Storordre til Scana. Stort lønnsgap. På spillerjakt. «Et nålestikk gjennom selve manndommen: Nei takk!» Kommentar side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storordre til Scana. Stort lønnsgap. På spillerjakt. «Et nålestikk gjennom selve manndommen: Nei takk!» Kommentar side 2"

Transkript

1 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 21 fredag Gratis «Et nålestikk gjennom selve manndommen: Nei takk!» Kommentar side 2 Storordre til Scana STOR KONTRAKT. Scana Volda har fått i havn en USIKKERT FØR JUL. På tross av kontrakten blir det kontrakt på 35 millioner kroner. Bedriften skal produsere permitteringer i produksjonsavdelingen før jul. Dette fordi framdriftsanlegg til tre båter i Iran. Det betyr at Scana Volda arbeidet med den store ordren ikke kan begynne før om en har fått to ordrer på til sammen 50 millioner kroner på to uker. måned eller to. Full aktivitet blir det derfor først etter nyttår. Nå blir det få permitteringer etter jul. SIDE 3 Stort lønnsgap ØKNING. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er stadig økende i Volda og Ørsta. Fremdeles finner man flertallet av kvinner i nedre del av lønnsstigen. IKKE VERDSATT. Jobben vår verdsettes ikke nok, sier Gro Egset. Hun er ansatt i barnehage og er en av mange kvinner i lavtlønnede stillinger. SIDE 4 På spillerjakt IKKE VIKTIG? Vi lønnes altfor lavt i forhold til den jobben vi gjør, sier barnehageansatt Gro Egset. Her sammen med barnehagebarnet Gabriel.(Foto: Elin Harstad Iversen) Foto: Jarle Fredagsvik. NYE SPILLERE. Voldatrener Lars Arne Nilsen (t.v.) ønsker seg både Langevågs Kim Bjørge og Skarbøviks Johnny Nærbø neste sesong. SIDE 15

2 2 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Prisen på omsorg Veien mot likestilling går utforbakke. Menn tjener i gjennomsnitt kroner mer enn kvinner, en økning på kroner bare siden i fjor. I tillegg har menn dobbelt så stor formue. Dessuten tjener 20 prosent av menn over årlig, mot 4 prosent av kvinner. Inntektsfrontens Topp 20 i våre to kommuner inneholder én Voldakvinne og én Ørstakvinne. De to er omkranset av menn på alle kanter. På formuetoppen ligger rikeste kvinne helt nede på 20.plass i Volda, mens Ørsta kan smykke seg med bronse til kvinnene. Ørstas tredje rikeste er nemlig hunnkjønn, og ikke bare dét hele to kvinner til er blant de 20 rikeste. Ikke verst! Eller? LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - fredag Forklaringene ligger blant annet i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet et marked hvor menn innehar de fleste lederstillingene og kvinner jobber deltid. Det går ut over både karrieremuligheter og pensjonspoeng. Man må heller ikke glemme det ubestridte faktum at kvinner velger lavtlønnsyrker. Eller skal vi kalle en spade for en spade? Kvinner velger lavstatusyrker. Der finner vi lærere, sykepleiere, barnehagepersonale, hjemmesykepleiere og ansatte i eldreomsorgen. Ill: Nils Axle Kanten Er det mannens ansvar? Hvor viktig er ikke den jobben som lærere gjør? Lærere er de som i stor grad tar seg av barna våre i oppveksten. Disse første årene ute i den store verden former barna på måter som nettopp lærerne har best oversikt over. De oppdrar, trøster, gir kunnskap, oppmuntrer og blir glad i barna våre. Er ikke dét verdt mer enn kroner i året? Alle som har ligget i en sykehusseng vet hvor mye sykepleiernes jobb betyr. De kommer med vann når man er tørst og en hånd når man trenger trøst. Når legene haster av gårde står det alltid en sykepleier tilbake, klar til å hjelpe til med det man måtte ønske. Et smil kan være verdt uendelig mye mer enn fagkunnskap til tider. Likevel er prisen på smilet satt himmelvidt fra legens kloke ord. Hva som er viktig i livet er et spørsmål som er vanskelig å skape enighet om. Allikevel bør det synes opplagt at arbeid med medmennesker skal høyt opp på listen. Det er viktigere å hjelpe et barn som blir mobbet enn å kjøpe aksjer. Det er viktigere å gi en som ikke klarer toalettbesøk uten hjelp en følelse av verdighet enn å lage god reklamefilm. Det er mange områder i livet menn er dårlig på. Konfliktløsning er ett felt, featurejournalistikk et annet og prevensjon det tredje. Likevel jobber nå australske og engelske forskere på spreng for å skyve prevensjonsansvaret over på mannen. I sterile laboratorier snakkes det høyt om p- sprøyter for menn, p-piller for menn og implantasjoner under huden. Alt for å drepe krigerne våre før kampløpet mot forgjettede egg starter. Min første reaksjon er naturligvis frykt. Intens frykt. Omtrent slik Gummi-Tarzan følte det da han gikk og ventet på å få en meterlang BCG-vaksine banket gjennom armen sin med slegge. Et nålestikk gjennom selve manndommen: Nei takk! Ikke bare skal vi være følsomme, ta pappapermisjon, tørke støv og bruke kondom. Nei, snart skal vi også begynne å kødde med vår mannlige hydraulikk. Der går grensen. Heldigvis er ikke ting alltid så ille som de høres ut som. Det fikk jo både Gummi-Tarzan og undertegnede selv også erfare, da BCG-vaksinen endelig stirret oss i hvitøyet en gang på ungdomsskolen. P-sprøyten finnes jo allerede i dag. For kvinner vel å merke. Den settes rett i rumpa og hindrer uønsket graviditet for den neste tremåneders perioden. Men alle mannfolk som har kommet seg unna kondomets klamme klør, vet jo at den andre partnerens overgivelse til p-pillene medfører en del bivirkninger. Slik er det med p-produktene for menn også: Kviser, mindre sexlyst, vektøkning, beinskjørhet, migrene, nedstemthet, eksem, kløe, dårlig kolesterol, væsking fra brystvortene, nedsatt hørsel og i verste fall blodpropp. Kort sagt dårlige nyheter for den mannlige garde, som fra før av er truet av hjerte- og karsykdommer, ryggplager, ølmage og håravfall. I tillegg går det ikke an å reversere p-sprøytens effekt. Dersom vi virkelig skulle slite med en eller flere av bivirkningene, vil de forfølge oss hele tremåneders perioden ut. Det er ikke for mye forlangt å kreve at vi menn også viser ansvarlighet med bruk av prevensjon. Men gjør vi det i praksis? Eller er det bare jeg som mister piffen som en lekk ballong når ordet kondom ødelegger idyllen i kosebingen? Tvilsomt. Sex-spaltist Åsa Rytter Evensen er faktisk enig med meg. Hun mener at med alle de gode prevensjonsmidlene som finnes for kvinner i dag, er det bortkastede penger å forske fram en p-sprøyte for menn. Om ikke hennes syn er forenlig med en gjennomsnitts norsk kvinne, mener hun i hvert fall at prevensjon ikke er mannens ansvar. Ikke fordi menn bør få lure seg unna, ikke fordi kvinnen synes det er morsomt, men først og fremst fordi uansvarlighet rammer kvinnen hardest. Fortsatt er kvinnen det gravide kjønn. Heldigvis. Dessuten tror jeg ikke et sekund på at kvinner har tiltro til menn på akkurat dette området. Ville dere kvinner egentlig hoppet i seng med en mann som på forhånd lovet at han hadde tatt p- sprøyta si? Yeah, right... Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, se eller ring tlf JARLE FREDAGSVIK Så gi omsorgsarbeiderne den status og betaling som de gjør seg fortjent til hver eneste dag. Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Kari Spets Vaktsjef: Hanna Norberg Tipstelefon: Tipsfaks: E-post: neravis@student.hivolda.no Nærnett: nernett.hivolda.no Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund Opplag: 1500

3 Næravisa - fredag NYHENDE 3 35 millioners kontrakt til Scana Volda: FEIRER. Sigurd Nybø (t.v.) og Svein Flåskjær koser seg med kake under feiringen av den nye kontrakten. (Foto: Heidi Ertzeid.) Dempet kakefeiring I går feiret alle ved Scana Volda neste års kontrakt på 35 millioner. Men situasjonen fram mot jul la en demper på kakelunsjen. HEIDI ERTZEID Scana Volda har fått i havn en ordre verdt 35 millioner kroner i Iran. Bedriften skal levere framdriftsanlegg til tre båter. Etter en høst pre- get av usikkerhet, kan de ansatte endelig puste lettere. Med denne kontrakten i boks blir det full aktivitet fra nyttår til sommerferien. - Det er lettere stemning nå. Vi har levd i uvisse en stund, sier Svein Flåskjær, som jobber i produksjonen. - Hvis man kan begrense permitteringene, så er jo det kjempegreier, mener kollega Leif Finnøy. Permitteringer likevel Likevel er ikke stemningen i taket da ledelsen spanderer kake for å feire den store kontrakten. Fram mot nyttår ser det fremdeles dårlig ut personer må regne med å bli permittert fra midten av november til januar, sier produksjonssjef Asbjørn Hallberg. Først er det folk på maskinering som står for tur, deretter det samme antallet på montering. Det tar nemlig tid før Scana Volda kan begynne å produsere framdriftsanleggene som skal til Iran. Først må ingeniørene lage tegninger og materiale må bestilles. Det kan ta opptil to måneder. Fram til da er det ikke nok å gjøre for alle. Skjær i sjøen? Administrerende direktør Kristian Sætre smiler likevel bredt. Han forteller at flere kontrakter kan være på vei. - Jeg har tro på at trenden vil snu. Den svekkede kronen har hjulpet oss, sier Sætre Nå håper han det ikke kommer noen skjær i sjøen i forhold til Iran. - Handelsrestriksjoner kan bli et problem, sier Sætre. - Dere har ikke betenkeligheter med å levere varer til et land som Iran? - Nei. Ikke mer enn at vi har undersøkt med eksportrådet og UD om det foreløpig er noen handelsrestriksjoner. Det er det ikke, sier Sætre. ertzeh@student.hivolda.no Volda sjukehus må kutte Lengre pasientkøer og lengre avstander til sykehustilbud kan bli resultatet av at Helse Midt-Norge må spare ytterligere 200 millioner kroner neste år. ESPEN ØDEGÅRD I regjeringas forslag til statsbudsjett får Helse Midt-Norge 200 millioner kroner mindre å bruke neste år. Onsdag avholdt styret i toppledelsen og direktørene i helseforetakene et krisemøte. - Dessverre kan konsekvensen bli at pasientene må stå lenger på venteliste, og at de må reise lenger for å få behandling, sier Astrid Eidsvik, direktør i Helse Sunnmøre. Hun mener at kuttene vil merkes for pasientene, men synes ikke at tilbudet vil bli uforsvarlig for pasientene. 40 millioner Det er enda ikke bestemt hvor mye av kuttet på 200 millioner kroner Helse Sunnmøre må ta, men dersom den vanlige fordelingsnøkkelen brukes vil kuttet her bli et sted mellom 35 og 40 millioner kroner. Fra før har Helse Sunnmøre måtte spare inn 70 millioner på neste budsjett. Nå kan ikke Eidsvik love at alle avdelinger ved sjukehuset i Volda vil bli spart. Heller ikke de ansatte er freda. Krevende arbeid - Jeg kan ikke utelukke at avdelinger ved sjukehusene i Volda og Ålesund blir lagt ned, for å sentraliseres. Vi må forholde oss til rammene vi får, og det er ikke sikkert at vi kan ha alle avdelinger på begge sjukehusene. Det kan heller ikke utelukkes at ansatte må gå, understreker Eidsvik. Direktøren mener det er alt for tidlig å vurdere hvilke avdelinger som kan være aktuelle for nedlegging. 5. november skal Helse Midt-Norge holde styremøte. Da vil Helse Sunnmøre få vite hvor mye de må kutte. - Det vil bli et særdeles krevende arbeid når dette kuttet kommer i tillegg til den tidligere nedskjæringa på 70 millioner kroner, sier Eidsvik. odegae@student.hivolda.no KUTT: Avdelinger på Volda sjukehus står i fare for å bli lagt ned når Helse Sunnmøre må spare penger. (Foto: Fredrik Ljone Holst)

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag Lønnsgapet øker i Volda og Ørsta Lønnsgapet mellom kvinner og menn blir stadig større i Volda og Ørsta. Et resultat av gammel tankegang og kvinners egne valg, mener personalsjef i Volda kommune Unni Brenk Rønning. ELIN HARSTAD IVERSEN Inntektstoppen i kommunene gir sin klare tale. Blant de 20 med høyest inntekt er 19 menn og én kvinne. Dette gjelder både i Ørsta og Volda. Helt nederst på lønnsstigen finner man de fleste kvinnene. Personalsjef Unni Brenk Rønning i Volda kommune tror det er flere grunner til skjevheten. Menn vurderes høyere Først og fremst skyldes forskjellene at mange kvinner jobber deltid, og at de ofte er ansatt i lavere stillinger i offentlig sektor, sier Rønning. Men hun ser ikke bort fra at lønnsforskjellen også er et resultat av gammeldags tankegang hos arbeidsgivere. Jeg ser ikke bort fra at det finnes arbeidsgivere som vurderer en mann høyere enn ei kvinne. Dette er det nok tilfeller av også her i Volda. Vi er dessverre ikke bedre enn andre når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier hun. Eget ansvar Rønning mener også det kan være kvinners egen skyld at de havner i lavtlønnsyrker. Mange kvinner ønsker å bli der de er, de ønsker å jobbe deltid og gjør ikke noe for å rykke oppover, sier Rønning. Hun mener denne tendensen er selvforsterkende. Når mannen i familien tjener best, er det naturlig at det er kvinnen som søker permisjon eller går ned i stilling for å være hjemme med små barn. Dessuten ser du jo at lønna daler når det kommer flere kvinner i typiske mannsyrker. Jeg snakket en gang med en mannlig lege som spøkte med at nå er det blitt så mange kvinnelige leger, så nå varer det vel ikke lenge før lønnsnivået faller, sier Unni Brenk Rønning. Hun mener både fagforeningene og arbeidsgiverne har et stort ansvar i å rette opp det økende lønnsgapet. iversel@student.hivolda.no Vi blir ikke nok verdsatt Arbeid med barn verdsettes ikke nok, mener Gro Egset. Hun jobber i barnehage og ligger lavt på lønnsstigen. ELIN HARSTAD IVERSEN Gro Egset jobber deltid i Røysmarka barnehage i Volda. Her har hun hatt sitt virke i 18 år. Jeg er vel det som kalles barnehagetante, sier Egset litt ironisk og ser bort på kollegene sine i barnehagen. De er alle kvinner. Viktig jobb Hvorfor har du valgt en slik jobb? Først og fremst fordi det er utrolig viktig å jobbe med barn. Jeg mener vi ikke verdsettes nok i forhold til den jobben vi gjør. Barna, er de ikke framtida vår da? Er det ikke den generasjonen som skal ta seg av oss om noen tiår? Er det ikke de som skal prøve å rette opp de store skjevhetene som fortsatt finnes i samfunnet vårt i dag? spør Gro Egset. Ikke enkelt Egset har inntrykk av at menn blir LAV LØNN. Jobben vår verdsettes ikke nok, mener barnehageansatt Gro Egset. Her sammen med barnehagebarna Steffen (til venstre) og Gabriel. (Foto: Elin Harstad Iversen) høyere ansett i arbeidslivet enn kvinner. Tror du det kan være litt kvinnenes egen skyld at de havner i såkalte lavtlønnsyrker? Det er jo det vi stadig vekk får høre hvis vi uttrykker misnøye med lønna. Hver gang vi prøver å karre til oss litt mer, er svaret: Finn deg noe annet da, hvis du vil tjene mer. Men for alle er det faktisk ikke så enkelt. Og hva om alle tenkte slik? Da hadde det ikke vært mange igjen til å jobbe i barnehager, sier Egset. Hun trives i jobben sin og ønsker seg ikke noe annet. Bare litt høyere lønn. Kvinner er taperne Gro Egset hører til en typisk gruppe av lavtlønnede kvinner. De jobber ofte deltid, i lavere stillinger i helse- og omsorgssektoren eller skolesektoren. Deltidsansatte kvinner med lav inntekt er ikke bare taperne i arbeidslivet, men også når pensjonspengene deles ut. Jeg valgte å jobbe deltid for å få mer tid sammen med barna mine, sier Egset. I det siste har hun begynt å tenke på pensjonisttilværelsen. Akkurat der tror jeg menn er mer bevisste fra starten av. Jeg tror også de er mer opptatt av høyere lønn fordi det gir status. Jeg er redd det tar lang tid å rette opp lønnsgapet, avslutter Gro Egset. iversel@student.hivolda.no

5 Næravisa - fredag NYHENDE 5 -Skolen truet Kravet om å kutte ned på spesialundervisning er et forsøk på å ta enda flere penger fra skolene, mener rektor Terje Kjøde ved Volda ungdomsskule. HEDDA LUNDER BREDVOLD Volda ungdomsskule har fire færre undervisningstimer per klasse enn for fem-seks år siden på grunn av stram kommuneøkonomi. Det betyr færre lærere og større klasser. Det er krevende å ha det slik. Å kutte ned på spesialundervisningen vil gjøre situasjonen enda verre, sier Kjøde. Politisk bløff I Næravisa onsdag uttalte skolesjef i Ørsta, Einar Muren, at Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) må begrense spesialundervisningen til å gjelde bare ytterst få elever i Volda og Ørsta. Kuttene skulle gi mer penger til å styrke den ordinære undervisningen, ifølge Muren. Rektor Terje Kjøde er av en annen oppfatning. Å kutte i spesialundervisningen er et skjult sparetiltak som staten ønsker, mener han. De innsparte pengene kommer nok ikke skolen til gode. For hvordan skal vi bevise at vi har behov for flere ressurser i den ordinære undervisningen om spesialundervisningen først blir kuttet? spør Kjøde i et brev han nylig sendte til utdannings- og forskningsdepartementet. Ikke for mange Sju prosent av elevene på Volda ungdomsskule har spesialundervisning i dag. I Volda kommune totalt ligger tallet på 8,1. Kjøde mener det ikke er for mange. Men tror du ikke at flere har fått behov for spesialundervisning med færre lærere? Til en viss grad. Det finnes sikkert noen elever som ikke hadde hatt spesialundervisning om vi hadde hatt flere penger til å styrke den vanlige undervisningen, men det får vi ikke, sier Kjøde. Skolesjefen i Volda var ikke tilgjengelig for kommentar før Næarvisa gikk i trykken i går. bredvh@student.hivolda.no UENIG: Rektor Terje Kjøde på Volda videregående skole mener han har det krevende nok som han har det. Om spesialundervisningen forsvinner blir det verre. (Foto: Hedda Lunder Bredvold) - Jentene kan gå -Det overordnede målet er at unger bør gå mest mulig, sier kultursjefen i Volda, Karin Bekken. Hun mener foreldrene kan ha en tendens til å bekymre seg for mye. KAN TA TID: Thea Cathrin Håskjold (8) og Sigrid Warhus Håskjold (7) får ikke skoleskyss med det første. (Foto: Elin Harstad Iversen) HEIDI ERTZEID Karin Heggen synes argumentene for skoleskyss til Sigrid Warhus Håskjold og Thea Cathrin Håskjold ikke er gode nok. I følge kommunens retningslinjer er det sjelden tredjeklassinger får skoleskyss. Det kreves spesielle skyssbehov, noe jeg mener ikke var til stede i dette tilfellet, sier hun. Er det ikke litt merkelig at vanlige folk og kommunen vurderer dette forskjellig? Nei, det synes jeg ikke. Foreldre er subjektive. I kommunen må man vurdere på et bredere grunnlag. Vi har dessverre ikke økonomi til å gi skyss til alle som måtte ha behov for det, sier Bekken. Vil klage Svein Richard Håskjold, far til Sigrid Warhus Håskjold, er oppgitt over kultursjefens reaksjon. Det er vanskelig å skjønne at en mørk, smal og svingete vei ikke skal gi rett til skyss for 7- og 8-åringer, sier han. De to foreldreparene har nå bestemt seg for å klage på avslaget, men det kan by på problemer. I og med en omorganisering i Volda kommune, legges nemlig utvalget saken var oppe i ned. Fra nå av skal saker som har med skoleskyss å gjøre vurderes av driftsstyret. Dette styret velges først 30. oktober. De kan ikke vente en avgjørelse før i november, sier Eldar Dale, tidligere leder for Skule- og Kulturutvalet. Jeg skal besøke Skolekontoret hver dag, helt til vi får et svar, sier Svein Richard Håskjold. ertzeh@student.hivolda.no Dette er saken: - To familier fra Håskjold fikk avslag på søknaden om skoleskyss i vinterhalvåret til sine to tredjeklassinger. - Veien fra Håskjold til Mork skole er smal, svingete og har fartsgrense 80. Med vintermørket og snøen blir skoleveien enda farligere, mener foreldrene. - Mens første- og andreklassinger har rett på skyss på denne strekningen, er tredjeklassingene for gamle til å få skoleskyss, i følge kommunens retningslinjer.

6 6 Næravisa - fredag Det er du som vet hva som skjer i Ørsta og Volda. Tips Næravisa! Kristin Jansen Siri Handeland Fredrik Ljone Holst Kari Spets Jarle Fredagsvik Heidi Ertzeid Elin Harstad Iversen Espen Ødegård Hedda Lunder Bredvold Hanna Norberg Hilde Kristin Strand Epost:neravis@student.hivolda.no Telefon: Fax:

7 Næravisa - fredag NYHENDE 7 Mindre penger til Volda og Ørsta RÅDMANN: Jarle B. Krumsvik (Arkivfoto) Både Ørsta og Volda vil få mindre å rutte med dersom forslaget til nytt inntektssystem for kommunene får gjennomslag. ESPEN ØDEGÅRD Ørsta kan tape 2 millioner kroner, Volda 1,8 millioner kroner. Et utvalg regjeringa har satt ned ønsker å endre systemet for hvor mye kommunene skal få i overfø- ringer fra staten. Et av forslagene går ut på at selskapsskatten, altså den skatten bedriftene betaler, skal gå tilbake til kommunene. I tillegg ønsker utvalget å forandre hvor mye av det innbyggerne betaler i skatt kommunen skal sitte igjen med. I realiteten vil mange bykommuner med store selskaper tjene på ordninga. Landkommuner med mange bønder og fiskere vil få mindre inntekter. Ikke dramatisk Forslaget skal etter hvert ut på høring, og vil først begynne å gjelde fra Per Hovden, rådmann i Ørsta, synes ikke det er veldig dramatisk dersom Ørsta skulle få to millioner kroner mindre å rutte med. - Det ville ikke være noen tragedie slik sett, men det er klart det ville vært bedre om vi hadde fått disse pengene. Jeg tar denne saken med stor ro, sier Hovden. I følge rådmannen er Ørsta kommune vant til endringer i overføringer fra staten og å tilpasse økonomien sin deretter. Hovden mener forslaget om selskapsskatt ikke må ses løsrevet fra hele gjennomgangen av inntektssystemet for kommunene, og tror at forslaget kan bli vesentlig endra før det blir vedtatt. Annet resultat - Dessuten kommer utvalget til å fremme mange andre forslag. Jeg vil ikke gruble over tall som ligger så langt fram i tid. Resultatet kan bli et helt annet enn de talla som så langt er tatt ut av forslaget, understreker Hovden. Heller ikke Jarle Krumsvik, administrasjonssjef i Volda kommune, synes forslaget er dramatisk for Volda. - For oss vil det nye forslaget om selskapsskatt slå negativt ut. Å tape 1,8 millioner kroner vil ikke være hyggelig, men det blir ingen katastrofe for oss, sier Krumsvik. odegae@student.hivolda.no Kondomet får konkurranse I følgje australske forskarar er p-sprøyta for menn på veg. HILDE KRISTIN STRAND Australske forskarar har utvikla eit nytt prevensjonsmiddel for menn. P-sprøyta for menn skal vera 100 prosent effektiv og ikkje gi alvorlege biverknader. Prevensjonsmiddelet inneheld ulike hormon, og verkar ved at ein set eit implantat under huda. Dette vert skifta kvar fjerde månad. I tillegg må ein ta sprøyter kvar tredje månad. Skal stogga sædproduksjon Poenget med p-sprøyta er at sædproduksjonen skal stoggast, samstundes som potensen skal haldast oppe. 55 australske menn fekk denne behandlinga i eit år. Ingen av deira partnarar vart gravide. Skepsis i Noreg I den norske forskingsmiljøet vert sprøyta tatt i mot med skepsis. Fleire norske legar meiner at metoden er testa på for få personar. - Sædproduksjonen vert undertrykt ved ei slik behandling, og dette kan gi biverknader ein enno ikkje veit noko om, seier forskar Seline Knüttel-Gustavsen i Statens legemiddelverk. MENN SIN TUR:- Det er på tide at menn tek ansvar for prevensjonsbruken, meiner studentane Mari Johansen (t.v) og Hilde Nilsson. - På tide at menn tek ansvar for prevensjon Mari Johansen (24) og Hilde Nilsson (22) synest det er på tide at menn tek ansvar på prevensjonsfronten. HILDE KRISTIN STRAND - På tide, er dei to studentane sin første reaksjon då Næravisa fortel om det nye prevensjonsmiddelet. Men dei trur ikkje p-sprøyta er eit prevensjonsmiddel for alle. - Det passar vel best for menn i fast forhold, og som i tillegg er opne for nye ting, trur Hilde. - Menn er gjerne redde for spermen sin, det er vel eit litt sårt område, legg Mari til. Dela på biverknadane Dei to studentane trur det kjem til å ta lang tid før det nye prevensjonsmiddelet kjem på marknaden. Men dersom p- sprøyta kjem til Noreg, synest dei menn bør bruka henne og ta sin del av biverknadane. - Både p-sprøyte og p-pillar for kvinner har biverknader, så p- sprøyta for menn kjem nok òg til å ha det. Men det er greitt at begge kjønn får biverknadane, seier Mari Johansen og Hilde Nilsson. - Har gode metodar Helsesøster i Volda, Ellen Andenes, trur p-sprøyte for menn ligg langt fram i tid. - Utvikling av prevensjonsmiddel plar ta tid. Men det er kjekt at menn får litt meir å velja i, seier helsesøstera. Andenes meiner ein allereie har gode prevensjonsmetodar. - Det spørs kor populær p- sprøyta vert, implantatet må ein til lege for å få sett inn. Ein har til dømes ein p-stav for kvinner som er lite i bruk, fordi ein har andre gode prevensjonsmetodar. - Er det på tide at menn tek meir ansvar? - Dersom menn brukar kondom, tek dei ansvar, seier Ellen Andenes. stranhi@student.hivolda.no

8 8 PORTRETT Næravisa - fredag Ein eventyrleg apekatt Han har vore på toppen av Mount Everest. Nesten. Men han er ikkje bitter. Ola Einang (57) går ikkje til fjells for å nå toppen. SIRI HANDELAND (TEKST) HEDDA L. BREDVOLD (FOTO) - Du, eg er ikkje begeistra for dette, seier Ola Einang når Næravisa møter han. - Eg vil så gjerne laga eit portrettintervju med deg sidan du har vore på Mount Everest. - Nei, nå har det vore så masse, seier han avvisande. - Det er typisk, seier kona Bente Halse. Han vil ikkje framheva seg sjølv. Ola Einang prøver så godt han kan å dyssa ned bragdene sine. Heder og ære er ikkje noko for den nøkterne friluftsmannen. Han vil berre gå i fjellet og nyta n a t u r - opplevinga i fred og ro. Farleg leik Allereie som liten gut hadde Einang sterk tiltrekningskraft til høgder. Blant fjord og fjell utanfor Ålesund slengte han seg i trer og klatra opp på hustak. - Dersom eg hadde fått eit liv til ville det vore synd å ikkje levd slik eg har gjort, men eg er usikker på om eg ville overlevd då, vedgår Einang. - Eg har falt ned frå utruleg mange tre. Det kjekkaste me gjorde var å klatra opp hushjørnet og banka på vindauga til folk, men eg byrjar å føla meg for vaksen til det nå, smiler han lurt. Ute i naturen klarar han derimot ikkje å skjula den barnlege gleda si. - Høyrer du? spør han medan me går oppover i skogen bak høgskulen. - Njaa. - Nei, du høyrte det ikkje. Lytt, seier han. Einang lyttar fascinert til elvebruset som om det skulle vera første gongen. Sirkus Me er på veg oppover i skogen. Fotografen vil ha nokre spreke bilde. - Eg vil ikkje ha noko sirkus, seier Einang bestemt. Men det tar ikkje lang tid før han heiser seg oppover trestamma og svingar den vesle kroppen som ein apekatt. Sirkuset er i gong. - Folk burde klatra meir i tre. Det er mykje «Det er fantastisk å springa nedover ei steinur.» betre enn å klatra i ein klatrevegg, tilrår han på veg oppover trestamma. - Eg kunne tenkt meg å slengt meg i den greina der, seier han medan han peikar bort på greina. Men eg trur ikkje ho held meg. I staden for balanserer han på taket av eit skur. Like elegant som ein linedansar. Me ruslar ned att og tilbake til kontoret hans i eit forrykande tempo. Stein P. Aasheim visste kva h a n «Folk burda klatra meir i tre.» snakka om då han fortalde at Einang er ein racer i nedoverbakkane. - For nokre år sidan var det ikkje mange som klarte å følgja meg i nedoverbakkane. Det er fantastisk å springa nedover ei steinur, smiler han. - Omsorgsfull Einang har tilbrakt store deler av livet sitt i naturen. Då han på talet dreiv Fjellkvann Natur- og Friluftslivskule budde han i lange periodar i telt. Om sommaren var han på breen. Om vinteren heldt han skredkurs. Innimellom kurs og opplæring dreiv han med padling og segling. Men det var ikkje berre fysikken som fekk Arne Næss til å be Einang med på Everest-ekspedisjonen i Ola Einang er alltid i godt humør og bidrar alltid til felles beste, skriv Arne Næss i boka Draumen om Everest. Hos Einang kjem alltid sine eigne behov i siste rekke. - Han er ein tøffing, men også utruleg varm, omsorgsfull og omsynsfull, seier kona Bente Hasle om mannen sin. Toppen ikkje målet Einang var nær ved å bli blant dei første nordmennene på toppen av Mount Everest. Turlaget hans hadde nådd sydtoppen. Det var berre eggen og eit lite stykke bortover som stod att. Men vêrgudane var ikkje på norsk side. - Vinden var enorm. Det var berre ein ting å gjera. Me måtte snu. Det blei Einang sin einaste sjanse til å nå toppen. Seinare sette gardiainfeksjon han ut av spel. Som den einaste i ekspedisjonen måtte han reisa heim utan å ha nådd toppen. - Er du bitter? - Nei. Dersom eg hadde blitt liggjande sjuk i leiren heile tida ville eg kanskje vore det, men eg var på sydtoppen. Det var berre eggen og litt bortover som gjensto før toppen ville vera nådd. For Einang var ikkje det målet. - Å gjera det berre for å gjera det og å vera der for opplevinga er to vidt forskjellige ting. For meg var det viktigast å vera der, seier Einang overtydande. - Men det må då vera eit blodslit berre for å vera der. - Men sjå då, seier han og peikar på eit bilde av Mount Everest. Det glødar i augo til Einang medan han blar ivrig i boka. - Det er mange som seier at turen er det viktigaste, men for Ola stemmer det nok, seier Stein P. Aasheim, som også var med på Everest-ekspedisjonen i Vanskeleg å la vera I 1994 fekk Einang tilbodet om ein ny ekspedisjon til Mount Everest. - Først sa eg nei, så ja, nei, ja og så nei. Året etter hadde kameratane frå Everest-ekspedisjonen planlagd ein jubileumsekspedisjon. Det var berre ei hake ved det. Kona Bente var gravid og dei hadde ei dotter saman på to år. - Men du reiste likevel? - Det var litt ille, kanskje, seier han og ler litt, men blir brått alvorleg. Det var veldig vanskeleg å la vera. Everest er høgt, tungt og slitsamt. Dragnag-Ri er elegant, stilig og eit nydeleg fjell, seier han, medan han lagar ein trekant med hendene sine for å illustrera forma til Dragnag-Ri. Men det var kona som til slutt overtydde han om å delta på ekspedisjonen. - Eg syntest det var viktig at han reiste. Deltakarane av Everest-ekspedisjonen hadde eit heilt spesielt kameratskap, og eg tykte dei skulle reisa saman ein gong «Eg vil ikkje ha noko sirkus.» til, seier ho. Høgskulelektoren i friluftsliv er så ofte ute i naturen som han kan. Men 57-åringen er innstilt på at hans dagar i Himalaya er talde. - Eg har tenkt på Mount Everest, men etter å ha rusla rundt på skulen i så mange år er eg ikkje i form til det. Einang er ein tålmodig mann, men nå er han lei av Næravisa. På skrivepulten ventar ein stor papirstabel på han. Eg strekkjer bort handa for å takka for praten. Einang gir meg eit hardt og fast handtrykk. - Og du, lov meg at det ikkje blir gitt så stor plass i avisa, seier han med bedande augo. handes@student.hivolda.no OLA EINANG (f.1946) Sivil status: Gift med Bente Born: Karoline (10) og Mari (8) Yrke: Høgskulelektor i friluftsliv Bustad: Bjørneset på Folkestad, Volda Store ekspedisjonar: Numbur 1979, Mount Everest 1985 og Dragnag-Ri 1995 (alle fjell i Himalaya) Interesser: Friluftsliv, klatring og segling. Han held også breog skredkurs. Starta Sunnmøre Alpine Redningsvesen på 1970-talet President i Norske Tindevegledere

9 Næravisa - fredag PORTRETT 9 KLATREMUS.- Fleire burde klatra i tre, synest Ola Einang. Han klatrar gjerne trass i sine 57 år, men toppen er ikkje nødvendigvis målet for den tidlegare eventyraren.

10 10 KULTUR Næravisa - fredag Rekordsalg av Kleiva Blesten rundt boka Ingen reell fare av Rønnaug Kleiva har ført til rekordsalg. HEDDA LUNDER BREDVOLD Rønnaug Kleiva fra Vartdal fikk en knallstart på salget av sin første og nye roman, Ingen reell fare. Saksøkeren som mente at Kleiva hadde brukt privatlivet hennes til romanstoff tapte på alle punkter i rettssalen. Det Norske Samlaget ble raskt utsolgt for opplaget på Klokt frå Kleiva 1900 eksemplarer. Etter en måned måtte det suppleres med 1000 ekstra. Aldri har opplaget til Kleiva vært større. I mediene Kleivas forrige utgivelse, en novellesamling med tittelen, Fangetjeneste, hadde et opplag på Salgssjef i Samlaget, Liv Grønback, er ikke i tvil om at rettssaken hadde en gunstig PR-effekt. I kjølvannet av rettssaken har Rønnaug Kleiva blitt mye portrettert i mediene. Mange har nok fått med seg henne som person og forfatter. Det bidro til at romanen fikk fart på seg, sier hun. Femdoblet i Volda På Haugen Bok har de merket hvordan forfatteren Kleiva har blitt mer populær. Vi har solgt fem ganger så mye av henne enn vanlig. Hun blir nok i år blant de 20 mest solgte hos oss. Det er tydelig at flere har oppdaget henne som forfatter, sier bokhandler Harald Haugen. Mest folkelig Forfatteren selv mener at det kan være flere grunner til at boklageret ble tømt så fort. Ingen reell fare er den av bøkene mine som er mest folkelig. Det er lett å kjenne seg igjen i den. Den forrige boka mi fikk god kritikk. Det kan jo også hatt effekt, sier Kleiva. Alt oppstyret rundt henne har hun opplevd som noe «uvirkelig». Plutselig var jeg i både radio og aviser. Det trodde jeg aldri at jeg skulle oppleve, sier Kleiva som nå er i gang med ny diktsamling. bredvh@student.hivolda.no Ber om fartsgrense Beboerne i Bakkevegen i Ørsta ber kommunen om ny fartsgrense og fartsdump. Dagens fartsgrense på 50 km/ t mener de bør endres til 30 km/t, for å beskytte barna som bor i området. I et brev med nærmere 50 underskrifter påpeker beboerne at vegen er smal, uoversiktlig og preget av trafikk i høy hastighet. HLB Dømt for kortmisbruk En 26-åring fra Søre Sunnmøre har fått en bedrageridom for å gjentatte ganger ha brukt et VISAkort uten at det var penger på kontoen. Mannen fikk en vilkårsdom på 35 dager i fengsel. Sunnmøringen skal ifølge retten ha brukt VISAkortet sitt i en periode fra april til november 2002, og han skal ha fått ut varer for til sammen kroner. Mannen sier han brukte kortet fordi han trengte penger til mat. Dette melder NRK Møre og Romsdal. HN Ein mann som ikkje greier å velja mellom kona og elskerinna. Temaet i Ingen reell fare er eldgammalt. Likevel har Rønnaug Kleiva greidd å laga ei historie som eg ikkje trur eg har lese før. Hovudpersonen er ein middelaldrande gift mann som bur i ein tettstad på Vestlandet. Han er psykiater, og ein dag er han vitne til at ei kvinne får elektrosjokkbehandling. Det gjer inntrykk, og når mannen ser kvinna igjen på ei fergekai tek han kontakt. Etterkvart vert dei to forelska i kvarandre, og blir kjærastar. Kvinna bur på Austlandet og det er ikkje så ofte dei har høve til å treffa kvarandre, men kjenslene veks seg likevel sterke. Heime på Vestlandet går kona og merkar at noko er gale, men ho greier ikkje å få ektemannen sin til å snakka om det. Elskarinna austpå stiller ingen krav. Ho ber han ikkje om å skilja seg, men tilbyr seg berre å vera kvinna hans i byen. Dramatikken i klassiske utruskapsromanar er ofte stor. Dette er ikkje tilfellet i Ingen reell fare. Her er det meir den manglande handlinga som er historia. Som lesar sit eg heile tida og ventar på at noko skal skje. Ventar på at psykiateren skal bryta ut av ekteskapen eller forholdet til den andre kvinna. Ventar på at han skal bryta saman. Men det skjer ikkje. Livet går vidare. Han dreg til Oslo og elskar med kvinna der. Dagen etter er han tilbake på Vestlandet og et olivenbrød med kona og døtrene sine. Han har sine kvaler, men vågar ikkje å ta skrittet ut i det ukjende. I Ingen reell fare er det mannen sjølv som fortel. Alt som skjer vert skildra gjennom augo hans. Kva dei to kvinnene tenkjer innst inne får vi ikkje vita noko om. Dette er eit vellykka grep. Fokuset på mannen gjer at lesarane blir skikkeleg kjend med han. Den eigentlege handlinga, eller mangelen på handling, går føre seg inne i hovudet til psykiateren, og då er det tvingande naudsynt å vita kva han tenkjer. Språket i boka er enkelt og lågmælt. Det står godt til soga om ein tafatt mann. Samstundes finn ein òg vakre skildringar om kjærleik. For det er ikkje tvil om at mannen har funne meir enn ei elskarinne i kvinna på Austlandet. Kjenslene mellom dei er sterke. Takk NAF Veibok, for at eg kan vite at det er 500 km til henne. Elles sprang eg og sprengde døra hennar. No. Når kjærleiken vert omtalt så pass sterkt, vert kontrasten til det tafatte, handlingslamma endå større. Rønnaug Kleiva gjev ei god, og kanskje skremmande realistisk, skildring av korleis livet artar seg når vi ikkje greier å velja. VURDERT AV KRISTIN JANSEN Sunnmøre-slagord Hvordan skal Sunnmøre markedsføres som turistmål? Dette problemet ber Ålesund Reiselivslag om hjelp til å løse. Utspillet henger sammen med at 12 sunnmørskommuner i løpet av året har gått sammen i et felles reiselivslag. Målet er å styrke profileringen av distriktet. Reise-livssjef i Ålesund, Terje Devold, er på jakt etter en fellesnevner for alle kommunene. Slagordet må utformes slik at alle kommuner på Sunnmøre kan kjenne seg igjen, sier Devold til NRK Møre og Romsdal. HN Ny pris til Olin Margreth Olins film Kroppen min har vunnet førsteprisen under dokumentarfilmfestivalen dokumentart i Neubrandenburg i Tyskland. Filmskaper Olin fra Stranda kan dermed innkassere nesten kroner. Det er ikke første gang Margreth Olin har mottatt en pris for sin film. Kroppen min har blant annet fått pris under en dokumentarfilmfestival i Estland, under kortfilmfestivalen i Grimstad og Aamot-statuetten. HN Sendte sak i retur Det er enda ikke klart om det skal bygges omsorgsboliger på Bastianmarka. Det Faste Planutvalget (DFP) i Volda sendte saken tilbake til administrasjonen fordi de ikke var fornøyd med adminstrasjonens forslag. DFP ønsker at man skal se nærmere på om det finnes andre aktuelle tomter. EØ

11 Næravisa - fredag KULTUR 11 Barna feira seg sjølve Dei små var både på og framfor scenen då Redd Barna gjorde stas på basarbarna i Ørsta kulturhus onsdag kveld. KRISTIN JANSEN - Eg har ikkje sagt hei til dykk enno. Hei, seier kveldens konferansier Arne Ola Grimstad. - Hei, svarar barna frå benkene i kinosalen. - Nei, det var for dårleg! HEI, sa eg. - HEEI, brølar barnerøystane på ekte barnevis. Fleire av dei reiser seg opp i stolane for å få nok luft i lungene, for denne kvelden er det lov til å vera liten og ivrig. Gjekk i tog Det er i samband med den internasjonale barnedagen at Redd Barna i Ørsta har stelt i stand ein heilaften med song, spel, dans og dokketeater. For ein halvtime sidan gjekk barn og foreldre i tog gjennom gatene med Ørsta skulemusikk i spissen. No sit dei i kinosalen og let seg riva med av seks jenter frå Ungdomslaget. Kledd i gule t-skjorter og stakkeliknande skjørt dansar dei folkedans i ein forrykande fart. - Desse borna er fantastisk flinke. Det er som om det boblar Vamp attende til Ørsta Vamp vitja Ørsta for eit år sidan, og fekk strålande kritikkar. Søndag er haugesundsgruppa tilbake på kulturhuset. HILDE KRISTIN STRAND Vamp er ute på turné igjen. Fem plassar på nordvestlandet vert vitja denne veka, og søndag er Ørsta siste stoppestad. Så vert det nokre dagars pause før bandet fer vidare nordover. KONSENTRASJON. Barna i klasse 2b på Vikebygda skule greidde å hugsa tekstane til alle dei tre songane dei song. (Begge foto: Kristin Jansen) inni meg når eg ser alt dei klarer å få til, seier lokalleiaren og primusmotor i Redd Barna, Anne Lise Ørstavik. Spente songarar På benkane rett framføre scena sit klasse 2b frå Vikemarka skule. I Allsidig viserock Vamp består av fire allsidige menn; Torbjørn Økland (gitar, mandolin, bouzoki, trompet), Øyvind Staveland (fiolin, bratsj, trekkspel, fløyter, noko song), Calle Apeland (bass, gitar, keyboards) og Vidar Johnsen (song, gitar). Musikken fell innunder sjangeren viserock, med element frå både norsk og irsk folkemusikk. Gruppa vart danna i 1991, og første plata, God morgen, søster kom ut i Deretter gjekk det slag i slag, med ny plate både i 1994 og deretter om følgje konferansieren er dei kjende for si stemmeprakt. No kviskrar barna til kvarandre og vrir seg i stolane. Det er vanskeleg å sitja stille, for snart skal dei fram og synga. - Eg ser at de er veldig spente, og no skal de få sleppa til, seier Arne Ola Grimstad og ser ned på sjuåringane. Barna stormar fram og stiller seg på rekkje. Læraren hjelper til slik at dei står tett saman bak mikrofonane. Og så set dei i gang med ein kraft som berre sjuåringar kan mobilisera. Lopper i blodet - Eg skal berre spasera litt, seier ei lita jente i rosa kjole på benken bak meg. TAKTFAST. Ørsta skulemusikk gjekk framfor toget. lag annakvart år. Siste plata, Månemannen kom ut i Gruppa har fått fleire prisar, mellom anna tre Spellemannsprisar, i 1993, 95 og Litt bortskjemde Frontfigur Øyvind Staveland har uttalt at Vamp nok er litt bortskjemde. Gruppa er van med å få gode kritikkar, og musikkmeldarane sine seksarar har hagla når platene har kome ut. Etter fjorårets konsert i Ørsta skulle Vamp vidare på vestlandsturne. Gled dykk vestlendingar, - Ja, men ikkje så langt, svarar far hennar. Kinosalen i Ørsta begynner å likna på ein skulegard i storefri. Sjølv om ungane på scena er flinke, er det grenser for kor lenge publikum orkar å sitja stille. Heilt fremst spring tre gutar om kapp med kvarandre. Nokre jenter i femårsalderen sklir på rekkverket. Musikken frå scena blandar seg med småbarnskrik og latter. Så er det slutt. Anne Lise Ørstavik stiller seg opp med to bøsser i utgangsdøra. Ho er sliten, men mest glad. - Eg syns det er så flott at vi greidde å samla så mange. Det er viktig å gjera litt stas på alle dei flinke basarbarna i Ørsta, seier ho jansek@student.hivolda.no Øyvind Staveland er frontfigur i Vamp. (Faksimile) skreiv Sunnmørsposten då. Søndag får dei som gjekk glipp av den konserten ein ny sjanse. stranhi@student.hivolda.no Kulturmidler fra næringslivet Volda skulekorps får nye instrumenter og uniformer i 50- årspresang fra Næringslivets kulturfond. Korpset har fått av potten som er på kroner går også til KFUMs planlagte sandvolleyballbane. Ungdomsklubben får kroner og organisasjonen MOT får kroner. HLB Flere bøssebærere Både i Volda og Ørsta har for få meldt seg som bøssebærere i forbindelse med TV-aksjonen til inntekt for Redd Barna søndag. I Ørsta trengs det 75 flere bøssebærere, melder Radio Volda. KS til kompetansesenter Fylkeskulturutvalget har vedtatt å bevilge kroner til fase 3 av arbeidet med Kompetansesenter Nordvest Volda. Planene for kompetansesenteret er veldig interessante. Vi ser positivt på å være med i utviklingsfasen av prosjektet, sier assisterende fylkeskommunesjef, Nils Gunnar Solli. Tidligere denne måneden vedtok også Volda kommune å bidra med kroner til prosjektet. JF

12 12 REPORTASJE Næravisa - fredag Andre GAMLE TRAVERE. Odd Humberset (t.v.) følger med, mens Atle Humberset tester ut gamle kunstner ved dreiebenken.

13 Næravisa - fredag REPORTASJE 13 tider Da brødrene Odd (76) og Atle Humberset (70) begynte på Volda Mekaniske i 1940-årene, var permitteringer et ikke-ord og gutta på gølvet stod side om side med ledelsen. Odd og Atle Humberset stemplet inn på Volda Mekaniske for mer enn 50 år siden. Da var det ikke mye som lignet på dagens Scana Volda. Brødrene begynte som lærlinger i et lite verksted. I trebygget nede ved havna ble båtmotorer produsert og reparert. Også båtene selv kunne få en overhaling. Det er noe ganske annet som møter oss i dag nede på kaia. Scana Volda har gått fra å være et lite båtverksted til å bli en moderne industribedrift. Brødrene Odd og Atle Humberset har vært med på hele utviklingen. «Det forekom aldri at Fra bånn - Motorene ble produsert helt fra bånn. Vi smidde til og med vårt eget dreiestål, forteller Odd Humberset. -Vi fikk en tegning og en jernbit og så skulle vi lage deler ut i fra det. I dag programmerer man inn de fleste delene og maskinene gjør jobben, utfyller lillebroren Atle Humberset. De viser fram en helautomatisk maskin som brukes på Scana Volda i dag. Den programmeres og går av seg selv hele natta. Morgenen etter ligger delene til motor, gir eller propell klar. Disse var blitt mer og mer vanlige da brødrene pensjonerte seg for elleve og sju år siden. -Likte dere å jobbe med slike maskiner? - Nei, nei. Gi meg en manuell dreiebenk, utbryter Atle Humberset med et smil. Mens dagens arbeidere på Scana Volda for det meste har spesialiserte jobber, fikk brødrene Humberset være med på hele produksjonsprosessen. -Vi måtte gjøre alt. Vi var både i smia og ved dreiebenken, sier Atle Humberset. noen ble permittert, for å si det sånn.» Tøffe tider Det tok på å være med i alle ledd. -Jobben var tyngre på den tiden, med flere løft og lengre arbeidsdager, forteller Odd Humberset. I teorien jobbet brødrene fra sju om morgenen til fem om ettermiddagen, men det ble ofte både to og tre timer overtid. Lørdagene var det heller ikke fri. -I middagspausen mellom ett og to trengte vi ofte en lur på gressbakken utenfor fabrikken, minnes Odd Humberset. Det var ikke snakk om å pensjonere seg ved fyllte 65 år. Generasjonen over Humberset-brødrene jobbet minst ti år til. Trygge tider Arbeidsdagen var hard, men arbeidsplassene var trygge. Etter krigen skulle nemlig fiskefjorden i Norge bygges opp igjen. Det var derfor mer enn nok å gjøre til enhver tid. - Det forekom aldri at noen ble permittert, for å si det sånn, sier Odd Humberset med et smil. -Ikke før på slutten av 1980-tallet ble det et kjent fenomen på Volda Mekaniske, påpeker Atle Humberset. Det var heller ikke det samme skillet mellom ledelsen og gutta på golvet som i dag. -Det var ikke noe der oppe eller her nede den gangen, sier Atle Humberset. -Lurte vi på noe løp vi opp til ledelsen, eller de kom ned. Ingeniørene måtte for eksempel jobbe et år i produksjonen for i det hele tatt å få eksamen. Slik ble vi mer på likefot, fortsetter broren. Odd Humberset Gir ikke slipp Selv om brødrene stemplet ut av Scana Volda for henholdsvis elleve og sju år siden, er de godt kjent i miljøet ennå. De er høyt og lavt for å vise Næravisa automatiske maskiner og gamle dreiebenker. Propeller og motorer. Akslinger og hvitmetall. Pensjonistene forteller ivrig om hvordan gir er bygget opp og hvor ulike løse deler hører hjemme. Odd Humberset innrømmer at han er en del innom Scana Volda fremdeles. For å slå av en prat og høre om de har fått inn noen nye ordrer. -Savner dere jobben på Scana Volda? -Nei, sier brødrene i kor. -Det er nok med 50 år. Nå må de yngre få slippe til, smiler Odd Humberset. Men å gi helt slipp på Scana Volda virker det ikke som noen av dem har tenkt å gjøre. TEKST: HEIDI ERTZEID FOTO: HANNA NORBERG RULLINGS OG MINNER. Atle Humberset er tilbake på sin tidligere arbeidsplass. Scana Volda 90 år Startet i 1913 som reparasjonsverksted med båtslipp. Er kjent for Voldamotoren, som ble produsert fram til Fra slutten av 1960-tallet begynte Volda mekaniske med gir- og propellproduksjon i tillegg til motorer. Scana kjøpte opp Volda Mekaniske i Kristian Sætre er administrerande direktør Scana Volda har i dag 130 ansatte.

14 14 REPORTASJE Næravisa - fredag Høyt henger de Mens noen springer rundt på bakken etter en ball, velger medlemmene i Volda og Ørsta flyklubb å tilbringe fritiden svevende et sted mellom fjord og fjell. FREDRIK LJONE HOLST Når vi møter Sigbjørn Tødenes på rullebanen på Hovden flyplass en søndag ettermiddag har han allerede vært på dagstur til Oppdal. Han er ett av de rundt førti medlemmene i Volda/Ørsta flyklubb. Av disse er det ti som flyr aktivt, noen i mikrofly som Tødenes og noen i klubbens Cessna 172. Eget fly Blant mikroflyverne er det noen som har gått sammen om å kjøpe fly, mens Sigbjørn Tødenes har sitt eget. Et mikrofly er som et hvilket som helst annet småfly, bare mindre. Totalvekten skal ikke overstige 450 kilo, inkludert drivstoff, pilot og passasjer. Når så Næravisa ble tatt med på en tur rundt Rotsethornet og over Åmdalen, var det nok ikke mange hektoene å gå på. Et par millimeter plast var alt som skilte oss fra 700 meter luft over bakken. Det ble plutselig veldig tydelig hvor mikroflyet får navnet sitt fra. Når flymodellen i tillegg heter Ikarus, skal det ikke mye høydeskrekk til før man blir litt bekymret (les legenden om Ikaros i egen ramme). Da er det greit å ha en erfaren pilot i setet ved siden av. Lærer andre å fly I tillegg til at han har fløyet selv siden 1996, har Tødenes også vært instruktør de siste fire årene. Etter at flyskolen på Hovden ble lagt ned, måtte han finne seg en klubb som drev undervisning for å beholde instruktørsertifikatet. Men han ville ikke helt gi slipp på hjemmeklubben på Sunnmøre. Derfor er Tødenes medlem i Oppdal flyklubb i tillegg til Volda/Ørsta. Og hvordan reiser man best mellom de to klubbene om ikke GOD UTSIKT. Det er lite som sperrer for utsikten når man sitter i cockpiten på et mikrofly. (Begge foto: Fredrik Ljone Holst) med eget fly? Flyturen til Oppdal tar omtrent halvannen time. Tødenes skulle gjerne vært enda mer i luften, men med tre barn som skal passes og bare ett passasjersete kan det bli vanskelig å kombinere hobby og familie. Sosialt Selv om det er begrenset hvor mange som kan dra på flytur sammen når det bare er plass til to om bord, er det ikke en ensom hobby Tødenes har valgt seg. I klubben er det et godt sosialt miljø, forklarer han, og trekker særlig frem klubbkveldene som en hyggelig anledning til å treffe andre, enten de er flyvere eller andre medlemmer. Og kanskje blir de flere i klubben etter hvert. Rundt i distriktet er det nemlig en del som holder på å bygge egne fly. Ett av dem er 95% ferdig, forteller Tødenes. Dermed kan det være duket for mer trafikk på Hovden i fremtiden. holstf@student.hivolda.no MIKROFLY. Sigbjørn Tødenes mikrofly lever opp til betegnelsen. Når han er ute og flyr med sitt Ikarus C42b har han bare plass til én passasjer. Flyet er ett av bare to eksemplarer i Norge. Legenden om Ikaros Etter at Daidalos hadde begått et mord i Aten, flyktet han og sønnen Ikaros til Kreta der de levde under beskyttelse av Kong Minos. Men Minos gjorde mer enn å beskytte dem, han voktet dem så de ikke skulle flykte videre. Ettersom Minos kontrollerte land og hav, bestemte Daidalos seg for å rømme luftveien. Han og Ikaros bygde vinger av fjær og voks. Rett før de la av gårde, advarte Daidalos sin sønn mot å fly for lavt, for da ville vannet tynge vingene. Fløy han for høyt ville solen smelte voksen. Etter at de hadde fløyet i flere dager, tok Ikaros noen kraftige tak og steg høyere på himmelen, og til slutt smeltet voksen. Vingene gikk i oppløsning og Ikaros styrtet i havet. Da liket av Ikaros ble skyllet i land av bølgene, begravde Daidalos ham på øya som i dag heter Ikaria. Havet der Ikaros styrtet bærer også hans navn; Det Ikariske Hav.

15 Næravisa - fredag SPORT 15 Nilsens ønskeliste klar VTI-fotball ønsker Langevågs Kim Bjørge og Skarbøviks Johnny Nærbø i midtforsvaret neste sesong. Det bekrefter Voldatrener Lars Arne Nilsen overfor Næravisa. JARLE FREDAGSVIK - Dette er to klassespillere som helt klart ville styrket oss. Ettersom begge to studerer i Volda, er det naturlig at vi forsøker å hente dem til klubben, sier Nilsen. Han presiserer at Volda ennå ikke har kontaktet spillernes respektive klubber for å diskutere en overgang, men at det vil gjøres etter at 2. divisjon avsluttes til helgen. Svært aktuelle Kim Bjørge har i år spilt midtstopper for Langevåg i 2. divisjon, mens Johnny Nærbø har spilt både back og midtstopper på Skarbø- Han har spilt et helt liv som midtstopper. Først for Sandane, deretter for Hødd og siden 1988 har han ikledd seg Voldas grønne spillertrøye. Er det nå helt sikkert at du gir deg, Evebø? Ja, jeg kommer ikke til å starte neste sesong med førstelagsspill i tankene. Jeg skal holde meg i form, men veldig mye skal gå galt dersom jeg må spille førstelagsfotball neste sesong, sier Dagmund Evebø. Samtlige kamper Denne sesongen har midtstopperen gjort et sensasjonelt comeback og har spilt samtlige Voldakamper i år. Men han innrømmer at det var tungt å gjenoppta oppkjøringen til denne sesongen, etter noen år som mosjonist. ØNSKER: Trener Lars Arne Nilsen (t.v) ønsker spillere fra Langevåg og Skarbøvik til neste sesong. Til høyre leder av VTI-styret, Jørund Fet. (Arkivfoto). vik. Begge to er studenter ved Høgskulen i Volda, og er i så måte svært aktuelle for klubben. På Voldas ønskeliste foran neste sesong står også Christian Malmo fra Stranda og Frank Rune Slettevold som tidligere har spilt for Fana. Disse to spillerne har allerede fått sjansen til å vise seg fram på Volda-treninger. Vil til Volda I tillegg har spillere både fra Ørsta og Langevåg ytret ønske om å tjenestegjøre for Volda i neste års 2. divisjon. Slutter som spiller fortsetter som trener? Dagmund Evebø (43) kronet avskjedssesongen sin med opprykk for Volda. Sunnmøres eldste fotballspiller er dermed historie men trenerkarrieren fortsetter. JARLE FREDAGSVIK Det var tungt på vårparten, men utover høsten synes jeg det har gått greit. Det er likevel på tide å la noen spillere for framtida overta nå, sier Evebø. Mer arbeid Fortsatt er det uklart om Evebø fortsetter trenerjobben i tospann med Lars Arne Nilsen. Men lysten er uansett til stede. Det LEGGER OPP: Sidan 1988 har Dagmund Evebø spilt for Volda. Nå er det slutt. Men sannsynligvis fortsetter han som assistenttrener for Volda.(Foto: Jarle Fredagsvik) kommer an på klubbens sportslige tilbud til både trener og spillere. I 2. divisjon er det en helt annen arbeidsmengde som kreves. Jeg har fortsatt lysten og fortsetter dersom jeg får tiden til å strekke til, understreker han. Dagmund Evebø har nå pålagt seg selv to ukers fotballferie, før han vil begynne forhandlinger med VTI-styret angående neste sesong. fredaj@student.hivolda.no Nilsen bedyrer imidlertid at egne spillere skal prioriteres før nye spillere hentes inn. - Først skal vi få med oss spillerne som har ført oss til 2. divisjon videre, så skal vi begynne å forsterke laget. Vil beholde trenerduo Styret i VTI-fotballønsker at Lars Arne Nilsen skal fortsette. ESPEN ØDEGÅRD Styreleder Jørund Fet opplyser til Næravisa at styret nå vil se på hvordan man kan gjøre det lettere for dagens trenerduo å fortsette. - Vi må gjøre det mulig for vår trener å kunne bruke den tiden på trenergjerningen som er nødvendig i 2. divisjon, sier Fet. Han opplyser at det kan bli aktuelt å kjøpe treneren delvis fri fra jobb. Fet håper at trenerspørsmålet, og nye spillere og sponsorer skal være klart i løpet av en måneds tid. - VTI-fotball har mye å gjøre framover med å forberede laget på 2. divisjon, sier Fet. Et annet spørsmål fotballgruppa må ta stilling til nå er om de skal utnevne en lønna daglig leder til å ta seg av de administrative oppgavene. I dag er arbeidet basert på frivillig ulønna arbeid. I følge Fet er Magne Jonny Krumsvik en nærliggende kandidat til jobben dersom fotballgruppa blir enig. Brannskader taksert IF skadeforsikring har taksert de utvendige skadene etter brannen i Ørsta søndag til fire millioner. Dette melder Radio Volda. KS Ny søknad Kraftselskapet Småkraft AS søker om ny vurdering av kraftutbygging i Dalsfjorden. Da Småkraft søkte forrige gang, var Eid kommune i Sogn og Fjordane med i utbyggingsplanene. Protester fra nabofylket satte en stopper for utbygningen. Eid kommune står utenfor den nye søknaden som gjelder en mindre omfattende utbygging enn før. HLB Ingen oppsagt Ingen ble oppsagt etter at Mesta mistet kontrakten for vedlikehold av veiene på Søre Sunnmøre. De ansatte som ble rammet er nå sysselsatt på andre deler av Sunnmøre hvor Mesta fortsatt har arbeidskontrakter. Situasjonen ble løst ved at noen av de ansatte aksepterte pensjonspakke. Det sier distriktsleder i Mesta, Ingolf Kleppe, til Radio Volda. HLB Enighet Kvivsvegen om Et samlet fylkesting i Sogn og Fjordane krever at Kvivsvegen bygges. Nabofylket ser helst at byggeplanene kommer på dagsorden mellom 2006 og Møre og Romsdal fylkesting har allerede reist et slikt krav. Dermed er veien fra Austefjorden mot Hornindal nærmere realitet. HLB Farlige fuktskader Forskere hevder at fuktighet i hus påfører barn og unge like mye luftveislidelser som passiv røyking. Forskerne har avslørt at risikoen for astma ble firedoblet hos barn som bodde i hus med vannskader, melder Dagbladet. KS

16 16 Ein dans med miniskjørt SISTE Dei er korte og delvis omstridde. No er miniskjørt i alle fargar attende i motebiletet. Næravisa - fredag I KULDA - Kva synest du om miniskjørt? SIRI HANDE- LAND Eg var 17 år og hadde vore eit år i Brasil. Bagasjen min var fullstappa av skjørt som med nød og neppe dekka rompa mi. Det eine tøystykket mindre enn det andre blei elegant vist fram for resten av familien. Det var då eg klarte å vippa min elles så sindige far av pinnen. Hans yngste dotter rørte seg langt ut på kanten av det sømmelege. Men eg gav grundig blaffen.eg dansa meg gjennom vidaregåande. I miniskjørt. På bordet. Etterkvart har eg skjøna at bruk av miniskjørt inneber nokre allmenngyldige reglar. Dansing på bordet inngår ikkje der. Heller ikkje doble steg i trappa. Berre det å gå rett framover er vanskeleg. Miniskjørt har nemleg ein stygg tendens til å siga oppover mot mageregionen. Å stiga inn og ut av ein bil krev også streng koordinasjon. Størst hat er det med bilar som berre har dører framme. Slike florerte det av i Brasil. Då vertsforeldra mine henta meg på skulen var det eit slit å komma seg inni baksetet utan at min norske bakende blei blotta for augo til småkåte brasilianarar. Slike bilar skulle vore forbodne. For eit par veker tilbake var eg på fest. I miniskjørt. I sofaen låg det ei kjempesvær pute som eg fort la min elsk på. Den einaste som kunne redda meg i sitjande stilling var denne digre, raude puta, som til og med matcha den raude toppen min. Heile kvelden sat eg og klappa på puta mi. Min nye bestevenn. I det sistehar miniskjørtet igjen fått sin fortente posisjon. Nå trippar kvar ei kvinne med respekt for seg sjølv rundt i lårkorte skjørt. Og me vil ha respekt tilbake. Av mennene. For at me skal få bera miniskjørta våre mest mogleg bekymringslaust ta opp tinga når me mistar dei på golvet, gå føre oss i trappa, knyt skorne våre dersom lissa lausnar. Og kjøp for all del ikkje bil med to dører! Ei opprydding i gamle bilde viste forresten at min sindige far hadde blitt vippa av pinnen av miniskjørt før. Sommaren Av mora mi. handes@student.hivolda.no Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: neravis@student.hivolda.no Masse å velja mellom Den vesle tøybiten dukka opp for alvor rundt Etter det har miniskjørtet vore inne i motebiletet med jamne mellomrom. I år finn ein det i mange fargar og ulike stofftypar. Kva med eit heilt kort grønt med folder framme? Eller eit litt lenger i lys cord? - Alle skjørt som går over kneet er miniskjørt, meiner Matiello. Skjørt generelt er in i haust. - Kvinner bør kle seg meir i skjørt, det er fint og feminint. Miniskjørt er kanskje finast på dei som ikkje er så høge, har ein lange bein vert det gjerne mykje hud og lite skjørt, seier Eva Gjøsdal, butikk- Kort mote sjef hos Popin. IN. Annbjørg Kobbevik brukar gjerne miniskjørt og poserer flott for Næravisa. (Foto: Hilde Kristin Strand) HILDE KRISTIN STRAND Annbjørg Kobbevik plar gå i miniskjørt, og poserer villeg i eit kortkort grønt skjørt for Næravisa. Ho er 17 år, og såleis i rett alder for miniskjørtbruk, vil mange seia. Eller kanskje ikkje? - Alle kjøper miniskjørt, både dei heilt unge og godt vaksne damer. Det overraskar meg, seier Mariann Matiello hos Vero Moda. Sjølv er ho ferdig med miniskjørta. - Eg hadde min periode då eg var 18. Då hadde eg kort skjørt både med og utan plissé, så eg er litt lei av det, smiler ho. Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: Neste utgåve av Næravisa kjem onsdag 22. oktober Mange utfordringar - No når det er så kaldt bør einbruka ei litt tjukk strømpebukse slik at ein ikkje får blærekatarr. Og så må ein passa seg så ein ikkje bøyer seg med rompa i veret, og sitja med godt samla bein, smiler Monica Welsvik og Eva Gjøsdal hos Popin. Det er med andre ord mykje å passa på dersom ein bestemmer seg for å erobra Volda i kort skjørt. Men utfordringane stoppar tydelegvis ikkje damene. stranhi@student.hivolda.no Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: tys og tors: rvolda@student.hivolda.no Ann-Helen Sunde (17): - Eg har aldri vore nokon fan av miniskjørt, men det er greitt så lenge dei ikkje vert for korte. Heidi Søvik (18): Miniskjørt er heilt greitt så lenge det ser anstendig ut. Dei må ikkje vera for korte, men ikkje for lange heller. Like over kneet er ei bra lengde. Eva Gjøsdal (31): Eg synest miniskjørt er veldig kult. Eg brukar det sjølv. Men eg synest ikkje alle treng å gå i det sjølv om det er moderne. Kjetil Hagen (30): Miniskjørt? Sexy det vel, så lenge det er på jenter vel å merka. Nærsynet mån, tys og og tors:1200, 1530 og 1730 reprise: 1830 nersynet@student.hivolda.no

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Sofies hemmelegheit.

Sofies hemmelegheit. Sofies hemmelegheit. Emma og Sofie går i 1. klasse på Soltun skule. Dei er bestevennar og er alltid saman. 2 Ein dag blir Emma med Sofie heim etter skulen. Det er ikkje så langt, berre forbi det store

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Hei alle sjøstjerneforeldre

Hei alle sjøstjerneforeldre Hei alle sjøstjerneforeldre Tida flyg og me er godt i gong med oktober månad. Me har fine dagar på avdelinga og mykje fint haustvær har gjort til at me har vore mykje ute. Me har no jobba jamt og trutt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

SJØPOSTEN OKTOBER Hei!

SJØPOSTEN OKTOBER Hei! SJØPOSTEN OKTOBER 2012 Hei! Nå er me alt kome til oktober månad og me kan merke at hausten er her. Mange ulike ver typar gjere at barna får mange ulike opplevingar med ver og vind på godt og vondt. Haglbyer

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok.

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok. Å BINDE SAMAN SETNINGAR 1 Kva ordklasse høyrer dei utheva orda til? Då eg var i London, besøkte eg tanta mi. Ein hund beit Leo. Derfor er han redd hundar. Arne går på spanskkurs, for han vil lære spansk.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer