1 500 desperate flyktninger fra Libya har omkommet på havet. Europa svarer med økt grensekontroll.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 500 desperate flyktninger fra Libya har omkommet på havet. Europa svarer med økt grensekontroll."

Transkript

1 Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 02/2011 kr. 79 STOPP desperate flyktninger fra Libya har omkommet på havet. Europa svarer med økt grensekontroll. ISSN RETUR UKE FILIPPINENE Et håp om fred og rettferdighet USA Kamp mot ulovlig innvandring ELFENBENSKYSTEN Frankrikes tidligere koloni

2 Landsorganisasjonen i Norge støtter Flyktninghjelpens arbeid! LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt medlemmer i 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse felles samfunnsoppgaver og velferd til alle.

3 Innhold 0211 PERSPEKTIV ET utenriksmagasin FRA flyktninghjelpen 24 profilen: KRISTALINA GEORGIEVA EUs nye sjef for humanitær bistand og kriseberedskap. 28 PÅ FLUKT Amerikanske myndigheter prøver fortvilet å tette alle smutthull langs grensen til Mexico. Tusenvis av mennesker forsøker daglig å ta seg ulovlig inn USA. 38 transit Fotograf Espen Rasmussen har dokumentert verdens flyktninger 100 år etter Fridtjof Nansens humanitære bragder i utstillingen «Transit». 46 filippinene Folket øyner et håp om fred og rettferdighet. 52 KRONIKK Utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim advarer mot klimaendringer og maner til handling nå. Foto: Scanpix 56 elfenbenskysten Frankrikes interesser og nære bånd til makthaverne i Afrikas Paris. 12 DØDSFLUKTEN Én av ti mister livet i på flukt fra Nord-Afrika til Europa. Mer enn er druknet så langt i år. Perspektiv 3

4 Leder Å beskytte seg selv n Da FNs sikkerhetsråd 17. mars vedtok resolusjon 1973 gikk det ikke mange dagene før norske jagerfly var på vingene for «å beskytte sivile liv» i Libya. Mellom 19. mars og 26. mai ble, ifølge libyske myndigheter, mer enn 700 sivile drept og flere enn såret som følge av NATOs luftangrep. Hvor mange sivile liv NATOs bomber har spart er vanskelig å fastslå. Det vi kan fastslå er at borgerkrigen og NATOs krigføring har resultert i nærmere én million flyktninger og tusener av internt fordrevne. De aller fleste er blitt tatt imot av Libyas fattige naboland. En stor gruppe av de som har forlatt Libya er mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse i land som Somalia, Eritrea og Sudan. Før opprøret i Libya hadde Gaddafi og EU inngått avtaler som? sørget for at disse flyktningene ikke fikk muligheten til å søke beskyttelse i Europa. Mange havnet i Gaddafis interneringsleirer og fengsler. På denne måten sikret Gaddafi gode handelsavtaler i bytte mot å stoppe asylsøkere og migranter til Europa. EUs eget grensepoliti FRONTEX har satt en effektiv stopper for asylsøkere og bidro i fjor til å halvere antallet asylsøkere til Italia. I Sør-Europa var nedgangen på 33 prosent, i Norge var nedgangen på 42 prosent og for hele Europa var det i fjor seks prosent færre asylsøkere. Før krigen i Libya var antallet asylsøkere til Europa det laveste på 20 år. n Desperate flyktninger forsøker nå i tusentall å ta seg over havet fra Libya og Tunisia til Italia og Malta. Kyniske menneskesmuglere og skrøpelige farkoster har ført til en rekke forlis. Hittil i år har mer enn flyktninger omkommet på havet. Én av ti som forsøker setter livet til. Europas reaksjon på flyktningkrisen har vært å beskytte seg selv. Den første bølgen som ankom den italienske øya Lampedusa i kjølvannet av «Den arabiske våren», var hovedsaklig tunisiske migranter. De søkte bedre livsvilkår, etter regimeskiftet i januar. Situasjonen er imidlertid en annen for mange av dem som ankommer fra Libya. - Alle har et umiddelbart beskyttelsesbehov. De er på flukt fra en krig i full utfoldelse, som generalsekretær Bjarte Vandvik i Det europeiske rådet for flyktninger i eksil (ECRE) uttrykker det. n Hadde de samme europeiske landene som nå bomber i Libya vist like stor vilje og evne til å beskytte flyktninger ville trolig antallet omkomne på havet vært langt lavere. Generalsekretær Ann-Margrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) treffer hodet på spikeren, når hun peker på at det er et paradoks at EU og NATO deltar i en såkalt humanitær krigføring for å spare sivile, samtidig som de samme landene ikke stiller opp med tilstrekkelig humanitær bistand til dem som nå flykter. Det er også riktig å hevde at vi burde ha forberedt oss grundigere på å ta imot flyktninger og lagt opp til en mer hensiktsmessig byrdefordeling mellom flere/ de europeiske landene? For mens europeiske politikere kappes om å beskrive situasjonen som en krise, er faktum at Europa kun bærer en brøkdel av flyktningbyrden. n Det er prisverdig at Norge har bidratt med 80 millioner kroner til Egypt og Tunisia, og bidrar til driften av UNHCRs kontorer i regionen. Norge har også sagt ja til å ta imot 340 flyktninger. Spørsmålet er om ikke Norge burde tatt imot langt flere og gått foran som et godt eksempel i et Europa som gjør mer for å beskytte seg selv enn de sivile som flykter fra krigføringen i Libya. Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen, som ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Ansvarlig redaktør Erik Giercksky Redaktør Roald Høvring Produksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Olaf Gunnar Alteren Harriet Rudd Kaja Haldorsen Rolf A. Vestvik Linda Jeanette Gresslien Gunhild Forselv Distribusjonsansvarlig: Annonsesalg Linda Jeanette Gresslien Tlf Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag Forsidefoto: istock For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik Perspektiv er trykket på G- Print, som står på listen over miljømerket papir og er EMASgodkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog. Trykkeriet er Svanemerket. 4 Perspektiv

5 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,- ISSN Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 02/2009 kr. 79,- Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se ISSN ISSN Et utenriksmagasin ET UTENRIKSMAGASIN fra flyktninghjelpen FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/ /2009 kr. 79 KR. 79ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79 ISSN PERSPEKTIV NR ISSN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2010 KR. 79 ISSN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2010 KR. 79 ISSN RETUR UKE ISSN RETUR UKE ISSN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2010 KR. 79 RETUR UKE 24 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2011 KR. 79 abonner på KUn 299,- I året Perspektiv kommer ut med fire numre i året, og er et rendyrket utenriksmagasin. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. Nå har du sjansen til å få det rett hjem i postkassen for kun 299,- i året. Send en e-post til Vi vil gjøre en forskjell Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial både på kort og lang sikt. Ban Ki-moon ville reformere FN. Men det nye lederskapet har ikke innfridd de store HOPE?Generalsekretær forventningene, sier Raymond Johansen. FN TRENGER EN OBAMA TEMA Narkotika som drivkraft i krig og konflikt Krigen mot taliban Krigen i afghanistan har satt sikkerheten i PaKistan På spill. nå trappes KonfliKten opp. ILLUSTRASJON: Arild Sæther VEIEN MOT FRED PROFILEN AKTUELT land Profilen NYHET fotoreportasje PROFILEN FOTOREPORTASJEN Åsne SeierstadNord-Korea Sri Lanka Thorvald Oljefondet Hellas Johan Galtung Øst-Timor Historien mer mellom enn tiger Stoltenberg kritiseres et tøft møte fredsrabulistdette er muligheter konfliktene verdens skrives nå raketter og løve fredskrigeren i Vest-Sahara med Europa i 50 år ledere og vil stri håpmed de neste årene. NR Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as KLIMA Hva skjer etter København? AFRIKAS ØKONOMISKE BOOM! NORGES SKYGGESIDE Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. PROFILEN Afghanistans ansikt i Norge AKTUELT SØR-AFRIKA Skjebneår VM for i fotball Irak og flyktninger THORBJØRN JAGLAND Aviser kritikken mot COLOMBIA Nobelkomiteen Indianere KAI EIDE NØDHJELP fordrives Avslører aktørene i spillet om Afghanistan PAKISTAN I VERDENS De usynlige SIVERT HØYEM kvinnene FARLIGSTE ØSTENS Om livet, engasjementet og sangen MIDTØSTEN Bulldosere mot LAND palestinske NYE DET NYE bønder Mens norske soldater med skuddsikre vester og skarpladde våpen bygger skoler i land som Afghanistan, er norske ANSIKT KINA hjelpearbeidere kun beskyttet av sin Velutdannet ungdom i den egen nøytralitet. arabiske verden nekter å la seg Kina er i ferd med å bli en økonomisk kue av og udemokratiske politisk regimer. stormakt og utfordrer nå resten av Flere verden. diktaturer står for fall. NEDRUSTING Avtale mellom USA og Russland Et kontinent preget av fattigdom og krig er i ferd med å reise seg. PROFILEN Avhopperen fra Iran ILLUSTRASJON: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) MIDT- NANSEN 150 ÅR Var også en humanitær GULL GULL BESTE COVER BESTE OPPSLAGkonge PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 REPORTASJEN «Vi skyter for å drepe» PROFILEN Presidentkandidaten Eva Joly Flyktninghjelpen har over 2600 egne ansatte i nær 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.

6 Kronikk ANN-MAGRIT AUSTENÅ er generalsekretær i NOAS Den tunisiske grønnsakshandler Mohamed Bouazizi ante ikke hva han satte i gang, da han i fortvilelse tente på seg selv. Grønnsakshandleren som kan sprenge Schengen Et snaut halvår seinere ruller en demokratibølge over diktaturstatene i Nord- Afrika og Midtøsten og mellom 500 og 1000 flyktninger strømmer daglig til Italia. Mens sentrale EU-land deltar i bombingen av Gaddafis Libya, undergraves en felles europeisk flyktningforvaltning og prinsippet om fri ferdsel i Europa. Mer enn mennesker har flyktet fra opprør og krigshandlinger i Tunisia og Libya til den italienske øya Lampedusa. I starten kom det mange nordafrikanere fra Tunisia. I dag kommer de fleste sjøveien fra kysten av Libya. Mange av dem kommer opprinnelig fra Afrikas horn eller vestafrikanske land sør for Sahara. Flyktningene legger ut på svært risikofylte overfarter i overfylte småbåter. Over 500 ombord i en og samme båt har det vært rapportert om. Langt fra alle når målet. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, rapporterer at minst 1500 har omkommet ved drukning. I tillegg kommer rapporter om nigerianske menneskesmuglere som ofrer flyktninger for å blidgjøre havguder. En ung ghaneser fortalte ved ankomst til Lampedusa 1. mai at hans bror var blant en håndfull flyktninger som ble lempet over bord for å sikre en trygg overfart. KRITIKKVERDIG MOTTAK Allerede for mange uker siden ble situasjonen ved de italienske mottakssentrene på Lampedusa karakterisert som uholdbare. Flere internasjonale humanitære organisasjoner har slått alarm om kritikkverdige sanitære forhold og manglende sikkerhet for flyktningene på den italienske øya. I slutten av mars kom statsminister Silvio Berlusconi på rask visitt og lovet at de da drøyt immigrantene skulle være evakuert fra øya innen 60 timer. Den operasjonen gikk ikke som Berlusconi lovet. En uke seinere inngikk den italienske innenriksminister Roberto Maroni en avtale med Tunisia om vilkårlig retur av inntil 60 migranter per dag. Til gjengjeld fikk Tunisias overgangsregjering overlevert fire kystvaktbåter fra Italia. Men Lampedusa ligger bare 113 km fra den tunisiske kysten. Gjennomsnittlig kommer 700 flyktninger daglig til øya. En returavtale som sikrer Italia rett til å returnere under ti prosent av denne strømmen, er langt unna Maronis lovede «tetting av kranen». Den italiensk-tunisiske avtalen er i strid med Schengenavtalens krav om at migranter skal informeres om innholdet i utvisningsvedtaket før tvangsretur. Den forenklede utvisningsprosedyren undergraver i tillegg migranters rett til å påklage administrative beslutninger og retten til å søke politisk asyl. GJENINNFØRER GRENSEKONTROLL Italienerne krevde innsats fra EU-fellesskapet i å håndtere flyktningstrømmen. Løfter ble gitt, men lite har skjedd for å bidra til å avhjelpe den humanitære nødssituasjonen i Middelhavet. Italia har svart med å utstede midlertidig visa til flere tusen migranter. Dermed fikk de rett til å bevege seg fritt innenfor de 25 Schengenstatene i Europa. President Nicolas Sarkozy ble rasende over den italienske frekkheten med å utstyre tusener av fransktalende nordafrikanere med nødvendige reisedokumenter til å ta seg videre til Frankrike. Statsminister Berlusconi lykkes dermed i å få en sterk alliert i et fransk-italiensk initiativ for å fremme midlertidig gjeninnføring av grensekontroll mellom medlemmer av Schengensamarbeidet «i særlige tilfeller». NORDISK REAKSJON Den sveitsiske justisminister Simonetta Sommaruga så mørkt på at flyktningene fra Nord-Afrika skulle trekke nordover i Italia og inn i Sveits. Hun dro raskt til Brussel for å diskutere mulige justeringer i avtalen om passfri grensepassering i Europa. Lenger nord så leder av Dansk Folkeparti, Pia Kjærsgaard, en gylden mulighet komme seilende forbi pågående danske folketingsforhandlinger om regjeringens foreslåtte pensjonsreform. Den Venstre-konservative regjeringen skulle få sin reform. Betalingen var å gjeninnføre dansk grensekontroll. Behovet for å gjeninnføre regelmessige grensekontroller ble begrunnet med veksten i organisert innbruddskriminalitet fra Øst-Europa og behov for å bekjempe smugling av våpen og narkotika. Men det er ingen tvil om at det passer Dansk Folkeparti svært godt å gjeninnføre hyppig grensekontroll i det EUstatene står overfor vanskelige, men helt nødvendige forhandlinger om fordeling av ansvar for de mange tusen flyktningene som strømmer til Europa fra diktaturer, fattigdom, krig og konflikt i Afrika. Og hva gjør Norge mens dramaet utfolder seg rundt Middelhavet? Bidrar med vårt: Bomber Libya og returnerer asylsøkere til Italia. n 6 Perspektiv

7 Perspektiv 7

8 Brennpunkt Sudan: kampen om Abyei Syria: sikkerhetsstyrker skyter demonstranter Libya: forlenget krig Jemen: nær borgerkrig Foto: Scanpix SUDAN Grensestrid Over 100 mennesker er drept og flere tusen fordrevet etter at regjeringsstyrker fra nord 21. mai tok kontroll over byen Abyei. Byen er regionhovedstad i den omstridte provinsen med samme navn. Hvem som skal ha suvereniteten over Abyei etter at Sør- Sudan blir eget selvstendig land 9. juli er ennå ikke avklart. Den oljerike provinsen er befolket med arabiske nomader som er lojale overfor regimet i hovedstaden Khartoum og et flertall av bønder som har tette kulturelle og etniske bånd til den afrikanske befolkningen i Sør-Sudan. Regjeringen i Khartoum har avvist alle krav fra både FN og USA om å trekke styrkene sine ut av Abyei. FN har hatt fredsbevarende styrker i Sudan siden 2005 for å overvåke at partene overholder fredsavtalen. Syria Opprør Det har vært pågående demonstrasjoner mot det Syriske regimet siden 15.mars. Det kommer stadig rapporter om at sikkerhetsstyrker skyter og dreper demonstranter. Ved inngangen til juni var rundt 1100 mennesker drept og omkring arrestert, ifølge menneskerettighetsgruppene. Det har også kommet rapporter om at sikkerhetsstyrkene fengsler og torturer barn, og at barn har dødd i varetekt. I april opphevet Presidenten Bashar al-assad den 47 år gamle unntaksloven, og i slutten av mai lovet han et generelt amnesti for ulovlig politisk aktivitet og enkelte politiske reformer. Det er uklart om amnestiet vil omfatte personer som har tatt del i protestene, og opposisjonen mener reformene kun er kosmetiske. Foto: Scanpix 8 Perspektiv

9 FN-STYRKER VAR INVOLVERT I FREDSBEVARENDE OPPDRAG I Antallet FN-styrker økte med 2,4 prosent sammenlignet med Kilde: Global Peace Operations, Un (Unama) 2,4% økning i antalle utplasserte styrker i topp 5 bidragsytere til fns fredsbevarende styrker: PAKISTAN INDIA BANGLADESH NIGERIA EGYPT Jemen Nær borgerkrig Det har vært pågående protester i Jemen siden januar. Gulfstatene har fremforhandlet flere avtaler om president Ali Abdullah Saleh avgang, men hver gang har presidenten trukket seg fra avtalen. I slutten av mai brøt det ut kamper mellom sikkerhetstyrker lojale mot presidenten og en sentral stammeleder. Under et angrep mot presidentpalasset ble Saleh ble alvorlig skadet. Saleh befinner seg nå i Saudia-Arabia for medisinsk behandling. Det er usikkert om han vil vende tilbake til Jemen og visepresidenten funger som president. Libya Forlenger krigen Den 1.juni annonserte NATOs generalsekretær at alliansen har blitt enig om å forlenge militærkampanjen mot Libya ut september. Ifølge FNmandatet skal de militære operasjonene kun sikre sivile, men Frankrike, Storbritannia og USA har sagt at de jobber for et regimeskifte i landet. Til tross for nesten tre måneder med NATO-bombing har den væpnede opposisjonen i landet ikke klart å få til et militært gjennombrudd. En rekke prominente medlemmer av regimet har hoppet av, og flere av Gaddafis nære familiemedlemmer har omkommet under angrepene. Heller ikke dette har så langt svekket Gaddafis kampvilje. Den afrikanske union (AU), som tidligere støttet NATO-angrepene har krevd en øyeblikkelig våpenhvile, fordi de mener FN-mandatet for operasjonen er overskredet. Foto: Scanpix Foto: Scanpix Perspektiv 9

10 Intervjuet Thomas Hammarberg Thomas Hammarberg, kommissær for menneskerettigheter i Europarådet, tar i sin nye bok et oppgjør med Europas selvgodhet. Han hevder dagens flyktningpolitikk skader europeiske lands troverdighet i internasjonale fora. Europa taper troverdighet i menneskerettsspørsmål Tekst: Birgit Vartdal THOMAS HAMMARBERG 2011: Aktuell med boka «Human rights in Europe: No grounds for complacency» : Europarådets menneskerettskommissær, som er en uavhengig og nøytral ikkerettslig institusjon etablert i 1999, for å fremme bevissthet og respekt for menneskerettighetene i de 47 medlemslandene. Før han ble utnevnt, hadde han allerede arbeidet i flere år for å avdekke og hindre brudd på menneskerettighetene både i Europa og ellers i verden : Generalsekretær i Palmesenteret : Menneskerettsambassadør for den svenske regjeringen : Generalsekretær for Redd Barna i Sverige : Generalsekretær for Amnesty International i London Regjeringsrepresentanter fra andre land, som ser hvordan vi behandler desperate personer som prøver å komme seg til Europa, vil i framtida sette spørsmålstegn ved vår moralske troverdighet når vi skal diskutere menneskerettsspørsmål i FN, sier Hammarberg. Svensken, som har brukt hele sin karriere til å fremme menneskerettighetene, er ikke imponert over hvordan Europa har taklet strømmen av flyktninger etter det arabiske opprøret de siste månedene. Men den uredde vaktbikkjas kritikk blir ikke alltid like godt mottatt. Danmarks integreringsog utviklingsminister, Søren Pind, svarte nylig med å kalle ham en idiot det ikke er verdt å kaste bort tiden på. Det var en interessant reaksjon på min kritikk av den europeiske flyktningpolitikken som jeg mener er i ferd med å kollapse, noe han tydeligvis var uenig i, kommenterer Hammarberg tørt. Fremmedfrykt For å illustrere sitt poeng, sammenligner han de ulike reaksjonene til Tunisia og EU. Mens Tunisia, til tross for landets egne vanskeligheter etter Sjasminrevolusjonen i januar, har tatt i mot en kvart million fra Libya og fortsetter og ta i mot flyktninger, har man i EU, som har tatt imot rundt flyktninger, begynt å diskutere gjeninnførsel av grensekontroller i Schengen-området. En panikkreaksjon, sier Hammarberg om dette og legger til: Vi vet også at flere båter har sunket i Middelhavet. I følge FNs høykommissær for flyktninger, har mer enn tusen mennesker omkommet på havet denne våren. Likevel er det ingen empati å spore. Nesten ingen ledende politikere har tatt opp saken. Vi har fått en veldig trist situasjon i Europa der grunnleggende verdier og prinsipper ikke lenger blir sett på som viktige, sier menneskerettighetskommissæren. Hammarberg mener at mangelen på reaksjoner på disse tragediene er et symptom på et voksende problem: fremmedfrykt, islamofobi, antisemittisme, homofobi og andre fobier mot folk som blir sett på som annerledes av majoriteten. Selvgodhet I første kapittel i boken sin, som han har gitt tittelen: «Human rights in Europe: No grounds for complacency» (Menneskerettigheter i Europa: Ingen grunn til selvgodhet), tar han for seg spredningen av fremmedfrykt og reflekterer rundt konsekvensene av at stadig flere partier fra ytterste høyre fløy sikrer seg representanter i nasjonalforsamlingene. Det som virkelig bekymrer meg, er at de etablerte politiske partiene, i stedet for å forsvare menneskerettighetene, stjeler sitater fra ekstremistene av frykt for å bli utkonkurrert av dem. Dette legitimerer deres eksistens, mener Hammarberg. Tittelen på boken hans antyder hva han mener om menneskerettssituasjonen i dagens Europa. Folk føler at problemene her er løst, men det stemmer ikke, forklarer han. I følge Hammarberg, er det beskrivende for denne holdningen at de fleste europeiske land velger å plassere sin ekspertise på menneskerettigheter i utenriksdepartementet. Utgangspunktet er at menneskerettighetsbrudd er noe som skjer i andre land, ikke i deres eget. Han vier boken sin til flere konkrete eksempler på brudd på menneskerettighetene i Europa. Det er nok å ta tak i. Diskrimineringen av Roma-befolkningen for eksempel. Vi har fremdeles problemer når det kommer til 10 Perspektiv

11 HELLAS: Thomas Hammarberg møter den greske innenriksministeren Prokopis Pavlopoulos i Athen. Foto: Sandro Weltin/Europarådet. kvinner og barns rettigheter, og i tillegg er rettssystemet i de tidligere kommunistiske landene ennå sterkt preget av korrupsjon, sier han. n n Vi har fått en veldig trist situasjon i Europa der grunnleggende verdier og prinsipper ikke lenger blir sett på som viktige. Utålmodig optimist Menneskerettighetskommissæren sier at hans reiser i Europarådets 47 medlemsland har gjort ham svært utålmodig, men ikke pessimistisk. Jeg er optimistisk av natur og det finnes mange eksempler på framgang også, hevder han. De ulike interesseorganisasjonene blir mer og mer profesjonelle i arbeidet sitt og klarer å mobilisere folk, ikke minst i de landene der menneskerettighetsproblemene er mest akutte. Et annet positivt tegn er at alle europeiske land i dag har en ordning med ombudsmenn som jeg tror vil beskytte menneskerettighetene bedre i framtida. Når det gjelder barns rettigheter, har vi også sett store fremskritt, mye takket være FNs Barnekonvensjon. Omtrent halvparten av landene har vedtatt lover som gjør kroppslig avstraffelse av barn forbudt, forteller han. Samarbeid Når han blir spurt om hvordan Europa kan forbedre sitt menneskerettighetsarbeid, har Hammarberg mange forslag. Økt samarbeid mellom EU, FN og Europarådet er ett. Av og til overlapper vi hverandre i stedet for å koordinere våre ressurser. Det har også hendt at EU har unnlatt å vise til Europarådets konvensjoner når disse er mer relevante enn EU-direktivene, sier han. Som eksempel nevner han diskusjonene omkring Ungarns kontroversielle medielov, hvor Hammarberg mener at Europarådet ble satt på sidelinjen av EU på en måte som fikk negative følger for ytringsfriheten. I stedet for å gi uttrykk for at de ikke hadde så store innvendinger mot loven, burde Europakommisjonen tatt ombord Europarådet som kunne gitt den en skikkelig gjennomgang, hevder han. Mye er opp til politikerne, mener Thomas Hammarberg. Politikerne bør gi menneskerettighetene høyere prioritet i sitt arbeid. Dette krever mer enn fine ord. Fremfor alt krever det planer for systematisk overvåking av menneskerettighetsbrudd. Og da bør de ikke, slik de gjør i enkelte land, tillate nedskjæringer i pengestøtten til ombudsmenn eller andre overvåkingsorganer, sier han. n Perspektiv 11

12 12 Perspektiv Én av ti som flykter sjø veien fra Libya til Europa dør i forsøket.

13 Europas reaksjon på flyktningkrisen er å beskytte seg selv. Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media 13 Perspektiv NR. Photo: Getty Images

14 Dødsferden BORDING: Den italienske kystvakten gjør seg klar til å borde en båt med flyktninger som ankommer øya Lampedusa i mai. Foto. UNHCR / F. Noy. UTSLÅTT: En nigeriansk mann sitter utslått på sengen i et transittmottak på den italienske øya Lampedusa. Kona er nettopp kjørt i ambulansen til sykehuset for å føde. Foto: UNHCR / F. Noy. REDDET: En mor og hennes barn ble i mai reddet da båten de var på flukt i sank i Middelhavet. Folk døde hver dag, av dehydrering, solstikk, sult. En etiopisk kvinne døde før sitt to år gamle barn. Gutten gråt hele tiden, mens han lette etter moren sin. Han døde tre dager senere, fortelleren en ung etiopier til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Han var én av 72 mennesker ombord på en båt som drev hjelpeløst rundt i Middelhavet i 14 dager selv om den angivelig ble sett av et NATO-skip. De hadde raskt gått tomme for drikkevann og mat. Folk spiste tannpasta, drakk saltvann og sin egen urin i desperasjon. De verste enkelthendelsene så langt skjedde 6. april, da minst 220 flyktninger fra Somalia, Eritrea og Elfenbenskysten mistet livet. Og 1. juni da en båt med flyktninger kantret utenfor kysten av Tunisia. 250 druknet. Enkle, hvite trekors på kirkegården på Lampedusa, pyntet med vårens blomster, markerer det siste hvilested for noen av dem som har mistet livet i flere titalls registrerte forlis siden Libya-krisen tok til 11. februar. De fleste korsene bærer ingen navn. De døde hadde ingen papirer på seg da de skyllet i land på den italienske øya, som ligger nærmere Afrika enn Europa. På stranden ligger også en haug kasserte båter. De fastboende kaller området der de ligger for «båtkirkegården». En asylpolitisk hengemyr I slutten av mai hadde over mennesker flyktet sjøveien fra Libya til Europa. Et fåtall hadde Malta som mål. Over hadde ankommet Lampedusa. De landet midt i en europeisk asylpolitisk hengemyr, der det er liten interesse for å ta imot de som kommer. Debatten sporet tidlig av, sier generalsekretær Bjarte Vandvik i Bjarte Vandvik ECRE - Flyktningene er ofre i et kynisk spill Det europeiske rådet for flyktninger i eksil (ECRE). Den første bølgen som ankom Lampedusa i kjølvannet av «Den arabiske våren», var nemlig tunisiske migranter. De søkte bedre livsvilkår, etter at regimeskiftet i januar kastet Tunisia ut i politisk og økonomisk uro. Blant dem har få et beskyttelsesbehov i tråd med FNs flyktningkonvensjonen. Situasjonen er imidlertid en annen for mange av dem som ankommer fra Libya. Alle har et umiddelbart beskyttelsesbehov de er på flukt fra en krig i full utfoldelse. Brorparten er dessuten tredjelandsborgere fra konfliktherjede afrikanske land sør for Sahara som hadde strandet i Libya da opprøret startet. Før opprøret hadde UNHCR registrert over flyktninger og asylsøkere i Libya. UNHCR kjenner også til titusener av andre med et mulig beskyttelsesbehov, fra konfliktherjede land som Eritrea, Irak, Pakistan, Somalia, Sudan og 14 Perspektiv

15 Flyktningstrømmene fra Libya Tunisia italia malta 1454 ALGERI Libya EGYPT niger chad sudan Foto: UNHCR / F. Noy. FLYKTNINGER FRA LIBYA: Tallene viser at kun en svært liten del av flyktningene ankommer Europa. Kilde: IOM. Jemen. Organisasjonen forteller at blant dem som har omkommet på havet, er flyktninger som før krisen var klarert for gjenbosetting i andre land. Kynisk spill Men alle de totalt som har ankommet Lampedusa siden årsskiftet, blir likevel klumpet sammen i båsen «migranter» i den europeiske diskursen. Mistenkeliggjort og stemplet som et problem for oss. Flyktninger fra land som Eritrea og Somalia, samt Libya, som virkelig kunne trenge beskyttelse, er blitt ofre for et kynisk spill der fokus først og fremst har vært på å beskytte Europa, ikke ofrene for konflikten, mener Bjarte Vandvik. Han karakteriserer Europas holdning som «falsk». På den ene siden har Europa applaudert folkets frigjøringskamp i Nord-Afrika. På den andre siden har vi fortet oss å gjøre alt i vår makt for å gardere oss mot det uunngåelige resultatet av revolusjon og krig, nemlig midlertidig kaos, borgerkrig og flukt, påpeker Vandvik. Italias statsminister Silvio Berlusconi advarte på vårparten mot en «menneskelig tsunami» som ville treffe kysten av Europa, og Europarådet ba i mars Schengenlandenes felles grensekontrollbyrå, Frontex, om å intensivere sine kontroller. Tull, vi blir ikke oversvømt, er Vandviks umiddelbare kommentar på Berlusconis vurdering av situasjonen og krisemaksimeringen i EU. For mens europeiske politikere kappes om å utstede de mørkeste tsunamivarslene, er faktum at Europa bare bærer en brøkdel av flyktningbyrden. Per 23. mai hadde over mennesker flyktet fra Libya til naboland, i følge FNs kontor for koordinering av humanitær hjelp (OCHA) nesten av dem bare til Tunisia. Bare i overkant av har tatt sjøveien til Malta og Italia. Vandvik mener Europas uttalte uvilje mot å ta imot mennesker på flukt, har bidratt til dramaet som nå utspiller seg i overfylte båter i Middelhavet. Det paradoksale er at dette er historien om et varslet mord. Vi kunne ha forberedt oss på å ta imot flyktninger på en så regulær måte som mulig. Diskutert på forhånd hvordan vi skulle dele byrden og ansvaret mellom de europeiske landene, for å unngå at folk tar sjøveien og ofrer sine liv. Kebrabs dødsreise Jeg har fortsatt et håp om at broren min er i live, at han kan komme hit, sier «Elsa» (31) stille. Hun er flyktning fra Eritrea og har bodd i Norge siden Vi møter henne i den knøttlille sokkelleiligheten der hun bor sammen med sine to barn, i landlige omgivelser utenfor Stavanger. Hun tør ikke stå fram med sitt virkelige navn på grunn av faren for represalier mot familien i hjemlandet. I vinduet står fortsatt et norsk flagg i en vase og vitner om at det nettopp har vært 17. mai. Rundt Perspektiv 15

16 Dødsferden oss svinser Elsas fire år gamle datter i rosa kjole, klar for fødselsdagsselskap hos en norsk venninne på boligfeltet. Elsa ser opp. Munnen smiler til oss, men ikke øynene. Så vender hun blikket ned mot papiret i hendene igjen, der hun sirlig har notert ned alt hun har klart å finne ut om hendelsesforløpet en dag i mars Dagen da hennes 21 år gamle bror Kebrab gikk ombord i en rusten holk i Tajura på kysten av Libya. Siden har ingen hørt fra ham eller båten. Sannsynligvis har den forlist, blitt slukt rått av havet. Ombord var 335 mennesker ti av dem skal ha vært fra Etiopia, resten fra Eritrea. Jeg pratet med ham på telefonen siste gang 11. mars. Han har overlevd internering og mishandling i Libya. Nå var han redd for å dø der, på grunn av revolusjonen, forteller Elsa. Broren ba om råd. Han kunne forsøke å flykte til nabolandet Tunisia, som så mange andre i håp om å bli valgt ut som kvoteflyktning av FN, og få komme til Europa. Kanskje til søsteren i Norge? Men han var redd for å bli sendt tilbake til Eritrea. Til et land han hadde flyktet fra, for å unnslippe den notoriske, evigvarende verneplikten i landet. Som straffer dem som forsøker å forlate landet hardt. Europeisk motvilje Elsas bror hadde ingen grunn til å tro at han skulle få komme til Europa dersom han flyktet til Tunisia, mener Bjarte Vandvik. Nåløyet for gjenbosetting av tredjelandsborgere som ikke kan returneres til sine hjemland, er nemlig syltynt. Europeiske land har så langt bare forpliktet seg til å ta imot noe få hundre av dem. Norge har per utgangen av mai sagt ja til å ta imot 340. Rent symbolske tall, som viser at det ikke er beskyttelse av enkeltpersoners rettigheter og humanitære behov som står øverst på dagsordenen i Europa, mener Ann-Margrit Austenå generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Det er ingen Ann-Magrit Austenå NOAS - EU og Nato deltar i en såkalt humanitær krigføring for å spare sivile. Det er et kjempeparadoks at man ikke samtidig stiller opp med tilstrekkelig humanitær bistand til dem som nå flykter flyktningkrise i Europa. Det er en politisk krise. Politikerne har bidratt til å skape et inntrykk av at det ikke er legitimt å søke asyl, fortsetter hun. Både Austenå og Vandvik påpeker at for 15 år siden var holdningen en helt annen. Da krigen på Balkan raste, absorberte Europa en halv million flyktninger. Også FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, er kritisk til Europas reaksjon. I en kronikk i New York Times sammenligner han det som skjer i Nord-Afrika med «Nellikrevolusjonen» i sitt hjemland Portugal på 1970-tallet og Berlinmurens fall. Men denne gangen har Europas respons vært uvillig og mager. Debatten har for det meste ikke dreid seg om hvordan å støtte demokratiet, men hvordan å holde ute dem som risikerer livet ved å krysse Middelhavet i båt, skriver han. I dag er det ikke lenger noen politisk appetitt i Europa for å beskytte flyktninger, supplerer Vandvik. Han beskriver en situasjon der ingen europeiske politikere tør å stå opp for flyktningenes rettigheter i frykt for å bli upopulære blant sine velgere. Selv ikke når krisen er så akutt som nå. Europeisk flyktningpolitikk er blitt et «kappløp mot bunnen», der hovedmålet ikke er å hjelpe, men å stenge ute, sier han. Derfor er ikke et budskap om solidaritet og en utstrakt hånd, som sendes over Middelhavet men «vi vil ikke ha dere». Et tegn på at budskapet er mottatt, at det er lite håp om å bli én av Europas «utvalgte», er at hundrevis nå risikerer livet ved å returnere fra flyktningleirene i Tunisia til Libya for å ta seg til Europa på egenhånd, ifølge UNHCR. Med båt. Tilbake til start Elsas bror Kebrab er blant dem som fryktet at han måtte rykke tilbake til start, dersom han reiste til Tunisia for å unnslippe krigen i Libya. At han ville bli returnert til Eritrea. At den tøffe ferden mot en fremtid i frihet var forgjeves. En ferd som startet da han bare var 18 år, og hadde brakt ham over grensen til en flyktningleir i Etiopia, videre gjennom Sudan til Libya, der han ble internert i halvannet år under umenneskelige forhold, før han plutselig ble satt på gaten. Da revolusjonen brøt ut arbeidet han på en kafé i Tripoli. I mars la Kebrab derfor ut på en farefull og kostbar ferd i menneskesmuglernes båt over Middelhavet. HÅPER: «Elsa» og hennes sønn har en bønn og et håp om at hennes bror ikke er blant de mange som er omkommet på havet i forsøket på å søke nødhavn i Europa. Foto: Jan Inge Haga/Felix Media 16 Perspektiv

17 SAVNET: Ingen livstegn fra Kebrab siden mars i år. Foto: Jan Inge Haga/Felix Media Flest eritreere til Norge De fleste som søkte asyl i Norge i 2010 er fra Eritrea. I motsetning til mange andre land sør for Sahara, er det ikke krig og konflikt som tvinger mennesker på flukt fra landet. Eritrea er ett av verdens mest lukkede og undertrykkende regimer. En ettpartistat siden staten ble opprettet i 1993, som er blitt stadig mer isolert fra omverdenen. Brudd på menneskerettighetene er hverdagen. Det er ingen presse-, religions- eller organisasjonsfrihet, og politisk opposisjon blir ikke tolerert. Det er ikke lov å bevege seg verken internt eller over landegrensen uten tillatelse. Utreisevisum innvilges sjelden borgere under 50 år. Myndighetene har en «skytfor-å-drepe» policy på grensen. I 2009 kalte Human Rights Watch landet for «et stort fengsel». Ifølge UNHCR flykter gjennomsnittlig 3000 eritreere fra landet hver måned. Mottakerlandene er hovedsakelig Etiopia, Sudan og Djibouti. I 2010 søkte eritreere asyl i 44 industriland, i 2009 var tallet I 2010 søkte 1710 om beskyttelse i Norge. Ifølge UDIs årsrapport, oppga de fleste at de forlot landet for å unnslippe den i praksis utbegrensede verneplikten i landet. I utgangspunktet er verneplikten 12 måneder, men den kan forlenges på ubestemt tid. I praksis tvinges mange, kvinner og menn, til å arbeide for staten i årevis for småpenger. Mange eritreere i utlandet frykter for sin sikkerhet, på grunn av et utbredt informantnettverk. Eritreas ambassader har ansvaret for å innkreve skatt fra eritreere i eksil. De som ikke betaler, opplever at familien i hjemlandet trakasseres. n Perspektiv 17

18 Dødsferden PÅ FLUKT: Ingen var forberedt til å takle de første flyktningstrømmene til Tunisia i februar. Foto: UNHCR/A. Duclos. FORLATT: To flyktninger fra Libya hviler ut i påvente av hjelp like over grensen til Tunisia. Foto: UNHCR/A. Duclos. FN: UNHCR er klar med en av de første hjelpesendingene til Tunisia. Foto: UNHCR/A. Duclos Jeg sa at han måtte velge selv. Gjøre det han mente var best i denne situasjonen, forteller Elsa, og viser oss bilder av broren, som fortsatt ligger på Facebookprofilen hans. Den 4. april ringer Elsas mobil. Det er en annen bror, bosatt i Italia. Han skulle ha hørt fra lillebroren nå. Han skulle for lengst ha ankommet Lampedusa. Jungeltelegrafen går på tvers av kontinenter. Ingen slektninger har fått livstegn. Verken de der hjemme eller de i eksil. Elsa og broren i Italia frykter det verste. Lillebror er død. Men for tre dager siden hørte vi rykter om at ingenting har skjedd med båten, forteller Elsa. To av dem som var ombord skal ha kontaktet familien sin i Eritrea, fra samme mobiltelefon. Familiene deres spurte hvor de var, men det kunne de ikke svare på. Det er ulogisk. Forvirrende. Hvorfor har ikke broren tatt kontakt? Elsa velger likevel å fatte håp. Igjen. Min bror lever, sier hun bestemt. Nagassi (31) nekter også å gi opp håpet. Da han hørte at en journalist skulle intervjue Elsa om den savnede broren, ba han om å få være med. For å fortelle om kusinens og bestekameratens skjebne. De var ombord på samme båt som Kebrab. De kunne ikke dra tilbake. Jeg hjalp dem med penger til å betale smuglerne for turen, sier Nagasi (31) stille. Han er selv flyktning fra Eritrea. Har selv kjent på kroppen hva det vil si å ta en stor risiko for å komme seg i sikkerhet. Negasi har fått bekreftet på telefonen fra smuglerne at kusinen og kameraten var med på den aktuelle båten. Jeg vet ikke om de lever eller er døde, men jeg har hørt at det har blitt funnet døde kropper i havet. Norge er medlem av NATO, og NATO har jo satteliter i området. Kanskje de fanget opp noe? Har kontakt med båtene Så langt har alle Negasis og Elsas forsøk på å finne ut hva som har skjedd vært forgjeves. Én av dem de har vært i kontakt med er den katolske presten Mussie Zerai i Roma. Gjennom organisasjonen Agenzia Habeshia har Zerai, som selv er eritreer, gjennom 15 år bistått flyktninger. Zerai er kjent for å ha gode kontakter både blant dem som flykter og smuglernettverkene som frakter og blir ofte oppringt direkte 18 Perspektiv

19 Foto: Scanpix På lag med Gaddafi Oberst Muammar Gaddafi tok makten i den oljerike, tidligere italienske kolonien i et militærkupp i Vesten har siden hatt blandede følelser for den libyske presidenten. I 1988 ble han en internasjonal paria etter sprengningen av et fly over den skotske byen Lockerbie. Etter formelt å ha påtatt seg ansvaret i 2003, ble Gaddafi igjen invitert inn i den diplomatiske varmen, «hans eksentriske sider tolerert, hans diktatur ignorert» som en kommentator uttrykte det. EU banket gladelig på døren. De ville ha økonomisk samkvem, samarbeid om antiterror og ikke minst Libyas hjelp til å forsegle sin sørlige grense mot blandet strøm av migranter, flyktninger og asylsøkere. Før opprøret var Libya nemlig en av hovedinnfallsportene til EU særlig for mennesker fra konfliktherjede afrikanske land sør for Sahara. EU hadde lenge lagt press på Libya for å stoppe dem fra å banke på vår dør. Da kan vi nemlig ignorere dem med «god» samvittighet, vel vitende om at vi ikke har forbrutt oss mot våre forpliktelser i FNs Flyktningkonvensjon. Etter folkeretten har ikke stater plikt til å redde personer ut av hjemlandet. Plikten til å ta imot, og dermed oppfyllelse av prinsippet om rett til å søke asyl, gjelder først når personer står på eller er innenfor grensen. I 2009 inngikk Italia en avtale med sin tidligere koloni, Libya. Samarbeidet innebar at skip med migranter i italiensk farvann ble overlatt til libyske myndigheter uten at deres beskyttelsesbehov ble utredet. Også EUs offisielle grensekontrollbyrå, Frontex, samarbeidet med Libya om å stoppe strømmen. Gaddafis regime har verken ratifisert FNs Flyktningkonvensjon eller innført nasjonal asyllovgivning. av desperate båtflyktninger i havsnød. Flere ganger har han bidratt til at båter i havsnød har blitt reddet etter desperate anrop fra flyktninger i synkende skip som tar inn vann, har mistet motorkraften, gått tomme for mat og vann, eller har fødende kvinner og syke barn ombord. Disse menneskene ringer meg fra satellitt-telefoner ombord i båtene. De forteller meg om problemene og ber meg finne noen som kan hjelpe, forteller Zerai. Sist jeg var i kontakt med et skip, var for to uker siden. De ringte meg fra båten og fortalte at 200 mennesker var ombord og at de hadde begynt å ta inn vann. Mange var syke. De bønnfalt meg om å hjelpe dem. Jeg ringte den italienske kystvakten, som igjen tok kontakt med Malta, fordi båten befant seg nærmere dem. De sa først nei, men etter to dager rykket de ut. Alle de 200 ble reddet, forteller Zerai. Vestlige land var raske med å evakuere sine egne borgere ut av Libya. Han er svært kritisk til at Europa ikke var føre var også når det gjaldt flyktninger og asylsøkere fra tredjeland. Jeg forsøkte å si fra på forhånd, sier han. En ny flyktningpolitikk? EU arbeider for å få på plass en felles flyktningpolitikk innen 2012, for å sikre asylsøkere likebehandling uansett hvilket land de søker asyl i. Krisen i Nord-Afrika, ankomstene til Lampedusa og Italias problemer med å oppfylle sine forpliktelser til humanitær bistand og utredning av beskyttelsesbehov, har fyrt opp under debatten. For mottakskapasiteten i Italia er sprengt. Humanitære organisasjoner har slått alarm om kritikkverdige forhold i mottakssentrene både på Lampedusa og fastlandet. Italia ba EU om hjelp. De fikk avslag og ble bedt om å håndtere det selv, med henvisning til Dublin-forordningen i det europeiske grensesamarbeidet (Schengensamarbeidet). Den sier at en asylsøker bare skal få sin søknad behandlet i ett europeisk land det første han eller hun ankommer. Italia svarte med å provosere sine naboer, ved å utstede midlertidige visum til flere tusen migranter fra Tunisia så de kunne bevege seg fritt innenfor statene som deltar i Schengen-samarbeidet. Det skapte storm og krav om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll. En av Europas grunnleggende samarbeidsavtaler vaklet. Perspektiv 19

20 Dødsferden Europa står ovenfor vanskelige, men helt nødvendige forhandlinger om fordeling av ansvar for de mange tusen flyktninger som nå desperat forsøker å komme seg til Europa fra diktaturer, fattigdom, krig og konflikt i Afrika, påpeker Ann-Margrit Austenå. Trenger kreativitet I mellomtiden må Europa finne en måte å bidra til den akutte situasjonen i Nord- Afrika. EU og Nato deltar i en såkalt humanitær krigføring for å spare sivile. Det er et kjempeparadoks at man ikke samtidig stiller opp med tilstrekkelig humanitær bistand til dem som nå flykter, fortsetter Austenå. Basert på samtaler med dem som har ankommet Italia tror UNHCR antallet Foto: UNHCR / A. Duclos Færre asylsøkere mennesker søkte asyl i 44 industrialiserte land i 2010, fem prosent færre enn i De 38 europeiske landene mottok av asylsøknadene av dem søkte asyl i Norge. Det er 42 prosent færre enn i Eritrea utgjorde den største gruppen etterfulgt av Somalia og Afghanistan. I 2008 og 2009 utgjorde eritreere den nest største gruppen asylsøkere til Norge. Mens Norge opplevde sterk nedgang, økte antallet asylsøknader til våre naboland. UDI peker på myndighetenes innstramningstiltak de siste årene som årsak. Kilde: UDI Flest asylsøkere til Norge i 2010 kom fra: Kilde: UDI Elisabeth Rasmusson Flyktninghjelpen - Det er ingen tvil om at skal vi løse utfordringene med at folk omkommer på flukt, må hele Europa gi sitt bidrag Eritrea: Somalia: Afghanistan: 980 Russland: 630 Etiopia: 510 Irak: 460 som tar sjøveien til Europa vil øke i sommermånedene. Flere libyere er også ventet. De er klar over de høye dødstallene, men de fortalte oss at de føler de ikke har noe å tape, fortalte Melissa Flemming, UN- HCRs talskvinne, til journalister i mai. Det er alltid staten der et menneske oppholder seg som har ansvaret for menneskers sikkerhet. Det betyr at Tunis og Italia, i henhold til Flyktningkonvensjonen, har ansvaret for flyktningene som ankommer fra Libya. Men det er ingen tvil om at skal vi løse utfordringene med at folk omkommer på flukt, må hele Europa gi sitt bidrag, mener Elisabeth Rasmusson generalsekretæren i Flyktninghjelpen. Byrdefordeling Både ECRE, Flyktninghjelpen og NOAS etterlyser bedre byrdefordeling i Europa og mer hjelp, særlig til Tunisia som trenger humanitær assistanse for å håndtere flyktningstrømmen, samt bistand i arbeidet med å avdekke beskyttelsesbehov. Og ikke minst, villighet til gjenbosetting av dem som trenger det, samt midlertidige bosettingsløsninger inntil endelig status og løsning kan fastsettes. Norske myndigheter har så langt bidratt med 80 millioner kroner til Egypt og Tunisia, og bidrar til driften av UNHCRs kontorer i regionen, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet. Han understreker at Norge både generelt og i den pågående krisen, har tatt til orde for bedre byrdefordeling i Europa. Norge har signalisert at vi kan bistå Italia i screeningprosessen (for å avdekke beskyttelsesbehov, red. anm.), men de har så langt ikke bedt om slik bistand. Vi har også sagt ja til å ta imot 30 kvoteflyktninger fra Malta, forteller Lønseth. I tillegg kommer altså 310 kvoteflyktninger fra leirene i Egypt og Tunisia. Av disse er 250 en ekstraordinær kvote, i tillegg til de Norge har sagt ja til å ta imot årlig. Å ta noen fra Lampedusa er ikke aktuelt, ifølge Lønseth, da Norge mener Italia bør ha kapasitet til å ta seg av dem med beskyttelsesbehov. Norge må ta imot et ekstraordinært antall flyktninger i denne situasjonen. 340 kvoteflyktninger er ikke et ekstraordinært antall, mener Vandvik. Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen er enig. Vi har tatt til orde for at Norge bør ta imot kvoteflyktninger. Det har vi både mottakskapasitet og økonomi til, sier hun. Vandvik etterlyser politikere som tør å lede an, ikke bare lar seg føre av de negative, populistiske strømningene i debatten om hvordan Europa bør forholde seg til flyktninger. Vi trenger kreative løsninger. Den samme statsmannskunsten og nytenkningen vi så at Europa var kapabel til da 20 Perspektiv

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer UDIs VÅRSEMINAR 2011 Tema Barn på flukt Tale av Elisabeth Rasmusson - Sjekket mot fremføring Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer God morgen alle sammen. Tusen takk til Ida og UDI for

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 358 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:79 S (2014 2015)

Innst. 358 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:79 S (2014 2015) Innst. 358 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:79 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria?

Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria? SPØRSMÅL OG SVAR #VELKOMMENSYRIA Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria? Ikke siden 2. verdenskrig har verden stått ovenfor en så enorm humanitær krise som den vi i dag er vitne til

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Vedtatte uttalelser fra LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag 3. 4.11.15

Vedtatte uttalelser fra LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag 3. 4.11.15 1 Vedtatte uttalelser fra LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag 3. 4.11.15 Forslag nr Tittel Side 1 Flyktningekrisa Vestens medansvar! 2 2 Gi lærerne tilbake tid og tillit 3 3 Samordnet oppgjør med forbundsvise

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen

Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen www. Justis- og beredskapsdepartementet 2016-01-29 Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen Svar på høringsnotatet av desember 2015 fra Justis- og beredskapsdepartementet om endringer

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

DØDENS HAV MIDDELHAVET. Stadig flere risikerer livet på havet for å komme seg til Europa. EU svarer med å snu ryggen til.

DØDENS HAV MIDDELHAVET. Stadig flere risikerer livet på havet for å komme seg til Europa. EU svarer med å snu ryggen til. ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2015 KR. 79 ISSN 1891-2230 RETUR UKE 24 MIDDELHAVET Stadig flere risikerer livet på havet for å komme seg til Europa. EU svarer med å snu ryggen til. DØDENS HAV

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Besøk til flyktninghjem i Khartoum

Besøk til flyktninghjem i Khartoum Besøk til flyktninghjem i Khartoum Det var om ettermiddagen torsdag den 5. februar 2009 at jeg (Andom Hasho, tokulturell underviser i KO programmet) vandret i byen Khartoum for å se på leveforhold blant

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Denne gutten er ikke velkommen til Europa

Denne gutten er ikke velkommen til Europa DØDEN PÅ HAVET Denne gutten er ikke velkommen til Europa Stadig flere krigsflyktninger risikerer livet i forsøk på å krysse Middelhavet. EU svarer med å snu ryggen til. TEKST: Roald Høvring 1 0 PERSPEKTIV

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Høring - endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer