Langtidsplan Seljedalen barnehage

Transkript

1 Langtidsplan Seljedalen barnehage

2 INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 4 Felles retning for kommunale barnehager 4 Visjon og mål Vårt kommunikasjonsløfte 4 Våre verdier 5 Vår kompetanseforståelse 5 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder 6 Kap 2 Omsorg og danning 6 Kap 3 Lek 8 Kap 4 Læring 9 Kap 5 Sosial kompetanse 10 Kap 6 Språklig kompetanse 10 Kap 7 Barnehagen som kulturarena 11 Kap 8 Inkludering og likeverd 12 Kap 9 Likestilling 13 Kap 10 Barns rett til medvirkning 13 Kap 11 Samarbeid med barnets hjem 14 Kap 12 Fagområdene 16 Kommunikasjon, språk og tekst 16 Kropp, bevegelse og helse 18 Kunst, kultur og kreativitet 19 Natur, miljø og teknikk 20 Etikk, religion og filosofi 21 Nærmiljø og samfunn 22 Antall, rom og form 23 Kap 13 Overgang barnehage - skole 24 Kap 14 Samarbeid med andre 25 Kap 15 Dokumentasjon og vurdering 26 2

3 Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i langtidsplan i kommunale barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Langtidsplanen skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den skal også redegjøre for barnehagens forståelse av samfunnsmandatet og den danner bakgrunn for barnehagens årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Denne planen danner grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Innledende tekst under kapitlene er hentet fra gjeldende barnehagelov og høringsutkast til ny rammeplan i forbindelse med vedtatt ny formålsparagraf. Formålsparagrafen trådde i kraft fra august Teksten før 1.kap er felles for alle kommunale barnehager. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar

4 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) Felles retning for kommunale barnehager Visjon og mål Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. De kommunale barnehagene skal være synlige, tydelige og viktige. Vårt kommunikasjonsløfte Vi skal føre en varm og personlig kommunikasjon utad som styrker brukernes relasjon til de kommunale barnehagene. Barn er ulike. Bergen kommunes barnehager "ser barnet" og gir det enkelte barn best mulige oppvekstvilkår i samhandling med foreldre. 4

5 Våre verdier Bergen kommune har i sin profilering av kommunale barnehager valgt tre verdier som skal være retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget skal prege vår daglige atferd og kommunikasjon, uansett hvilken enhet vi tilhører. Disse verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Varme - Vi gir omsorg og trygghet. I møtet med det enkelte barn skal vår hjertevarme skape næring og vekstmulighet. Relasjonene våre skal være varme. Se barnet - Vi ser det enkelte barns egenverdi. Vår anerkjennende væremåte gir barnet gode betingelser for læring og utvikling. Inkluderende - Vi skaper gode fellesskap, der barna blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden ved å tilhøre små og store fellesskap. Vår kompetanseforståelse Kompetanse er å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. 5

6 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder Seljedalen har "Den viktige hverdagen" som profil. Vi arbeider for å skape et omsorgs- og læringsmiljø som fremmer det enkelte barns trivsel, livsglede, følelse av mestring og egenverdi i et sosialt fellesskap i samhandling med andre barn og voksne. Vi arbeider for at Seljedalen barnehage skal være et godt sted å være; der alle blir sett, hørt, respektert og er en del av fellesskapet. Med utgangspunkt i Bergen kommunes tre verdier, tilrettelegger vi for at både barn og voksne skal få en god hverdag. Vårt hovedsatsningsområde er å gi barna en grunnleggende sosial kompetanse. Det innebærer å kunne ta kontakt og forholde seg til andre, utvikle selvstendighet og et positivt selvbilde, kunne samarbeide, ta hensyn og vise omsorg. Det handler kort og godt om å lykkes i samspill med andre mennesker. Vårt mål i forhold til foreldre er at de skal være trygge på at deres barn trives og blir godt ivaretatt. Kap 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet i barnehagen og skal komme til uttrykk når barna leker, lærer, blir stelt, under måltider og ved påkledning. Barna skal omgås voksne som har omsorg for det enkelte barn. Kjennskap til barnas behov, forutsetninger og interesser er viktige momenter for at vi skal kunne etter best mulig evne kunne ta barnet på alvor. Foreldre er en viktig bidragsgiver for slik informasjon, derfor er samarbeidet med dem en viktig del av barnehagearbeidet. Vi vil skape en god hverdag og en barnehage som tar hensyn til det enkelte barn. 6

