Bård Jordfald og Kristine Nergaard. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007

Transkript

1 Bård Jordfald og Kristine Nergaard Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007

2

3 Bård Jordfald og Kristine Nergaard Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007 Fafo-rapport 2008:13

4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslag: Fafos Informasjonsavdeling

5 Innhold Forord... 5 Oppsummering og konklusjoner... 7 Medlemskapet og kontakten med tillitsvalgte...7 Deltakelse i egen organisasjon Tillitsvalgte og verv...11 Kommunikasjon og informasjon Det faglig-pedagogiske engasjementet Utdanningsforbundets politikk og medlemmenes hverdag Lederne Kapittel 1 Innledning Bakgrunn for undersøkelsen...17 Utvalg, datainnsamling og svarprosent Medlemmene og deres arbeidsplasser...21 Kapittel 2 Medlemskapet Fortsatt dominerende posisjon eller økt konkurranse? Hvordan ble man medlem? Hvorfor medlem? Hvem har vurdert å melde seg ut? Kapittel 3 Bistand fra tillitsvalgte Har man tillitsvalgt på arbeidsplassen?...37 Bruker medlemmene sine lokalt tillitsvalgte? Hva spør man sin tillitsvalgte om? Er medlemmene fornøyd med den hjelpen de får? Kapittel 4 Deltakelse i egen organisasjon...43 Møteplassene Klubbmøtene: dagsorden og funksjon

6 Kapittel 5 Tillitsvalgte og verv...53 Forbundets tillitsvalgte Hvem vil påta seg verv? Hvorfor ikke tillitsvalgt? Rollen som tillitsvalgt Kapittel 6 Kommunikasjon og informasjon Viktige informasjonskilder fra/om Utdanningsforbundet...61 Internett øker, men Tidsskrifter Administrere medlemskapet selv? Kapittel 7 Medlemmene og den faglig-pedagogiske debatten Hvor diskuterer medlemmene faglig-pedagogiske spørsmål? Medvirkning i utviklingsarbeid på arbeidsplassen Hvordan styrke lærerprofesjonenes plass og anseelse Kapittel 8 Hverdagen Kapittel 9 Politikken Lønnspolitikken...81 Utdanningspolitikken Medlemmer i lederstillinger...89 Hvem er lederne? Lederne og medlemskapet Hva sier undersøkelsen om ledere og Utdanningsforbundet? Vedlegg Spørreskjema

7 Forord Medlemsundersøkelsen 2007 er gjennomført av Fafo på oppdrag av Utdanningsforbundet, og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra Formålet med undersøkelsen er å få medlemmenes tilbakemeldinger på egen organisasjon, og dermed gi Utdanningsforbundet et bedre grunnlag for organisatorisk videreutvikling. I undersøkelsen kartlegger vi medlemmenes begrunnelse for medlemskapet, om medlemmene har søkt bistand fra sine tillitsvalgte og om de i så fall er fornøyd med hjelpen de fikk, deltakelse i klubbens aktiviteter, om medlemmene er villige til å påta seg verv og hvilke informasjonskilder fra og om forbundet medlemmene benytter. I tillegg ser vi på det faglig-pedagogiske engasjementet og medlemmenes holdninger til forbundets politikk på ulike saksfelt. Utdanningsforbundets medlemmer i lederstillinger er viet spesiell oppmerk som het i denne rapporten. I alt har 2500 medlemmer besvart spørreskjemaet som ble sendt ut høsten Vi vil takke alle som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet, og som dermed har bidratt til å gi Utdanningsforbundet økt kunnskap om egen organisasjon. Vi vil også takke deltakerne på de to underveiskonferansene, som delte sine erfaringer fra fagforeningsarbeidet på ulike nivåer i organisasjonen med oss. Karin Elizabeth Torp har vært hovedansvarlig for prosjektet hos oppdragsgiver. Prosjektet er fulgt av en referansegruppe fra Utdanningsforbundet der både tillitsvalgte og flere avdelinger i forbundets sekretariat har vært representert. Vi vil takke Karin og referansegruppa for øvrig for konstruktive og nyttige innspill og kommentarer til spørreskjema og rapport. En takk til Fafo-kollega Torgeir Aarvaag Stokke som har kommentert utkast til sluttrapport, og til Fafos informasjonsavdeling for rask og effektiv ferdigstilling av endelig rapport. Oslo 6. mars 2008 Kristine Nergaard (prosjektleder) Bård Jordfald 5

