØLGE AV VEDTAK OM FORSKUTTERING? Datainnsamling Revisors Vurderinger BLIR POLITIKERNE TILSTREKKELIG INFORMERT OM LÅNEGJELDEN? Datainnsamling Revisors Vurderinger HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER VEDLEGG VEDLEGG ØKONOMIFORVALTNING -

7 1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I plan for forvaltningsrevisjon 2006 for Sør-Trøndelag fylkeskommune som ble vedtatt i fylkestingets sak 28/06 ble økonomiforvaltning prioritert. Der er det beskrevet: Med ujevne mellomrom kommer saker om forskottering til behandling og vedtak. Med hensyn til de økonomiske ressursene som bindes opp fremover i tid er dette et område hvor beslutninger får langsiktige konsekvenser for fylkeskommunens økonomi. En annen utfordring det kan være interessant å se nærmere på er hvordan det sørges for at tilsagn om forskottering ikke skjer på bekostning av vedtatte planer. Kontrollutvalget vedtok i sak 37/2006 å i verksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot økonomiforvaltning. Målsetting for prosjektet ble beskrevet i saken og var: Et forvaltningsrevisjonsprosjekt om økonomiforvaltning vil se på fylkeskommunens økonomi og økonomiske disposisjoner på et mer overordnet nivå. I første rekke gjelder dette å kartlegge Sør- Trøndelag fylkeskommunes økonomiske situasjon, dens handlingsrom og så se hvordan fylkeskommunen forvalter sin økonomi med sikte på en stabil og best mulig tjenesteproduksjon. Formålet er å se til at fylkeskommunen har en bærekraftig økonomisk utvikling over tid, gjennom å vurdere hvordan fylkeskommunen forvalter sitt pund i dag. I Kontrollutvalgets sak 37/06 er følgende forhold beskrevet og vil være aktuell å vurdere nærmere i prosjektet: 1. Vurdering av fylkeskommunens lånegjeld 2. Forskuttering økonomiske og prioriteringsmessige konsekvenser Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjektet fra Kontrollutvalgets sekretariat. 1.2 Økonomiforvaltning For fylkeskommuner er det stortinget som setter rammer for finansiering og økonomiforvaltning gjennom de årlige budsjettene og gjennom lovgivning hvor blant annet kommuneloven er sentral 1. For fylkeskommuner vil ikke det økonomiske resultatet for året være et mål alene, men og en begrensning på hvilke utgifter de kan pådra seg. Dette følger av at fylkeskommunenes midler er begrenset og at det i lovgivningen er satt begrensninger i kommunens mulighet til å finansiere de ulike tiltakene. Sentrale prinsipper som fylkeskommunen må forholde seg til i økonomiforvaltningen er: Formuesbevaringsprinsippet som tilsier at de årlige budsjetter og regnskaper skal sørge for å opprettholde formuesverdien i balansen ansvaret lagt til fylkestinget. Skille mellom drift og investering for å uttrykke hvilke tiltak som kan anses av varig verdi og til driftsformål. Krav til balanse i driftsregnskapet innebærer at inntektene innenfor en avgrenset periode setter en rettslig ramme for hvilke økonomiske forpliktelser som kan pådras. Fylkestinget vedtar finansiering av fylkeskommunale investeringer - låneopptak er en av de viktigste finansieringskildene for kommunale investeringer. I strategiplan har fylkesrådmannen beskrevet følgende om fylkeskommunens økonomi: Fylkeskommunen har hatt et økonomisk resultat i årene etter 2003 som har vært i balanse eller mindre overskudd. Fylkeskommunen har ikke lengre tidligere års merforbruk som må dekkes inn. Man drar likevel med seg tidligere års merforbruk ved at disse er dekket inn gjennom bruk av lån. Videre er betydelige deler av aktiviteten lånefinansiert, i praksis det meste som det er tillatt å lånefinansiere, og avdragstiden på lån er strukket så langt som mulig. Dette har ført til at fylkeskommunen har størst 1 NOU 2004:22 velholdte bygninger gir mer til alle. - ØKONOMIFORVALTNING - 7

8 gjeldsbelastning per innbygger av alle fylkeskommunene, noe som belaster driftsøkonomien for mange år fremover. Tabell 1: KOSTRA - tall fra regnskapsåret 2005 som omhandler lånegjeld Sør- Trøndelag Akershus Møre og Romsdal Rogaland Gjennomsn. fylkeskommuner Langsiktig gjeld i prosent av brutto 167,3 134, ,5 136,8 driftsinntekter Avdragsutgifter netto, i prosent av brutto driftsinntekter 4,1 1,6 3,7 1,3 1,9 Renteutgifter netto, i prosent av brutto driftsinntekter 2,9-3,2-0,6 0,9-1,3 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Tabellen viser at STFK har høyest langsiktig gjeld, avdragsutgift, renteutgifter av brutto driftsinntekter og høyest lånegjeld per innbygger med kr av fylkeskommunene som er med i tabellen og gjennomsnittet av alle fylkeskommuner. 1.3 Kontroll med fylkeskommunenes økonomi I Ot.prp.nr.14 om lov om endringer i kommuneloven (kontroll med fylkeskommunenes økonomi frem til forvaltningsreformens ikrafttredelse) er det beskrevet: I forbindelse med forvaltningsreformen 2 som gjennomføres i 2010 forslår KRD at statlig kontroll og tilsyn styrkes noe for å sikre at fylkeskommunene ikke foretar uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpasninger i perioden fram mot reformen. KRD foreslår derfor at det skal gjennomføres lovlighetskontroll av årsbudsjettvedtaket til samtlige fylkeskommuner f.o.m. budsjettåret 2007 og fram til forvaltningsreformen trer i kraft, det vil si t.o.m. budsjettåret Dette innebærer å kontrollere om årsbudsjettet er i økonomisk balanse og om inntekts- og utgiftssiden kan sies å være realistisk budsjettert. Fokus vil her ligge på om inntektsanslagene i årsbudsjettet er realistiske. Utgiftssiden vil kontrolleres mot å påse at balansekravet overholdes. Det presiseres at i de tilfeller hvor investeringene eksempelvis har karakter av strategiske tilpasninger forut for reformen og/eller avgjørelsen vil ha ringvirkninger for den nye regionen, vil departementet kunne unnlate å godkjenne, helt eller delvis, at fylkeskommunen tar opplån eller inngår en langsiktig leieavtale, selv om formålet isolert sett skulle være lovlig. Det presiseres at hvis investeringene finansieres av fond vil ikke departementet begrense dette. Kommuneloven 60 nr. 6 Vedtak i fylkestinget for budsjettåret 2007, 2008 eller 2009 om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre fylkeskommunen utgifter ut over fire budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet. I denne perioden gjelder ikke 60 nr. 1 og 2 for fylkeskommunene. 2 Fra skal det gjennomføres en forvaltningsreform. Nye folkevalgte regioner skal erstatte dagens fylkeskommuner, ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltingsnivåene skal avklares og den regionale statlige forvaltningen skal gjennomgås. Det skal være tre direkte folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge, og det regionale nivået skal fornyes og styrkes. Hovedmålet er å sikre en velfungerende offentlig sektor på tre nivåer. 8 - ØKONOMIFORVALTNING -

9 2 Problemstillinger og revisjonskriterier 2.1 Problemstilling Problemstilling i undersøkelsen har vært: Er Sør-Trøndelag fylkeskommunes finansielle forpliktelser i samsvar med en betryggende økonomiforvaltning? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse fire delproblemstillinger Delproblemstilling 1: Forvaltes lånegjelden i samsvar med vedtatte bestemmelser, og er virkningene innenfor rammene av betryggende økonomiforvaltning? Delproblemstilling 2: Påvirker de selvfinansierende prosjektene den økonomiske handlefriheten? Delproblemstilling 3: Blir investeringsplanene endret som følge av vedtak om forskuttering? Delproblemstilling 4: Blir politikerne tilstrekkelig informert om lånegjelden? 2.2 Avgrensning Vi har i prosjektet hatt fokus på det som defineres som langsiktig gjeld i fylkeskommunens balanse for kap 2,45-2,49. Vi har ikke hatt fokus på STFK sin pensjonsforpliktelse og kortsiktig gjeld. I Regnskapsrevisjonen utføres en kontroll knyttet til lånefinansiering av driftsaktiviteter i STFK. Revisjonsberetningen til STFK har merknader på lånefinansiering av driftsaktivitet. I beretningen for 2005 er det beskrevet Det er utgiftsført kr 5,8 mill i investeringsregnskapet som ikke er utgifter av investeringsmessig karakter, noe regnskapsforskriften ikke gir anledning til, disse utgiftene er lånefinansiert. I strategiplanen gir fylkesrådmannen uttrykk for at denne praksisen skal reverseres og legger opp til at en del av investeringene på veg og IT finansieres over drift. Revisor har fra overnevnte ikke vurdert lånefinansiering av driftsaktivitet i denne rapporten. 2.3 Revisjonskriterier Sør-Trøndelag fylkeskommunes finansielle forpliktelser måles mot krav slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og vedtak i fylkestinget. Lov om kommuner og fylkeskommuner. Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling Kapittel 8 i kommuneloven: Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Kommunalt selvstyre er et spørsmål om rådighet over og administrasjonen av økonomiske ressurser. Etter hvert som omfanget av den kommunale aktivitet har vokst, er det blitt et stadig viktigere hensyn å sikre at det økonomiske fundament for virksomheten ikke smuldrer vekk med de konsekvenser dette vil få for lokalmiljø og alle de som er avhengig av ulike former for kommunale ytelser og virksomheter. Vi vil i prosjektet vurdere om STFKs økonomiplan er i samsvar med kommuneloven 44 - økonomiplan. - ØKONOMIFORVALTNING - 9

10 Kapittel 9 i kommuneloven: Gjeldsforpliktelser Kapittelet regulerer fylkeskommunens adgang til å ta opp lån og stille garantier for andres økonomiske forpliktelser. Bestemmelsene om disse forhold etterfølges av om hvordan finansforvaltningen generelt skjøttes. Bestemmelsens anvendelse spesifiseres i STFKs finansreglement. Vi vil i prosjektet vurdere om STFKs låneopptak er i samsvar med 50 låneopptak. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Med finansforvaltning siktes det til rutiner for forvaltning av ledig likviditet og rutiner ved opptak av lån herunder inngåelse av leasingavtaler m.v. samt forvaltning av gjeldsporteføljen. Fylkesting skal selv i en finansstrategi gi nærmere regler om denne forvaltningen innenfor de rammer som loven og forskriften setter. Den løpende finansforvaltning kan vanskelig ivaretas av fylkeskommunens folkevalgte organer, og må derfor foretas av den fylkeskommunale administrasjon. Det er derfor viktig at administrasjonen har klare fullmakter å forholde seg til i den løpende finansforvaltning. Fylkestinget har vedtatt finansiell strategi i sak 33/02 og revisjon av finansreglementet i sak 77/06. Strategiplan i perioden med tilhørende økonomiplan er fylkeskommunens flerårig plan for økonomiforvaltning et obligatorisk langtidsbudsjett. Planen er rullerende og det fattes årlig vedtak om økonomiplan for fire år fremover. Vi har under hver delproblemstilling operasjonalisert vurderingskriteriene. 2.4 Gjennomføring og metode Vi har i prosjektet gjennomført møter/intervju med økonomidirektør, leder regnskap, rådgiver plan og styring, leder bygg og eiendom, tidligere leder/rådgiver regional utvikling for å innhente data som belyser kriteriene i prosjektet. Utover dette har vi innhentet status på lån i fylkeskommunen per i dag og vurdert hvilke konsekvens dette har for fremtidig drift. Vi har vurdert enkeltsaker hvor prinsippet om selvfinansiering og forskuttering er vedtatt for investeringsprosjektene. Vi har gjennomført en dokumentanalyse av FT-saker for å se om politikerne er informert tilfredsstillende om gjeldssituasjonen og konsekvenser av dette for fylkeskommunen. 3 Forvaltning av lånegjelden 3.1 Datainnsamling Revisjonskriterier Kommunelovens 50 låneopptak Nr. 1 beskriver at fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Nr. 2 beskriver at fylkeskommuner kan ta opp lån for å konverter eldre lånegjeld. Nr. 8 beskriver at fylkeskommuner kan ta opp lån til eget lånefond. FT-sak 33/2002 Strategi for Finansforvaltning Håndtering av finansieringsrisiko - Det skal ikke foretas låneopptak utover det som kan betjenes gjennom avsatte midler til finansutgifter i driftsbudsjettet. - Finansieringsrisiko skal begrenses ved at det enkelte lån ikke kan utgjøre mer enn 1/3 av den samlede gjeldsporteføljen - Maksimalt forfall per. År skal ikke overstige 30 % av samlet gjeldsportefølje 10 - ØKONOMIFORVALTNING -

11 4.4.2 Håndtering til risiko knyttet til innlån Ved inngangen til hver kalender år skal årets finansieringsbehov, herunder refinansiering kartlegges. Det skal legges en porteføljebegrensning på renterisiko målt ved varighet, denne er: Renterisiko for innlån varierer fra minimum 1,5 år til maksimum 5 år. Tabell 2: - Gjennomsnittlig utlånsrente for foretnings- og sparebanker beregnet av SSB Renter 8,7 8,7 4,7 4,0 4,0 Tabellen viser at gjennomsnittlig utlånsrente blant foretnings- og sparebanker var på 8,7 % i 2001 og ble redusert til 4 % i Tabell 3: Effektiv renteutvikling på statsobligasjoner 3, 5 og 10 år beregnet av Norges Bank år renter 6,44 6,39 4,24 2,95 2,9 5 år renter 6,31 6,36 4,58 3,61 3,27 10 år renter 6,24 6,38 5,04 4,36 3,74 Tabellen viser at rente for statsobligasjoner er redusert fra 2001 til 2005 med 3,54 % for 3 års rente, 3,04 % for 5 års rente og 2,5 % for 10 års rente. Normtall for rente og avdragsutgifters andel av driftsinntekter er hentet fra Fylkesmannens forventningsbrev til Melhus kommune i Veiledende normtall og anbefaling er at renter og avdragsutgifter bør maksimalt tilsvare 6 % av driftsinntektene. Nøkkeltallet synliggjør at kommunens driftsmessige handlingsrom reduseres ved at en høy andel av driftsinntektene betjener kommunens gjeld Data Status langsiktig gjeld STFK Tabell 4: Utvikling av langsiktig gjeld i regnskapet Lånefondet Langsiktig lån i lånefondet er redusert fra 2001 til 2002 som er knyttet til helsereformen og er noenlunde stabilt i perioden I 2005 har STFK langsiktig gjeld på 1529 mill kr. Strategiplan Gjelden er på mill kr og øker med de lånenivåene som ligger inne for 2006 og Først i 2008 og utover kommer lånenivåene under årlige avdrag og nivået kan reduseres. Årsmelding STFK 2005 De fleste av fylkeskommunens innlån er organisert i et lånefond. Lånefondet fungerer i praksis som en bank i fylkeskommunen, hvor alle utlån til de forskjellige investeringsformål er samlet. Finansieringen av lånefondet gjør Sør-Trøndelag fylkeskommune i sertifikat- og obligasjonsmarkedene hvor kapitalbehovet og kapitalmarkedenes betingelser avgjør hvilke praktiske tilpasninger som blir gjort. Ved utgangen av 2005 hadde lånefondet totale utlån på mill kr. Rådgiver plan og styring sier: Det er økonomidirektør og jeg som har ansvar for låneopptak, jeg utfører det praktiske arbeidet mens økonomidirektør godkjenner. Leder regnskap har løpende oversikt over likviditetssituasjonen og vi rådfører oss med han om tidspunkt og størrelse på nye låneopptak. Tabell 5: Oversikt over innlån i lånefondet per Lånetype Saldo per Renter Tatt opp Forfall Obligasjonslån ,95 % Obligasjonslån ,95 % Obligasjonslån ,32 % Sertifikatlån ,03 % ØKONOMIFORVALTNING - 11

12 Tabellen viser at det er fire innlån i lånefondet den Utlånene varierer fra 200 mill til 500 mill. Renteprosenten varierer fra 6,95 til 3,03 %. Alle lånene forfaller innen utgangen av Innlånene er tatt opp i tre obligasjonslån og 1 sertifikatlån. Rådgiver plan og styring sier: Vi har i dag god likviditet i lånefondet grunnet midler fra sykehusoppgjøret ble brukt til å finansiere nye investeringsprosjekt. STFK valgte å ikke nedbetale faste langsiktige lån fordi dette ble vurdert til å være en kostbar løsning, grunnet våre innlån var bundet i fastrentelån. Vi tar opp innlån når vi ser vi har behov for å dekke finansieringsbehovet i STFK. Vi har i dag god likviditet og har derfor ikke tatt opp alle lån som er vedtatt av fylkestinget. Vi har egen note i regnskapet som beskriver hvor mye ubrukte lånemidler som er ubenyttet hvert år. Lånefondet belastes med renter for innlån, diverse utgifter i forbindelse med låneopptak, tillitsmannsgebyr, forvaltningsgebyr, depotgebyr og lignende. Hvert enkelt investeringsprosjekt belastes med avdrag og renter til lånefondet. Årsregnskap 2005 Ved utgangen av 2005 har Sør-Trøndelag fylkeskommune ubenyttede låneopptak på til sammen 251,7 mill, disposisjonsfond på 67,1 mill og et investeringsfond på 18,1 mill. Tabell 6: Budsjetterte renter og avdragsutgifter Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Renter Avdrag Tabellen viser at rente og avdragsutgifter er innenfor budsjettene for årene 2004 og Tabell 7: Rente- og avdragsutgifter i % av driftsinntekter i STFK Driftsinntekter 5 981,4 mill 2 643,5 mill 2 388,4 mill 2 205,8 mill 2 363,4 mill Rente og 261,1 mill 217,8 mill 146,9 mill 163,8 mill 176,8 mill avdragsutgifter I % av 4,36 % 8,23 % 6,15 % 7,42 % 7,48 % driftsinntekt Tabellen viser at rente og avdragsutgifter har variert i perioden og er 4,36 % i 2001 og 7,48 % i Tabell 8: Årsregnskap viser beregnet rente som belastes investeringsprosjektene i STFK fra lånefondet: År Rente 7,0 % 7,0 % 6,5 % 6,1 % Tabellen viser at renten i lånefondet er redusert fra 7 % i 2002 til 6,1 % i I strategiplan er det beskrevet under praktisering av finansielle strategien: Den renten STFK må betale til lånefondet skal avspeile renteeksponeringen som lånefondets innlån er utsatt for. Renteutviklingen kan svinge ganske mye, og det er umulig å forutsi hvordan renteutviklingen blir på noe lengre sikt. Fylkesrådmannen har derfor funnet det nødvendig å ha en relativ lang rentebinding på låneporteføljen slik at vi har den nødvendige forutsigbarhet i utgiftene. Oppgavene er derfor å sikre lavest mulig rente i en noe lenger tidshorisont. Rådgiver plan og styring sier: Vi beregner låneutgiften i en gang i året. Vi tar med utgifter til innlån samt renteutgifter og gebyrer. Vi har i dag beregnet denne renteutgiften til 5,5 % i 2006 som vi belaster hvert investeringsprosjekt med. Vi har i dag et null-sum spill her. Vi har verken overskudd eller underskudd på lånefondet. Hvis overskudd føres dette i driftsregnskapet. I strategiplan vises det til at den renten fylkeskommunen må betale til lånefondet skal avspeile renteeksponeringen som lånefondets innlån er utsatt for. Per august 2006 ligger denne renten på 5,5 %. Byggelån har til nå vært beregnet i forhold til samme rente. Dette har til dels blåst 12 - ØKONOMIFORVALTNING -

13 opp byggekostnadene. Fylkesrådmannen vil for 2006 og videre legge til grunn markedsrenten tilsvarende byggetidens lengde. Behov for investeringer og vedlikehold i bygg og eiendom i STFK: I Strategiplan er det vedtatt en investeringsramme for Melhus vgs 26,9 mill, Malvik vgs, 12,8 mill, Hemne vgs, 15 mill, Hitra vgs, 5,5 mill, for 2007 samt oppgradering vgs, 40,2 mill i 2007 og 2008 samt 44,5 for 2009 og 2010 for bygg og eiendom. Prosjekt som ikke er prioritert i STFK er blant annet Trondheim katedral skole, Brundalen og Ladejarlen. Det er anslått en utgift på ca 400 mill for oppgradering av disse skolene. Strategiplan , utfordringer og etterslep bygg og eiendom Det er estimert et vedlikeholdsetterslep på 620 mill kr i STFK, herav ca. 260 mill kr til oppgradering iht. Forskrift for miljørettet helsevern (nygodkjenning av skolene), videre oppgradering inneklima, PCB, universell utforming, teknisk oppgradering og lignende. Dette gir kr 2.600,- pr m² som ligger i midlere sjikt i forhold til andre kommuner. NTFK 3 og andre fylkeskommuner har tilsvarende nivå på sitt etterslep, men med færre m² har de et større etterslep pr m². I FT-sak 101/2006 energi og fysisk miljø i de videregående skolene i Sør-Trøndelag fylkeskommune beskrives det at per i dag er det 6 skoler som ikke har kommunal godkjenning i henhold til lov om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Disse er Adolf Øien vgs., Brundalen vgs., Ladejarlen vgs., Ringve vgs., Skjetlein vgs. og Trondheim Katedralskole. Behovet for å oppgradere disse beløper seg til 260 mill. Dagens situasjon for disse skolene medfører dårlig inneklima og derav svekket konkurranseevne. Leder bygg og eiendom sier: Fylkeskommunen har totalt et vedlikeholdsetterslep på ca 620 mill per Dette utgjør kr 40 mill i en 15 års periode. I tillegg må fremtidig slitasje på 20 mill hvert år tas med. I budsjettet 2007 er det avsatt ca 53 mill i vedlikehold og oppgradering jfr. Bygg og eiendomssjefen. Dette viser at fylkestinget prioriterer vedlikeholdet i budsjett Vedlikeholdsetterslepet er påløpte kostnader i forbindelse med den årlige slitasjene som ikke er utført og betalt. For å håndtere denne situasjonen har det kommet forslag fra økonomiavdelinga på å bruke driftsmidler til å betale kapitalkostnader. Noe som vil redusere lånegjelden, og gi oss et større handlingsrom på sikt. Det er og viktig at vedlikeholdsbudsjettet ikke blir en salderingspost på budsjettet fordi vi får større behov for oppgradering etter hvert. I FU-sak 185/2005 arealøkonomisering, fdv-kostnader og vedlikehold, vannbåren varme, PCB m.m. er det beskrevet: De årlige bevilgningene til vedlikehold og ombygging har økt fra 10 mill i 1995 til ca 60 mill i Dette indikerer en av årsakene til STFKs vedlikeholdsetterslepet på 620 mill og at vedlikeholdet tidligere har vært for lavt. Spesialrådgiver/tidligere leder regional utvikling sier: I Strategiplan er det vedtatt en investeringsramme på 46,3 mill for hvert år fra år, fastlandsforbindelse til Linesøya totalt 104,1 i 2007 og Forskottering E mill i 2008 og Vårt investerings og vedlikeholdsbudsjett holder kun til å ivareta det fylkeskommunale veinettet som noenlunde. Det vi prioriterer med dagens midler er å legge fast dekke, noe som medfører at vedlikeholdet på toppdekket reduseres på lang sikt. Det vi ikke får til å prioritere er grunnlagsmaterialet til toppdekket som vi ser er bygd for en annen vektgrense en det behovet distriktene har. Et eksempel på dette er tømmertransport hvor veiene inntil fylkesveinettet er 10 tonns vei, mens fylkesveien er nedgradert (eller administrativt oppjustert til 10 tonns vei) og tåler ikke denne belastningen. Dette medfører at tømmerbilene må laste 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune - ØKONOMIFORVALTNING - 13

14 om for å kjøre på fylkesveiene og som totalt gir en dårligere trafikkløsning for fylkesveiene i utkanten av regionen. I forbindelse med revisjon av fylkesveiplanen i FT-sak 103/2006 og FT-sak 50/05 Fylkesvegplan Handlingsprogram anslår vi dagens vedlikeholds etterslep i fylkesveinettet til ca 480 mill. For å håndtere en oppgradering av fylkesveiene til en tilfredsstillende veistandard har vi behov for at driftsbudsjettet økes fra ca 56 mill som er vedtatt i budsjett 2007 til ca 85 mill hvert år. I investeringsbudsjettet har vi behov for å øke rammene fra 46,3 mill som er vedtatt i budsjett 2007 til 56 mill hvert år. Vi har sett over tid at vedlikeholdsetterslepet øker år for år på fylkesveinettet. 3.2 Revisors Vurderinger Opptak av lån i fylkeskommunen Fylkeskommunen har tatt opp lån til å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, noe som er i samsvar med regelverket. Nivået på lånegjelden i perioden er beskrevet i tabell 4 og er per kr mill. Vi ser av strategiplan at gjelden øker noe i STFK har organisert alle innlån i et lånefond, dette er i samsvar med regelverket. Det er rådgiver plan og styring, økonomidirektør og regnskapssjef som utfører det praktiske arbeidet med å sikre at STFK har midler tilgjengelig for å betjene sine investeringer. I tillegg sikre at dette gjøres i samsvar med strategi for finansforvaltning. Dette er etter vår vurdering en hensiktsmessig organisering av lånefondet. Vi ser av tabell 6, som gir en oversikt over budsjetterte renter og avdragsutgifter at det er i samsvar med budsjett. Tabell 5 gir en oversikt over innlån i lånefondet og viser at det enkelte lån ikke overstiger 1/3 del av den samlede gjeldsportefølje. Dette begrenser finansieringsrisikoen i lånefondet. Vi ser av tabell 6 at renter og avdragsutgifter er kr (avdrag 88,4 mill + renter 88,3 mill) totalt 176,8 mill. Dette utgjør 11,5 % av gjeldsporteføljen. Forvaltning av lånefondet er i samsvar med punkt i strategi for finansforvaltning. Tabell 5 gir en oversikt over innlån i lånefondet, innlån per 1997 har en varighet på 10 år, innlån tatt opp i 2000 har en varighet på 8 år. Innlån tatt opp i 2002 har en varighet på 7 år, rentefoten på lånet er på 6,32 %. Innlån tatt opp i 2006 har en varighet på 6 mnd. Låneopptakene er i samsvar med gjeldende finansreglement. Vi ser av renteutgiftene til lånefondet at de er redusert fra 7 % i 2002 til 6,1 % i Renten belastes investeringsprosjekt for Vi ser at gjennomsnittlig utlånsrente for spare- og foretningsbanker er redusert i samme periode til 4 % i Vi ser at renter for statsobligasjoner er redusert i samme periode for 3 år til 2,9 %. Statsobligasjoner på 5 år er redusert til 3,27 %. Statsobligasjoner på 10 år er redusert til 3,74 %. Renten i lånefondet var tilnærmet lik spare- og foretningsbanker samt statsobligasjoner i 2002, for perioden har renten i lånefondet vært høyere enn renter i spare- og foretningsbanker og statsobligasjoner. Vi ser av tabell 7 at rente og avdragsbelastningen i % av driftsinntektene utgjør 4,36 % i var et spesielt år i og med at sykehusreformen ble gjennomført og STFK fikk utbetalt ekstra inntekter for nedbetaling av lån. Fra 2002 til 2005 har rente og avdragsbelastningen variert fra 8,23 til 7,48 %. Fylkesmannen veiledende normtall til Melhus kommune for 2004 beskriver at rente og avdragsutgifter bør maksimalt tilsvare 6 % av driftsinntektene. Vi ser at STFK har høyere rente- og avdragsutgifter enn normtallet fra fylkesmannen. Med dagens rente og avdragsbelastningen vil STFK ha mindre driftsmidler til tjenesteproduksjon og vedlikehold av anlegg i samferdsel og bygg og eiendom enn hva normtallet til Fylkesmannen anbefaler. Vi har i tabell 1 side 7 synliggjort at STFK har høyest lånegjeld sammenlignet med gjennomsnittet av fylkeskommuner i landet og sammenlignbare fylkeskommuner. STFK sier de har god likviditet som 14 - ØKONOMIFORVALTNING -

15 håndterer lånegjeldet, grunnet de har ubenyttet låneopptak på 251,7 mill kr. De har bygget opp et disposisjonsfond på 67,1 mill og investeringsfond på 18,1 mill 4. Dette viser at nivået på lånegjelden håndteres per Revisor er enig i at STFK har ubenyttede låneopptak som reduserer den totale lånegjelden ved at investeringer finansieres ved bruk av likviditetsreserven. Dette reduserer langsiktig gjeld og dermed kapitalutgiften som belaster driftsbudsjettet. Ubenyttede lånemidler kan brukes til å finansiere nye investeringsprosjekt noe som gir god likviditet til investeringer sammens med investeringsfondet på 18,1 mill. Den driftsmessige likviditeten består av disposisjonsfondet på 67,1 mill og STFK betaler ca 31 mill mer i låneavdrag enn minstekrav i regelverket. Dette viser at det er et handlingsrom for å håndtere driftsrelaterte utgifter og kapitalutgifter og at de håndterer lånegjelden per Det er likevel viktig at STFK har løpende oversikt over den driftsmessige likviditeten, for å sikre at de har midler til å betale driftsrelaterte utgifter til en hver tid. STFK har utfordringer fremover for å håndtere driftsrelatert vedlikeholdsetterslep på bygg og eiendom og innenfor samferdsel. En løsning er å skape et større handlingsrom ved å redusere dagens kapitalutgifter og den totale lånegjelden. I tillegg til dette er det behov for en oppgradering/investering av Trondheim katedral skole, Brundalen vgs og Ladejarlen vgs. Disse investeringene vil øke lånegjelden ved vedtak om bygging og reduserer det driftsmessige handlingsrommet. Løsninger på disse utfordringene vil ha betydning for om dagens nivå på lånegjelden kan reduseres, med fokus på å skape et større handlingsrom på driftsiden. Dette er med å sikre at STFK kan håndtere vedlikeholdsetterslepet både innen bygg og eiendom og samferdsel fremover. Løsningen på utfordringene i STFK er beskrevet i strategiplan som å driftsfinansiere investeringer i større grad. På sikt vil dette redusere lånegjelden som vil medfører reduserte rente og avdragsutgifter og derav et større driftsmessig handlingsrom. En slik løsning bør fortløpende evalueres for å se om de driftsmessige virkningene nås etter revisors vurdering. 4 Påvirker de selvfinansierende prosjektene den økonomiske handlefriheten? 4.1 Datainnsamling Revisjonskriterier I Strategiplan er det beskrevet: I investeringsbudsjettet har fylkesrådmannen lagt til grunn følgende definisjonen for selvfinansierende investeringer: Godkjent av KRD i brev av En investering betegnes som selvfinansierende dersom den utløser inntekter som dekker utgiftene fullt ut, for eksempel statlig refusjon. En investering kan også betegnes som selvfinansierende dersom den gjør det mulig å redusere andre utgifter, for eksempel husleie. Vi ser det imidlertid slik at en investering ikke kan betegnes som selvfinansierende kun ved at utgiftene forutsettes dekket innenfor rammen til den aktuelle sektor Data Utleielokaler Byåsen vgs. Forprosjektet Byåsen vgs ble godkjent og vedtatt i FT-sak 93/01. Kostnadsrammen settes til 670 mill. kr nivå. Finansiering av skolen: skolens andel 600 mill, Utleie 60 mill og tippemidler 5 mill. Areal 4 Bunde drifts- og investeringsfond er ikke beskrevet. - ØKONOMIFORVALTNING - 15

16 totalt for utbygginga er m², utleiearealer utgjør 3100 m² hvor leietakere er: Trondheim kommune, Prima, Opplæringskontoret, Særlig tilrettelagt opplæring (STO) og 3T. I økonomiplan beskrives det at den totale kostnadsrammen til skolen er fastlagt til 605 mill som finansieres gjennom låneopptak som belaster driftsøkonomien. Utleiearealet på m² er kostnadsberegnet til 65 mill. Forutsetninger er at inngåtte leiekontrakter betjener hele investeringen og FDV-kostnader, dvs. at prosjektet for utleiearealet blir 100 % selvfinansierende inklusiv 5 mill fra tippemidler. Tabell 9: Økonomiplan kostnadsramme for utleieareal for Byåsen vgs Prosjekt Total kostnadsramme Byåsen vgs utleieareal 63,6 mill 30 33,6 Byåsen vgs utleiearealer har en kostnadsramme på 65 mill og et utleieareal på 3100 m². Byåsen vgs skulle bygges i partnerskap med næringslivet og offentlige institusjoner. Leiearealet utgjør 2800 m² og med en kostnadsramme justert til 63,6 mill 2004 kr. Investeringen er selvfinansierende med 5 mill kr i tippemidler og ved leieinntektene fra leietakerne. Årsrapport for 2004 Første byggetrinn på Byåsen vgs er ferdigstilt og er i henhold til tid, kvalitet og økonomi. Avslutningen forventes ferdigstilt august Årsrapport 2005 Totalbudsjettet for Byåsen vgs. er på 651,6 mill kr. Alle kostnadene er tilnærmet belastet prosjektet unntatt bl.a. regningen for infrastruktur fra Trondheim kommune. Delsummene er i henhold til budsjettet unntatt byggelånsrenter til STFK med 10 mill kr over avsatt budsjett til byggelånsrenter. Medio -06 vil vi ha den eksakte oversikt, men prosjektet vil sannsynlig "sprekke" med 10 mill kr i øket innbetaling av byggelånsrenter til STFK 5. I regnskapet 2005 ble utleiearealet på Byåsen vgs rapportert under i som er en samle konto for bygge- og eiendomstjenesten. Tabell 10: Utleiearealer Byåsen vgs uttak fra prosjektregnskapet konto År Inngående balanse 0, , ,11 Husleieinntekter , , ,40 Leie av parkeringsplass 1 936,00 Renteutgifter på lån 30 mill , , ,50 Avdrag på lån på 30 mill , , Merforbruk , , ,21 Mindreforbruk Prosjektregnskapet viser at utleiearealet Byåsen vgs. hadde et merforbruk i 2004 på ca 1 mill. Dette grunnes i reduserte leieinntekter oppstartsåret. Vi ser at merforbruket reduseres i 2005 og 2006 og er på ca kr i I 2006 leies lokalene ut til 3T og Trondheim kommune, utover dette benytter Byåsen vgs de resterende lokaler til STO. Utleiearealet er belastet med et lån på 30 mill til 6,1 % rente med avdragstid på 40 år i prosjektregnskapet. Finansiering av utleiearealet Byåsen vgs Ramme Finansiering Total kostnadsramme iflg. økonomiplan Kr Tippemidler 6 Kr ,1 % Låneopptak Kr ,1 % Finansiert ved bruk av likviditetsreserve Kr ,7 % Økonomidirektør sier at: 5 Dette er bemerket i revisors beretning i Endret fra 5 mill til 7,7 mill som er i samsvar med Bygg og eiendomssjefens høringssvar 16 - ØKONOMIFORVALTNING -

17 Vi har ikke tilbakerapportering til fylkestinget på oppfyllelse av selvfinansieringsgraden for helt eller delvis selvfinansierende investeringsprosjekt. Vi har en rapportering knyttet til byggeregnskap/ferdigstilling av byggeprosjektene, i tillegg har vi en intern oppfølging av disse prosjektene. Fastlandsforbindelsen til Linesøya FT-sak 45/2006 ble fastlandsforbindelsen til Linesøya vedtatt. Saken er tidligere behandlet i FT-sak 73/2004 og i sak 50/2003. Fylkestinget opprettholder sitt prinsipielle syn ved at driftstilskuddet til ferjesambandet kapitaliseres. I tillegg bidrar fylkeskommunen med 7 mill til restfinansierng slik at fordelingen blir 92 mill kr på STFK og 12,05 mill kr på lokalt næringsliv /Åfjord kommune. Eventuelle kostnader utover 104,5 mill kr garanterer Åfjord kommune for også inkludert kostnader ved nedlegging av fylkesveg, fjerning av ferjeleier. Prosjektet er under bygging og styres innenfor vedtatte kostnadsramme i skrivende stund. Fylkeskommunens kapitalisering av driftstilskuddet gjelder for framtidige tilskudd til ferjesambandet Kirkholmen Linesøya. En framskriving av driftstilskuddet til 2006 nivå gir et drifttilskudd på ca 6,0 mill kr. Et årlig terminbeløp på 6 mill kr, vil kunne dekke et lån på 85 mill 7 kr til 5 % over 25 år. Restfinansiering på 7 mill fra STFK finansieres med et tilskudd fra drift på 7 mill, hvor mva refusjonen for investeringsprosjektet tilsvarer ca dette beløpet. Fastlandsforbindelse til Linesøya - finansiering - Åfjord kommune K-sak 72/06 punkt 2: Åfjord kommune stiller garanti for maksimalt inntil 2,5 mill kr til dekning av uforutsette kostnader ut over kostnadsrammen på 104,05 mill kr. Fylkesmannen 8 underkjente tidligere K-sak 45/06 som var det første finansieringsvedtaket av fastlandsforbindelsen og som ligge til grunn for avtale mellom Åfjord kommune og STFK. I følge STFK sin saksbehandler som følger opp investeringsprosjektet, vil fylkestinget bli informert om endring i forutsetningene for finansieringen av fastlandsforbindelsen til Linesøya. Tidligere leder/spesialrådgiver samferdsel sier Vi har en del investeringsprosjekter som er delvis selvfinansierende. Dette er når man i dag har et fergesamband som endes til bru samband. Et eksempel på dette er Fastlandsforbindelse til Linesøya vedtatt av FT-sak 45/2006 hvor det ble vedtatt at driftstilskuddet til ferjesambandet kapitaliseres. I tillegg bidrar fylkeskommunen med 7 mill kr til restfinansieringen slik at fordelingen blir 92 mill kr på STFK og mill kr på lokalt næringsliv/åfjord kommune. Total utgiftsramme 104,5 mill. Prosjektet vil ha en selvfinansieringsgrad på (85*100/104,5=81%) Hvis prosjektets rammer må økes vil selvfinansieringsgraden på prosjektet reduseres. 4.2 Revisors Vurderinger I regnskapet 2005 rapporteres utleielokaler for Byåsen vgs sammens med hele bygge og eiendomstjenesten. Dette gjør at selvfinansieringsgraden ikke blir synliggjort for fylkestinget. Revisor har tatt ut prosjektregnskapet for utleiearealet i tabell 10 og synliggjort dette. Revisor mener at utleiearealets selvfinansieringsgrad bør rapporteres og synliggjøres til fylkestinget. Vi ser av rente og avdragsbelastningen at prosjektet kun er belastet med et lån på 30 mill med en avdragstid på 40 år. Dette betyr at prosjektregnskapet ikke er belastet med 25.9 mill som er finansiert ved bruk av likvidreserven. Det at man bruker likviditetsreserven til å finansiere utleielokaler i Byåsen vgs er en utgift. Alternativt kan likviditeten dekke lån som ikke er selvfinansierende i andre investeringsprosjekt med 25,9 mill. Revisor savner en beskrivelse av finansieringen ved bruk av opptak av lån og bruk av likviditetsreserve for utleieprosjektet i økonomiplanen Eiendomskreditts lånekalkulator beregner et lån på 85 mill med 5% rente med terminbeløp 6 mill nedbetalt på 25 år. 8 I brev datert fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gis det melding om at vedtak i sak 45/06 underkjennes. - ØKONOMIFORVALTNING - 17

18 Et lån på 25,9 mill med rentebelastning på 6,1 % og 40 års avdragstid gir et årlig avdrag på og en rentekostnad på 1,5 mill som reduseres i lånets avdragstid - serielån. Totalt gir kapitalkostnaden en ekstra utgift på investeringsprosjektet på 2,1 mill hvert år som gir etter vår vurdering et økt merforbruket i prosjektregnskapet. Dette indikerer at likviditetslånet på 25,9 mill for utleiearealene på Byåsen vgs må tilføres fra STFKs driftsbudsjett og fører til redusert driftsmessig handlingsrom totalt for STFK i Dette indikerer og at prosjektet ikke er 100 % selvfinansierende i Men er delvis selvfinansierende prosjekt og gir en selvfinansierende grad på ca 59,2 % i 2005 etter revisors vurdering. I kommunens høringssvar på rapporten gir bygge- og eiendomssjefen følgende uttalelse: "BE tjenesten forvalter leiekontraktene på utleiedelen på Byåsen vgs med hensyn på fakturering, vurdering av inntjening og lignende. Leieavtalene er med 3T og Trondheim kommune, Bibliotektjenesten hvor leieprisen pr. dato på er kr ,- pr. m2 som er en høy leiepris i dagens marked. Leieinntektene er totalt pr. år på kr. 3 mill. Justering av leien skjer etter SSB`byggekostnadsindeks. Utbetalte tippemidler ble kr 7.7 mill og ikke som antatt på kr. 5 mill. Utleiedelen på Byåsen skal derfor betjene kr. ( ) mill = kr 55.8 mill. Dette gir en inntjeningsrente på 3.0/55.8X100%= 5.4 % som gir balanse ved 4,4 % rente over 40 år. I det private eiendomsmarkedet opereres det med inntjeningskrav på mellom 4-5 %. Ved økende rentesats vil det avspeiles med at SSB`byggekostnadsindeks øker og dermed leiesummene slik at vår inntjeningskrav opprettholdes." I kommunens høringssvar påpekes det at utleiearealet vil være selvfinansierende etter 40 år. Dette er basert på en inntekt på 3 mill og en renteprosent på 4,4 %. Revisor savner at disse forutsetningene var beskrevet i økonomiplan , der beskrives det kun at prosjektet er 100 % selvfinansierende. Man sier videre at dette forutsetter en inntekt på utleie på 3 mill, i 2005 var inntekten på 2,8 mill for utleiebygget. I tillegg forutsetter dette en renteprosent for innlånet på 4,4 %. I lånefondet var rentefoten i 2005 på 6,1 %. Det er revisors vurdering at utleiebygget for regnskapsåret 2005 er mindre enn 100% selvfinansierende grunnet leieinntektene er lavere en forutsatt og rentefoten i lånefondet er høyere enn forutsatt. Prosjektet kan likevel etter 40 år bli 100 % selvfinansierende hvis leieinntekten for utleiebygget økes og renten i lånefondet reduseres fra 2006 og fremover samt at vedlikeholds- og utviklingsutgifter dekkes av leietaker. Fastlandsforbindelse til Linesøya Prosjektet ble vedtatt i FT-sak 45/06 der fylkestinget vedtok en investeringsramme for prosjektet på 104,5 mill som finansieres ved å kapitalisere driftstilskuddet på 6 mill. Det vil gi en finansiering på 85 mill. I tillegg finansieres 7 mill via driftsmidler samt 12,5 mill av Åfjord kommune og lokalt næringsliv. Prosjektet reduserer STFKs handlingsrom med 7 mill i driftstilskudd. Dette er kjente kostnader som er vedtatt i fylkestinget. I skrivende stund styres prosjektet innenfor vedtatt kostnadsramme. Risikoen i prosjektet er om det blir overskridelser på totalrammen utover 104,5 mill. I K-sak 72/06 i Åfjord kommune garanterer de for en overskridelse på 2,5 mill utover 104,5. STFK må selv dekke en ytterligere overskridelse over 107 mill av disponible drifts- eller investeringsmidler, som og vil redusere det driftsmessige handlingsrommet. Økonomidirektør sier at det ikke er tilbakerapportering til fylkestinget på om forutsetningene for vedtak om selvfinansierende prosjekt nås. Revisor savner en tilbakerapportering til fylkestinget ved regnskapsårets slutt som omhandler om forutsetningene for helt eller delvis selvfinansierende prosjekt nås. Dette er viktig da endringer på forutsetningene kan redusere STFKs driftsmessige handlingsrom og øke lånegjelden. Rapporteringen for selvfinansierende prosjekt er ikke tilfredsstillende i dag ØKONOMIFORVALTNING -

19 5 Blir investeringsplanene endret som følge av vedtak om forskuttering? 5.1 Datainnsamling Revisjonskriterier Kommunelovens 44 om økonomiplan beskriver at kommuner og fylkeskommuner skal vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplan skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Kommunelovens 50 om låneopptak nr. 6 beskriver at kommuner/fylkeskommuner kan ta opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investering. I kommentarer til kommuneloven av Overå og Bernt beskrives det at lån til forskuttering kan ta opp til videre utlån, Slike arrangementer kan inngås både med andre kommuner og fylkeskommuner, staten og private personer og rettssubjekter. Vilkåret om full refusjon innebærer at kommunen/fylkeskommunen skal ha krav på å få dekket selve lånebeløpet fullt ut, men at renter og eventuelle andre kostnader ikke behøver å bli refundert. Regler for forskottering av investeringer på fylkesveger ble vedtatt i FT-sak 50/2005 Søknader om forskottering av investeringer på fylkesveger fremmes av en eller flere kommune i fellesskap, og behandles av fylkesutvalg og fylkesting. For prosjekter som er prioritert i første 4-årsperiode gis normalt tillatelse til forsering ved forskottering. For prosjekter som er prioritert i påfølgende 6-årsperiode skal fordeler og ulemper ved forskottering, spesielt betydningen for regional utvikling og konsekvenser av langsiktige budsjettbindinger, vurderes før tillatelse eventuelt gis. Anlegg som ikke inngår i prioriterte lister i fylkesvegplanen, kan, såfremt det etter at planen ble vedtatt, har oppstått helt spesielle situasjoner av betydning for regional utvikling og næringslivets transportbehov, tillates gitt forskotteringsløyve. For øvrig vurderinger som under pkt. c. Vedtak om forskotteringsløyve skal angi når refusjon tidligst kan skje. Refusjon gis uten renter og kompensasjon for prisstigningen. Refusjon gis bare for forsterkning til en rimelig standard og 50 % av kostnadene for E-veger. For veger i funksjonsklasse E forutsettes det at vertskommunen bidrar med 50 % delfinansiering av forsterkningskostnadene. Om vertskommunen ønsker fast dekke på veger under 250 ÅDT (årsdøgnstrafikk), må den dekke kostnaden. Data Utbygging av Fosen vgs. Fylkestinget vedtok i sak 177/99 at Ørland videregående skole og Fosen videregående skole skal slås sammen til en skole. I FT-sak 34/01 vedtok fylkestinget å lokalisere skolen i Botngård. Det vises samtidig til en intensjonsavtale mellom Bjugn kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune datert og underskrevet av ordfører og fylkesordfører Denne avtalen bekrefter at byggeprosjektet er et samarbeid mellom Bjugn kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, både gjennom etablering av fellesarealer og finansiering. I økonomiplan ble avgjørelsen vedrørende byggestart utsatt til høsten 2004, dette grunnes i at STFK har store utfordringer med å tilpasse driftsnivået til nye og reduserte rammeoverføringer fra staten. Kommunaldepartementet hadde også merket seg de problemene fylkeskommunen har stått ovenfor. De har i forbindelse med godkjenning av reduserte låneopptak 2002 pekt på at det ikke kan påregnes å bil gitt aksept for de låneopptak for de kommende år, som lå inne i økonomiplanen for Dette ut fra en vurdering av den alvorlige økonomiske situasjon fylkeskommunen var i. - ØKONOMIFORVALTNING - 19

20 Kommunal og regionaldepartementet har i brev av 20. november 2003 stadfestet at departementet ikke har innvendinger mot at nybygg Fosen videregående skole inngår i Sør-Trøndelag fylkeskommunes økonomiplan. Godkjenningen er gitt under forutsetning av at prosjektet ikke belaster fylkeskommunens økonomi før tidligst i I strategiplan vises det til at det er inngått utbyggingsavtale med Bjugn kommune om bygging av ny Fosen videregående skole med 360 elevplasser. Prosjektet består av totalt m², fordelt med 8945 m² på skolen og 1195 m² på Bjugn kommune. Skoleandelen utgjør 204,9 mill kr. Bjugn kommunes andel utgjør 27,4 mill kr til kulturhus, totalt 232,3 mill kr (2005) inkl. mva. og prisstigning kr 250 mill kr (2006). Byggherreansvaret ligger hos et kommunalt foretak - Fosen videregående skole KF eid av Bjugn kommune. Dette selskapet står som byggherre og eier av den nye skolen. Bygge- og eiendomstjenesten i STFK har prosjektledelsen for utbygginga. Byggearbeidet ble satt i gang i mars 2005 og skolen er ferdigstilt ved årsskiftet 2006/07. Prosjektet er ca. 50 % selvfinansierende på grunn av redusert bruttoareal, mindre reiseutgifter og mer effektiv undervisning i forhold til vgs på to steder. Prosjektet vil ikke belaste driftsøkonomien i STFK før i Hvorvidt fylkeskommunen skal overta gjelden for skoledelen fra 2010, eller man inngår et leieforhold med utbygger er ikke klarlagt. Konsekvensene for driftsøkonomien blir om lag den samme og må hensyntas. Leder bygg og eiendom Vi har et prosjekt som er forskutterende - Fosen VGS hvor et kommunalt foretak eid av Bjugn kommune er byggherre for bygget. STFK har inngått en intensjonsavtale og utbyggingsavtale med Bjugn kommune, om bygging av ny Fosen vgs og kulturhus til Bjugn kommune. Bjugn kommune betaler rentekostnader i 3 år fra for bygget. Det kommunale foretaket kjøper prosjektledelsestjenesten fra STFK. Byggeledelsen er lagt til Bjugn kommune. Prosjektet er gjennomført med en hoved- og delentreprisemodell. Det er leverandører fra Fosen som bygger Fosen VGS. Det kommunale foretaket fører regnskapet for byggeprosjektet. STFK tar enten over gjelden eller leier sin del av bygget fra STFK har ansvar for FDV av bygget. Fosen vgs. har redusert arealet fra kvm til ca kvm. Dette gjør at bygget blir delvis selvfinansierende og FDV kostnaden reduserer. Vi har planer om å redusere antall driftspersonell fra i dag 4 5 til 2. Fosen vgs. blir belastet fylkeskommunens regnskap i Dette medfører at prosjektet allerede er prioritert i investeringsplanen for STFK i Dette er uavhengig om Sør- Trøndelag fylkeskommune leier eller overtar kapitalkostnaden for Fosen vgs. Driftsregnskapet blir belastet med ca lik utgift ØKONOMIFORVALTNING -