7 Vår visjon er å skape et omsorgs- og læringsmiljø som fremmer barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnet skal få oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle. Vi vil ha en omsorgsfull barnehage preget av humor og glede. Vi voksne arbeider kontinuerlig med bevisstgjøring rundt egne holdninger og handlinger. Bevissthet rundt vår væremåte og vår relasjonskompetanse er viktig i arbeidet med omsorg og danning. Samspillsmetoden Dialog er styrende for vår samhandlingen med både barn og voksne. Samspillsmetoden Dialog bygger på 7 prinsipper Vis at du bryr deg Juster deg Snakk hyggelig om det den andre gjør eller er opptatt av Gi ros og anerkjennelse Felles fokus Gi mening Sett positive grenser Dialogen er et godt virkemiddel til å ha gode samtaler med barna. Dialogen hjelper til med å fremme en felles forståelse og gode relasjoner. Tilknytning mellom voksne og barn danner utgangspunkt for alt barnet skal lære. De fire første prinsippene er særlig viktig. Barnehagen er en danningsarena. Barna får påvirkninger fra hverandre, oss voksne og gjennom ulike aktiviteter. Vi ser på danning som indre prosesser og utvikling. Danningen skjer i de ulike relasjonene som oppstår, mellom barn barn og barn voksne. Danningen skjer der barna er: gjennom deres erfaringer med livet generelt, deres møte med medmennesker og miljøet rundt dem, og de utfordringer dette gir dem. Dette er et kontinuerlig arbeid, og inngår som livslang læring og en del av dannelsesprosessen i barnehagen. Personalet skal være seg bevisst at de er viktige rollemodeller og at de gjennom egen væremåte bidrar til barns læring av sosiale ferdigheter. Sosial kompetanse inngår som en del av dannelsesprosessen. 7

8 Kap 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Leken er barnas arena og har en fremtredende plass i barnehagen. Vi skal legge til rette for gode lekemuligheter, både organisert - og ikkeorganisert lek ute og inne. Vi skal respektere lekens egenverdi. Glede og humorer viktige momenter innenfor leken og gjennom hele barnehagehverdagen. Gjennom leken vil vi fokusere på Vennskap Læring / mestring Lekens sosiale spilleregler Gode relasjoner og godt miljø er viktig for barns læring gjennom lek. Sosialiseringsprosessen foregår i leken, sammen med både barn og voksne. Gjennom leken får barna mulighet til å utvikle selvtillit, god selvfølelse og mestringsfølelse. Leken gir barna øvelse i å vente på tur, være lydhør for hverandre og måtte innordne seg etter hverandres meninger. Samspill og samarbeid gir mye læring. Barna får utforske, undre seg og utvikle sin nysgjerrighet gjennom leken. Gjennom samtaler med barna, skal vi finne ut av deres interesser i leken. Lek hos oss Ha nok tid til lek Lek i gymsal Organisert- og ikke organisert lek Konstruksjonslek Digital lek Utelek Lek med spill og ord Rommene skal innby til ulik lek Valg av leker og spill Rollelek Sang- og bevegelseslek Lek med og uten voksne Lek på tvers av avdelingene Lek i aldersinndelte grupper 8

9 Kap 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) Læringssynet vårt tar utgangspunkt i at barn er kompetente, at de mestrer noe på sitt ståsted. Læring og utvikling skjer gjennom deltaking i felles aktiviteter der både barn og voksne er aktive. Vi skal støtte det enkelte barns undring, nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til grunnlaget for livslang læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen, er en forutsetning for god læring, opplevelse av glede og mestring. Gjennom barnas arbeid, aktivitet og erfaringer skal vi legge til rette for at alle skal føle mestring. Barn lærer hele tiden, både i formelle - og uformelle læringssituasjoner. Omsorg, lek og læring går hånd i hånd. Det beste utgangspunktet for læring, skjer i trygge omgivelser på barnas premisser. Humor og glede er viktige momenter. Opplevelse av å få anerkjennelse og bekreftelse på seg selv som person og på sine personlige egenskaper og mestring er viktig i læreprosessen. Vi voksne skal gi gode tilbakemeldinger til barna gjennom veiledning og forklaring. De gode samtalene og de impulsive aktivitetene er en del av hverdagen. Vi benytter her - og nå situasjoner og planlagte aktiviteter som en del av læringen i barnehagen. Vi vet at miljøet og relasjoner til andre er viktig for læringen, derfor vil vi være opptatt av at miljøet skal være godt og stimulerende. Våre erfaringer med 0-6 års avdelinger er gode. Vi ser at de store barna viser omsorg for de små barna. De yngste har stort utbytte av å observere og leke med de eldste barna. Dette gir gjensidig læring. Ved at barna leker med hverandre, viser omsorg og hjelper hverandre, tilegner de seg ferdigheter som empati, kreativitet, åpenhet og en positiv selvoppfatning i samspillet med andre barn. 9

