NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Transkript

1 Nr. 2 - juni årg. ISSN Ringpessarbehandling s.6 Kreftpoliklinikken ved Stavanger Universitetssykehus s.10 Stressinkontinens - utredning og behandling s.12 Kan vi lære noe av menn i korte bukser? s.18 Radikal prostatektomi s.28 SIDE 1 NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

2 Redaksjonsgruppe: Styret i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Ansvarlig redaktør: Kjersti Lund Olsen, Mob: Marianne Nicolaisen, Mob: Ansvarlig utgiver: NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Henvendelser til bladet: Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / , Jobb: , Kjersti.lund.olsen@stolav.no, Kjersti1964@hotmail.com Medansvarlig redaktør og nettredaktør: Lisbeth Pedersen, Tlf. mob: , Priv: , Lisbeth.pedersen@nlsh.no Annonsesalg og ansvarlig for Hva skjer siden : Tone Aasen, Tlf. priv: , Jobb: Tone.aasen@ahus.no, aasen.tone@hotmail.com Abonnement, medlemskap og ansvarlig for Oss medlemmer imellom : Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / Jobb: , Kjersti.lund.olsen@stolav.no Kjersti1964@hotmail.com LEDER KJÆRE LESERE Så var det på tide å ønske dere god sommer igjen. Tiden går jammen fort, sannelig ble snøen borte og våren kom i år også. Mai har vært flott med noen gode langhelger sammen med familien. Jeg er nå inne i innspurten av studiene og eksamen er vel overstått. Har igjennom året fått fulgt de urologiske pasientene gjennom ulike behandlinger og faser i sykdommen. Har vært i praksis på onkologisk poliklinikk, stråleenhet og palliativt team. Det er utrolig nyttig å se flere ledd i behandlingsforløpet for å vite litt om hva pasientene faktisk går igjennom. Leder FSU Margrete Ronge I slutten av Mai var det et flott FSU kurs i Stavanger der vi blant annet fikk følge prostatakreftpasienten igjennom forløpet. Takk til arrangementskomiteen for godt gjennomført kurs. Lokalgruppa i Stavanger er ganske nystartet, så det er flott at de påtok seg oppgaven med å arrangere kurs nå. Nå til høsten blir det dessverre ikke FSU kurs. Styret har hatt problemer med å finne arrangører til kurs 2011 også. Det er et problem at helseforetakene gjennomfører stadige omorganiseringer. Dette gjør at våre lokalgrupper ikke har overskudd til å påta seg oppgaven med å arrangere kurs. I Skrivende stund virker det som Ahus er aktuell som arrangør i Jeg har heldigvis engasjerte kollegaer som ikke er redde for en utfordring. I Stavanger hadde vi generalforsamling der det ble valgt nytt styre. Jeg føler meg privilegert som får fortsette som leder i 2 år til og gleder med til å begynne samarbeidet med det nye styret. Det nye styret blir presentert inni i bladet. Jeg vil samtidig takke de avtroppende styremedlemmene for en flott innsats for FSU de siste årene. FSU`s handlingsplan for de neste to årene ble vedtatt på generalforsamling og er også å finne i bladet denne gangen. Nå gjenstår det bare for meg å ønske dere en god sommer med mye godt vær Vennlig hilsen Margrete Ronge Leder FSU

3 Layout og trykk: ZignMedia - Omslagsfoto: Rådyrpiss - Kolbjørn Lorentsen fra Orkanger Nr Årgang 21 - Utgivelse nr. 82 Opplag 500 eks. ISSN Neste nr: September Frist for manus 1. august Presiseringer: 1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU s syn. Derav har forfatter eget ansvar for anonymisering. 2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg. 3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen. 4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser. 5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår web-side. INNHOLD Redaksjonen... 4 Ringpessarbehandling... 6 Innsamling til Malawi... 8 Nytt styre i FSU... 8 Kreftpoliklinikken Stressinkontinens utredning og behandling Hva gir oss energi i en travel hverdag Lokalgruppelederkonferanse Marit Halvorsen Kan vi lære noe av menn i korte bukser? Behandlingsforløpet ved strålebehandling av prostatakreft Sykepleie til pasienter som er radikalt operert for cancer prostata Handlingsplan for FSU Oss medlemmer i mellom Faktahjørnet Radikal prostatektomi Lokale gruppeledere Styret i FSU... 31

4 REDAKSJONEN Marianne, Lisbeth og Sølvi har nå gått ut av styret i FSU. Jeg vil takke dem for et godt samarbeide. Vi har hatt en trivelig og lærerik tid sammen i FSU, og jeg synes vi har utfylt hverandre på en fin måte! Jeg vil benytte anledningen å takke alle tre for den innsatsen de har gjort og samtidig ønske dem lykke til videre. I mai var det generalforsamling og valg i Stavanger. I dette nummeret får dere høre hvem de nye medlemmene er. FSU ønsker de nye hjertelig velkommen i styret. Kjersti Lund Olsen Denne utgaven av URO INFO ble utsatt litt, slik at vi kunne få med mest mulig stoff fra Stavanger. Det har kommet positive tilbakemeldinger fra kursdeltakere og utstillere, både når det gjelder det faglige innholdet og rammen rundt selve kurset. Arrangementskomiteen har derfor all grunn til å være forøyd! URO INFO denne gangen inneholder også litt stoff fra FSU i Trondheim som var i november Jeg håper dere koser dere med URO INFO, og kan finne noe av interesse. Her skal det være noe for alle, uansett hvor man jobber innenfor det urologiske faget. Til slutt vil jeg nok en gang oppfordre folk til å sende oss tips om aktuelt stoff! Vi vil gjerne presentere nyheter og aktuelle saker fra hele landet. SIDE 4 Jeg vil benytte anledningen å ønske alle lesere en riktig god ferie. Etter en kald vinter trenger vi nå en varm sommer for å lade batteriene! Kjersti! Vet du om en FSU-sykepleier som har utmerket seg og som du vil vi skal skrive noen ord om i URO INFO? Send en e-post til Kjersti: kjersti1964@hotmail.com ER DU LITT FOTOGRAF? Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2! Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet.!bidrag sendes til Kjersti Lund Olsen: kjersti1964@hotmail.com