8 6

9 Oppsummering og konklusjoner Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse for 2007 er en oppfølging av undersøkelsen fra 2004, og formålet er blant annet å se om medlemmenes forhold til sitt forbund er i endring, og om forbundets satsinger i perioden har gitt resultater 1. Knappe 2500 medlemmer har svart på et spørreskjema om medlemskapet. Hovedinntrykket er stabilitet i hvordan medlemmene forholder seg til sitt fagforbund. Vi finner ikke store endringer fra undersøkelsen i 2004, verken i holdninger til forbundet eller i deltakelse, selv om vi får litt andre tilbakemeldinger på enkelte områder. Man kan imidlertid legge merke til at svarprosenten har gått klart ned fra forrige undersøkelse. Vi vet ikke om dette skyldes at medlemmene er blitt mindre motivert for å svare på ulike typer spørreundersøkelser generelt, eller om det er en indikasjon på noe lavere interesse for hva forbundet har på dagsordenen. Medlemskapet og kontakten med tillitsvalgte Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål som omhandler medlemskapet, blant annet hva som er viktige begrunnelser for å være medlem, hvordan medlemmet ble rekruttert, om man har tenkt å melde seg ut, og om man har søkt hjelp fra sin tillitsvalgte. Utdanningsforbundets medlemmer prioriterer tradisjonelle fagforeningssaker når de skal begrunne sitt medlemskap. Medlemmene krysser av for muligheten til å få hjelp ved problemer på arbeidsplassen og at Utdanningsforbundet ivaretar lønnsinteressene. Disse to forholdene er blitt enda viktigere siden forrige undersøkelse. I 2007 er det er færre som prioriterer at man bør være fagorganisert, når de blir bedt 1 Utdanningsforbundets organisasjonsutviklingsprosjekt ORG2006 har løpt i deler av perioden siden forrige undersøkelse og har blant annet hatt som mål å involvere medlemmer og tillitsvalgte i utviklingen av egen organisasjon. Forbundet har lagt vekt på å utvikle nye arbeidsformer som dialogbaserte metoder og verktøy, blant annet for tillitsvalgte på ulike nivåer. Forbundets nettsider er utviklet videre siden forrige undersøkelse, og Utdanningsakademiet, som er forbundets avdeling med ansvar for kurs, konferanser og fag-pedagogiske tidsskrifter, rapporterer om flere kurs og flere deltakere. En forklaring er at Utdanningsakademiet etter hvert er blitt bedre kjent blant medlemmer og tillitsvalgte. Utdanningsforbundet har også lagt opp til at faglig-pedagogiske tema skal diskuteres på lokalt nivå, blant annet har det vært opplegg for å sikre en bred diskusjon om profesjonsetikk og formålsparagrafen i barnehagen og opplæringen. 7

10 8 om å angi de viktigste årsakene til medlemskapet. Samlet sett er det er ikke flere medlemmer som har vurdert medlemskapet i 2007 sammenlignet med undersøkelsen fra Skolelederne skiller seg imidlertid ut ved at det i 2007 er flere som oppgir å ha vurdert en utmelding. Det samme gjelder styrere i barnehagene. Det er sprikende årsaker til at medlemmer har vurdert å melde seg ut, og det er dermed ikke mulig å identifisere noen problemområder som forbundet i særlig grad bør konsentrere seg om. Utdanningsforbundet har fortsatt et godt utgangspunkt for rekruttering. Flertallet av medlemmene svarer at det ikke finnes noen alternativ organisasjon på arbeidsplassen, Utdanningsforbundet organiserer gjennomgående godt, og studentorganisasjonene spiller en viktig rolle for rekrutteringen i barnehage og grunnskole. Men i den videregående opplæringen og innen HUK-området er det konkurranse på mange arbeidsplasser, mange av arbeidstakerne kommer fra læresteder der Utdanningsforbundets studentorganisasjon ikke har samme dominerende plass som på lærerhøgskolene/førskoleutdanningen, og andelen medlemmer som sier at det finnes en alternativ fagforening på arbeidsplassen, har økt siden forrige undersøkelse. De fleste medlemmene har tillitsvalgte på sin arbeidsplass. Medlemmene søker også bistand hos sine tillitsvalgte og er stort sett fornøyd med den hjelpen de får. Lønn og rettigheter i arbeidsforholdet er de viktigste årsakene til å søke hjelp hos den tillitsvalgte. I skoleverket kontakter også mange tillitsvalgte i spørsmål som arbeidstid. En mindre gruppe medlemmer oppgir at det ikke er noen tillitsvalgt på deres arbeidsplass. I barnehagene dreier dette seg imidlertid om prosent av medlemmene, eller hvert sjuende medlem. Også i denne undersøkelsen viser Utdanningsforbundets medlemmer seg som tradisjonelle fagforeningsmedlemmer i den betydningen at lønn, rettigheter og sikkerhet i ansettelsesforholdet er de viktigste begrunnelsene for medlemskapet. Og medlemmene benytter den sikkerhet som medlemskapet gir, ved at mange søker råd hos sin tillitsvalgte i nettopp denne typen saker. For Utdanningsforbundet betyr dette at det å kunne tilby bistand i denne typen saker er like viktig som før, kanskje viktigere i en hverdag der avtaleverket gir større rom for lokale arbeidsgivere og for desentraliserte beslutninger. Dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassene er dermed viktig for å lykkes i forholdet til medlemmene, og medlemmene sier seg også stort sett fornøyd med den hjelpen de har fått. Samtidig vet vi at tillitsvalgte på arbeidsplassnivå vil skiftes ut jevnlig og ofte erstattes med nye tillitsvalgte som har begrensede erfaringer. På små arbeidsplasser vil den tillitsvalgte heller ikke ha et klubbapparat å støtte seg på. Det er derfor viktig at forbundet har et nivå med tillitsvalgte som kan ta over saker som de lokale tillitsvalgte ikke kan løse, og at rutinene for å sende saker videre ved behov er gode.

11 Andelen medlemmer som ikke har en tillitsvalgt på arbeidsplassen, er jevnt over lav. Det er imidlertid grunn til å trekke fram barnehagene her sier hvert sjuende medlem at deres nærmeste tillitsvalgte er i lokallaget. Utdanningsforbundet står dermed overfor en utfordring når det gjelder å ha rutiner for at medlemmene i forbundets raskest voksende medlemsgruppe har tilstrekkelig oppfølging. Sammenlignet med store deler av norsk arbeidsliv framstår Utdanningsforbundets rekrutteringssituasjon som svært gunstig og bekymringer for tilløp til økt konkurranse som et luksusproblem. Grove estimater tilsier at mellom 80 og 90 prosent av arbeidstakerne i forbundets kjerneområder er fagorganiserte, og at ni av ti organiserte og vel så det har valgt Utdanningsforbundet. 2 Medlemsundersøkelsen 2007 kan imidlertid tyde på at det som over tid har sett ut som en gradvis marsj mot et tilnærmet organisasjonsmonopol, er stoppet opp. Både i den videregående opplæringen 3, innen HUK-området og blant skolelederne finnes det konkurrerende fagforbund. I de to førstnevnte områdene kommer også langt færre arbeidstakere inn i sektoren med bakgrunn fra et studentmedlemskap i Utdanningsforbundet. For forbundet vil det derfor være viktig å ha oppmerksomhet rettet mot rekrutteringsarbeidet, ikke minst gjelder dette innenfor den videregående opplæringen. For ledergruppene er antakelig utfordringen først og fremst å beholde eksisterende medlemmer også etter at de har fått en lederjobb. Vi har derfor minnet om at tradisjonelt rekrutteringsarbeid fortsatt er viktig. I den forbindelse er det også verdt å reflekterte over at det er klart færre som krysser av at «jeg mener man som arbeidstaker bør være for organisert» når de viktigste årsakene for medlemskapet skal angis. Selv om vi ikke finner å kunne konkludere med at dette avspeiler en mer dramatisk endring i holdninger til fagorganisering blant Utdanningsforbundets medlemmer 4, kan nok svarene tyde på at forbundet i framtiden vil måtte styrke innsatsen med å forankre «fagforeningsbevisstheten» blant medlemmene, ikke minst blant yngre medlemmer. 2 Beregninger foretatt med utgangspunkt i AKU Det er ingen klare forskjeller mellom lærere som underviser i yrkesfaglige studieretningsfag, og andre i om man har en alternativ organisasjon på arbeidsplassen, eller i om man har vurdert å melde seg ut av Utdanningsforbundet. 4 Det var ikke færre som var enig i utsagnet om at man bør være fagorganisert, i et spørsmål der man ikke måtte prioritere de to viktigste årsakene for medlemskapet. Med andre ord slutter medlemmene fortsatt opp om prinsippet bak fagorganisering, men dette taper terreng når man skal krysse av for de to viktigste årsakene. 9

12 Deltakelse i egen organisasjon Medlemsundersøkelsen fra 2004 avdekket at Utdanningsforbundet har klubber med høy aktivitet i grunnskolen og den videregående opplæringen, mens det i barnehagene var mange medlemmer som sto uten et tilbud om aktive klubber på arbeidsplassen. Vi var også imponert over den høye deltakelsen på klubbmøtene. Det store flertallet av medlemmene svarte at de fikk med seg et flertall av møtene, og vi avdekket heller ingen stor misnøye med måten møtene fungerte på. Langt på vei bekreftes dette bildet av undersøkelsen fra Tre av fire medlemmer befinner seg på arbeidsplasser der det jevnlig kalles inn til klubbmøter. Mens de fleste medlemmer i grunnskolen og den videregående opplæringen har aktive klubber på arbeidsplassen, er situasjonen den motsatte i barnehagene. Her sier flertallet at det sjelden eller aldri kalles inn til møter, og møtefrekvensen synes å ha gått noe ned siden forrige undersøkelse. Endringene i medlemmenes arbeidshverdag har ikke ført til lavere møtedeltakelse. Fortsatt sier flertallet av medlemmene at de deltar på stordelen av de klubbmøtene som avholdes, og i grunnskolen er oppslutningen om møtene nærmest fulltallig. Medlemmene er overveiende positive til møtenes form og innhold, og de yngste er ikke mer kritiske enn de eldre medlemmene. Fortsatt dominerer lønn og arbeidsvilkår sakskartet, men faglig-pedagogiske saker synes å ha kommet noe høyere på dagsorden, ikke minst i grunnskolen. En forklaring kan være at reformene i skoleverket gjør at klubbene oftere diskuterer pedagogiske utfordringer knyttet til en ny arbeidshverdag. Utdanningsforbundet har også initiert bredt anlagte debatter om tema som formålsparagraf og profesjonsetikk. Tilbakemeldinger tyder imidlertid på at det varierer i hvor stor grad denne typen diskusjonsopplegg når helt ned til klubbnivå. Innen grunnskolen og den videregående opplæringen samles medlemmene jevnlig i en klubbsammenheng. Her har man dermed et godt grunnlag for å diskutere det som foregår på arbeidsplassen, og klubbmøtene vil kunne fungere som et bindeledd mellom medlemmene og Utdanningsforbundet. I andre deler av forbundet er det større variasjon i møtefrekvens og flere medlemmer (og arbeidsplasser) med lav aktivitet. For Utdanningsforbundet er dermed utfordringen todelt; å få satt de saker forbundet har behov for å få diskutert med medlemmene på dagsordenen i de delene av utdanningssystemet der møtene løper regelmessig, og å sørge for at medlemmer uten klubber på arbeidsplassen også får informasjon og muligheter til kontakt med tillitsvalgt. Det første vil kreve en balansegang. Det er rimelig at forbundet arbeider for at for eksempel faglig-pedagogiske saker (eller det som skal opp på kommende landsmøte) settes på dagsordenen ute i organisasjonen. Men sannsynligvis formes dagsordenen først og 10

13 fremst av lokale behov, inkludert hva arbeidsgiver setter på partens dagsorden. For gruppen uten aktive klubber er utfordringen en annen. Tilbudene om møteplasser og informasjonskilder fra forbundet finnes, men brukes ikke nødvendigvis oftere av dem som står uten et klubbtilbud på arbeidsplassen. Her er utfordringen først og fremst å holde kontakten med medlemmene nettopp i de lokale sakene som er det de fleste vil være aller mest opptatt av i sitt medlemskap. Dette løses ikke med nettsider eller bedre fagblader. Tillitsvalgte og verv De fleste frivillige organisasjoner opplever det som en utfordring å rekruttere nok tillitsvalgte. Medlemsundersøkelsen gir ikke noe direkte svar på hvor lett eller vanskelig det er for Utdanningsforbundet å fylle de vervene forbundet har. Tilbakemeldingene fra de to midtveiskonferansene tyder på at dette varierer betraktelig, men at det jevnlig er utfordringer knyttet til det å skaffe tillitsvalgte på arbeidsplassene og til lokallagene. På den annen side synes det å være en dugnadsånd knyttet til det å påta seg verv (ikke minst på arbeidsplassen), et flertall av forbundets medlemmer må regne med å gjøre en jobb for forbundet i løpet av sin tid som medlem. Et sted mellom 10 og 20 prosent av medlemmene vil vurdere å påta seg verv hvis de blir spurt. Det er særlig yngre medlemmer som er villig til å påta seg verv. Et flertall av dagens tillitsvalgte vil fortsette hvis de blir gjenvalgt, dette gjelder også dem som er tillitsvalgt på arbeidsplassen. Vi vurderer dette som et ganske godt utgangspunkt for å fylle de vervene som forbundet har. Andelen som vil si ja til verv, har ikke gått ned siden forrige undersøkelse. Dagens tillitsvalgte trives stort sett i sine verv. Utfordringene er at få medlemmer involverer seg aktivt i klubbarbeidet, og en god del tillitsvalgte oppfatter også at forholdet til arbeidsgiver er blitt mer krevende. Men flertallet melder at det er rimelig god interesse blant medlemmene for de saker man tar opp, og det er også mange som avviser at det er vanskeligere å være tillitsvalgt nå sammenlignet med tidligere. Tidsklemma er den viktigste årsaken til å si nei til verv, det vil si hensynet til egen arbeidssituasjon og til egen livssituasjon. Langt færre begrunner sitt nei ut fra at de ikke er interessert, eller at de ikke kan stå inne for det Utdanningsforbundet representerer. Undersøkelsen tyder ikke på at det burde være merkbart vanskeligere å få tillitsvalgte i dag sammenlignet med forrige kartlegging i Knapt nok noen menige medlemmer 11

14 vil si ubetinget ja til en forespørsel om å bli tillitsvalgt, men ganske mange indikerer at de kan la seg overtale. Årsakene til å si nei er heller ikke avskrekkende sett fra et organisasjonsståsted og stemmer overens med erfaringer fra andre organisasjoner. Gitt at man står overfor en gjennomstrømming på en tredel av de tillitsvalgte i løpet av en toårsperiode (noe undersøkelsen antyder), står forbundet overfor utfordringer når det gjelder nyrekruttering og skolering av nye tillitsvalgte. Det vil også være klubber og lokallag som i større grad enn andre sliter med å få fylt vervene med den typen tillitsvalgte som man ønsker, det vil si interesserte og skolerte medlemmer. Tilbakemeldingene fra de to midtveiskonferansene, der tillitsvalgte på ulikt nivå ga tilbakemeldinger på foreløpige funn, var at man så store forskjeller i rekrutteringsutfordringene. Der man har aktive og velfungerende klubber, går det ofte greit. På arbeidsplasser der man har opplevd vanskelige samarbeidsforhold eller andre typer konflikter, er utfordringene ofte større. Og enkelte steder er problemene med å få tillitsvalgt så store at jobben automatisk går til den sist ansatte. Men hvis man fester tillit til det undersøkelsen forteller om det høye oppmøtet på klubbmøtene og interessen for å diskutere uformelt med tillitsvalgte har man jevnt over en gruppe medlemmer som bør være rimelig godt informert om hva klubben jobber med. Kommunikasjon og informasjon Medlemsundersøkelsen i 2007 kartlegger hvilke informasjonskanaler medlemmene bruker for å få informasjon fra og om forbundet. Her er vi først og fremst interessert i om det skjer en dreining fra tradisjonelle kanaler (for eksempel papir og møter) til nettbasert informasjon. Undersøkelsen fra 2004 viste at de tradisjonelle måtene å skaffe informasjon på sto sterkt; det var flere som la vekt på Utdanningsforbundets almanakk enn forbundets nettsider. Spørsmålet er derfor om vi nå ser en forskyvning fra det tradisjonelle til det digitale etter at forbundet i perioden fra forrige undersøkelse systematisk har bygget ut forbundets nettsider. Tradisjonelle informasjonskanaler holder stand også i Møter, oppslag på arbeidsplassen og papirutgaven av medlemsbladet rangeres fortsatt høyest når medlemmene skal angi hvor de henter informasjon om/fra Utdanningsforbundet. Det er heller ikke blitt færre som krysser av for denne typen kommunikasjonskanaler. I 2007 er det langt flere som orienterer seg ved hjelp av forbundets nettsider. Men en nærmere kartlegging viser at for mange av disse vil bruken måtte betegnes som moderat målt ved hvor ofte medlemmene leser ulike saksfelt, og at tillitsvalgte er de mest ivrige brukerne. 12

15 Det er lite som tyder på at Internett overtar for tradisjonelle informasjonskanaler. Medlemmene får fortsatt informasjon i kontakt med tillitsvalgte på arbeidsplassen (oppslag og møter), og ved at de leser papirutgaven av Utdanning. Man kan anta at den informasjonen medlemmene søker opp via den tillitsvalgte, er knyttet til arbeidsplassen og det som skjer der. Her vil ikke nettbasert informasjon være noe alternativ enn så lenge, selv om man kan se for seg at lokallagene etter hvert får egne nettsider. Men forbundets nettsider har et potensial som en supplerende informasjonskilde. I det daglige er det antakelig kun de mest interesserte medlemmene som leser nyhetene fra forbundet regelmessig, inkludert tillitsvalgte som er avhengig av å holde seg oppdatert, og som trenger dokumenter, tariffavtaler og annet som legges ut. Men det at to tredeler av medlemmene krysser av for å ha vært innom sidene, viser at man kan bruke disse for å nå ut med informasjon i perioder hvor medlemmene etterspør oppdaterte nyheter, for eksempel i forbindelse med tariffoppgjørene. Det faglig-pedagogiske engasjementet I forrige undersøkelse konkluderte vi med at tradisjonelle fagforeningstema (lønns- og arbeidsvilkår) dominerte de lokale møteplassene i regi av fagforeningen, og at medlemmene i hovedsak søkte andre steder for de pedagogiske diskusjonene. Vi har allerede antydet at en slik dagsorden nok avspeiler hva medlemmene er mest opptatt av i det daglige, og at sakskartet også formes av arbeidsgivers dagsorden. Samtidig vet vi at en rekke pedagogiske tema også berører det saksfeltet lokale fagforeninger tradisjonelt er opptatt av; nye arbeidsoppgaver, nye måter å samarbeide på, nye måter å organisere arbeidsdagen, evalueringer og foreldrekontakt og så videre. Som et profesjonsforbund er det også rimelig at saker som behandles på sentralt nivå, også blir tema lenger ned i organisasjonen. Spørsmålene er nye for De faglig-pedagogiske debattene føres på arbeidsplassen: Medlemmene diskuterer fag med kolleger og i møter mellom ledelse og kollegium. Klubbmøtene er en arena også for faglig-pedagogiske debatter, ikke minst for medlemmer i skoleverket og særlig i grunnskolen. Møter i lokallagene er langt sjeldnere en arena for denne type debatter, kanskje fordi færre møter her. Faglig-pedagogiske tema diskuteres i en fagforeningssammenheng, først og fremst når medlemmene møtes på arbeidsplassen. Undersøkelsen tyder på at denne typen saker også står noe oftere på dagsordenen i en klubbsammenheng (jamfør diskusjonen om klubbmøtene). De mange reformene i skoleverket og i barnehagene har også bidratt til at denne typen saker oftere har stått på dagsordenen den senere tiden. 13

16 Utdanningsforbundets politikk og medlemmenes hverdag Medlemsundersøkelsen 2007 inneholder også spørsmål som går på medlemmenes arbeidsdag, hvordan de mener Utdanningsforbundet kan fremme lærerprofesjonenes rolle i samfunnet, og hvordan de vurderer forbundets politikk på sentrale områder. De siste spørsmålene er gjentatt fra forrige gang, de øvrige er nye i Et sett av spørsmål som går på medlemmenes egen arbeidssituasjon, viser at medlemmer i skoleverket er særlig misfornøyd med mulighetene for kompetanseutvikling, og at det i den videregående opplæringen er mange som er misfornøyd med ledelsen. Få medlemmer er helt fornøyd med lønna, og det er i HUK-området og i barnehagene at misnøyen er klarest uttrykt. På et spørsmål om hvordan Utdanningsforbundet best skal fremme lærerprofesjonenes plass og anseelse i samfunnet, svarer nesten samtlige medlemmer at forbundet skal arbeide for bedre lønns- og arbeidsvilkår og for rett og plikt til kompetanseutvikling. Sammenhengen mellom rettigheter og profesjon er dermed koblet tett i medlemmenes bevissthet. Flertallet av medlemmene støtter opp om forbundets utdanningspolitikk; de er enig i at Utdanningsforbundet bidrar til økt yrkesstolthet ved å vektlegge kompetanse, og i at forbundet er en viktig samfunnsaktør. Et mindretall på rundt 30 prosent mener imidlertid at forbundet er for opptatt av problemene i utdanningssystemet. Medlemmene støtter stort sett opp om de lønnspolitiske prinsippene, men er mer misfornøyd med hvordan de selv blir ivaretatt. Mens rundt 40 prosent er mer eller mindre misfornøyd med prioriteringene (les resultatene), er det kun 12 prosent som i tillegg er misfornøyd med de lønnspolitiske prinsippene. I hovedsak synes medlemmene å slutte opp om Utdanningsforbundets politiske hovedlinje, både de lønnspolitiske prinsippene og en utdanningspolitisk satsing som omfatter vektlegging av kompetanse og yrkesfaglig stolthet. I hovedsak synes også dette å treffe de utfordringene som medlemmene opplever i hverdagen, der blant annet (manglende) muligheter til kompetanseutvikling er et problem for mange. Et annet område som trekkes fram, er for dårlig ledelse både personalmessig og pedagogisk. Dette er markant i skoleverket og særlig i den videregående opplæringen. Her står Utdanningsforbundet overfor den utfordringen at kravene til god eller bedre ledelse på dagsordenen vil utfordre innsatsen til egne medlemsgrupper, jamfør at storparten av skolelederne også er medlemmer av forbundet. Mens mye av diskusjonen omkring lederens stilling går på om forbundet over tid vil klare å beholde denne typen medlemmer (se neste 14

17 avsnitt), kan man også måtte sette strengere krav til yrkesutøvelsen for denne gruppen på dagsorden. Det er lett å identifisere grupper som er særlig misfornøyd med måten deres gruppe prioriteres lønnsmessig, langt vanskeligere å finne noen systematikk i hvem som er kritiske til den utdanningspolitiske linja. Et unntak er skolelederne som nok synes forbundet sprer et for negativt bilde av situasjonen i utdanningssystemet. Lederne Denne rapporten retter søkelys på hvordan medlemmer i lederstillinger betrakter medlemskapet i Utdanningsforbundet. Bakgrunnen er dels Utdanningsforbundets erfaringer med at dette er en gruppe som i større grad enn andre medlemsgrupper vurderer andre organisasjonstilbud, dels at vi i forrige rapport fant at skoleledere skilte seg ut ved oftere å ha vurdert medlemskapet og ved mindre hyppig deltakelse i den lokale fagforeningsaktiviteten. Den gangen konkluderte vi med at skolelederne som gruppe hadde en positiv holdning til fagorganisering, og at de ikke skilte seg ut som spesielt kritiske til forbundets utdanningspolitikk eller lønnspolitikk. Her ser vi både på om det er blitt større forskjeller mellom medlemmer i lederstillinger og andre medlemmer siden undersøkelsen i 2004, og vi går nærmere inn på hva som kjennetegner ledergruppene i Utdanningsforbundet i Denne gangen skiller vi ut styrere i barnehager som en egen gruppe. Rundt halvparten av lederne (rektorer og styrere) sier seg enig i en påstand om at det er blitt vanskeligere å være medlem i samme organisasjon som dem man har lederansvar for. Samtidig sier et stort flertall at de betrakter Utdanningsforbundet som sitt forbund, og det er også mange som mener at de alternative organisasjonene ikke er gode nok. Lederne har tiltro til at forbundet vil ivareta deres interesser hvis dette skulle bli nødvendig. Både styrere og rektorer etterspør økt oppmerksomhet om de utfordringer som ledere står overfor. Begge grupper men i særlig grad rektorene ønsker flere møteplasser for ledere. Lederne (inkludert skoleledere som ikke er rektorer) oppgir fortsatt hyppigere enn andre medlemmer at de har vurdert en utmelding. Årsakene er blant annet at deres yrkesgruppe ikke er godt nok ivaretatt, at det er vanskelig å være i samme organisasjon som dem man har lederansvar for, og at man vurderer å melde seg inn et annet sted. Mens skoleledere ofte lar være å gå på klubbmøtene, deltar styrere på linje med sine kolleger i barnehagene. 15

18 Det er ikke noen vesentlig forskjell mellom skoleledere og øvrige ansatte i grunnskolen og i videregående opplæring i synet på utdanningspolitikken. Men vi ser en tendens til at skolelederne synes det blir vel mye fokus på problemene i utdanningssystemet, og at de også prioriterer et bredere spekter av tiltak (inkludert høyere krav til yrkesutøvelsen) når de blir bedt om å angi hvordan Utdanningsforbundet bør jobbe for å styrke profesjonenes anseelse i samfunnet. Lederne støtter i hovedsak opp om forbundets lønnspolitiske prinsipper. Men gruppen og særlig styrerne signaliserer at deres gruppe ikke blir prioritert i praksis. Undersøkelsen avdekker at begge forbundets ledergrupper skoleleder og styrere føler seg noe på siden i forbundets fagligpedagogiske (og delvis også lønnsmessige) prioriteringer. Det er likevel grunn til å spørre om det er noe ulike utfordringer som preger de to gruppenes hverdag. Skolelederrollen har endret seg over tid, og vi finner her en gruppe som på mange måter er godt forankret i forbundet, men som gradvis føler større avstand til klubben / det lokale fagforeningsarbeidet. En realistisk vurdering av situasjonen er at denne gruppen ikke vil komme tilbake til klubbmøtene, og dette er heller ikke mulig så lenge dagsordenen på møtene ofte vil berøre forholdet til arbeidsgiver. Forbundet står dermed overfor utfordringen med å finne møteplasser for gruppen som treffer behovet i en gruppe som neppe har mye tid til flere møter. Også styrerne er medlemmer med til dels lang erfaring i forbundet, særlig sett i forhold til den relativt unge gruppen av barnehageansatte for øvrig. Samtidig kommer styrerne fra en seksjon som i noen grad nok har følt seg på sidelinjen i et forbund som medlemsmessig sett domineres av skoleverket. Det er derfor ikke overraskende at nettopp denne gruppen særlig reflekterer over og til dels er kritisk til yrkesgruppens posisjon i forbundet. Man kan stille spørsmål ved om frustrasjonen over mangel på møteplasser og oppmerksomhet er vel så mye knyttet til at barnehagene og deres ledere «forsvinner i mengden», som til at endringer i lederrollen har gjort det mye vanskeligere å være medlem. Det kan også være grunn til å reflekterer over utfordringene framover. Aldersprofilen blant skolelederne innebærer at det vil være behov for en betydelig nyrekruttering av skoleledere det kommende tiåret. Nye rektorer og inspektører vil i hovedsak bli rekruttert fra Utdanningsforbundets medlemsmasse, iallfall så lenge skoleledere rekrutteres blant pedagoger. Et spørsmål er om disse vil ha en annen holdning til det å kombinere en lederstilling med et medlemskap enn det den forrige generasjonen skoleledere har hatt. Vil for eksempel morgendagens skoleledere (og styrere) i større grad enn de som forsvinner ut, være preget av «moderne» organisasjons- og lederteorier som i mindre grad lar seg kombinere med et fagforeningsmedlemskap? Eller vil en tilrettelegging av medlemskapet for medlemmer i lederstilling bidra til at Utdanningsforbundet fortsatt oppfattes som et naturlig organisasjonsvalg også for disse gruppene? 16

19 Kapittel 1 Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007 er en oppfølging av forbundets første medlemsundersøkelse, som ble gjennomført i Formålet med å gjennomføre en større medlemsundersøkelse i 2004 var å skaffe et bedre grunnlag for å utvikle Utdanningsforbundets egen organisasjon, og undersøkelsen var knyttet til et større organisasjonsutviklingsprosjekt (ORG 2006). Her ønsket man å involvere hele organisasjonen, blant annet gjennom en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av medlemmene. De temaene medlemmene ble bedt om å ta stilling til, dreide seg i hovedsak om forholdet til egen organisasjon, for eksempel synspunkter på medlemskapet, deltakelse og aktivitet på lokalt nivå, kontakt med tillitsvalgte, bruk av ulike informasjonskanaler og så videre. I tillegg ble medlemmene bedt om å ta stilling til et knippe utsagn om Utdanningsforbundets politikk. Medlemsundersøkelsen 2004 ble rapportert i form av en kortrapport og en grunnlagsrapport som er tilgjengelig på Fafos nettsider. 5 Utdanningsforbundet besluttet i 2007 å gjenta undersøkelsen. For å kunne sammenligne med undersøkelsen i 2004 ble mange av spørsmålene fra undersøkelsen i 2004 gjentatt. Det ble også utviklet nye spørsmål på enkelte områder, blant annet når det gjelder kommunikasjonen mellom forbundet og medlemmene og om medlemmenes arbeidssituasjon. Det ble også stilt egne spørsmål til medlemmer i lederstillinger (rektorer og barnehagestyrere). Medlemsundersøkelsen for 2007 omfatter disse temaene: Medlemskapet: Hva er viktig for ditt medlemskap, har du vurdert å melde deg ut og i så fall hvorfor? Lokalt organisasjonsarbeid: kontakt med tillitsvalgte, deltakelse på klubbmøter og bruk av andre møteplasser. Verv: Er du villig til å påta deg verv (eventuelt fortsette i det vervet du har), hvis ikke hvorfor ikke? Egne spørsmål om hvordan det er å være tillitsvalgt. 5 Rapportene finnes i pdf-utgave på Fafos nettsider, se og 17

20 Kommunikasjon og informasjon: Hvilke informasjonskilder er viktig for medlemmene, med spesiell vekt på Utdanningsforbundets nettsider og tidsskrifter. Den utdanningspolitiske debatten: Hvor ofte deltar medlemmene i faglig-pedagogiske debatter i ulike fora, og hvordan mener medlemmene at Utdanningsforbundet bør arbeide for å styrke lærerprofesjonens plass i samfunnet? Utdanningsforbundets politikk: Hvordan vurderer medlemmene Utdanningsforbundets politikk på ulike områder? Om medlemmenes arbeidssituasjon: Hvor fornøyd/misfornøyd er medlemmene med ulike sider av arbeidssituasjonen sin? Medlemmer som er ledere: Styrere i barnehager og rektorer ble bedt om å ta stilling til påstander om sitt medlemskap med særlig vekt på om denne gruppen medlemmer er fornøyd eller misfornøyd med måten deres interesser blir ivaretatt. Utvalg, datainnsamling og svarprosent Medlemsundersøkelsen 2007 er gjennomført som en postal spørreundersøkelse (spørreskjema sendt i posten), med én purring for dem som ikke hadde svart. Selve utsendingen og tilretteleggingen av data ble gjennomført av datainnsamlingsfirmaet Kollektor Norge AS. Utdanningsforbundet utformet et informasjonsbrev fra forbundet som ble sendt ut sammen med spørreundersøkelsen, med henstilling om å svare. Det ble også informert om undersøkelsen på Utdanningsforbundets nettsider på Internett. Utvalget er trukket på basis av Utdanningsforbundets medlemsregister per september Undersøkelsen omfatter kun yrkesaktive medlemmer, det vil si at studentmedlemmer, pensjonistmedlemmer med videre ikke er med i utvalget. Det ble lagt vekt på å kunne analysere likheter og forskjeller mellom ulike medlemsgrupper, først og fremst etter seksjon og alder. Dette krever grupper av en viss størrelse, og vi ønsket minst 200 personer i hver hovedgruppe som vi skulle bryte svarene ned på. Målet var å kunne gi egne tall for Utdannings forbundets fem seksjoner: barnehage, grunnskole, videregående opplæring (VGO), høgskole og universitet (HUK) og skoleledere. Utdanningsforbundets HUK-seksjon omfatter i hovedsak medlemmer ved lærerhøgskolene, kompetansesentrene og ved lærerutdanningen ved universitetene. Seksjon for skoleledere omfatter rektorer, assisterende rektorer, avdelingsledere og inspektører i skoleverket. I tillegg ble det lagt vekt på at medlemmer som ikke er tilknyttet noen av forbundets seksjoner, også skal være representert i utvalget. 18