10 Kap 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) Sosialisering vil først og fremst dreie seg om personlig utvikling og læring. Det dreier seg også om samarbeid, tilpasning, innordning og sosial kontroll. Refleksjon omkring følelser, motiver, selvrefleksjon, uttrykksmåter og estetikk og ikke minst kunnskaper, verdier, normer osv. kommer inn under dette temaet. Sosial kompetanse hos oss Empati Se ting fra andres synsvinkel. Sette seg inn i hvordan andre har det. Samarbeid Følge regler og beskjeder, hjelpe og dele med andre. Selvhevdelse Ta kontakt med andre og gi utrykk for egne meninger. Selvkontroll Kontroll på egen følelser knyttet til konfliktsituasjoner. Vise ansvar Vise respekt for andre og ta ansvar for seg selv. Med livet i barnehagen som læringsarena ønsker vi at barna skal få øve på det å vente på tur, være lydhør og innordne seg til hverandre. Samspill og samarbeid er viktige momenter i denne sammenhengen. Vi skal være med på å styrke barnas sosiale kompetanse gjennom å se barnet, gi det ros og veiledende tilbakemeldinger. Kap 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) 10

11 Mennesker lærer språk i relasjon med andre og gjennom språket finner vi sammen. Når barna er sammen med andre, både voksne og barn gir det øvelse i språk og sosial kompetanse. For alle barn er det viktig å kunne bli forstått og få mulighet til å uttrykke seg. Språklig- og sosial kompetanse henger nøye sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Læring vil også være preget av samspillet i relasjonene barna har. Gjennom relasjoner til andre barn og voksne, får barna erfaringer som det tar med seg videre i livet. Voksne og eldre barn er rollemodeller for de yngste barna i barnehagen. De kopierer både språk og væremåte. I vår barnehage har vi flere barn med annet morsmål enn norsk. Gjennom prosjektet "Bergen språkstimuleringsprogram for minoritetsspråklige barn i førskolealder", har vi opparbeidet oss kunnskap og erfaringer som vi bruker i vårt arbeid med språk for barna som har norsk som andrespråk. Vi har også språkgrupper for å styrke språket til barna som har språklige utfordringer. Personalet er viktige språklige forbilder og tilretteleggere for opplevelser og erfaringer, som barna kan knytte språket til. Den gode samtalen mellom voksen og barn finnes de fleste situasjoner i barnehagen. Barna utvikler sine språklige ferdigheter gjennom blant annet samspill med andre, lek, tilrettelagte aktiviteter, høytlesing, samtaler, humor, lek med språket osv. Barna skal få erfaring med å snakke både i stor og liten gruppe. Kap 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) Barnehagen er et sted hvor ulike kulturer møtes. Vi legger til rette for at barna får oppleve barnehagen som en kulturarena. Barna skal få oppleve ulike kulturer i barnehagen og vi vil at de skal få oppleve seg selv som en del av kulturen. 11

12 De ulike aldersgruppene vil hvert år få tilbud om en kulturell opplevelse tilpasset deres alder. Det kan være en teaterforestilling, konsert eller lignende. De får også være deltakere i det kulturskapende arbeidet i barnehagen. Gjennom mange års erfaringer har vi funnet frem til tradisjoner som vi viderefører hvert år. Vi er samtidig opptatt av å oppdatere oss og gi oss selv nye utfordringer. I årsplanen er det en mer utfyllende oversikt over de ulike tradisjonene. Kultur og tradisjoner hos oss Gjensynsfest Forut Kirkebesøk Luciafeiring Juletrefest Fastelavn Karneval Barnehagedagen Påskelunsj Besøk i Kårhuset 17. mai feiring Trafikk Sommeravslutning Avslutning for førskolebarna Kap 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Å bli møtt med respekt i livets vår, - kan skape fundament som alltid består. Å bli hvisket i øret små vennlige ord, - gir gode verdier som rettesnor. (T. S. Eriksen / V. Kolås) Vennskap i barnehagen, på avdelingen og på tvers av avdelingene er viktig. Alle barn skal sees og barna skal lære å se andre enn seg selv. Gode relasjoner og fellesskap mellom store og små i barnehagen, har mye å si for følelsen av å tilhøre en del av helheten. Akseptering, respekt og toleranse overfor hverandre og ulikhetene som finnes er viktig for et godt fellesskap. Barnehagen vil legge til rette for gode fellesopplevelser, som barna kan bearbeide sammen og huske tilbake på. 12

13 Vi setter det enkelte barns interesser, forutsetning og behov i sentrum, samtidig som det skjer innenfor fellesskapets normer og regler. Vi har i mange år hatt minoritetsspråklige barn og barn med funksjonshemninger i barnehagen. Det har gitt oss kunnskap og erfaringer i forhold til respekt, toleranse og likeverd. Kap 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) Jenter og gutter kan ha like og ulike interesser. Det er viktig at vi lytter til barna i forhold til deres interesser, forutsetninger og behov. Gjennom barns medvirkning får vi frem barnas tanker - ønsker og ideer. Dette tar vi med oss ved for eksempel innkjøp av leker, innredning av rommene og for planlegging av aktiviteter. Det er viktig for oss å se det enkelte barn, mer enn å se barnet som gutt eller jente. I de gode relasjonene vi skaper, vil barnet få positive tilbakemeldinger som styrker selvbildet og gir det større selvtillit. Kap 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) 13

14 Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) I Seljedalen barnehage blir barna tatt på alvor. De møter voksne som er imøtekommende og tilstedeværende. Vi voksne er lydhør til barnas ønsker og behov. Vår erfaring i forhold til barns medvirkning, har gjort oss mer bevisste og lyttende til barnas ytringer om hvordan de ønsker barnehagen skal være. Barna skal få mulighet til å få medvirke i egen hverdag. Medvirkning skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og kommer til uttrykk når barn leker og lærer, under måltid og ved påkledning. Medvirkning har verdi i seg selv og innebærer at alle barna får medvirke i små og store hendelsene i hverdagen. Barna skal få erfaring med at det å gi beskjed eller ta opp en sak, er nyttig. Barnas tanker og meninger skal få komme frem. Barna kan ta opp spørsmål som er viktig for dem. De skal få medvirke i de ulike temaene gjennom året og i evaluering av dem. Endringer i barnehagen som har en innvirkning på barnas hverdag, får de mulighet til å si sin mening om. Det kan for eksempel være hvordan de ønsker barnehagen skal være: i forhold til regler, grenser, hva de skal leke med, hvilke nye leker som skal kjøpes inn og andre tema som barna er opptatt av. Barna gir uttrykk for, og formidler sine meninger og ønsker på forskjellig vis. Alder, uttrykksmåte og funksjonsnivå varierer. Det er viktig at vi voksne klarer å fange opp barnas kommunikasjon, både den verbale og den nonverbale. At personalet er blitt mer bevisste i forhold til barns medvirkning, betyr ikke at det er barna som bestemmer alt i barnehagen. Det betyr at vi er opptatt av å lytte til barna og at vi oppfordrer dem til å uttrykke egne meninger. Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) 14

15 Seljedalen barnehage inviterer til foreldremøte hver høst. Dette er hovedsakelig et kontaktog informasjonsmøte. To ganger i løpet av barnehageåret får foreldrene tilbud om foreldresamtaler. Dette er en mer fortrolig samtale med pedagogisk leder på barnets avdeling. Ved behov kan foreldre be om en slik samtale. Det er pedagogisk leder på avdelingen som tar ansvar for disse samtalene. Foreldresamtaler er et viktig redskap i arbeidet med å gjøre barnehagetiden så bra som mulig for hvert enkelt barn. Vi ønsker at foreldrene skal si noe om hva som er viktig for at de skal oppleve barnehagetilbudet som positivt for deres barn. Det blir også gitt informasjon om hvor langt barnet er kommet i utvikling, og hva som bør vektlegges og arbeides spesielt med fremover. Gjennom den daglige samtalen i hente- og bringesituasjonen, blir det gitt informasjon om dagen som er gått og hva som har skjedd i barnehagen. En tavle i garderoben blir også benyttet til å skrive litt om dagen i dag. Informasjon legges i hyllene, henges på oppslagstavlen eller sendes hjem på e-post. Barnehagen har en egen nettside som blir oppdatert jevnlig. Her finnes informasjon om barnehagen og personalet. Ulike hendelser i barnehagen blir dokumentert her. Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådet har som formål å fremme foreldrenes fellesinteresser og er med på å gi alle foreldre medinnflytelse på barnehagens virksomhet. Departementet har i tilknytning til loven utarbeidet en egen forskrift til foreldrerådet. Det blir valgt et arbeidsutvalg (FAU) blant foreldrene i foreldrerådet. FAU skal velge representanter til barnehagens samarbeidsutvalg (S.U.) Samarbeidsutvalget består av representanter fra foreldre, ansatte og eier. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. 15

16 Kap 12 Fagområdene Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Når vi planlegger aktiviteter vil det som oftest inneholde flere fagområder. Hele barnehagehverdagen og alle læringssituasjoner er en slik tverrfaglighet. Hvilke metoder vi benytter oss av i arbeidet med de ulike fagområdene, vil variere etter tema og etter hva som passer best for de ulike barnegruppene. Alle barn er forskjellig. Noen er tidlig utviklet og noen kommer litt senere i gang. Vi skal legge til rette for og planlegge for læring for alle barna, uansett forutsetninger og behov. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) Fokusområder 0-3 åringer 4-6 åringer Bli kjent med bilder, bøker, sanger, rim og regler Lytte til lyder og rytme Bruke språket for å utrykke følelser og ønsker Videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke variert ordforråd Bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver Bruke språket til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annen samvær Fra Rammeplan kap. 3.1 Utvikling av språket er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir identitet og tilhørighet til et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Det er den voksnes rolle å legge til rette for gode muligheter for tidlig og god språkstimulering, der både nonverbal og verbal kommunikasjon er viktige ingredienser. Hverdagen i barnehagen består av mange ulike situasjoner. Lek og samvær med andre barn og voksne står i fokus. Språket står sentralt i nesten alle deler av barnehagehverdagen, både i leken og i læresituasjonene. I løpet av dagen oppstår det flere omsorgsituasjoner, der en voksen og ett barn er sammen i forbindelse med toalettbesøk, bleieskift, påkledning, trøst osv. Dette er situasjoner som blir benyttet til omsorg og gode samtaler. Personalet er viktige språklige forbilder. Vi er tilretteleggere for å skape gode opplevelser og erfaringer, som barna kan knytte språket til. Vi er ansvarlig for det språkstimulerende miljøet i barnehagen. Vi skal oppmuntre til å lytte, samtale, leke med lyd, rim og regler og fabulere 16

17 ved hjelp av språk og sang. Barna utvikler sine språklige ferdigheter blant annet gjennom samspill andre, lek, tilrettelagte aktiviteter, høytlesing, samtaler og gjennom humor og lek med språket. Tras er en observasjonsmetode for tidlig registrering av språkutvikling. Tras-skjema blir utfylt for hvert enkelt barn og det gir oss en pekepinn på hva vi må arbeide med i forhold til det enkelte barn. Spesielt viktig er dette for barn som strever litt med språkutviklingen. Dette tas opp på foreldresamtalene, gjennom hele barnehagetiden. Ved godkjennelse fra foreldre, leveres utfylte Tras-skjema til de respektive skoler. Trasskjema er delt inn i 8 observasjonsområder 1. Språkforståelse 2. Språklig bevissthet 3. Uttale 4. Ordproduksjon 5. Setningsproduksjon 6. Samspill 7. Kommunikasjon 8. Oppmerksomhet Formålet med TRAS er å gi fagpersoner som arbeider med førskolebarn større kunnskap om språklig utvikling, kunne registrere språkvansker så tidlig som mulig og iverksette tiltak for å forebygge lese og skrivevansker Vi har Boktras i barnehagen. Dette er et samarbeid med biblioteket på Oasen. Det innebærer at biblioteket sender et utvalg av bøker ut til barnehagen. Bøkene i Boktras er beregnet til utlån til barn og foreldre i barnehagen. Målet er å stimulere til leseglede hos barn. Det å etablere gode lesevaner og kunnskap om skriftspråket så tidlig som mulig, gir barna en styrke og trygghet til skolestart. Barnehagen ønsker at barna skal kunne utrykke seg språklig - verbalt og nonverbalt. For at vi skal kunne fange opp det barna er opptatt av eller om det har skjedd / skal skje noe, er det viktig at foreldrene formidler det til oss. Dette vil hjelpe oss til å kunne møte barna deres på en bedre måte. Barna vil også kunne føle økt mestring i forhold til språket, når de forstår at vi skjønner hva de ønsker å uttrykke. 17

18 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennomkroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) Fokusområder 0-3 åringer 4-6 åringer Få erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer Utvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Få erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sundt kosthold. Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Fra Rammeplan kap. 3.2 Vi skal skape et miljø som gir barna en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. De skal få erfaringer, ferdigheter og kunnskaper gjennom sanseinntrykk og bevegelse ved å bruke kroppen sin. Bevegelsesanger, hinderløyper og erfaringer med balanse og andre kroppslige aktiviteter som å hoppe, danse, slenge, klatre er momenter i leken - inne, ute og i gymsalen. Turer i nærområdene gir mulighet for gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og fysiske utfordringer Vi vil arbeide med tema som kosthold og kroppen. Dette vil bidra til at barna utvikler forståelse for hvordan menneskekroppen fungerer, hvorfor noe mat er sunn og hvorfor noe ikke er bra for kroppen. Måltidet i barnehagen sikrer barna et variert og ernæringsmessig godt sammensatt måltid. 18

