Vern- og releplan for generator og linjer HiST 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vern- og releplan for generator og linjer HiST 2010"

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Bacheloroppgave Oppgavens tittel: Vern- og releplan for generator og linjer. Project title: Protection of generators and lines. Gitt dato: Innleveringsdato: Antall sider/bilag: 35/10 Gruppedeltakere: Carl Eirik Auke Borgen Torkel Fjærvik Lian Veileder Pål Glimen Tlf E-post: Studieretning: Program for elektro- og datateknikk, studieretning for elkraft. Prosjektnummer: E1015 Oppdragsgiver: Salvesen & Thams Kontaktperson hos oppdragsgiver Johan Skjølberg Mob: Per Kirkaune Mob: Fritt tilgjengelig X Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver Rapporten frigitt etter 1

2 Forord Våren 2010 skulle alle studenter som går sisteåret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag skrive en bacheloroppgave med omfang ca 450 timer per person. Prosjektet utgjør 18 studiepoeng, og skal ta utgangspunkt i de kunnskaper studentene har tilegnet seg gjennom studiene. Målet med dette prosjektet er at man skal tilegne seg bedre kunnskap i tilknytning til studieretningen og få øving i å gjennomføre et større prosjekt ved samarbeid i gruppe. Prosjektet ble gitt av firmaet Salvesen & Thams som er et selskap med over 100 års historie med vannkraftverk og lignende. De har engasjert konsulentfirmaet Rovas som er en totalleverandør av komplette løsninger for småkraftverk. Oppgaven vi fikk var og se på og eventuelt forbedre verninnstillingene til Føssa kraftverk som skal settes i drift høsten Utover dette vil hensikten også være å skaffe seg nyttig og relevant arbeidserfaring, noe som kommer godt med på framtidig jobbsøking. Samtidig som vi får relevant arbeidserfaring, tilegner vi oss kunnskaper om moderne styresystemer og ikke minst prosjektarbeid som arbeidsform. Rapporten er rettet mot utbyggere, studenter og lærere ved institutt for elkraft ved Høyskolen i Sør- Trøndelag samt andre interesserte. Vi ønsker og rette en takk til følgende personer: Johan Skjølberg Salvesen & Thams Per Kirkaune Salvesen & Thams Pål Glimen Voith Hydro Lars Hofstad Trønder Energi Rune Skorstad Rovas Trondheim

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn for oppgaven Prosjektmål Effektmål Resultatmål Prosessmål Rapportens oppbygging Begrepsliste Kilder og metoder Generelt om vern Generatorvern Under/Over spenningsvern Under/Over frekvensvern Under/Over magnetiseringsvern Overstrømsvern Retureffektvern Ubalansevern Jordfeilvern på generator Differnensialvern Vectorjump Df/dt vern Vibrasjonsvern Temperaturvern Rusevern Linjevern Linje- og kabelvern Overstrømsvern Konstanttid overstrømsrelé Inverstid overstrømsrelé Ikke-retningsbestemt jordfeilvern

4 3.2.6 Retningsbestemt jordfeilvern Riggen Generatorvern Vernene i Spenningsregulatoren Testing av vern Salvesen & Thams Føssa småkraftverk VAMP Beregning av kabel, eget nett Linjer og situasjonen rundt kraftverket TrønderEnergi TrønderEnergi sine vern til Føssa Konklusjon Kilder Vedlegg

5 Sammendrag Denne prosjektoppgaven ble gitt av Salvesen & Thams v/ Per Kirkaune og Johan Skjølberg. Oppgaven gikk ut på å se over, og eventuelt prøve å optimalisere verninnstillingene til Føssa Kraftverk som er prosjektert av konsulentfirmaet Rovas. Måter vi har kunne optimalisere vern på er litt begrenset da innstillinger av vern er ofte basert på erfaringer fra tidligere anlegg. Vi har derfor måtte sette oss inn i de forskjellige vern sine funksjoner og forsøke å anta gode innstillinger basert på det. Den andre måten vi har bruket er å teste vern direkte på Riggen her på skolen. Vi har også hatt kontakt med TrønderEnergi v/ Lars Hofstad som har hjulpet oss med linjeverndelen. Alle disse metodene har gitt oss nyttig informasjon om innstillingene er gode nok, eller om det rom for forbedringer. Videre har vi tatt for oss litt om Føssa Kraftverk og prosjekteringen rundt det. Vi har sett på hvordan man skal gjøre det med eget nett i kraftstasjonen og opp til demningen. Vi brukte disse lærdommene når vi tok for oss delen av oppgaven som omhandlet Føssa kraftverk, og hva vi konkluderte med i forhold til det. 5

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for oppgaven I de senere årene har det blitt flere og flere mikro, mini og småkraftverk i Norge. Disse kraftverkene er ofte produsert ut av et standard oppsett som er raskt og lett å prosjektere i forhold til større kraftverk, som blir mer skreddersydd til sitt formål enn de små. Større kraftverk er ofte også under mer oppsyn enn de små, slik at det muligens er større grunn til å fokusere på gode stabile vern for de små kraftverkene enn man skulle tro. Dette betyr ikke at det er mindre fokus på vern i de store kraftverkene, men mer at et standard lite kraftverk, ofte blir utsatt for økonomisk konkurranse mellom leverandører slik at vern funksjoner ofte kan bli skviset ut for og få anlegget billigere. Dette blir å ha feil fokus på innsparinger da vernene ofte er den minste kostnaden i et slik kraftverk, men kanskje den viktigste komponenten. 6

7 1.2 Prosjektmål Effektmål - Optimalisere innstillinger av vern til Føssa kraftverk. - Få en bred kompetanse på vern Resultatmål - Sette oss godt inn i forskjellige vern og hvordan de fungerer sammen. - Lære forskjellige måter å regne ut nødvendige vern, manuelt og med dataverktøy. - Komme med et bra resultat som er mulig å bruke. - Prosjektet skal leveres seinest 20. mai Prosessmål - Jobbe jevnt og følge Gantt diagrammet best mulig. - Fordele arbeidet jevnt slik at det blir like stor arbeidsmengde på hver. - Øke ferdighetene i samarbeidsjobbing. - Tilegne oss mer kompetanse på de fagområdene vi gjennomgår. - Oppnå god karakter på prosjektet. 7

8 1.3 Rapportens oppbygging I en prosjektrapport er det noen standarder prosjektgruppen må ta hensyn til. Vi hat tatt utgangspunkt i standarder hentet fra Prosjektarbeid, en veiledning for studenter (Andersen og Schvencke 2001). Dette er et skriv som er utdelt i forbindelse med hovedprosjektet. Her er det retningslinjer angående hva som skal være med og hvor i rapporten det skal stå. Det er også en del som er åpent, og opp til hver enkelt gruppe å avgjøre hvordan det skal gjøres. Vi har bygd opp rapporten vår som beskrevet under. Kapittel en heter innledning. Her tar vi med problemstilling, oppbygging av rapporten og begrepsliste. Kapittel to omhandler metoder og vurderinger i forhold til å finne informasjon vi har hatt bruk for underveis. Kapittel tre sier noe om hvilke vern som finnes, og litt om hvordan de fungerer. Kapittel fire forklarer om hva Riggen er. Kapittel fem omhandler vår testing av vernfunksjonene på Riggen. Kapittel seks er litt om historien til Salvesen & Thams. Kapittel sju omhandler Føssa kraftverk og litt om det overliggende nettet til det. Kapittel åtte er en konklusjon der vi samler trådene fra rapporten. Kapittel ni forklarer hvor vi har hentet kildene våre. Kapittel ti er en oppsamling av vedlegg vi har. 8

9 1.4 Begrepsliste I prosjektrapporten bruker vi en del uttrykk, forkortelser og liknende som ikke inngår i vanlig norsk dagligtale. I dette kapittelet har vi definert, og sagt litt generelt om de som er mest aktuelle. DECS (Digital Exitation Control System) Er en digital spenningsregulator som leverer magnetiseringsstrøm til synkrongeneratorens rotor. DEIF GPU(Generator Protection Unit) Generatorvernet til elektrokomponentprodusenten DEIF. Dette vernet skal beskytte generatoren for mulig feil. GIK (automatiske gjeninnkobling) Rask ut og innkobling av en linje, brukes av netteier for å fjerne forbigående feil. En slik utkobling er på vanligvis 300 ms. Kortslutningsstrøm Høy strøm som oppstår ved kortslutning da motstanden er veldig lav der man har en feil. Magnetiseringsstrøm Det er en likestrøm som man forsyner rotoren med for og sette opp et magnetisk felt som kan produsere vekselstrøm. Måletrafo Transformator som omsetter strøm eller spenning til ønskede verdier for bruk i andre enheter. Det skilles mellom trafo som brukes til vern og trafoer som brukes til måling. Disse har henholdsvis vernkjerne og målekjerne. Multifunksjonsvern Er en komponent som inneholder flere typer vern i samme enhet. NEK 400 Er en norm utarbeidet av Norsk elektroteknisk komité, og omhandler krav til elektriske lavspenningsinstallasjoner. 9

10 Relé En bryter som ved et gitt signal kobler ut en last Riggen En modell av et vannkraftverk plassert på elkraftlaben ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Modellen har synkron generator med tilhørende magnetiseringsutstyr, og turbinen simuleres av en frekvensomformerstyrt asynkron sleperingsmotor med kortsluttede sleperinger. Innfasingsutstyr er også montert, slik at det er mulig å fase inn og levere effekt på nettet. Rotor Den roterende delen i en generator Rusing Når en generator overstiger 1,5-2 ganger høyere enn sitt merketurtall. Rørgate Tilløpsrør med fundamenter og forankringer alternativt nedgravd tilløpsrør. SF6-isolert kompaktanlegg Strømbryter som er isolert ved hjelp av gassen SF6, som gjør at anlegget kan bygges med mindre dimensjoner. Småkraftverk Kraftverk med effekt mellom 1-10MVA Stator Den stillestående delen av en generator Stivt nett Brukes som definisjon på et nett hvor spenning og frekvens er konstant. Synkronmaskin Maskin som må gå med synkront turtall 10

11 Transformator Apparat som omgjør elektriske vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning Turbin Maskin der vannet i et vannkraftverk føres inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en får rotasjon som omsetter vannets energi til mekanisk energi. Øydrift Brukes som definisjon på driftsituasjon hvor et vannkraftverk driver et nett alene. Det vil si at det ikke er flere generatorer som leverer som leverer effekt til samme nett. Også kalt eget nett. 2 Kilder og metoder Vi har under hele prosjektet hatt behov for å tilegne oss kunnskap. Det har variert etter hva slags kilder etter hva vi jobbet med. Vi har benytter flere typer kilder. Internettkilder: Når det gjelder internettkilder har vi systematisk brukt sider som tilhører anerkjente firma og organisasjoner. Vi har stort sett benyttet oss av nettbaserte manualer og veiledninger fra de aktuelle produsenter/leverandører. På den måten har vi forsøkt å få tak i så pålitelige kilder som mulig. Fordelene med internettbaserte manualer er at de som regel alltid er oppdatert og inneholder få feil, hvis de hentes på leverandørsiden. Bøker: Vi har kun benyttet lærebøker, de fleste av bøkene er lærebøker fra HiST. Lærebøker er en pålitelig kilde som tidligere og fremtidige elever vil ha tilgang til. Tidligere hovedoppgaver: Vi har også benyttet flere tidligere hovedoppgaver fra HiST som har vært innom noen av våre problemstillinger. 11

12 Erfaringsoverføring/fagpersonell: Prosjektgruppa har vært påpasselige med å spørre personer som har stor erfaring innen området vi har jobbet med, slik at vi har kunne ha fått mest mulig pålitelige råd. Brukermanualer: Brukermanualene til de forskjellige vernene vi har satt oss inn i har blitt flittig brukt. Og de er en pålitelig kilde som man kan stole på. 3 Generelt om vern Det er mange forskjellige feilsituasjoner som kan forekomme i et kraftverk. For å forhindre at disse skal gjøre noe skade er det viktig å ha gode vern. Noen av disse feilene er kortsluttning og overbelastning, det er veldig viktig å beskytte seg for disse fordi de kan være utgjøre en fare for mennesker og dyr, og feilene kan skade generatoren alvorlig. En annen alvorlig feil kan oppstå hvis turbinen ikke blir stoppet når nettet forsvinner, dette fører til rusing. Hvis kraftverket er lite og overliggende nett forsvinner kan det føre til lav eller høy frekvens for de som er tilkoblet i nærheten, dette kan føre til øderlagte elektriske komponenter hos husstandene. Det kan også oppstå feil på generatoren når overliggende nettet kommer tilbake, det kan bli koblet tilbake i motfase med generatoren fordi en linjefasebryter ikke har innfasingsutstyr. GIK er også et problem, en liten generatoren kan bli koblet inn i motfase, Det er derfor viktig med vern som kobler ut generatoren raskest mulig ved GIK. Figur 1. Vern. 12

13 3.1 Generatorvern Under/Over spenningsvern Beskytter mot for lave eller for høye spenninger. Man setter forhåndssatte verdier, hvis vernet måler for lav eller for høy spenning i forhold til det, så gir vernet utslag og stopper eventuelt generatoren. Grunner til at spenningen på en generator kan stige kommer av interne eller eksterne forhold. En defekt spenningsregulator eller feilregulering av magnetiseringsutstyret ved manuell styring kan føre til for høy spenning. Spesielt når generatoren er frakoblet nettet, ved oppstartet, synkronisering eller ved utkobling av effektbryter ved feil i nettet Under/Over frekvensvern Måler at frekvensen ikke er for høy eller for lav. Det er kun store kraftverk som klarer å påvirke frekvensen i noe spesiell grad her i Norge, slik at et småkraftverk vil ikke evne og påvirke det stive nettet vi har. Hvis kraftverket kun produserer strøm til et mindre nettverk så kan dette bli et problem da lasten kan forandre seg raskt Under/Over magnetiseringsvern Dette vernet måler magnetiseringsstrømmen og registrerer om strømmen blir for høy eller lav. Vernet kan også stilles inn etter hvor mye reaktiv effekt man ønsker å produsere. Det registrerer også hvis det er bortfall av magnetiseringen, dette kan føre til høy økning av turtallet Overstrømsvern Beskytter generatoren mot kortslutning og overbelastning. Stilles inn for å løse ut effektbryteren når strømmen overskrider en forhåndsinnstilt verdi, denne verdien er satt til hvor mye strøm kablene og komponentene i kraftverket tåler. Stiller også inn med ønsket tidsforsinkelse da kraftverk kan kjøre med overlast i en begrenset periode uten og ta særlig skade av det. Man kan for eksempel kjøre 110 % overlast i 5 sekunder, mens man kan kjøre 125 % overlast i 2 sekunder. Dette er fordi hvis man plutselig legger inn noe som trekker veldig mye effekt, og nettet trenger noe tid til å oppjustere seg etter det. 13

14 3.1.5 Retureffektvern Dette vernet skal beskytte generatoren mot motordrift, dette kan forekomme hvis det blir lite vann på turbinen, da trekker generatoren nødvendig strøm fra nettet for å drive turbinen rundt. Dette er en uønsket situasjon og man ønsker da å stoppe turbinen til vannstrømningen er ok igjen Ubalansevern Måler om det er forskjeller mellom de forskjellige fasene. Det forhindrer overbelastning på enkeltfaser Jordfeilvern på generator Det er viktig å ha jordfeilvern både i rotor og stator så man oppdager eventuelle kortslutninger mot jord, slik at det ikke ødelegger komponenter i kraftverket. Jordfeil kan også føre til varmeutvikling over tid, noe som kan føre til brann/skade på komponentene. Det kan også føre til at det blir spenning på komponenter som normalt ikke skal ha det, dette kan føre til skade på mennesker eller dyr. Det er derfor viktig at jordfeil blir oppdaget så raskt som mulig og reparert. Jordfeilvern hindrer ikke skader, men skadeomfanget. Stator Statorjordfeilvernet er det viktigste vernet for statorviklingene i generatoren. Vernet reagerer på jordfeil i hele det galvaniske sammenkoblete nettet. Det vil si at vernet også verner viklingene til blokktransformatoren og magnetiseringstransformatoren som er dirkete koblet til generatoren. Statorjordfeilvern med 95 % dekning - blokkobling Det finnes jordfeilvern med 95 % dekning av statorviklingen når vi måler spenningen som kommer i nøytralpunktet ved en enkel jordfeil. Hvis det forekommer en jordfeil på en av generatorklemmene blir U 0 =E. Det vil si at spenningen mellom nullpunktet til generatoren og jord blir lik spenninga over hele generatorviklinga. Hvis det for eksempel er en jordfeil en trededel ut på viklinga, regnet fra nullpunktet ville dette gitt spenningen U 0 = E/3. Hvis jordfeilen kommer helt i starten av viklingene, regnet fra nullpunkt, blir spenningen U 0 så liten at vi ikke kan skille den fra små spenninger som er vanlig drift uten jordfeil. Et jordfeilvern som skal aktiviseres av spenningen U 0 blir derfor innstilt ikke å reagere på jordfeil som kommer på de 5 % første viklingene. Derfor navnet 95 % dekningspunkt. 14

15 Statorjordfeilvern med 100 % dekning kobling Det er lite sannsynlig med jord feil fra området 0-5 % av viklingene, sett fra nullpunkt. Det kan normalt bare forekomme hvis det blir gjenglemt verktøy, bolter eller liknende. Det er aktuelt å vurdere dette vernet for generatorer over 100MVA. Det må i tilegg også være et statorjordfeilvern med 95 % dekning. Rotor Rotor kretsen er normalt isolert fra jord, og overgangsmotstanden til jord er normalt i megaohm klassen. En enkel jordfeil i seg selv gjør ikke situasjonen kritisk med ved en dobbeljordfeil vil det blitt veldig store feilstrømmer flyttet i det punktet det er feil. Dette kan føre til et usymmetrisk rotorfelt, som kan føre til risting i generatoren noe som kan føre til ødelagte lagre. Det er derfor ønskelig å få en melding så fort jordfeil har oppstått. Dersom feilen er lav ohms ønsker man en frakobling fra nettet. Disse kravene gjør at mange i dag opererer med tostegsvern, et steg for signal og et steg for utkobling Differnensialvern Differensialvern kan brukes på kabler, transformatorer og på generatorer (se fig.2) over 15MVA, men kan og bør også vurderes på mindre generatorer. Prinsippet fungerer slik at man måler differansen mellom strømmen på primær og sekundær siden, og summen av strømmen i alle tre fasene. Dersom summen av de tre fasene ikke er null og/eller strømmen i en fase ikke er lik på hver side kan vernet ha oppdaget jordfeil eller kortslutning. Det er benyttet på generatorer ved at man plasserer målere på hver side av generatoren. Differensialvernet kan også brukes for å verne viktige kabler mot skader i sammenheng med kortslutning. Vernet har seks strømtrafoer som er montert på kablene inn til generatoren, et differensialrelé og en effektbryter. Dette vernet er en billig investering for en utbygger, og det er et godt vern for og avsløre feil i generatoren. 15

16 Figur 2. Differensialvern på generator Vectorjump Et vektorhopp er en forskyvning i periodetiden til en generator (se fig.3). Hvis under drift det skulle skje at nettet falt bort, vil generatoren prøve å levere effekt til gjenværende last. Slike plutselige endringer i last vil føre til at periodetiden minker eller øker avhengig av om lasten er større eller mindre enn ved vanlig drift. Figur 3. Forskyving av periodetiden. 16

17 Forandringen i tid finner man ved å kontinuerlig måle tiden mellom nullgjennomgangene til sinusspenningen. Slike vern er raske nok til og koble ut en generator hvis man opplever en GIK (typisk 300ms). Vernet løser ut når et hopp i tid blir representert i en vinkel overskrides. Utløsetiden vil være avhengig av når neste nullgjennomgang kommer, som igjen bestemmes av vinkelforskyvningen Df/dt vern Dette er et frekvensvern som skal beskytte generatoren mot forandringer i frekvens. Frekvensendringer kan komme når netteier kobler fra nettet og man får en GIK til nett igjen. Kobler man en generator fra et stivt nett så vil man i forhold til lasten få en endring i frekvens. Er det for høy last i forhold til hva generatoren leverer så vil frekvensen synke, er det mindre last enn hva generatoren leverer så vil man få en rusing av turbinen og frekvensen øke. Ved disse situasjonene vil man koble ut generatoren raskest mulig for beskytte den mot overbelastinger, df/dt vern er mye raskere enn ordinære frekvensvern så disse er et godt valg. De fungerer på den måten at de løser ut hvis de overskrider grensen frekvensen er satt til, eller hvis frekvensen ikke jevner seg ut igjen ved et gitt antall nullgjennomganger. Det er også en tidsforsinkelse i disse vernene, den starter ved første nullgjennomgang etter feil som resulterer i frekvensendring over stil nivå. Så utløsetiden til vernet blir tidsforsinkelsen pluss reaksjonstiden til vernutrustningen. Vernet vil kun koble ut hvis forandringen er vedvarende. Dvs. hvis nettet ramler ut og man får en frekvensendring i generatoren, da vil vernet koble ut hvis frekvensen ikke stabiliserer seg før tidsforsinkelsen har gått ut. Hvis frekvensen blir stabil før tidsforsinkelsen går ut så vil vernet fortsatt holde ting i drift. 17

18 Vibrasjonsvern Vibrasjonsvernet registrerer vibrasjoner i maskinen. Vibrasjoner kan forekomme når det er feil ved lager, polslipp eller liknende. Mekanisk feil vil bli oppdaget raskt, og det kan også oppdage mange elektriske feil før de elektriske vernene gjør det selv. Dette fører til raskere utkobling og reduserer ødeleggelsene Temperaturvern Det er viktig å ha temperaturvern på forskjellige komponenter, høy temperatur over lang tid fører til kortere levetid på den aktuelle komponenten. Det er spesielt viktig i lager, hvis temperaturen blir høy her er det et tegn på at det er lite olje igjen i lagrene, og det kan føre til store ødeleggelser. For høy temperatur på en komponent bare en gang kan redusere levetiden på den med flere år Rusevern Har som oppgave å hindre rusing av turbin og generator. Det er montert en turtallsmåler og satt en maksimalverdi for turtallet før vernet skal bryte inn. Men det er normalt å dimensjonere maskinene for litt høyere turtall en det nominelle, så de tåler litt rusing. 3.2 Linjevern Linje- og kabelvern I nett med spenning under 22 kv har man vanligvis mating kun fra en side. I slike nett så er det mest vanlig og bruke overstrømsvern mot skader fra kortsluttinger. Det er to typer av slike vern. - Konstanttid overstrømsvern (uavhengig overstrømsvern) - Inverstid overstrømsvern (avhengig overstrømsvern) Det er vanligst med konstanttid overstrømsvern i Norge, da de er lettere å stille inn. I nett med høyere spenning så har man ofte også differensialvern og distansevern. 18

19 Jordfeilvern er også et viktig vern i linjer. Der har man også to typer. - Ikke-retningsavhengig vern - Retningsavhengig vern Overstrømsvern Hvis man ser på figur 4, ser man tre overstrømsrelé med strømtransformatorer og effektbryter. Disse komponentene utgjør et overstrømsvern. Får man en kortslutning på linja som illustrert i figuren, så vil strømmen i strømtransformatorene bli så stor at releene lukker og effektbryteren legger ut linja. Når kortslutningen er borte går det ikke strøm gjennom releene lenger og relékontakten åpnes igjen. Figur 4. Kopling av et overstrømsvern av konvensjonell type Konstanttid overstrømsrelé For at et overstrømsrelé skal fungere som forventet må det være korrekt innstilt. Som et eksempel kan man si at startstrømmen, I ( I > ) er satt til 100 A. Da må strømmen i linja være over 100 A for at releet skal løse ut, og da med en tenkt satt tid på ett sekund. Man kan også velge hurtigutløsning (momentan utløsning) I ( I >> ) i tillegg til den ordinære utløsningen. Om strømmen kommer for eksempel over 1000 A så vil relékontakten lukke øyeblikkelig uten tidsforsinkelse og bryte strømmen. s m 19

20 3.2.4 Inverstid overstrømsrelé Inverstid overstrømsrelé kobles likt som konstanttid overstrømsrelé, men karakteristikken er andelenes. Ved startstrømmen, I ( I > ) 100 A så vil utløsningstiden være legere enn ved en høyere s kortslutningsstrøm. Så ved 100 A kortsluttningsstrøm så vil kanskje utløsetiden være 4 sekunder, mens ved 800 A så vil utløsetiden være 0,5 sekunder Ikke-retningsbestemt jordfeilvern I høyspenningsnett er det ofte brukt en kobling av enpolte spenningstransformatorer med en målevikling og en relévikling. Måleviklingen måler spenningen i nettet og reléviklingen gir ut spenning når det oppstår jordfeil. Som man ser på figur 5 ser man at jordfeilviklingene er seriekoblet. Spenningen over releet blir derfor summen av spenningene over de seriekoblede releene. Når nettet er feilfritt så er summen av disse spenningene lik null, men med en gang man får målt en spenning her vet man at man har en jordfeil. Disse vernene kan ikke si hvor jordfeilen er så man må koble ut hver linje for seg for å finne feilen. Figur 5. Ikke-retningsbestemt jordfeilvern Retningsbestemt jordfeilvern Disse vernene er ofte foretrukket fremfor vanlige jordfeilvern. Vernet har da i tillegg en egen strøminngang for jordstrøm, målt vha en kabelstrømtransformator (summasjonstransformator), samt en spenningsinngang for jordfeildeteksjon ved hjelp av "åpen trekant"-spenningen (3Uo) på samleskinnen. Vernet kan dermed avgjøre retningen til en eventuelt jordfeil og løse selektivt ut, selv i et spolejordet nett med små jordfeilstrømmer. 20

21 4 Riggen Riggen er en simulator av et vannkraftverk med generator og turbin (se bilde i vedlegg 2). Den ble startet som et hovedprosjekt på HiST våren 2008 og videre jobbet med som høstprosjekt samme året. Den ble igjen en hovedoppgave i 2009, og det er også er en gruppe som jobber med denne som hovedprosjekt nå i Riggen fungerer som et vannkraftverk der en synkrongenerator leverer effekt ut på kraftnettet. Den har også mulighet for å levere effekt på eget nett, bestående av en variabel resistor og induktor. Riggen kan også fjernstyres via en ekstern datamaskin ved og logge seg inn på stasjonsdatamaskinen. Turbinen er representert av en asynkronmotor som er koblet til en frekvensomformer. Akslingen på motoren er koblet sammen med synkrongeneratorens aksling. Generatorspenning 220V Generatorstrøm 7,9A Generatoreffekt 3 kva Turtall 1500 rpm. Magnetiseringsspenning 110 V DC Magnetiseringsstrøm 2,3A DC Tabell 1. Nominelle verdier på Riggen. Oppgaven vi hadde på Riggen var å se på hvordan vernene fungerte og eksperimentere med forskjellige innstilinger. Vi så også på hva som skjedde med forskjellige feil og hvordan vernene reagerte og hvordan maskinen stoppet. 21

22 4.1 Generatorvern På Riggen er det montert et generatorvern fra DEIF (Danish Electro Instrument Factory) som er et multifunksjonsvern. Vernet heter DEIF GPU og har blitt valgt fordi det var rimelig i forhold til konkurrenter, selv om det er viktig å ikke spare for mye penger på valg av vern. Generatorvernet er programmert med prosentvis nominelle generatorverdier og med forskjellige tidsforsinkelser på trippreleet. I tabellen under kan man se hva slags vern som er benyttet fra DEIF en, og hvordan de forskjellige verdiene er innstilt. Parameter Prosent Adresse nom.verdi Virkelig verdi Forsinkelse Utgangsrelè Revers effekt % 16,5kW 10s 2 og 4 Overstrøm ,8 % 814,4A 5s 2 og 4 Overstrøm % 832A 2s 2 og 4 Overstrøm invers % 880A 5s N/A Overstrøm invers % 960A 3,8s N/A Overstrøm invers % 1120A 2,5s N/A Overstrøm invers % 1280A 1,5s N/A Overstrøm invers % 1440A 1s N/A Overstrøm invers % 1600A 0,5s N/A Overstrøm invers 1060 N/A - N/A 2 og 4 Høy generatorspenning % 247,2V 10s 2 og 4 Høy generatorspenning % 252V 5s 2 og 4 Lav generatorspenning % 228V 10s 2 og 4 Lav generatorspenning % 216V 5s 2 og 4 Høy generatorfrekvens % 51,2 Hz 10s 2 og 4 Høy generatorfrekvens % 52,5Hz 5s 2 og 4 Ubalanse strøm % - 10s 2 og 4 Ubalanse spenning % - 10s 2 og 4 Var import % 66kW 10s 2 og 4 Var eksport % 244,2kW 10s 2 og 4 df/dt Hz/s - N/A 2 og 4 Feil fra DECS N/A 2,3A 0,2s 2 og 4 Tabell 2. Verdier og adresser i DEIF'en. 22

23 4.2 Vernene i Spenningsregulatoren Regulatoren på Riggen er en Basler DECS 100. Det har 5 vernfunksjoner innebygd i regulatoren, som kan brukes slik man ønsker. Disse blir forhåndsprogrammert slik at regulatoren vet hvordan den skal reagere hvis en av vernfunksjonene blir aktivert. Vernfunksjonen i regulatoren er: Overspenning generator: Man stiller inn en øvre tillatt grense for generatorspenningen. Dersom denne grensen overstiges aktiveres regulatorens alarm utgang. Det kan også stilles inn en tidsforsinkelse så den tilatter overspenning en hvis tid. Man kan også få den til å skru av generatoren ved denne feilen. Tap av målespenning: Denne vernfunksjonen slår inn dersom regulatoren mister sine målespenninger i anlegget. Her kan man velge om regulatoren skal slå seg av eller som den skal gå over til modus manuell kjøring. For høy feltspenning: Hvis spenningen over magnetiseringsviklingene blir for høy kan det velges om regulatoren skal gi alarm eller om den skal slå seg av. Overmagnetiseringsbegrenser: Det er mulig å stille inn regulatoren slik at ikke overstiger den øvre grense slik at den ikke overstiger det generatoren/magnetiserinegn er dimensjonert for. Undermagnetiseringsbegrenser: Hvis forbruket av reaktiv effekt kommer under innstilt verdi kan det velges om regulatoren skal gi alarm eller den skal skru seg av. Det er her også mulig med en tidsforsinkelse. 23

24 5 Testing av vern Vi gjennomførte en del tester av de forskjellige vernene, de fleste av vernene gikk det greit å teste, mens noen av vernene var det umulig å få testet. Alle testene våre gikk ut på at vi justerte ned settpunktene slik at vi ikke kunne overbelaste noe i anlegget. Dermed økte vi belastningen opp til det som var satt i utgangspunktet. Revers effekt: Vi skrudde fort ned pådraget, da måtte generatoren drive turbinen som en motor og da trekker man effekt fra nettet. Det tilsvarer en simulering av at det brått mangler vann på turbinen. Overstrøm 1 og 2: Testet hva som skjedde når vi simulerte for mye aktiv effekt på eget nett. Vi la på trinnvis mer effekt og tilførte mer vann til turbinen, for å kompensere for lav frekvens på nett. Vi gjorde dette helt til vernet trippet på for mye strøm. Vi har ført inn resultatene i tabellen under. Overstrøm 1 var satt til og trippe etter 5 sekunder mens overstrøm 2 var satt til 2 sekunder. 80 % 90 % 100 % Orginalt Overstrøm 1 652A (640A) 725A (720A) 817A (800A) 820A (814,4A) Overstrøm 2-743A (720A) 817A (800A) 850A (832A) Tabell 3. Strømmer vi testet. (Verdiene i parentes er utregnet verdier i forhold til prosent av nominell verdi.) Overstrøm invers 1-6: Fikk vi ikke testet. Høy generator spenning 1 og 2: Kjørte opp sett-punkt spenningen på eget nett slik at spenningen ble for høy. Et praktisk eksempel på høy generator spenning er hvis det blir produsert mer en kraftverket klarer å levere, da vil spenningen og frekvensen stige. Høy frekvens 1 og 2: Dette testet vi på eget nett ved at vi kjørte med last og så fjernet lasten. Når man fjerner lasten øker man frekvensen på nettet hvis man ikke reduserer vannmengden. 24

Nødstrømsaggregat til Haukeland Universitetssykehus, tilleggsdokument 1.

Nødstrømsaggregat til Haukeland Universitetssykehus, tilleggsdokument 1. Bergen 7. juli 2011 Nødstrømsaggregat til Haukeland Universitetssykehus, tilleggsdokument 1. Innkomne spørsmål og tilleggsspørsmål. Innkomne spørsmål: Er det planlagt noen felles befaring vedrørende anbudskonkurransen?

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Problembeskrivelse Identifisering/årsak (måleopplegg, resultat) Løsning/videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Forskriftskrav jordfeil

Forskriftskrav jordfeil Agenda/læringsmål Agenda: Gå gjennom relevante forskriftskrav Læringsmål: Vite hvilke bestemmelser i FEF2006 som er relevante for jordfeilshåndtering Hva må vern stilles på for å håndtere forskriftskravene

Detaljer

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05 Project title: Gruppedeltakere: Sverre Hamre

Detaljer

NK 64. UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK

NK 64. UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK NK 64 UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK UPS vs. NEK 400 UPS benyttes for å opprettholde strømforsyning ved feil oppstrøms UPS Bruk av UPS medfører IKKE at vern nedstrøms ikke skal tilfredsstille utkoblingskravene

Detaljer

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service

Detaljer

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Hva må vi vite om kursen som skal beskyttes? Viktige valgkriteria for vern Krav fra NEK 400 for overstørmsbeskyttelse Andre vernelaterte nyheter i 2010 utgaven

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene Spesifikasjon 211-05 NETTSTASJON ROM I BYGG OG UNDERJORDISK - ELEKTROTEKNISKE KRAV Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kim Ove Asklund Gyldig fra: 2015-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Jordfeil. Agenda/læringsmål

Jordfeil. Agenda/læringsmål Agenda/læringsmål Agenda: Systemjording Måleprinsipper Verntyper Beregningseksempler Læringsmål: Muligheter/begrensninger ved ulike typer jordfeilvern Hva er hensiktsmessig systemjording for ulike nett

Detaljer

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009

Detaljer

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM Arne Onshus Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM 1 Innholdsfortegnelse: Innledning 3 Sammendrag 4 Material og metoder 4 Resultater 5 Diskusjon 10

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data:

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data: ASU-4 alarmsystem Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert montringsbrakett)

Detaljer

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen Valg av vern mot kortslutning og overbelastning Takst og kontroll Dataløsninger Kurs og undervisning Prosjektering Agenda Verntyper Utløsekarakteristikker Normer for vern Beskyttelse mot overbelastningsstrøm

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S5 27,2VDC 8,2A. 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:

Detaljer

Relevern ganske enkelt! RefleX2

Relevern ganske enkelt! RefleX2 Relevern ganske enkelt! RefleX2 I vår nye generasjon av relevern har vi beholdt konseptet med et brukervennlig grensesnitt. Vernet leveres ferdig konfigurert. Det som gjenstår er å legge inn innstillinger

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/koblingsanlegg/vedlegg/informasjon som skal oppgis til leverandør ved spesifisering av brytere (normativt) Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Banestrømforsyning

Detaljer

Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V

Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V Kursdagene i Trondheim 05.01.2010 Salgssjef Olav Dalsbotten Møre Trafo AS MØRE TRAFO M E R A V D E T S O M T E L L E R 200 kva med

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

Rev.: 3 Kondensatorbatteri Side: 1 av 14

Rev.: 3 Kondensatorbatteri Side: 1 av 14 Utgitt: 01.01.07 Rev.: 3 Kondensatorbatteri Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 3 UTFORMING... 4 4 16 KV, 16 2/3 HZ ELEKTRISK ANLEGG... 6 4.1 Generelle krav... 6 4.2 Effektbryter...

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri

Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Banestrømforsyning Prosjektering Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Generelt 3 Utforming 4 15 kv, 16 2/3 Hz

Detaljer

Småkraft as. v/ Sigbjørn Rabbe Driftssjef Småkraft AS. Bygger ut og driver små vannkraftverk i samarbeid med lokale grunneiere

Småkraft as. v/ Sigbjørn Rabbe Driftssjef Småkraft AS. Bygger ut og driver små vannkraftverk i samarbeid med lokale grunneiere v/ Sigbjørn Rabbe Driftssjef Småkraft AS 1 Småkraft as Kraftselskap etablert 2002 ene og alene for å utvikle, bygge og drive Småkraftverk Eid av selskaper i Statkraftalliansen Bygger ut og driver små vannkraftverk

Detaljer

UPS er for Industri & Offshore

UPS er for Industri & Offshore UPS er for Industri & Offshore Tilleggskrav utover standard UPS-krav IFEA Kurs UPS-løsninger Bruk, oppbygging Protection og selektivitet notice 12. / Copyright & 13. juni notice 2012 Introduksjon Petroleumsindustrien

Detaljer

Forprosjektrapport Linjemodell distribusjonsnett med REF615. B15E03 Tommy Sargel Solberg Stian Sargel Solberg

Forprosjektrapport Linjemodell distribusjonsnett med REF615. B15E03 Tommy Sargel Solberg Stian Sargel Solberg Forprosjektrapport Linjemodell distribusjonsnett med REF615 B15E03 Tommy Sargel Solberg Stian Sargel Solberg Forord Denne rapporten er en del av bacheloroppgaven, og et arbeidskrav i emnet IRE37515 Bacheloroppgave

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

TEKNISK DOKUMENTASJON

TEKNISK DOKUMENTASJON Generelt: EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 12V batteri

Detaljer

Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. ADKOMSTVEIER... 2 3. KRAFTSTASJONEN... 2 1.1. FUNDAMENT... 2 1.2. OVERBYGG... 2 4. ELEKTRO-MEKANISK UTRUSTNING... 2 1.3. MASKINTEKNISK

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er Vedlegg 1 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 1 er Utført av: AI Godkjent

Detaljer

TS 3 P / TS 5 P / TS 5 PA Brukermanual trykkluft opererte presser Service & Garanti

TS 3 P / TS 5 P / TS 5 PA Brukermanual trykkluft opererte presser Service & Garanti TS 3 P / TS 5 P / TS 5 PA Brukermanual trykkluft opererte presser Service & Garanti Tenk Sikkerhet - Denne Pressen er designet for mange års bruk. Korrekt installasjon og vedlikehold vil sørge for at den

Detaljer

DIRIS A20 BRUKERMANUAL PÅ NORSK

DIRIS A20 BRUKERMANUAL PÅ NORSK DIRIS A20 BRUKERMANUAL PÅ NORSK Utstyret må installeres av fagpersonell. Produsenten kan ikke lastes for feil hvis ikke manualen er fulgt. Fare for Ulykker, død, forbrenning eller eksplosjon. - Utsytret

Detaljer

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Stigere. Komponenter -W1. In,A=1250 På. IT/230V, Ik max=27,58, Ik min=23,99 -WS4300. B25 På. B25 På. In,A=20 På. B10 På. B10 På. Prosjekt nr.

Stigere. Komponenter -W1. In,A=1250 På. IT/230V, Ik max=27,58, Ik min=23,99 -WS4300. B25 På. B25 På. In,A=20 På. B10 På. B10 På. Prosjekt nr. 1 2 3 4 Stigere Samleskinne Komponenter Sikringskurs i hovedstrøm R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) Kursbetegnelse kw -W1 -Q1 2 In,A=1250 På TFSP Al 3x3x240/70 30 E Inntak 15,5kW IT/230V,

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom!

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom! BLÅ EGM-100A SERVOMOTOR Vær oppmerksom! Spjeldmotoren EGM-100A MÅ ALDRI ÅPNES OPP. Skjønt at det er mulig å justere grensebryterne til EGM-100A på fremsiden, er det ikke tillatt å prøve å reparere justeringsknappen

Detaljer

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING... 3 3 UTFORMING... 4 4 TEKNISKE KRAV... 5 5 FUNKSJONSKRAV... 6 6 JORDING... 7 7 MERKING... 8 8 BYGNING OG INSTALLASJONER... 9 8.1 Bygning...

Detaljer

Elektrisk k dimensjonering og

Elektrisk k dimensjonering og NEF-KONFERANSEN 2010 Universitetet i Grimstad Nytt om produksjon og distribusjon av elektrisk energi Elektrisk k dimensjonering og utrustning til småkraftverk Av Oddvar Tesaker Senioringeniør AS, Gårds-fossen

Detaljer

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes

Detaljer

Manual for ASU-10 alarmsentral

Manual for ASU-10 alarmsentral Manual for ASU-10 alarmsentral Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert

Detaljer

Bacheloroppgave, E1009. Oppgradering av industrirobot. forprosjekt

Bacheloroppgave, E1009. Oppgradering av industrirobot. forprosjekt HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Bacheloroppgave, E1009 Oppgradering av industrirobot forprosjekt HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for

Detaljer

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor Asynkronmotoren Stator med roterende magnetfelt N1 N3 Statorvikling N3 Kortsluttet rotor N2 N2 N3 N1 Asynkronmotoren eller kortslutningsmotoren som den også kalles består kun av to deler. Det er en stillestående

Detaljer

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3. ASU-4 Kode Beskrivelse Fabrikk Bruker innst. innstillinger ASU-4 1.00 Alarmsentral id.: (21 = ASU-4) 21 21 1.01 Software versjon nummer 2.08 2.08 1.13 Tidsforsinkelse på sirene ved alarm kontakt 10 sekund...

Detaljer

1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2

1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2 Jernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 10.a Belastningsberegninger Rev.: 0 Mate- og returkabel Side: 1 av 7 1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2 Mate- og returkabel Side: 2 av 7 1 BEREGNINGSGRUNNLAG Det er laget

Detaljer

Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing.

Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Presented by Thor Petter Pedersen Energy, Power Production 02.05.2008 (1) 2008-01-24

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v)

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Rutland Shunt Regulator SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Dokument nr. SM-310 Utgivelse D Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen og instruksjonene

Detaljer

Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet

Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet REN blad 3005 VER 1.2 / 2011 Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet mellom Sunnfjord Energi AS (Nettselskapet) på den ene siden og [Fyll inn kundens navn] (Innmatingskunden)

Detaljer

OLSEN - OVERDRAG. Tingtec as

OLSEN - OVERDRAG. Tingtec as LSEN - VERDRAG TELEFN VER SKILLETRANSFRMATRER I HYSPENT- G FAREMRÅDER! VERSJN 6M.! Skytterveien 14D Tlf. 71 58 70 60 Fax. 71 58 70 61 For analoge telefoner og nyere modem! LSEN-overdrag, Versjon 6M. SYSTEMBESKRIVELSE

Detaljer

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. 1 Forord: Forskrifter og normer er ikke alltid like enkelt å ta seg frem i. EFA har derfor forsøkt å lage

Detaljer

Energiforsyning Side: 1 av 62

Energiforsyning Side: 1 av 62 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: 13.4.3 Energiforsyning Side: 1 av 6 1 ARBEIDETS OMFANG...3 ENINJE SKJEMA...4 3 GENEREE KRITERIA FOR INNSTIING OG MARGINER...5 3.1 Innstilling av distansevern...5

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL120-2401-1.8 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 24V

Detaljer

AGG 3. Monterings- og bruksanvisning OVERSIKT AGG 3... 2

AGG 3. Monterings- og bruksanvisning OVERSIKT AGG 3... 2 1 R AGG 3 Monterings- og bruksanvisning Innhold: Side: OVERSIKT AGG 3... 2 OPPKOBLING:... 3 Følgende koblinger må gjøres på AGG 3 for korrekt bruk:... 3 Tilkobling mot GSM 12A:... 3 Tilkobling mot aggregat:...

Detaljer

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM. Oppgavens tittel: Kraftverksimulator

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM. Oppgavens tittel: Kraftverksimulator SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Kraftverksimulator Project title: Power Simulator Dato: 29.09.2005 Antall sider/bilag:

Detaljer

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! Her er de viktigste brukerfordelene med Telenor ISDN oppsummert: To telefonlinjer det vil si at du kan bruke to teleapparater samtidig Raskere dataoverføring,

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010. 4877e

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010. 4877e Pumpekraftverk Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010 4877e Tema Utfordringene med å svinge Europa Bruksområder for pumpekraftverk Eksempler på tekniske løsninger. Oppsummering Utfordringen med å svinge Europa

Detaljer

Dokumentasjon. Vedlegg 5

Dokumentasjon. Vedlegg 5 Dokumentasjon Vedlegg 5 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 5 Dokumentasjon

Detaljer

Dokumentasjon. Vedlegg 5

Dokumentasjon. Vedlegg 5 Dokumentasjon til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 5 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder

Detaljer

DIMENSJONERING. av kabler og vern

DIMENSJONERING. av kabler og vern DIMENSJONERING av kabler og vern KABEL-ISOLASJON Når en kabel blir overbelastet, er det isolasjonen som er det svake punktet. Isolasjonen rundt en elektrisk kabel skal vare i 30 til 50 år. For at en kabel

Detaljer

Brukermanual for RadioLink base

Brukermanual for RadioLink base Brukermanual for RadioLink base For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen RadioLink-base for trådløs kommunikasjon- 230V MODELL: PXB-BASEwAC El nummer 6230202 RadioLINK basen sender radiosignal

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v)

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Rutland Shunt Regulator SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Dokument nr. SM-312 Utgivelse B Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning

REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning Formål Formålet med dette REN bladet er å gi oversikt og struktur til prosessen mellom potensiell Innmatingskunde og det

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON LENZE KOMPAKTLIKERETTERE SERIE 470 OG 480 MONTASJE- OG BETJENINGSANVISNING Utgave 02. 01.12.04 JO REPRESENTANT I NORGE DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON Stallbakken 5-2005 RÆLINGEN Tlf.

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE

RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE Generelt Målepunkt i lavspenningsinstallasjoner skal installeres og eventuelt ombygges i henhold til retningslinjer angitt i denne spesifikasjonen

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 28/10-09

Elsikkerhetskonferansen 28/10-09 Elsikkerhetskonferansen 28/10-09 Jordfeilbrytere og Utstyr for isolasjonsovervåking, Fungerer de som forutsatt? Riktig bruk. Ny NEK400-5-53 Svein Holla Elteco AS Velg riktig type jordfeilbryter/strømstyrt

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/

Detaljer

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene

Detaljer

Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og 26.1.2011 og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen

Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og 26.1.2011 og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og 26.1.2011 og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen Minne, før feil Transformator T6 var koplet mot 66kV samleskinne B Før feil: T6 var tilkoplet 66kV

Detaljer

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013

Detaljer

Anleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet av:

Anleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet av: Dokumentasjon for anlegget Anleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet Postboks 43 Anleggets adresse Anlegg Dato 0..00 09363 Fordeling 30 V TT Vs. 5.0.48 Dato. 30.09.00 Anleggets adresse Anlegg Dato 0..00 09364

Detaljer

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1.

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. VG3 Elektriker Jording og beskyttelse mot jordfeil Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. Beskyttelse mot jordfeil 2 separate tiltak 1. Beskyttelsesjording

Detaljer