5 HVA SKJER? FSU KALENDER 2010 Husk å søke stipend! - skjema og betingelser på FSU nettside under Tone Aasen ICS/IUGA Joint Annual Meeting of the International Continence Society (ICS) and International Urogynecological Association (IUGA) august 2010, Toronto, Canada NYTTIG PÅ NETT: kontakt: nurses@espu.org EAU/EAUN EAU 12th Annual Meeting of the European Association of Urology Nurses mars 2011, Wien, Østerrike EAUN 26th Annual EAU Congress mars 2011, Wien, Østerrike info@congressconsultants.com NUF th Congress of the Scandinavian Association of Urology and Urological Nurses august 2011, Tampere, Finland EAU s kongresskalender (eau og eaun) DUS kalender

6 REFERAT FSU TRONDHEIM 2009 Ringpessarbehandling ved sykepleier og uroterapeut Anita Vanvik, Kvinneklinikken, St.Olavs Hospital Av Kjersti Lund Olsen Anita Vanvik sa innledningsvis at ringpessarbehandling er en behandlingsform som kanskje er undervurdert. I arbeidet sitt møter hun en takknemlig pasientgruppe. Å ha et fremfall kan være ubehagelig å kjenne på. Det er da fantasisk å se pasientene etter en vellykket ringbehandling. Ringpessaret skal ligge i bakre fornix. Det skal ikke være ubehagelig, og kvinnen skal ikke merke at pessaret er der. Vaskes og skiftes i hvert fall en gang i året. Man kan få decubitus, noe som kan medføre illleluktende utflod. Pasientene må få beskjed om å ta kontakt ved problemer. - Viktig med lokal østrogenbehandling for å styrke slimhinnen. - Det er en økt infeksjonstendens. RINGPESSAR INDIKASJONER OBSERVASJONER SIDE 6 Gir støtte til organer i bekkenet; blære, livmor og tarm. Stressinkontinens. Noen kan få bedret sin stressinkontinens. Noen får tømt blæra bedre. RINGPESSARBEHANDLING Permanent behandling av fremfall. Midlertidig behandling før operasjon. ULIKE TYPER Blødning Utflod Smerter Vannlatingsplager Vanskelig å tilpasse ring KONTROLL Første gang etter ca 3 mnd. Årlig kontroll hos fastlege evt spesialist. Ellers kontroll etter behov. Ikke alle fastleger som gjør det. Ringpessar finnes i forskjellige former og størrelser. Av og til må man forsøke flere typer før man finner det riktige. Ringpessar: Ring med støtte; til de som har fremfall av livmor og livmorhals Ved St. Olavs Hospital har de utarbeidet et informasjonsskriv. Donut: Ganske stor, romoppfyllende. Til eldre som ikke har seksualliv. Gir god støtte, gjerne til de med stort fremfall. Inkontinensring PLASSERING Pasientene kan ringe ved behov. KONKLUSJON Metoden er enkel og det er få bivirkninger. Pasientene slipper et kirurgisk inngrep. Vanvik ga uttrykk for at de hadde god erfaring med ringpessarbehandling.

7 Ringpessarbehandling Av Anita Vanvik Ringpessarbehandling er en anerkjent og enkel behandling ved fremfall av organer i bekkenet. Ringpessaret plasseres i skjeden og gir støtte for bekkenorganene. De fl este ringpessarer tilpasses av lege/spesialsykepleier og blir liggende permanent. Andre kan settes inn og fjernes av kvinnen selv etter behov. Fordeler ved pessarbehandling: Unngå operativ behandling Enkel konservativ behandling Midlertidig behandling i påvente av operasjon. Bestemme kirurgisk prosedyre Ringpessar finnes i forskjellige former og størrelser. Av og til må man forsøke flere typer før man finner det riktige. Et riktig pessar skal ikke gi ubehag og det skal heller ikke falle ut. Du kan leve helt normalt med et ringpessar. Du kan bade, trene og ha samleie. Ringpessar bør kontrolleres første gang etter ca 3 måneder, deretter anbefales årlige kontroller. Ringen er av et slikt materiale at den varer i mange år. Legen tar ut ringen, vasker den, sjekker at det ikke er sår på slimhinnen og setter den på plass igjen. Dersom ringen faller ut, gir ubehag, utflod eller blødning skal du ta kontakt med legen din. Også dersom du får urinlekkasje eller problemer med å tømme urinblæren. For kvinner som har passert overgangsalderen bør man bruke østrogentilskudd for å unngå såre slimhinner, helst lokal behandling som Vagifem eller Ovesterin.

8 FSU konferansen november i Trondheim Innsamling til Malawi I forbindelse med gynekolog Merete Ravlo`s innlegg om sine erfaringer fra Malawi ble det spontant satt i gang en innsamlingsaksjon til Malawi, i tillegg til at noen forelesere valgte å gi sitt honorar til Malawi. Til sammen ble dette kr Etter anbefaling fra Merete Ravlo ble vi satt i kontakt med 2 idealistiske norske ungdommer, Eia og Adrian som jobber på en privat skole i hovedstaden Lilongve i Malawi. Merethe Ravlo De jobber under særdeles fattigslige kår i en skolebygning som holder på å falle sammen. Ungene som går på denne skolen faller utenfor det offentlige skolesystemet i Malawi og ville ikke hatt noe tilbud om det ikke var for denne private skolen. Disse ungdommene bruker sine nettverk for å spre dette budskapet i Norge for å få samlet inn penger for å bedre skolen: både bygningen, lærebøker, skrivesaker, pulter med mer. Vi overførte pengene til de og har allerede fått takkebrev. De holder på å lage hjemmeside som er Hilsen Anita Vanvik Leder for arrangementskommiteen FSU konferansen i Trondheim høsten 2009 SIDE 8 Tone Aasen, Margrete Ronge og Kjersti Valaas fra styret var tilstede på FSU i Stavanger. Nytt styre i FSU Under generalforsamlingen i Stavanger ble det valgt nytt styre i FSU for de neste to årene. Beklageligvis var kandidatene ikke blitt presentert i URO INFO på forhånd. Det var kun kandidater nok til å danne et styre og alle ble enstemmig valgt. Det er bare leder som er valgt direkte og styret konstituerer seg selv på første ordinære styremøte. Styret vil bli presentert i neste URO INFO. Kontinuiteten i styret er ivaretatt da tre fra forrige styret ble gjenvalgt. Det er bare å ønske dem lykke til med arbeidet de neste to årene Styret består nå av: Leder: Margrete Ronge Akershus universitetsykehus Styremedlemmer: Hilde Johannesen Sykehuset innlandet Sidsel Alvheim Dubrefjord Sthf avd Notodden Katrin Valaas Ålesund Sjukehus Tone Aasen Akershus universitetsykehus Kjersti Lund Olsen St Olavs Hospital avd Orkdal Tone Hestad Storebø Helse Bergen

9

10 REFERAT Kreftpoliklinikken ved kreftsykepleier Torunn Høivik, klinikk for blod og kreftsykdommer, SUS Av Margrete Ronge SIDE 10 Kreftsykepleier Torunn Høivik Hun er to dager i uken på kreftpoliklinikken på SUS. Her har hun et lavterskeltilbud til kreftpasienter i ulike faser av behandlingen og forløpet. Det trengs ikke henvisning fra lege. Pasienten eller pårørende kan ta kontakt selv. Dette tilbudet startet for noen år siden, men i begynnelsen var det lite pasienter. Nå fra 2009 var det rundt 200 konsultasjoner. Problemet i oppstartfasen var å få ut informasjon om tilbudet. Kreftsykepleier må stadig være aktiv på informasjonssiden. Hvilke pasienter tar kontakt: Pasienter som venter på behandling, de som er under behandling og noen som er ferdigbehandlet. Disse kan komme flere år etter avsluttet behandling. Tilbudet favner også pårørende til kreftpasienter. Hun har også oppfølging av noen pasienter som får tablettbehandling, for eksempel Sutent. I tillegg følger hun opp barn og unge som pårørende. De fleste barna kommer en til to ganger men noen går til samtale opptil et halvt år. Kreftpasientene som kommer til poliklinikken har mange ulike problemstillinger de ønsker å ta opp. Kreftbehandling er lang og mange synes de sliter på omgivelsene. Godt å ha et sted å komme slik at pårørende får avlastning er noe av det pasientene sier om tilbudet. For kreftsykepleier handler det mye om å være en støtte og høre på pasientens historie. Det å snakke med noen som står utenfor. Noen de ikke trenger å skåne eller ta hensyn til. Snakke rett fra levra. Man møter mange ulike sorg og krisereaksjoner Torunn prøver å møte pasienten med respekt og tillit, pasienten er i fokus. Det å være en aktiv lytter og leve seg inn i deres situasjon er viktig. å ha noe av den andres liv i sine hender skriver Løgstrup og dette sitatet ble brukt for å illustrere det å jobbe som kreftsykepleier på poliklinikken. Det er viktig å tenke på at pasientene utleverer seg. Man skal ikke misbruke denne tilliten. Torunn prøver å være forsiktig med å gi råd. Hun mener løsningen finnes i pasienten og prøver å være en veileder for dem. Dette krever aktiv innsats fra den syke. Hennes erfaring med menn og kreft er at de tar lite kontakt. Ofte er det kona som tar kontakt og sender pasienten til kreftsykepleier. Mange vil si ja hvis de får tilbudet men de kommer ikke på å spørre selv er erfaringen. Til slutt ble barn og unge som pårørende fremhevet. Det er en viktig oppgave å hjelpe foreldre til å gi informasjon om kreft til barna.

11

12 REFERAT 27. mai FSU STAVANGER 2010 Av Marianne Nicolaisen Stressinkontinens utredning og behandling Ved gynekolog Inger Malene Hære, Kvinneklinikken, SUS og Sykepleier Liv Inger Olsen, Gynekologisk poliklinikk, SUS Inger Malene Hære og Liv Inger Olsen SIDE 12 Inger Malene Hære startet med å gi ICS s definisjon på urinlekkasje; Enhver ufrivillig lekkasje av urin (International Continence Society 2000). Deretter fikk vi en oversikt over kvinnens anatomiske betingelser for å holde tett. Kontinens oppnås når trykket i urinrøret er høyere enn buktrykket. Ligamenter mellom blærehals og os pubis gjør at blær halsen holdes i en høy stilling som er ideelt for trykkoverføring av buktrykket til uretra. Slimhinnen i urinrøret fungerer som en pakning i urinrøret. Denne blir tynnere etter menopausen. Hvordan normal vannlating fungerer Det er et komplisert samspill av muskler og nerver. Når blæren fylles opp med urin, oppstår vannlatingstrang ved at signaler sendes fra blæren til hjernen. Når vannlating skal starte sendes signaler fra hjernen til bekkenbunnen og lukkemuskulatur om å slappe av og samtidig til blæren om at den skal trekke seg sammen. Å ha blærekontroll vil si at vannlating kun starter når du selv bestemmer deg for det. God blærekontroll krever godt samspill mellom lukkemuskler, blæremuskulatur og nerver. Blærekontroll krever også at bekkenbunnen må holde oppe blæra og urinrøret slik at det ikke oppstår descens. God lukkemuskelfunksjon tillater både lukking å holde tett, og åpning passasje av urin under vannlating. Hvor hyppig er urinlekkasje epidemiologi I følge EPICONT-studien ( ), oppga ca 25 % av de spurte at de hadde urinlekkasje (UI). Lavest forekomst hos de yngste og økende med alder. 7 % hadde betydelig lekkasje; definert som moderat eller alvorlig UI og som kvinnen oppfattet som plagsomt. Bare ca 25 % av de med noen form for urinlekkasje, og 50 % av de med betydelig lekkasje hadde søkt lege for sin lekkasje, også dette i følge EPINCONTstudien. For kvinner er det hovedsakelig tre typer urinlekkasje Anstrengelseslekkasje, stressinkontinens: Urinlekkasje som kommer under fysisk aktivitet, ved hoste- og nys og andre situasjoner der det oppstår trykkøkning i buken. Trykkøkningen medfører da at trykket i urinblæra overstiger det maksimale lukketrykket i urinrøret. Blæra trekker seg ikke sammen og kvinnen har ikke vannlatingstrang forbundet med lekkasjen. Lekkasjen graderes som; Lett: Lekkasje ved hoste, nysing og løft. Moderat: Lekkasje ved gange og gange i trapper. Alvorlig: Lekkasje i stående stilling eller når man reiser fra sittende stilling. Mulige årsaker til anstrengelseslekkasje: Svikt i urinrørets lukkemekanisme eller støtteapparat, evt. Begge årsaker. Dette kan skyldes en svak eller dårlig fungerende bekkenbunnsmuskulatur som følge av nerveskade, skade av bindevev og feste til blærehals og urinrør. En hypermobil urethra (for bevegelig urinrør) fører til at trykkoverføringen ved for eksempel hoste (økt intraabdominalt trykk) fungerer for dårlig og dermed gir et nedsatt lukketrykk. En annen årsak kan være at urinrøret er stivt og ikke klarer å ha et lukketrykk over 25 cm vann. Denne typen urinlekkasje er mest vanlig hos kvinner som har født, og forekommer hyppigst etter overgangsalderen. Andre årsaker/risikofaktorer er kompliserte fødsler, overvekt, hardt fysisk arbeid eller hard trening, kronisk forstoppelse, kronisk hosteog svakt kollagent bindevev. Kvinner som har mødre med urinlekkasje har større sjanse for å få lekkasje selv. Når det gjelder overvekt sa hun at de med BMI over kan oppnå ca 50 % reduksjon av sin urinlekkasje ved å gå ned i vekt. Hastverkslekkasje, urgeinkontinens: Denne typen øker med økende alder. Dette er urinlekkasje samtidig med, eller umiddelbart etter sterk vannlatingstrang. Urgency vil si at man får hurtig oppstående ubehagelig trang til å late vannet. Trangen er vanskelig å utsette. Det kan oppstå ufrivillige sammentrekninger i blæren, som igjen fører til lekkasjen. Blandingslekkasje Dette betyr at man har urinlekkasje både ved stress aktivitet, og ved sterk og plutselig trang. Utredning Pasientens sykehistorie: Tidligere sykdommer, gjennomgåtte operasjoner og evt medikamentbruk. Her ser man at sykdommer, skader og operasjoner i det lille bekken eller nervestystemet kan forårsake urinlekkasje. Medikamenter som psykofarmakaka eller nevroleptika kan bidra til økt lekkasjerisiko. Klinisk graderer man lekkasje etter hva pasienten selv sier om hvilke symptomer som er mest framtredende; lekkasje ved aktivitet eller ved sterk og plutselig trang eller begge deler. Spørreskjema som sendes pasienten før timen: Her vurderes det om pasienten svarer på det vi tror, gå gjennom svarene med henne. Det brukes validerte skjema som drikke/miksjons-bleie/veie liste for 24 timer og Norsk UroGynekologisk gruppes skjema for urininkontinens.

13 Disse skjemaene brukes for å få pålitelig kunnskap om hvilken type lekkasje det dreier seg om, samt grad av lekkasje. Den 24 timers registreringen av vannlating- drikke og bleie-veiing gir oss en vurdering av grad av lekkasje, vannlatingsfrekvens, miksjonsvolum enkeltvolum og totalvolum for ett døgn, og en får et bilde av hvor mye hun drikker og når på døgnet. Disse skjemaene fylles ut både før og en tid etter TVT-operasjon. Urinanalyse: Det utføres urinstix evt bactus for å utelukke urinveisinfeksjon, som i noen tilfeller fører til samme typer vannlatingsplager som urininkontinens forårsaket av andre faktorer. Gynekologisk undersøkelse: Ved dette kan man utelukke andre årsaker til UI og en får testet nerveog muskelfunksjonen. Bonneys test: går ut på at man ber pasienten hoste kraftig, dersom det oppstår lekkasje ved host støtter man vevet under uretra på begge sider, og ber pasienten hoste på nytt. Hvis dette fører til et positivt lukketrykk ved at lekkasje uteblir har en det vi kaller positiv Bonneys test. Stresstest: Gjøres på poliklinikken. Den består av en hosteprovokasjonstest og standardisert stresstest. Blæren fylles med 300 ml fysiologisk saltvann. Kvinnen får på seg et forhåndsveiet bind. En registrerer lekkasje som vektøkning i antall gram etter 20 splitthopp og tre kraftige hostestøt. Tilleggsundersøkelser: Uroflowmetri og residualurinmåling. Her må miksjonsvolum være over 150 ml før vi får et representativt svar på undersøkelsen. Uretratrykkprofil (UPP) (et kateter måler lukketrykket i blæren og evt urinrøret). Gjør at vi kan bedømme trykkforholdene; blæretrykk, maksimale urinrørstrykk og lukketrykk. Simultan uretracystometri: måler trykkforholdene i blæra og urinrøret under fyllefasen og ved hoste. Behandling Konservative behandlingsformer. Alltid førstevalg. - Livsstilsintervensjoner; for eksempel råd om vektreduksjon, råd for å unngå obstipasjon, behandle kronisk hoste. - Bekkenbunnstrening - Bio-feedback: Kan være nyttig for bevisstgjøring av bekkenbunnsmusklene og hjelp til trening av denne muskulaturen. Kan kombineres med bekkenbunnstrening hos fysioterapeut. Pasienten får med dette direkte tilbakemelding om i hvor stor grad hun klarer å knipe, og effekten av knipene. Kan virke motiverende for å se at teknikken og evnen til å knipe blir bedre. - Elektrostimulering: dette har ikke vist seg å ha særlig effekt. - Knipekoner/skjedevekter: en starter med lette vekter og øker tyngden på vektene etter hvert som en blir flinkere å knipe. - Inkontinensbue: en myk bue settes inn i skjeden for å øke trykket mot urinrøret. Dette har effekt ved mindre grad av lekkasje. Mange som lekker for eksempel under fysisk trening kan bruke dette under treningen og med dette unngå anstrengelseslekkasje. - Lokal østrogenbehandling: en godt østrogenisert slimhinne bidrar til et bedre lukketrykk. Derfor aktuelt å gi lokal østrogenbehandling etter menopausen. Bekkenbunnsøvelser: Dette bør være første behandlingsalternativ. Her gir de følgende anbefalinger: Maksimale knip i 15 sekunder, 15 repetisjoner. Gjøres fire ganger per dag. Trening med fysioterapeut. De nevnte at flere studier som har sammenlignet grupper som driver med bekkenbunnstrening med grupper som ikke trener, har vist at 60 % av de som trente var fornøyde. Viktig at det informeres om at effekten av treningen avtar igjen dersom man slutter å trene. Fordeler med konservativ behandling: Kan bedre urinlekkasjen hos mange, noen blir også helt tette. Minimal risiko for komplikasjoner og bivirkninger. Lave kostnader forbundet med denne behandlingen. Ulemper: Mange blir ikke helt kontinente og mange fullfører/utfører ikke behandlingen. Effekt oppnås etter lang tid, noe som gir utfordringer angående motivasjonen til den som trener. Her er støtte og oppfølging viktig. Kirurgisk behandling: Anstrengeleslekkasje behandles kirurgisk dersom det ikke oppnås tilfredsstillende effekt av konservativ behandling. I dag brukes mest TVT Tension free Vaginal Tape: Inngrepet utføres poliklinisk, eller som dagbehandling, og gjøres i lokalbedøvelse. Ved å gå inn gjennom en liten åpning i fremre skjedevegg kan man legge et bånd (laget av stoffet prolen). Så ber en pasienten hoste (blæren er da fylt) og strammer båndet til en ser at det er oppnådd kontinens. Fordel at det er kort behandlingstid med denne teknikken. TVT- O: Poliklinisk inngrep. Her er det en litt annen måte å legge båndet på (via fremre skjedevegg og ut i lyskene). Inngrepet kan gjøres både i lokalanestesi/spinalanestesi og narkose. Norsk UroGynekologisk Gruppe 30 norske avdelinger registrerer subjektive og objektive variabler før og etter inkontinensoperasjoner. Disse registreringene sendes til et nasjonalt register. To ganger per år mottar avdelingene en rapport der egne data sammenlignes med det nasjonale gjennomsnitt. Resultater fra viser at ,5 % er fornøyde 6 måneder etter TVT operasjon, mens 77,3-77,4 % er fornøyde etter TVT-O operasjon. De vanligste registrerte komplikasjonene er blæreperforasjon, hematom, infeksjon og behov for bruk av kateter. Så langt viser registreringene at flest kvinner er fornøyd med TVT, men tallene er med litt forbehold da observasjonstiden for TVT-O er kortere og omhandler færre pasienter. SIDE 13

14 Hva gir oss energi i en travel hverdag Ved sykepleier og gestaltterapeut Wenche Nordli REFERAT Fra foredraget til gestaltterapeut Sigvor Ljone, FSU konferanse Trondheim 09 Wenche Nordli SIDE 14 Aller først vil jeg benytte anledningen til å takke FSU for støtten som var med og gjorde det mulig for meg å dra på konferansen i Trondheim. Det var ett varierende og spennende program. Jeg er sykepleier og jobber 80 % stilling på en urologisk sengepost. De resterende prosentene jobber jeg som gestaltterapeut hvor jeg tar imot klienter og grupper. Dette er bakgrunnen for at jeg var veldig spent på dette foredraget. Jeg har nemlig ett ønske om å få gestalt inn på sykehuset- inn i det ordinære helsevesenet. Sigvor Ljone Det første jeg la merke til var at dette var en levende dame og at hun var på samme bakkenivå som oss. Hun valgte å ikke være opp på podiet, men å ha mer nærkontakt med tilhørerene. Hun fikk mye respons fra salen, latter og bevegelse. Dette gjorde at det ikke ble kjedelig å høre på henne og hun fikk oss til å være engasjerte og deltagende. Hun tok oss med på energiskattejakt!!!! Jeg ber dere som var der finne frem skattekartet som vi tegnet på kurset. Hensikten slik jeg oppfattet det var å finne egenskaper som vi har, men som er skjulte for oss. Hun brukte sammenligningen om ett gammelt romersk kart- der det var mange land som ikke var påtegnet. Det gjelder å finne tilbake til alle våre egenskaper også de vi egentlig ikke vil ha. Det viser seg nemlig når vi ser nærmere på disse uønskede egenskapene så er de ikke bare negative. De kan i visse situasjoner være gunstige for oss. Hun snakker her om polariteter og det å være helhetlige mennesker, som er noe av kjernen i gestalt. Jeg kan ikke vite f.eks hva kulde er hvis jeg ikke har kjent på varme. Likesom glede og tristhet er en annen motpol. Slik er det også med egenskaper hos oss selv. Anser jeg meg selv som ansvarsfull kan jeg også være det motsatte, som for meg er å gi søren. Begge egenskapene er en del av det å være meg som helhetlig mennesket. Det som er viktig er at jeg er bevisst når jeg er ansvarlig og når jeg velger å være det motsatte. Når jeg står inne på medisinrommet må jeg være ansvarlig, men f.eks på fritiden kan jeg mange ganger gi litt mer blaffen. Jeg trenger ikke være ansvarlig hele tiden. Hun brukte her sammenligningen med et barn. Et spedbarn gråter når det er sulten. Det graderer ikke reaksjonene i positive og negative egenskaper. Det er seg selv helt og fullt. De hvite partiene på skattekartet er ukjente områder i oss selv. Hvis vi blir kjent med disse egenskapene blir vi hele igjen og da for vi energien tilbake. Hun tok for seg ordet energi og utdypet hva det kan være viktig å kjenne på som gir oss energi. Elske, fokusere på hva jeg liker på jobben Nytelse, kjenne etter og f. eks. nyte den gode koppen med te, nyte øyeblikket, en vakker solnedgang, et vakkert smil, et møte med en pasient. Ellevil, la meg begeistre og kjenne at det gjør meg godt. Respekt er kjernen i ordet, kraftsenteret og det som har mest betydning. Gi meg selv retten til å være meg med alle mine egenskaper og muligheter. Jeg er god nok som jeg er. Tar jeg meg selv på alvor viser jeg også respekt og forståelse for andre. Galskap, det gir mye energi og gjøre noe som andre anser for å være upassende eller galskap. Her er det mange muligheter også på jobben!! Interesse, Hva interesserer deg mest på jobben? Kanskje kan du gjøre mer av det? Helt til slutt avsluttet Sigvor med et nydelig dikt av Eivor Bergum som hette Visjon om kjærlighet. Avslutningsvis har jeg lyst til å tilføye at dette innleggest av denne engasjerende flotte damen satte i gang debatt blant deltagerene og det er positivt. Jeg tenker at hun satte i gang noen tanker som kanskje var noe ukjent for en del. Dette var mine tanker, og masse hilsner fra Wenche Nordli sykepleier og gestaltterapeut fra Arendal, weno63@ hotmail.com. Send meg gjerne noen ord hvis du har lyst.

15

16 REFERAT Trondheim Lokalgruppelederkonferanse Referent Marianne Nicolaisen SIDE 16 Konferansen ble innledet med en times foredrag om Hvordan du får en helt rævva dag til å bli super på ni sekunder (tittelen oppgitt direkte til URO INFO av foreleser selv) ved bedriftsfysioterapeut Karl-Petter Knudsen. Bedriftsfysioterapeut ved St. Olavs Hospital Karl-Petter Knudsen hadde et meget engasjerende og levende foredrag om hvordan vi kan få noe positivt ut av selv en dårlig dag. Det er flere måter å bli oppfattet på av omgivelsene. Noen mennesker later til å trives og være positive nesten uansett. Et kjennetegn er at de ikke er problemorienterte. Noen har plager som er plagsomme, mens andre har plager som ikke lar seg plage. Hvor vil du selv plassere deg på en trivsels-vas-skala? De fleste plasserer seg mellom 3 og 8. Alle utsettes vi for forsjellige utfordringer i livet. Uansett handler det om hvordan vi tar det, viktig å ha fokus på de rette tingene. Dermed handler det om følelser. Hvis man har en god følelse ser en mye lysere på det meste. Hvordan skal vi klare å få kongefølelse? Vi sender hele tiden ut signaler til omgivelsene med kroppsspråket vårt. Dette påvirker også omgivelsene. Arbeidsplasser som har godt inkluderende arbeidsmiljø har arbeidstakere som speiler hverandres positive følelser. Dermed har man ikke fokus på de negative faktorene, som også fører til smittsomme negative følelser i miljøet. Forsamlingen lot seg rive med. Å flire gjør at vi frigjør endorfiner, noe som øker følelse av trivsel. For en stor del handler det om å endre/bryte vaner og mønstre slik at vi får en positiv følelse som igjen vises i kroppspråket vårt. Smittsom positivitet som frigjør endorfiner. MARIT HALVORSEN lokalgruppeleder FSU, Sørlandet Sykehus Arendal Marit er en av FSU s virkelige ressurspersoner. Hun har ved flere anledninger delt av sitt erfarings- Marit Halvorsen og kunnskapsforråd med oss andre både i form av foredrag og skriftlige bidrag til URO INFO. Marit delte noen erfaringer om lokalgruppen sitt arbeid og aktiviteter. 11 av sykehusets sykepleiere er medlemmer i FSU. Lokallaget prøver å holde et medlemsmøte vår og høst. De har alltid et faglig innlegg holdt av en av legene. Deretter foreningssaker, diskusjon om aktuelle kurs/ undervisning de kan holde. Hun fortalte at det stort sett er 5-6 medlemmer som stiller på møtene. Ellers arrangerer lokalgruppen eksterne møter i form av fagkvelder og fagdager for hjemmetjenesten i distriktet og interesserte fra sykehuset. Dette har vært gjort i samarbeid med bandasjister/legemiddelfirma. Da har firmaet stått for det økonomiske, mens FSUmedlemmene har holdt foredragene. Temaer har vært nevrogen blæredysfunksjon, MS pasienter og urinveisproblematikk og vannlatingsforstyrrelser og ernæring. Det pleier å være god påmelding til disse møtene. De har også fått til et samarbeid med lokalgruppen i Kristiansand det siste året. Dette har vært vellykket. Det ble en diskusjon angående det å samarbeide med kommersielle aktører. Det er mye arbeid å arrangere slike møter/kurs og det å gjøre det sammen med slike aktører gjør at man i det hele tatt får det til.

17 Ingen lokalgrupper har økonomi nok til å holde kurs for egen regning. FSU-leder Margrete Ronge kommenterer at man i slike situasjoner må være oppmerksom på NSF s retningslinjer for samarbeid med kommersielle aktører. Til opplysning ligger disse på NSF s hjemmesider. Faggruppens medlemmer har også På sparket undervisning, 30 minutter hver tirsdag morgen i poliklinikken. Det er oftest 7-10 deltakgere. Tema blir ofte bestemt når møtet har startet. Det kan for eksempel være et spesielt pasient-case noen ønsker å belyse. Hver første tirsdag i måneden har de planlagt temaundervisning på sykehuset, 45 minutter hver gang. Dette er initiert av FSU og undervisningen holdes av urologene. Det er oftest deltakere, både sykepleiere og sykepleier/medisinerstudenter. En aktiv lokalgruppe, med andre ord. Selv om Marit fortalte at også hos dem kan det være vanskelig å holde oppe aktivitet og engasjement, noe vi hører fra alle lokalgruppelederne. Avslutningsvis Konferansen ble avsluttet med erfaringsutveksling mellom deltakerne. I tillegg informerte Margrete at vi trenger noen som holder neste FSU-kurs. Neste gang blir i Stavanger, men hvem melder seg som arrangør til kurset etterpå? Margrete informerte også om den økonomiske situasjonen vi er i. Også de andre faggruppene i NSF opplever trangere økonomiske tider. Vi trenger sårt mer inntekt og dette kan vi få med flere medlemmer. Så her er det bare å rekruttere! En annen ting er at det har vært betraktelig lavere inntekt av FSUkursene den senere tid. Dette kan det være mange grunner til, blant annet at mange ikke får reise på kurs når arbeidsgiver har trangere økonomi. Det er mulig vi går over til å ha ett kurs per år, istedenfor to som vi har nå. Styret sparer penger ved at vi holder to av fire styremøter i året på Skype, samt at vi deler rom når møtes. Med årene øker vi kvinner i vekt fordi vi tar imot så mye informasjon og visdom. Til slutt er hodet fullt og da tar resten av kroppen over. Vi er ikke tykke og fete, vi er enormt kultiverte, utdannede og glade. så start i dag: Når jeg ser meg selv og min fete ræv, sier jeg bare: FY FLATE, SÅ SMART JEG ER!!! ;) Edith Reis SIDE 17 MELD DEG INN I FSU FSU ble dannet i Faggruppen har medlemmer og lokalgrupper/ kontaktpersoner i de fleste fylker. FSU GIR FLERE MEDLEMSFORDELER: Medlemsbladet URO INFO x 4 per år Gode stipendordninger Aktivt styre Årlige kurs (hver høst og hver 2. vår) Redusert kursavgift for medlemmer Fagutvikling Lokalgrupper Nordisk og europeisk samarbeid Som fagbevisst urologisk sykepleier er FSU din samarbeidspartner. FOKUS: Styrke anseelsen til urologiske sykepleiere Påvirke utviklingen av urologisk sykepleie Tilbud om undervisning om forebyggende tiltak, pleie og behandling Påvirke utvikling av produkter til det beste for den urologiske pasient FOR MER INFO OG INNMELDING:

18 REFERAT FSU STAVANGER 2010 Kan vi lære noe av menn i korte bukser? ved Erik Thorstvedt Av Tone Aasen SIDE 18 Erik Thorstvedt er tidligere fotballkeeper og har spilt både på landslaget og i fl ere toppklubber både i Norge, England, Tyskland og Sverige. Han har også vært keepertrener for Norge, sportsdirektør i Viking og trener for fotballaget Tufte IL som vi ble kjent med i programmet Heia Tufte på TV Norge for noen år siden. Nå jobber han blant annet som programleder for TV2. Han ble tildelt utmerkelsen Medierosen for programmet Heia Tufte for å fremheve positive verdier i media. Foredraget Kan vi lære noe av menn i korte bukser? ble en meget positiv avrunding av kurset hvor Thorstvedt tok med tilhørerne gjennom opp- og nedturer i egen og andres karriere, krydret med filmklipp og bilder av til dels kuriøs karakter. Vi fikk også bli med inn i filosofien rundt tilblivelsen av programmet om Tufte IL. Det ble mye latter i salen underveis, men som tilhørere fikk vi også en god del å tenke på. Thorstvedt hadde fokus på hvor viktig lagspill er, ikke bare på en fotballbane, men også på andre arenaer i livet og på mer alminnelige arbeidsplasser enn en fotballbane. Det at vi som enkeltpersoner faktisk har direkte innflytelse på hvordan vårt lag eller vår gjeng gjør det er noe vi både kan og bør tenke på. Som en del av et lag er man med på å sette mål og må samtidig tåle å bli målt. Mottoet vi vinner som et lag og vi taper som et lag og den du er er god nok for oss var to av grunntankene i filosofien rundt Tufte IL. Kjerneverdien er menneskeverd. Dette betyr enkelt sagt at alle fortjener å bli behandlet med samme type respekt uansett om de spiller på Manchester United eller Tufte IL. Poenget er at det er viktig å bry seg om hverandre, uansett hvilket trinn på stigen vi befinner oss på i forhold til en standard og i forhold til hverandre. Alle på laget bidrar også til å oppnå målene man har enten det er snakk om fotball eller andre arenaer. Åpenhet er også viktig, og selv om det ikke er slik at alle trenger å være enige eller at alle trenger å være bestevenner, bør det i alle lag eller miljøer være takhøyde for at alle skal få lov å ytre seg. Thorstvedt poengterte at det å være en del av et lag også innebærer å innordne seg og ofre noe, at det er nødvendig å føle lojalitet til laget. Det at flere kanskje burde lære seg å tenke på hvordan en kan bidra til at andre lykkes enda bedre er også et poeng, fordi mange gjerne vil være helten eller den som utgjør forskjellen. Samtidig er det viktig at disiplin og lojalitet ikke kommer i veien for ens egen motivasjon. For det er ikke nødvendigvis feil å ha et ego-fokus, det er tross alt noe vi er født med. Like viktig er det å tenke selv. Målet må være at det blir en sunn og akseptabel balansegang. For å skape lagfølelse og god lagmoral er det også viktig med noe som skaper en identitet og tilhørighet. Bare det å få like drakter gjør at man føler et fellesskap på fotballbanen. I andre sammenhenger kan det derfor være viktig å finne fram til i fellesskap - hva skal vi stå for? Ros og anerkjennelse både fra sjefen og kollegaene er også viktig for oss og skaper en følelse av mestring. Vi påvirker hverandre kanskje mer enn vi aner gjennom positive tilbakemeldinger. Til tross for at de ovennevnte områdene er viktige for lagfølelse og lagspill er likevel det aller viktigste at man har humør, temperatur og guts. Thorstvedt understreket at forskjellighet er bra og at alle lag trenger ulike personligheter, også en klovn. Foredraget kan oppsummeres med budskapet om at vi selv har mulighet til å påvirke og å spille hverandre gode (delvis lånt fra Nils Arne Eggens godfot-teori som Thorstvedt selv uttrykte det). Det er alltid en mulighet til å strekke seg etter å bli bedre, uansett hvor vi er og hva vi gjør. Til tross for stadige omorganiseringer og eventuell opplevelse av manglende målstyring er det lov å prøve å gjøre noe med situasjonen, selv om tilsynelatende ingen tar ledelsen. Det er alltid mulig å tenke hvordan kan jeg bidra til å gjøre mitt lag bedre? Vi må tenke på at vi lager mange ringer i vannet, på godt og vondt. Og at det du gir fra deg får du tilbake i en eller annen form. Du bør tilstrebe alltid å gjøre så godt du kan, det viktige er å finne ut hvordan å hente det fram. Og kanskje vi i andre deler av arbeidslivet skal gjøre som Tufte? Øve på jubel-scener i tilfelle vi kommer til å score det målet som betyr så uendelig mye for oss som fellesskap...

19 Margrete Ronge og Erik Thorstvedt SIDE 19

20 REFERAT FSU STAVANGER 2010 Behandlingsforløpet ved strålebehandling av prostatakreft Av Katrin Valaas, Sykepleier ved urologisk sengepost, Ålesund Sykehus Katrin Valaas SIDE 20 Dette foredraget ble holdt av to strålerterapeuter fra Kreftavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus, Anne Gro Buerskog og Mariette Abrahamsson, som på en engasjerende måte tok oss med gjennom behandlingsforløpet ved strålebeh av prostatakreft. Ståleterapien ved SUS er sammensatt av et tverrfaglig team med stråleterapeuter, fysikere, leger, ingeniør og koordinator. I 2008 behandlet de 562 pasienter 336 kurative og 218 palliative. Den største behandlingsgruppen var bryskreftpasienter (205) og prostatakreftpasienter kom som nr to (107). De forklarte denne forskjellen med at det er lenger behandlingstid for strålebehandlingen av prostata 7 9 uker, mot 5 uker ved strålebehandling av brystkreft. De andre pasientgruppene var lungekreft(68), GI/tykktarm/rectum(57) og Malingt melanom(30) Hva er stålebehandling? Ved bruk av «kraftige» røntgenstråler på 6 15 megawolt endrer man biologien i området hvor kreftcellene ligger. I kurativ behandling er hensikten å drepe alle kreftceller, mens man i palliativ behandling skader kreftceller for å hindre avklemming/hindre tverrsnittslesjon, samt lindre smerter. Stålingen skader både friske og syke celler. De friske cellene har bedre evne til å bygge seg opp etter behandlingen, mens de syke cellene har mindre evne til gjenoppbygning og dør. Behandlingsprosessen Selve prosessen fra en pasient blir henvist til han har gjennommgått stråelbehandling tar lang tid. Ved SUS bruker man et flytskjema som kvalitetessikring av behandlingen. I første omgang får man en henvisning fra lege, og det blir da gjort vurderinger for hvilken strålebehandling denne pasienten skal ha; Palliativ eller kurativ? Hvilken fraksjonering/metode skal brukes. Målvolum og anatomiske strukturer vurderes. Når vurderingen er ferdig sender pasientkoordinatoren ut innkalling til pasienten, med tid for CT og time for doseplan. Pasienten får også tilsendt skriftlig informasjon, samt en informasjonsfilm om hvordan strålebehandlingen foregår. Buerskog og Abrahamsson forteller at det de gjør i begynnelsen av behandlingsprosessen er det viktigste. Å gi god informasjon tidlig i behandlingen TRYGGER pasienten, og han er bedre forberedt og mindre anspent når han kommer til behandling. Samtidig poengterer de viktigheten av å gjenta informasjonen undervegs i behandlingsprosessen. Pasienten møter så på kreftavd for å ta CT, snittbilder av kroppen som danner grunnlaget for doseplanen. Samtidig lager de Fotfiksering der de innstiller pasientens leie for å unngå at pasienten beveger seg under behandlingen. Pasienten skal ha likt behandlingsleie fra gang til gang. Videre lager legen et doseplan hvor hvert snitt i prostata blir tegnet inn.man tegner også inn omliggende organ, for å få minst mulig stråling mot rectum/ blære for å hindre bivirkninger. Dette er en tidkrevende prosess som kan ta opp mot 14 dager. De fleste pasienter får i tillegg satt inn gullmarkører i prostatakjertelen disse virker som blinker, og man får et mer nøyaktig strålefelt. Et datasystem regner så ut en doseplan for best mulig effekt. Etter at doseplanen er klar, blir det en gjennomgang av planen av lege, fysiker og stråleterapeut der man utifra nasjonale protokoller tar en kvalitetskontroll. Pasienten kommer så tilbake for simulering. En Simulator, et røntgenapparat, brukes til å stille inn behandlingsfeltene, slik at de stemmer nøyaktig med CT bildene. Man sammenligner og matcher før selve strålefeltet blir påtegnet pasienten. Videre blir det holdt tverrfaglig møte for godkjenning. Før selve behandlingen kan starte får pasienten en samtale med stråleterapeut i et samtalerom. Her går man gjennom behandlingsforløpet, deler ut pasientens bok og brosjyrer samt timeliste med legetime. På dette møtet tar man for seg de generelle og de regionspesifikke bivirkningene. De fleste prostatapasienten går det greit med, men de informeres om trøtthet/slapphet og viktigheten av ekstra søvn og frisk luft, samt fysisk aktivitet. Noen kan også få nedsatt matlyst og kvalme, og de oppfordres til å drikke rikelig og å spise hyppige, små måltider. Den største bivirkningen ved stråling av prostata er blæreproblem, med strålecystitt og hyppig vannlatning. Pasienten oppfordres til å ha full blære ved CT og alle behandlinger, slik at det blir letter å unngå blæren i strålefeltet. Tidligere var rectumproblemer en stor bivirkning, men med de nye behandlingsmetodene er disse blitt mindre. Man kan likevel få diarè og luftplager, og anbefales rikelig drikke, ikke for grovt brød, ikke for mye fett og bindende mat/drikke. Hudreaksjoner kan også forekomme, med rød hud, sår hud og kløe. Her anbefales luftig og løst tøy, samt at kamillebad kan lindre godt. Seksualitetsproblemer med impotens og ereksjonssvikt kan også være en bivirkning, og foredragsholderne innrømmer ar de har et utviklingspotensiale ifht informasjon om dette. I sin framtidsvisjon ser de for seg en potensmottagning, der de viser til et sykehus i Stockholm hvor de har poliklinikk for seksuelle problem. De ser også for seg at de kan starte med gruppeinformasjon og omvisning på avdelingen like etter at pasienten er henvist, slik at pasientens ventetid kan bedres. Etter samtalen med stråleterapeut kan pasienten starte behandlingen, som går over 7-9 uker, der hver behandling bare tar noen minutter. Behandlingen er pasientens jobb i de ukene den pågår, men Buerskog/Abrahamsson forteller at mange av pasientene faktisk er i vanlig jobb under hele behandlinge. Etter behandlingsslutt skal pasienten til strålekontroll hos lege, samt han blir innkalt til 6 ukers kontroll. Dette foredraget ga iallefall meg en mye bedre innsikt i hvordan strålebehandlingen foregår, og foredragsholderne gjorde det meget interressant ved bruk av bilder og videosnutter fra behandlingsprosessen. I det hele var årets FSU kongress innholdsrik og lærerrik!!