19 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) Fokusområder 0-3 åringer 4-6 åringer Oppleve fantasi, kreativitet og skaperglede Oppleve kunst, kultur og estetikk Utvikle evnen til å lytte, iaktta og utrykke seg gjennom allsidige møter med kultur, kunst og estetikk Utvikle kunnskap og virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk Styrke den kulturelle identitet og sine personlige uttrykk Fra Rammeplan kap. 3.3 Kreativitet og fantasi tas på alvor i Seljedalen. Dette kan være i den spontane leken og i tilrettelagte aktiviteter. Barnehagen legger til rette for å gi ulike inntrykk til barna slik at de skal få mulighet til å uttrykke seg gjennom kreativitet. Humor og glede gjennom lek med ord, rim og regler, er en del av barnas fantasi og kreativitet. Lek med lyder for de yngste i barnehagen til morsomme dikt for de eldste, inngår også som en del av språkstimuleringen. Alle barna skal få et kulturtilbud tilpasset dem. Det kan være en teaterforestilling, en konsert eller lignende. Å gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk gjennom sang og musikk. Kulturen i barnehagen endrer seg etter hvert som det kommer nye barn til. Leken forandrer seg og det er helt naturlig. Vi ønsker å være gode på å få overført noe fra den tidligere barnekulturen. Prosjektarbeider knyttet til musikk, forming og drama samt mer spontane aktiviteter i den uorganiserte leken, gir barna estetisk stimulering. 19

20 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) Fokusområder 0-3 åringer 4-6 åringer Oppleve glede ved å være ute i all slags vær Få kjennskap til dyr, planter og årstider Få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Få mulighet til å undre seg, eksperimentere, systematisere og snakke om ulike naturopplevelser Erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet Fra Rammeplan kap. 3.4 Barna skal få bli kjent med og få en gryende forståelse for naturen samt at de oppøver respekt for samspillet i naturen. Aktiviteter som å lese bøker, ha temaarbeid omkring naturens forvandling, drive kildesortering og gå turer i nærmiljøet gir barna konkrete erfaringer i naturen. Å finne årets første vårtegn på tur i skogen, koste løv om høsten, oppleve årets første snøfall i uteleken eller å kjenne solen varme gir barna opplevelse av endringer årstidene. Barna i Seljedalen er ute hver dag, uansett vær og vind. Det å registrere ulikt vær og nedbør, er også en av aktivitetene i samlingsstundene i barnehagen. Ulike eksperimenter innenfor feltet fysikk og kjemi skal barna også få kjennskap til. Å fryse vann til is og den omvendte prosessen med smelting, koking og fordamping er noe barna skal få erfaring med. Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehage. Vi i Seljedalen er blitt sertifisert med grønt flagg. Sertifiseringen gjelder for ett år av gangen, noe som sikrer kontinuitet i miljøarbeidet. Vi driver med avfallssortering og vi snakker med barna om prosessene rundt kildesortering. Alle i barnehagen er med på å sortere, men det er de eldste barna som er miljøagenter. 20

21 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. (Rammeplan kap. 3.5) Fokusområder 0-3 åringer 4-6 åringer Utvikle toleranse, respekt og interesse for hverandre Få kjennskap til ulike tradisjoner Ro til undring og tenking, samtaler og fortellinger. Få kjennskap til verdier og tradisjoner knyttet til religioner og livssyn som representert i barnehagen Bli kjent med religion, etikk og filosofi Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier Fra Rammeplan kap. 3.5 Vi ønsker å ha en barnehage der barna blir kjent med, reflekterer og respekterer det mangfoldet som er representert i barnehagen, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Vi markerer høytider og tradisjoner i barnehagen. Vi har prosjekter om barn i andre land, og vi deltar på ulike kulturelle arrangementer. Dette for å få frem refleksjonen over mangfoldet rundt oss. Barna skal få erfaringer med samarbeid, det å vente på tur, dele med hverandre og lytte til hverandre, er viktige ingredienser her. Vennskap og samtale rundt det skal gi gode erfaringer i å få til gode relasjoner mellom barna. Vi har filosofiplakater i barnehagen som tar opp viktige tema som mobbing og vennskap. Disse benyttes til å få frem gode samtaler - i samlingsstunder og i små grupper. Plakatene er konkreter og hjelp til å få til gode samtaler rundt ulike følelser, det å være liten, det å være lei seg, bli holdt utenfor, å trøste og få trøst, være snill og andre tema innenfor vennskap. 21

22 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan kap. 3.6) Fokusområder 0-3 åringer 4-6 åringer Bli kjent med og delta i hverdagslivet i barnehagen gjennom opplevelser og erfaringer Oppleve at det blir tatt like mye hensyn til gutter og jenter Erfare at alle inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap, uansett alder og forutsetninger Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Bli kjent med samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Fra Rammeplan kap. 3.6 Vi ønsker vi at barna få erfaringer med nærmiljøet rundt barnehagen. Å gi opplevelse og erfaringer som belyser at alle, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap er viktig. Det legges også vekt på å skape felleskapsfølelse og forståelse for de ulike tradisjonene og levesettene som finnes i barnehagen. Vi skal legge til rette for at barna får delta på kulturelle arrangementer, bruke byen og bydelen vår, slik at det gir gode opplevelse og erfaringer med samfunnet vårt. Deltakelse på kulturelle arrangementer, besøke Kårhuset i Nebbestølen, aktiv bruk av byen og bydelene og formidling av barnekultur er aktiviteter som gir opplevelse og erfaringer med samfunnet vårt. For eksempel å se på bilder fra "gamle dager", for å se endringer i Fyllingsdalen bydel eller Bergen som by, er virkemidler for oss til at barna forstår at det skjer endringer i samfunnet. Barnehagen arbeider fra det kjente og nære til det mer ukjente. Det å bli kjent med barn i andre land, hvordan de lever og bor, er en tradisjon vi har i Seljedalen. Målet er å skape nysgjerrighet, toleranse og forståelse som fremmer empati og fører til vennskap og solidaritet. 22

23 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan kap. 3.7) Fokusområder 0-3 åringer Leke, utforske, sammenligne og sortere i hverdagen 4-6 åringer Utforske og erfare tall, størrelser, mengder, former, mål og rom i hverdagen Tilegne seg gode anvendbare matematiske begreper Fra Rammeplan kap. 3.7 Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter skal vi voksne legge til rette for at barna kan få et miljø der barnas matematiske kompetanse utvikles. Matematikkunnskap krever handling og utforskning. Barna må få telle, måle, veie, klippe, lime, leke og spille, søle med vann, snø og sand. Barna skal få arbeide mest mulig praktisk og konkret. Vi skal ta utgangspunkt i de daglige aktiviteter og rutiner i barnehagen. Dette kan være under måltidet, der det blir samtaler om å ha mye melk i koppen, hvem som har mest, minst og er helt tom. Eller i påkledningssituasjoner garderoben der man tar fatt i de matematiske begreper som over, under, inni, oppå, bak osv. Seljedalen barnehage benytter "Mattemeisen", en sekk utstyrt med ulike materialer og idèhefte, som kan gi barna matematisk kompetanse. Dette utstyret gir muligheter for å være så konkret som mulig. Dette kan benyttes inne som ute. Sekken inneholder utstyr til mange ulike praktiske matematiske undersøkelser. De matematiske begrepene omgås vi med i hverdagen og blir benyttet i vårt dagligdagse språk. Former, mengder og størrelser omgir barna i barnehagen og hjemme hver dag. Vi vil benytte her og nå - situasjonene i barnehagen til å utvikle det matematiske språket. Barna skal også få erfaringer med veiing, måling og tid. Matematikk hos oss Lek Sosiale regler Bruke kalkulator, vente på tur osv. Spill Spilleregler Stå over en omgang, terning, tall osv. Telling Tall og mengdebegreper Åtte, tusen, mer, mindre enn osv. Måling Størrelser Kilo, meter, liter, time osv. Lokalisering Plasseringsforhold Over, ved, bak, foran osv. Design Former og mønster Trekant, sirkel, buet, lang osv. 23

24 Geometriske former skal også naturlig få omgås tall og geometriske former. Barna skal få klippe og lime, og få erfaringer med ulike former. Ved siden av de materialene vi allerede bruker, har barnehagen gått til innkjøp mange nye spill og aktiviteter som stimulerer den matematiske forståelsen. Konstruksjonsleker som lek med lego eller lignende, gir barna gode opplevelser av form, rom og størrelser. Kap 13 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) I Fyllingsdalen er alle barnehagene, både private og kommunale, delt geografisk inn i basisgrupper rundt hver barneskole. Hver basisgruppe består av en barneskole og minst 3 barnehager. Basisgruppene har minimum 2 møter pr. år; ett om våren i april/mai der hovedtema er overgang barnehage/skole og et møte om høsten der tema er faglig erfaringsutveksling. Seljedalen barnehage er sammen med 3 andre barnehager i basisgruppen rundt Seljedalen skole. Vi har 2-3 møter pr. år. Et av temaene på møtene, er overføring av Tras-skjema fra barnehagene til skolen, og hvordan disse skjemaene blir brukt i arbeidet på skolen. Overføring av TRAS-skjema, forutsetter samtykke fra foreldrene. I vår barnehage blir barna i løpet av barnehagetiden kartlagt ved hjelp av TRAS - tidlig registrering av språkutvikling. Ved bruk av TRAS, blir det enkeltes barns språkutvikling observert og vurdert. Det siste året i barnehagen blir det en del fokus på skolestart og hvordan gjøre overgangen til skolen best mulig for hvert enkelt barn. Vi samarbeider tett med foreldrene, og legger til rette for informasjonsoverføring fra hjem og barnehage til skolene med utgangpunkt i hva som er viktig og hvilke behov det enkelte barn har. Tras skjemaet overføres til skole. Vi vil også ta kontakt med skolen og starte opp samarbeid før skolestart, hvis førskolebarnets har behov for ekstra oppfølging. Dette gjøres ved først godkjennelse av foreldre. 24

25 Kap 14 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, pp-tjenesten, helsestasjon og utdanningsinstitusjoner. (Rammeplan kap. 5) Drøftingsteamet i Fyllingsdalen Et tverrfaglig samarbeid mellom barnevern, helsestasjon, PPT/Pedagogisk Fagsenter, BUP og alle barnehagene i bydelen. Målsetting for drøftingsteamet: Barn og foreldre skal få adekvat hjelp tidligst mulig på lavest mulig nivå. Delmål: drøfte vanskelige saker/ interessante saker, problemstillinger sortere saker (henvise til riktig instans) riktig/adekvat terskel for henvisning/melding effektiv bruk av ressurser (både i hjelpeinstans og i barnehage) kompetanseheving i barnehagene gjøre barnehagene kjent med hjelpeinstansene utvikle samarbeid mellom PPT, barnevern og helsestasjon PPT/ Pedagogisk fagsenter Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) er en kommunal tjeneste med hjemmel i Opplæringsloven. PPT har et særlig ansvar for å hjelpe barnehager med å legge til rette for barn med spesielle behov. I dette inngår det blant annet kartlegging av enkeltbarn og samarbeid med foreldre og barnehage. Pedagogisk fagsenter samarbeider med foreldre og den enkelte barnehage som har barn med spesielle behov. Helsestasjon Helsestasjonene er en samarbeidspart for foreldre og barnehage om det enkeltes barn helse og utvikling. Oasen Bibliotek Biblioteket låner ut bøker til barnehagen som barn og foreldrene kan låne med seg hjem. Vi får bøker som passer de ulike aldersgruppene, temabøker for de voksne og bøker på ulike språk etter hvilke nasjonaliteter vi har tilknyttet barnehagen. Ungdomskoler i Fyllingsdalen Vi tar imot ungdomsskoleelever i arbeidspraksis hver høst og vår. 25

26 Videregående skoler i Fyllingsdalen og Laksevåg bydel Vi har samarbeidsavtaler med videregående skoler som utdanner fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeid. Yrkesopplæringsavdelingen Vi har en intensjonsavtale med Yrkesopplæringsavdelingen i Bergen kommune om å ta imot lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget i perioden Høyskolen i Bergen Vi tar i mot studenter fra lærerhøgskolen i praksis og annen studie hos oss. Kap 15 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegge, dokumentere og vurdere. Barnehagevurderingen danner grunnlag for videre intern fag- og organisasjonsutvikling. Hele barnehageinnholdet blir vurdert og evaluert hvert år. Tilbakemeldinger fra foreldre, barn og personale gir oss innsikt i hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra. Brukerundersøkelser, foreldremøter, foreldresamtaler, personalmøter og møter i FAU og SU, gir oss muligheter å se arbeidet vårt i utfra flere perspektiver. Vi bruker dette i vårt vurderingsarbeid. Barnehagens viktigste redskap for å sikre god kvalitet, er bruk av vurdering. Vurderingsarbeidet gir personalet mulighet til å reflektere over egen praksis, barnehagens arbeidsmåter, og ikke minst hvordan vi kan fremme barnets trivsel og utvikling. Gjennom vurdering viser barnehagen sine verdier i praktisk handling og er en kvalitetssikrer i forhold til de mål som er satt. Vurderinger fra arbeider og aktiviteter, tar vi med oss i den videre planleggingen. Vi benytter oss av «Tampen brenner», en trinnvis veileder i en vurderingsprosess. Barnas utbytte er i sentrum, og vurderingen skal bidra til øke utbytte av barnehageoppholdet. Vi skal dokumentere arbeidet vårt gjennom året. Avdelingene dokumenterer med å skrive månedsbrev. Nettsiden benyttes også til dokumentasjon av arbeid og aktiviteter i barnehagen. Dokumentasjon og vurdering forgår på mange plan i barnehagen. 26

27 Dokumentasjon hos oss Produkter barna lager Barnesamtaler Bilder TRAS-skjema Prosjekt- og vurderingsrapporter Årsplan Medarbeiderundersøkelse Informasjon på tavlen i garderoben Det vi forteller i bringe- og hentesituasjonen Oppslag på nettsiden Handlingsplan for barnehagen Månedsplan og halvtårsplan Langtidsplan Foreldreundersøkelse 27

28 Seljedalen barnehage Seljesvingen Fyllingsdalen Tlf: