Bård Jordfald og Kristine Nergaard. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bård Jordfald og Kristine Nergaard. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007"

Transkript

1 Bård Jordfald og Kristine Nergaard Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007

2

3 Bård Jordfald og Kristine Nergaard Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007 Fafo-rapport 2008:13

4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslag: Fafos Informasjonsavdeling

5 Innhold Forord... 5 Oppsummering og konklusjoner... 7 Medlemskapet og kontakten med tillitsvalgte...7 Deltakelse i egen organisasjon Tillitsvalgte og verv...11 Kommunikasjon og informasjon Det faglig-pedagogiske engasjementet Utdanningsforbundets politikk og medlemmenes hverdag Lederne Kapittel 1 Innledning Bakgrunn for undersøkelsen...17 Utvalg, datainnsamling og svarprosent Medlemmene og deres arbeidsplasser...21 Kapittel 2 Medlemskapet Fortsatt dominerende posisjon eller økt konkurranse? Hvordan ble man medlem? Hvorfor medlem? Hvem har vurdert å melde seg ut? Kapittel 3 Bistand fra tillitsvalgte Har man tillitsvalgt på arbeidsplassen?...37 Bruker medlemmene sine lokalt tillitsvalgte? Hva spør man sin tillitsvalgte om? Er medlemmene fornøyd med den hjelpen de får? Kapittel 4 Deltakelse i egen organisasjon...43 Møteplassene Klubbmøtene: dagsorden og funksjon

6 Kapittel 5 Tillitsvalgte og verv...53 Forbundets tillitsvalgte Hvem vil påta seg verv? Hvorfor ikke tillitsvalgt? Rollen som tillitsvalgt Kapittel 6 Kommunikasjon og informasjon Viktige informasjonskilder fra/om Utdanningsforbundet...61 Internett øker, men Tidsskrifter Administrere medlemskapet selv? Kapittel 7 Medlemmene og den faglig-pedagogiske debatten Hvor diskuterer medlemmene faglig-pedagogiske spørsmål? Medvirkning i utviklingsarbeid på arbeidsplassen Hvordan styrke lærerprofesjonenes plass og anseelse Kapittel 8 Hverdagen Kapittel 9 Politikken Lønnspolitikken...81 Utdanningspolitikken Medlemmer i lederstillinger...89 Hvem er lederne? Lederne og medlemskapet Hva sier undersøkelsen om ledere og Utdanningsforbundet? Vedlegg Spørreskjema

7 Forord Medlemsundersøkelsen 2007 er gjennomført av Fafo på oppdrag av Utdanningsforbundet, og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra Formålet med undersøkelsen er å få medlemmenes tilbakemeldinger på egen organisasjon, og dermed gi Utdanningsforbundet et bedre grunnlag for organisatorisk videreutvikling. I undersøkelsen kartlegger vi medlemmenes begrunnelse for medlemskapet, om medlemmene har søkt bistand fra sine tillitsvalgte og om de i så fall er fornøyd med hjelpen de fikk, deltakelse i klubbens aktiviteter, om medlemmene er villige til å påta seg verv og hvilke informasjonskilder fra og om forbundet medlemmene benytter. I tillegg ser vi på det faglig-pedagogiske engasjementet og medlemmenes holdninger til forbundets politikk på ulike saksfelt. Utdanningsforbundets medlemmer i lederstillinger er viet spesiell oppmerk som het i denne rapporten. I alt har 2500 medlemmer besvart spørreskjemaet som ble sendt ut høsten Vi vil takke alle som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet, og som dermed har bidratt til å gi Utdanningsforbundet økt kunnskap om egen organisasjon. Vi vil også takke deltakerne på de to underveiskonferansene, som delte sine erfaringer fra fagforeningsarbeidet på ulike nivåer i organisasjonen med oss. Karin Elizabeth Torp har vært hovedansvarlig for prosjektet hos oppdragsgiver. Prosjektet er fulgt av en referansegruppe fra Utdanningsforbundet der både tillitsvalgte og flere avdelinger i forbundets sekretariat har vært representert. Vi vil takke Karin og referansegruppa for øvrig for konstruktive og nyttige innspill og kommentarer til spørreskjema og rapport. En takk til Fafo-kollega Torgeir Aarvaag Stokke som har kommentert utkast til sluttrapport, og til Fafos informasjonsavdeling for rask og effektiv ferdigstilling av endelig rapport. Oslo 6. mars 2008 Kristine Nergaard (prosjektleder) Bård Jordfald 5

8 6

9 Oppsummering og konklusjoner Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse for 2007 er en oppfølging av undersøkelsen fra 2004, og formålet er blant annet å se om medlemmenes forhold til sitt forbund er i endring, og om forbundets satsinger i perioden har gitt resultater 1. Knappe 2500 medlemmer har svart på et spørreskjema om medlemskapet. Hovedinntrykket er stabilitet i hvordan medlemmene forholder seg til sitt fagforbund. Vi finner ikke store endringer fra undersøkelsen i 2004, verken i holdninger til forbundet eller i deltakelse, selv om vi får litt andre tilbakemeldinger på enkelte områder. Man kan imidlertid legge merke til at svarprosenten har gått klart ned fra forrige undersøkelse. Vi vet ikke om dette skyldes at medlemmene er blitt mindre motivert for å svare på ulike typer spørreundersøkelser generelt, eller om det er en indikasjon på noe lavere interesse for hva forbundet har på dagsordenen. Medlemskapet og kontakten med tillitsvalgte Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål som omhandler medlemskapet, blant annet hva som er viktige begrunnelser for å være medlem, hvordan medlemmet ble rekruttert, om man har tenkt å melde seg ut, og om man har søkt hjelp fra sin tillitsvalgte. Utdanningsforbundets medlemmer prioriterer tradisjonelle fagforeningssaker når de skal begrunne sitt medlemskap. Medlemmene krysser av for muligheten til å få hjelp ved problemer på arbeidsplassen og at Utdanningsforbundet ivaretar lønnsinteressene. Disse to forholdene er blitt enda viktigere siden forrige undersøkelse. I 2007 er det er færre som prioriterer at man bør være fagorganisert, når de blir bedt 1 Utdanningsforbundets organisasjonsutviklingsprosjekt ORG2006 har løpt i deler av perioden siden forrige undersøkelse og har blant annet hatt som mål å involvere medlemmer og tillitsvalgte i utviklingen av egen organisasjon. Forbundet har lagt vekt på å utvikle nye arbeidsformer som dialogbaserte metoder og verktøy, blant annet for tillitsvalgte på ulike nivåer. Forbundets nettsider er utviklet videre siden forrige undersøkelse, og Utdanningsakademiet, som er forbundets avdeling med ansvar for kurs, konferanser og fag-pedagogiske tidsskrifter, rapporterer om flere kurs og flere deltakere. En forklaring er at Utdanningsakademiet etter hvert er blitt bedre kjent blant medlemmer og tillitsvalgte. Utdanningsforbundet har også lagt opp til at faglig-pedagogiske tema skal diskuteres på lokalt nivå, blant annet har det vært opplegg for å sikre en bred diskusjon om profesjonsetikk og formålsparagrafen i barnehagen og opplæringen. 7

10 8 om å angi de viktigste årsakene til medlemskapet. Samlet sett er det er ikke flere medlemmer som har vurdert medlemskapet i 2007 sammenlignet med undersøkelsen fra Skolelederne skiller seg imidlertid ut ved at det i 2007 er flere som oppgir å ha vurdert en utmelding. Det samme gjelder styrere i barnehagene. Det er sprikende årsaker til at medlemmer har vurdert å melde seg ut, og det er dermed ikke mulig å identifisere noen problemområder som forbundet i særlig grad bør konsentrere seg om. Utdanningsforbundet har fortsatt et godt utgangspunkt for rekruttering. Flertallet av medlemmene svarer at det ikke finnes noen alternativ organisasjon på arbeidsplassen, Utdanningsforbundet organiserer gjennomgående godt, og studentorganisasjonene spiller en viktig rolle for rekrutteringen i barnehage og grunnskole. Men i den videregående opplæringen og innen HUK-området er det konkurranse på mange arbeidsplasser, mange av arbeidstakerne kommer fra læresteder der Utdanningsforbundets studentorganisasjon ikke har samme dominerende plass som på lærerhøgskolene/førskoleutdanningen, og andelen medlemmer som sier at det finnes en alternativ fagforening på arbeidsplassen, har økt siden forrige undersøkelse. De fleste medlemmene har tillitsvalgte på sin arbeidsplass. Medlemmene søker også bistand hos sine tillitsvalgte og er stort sett fornøyd med den hjelpen de får. Lønn og rettigheter i arbeidsforholdet er de viktigste årsakene til å søke hjelp hos den tillitsvalgte. I skoleverket kontakter også mange tillitsvalgte i spørsmål som arbeidstid. En mindre gruppe medlemmer oppgir at det ikke er noen tillitsvalgt på deres arbeidsplass. I barnehagene dreier dette seg imidlertid om prosent av medlemmene, eller hvert sjuende medlem. Også i denne undersøkelsen viser Utdanningsforbundets medlemmer seg som tradisjonelle fagforeningsmedlemmer i den betydningen at lønn, rettigheter og sikkerhet i ansettelsesforholdet er de viktigste begrunnelsene for medlemskapet. Og medlemmene benytter den sikkerhet som medlemskapet gir, ved at mange søker råd hos sin tillitsvalgte i nettopp denne typen saker. For Utdanningsforbundet betyr dette at det å kunne tilby bistand i denne typen saker er like viktig som før, kanskje viktigere i en hverdag der avtaleverket gir større rom for lokale arbeidsgivere og for desentraliserte beslutninger. Dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassene er dermed viktig for å lykkes i forholdet til medlemmene, og medlemmene sier seg også stort sett fornøyd med den hjelpen de har fått. Samtidig vet vi at tillitsvalgte på arbeidsplassnivå vil skiftes ut jevnlig og ofte erstattes med nye tillitsvalgte som har begrensede erfaringer. På små arbeidsplasser vil den tillitsvalgte heller ikke ha et klubbapparat å støtte seg på. Det er derfor viktig at forbundet har et nivå med tillitsvalgte som kan ta over saker som de lokale tillitsvalgte ikke kan løse, og at rutinene for å sende saker videre ved behov er gode.

11 Andelen medlemmer som ikke har en tillitsvalgt på arbeidsplassen, er jevnt over lav. Det er imidlertid grunn til å trekke fram barnehagene her sier hvert sjuende medlem at deres nærmeste tillitsvalgte er i lokallaget. Utdanningsforbundet står dermed overfor en utfordring når det gjelder å ha rutiner for at medlemmene i forbundets raskest voksende medlemsgruppe har tilstrekkelig oppfølging. Sammenlignet med store deler av norsk arbeidsliv framstår Utdanningsforbundets rekrutteringssituasjon som svært gunstig og bekymringer for tilløp til økt konkurranse som et luksusproblem. Grove estimater tilsier at mellom 80 og 90 prosent av arbeidstakerne i forbundets kjerneområder er fagorganiserte, og at ni av ti organiserte og vel så det har valgt Utdanningsforbundet. 2 Medlemsundersøkelsen 2007 kan imidlertid tyde på at det som over tid har sett ut som en gradvis marsj mot et tilnærmet organisasjonsmonopol, er stoppet opp. Både i den videregående opplæringen 3, innen HUK-området og blant skolelederne finnes det konkurrerende fagforbund. I de to førstnevnte områdene kommer også langt færre arbeidstakere inn i sektoren med bakgrunn fra et studentmedlemskap i Utdanningsforbundet. For forbundet vil det derfor være viktig å ha oppmerksomhet rettet mot rekrutteringsarbeidet, ikke minst gjelder dette innenfor den videregående opplæringen. For ledergruppene er antakelig utfordringen først og fremst å beholde eksisterende medlemmer også etter at de har fått en lederjobb. Vi har derfor minnet om at tradisjonelt rekrutteringsarbeid fortsatt er viktig. I den forbindelse er det også verdt å reflekterte over at det er klart færre som krysser av at «jeg mener man som arbeidstaker bør være for organisert» når de viktigste årsakene for medlemskapet skal angis. Selv om vi ikke finner å kunne konkludere med at dette avspeiler en mer dramatisk endring i holdninger til fagorganisering blant Utdanningsforbundets medlemmer 4, kan nok svarene tyde på at forbundet i framtiden vil måtte styrke innsatsen med å forankre «fagforeningsbevisstheten» blant medlemmene, ikke minst blant yngre medlemmer. 2 Beregninger foretatt med utgangspunkt i AKU Det er ingen klare forskjeller mellom lærere som underviser i yrkesfaglige studieretningsfag, og andre i om man har en alternativ organisasjon på arbeidsplassen, eller i om man har vurdert å melde seg ut av Utdanningsforbundet. 4 Det var ikke færre som var enig i utsagnet om at man bør være fagorganisert, i et spørsmål der man ikke måtte prioritere de to viktigste årsakene for medlemskapet. Med andre ord slutter medlemmene fortsatt opp om prinsippet bak fagorganisering, men dette taper terreng når man skal krysse av for de to viktigste årsakene. 9

12 Deltakelse i egen organisasjon Medlemsundersøkelsen fra 2004 avdekket at Utdanningsforbundet har klubber med høy aktivitet i grunnskolen og den videregående opplæringen, mens det i barnehagene var mange medlemmer som sto uten et tilbud om aktive klubber på arbeidsplassen. Vi var også imponert over den høye deltakelsen på klubbmøtene. Det store flertallet av medlemmene svarte at de fikk med seg et flertall av møtene, og vi avdekket heller ingen stor misnøye med måten møtene fungerte på. Langt på vei bekreftes dette bildet av undersøkelsen fra Tre av fire medlemmer befinner seg på arbeidsplasser der det jevnlig kalles inn til klubbmøter. Mens de fleste medlemmer i grunnskolen og den videregående opplæringen har aktive klubber på arbeidsplassen, er situasjonen den motsatte i barnehagene. Her sier flertallet at det sjelden eller aldri kalles inn til møter, og møtefrekvensen synes å ha gått noe ned siden forrige undersøkelse. Endringene i medlemmenes arbeidshverdag har ikke ført til lavere møtedeltakelse. Fortsatt sier flertallet av medlemmene at de deltar på stordelen av de klubbmøtene som avholdes, og i grunnskolen er oppslutningen om møtene nærmest fulltallig. Medlemmene er overveiende positive til møtenes form og innhold, og de yngste er ikke mer kritiske enn de eldre medlemmene. Fortsatt dominerer lønn og arbeidsvilkår sakskartet, men faglig-pedagogiske saker synes å ha kommet noe høyere på dagsorden, ikke minst i grunnskolen. En forklaring kan være at reformene i skoleverket gjør at klubbene oftere diskuterer pedagogiske utfordringer knyttet til en ny arbeidshverdag. Utdanningsforbundet har også initiert bredt anlagte debatter om tema som formålsparagraf og profesjonsetikk. Tilbakemeldinger tyder imidlertid på at det varierer i hvor stor grad denne typen diskusjonsopplegg når helt ned til klubbnivå. Innen grunnskolen og den videregående opplæringen samles medlemmene jevnlig i en klubbsammenheng. Her har man dermed et godt grunnlag for å diskutere det som foregår på arbeidsplassen, og klubbmøtene vil kunne fungere som et bindeledd mellom medlemmene og Utdanningsforbundet. I andre deler av forbundet er det større variasjon i møtefrekvens og flere medlemmer (og arbeidsplasser) med lav aktivitet. For Utdanningsforbundet er dermed utfordringen todelt; å få satt de saker forbundet har behov for å få diskutert med medlemmene på dagsordenen i de delene av utdanningssystemet der møtene løper regelmessig, og å sørge for at medlemmer uten klubber på arbeidsplassen også får informasjon og muligheter til kontakt med tillitsvalgt. Det første vil kreve en balansegang. Det er rimelig at forbundet arbeider for at for eksempel faglig-pedagogiske saker (eller det som skal opp på kommende landsmøte) settes på dagsordenen ute i organisasjonen. Men sannsynligvis formes dagsordenen først og 10

13 fremst av lokale behov, inkludert hva arbeidsgiver setter på partens dagsorden. For gruppen uten aktive klubber er utfordringen en annen. Tilbudene om møteplasser og informasjonskilder fra forbundet finnes, men brukes ikke nødvendigvis oftere av dem som står uten et klubbtilbud på arbeidsplassen. Her er utfordringen først og fremst å holde kontakten med medlemmene nettopp i de lokale sakene som er det de fleste vil være aller mest opptatt av i sitt medlemskap. Dette løses ikke med nettsider eller bedre fagblader. Tillitsvalgte og verv De fleste frivillige organisasjoner opplever det som en utfordring å rekruttere nok tillitsvalgte. Medlemsundersøkelsen gir ikke noe direkte svar på hvor lett eller vanskelig det er for Utdanningsforbundet å fylle de vervene forbundet har. Tilbakemeldingene fra de to midtveiskonferansene tyder på at dette varierer betraktelig, men at det jevnlig er utfordringer knyttet til det å skaffe tillitsvalgte på arbeidsplassene og til lokallagene. På den annen side synes det å være en dugnadsånd knyttet til det å påta seg verv (ikke minst på arbeidsplassen), et flertall av forbundets medlemmer må regne med å gjøre en jobb for forbundet i løpet av sin tid som medlem. Et sted mellom 10 og 20 prosent av medlemmene vil vurdere å påta seg verv hvis de blir spurt. Det er særlig yngre medlemmer som er villig til å påta seg verv. Et flertall av dagens tillitsvalgte vil fortsette hvis de blir gjenvalgt, dette gjelder også dem som er tillitsvalgt på arbeidsplassen. Vi vurderer dette som et ganske godt utgangspunkt for å fylle de vervene som forbundet har. Andelen som vil si ja til verv, har ikke gått ned siden forrige undersøkelse. Dagens tillitsvalgte trives stort sett i sine verv. Utfordringene er at få medlemmer involverer seg aktivt i klubbarbeidet, og en god del tillitsvalgte oppfatter også at forholdet til arbeidsgiver er blitt mer krevende. Men flertallet melder at det er rimelig god interesse blant medlemmene for de saker man tar opp, og det er også mange som avviser at det er vanskeligere å være tillitsvalgt nå sammenlignet med tidligere. Tidsklemma er den viktigste årsaken til å si nei til verv, det vil si hensynet til egen arbeidssituasjon og til egen livssituasjon. Langt færre begrunner sitt nei ut fra at de ikke er interessert, eller at de ikke kan stå inne for det Utdanningsforbundet representerer. Undersøkelsen tyder ikke på at det burde være merkbart vanskeligere å få tillitsvalgte i dag sammenlignet med forrige kartlegging i Knapt nok noen menige medlemmer 11

14 vil si ubetinget ja til en forespørsel om å bli tillitsvalgt, men ganske mange indikerer at de kan la seg overtale. Årsakene til å si nei er heller ikke avskrekkende sett fra et organisasjonsståsted og stemmer overens med erfaringer fra andre organisasjoner. Gitt at man står overfor en gjennomstrømming på en tredel av de tillitsvalgte i løpet av en toårsperiode (noe undersøkelsen antyder), står forbundet overfor utfordringer når det gjelder nyrekruttering og skolering av nye tillitsvalgte. Det vil også være klubber og lokallag som i større grad enn andre sliter med å få fylt vervene med den typen tillitsvalgte som man ønsker, det vil si interesserte og skolerte medlemmer. Tilbakemeldingene fra de to midtveiskonferansene, der tillitsvalgte på ulikt nivå ga tilbakemeldinger på foreløpige funn, var at man så store forskjeller i rekrutteringsutfordringene. Der man har aktive og velfungerende klubber, går det ofte greit. På arbeidsplasser der man har opplevd vanskelige samarbeidsforhold eller andre typer konflikter, er utfordringene ofte større. Og enkelte steder er problemene med å få tillitsvalgt så store at jobben automatisk går til den sist ansatte. Men hvis man fester tillit til det undersøkelsen forteller om det høye oppmøtet på klubbmøtene og interessen for å diskutere uformelt med tillitsvalgte har man jevnt over en gruppe medlemmer som bør være rimelig godt informert om hva klubben jobber med. Kommunikasjon og informasjon Medlemsundersøkelsen i 2007 kartlegger hvilke informasjonskanaler medlemmene bruker for å få informasjon fra og om forbundet. Her er vi først og fremst interessert i om det skjer en dreining fra tradisjonelle kanaler (for eksempel papir og møter) til nettbasert informasjon. Undersøkelsen fra 2004 viste at de tradisjonelle måtene å skaffe informasjon på sto sterkt; det var flere som la vekt på Utdanningsforbundets almanakk enn forbundets nettsider. Spørsmålet er derfor om vi nå ser en forskyvning fra det tradisjonelle til det digitale etter at forbundet i perioden fra forrige undersøkelse systematisk har bygget ut forbundets nettsider. Tradisjonelle informasjonskanaler holder stand også i Møter, oppslag på arbeidsplassen og papirutgaven av medlemsbladet rangeres fortsatt høyest når medlemmene skal angi hvor de henter informasjon om/fra Utdanningsforbundet. Det er heller ikke blitt færre som krysser av for denne typen kommunikasjonskanaler. I 2007 er det langt flere som orienterer seg ved hjelp av forbundets nettsider. Men en nærmere kartlegging viser at for mange av disse vil bruken måtte betegnes som moderat målt ved hvor ofte medlemmene leser ulike saksfelt, og at tillitsvalgte er de mest ivrige brukerne. 12

15 Det er lite som tyder på at Internett overtar for tradisjonelle informasjonskanaler. Medlemmene får fortsatt informasjon i kontakt med tillitsvalgte på arbeidsplassen (oppslag og møter), og ved at de leser papirutgaven av Utdanning. Man kan anta at den informasjonen medlemmene søker opp via den tillitsvalgte, er knyttet til arbeidsplassen og det som skjer der. Her vil ikke nettbasert informasjon være noe alternativ enn så lenge, selv om man kan se for seg at lokallagene etter hvert får egne nettsider. Men forbundets nettsider har et potensial som en supplerende informasjonskilde. I det daglige er det antakelig kun de mest interesserte medlemmene som leser nyhetene fra forbundet regelmessig, inkludert tillitsvalgte som er avhengig av å holde seg oppdatert, og som trenger dokumenter, tariffavtaler og annet som legges ut. Men det at to tredeler av medlemmene krysser av for å ha vært innom sidene, viser at man kan bruke disse for å nå ut med informasjon i perioder hvor medlemmene etterspør oppdaterte nyheter, for eksempel i forbindelse med tariffoppgjørene. Det faglig-pedagogiske engasjementet I forrige undersøkelse konkluderte vi med at tradisjonelle fagforeningstema (lønns- og arbeidsvilkår) dominerte de lokale møteplassene i regi av fagforeningen, og at medlemmene i hovedsak søkte andre steder for de pedagogiske diskusjonene. Vi har allerede antydet at en slik dagsorden nok avspeiler hva medlemmene er mest opptatt av i det daglige, og at sakskartet også formes av arbeidsgivers dagsorden. Samtidig vet vi at en rekke pedagogiske tema også berører det saksfeltet lokale fagforeninger tradisjonelt er opptatt av; nye arbeidsoppgaver, nye måter å samarbeide på, nye måter å organisere arbeidsdagen, evalueringer og foreldrekontakt og så videre. Som et profesjonsforbund er det også rimelig at saker som behandles på sentralt nivå, også blir tema lenger ned i organisasjonen. Spørsmålene er nye for De faglig-pedagogiske debattene føres på arbeidsplassen: Medlemmene diskuterer fag med kolleger og i møter mellom ledelse og kollegium. Klubbmøtene er en arena også for faglig-pedagogiske debatter, ikke minst for medlemmer i skoleverket og særlig i grunnskolen. Møter i lokallagene er langt sjeldnere en arena for denne type debatter, kanskje fordi færre møter her. Faglig-pedagogiske tema diskuteres i en fagforeningssammenheng, først og fremst når medlemmene møtes på arbeidsplassen. Undersøkelsen tyder på at denne typen saker også står noe oftere på dagsordenen i en klubbsammenheng (jamfør diskusjonen om klubbmøtene). De mange reformene i skoleverket og i barnehagene har også bidratt til at denne typen saker oftere har stått på dagsordenen den senere tiden. 13

16 Utdanningsforbundets politikk og medlemmenes hverdag Medlemsundersøkelsen 2007 inneholder også spørsmål som går på medlemmenes arbeidsdag, hvordan de mener Utdanningsforbundet kan fremme lærerprofesjonenes rolle i samfunnet, og hvordan de vurderer forbundets politikk på sentrale områder. De siste spørsmålene er gjentatt fra forrige gang, de øvrige er nye i Et sett av spørsmål som går på medlemmenes egen arbeidssituasjon, viser at medlemmer i skoleverket er særlig misfornøyd med mulighetene for kompetanseutvikling, og at det i den videregående opplæringen er mange som er misfornøyd med ledelsen. Få medlemmer er helt fornøyd med lønna, og det er i HUK-området og i barnehagene at misnøyen er klarest uttrykt. På et spørsmål om hvordan Utdanningsforbundet best skal fremme lærerprofesjonenes plass og anseelse i samfunnet, svarer nesten samtlige medlemmer at forbundet skal arbeide for bedre lønns- og arbeidsvilkår og for rett og plikt til kompetanseutvikling. Sammenhengen mellom rettigheter og profesjon er dermed koblet tett i medlemmenes bevissthet. Flertallet av medlemmene støtter opp om forbundets utdanningspolitikk; de er enig i at Utdanningsforbundet bidrar til økt yrkesstolthet ved å vektlegge kompetanse, og i at forbundet er en viktig samfunnsaktør. Et mindretall på rundt 30 prosent mener imidlertid at forbundet er for opptatt av problemene i utdanningssystemet. Medlemmene støtter stort sett opp om de lønnspolitiske prinsippene, men er mer misfornøyd med hvordan de selv blir ivaretatt. Mens rundt 40 prosent er mer eller mindre misfornøyd med prioriteringene (les resultatene), er det kun 12 prosent som i tillegg er misfornøyd med de lønnspolitiske prinsippene. I hovedsak synes medlemmene å slutte opp om Utdanningsforbundets politiske hovedlinje, både de lønnspolitiske prinsippene og en utdanningspolitisk satsing som omfatter vektlegging av kompetanse og yrkesfaglig stolthet. I hovedsak synes også dette å treffe de utfordringene som medlemmene opplever i hverdagen, der blant annet (manglende) muligheter til kompetanseutvikling er et problem for mange. Et annet område som trekkes fram, er for dårlig ledelse både personalmessig og pedagogisk. Dette er markant i skoleverket og særlig i den videregående opplæringen. Her står Utdanningsforbundet overfor den utfordringen at kravene til god eller bedre ledelse på dagsordenen vil utfordre innsatsen til egne medlemsgrupper, jamfør at storparten av skolelederne også er medlemmer av forbundet. Mens mye av diskusjonen omkring lederens stilling går på om forbundet over tid vil klare å beholde denne typen medlemmer (se neste 14

17 avsnitt), kan man også måtte sette strengere krav til yrkesutøvelsen for denne gruppen på dagsorden. Det er lett å identifisere grupper som er særlig misfornøyd med måten deres gruppe prioriteres lønnsmessig, langt vanskeligere å finne noen systematikk i hvem som er kritiske til den utdanningspolitiske linja. Et unntak er skolelederne som nok synes forbundet sprer et for negativt bilde av situasjonen i utdanningssystemet. Lederne Denne rapporten retter søkelys på hvordan medlemmer i lederstillinger betrakter medlemskapet i Utdanningsforbundet. Bakgrunnen er dels Utdanningsforbundets erfaringer med at dette er en gruppe som i større grad enn andre medlemsgrupper vurderer andre organisasjonstilbud, dels at vi i forrige rapport fant at skoleledere skilte seg ut ved oftere å ha vurdert medlemskapet og ved mindre hyppig deltakelse i den lokale fagforeningsaktiviteten. Den gangen konkluderte vi med at skolelederne som gruppe hadde en positiv holdning til fagorganisering, og at de ikke skilte seg ut som spesielt kritiske til forbundets utdanningspolitikk eller lønnspolitikk. Her ser vi både på om det er blitt større forskjeller mellom medlemmer i lederstillinger og andre medlemmer siden undersøkelsen i 2004, og vi går nærmere inn på hva som kjennetegner ledergruppene i Utdanningsforbundet i Denne gangen skiller vi ut styrere i barnehager som en egen gruppe. Rundt halvparten av lederne (rektorer og styrere) sier seg enig i en påstand om at det er blitt vanskeligere å være medlem i samme organisasjon som dem man har lederansvar for. Samtidig sier et stort flertall at de betrakter Utdanningsforbundet som sitt forbund, og det er også mange som mener at de alternative organisasjonene ikke er gode nok. Lederne har tiltro til at forbundet vil ivareta deres interesser hvis dette skulle bli nødvendig. Både styrere og rektorer etterspør økt oppmerksomhet om de utfordringer som ledere står overfor. Begge grupper men i særlig grad rektorene ønsker flere møteplasser for ledere. Lederne (inkludert skoleledere som ikke er rektorer) oppgir fortsatt hyppigere enn andre medlemmer at de har vurdert en utmelding. Årsakene er blant annet at deres yrkesgruppe ikke er godt nok ivaretatt, at det er vanskelig å være i samme organisasjon som dem man har lederansvar for, og at man vurderer å melde seg inn et annet sted. Mens skoleledere ofte lar være å gå på klubbmøtene, deltar styrere på linje med sine kolleger i barnehagene. 15

18 Det er ikke noen vesentlig forskjell mellom skoleledere og øvrige ansatte i grunnskolen og i videregående opplæring i synet på utdanningspolitikken. Men vi ser en tendens til at skolelederne synes det blir vel mye fokus på problemene i utdanningssystemet, og at de også prioriterer et bredere spekter av tiltak (inkludert høyere krav til yrkesutøvelsen) når de blir bedt om å angi hvordan Utdanningsforbundet bør jobbe for å styrke profesjonenes anseelse i samfunnet. Lederne støtter i hovedsak opp om forbundets lønnspolitiske prinsipper. Men gruppen og særlig styrerne signaliserer at deres gruppe ikke blir prioritert i praksis. Undersøkelsen avdekker at begge forbundets ledergrupper skoleleder og styrere føler seg noe på siden i forbundets fagligpedagogiske (og delvis også lønnsmessige) prioriteringer. Det er likevel grunn til å spørre om det er noe ulike utfordringer som preger de to gruppenes hverdag. Skolelederrollen har endret seg over tid, og vi finner her en gruppe som på mange måter er godt forankret i forbundet, men som gradvis føler større avstand til klubben / det lokale fagforeningsarbeidet. En realistisk vurdering av situasjonen er at denne gruppen ikke vil komme tilbake til klubbmøtene, og dette er heller ikke mulig så lenge dagsordenen på møtene ofte vil berøre forholdet til arbeidsgiver. Forbundet står dermed overfor utfordringen med å finne møteplasser for gruppen som treffer behovet i en gruppe som neppe har mye tid til flere møter. Også styrerne er medlemmer med til dels lang erfaring i forbundet, særlig sett i forhold til den relativt unge gruppen av barnehageansatte for øvrig. Samtidig kommer styrerne fra en seksjon som i noen grad nok har følt seg på sidelinjen i et forbund som medlemsmessig sett domineres av skoleverket. Det er derfor ikke overraskende at nettopp denne gruppen særlig reflekterer over og til dels er kritisk til yrkesgruppens posisjon i forbundet. Man kan stille spørsmål ved om frustrasjonen over mangel på møteplasser og oppmerksomhet er vel så mye knyttet til at barnehagene og deres ledere «forsvinner i mengden», som til at endringer i lederrollen har gjort det mye vanskeligere å være medlem. Det kan også være grunn til å reflekterer over utfordringene framover. Aldersprofilen blant skolelederne innebærer at det vil være behov for en betydelig nyrekruttering av skoleledere det kommende tiåret. Nye rektorer og inspektører vil i hovedsak bli rekruttert fra Utdanningsforbundets medlemsmasse, iallfall så lenge skoleledere rekrutteres blant pedagoger. Et spørsmål er om disse vil ha en annen holdning til det å kombinere en lederstilling med et medlemskap enn det den forrige generasjonen skoleledere har hatt. Vil for eksempel morgendagens skoleledere (og styrere) i større grad enn de som forsvinner ut, være preget av «moderne» organisasjons- og lederteorier som i mindre grad lar seg kombinere med et fagforeningsmedlemskap? Eller vil en tilrettelegging av medlemskapet for medlemmer i lederstilling bidra til at Utdanningsforbundet fortsatt oppfattes som et naturlig organisasjonsvalg også for disse gruppene? 16

19 Kapittel 1 Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2007 er en oppfølging av forbundets første medlemsundersøkelse, som ble gjennomført i Formålet med å gjennomføre en større medlemsundersøkelse i 2004 var å skaffe et bedre grunnlag for å utvikle Utdanningsforbundets egen organisasjon, og undersøkelsen var knyttet til et større organisasjonsutviklingsprosjekt (ORG 2006). Her ønsket man å involvere hele organisasjonen, blant annet gjennom en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av medlemmene. De temaene medlemmene ble bedt om å ta stilling til, dreide seg i hovedsak om forholdet til egen organisasjon, for eksempel synspunkter på medlemskapet, deltakelse og aktivitet på lokalt nivå, kontakt med tillitsvalgte, bruk av ulike informasjonskanaler og så videre. I tillegg ble medlemmene bedt om å ta stilling til et knippe utsagn om Utdanningsforbundets politikk. Medlemsundersøkelsen 2004 ble rapportert i form av en kortrapport og en grunnlagsrapport som er tilgjengelig på Fafos nettsider. 5 Utdanningsforbundet besluttet i 2007 å gjenta undersøkelsen. For å kunne sammenligne med undersøkelsen i 2004 ble mange av spørsmålene fra undersøkelsen i 2004 gjentatt. Det ble også utviklet nye spørsmål på enkelte områder, blant annet når det gjelder kommunikasjonen mellom forbundet og medlemmene og om medlemmenes arbeidssituasjon. Det ble også stilt egne spørsmål til medlemmer i lederstillinger (rektorer og barnehagestyrere). Medlemsundersøkelsen for 2007 omfatter disse temaene: Medlemskapet: Hva er viktig for ditt medlemskap, har du vurdert å melde deg ut og i så fall hvorfor? Lokalt organisasjonsarbeid: kontakt med tillitsvalgte, deltakelse på klubbmøter og bruk av andre møteplasser. Verv: Er du villig til å påta deg verv (eventuelt fortsette i det vervet du har), hvis ikke hvorfor ikke? Egne spørsmål om hvordan det er å være tillitsvalgt. 5 Rapportene finnes i pdf-utgave på Fafos nettsider, se og 17

20 Kommunikasjon og informasjon: Hvilke informasjonskilder er viktig for medlemmene, med spesiell vekt på Utdanningsforbundets nettsider og tidsskrifter. Den utdanningspolitiske debatten: Hvor ofte deltar medlemmene i faglig-pedagogiske debatter i ulike fora, og hvordan mener medlemmene at Utdanningsforbundet bør arbeide for å styrke lærerprofesjonens plass i samfunnet? Utdanningsforbundets politikk: Hvordan vurderer medlemmene Utdanningsforbundets politikk på ulike områder? Om medlemmenes arbeidssituasjon: Hvor fornøyd/misfornøyd er medlemmene med ulike sider av arbeidssituasjonen sin? Medlemmer som er ledere: Styrere i barnehager og rektorer ble bedt om å ta stilling til påstander om sitt medlemskap med særlig vekt på om denne gruppen medlemmer er fornøyd eller misfornøyd med måten deres interesser blir ivaretatt. Utvalg, datainnsamling og svarprosent Medlemsundersøkelsen 2007 er gjennomført som en postal spørreundersøkelse (spørreskjema sendt i posten), med én purring for dem som ikke hadde svart. Selve utsendingen og tilretteleggingen av data ble gjennomført av datainnsamlingsfirmaet Kollektor Norge AS. Utdanningsforbundet utformet et informasjonsbrev fra forbundet som ble sendt ut sammen med spørreundersøkelsen, med henstilling om å svare. Det ble også informert om undersøkelsen på Utdanningsforbundets nettsider på Internett. Utvalget er trukket på basis av Utdanningsforbundets medlemsregister per september Undersøkelsen omfatter kun yrkesaktive medlemmer, det vil si at studentmedlemmer, pensjonistmedlemmer med videre ikke er med i utvalget. Det ble lagt vekt på å kunne analysere likheter og forskjeller mellom ulike medlemsgrupper, først og fremst etter seksjon og alder. Dette krever grupper av en viss størrelse, og vi ønsket minst 200 personer i hver hovedgruppe som vi skulle bryte svarene ned på. Målet var å kunne gi egne tall for Utdannings forbundets fem seksjoner: barnehage, grunnskole, videregående opplæring (VGO), høgskole og universitet (HUK) og skoleledere. Utdanningsforbundets HUK-seksjon omfatter i hovedsak medlemmer ved lærerhøgskolene, kompetansesentrene og ved lærerutdanningen ved universitetene. Seksjon for skoleledere omfatter rektorer, assisterende rektorer, avdelingsledere og inspektører i skoleverket. I tillegg ble det lagt vekt på at medlemmer som ikke er tilknyttet noen av forbundets seksjoner, også skal være representert i utvalget. 18

Bård Jordfald. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon

Bård Jordfald. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Bård Jordfald Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Bård Jordfald Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Fafo-rapport 471 Fafo 2005 ISBN 82-7422-474-4 ISSN 0801-6143

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Bård Jordfald, Kristine Nergaard og Mona Bråten. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2013

Bård Jordfald, Kristine Nergaard og Mona Bråten. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2013 Bård Jordfald, Kristine Nergaard og Mona Bråten Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2013 Bård Jordfald, Kristine Nergaard og Mona Bråten Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2013 Fafo-rapport

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Fafo-rapport 2009:22

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 27.01.2015 14/00230-4 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 Handlingsplan 1. Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Arbeide for at kompetanse og utdanning skal gi lønnsmessig uttelling Følge opp organisasjonens politikk ved lokale

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Kristine Nergaard. Deltidsarbeid i varehandel hva sier de ansatte?

Kristine Nergaard. Deltidsarbeid i varehandel hva sier de ansatte? Kristine Nergaard Deltidsarbeid i varehandel hva sier de ansatte? Kristine Nergaard Deltidsarbeid i varehandel hva sier de ansatte? Fafo-notat 2013:15 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 Trykk: Allkopi AS 2 Innhold

Detaljer

- Konflikter på arbeidsplassen m.v. Er praksis i dag god nok? Kan denne typen saker ivaretas lokalt, eller må forbundet sentralt inn?

- Konflikter på arbeidsplassen m.v. Er praksis i dag god nok? Kan denne typen saker ivaretas lokalt, eller må forbundet sentralt inn? Ledere - intervjuguide - Bakgrunn: hvor lenge medlem, hvor lenge ledermedlem, hva er den største forskjellen på å være ordinært medlem og ledermedlem? Andre ledere organisert i Utdanningsforbundet? - Hvilken

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling

Kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling Kompetanseutvikling og lønnsutvikling Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling Strategisk plan for FFTA 2012-2017 bidra til at medlemmene får den best mulige

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Kristine Nergaard. Ufrivillig deltid, bemanningsstrategier og deltidsstillinger i varehandel

Kristine Nergaard. Ufrivillig deltid, bemanningsstrategier og deltidsstillinger i varehandel Kristine Nergaard Ufrivillig deltid, bemanningsstrategier og deltidsstillinger i varehandel Kristine Nergaard Ufrivillig deltid, bemanningsstrategier og deltidsstillinger i varehandel Fafo-rapport 2012:41

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Fafo Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv tilleggsundersøkelse til AKU 4. kvartal

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.4/15 ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.4.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Organisasjonen

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005

Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005 Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005 Prosent LO Frittstående AF Unio YS Akademikerne 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Skriftserien nr 3/2003 Norsk forskerforbund Lønnsstatistikk kommunal sektor 1. INNLEDNING Våren 2003 ble det gjennomført en spørreundersøkelse overfor

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke. Hvor lang er ferien? Fafo

Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke. Hvor lang er ferien? Fafo Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Hvor lang er ferien? Fafo Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Hvor lang er ferien? Fafo-notat 2006:05 1 Fafo 2006 ISSN 0804-5135 2 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

"Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016

Kvinner i finans SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 "Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 Styringsgruppen har ordet. Flere kvinner bør velge karriere innen finans Til sammen har vi en lang karriere innen finans, analyse og forvaltning.

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

3...og hvorfor noen ikke blir det

3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det Hva skal til for å få kvinnelige journalister til å søke lederstillinger? Hva motiverer og hva demotiverer? Også denne gangen har vi

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Fafo-notat 2008:10 Fafo 2008 ISSN 0804-5135 Innhold Forord... 4 1. Datagrunnlag og metode...

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

BLI MED - GJØR NTL BEDRE

BLI MED - GJØR NTL BEDRE BLI MED - GJØR NTL BEDRE ORGANISASJONSGJENNOMGANGEN 2015-2018 DEBATT- HEFTE VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 - det er viktig at de fagorganiserte får kjennskap til hva deres organisasjon, alene eller

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer