SPØRSMÅL TIL UTVALGET- FORELDRETINGET 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPØRSMÅL TIL UTVALGET- FORELDRETINGET 2012"

Transkript

1 SPØRSMÅL TIL UTVALGET- FORELDRETINGET 2012 Spørsmål 1: Lekser/lekseplaner/arbeidsplaner Hvor stor ansvar skal vi foreldre ta og hvilke (om noen) former for forpliktelser har skolen i forhold til om vi foreldre vet hva som er i lekser og temaer/innhold til ukentlige prøver. For å forklare bedre gir jeg eksempel fra egen hverdag: Min datter går i 8.klasse. De har arbeidsplan (ukeplan) med lekser for den uken. I tillegg kommer en arbeidsplan for lekser i valgte fremmedspråk. I tillegg kommer en temaplan for hver uke. Her står læringsmålene og lekser for tema den aktuelle uken og de har prøve hver fredag i temaets læringsmål. Temaer er norsk, naturfag, matematikk, samfunnsfag osv... Denne uken er det andre gang temaplanen er sen. Vi er kommet til onsdag, og den er ennå ikke å finne på klassen sin hjemmeside. Så har vi det artige da at på arbeidsplanen står det: "se temaplan" for lekser i naturfag (som er tema denne uken). Sist uke kom som sagt også temaplanen sent, den kom tirsdag kveld og hadde lekser til tirsdag! Mine hjertesukk går på at: 1) det er tungvint å ha tre plasser å se etter lekser, men ok...det kan jeg leve med. 2) er det opp til skolen og deretter den enkelte klasse/faglærer om lekseplaner o.l legges ut slik at foreldre er sikret å få se dem? 3) er jeg i for stor grad opptatt av lekser, bør jeg la datteren min mer "seile sin egen sjø" og passe på lekser selv? 4) min opplevelse for tiden er at skolen forventer mye av elevene (det har de gjort klart både muntlig og skriftlig til elever og foreldre) - men det er ikke balanse i hva skolen yter til gjengjeld. Elevene får anmerkning hvis de glemmer o.l. men skolen er jo heller ikke flink til å holde sine avtaler (at planer legges ut i tide m.m) 5) jeg kjenner dessverre på minkende motivasjon hos meg selv til å klare ta lekser alvorlig med så mye rot rundt det. Svar: Elevenes læring er sterkt avhengig av god ledelse av læringssituasjonene. Tydelig kommunikasjon er veldig viktig for å etablere en god kultur for læring. Det innebærer at skolen/læreren skal se på alle sider ved arbeidsoppgaver som er av betydning når det gjelder motivasjon, innsats og prestasjon fra elevens side. Det er arbeidsmengde, vanskelighetsgrad og tidsrammen. Det virker dessverre som skolen du beskriver har noen utfordringer i forhold med hensyn kommunikasjon og administrering av lekseplaner. Når foreldre og barna opplever rot i organiseringen av læringsarbeidet, kan det lett føre til frustrasjon, som går utover motivasjonen, arbeidsinnsatsen og dermed prestasjonen. 1) Foreldre må kreve at alt som gis av lekser skal samles på et sted. Det forutsetter at lærerne setter seg ned og se på hvordan de kan få det til. Om de bruker its-learning eller Fronter går det an å redigere filene hjemmefra, slik at lærerne ikke trenger å sitte sammen for å gjøre jobben. 2) Skolens hjemmeside skal jo brukes til å kommunisere med hjemmene. Lekseplan er et viktig arbeidsdokument for elevene. For at foreldrene skal kunne hjelpebarna sine er de

2 avhengig av å ha tilgang til en oversiktlig arbeidsplan med mål og oppgaver. Dette dokumentet bør helst være selvinstruerende. 3) Nei. Det er viktig og nødvendig at du følger opp ditt skolebarn. Det er selvfølgelig din datter som skal ta det største ansvaret, men hun trenger veiledning fra de voksne hjemme også. Foreldrenes engasjement fører som oftest til positiv holdning til skolen og skolearbeidet. 4) For at elevene skal prestere maksimalt er det viktig at de blir stilt realistiske krav til. Skolen må gå fram som et godt eksempel med hensyn til tydelighet, ledelse og kommunikasjon. Skolen, hjemmet og barna har gjensidige forventninger. 5) Det er viktig at du ikke gir opp. Det er nå du må trå spesiell til, slik at barnet ditt ikke gir opp. Be om at skolen rydder opp i rotet og legger til rette for god kommunikasjon rundt lekseplanen: Alle leksene må skrives inn på arbeidsplanen og gjøres tilgjengelige for både elevene og foreldre Skolen må bestemme når lekseplanen skal deles ut, enten fredag eller mandag, avhengig av hva elevene ønsker Om skolen har lovt å legge ut lekseplanen på hjemmesiden, så må de gjøre det, enten mandag eller fredag, avhengig av hva elevene ønsker Skolen bør peke ut en lærer som skal ha ansvaret for å legge ut lekseplanen for klassen/trinnet Spørsmål 2: Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP Bortvalg av deler av læreplanverket, kompetansemålene i K06. Dette skjer på tross av at det ikke fremgår av sakkyndig vurdering, enkeltvedtak eller IOP. Det skal selvfølgelig fremkomme av sakkyndig vurdering for at det kan fattes enkeltvedtak på det og dertil overføres til IOP. Men dette er utbredt i skolen. Hvordan kan dette skje? Hva med de elever som ikke kan vise til noe skriftlig arbeid i løpet av et semester og allikevel få karakterer i alle fag. Hva med dokumentasjonsplikten til skolen?? Hva med underveisvurdering, og hva inngår i den. Her har det heller ikke vært nevnt noe om fritak for deler av pensum i sakkyndig vurdering, enkeltvedtak eller IOP. Til sist. Når man har klaget inn til Fylkesmannen så har vi skjønt det slik at klager har full innsynsrett i alle sakens dokumenter som angår klagebehandlingen. Hvordan kan da Fylkesmannen har gjentatte møter og korrespondanse på telefon og e-post uten at klager får vite om hva det snakkes om? Det skrives ikke referater fra slike møter og klager får ikke vite hva det kommer ut av disse møter og eventuelle samtaler på telefon og e-post. Svar: Du reiser veldig viktige og veldig vanskelige spørsmål. Du peker på en spesialundervisning som ikke fungerer, på en skole som ikke har kompetanse eller vilje til å gi eleven det han har krav på, manglende vurderingskompetanse og en klagegang som ikke fungerer. I det du skriver, er det gjort helt klare feil som du må påpeke. Enkeltvedtak skal inneholde begrunnelse og tiltak. Disse skal følges opp i IOP-en som skal følges i undervisningen. Det er tydelig at ikke gjøres i ditt tilfelle. Disse problemstillingene har FUG tatt med både til Utdanningsdirektoratet og til Kunnskapsministeren og pekt på hva enkeltforeldre må slite med og hva som ikke

3 fungerer. Det er ikke nok med gode lover om de ikke følges. Vi vet at noe av det vi har spilt inn, har utdanningsdirektoratet tatt opp med fylkesmennene og skolert dem. Vi fortsetter å holde dette problemet høyt i bevisstheten. Når det gjelder klage til fylkesmannen, så har du helt rett i at klager har rett til innsyn i alle dokumenter, så den praksisen du beskriver er ikke slik det skal være. Spørsmål 3: Mobbing og rus Kunne tenkt meg en dreining av fokus i skolen fra det 'patogene' (sykdomsfremkallende) innfallsporten på mobbing og rus og livsstil. Dette vet barna/ungdommene 'alt' om. Heller kurs/info om Hvordan være venner og naturlig rus. Svar: Ja, her er det lett å være enig med deg! Lærere, foreldre og elever på mange skoler er også opptatt av dette. Ros og belønning for gode ideer, god oppførsel. Kampanjer som dreier seg om å være sammen om å skape en inkluderende skole. Årets kampanje i Manifest mot mobbing er voksne skaper vennskap. Spørsmål 4: Nytt skolebygg Det er kommet opp en problemstilling vi i FAU jobber med. Barneskolen er bare noen år gammel og ble bygget for å kunne ta unna mengden med elever da. Skolen ble overfylt, og allerede nå er denne nye skolen for liten. Brakker blir nå satt opp for å lage plass til 7.klasse, noe som er grei nok løsning frem mot utvidelse av skolen. Det heter seg at skolen vil bli bygget ut for å romme 500 elever. Nå har Ordføreren bedt rådmannen om å vurdere en felles rektor og administrasjon for Barneskolen og ungdomskolen som ligger like ved. Bakgrunnen for denne vurderingen er ikke for å spare penger står det i skrivet vi fikk, men for å se materielle og faglige ressurser sammen for mer fleksibel, effektiv og rasjonell bruk. Vi i FAU reagerte alle likt med at dette var uaktuelt og har ikke tro på at dette er en god løsning. Om få år kan det være snakk om nærmere 1000 elever til sammen. En rektor som leder og en assisterende som skal ha hovedansvaret for den pedagogiske og ved behov kan det organiseres internt på hver enhet med team ledere. Vi i FAU har informert hjemmene om denne saken som har frist for høring Nå prøver i å få litt respons fra foreldre og eventuelt endre innspill for å kunne ta stilling til saken. Svar: Det står ikke i loven at hver skole må ha en rektor. Her er teksten i loven Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. Men når det er sagt, så forstår vi bekymringen med det store antallet elever og felles ledelse på to skoler. Så mange elever krever også mange ansatte, og de ansatte vil

4 sannsynligvis også stille spørsmål ved organiseringen av skolene på denne måten. Den eneste gode løsningen med én ledelse og så mange elever fordelt på to skolebygg er en rektor, en assisterende rektor og mange avdelingsledere. Ansvaret til avdelingslederne kan være tematisk eller knyttet til trinn, derfor er det vanskelig å si hvor mange, men til så mange elever og ansatte må det være mange. Spørsmål 5: Skolebygg Skolebyggene i Bergen forfaller. Skoler stenges, elver busses til andre skoler og brakker settes opp. Hva vil eller kan FUG gjøre for å påvirke skoleeier slik at skolebyggene blir satt i stand igjen og at skolene får de nødvendige midler fremover. Svar: Denne problemstillingen du tar opp, er kjent fra mange kommuner i landet. Mange skolebarn opplever å oppholde seg i dårlige/nedslitte skolebygg. Her er det dårlig innemiljø som fører til dårlig konsentrasjon og dårlig innsats. FUG ser på godt inneklima som en viktig trivselsfaktor i læringssituasjoner. FUG oppfordrer foreldre til å engasjere i skolehverdagen og kreve en reell medvirkning i det som skjer på skolen. Enkeltforeldre, FAU, SU og SMU har uttalerett og en påvirkningsmyndighet, selv om den besluttende myndigheten ligger hos kommunen. Skriv gjerne et brev til kommunen der deres bekymringer og ønsker blir lagt fram. FUG bidrar gjerne med råd i denne prosessen. Vis gjerne til opplæringslover 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Spørsmål 6: Mobbing Noen skoler lykkes i kampen mot mobbing, noen ikke - og mange er "på stedet hvil" - hva gjør de som lykkes i forhold til de som ikke lykkes? Kan FUG påvirke skolens mobbeprogram slik at de utformes ut fra de som har lykkes best? Svar: FUG mener at mobbeprogrammene er bra. De er litt ulike, men felles for dem er at de fungerer dersom skolene arbeider med dem slik det er forutsatt. Skoler kan også lykkes med arbeidet mot mobbing uten mobbeprogram. Det som skal til for å lykkes i dette arbeidet, er at alle ansatte på skolen, elevene og foreldrene jobber lojalt med det

5 forebyggende arbeidet. Dette må gjøres kontinuerlig. I tillegg må skolen ha gode rutiner for å håndtere mobbesituasjoner når de oppstår, og rutinene må være kjent for alle i skolesamfunnet og iverksettes når skolen har en mobbesituasjon. Spørsmål 7: FAU og Mail-adresser En av FAUs viktige oppgaver er samarbeidet hjem-skole. For å kunne utøve dette på en fornuftig måte, er vi avhengige av å nå ut med informasjon til foreldre. I 2012 er ranselpost gammeldags. Vi er avhengig av å få tilgang til foreldres e-post adresser, enten ved at skolen sender ut, eller at vi får adressene. I dag må vi samle inn disse selv, om vi vil ha dem, og det går ikke. Hva vil/kan FUG gjøre får å sikre at FAU'er får mulighet til å kommunisere med hjemmet på en effektiv måte? FUG mener det er rimelig at alle klassene samler inn epost-adresser til foreldrene og skolen samlet gir disse til FAU. Men dette kan ikke pålegges fra sentralt hold og FUG har ingen mulighet til å påvirke dette arbeidet. Vi vet også om skoler som har alle foreldrene på sms og sender viktige beskjeder raskt og effektivt. For øvrig mener FUG det er viktig å bruke skolens hjemmeside og læringsplattform aktivt. Referatene fra FAU må legges åpent på hjemmesiden slik at det er tilgjengelig for alle. Spørsmål 8: It's learning It's learning blir tatt i bruk mer og mer som et kommunikasjonsverktøy i skolen, og vi foreldre skal nå få tilgang til dette via MinID Og det er bra. Men vi får ikke tilgang til alt. Vi som foreldre burde få tilgang til å "se" på alt, men uten mulighet for å gjøre endringer. Med begrenset tilgang blir oppfølgingen av barna vanskeligere! Hvilken holdning har FUG til dette og vil de presse på for at foreldre får fult innsyn i It's learning? Svar: Its-learning er ment å være både en lærings- og kommunikasjonsplattfom. Her kan lærerne lage tester og prøver, som de kan bruke som underveisvurdering. Skolen kan legge ut årsplaner, timeplaner og arbeidsplaner og informere elever og foreldre om foreldremøter, utviklingssamtaler og sosiale arrangementer for hele skolen eller elevgrupper. Elevvurderinger også kan gjøres tilgjengelig på its-learning. Det er da viktig at foreldrene har tilgang til det overnevnte for å kunne følge opp barna sine. Det er imidlertid slik at mailboksen skal være privat og personlig. Foreldrene har dermed ikke innsynsrett i barnas e-post. Noen ganger er det også viktig at barna kan kommunisere fritt med lærer uten at foreldrene får innsyn i alt. Spørsmål 9: Ufaglærte lærere Vi ser at det er veldig fort gjort av en skole å sende lærere på kurs og lignende, og ta inn gjerne en forelder til å ta hånd om klassen den dagen. For meg er dette totalt uakseptabelt. Svar: Det er et problem at det ofte ikke er lærere som kan steppe inn når noen er syke eller er på kurs. FUG ønsker at lærere skal ta etterutdanning, men ønsker at skolene skal kunne løse det på en god måte. Å bruke foreldre som vikarer, mener vi er en veldig

6 uheldig løsning. Det handler både om faglighet og om taushetsplikt. Noen skoler har løst vikarsituasjonen ved at de har høyere lærerdekning enn de normalt skulle ha. Når noen da er på kurs eller er syke, så kan de omorganisere og steppe inn for de som ikke er tilstede ved å lage større grupper. Spørsmål 10: Nasjonale tester Nasjonale prøver tester lesing, engelsk og matte. Men hva med rettskrivingen? Mange skoler "forbereder" sine elever i lang tid på de tre områdene, mens det ikke er tid igjen til skrivetrening. Mine egne barn inkludert; det er så mange elever som sliter med selv å formulere setninger, og ikke minst få bokstavene rett. I ungdomskolen blir det mer skriving enn tidligere, og tolkning av dikt mm, men alt blir slit når ikke rettskrivingen er på plass. Dessuten er det deprimerende for lærerne i trinnene oppover å se at basiskunnskapene er så svake. Jeg ønsker at FUG skal jobbe for en forenkling av norskfaget i ungdomsskolen og videregående, eller i det minste kreve mye bedre skrivetrening i barneskolen. Svar: Det er nok ulikt hvor mye skolene legger vekt på rettskriving. Til å begynne med er det skrivegleden som skal fremelskes, men etter hvert legger skolene mer og mer vekt på rettskriving. Norskfaget revideres nå, og FUG skal ta med seg forslaget om forenkling av norskfaget og bedre skrivetrening i vårt innspill. Spørsmål 11: Elevråd Jeg ønsker meg større fokus på velfungerende elevråd. Det viser seg at det ofte er opp til rektor å la elevene ha dette demokratiet. Jeg tror elevene tar større ansvar og viser bedre forståelse for avgjørelser dersom de er tatt med tidlig. Det er viktig at de lærer seg prosessene. Svar: Elevrådet er lovfestet. På hver skole skal det være forskjellige råd og utvalg, og elevrådet er ett av dem. Det er skolens ansvar å påse at elevrådet velges og fungerer. Representantene skal velges senest tre uker etter at skolen har startet om høsten. Et medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Om dette rådsorganet er forsømt på en skole, er det viktig at foreldrene/fau etterlyser det. Spørsmål 12: FAU, SU og SMU Arbeidet med å opplyse foreldre, og gjøre FAU/SU/SMU synlig, må FUG intensivere. Det er i media at foreldrearbeid må "ufarliggjøres" og foreldre rekrutteres. Om ikke daglig, så i hvert fall månedlig bør avisene ha noe om foreldrerolle og samarbeid skole-hjem for best å ivareta barnet og klassen/gruppen/skolen det er i. Kjempeviktig at foreldre snart prioriterer foreldremøter og utviklingssamtaler framfor egen trening eller det seine møtet på jobben! Svar: Vi er så enige. Både i at media bør skrive mer om foreldrerollen og samarbeid hjem skole og at foreldrearbeid må ufarliggjøres. FUG jobber kontinuerlig med dette. VI har en dyktig kommunikasjonsrådgiver som er tidligere journalist. Hun jobber hele tiden for å

7 få saker i mediene. VI hadde også en reklamefilm på kino nå i høst for å nå ut til de som ikke oppsøker fug.no. Det å gjøre FUG og foreldreengasjementet kjent, er en viktig sak for FUG. Dere som jobber lokalt må også prøve å selge inn det dere jobber med til lokale medier. Når det gjelder foreldres prioriteringer, handler det om å skape en bevissthet om hvor viktig dette arbeidet er. Det handler også om å lage foreldremøtene så nyttige at foreldre velger å prioritere dem. Spørsmål 13: Spesialundervisning Når man klager på SPU til Fylkesmannen, får man beskjed om at innholdet i SPU (spesialundervisningen) ikke kan vurderes av Fylkesmannen. Er detterett? Hvis ikke Fylkesmannen kan vurdere innhold i SPU, hvem skal gjøre det da? Er det opp til skolene selv å vurdere sitt eget innhold i SPU? Hva hvis det mangler innhold, skal fremdeles skolen vurdere dette selv? Veldig ofte henger ting nøye sammen i SPU, som for eksempel innhold, organisering, gjennomføring og evaluering. Men når det mangler innhold, hva kan vi som foreldre gjøre da, hvis vi ikke kan klage til Fylkesmannen på dette? Hvor klager vi da? Et tenkt eksempel: En elev i 10. klasse får karakteren 3 i skriftlig engelsk som standpunktkarakter. Eleven har 2 timer SPU i uka i engelsk gjennom hele året. Halve terminen før jul tas 2 timer i uka fra faget norsk fordypning og brukes også til engelsk. Karakteren i skriftlig til jul blir satt til 2. Denne eleven har til sammen skrevet 1, èn, A4 side i løpet av vårterminen (fra jul til sommer. Ca det samme fra høst til jul). Er denne ene siden nok for å kunne gi eleven karakter 3? Kreves det kun 1 side skriftlig arbeider etter Kunnskapsløftet 06.?? I elevens IOP står det at han skal følge K-06. K-06 har 25 kompetansemål fordelt på 3 kategorier/temaer. Disse 25 kompetansemålene hører til og 10. trinn. Hvordan brukes disse 25 kompetansemålene for å vurdere elevens karakter? Skal alle 25 målene vurderes både for muntlig karakter og for skriftlig karakter i 10 trinn. Eller kan det vilkårlig deles på disse 25 målene, halvparten på skriftlig og halvparten av målene på muntlig karakter? Det hadde vært interessant å visst hvordan dette henger sammen når eleven har et så lite innhold på skriftlighet gjennom hele 10. trinn. Det er her det kommer inn mulighet for å klage på innhold i SPU, når innholdet er så tynt. Hvordan blir dette???? :-) Svar: Her er det tydelig at skolen ikke har fulgt enkeltvedtaket og IOP-en. Du har ikke mulighet til å klage på standpunktkarakterer, bare på eksamenskarakterer. Men du kan klage på at IOP-en ikke blir fulgt. Spørsmål 14: Samarbeid med innvandrerforeldre Jeg er mor til en gutt som er 5 klassing. Jeg jobber også både i barnehage og skole og har erfart gjennom praksisen at skole hjem samarbeid med innvandrerforeldre går veldig dårlig. Skolen bruker sine ansatte som tolk i foreldremøter. Noen av disse ansatte er ikke komfortabel i den tolkerollen men allikevel føler de seg forpliktet til å bistå selv om de ikke er kvalifisert tolk. Mitt spørsmål er hvordan kan vi få skolen til å forplikte seg til å bruke kompetante tolker som kan ta vare på både taushetsplikten og informasjonsformidlingen? Kan FUG være pådriver ifht tolkebruk på skolene. Svar: Det er synd at hjem - skolesamarbeidet i ditt miljø oppleves som veldig dårlig, men det er ikke for sent å gjøre noe med det. Det er noen forutsetninger som må være til stede for at et godt hjem-skole-samarbeid skal finne sted. Det er avgjørende at begge partene ser på samarbeidet som det viktigste redskapet for å nå det felles målet som går

8 ut på å danne og utdanne barna. Det er også veldig viktig at skole og hjem å møtes med respekt og likeverd. Dette gjelder alle foreldre uansett bakgrunn. Når språk utgjør en barriere, blir det ønskede samarbeidsklimaet utfordret. Det er da det er viktig å etablere et bindeledd mellom hjem og skole, som tolken ofte representerer. Fra tid til annen kan det oppleves av barnehage og skole at det er vanskelig å få ta i kvalifisert personell, herunder tolker. Derfor kan noen på kortere eller sikt bruke ukvalifisert personell. Det er selvfølgelig ikke en ønsket situasjon, men det er i hvert fall et utgangspunkt. Barnehagen og skolen må derfor sette opp tolketjenesten på sin prioriteringsliste. Alle foreldre er avhengige av å forstå og bli forstått, for at de skal ha en reel medvirkning. Hindringen som språket kan representere må unngås. FUG er opptatt av løfte fram foreldrestemmen. For at dette skal skje, er det av avgjørende betydning at språkbarrieren fjernes, slik at foreldrenes tilbakemeldinger, meninger og frustrasjoner kan komme fram. FUG oppfordrer barnehagene og skolen til å rekruttere kompetent personell, herunder kompetente tolker. Mitt 2. spørsmål Det har blitt forsket og sagt mange ganger at det er utfordringer mellom skole og foreldre med innvandrerbakgrunn. Hvordan kan FUG bidra til at dette blir bedre? Vi har ikke FUG representant i Stavanger og det er ikke mange som kjenner dere. Hvordan kan vi bruke dere? Hvordan kan deres tjeneste gjøres synlig og tilgjengelig på våre skoler og i Stavanger kommune? Svar: Hjem - skolesamarbeid er meget viktig, men utfordrende. Det gjelder etnisk norske foreldre og foreldre med minoritetsbakgrunn. Møte mellom barnehage/skole og minoritetsspråklige hjem kan by på ekstrautfordringer. Disse er spesielt knyttet til kulturelle forskjeller, dårlig språkforståelse, personalets manglende nysgjerrighet på denne foreldregruppen og manglende bindeledd mellom de overnevnte partene. FUG har et godt hefte som heter Broer mellom hjem og skole som handler spesielt om samarbeid med flerspråklige foreldre. Vi har også oversatt en del materiell til ulike språk. Se på fug.no under brosjyrer, hefter, filmer FUG skal medvirke til utjevning av sosiale forskjeller mellom elever ved å fortsette å arbeide for at alle foreldre engasjerer seg i opplæringen, uavhengig av sosial bakgrunn. FUG oppfordrer foreldre til å engasjere seg i sine barns skolehverdag ved å vise interesse for og positiv holdning til skolen, møte opp på foreldremøter og utviklingssamtaler. FUG forventer at barnehagene setter av midler til bruk av tolketjenesten, der det er nødvendig. På FUGs hjemmeside ligger nyttig informasjon om blant annet hjem-skolesamarbeid i praksis. FUG sender jevnlig informasjon til FAUer og skoler, der viktig informasjon blir formidlet. Vi håper i tillegg at representantene fra ulike skoler kan dele informasjonen om og erfaringer med FUG. Du kan bidra allerede nå. Spørsmål 15: Lovverk og praksis Gapet mellom intensjonar og praksis. Gapet mellom lovverk og praksis,- tenker helst på kap.9a Mobbing kunnskapsmangel i skulen, endring av holdningar og handlingar, samarbeid med foreldra,

9 Utvikling av barna sin sosiale kompetanse brukar skulane den fine veilederen? Er det mulig for lærarane å få gjort den jobben dei blir pålagde etter planar og lovverk? Svar: FUG er veldig bekymret for det som løftes fram her. Henvendelsene til oss i FUG viser at det er et stort sprik. Vi mener at kap 9a er godt, men skolene etterlever det ikke godt nok. Dette har vi tatt opp gang på gang med myndighetene. Skolemyndigheter både på kommune og fylkesplan må kunne lovverket og følge det. Det må få konsekvenser om loven blir brutt. Det er det vi fortviler mest over, at loven kan brytes uten at det får konsekvenser. Det er alvorlig for barna våre. Spørsmål 16: Foreldrenes innsyn Eg lurer også på kva foreldra har rett til innsyn i når det gjeld skulen? Til dømes internkontrollsystem, Korleis dei konkret jobbar i forhold til mobbing og utvikling av sosial kompetanse, Eg lurer også på korleis ein eventuelt skal gå fram for å få informasjon. Svar: Foreldrenes kontakt med skolen kan foregå enten ved at enkeltforeldre henvender seg til skolen eller at de fremmer sine saker gjennom de valgte representantene i rådsorganene FAU, SU og SMU. FAU skal fremme fellesinteressene til foreldrene. SU har rett til å uttale seg om alle saker som gjelder skolen. SMU skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. SMU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Loven sier ikke noe direkte om foreldrenes innsynsrett. Det er likevel slik at foreldrene skal gi tilgang til den informasjon som trengs for å kunne uttale seg og medvirke. Dette gjelder i høyeste grad antimobbetiltak som blir igangsatt. Informasjonen kan fås ved direkte henvendelse til skolen. Foreldrerepresentantene i FAU er underlagt den generelle taushetsplikten. Derfor vil FAU-medlemmer ikke kunne oppgi detaljer ved taushetsbelagte saker. Spørsmål 17: Leirskole For mange år tilbake ble det praktisert leirskole både på Ungdomsskolen og Barneskolen. På ungdomsskolen var det for det meste de "Hvite Bussene", eller noen skoler valgte annen type klassetur med overnatting. Disse turene var gratis for elevene. Sakte men sikkert ble disse turene avviklet av kommunene. I dag er det ingen ungdomsskoler som lenger har leirskole. Jeg tilhører Vestfold Fylke som består av 14 kommuner. Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Sande, Sandefjord, Stokke, Svelvik, Tjøme og Tønsberg. Kommunene har praktisert leirskole i 6 eller 7 klasse. Jeg har registrert at flere og flere kommuner slutter med leirskoler for å rette opp et skakkjørt budsjett. Per i dag vet jeg ikke om det er kommuner i Vestfold som fortsatt gjennomfører leirskole for barneskolene. Jeg vet at kommunene mottar penger for å gjennomføre leirskole. Men siden disse pengene ikke er øremerket, kan kommunene velge å bruke disse pengene til andre formål.

10 Hvordan er det blitt slik? Leirskole, spesielt på barnetrinnet, bør være for alle. Jeg har tre barn, og to av disse har fått vært på leirskole. Siden vi bor ved sjøen, har leirskolen blitt gjennomført til fjells. Det beste med leirskolen er at det styrker miljøet og samholdet i klassen. Dette er en opplevelse som de som styrer i kommunen tar fra barna våre. Svar: Vi er helt enige i at leirskole er veldig positivt for barna våre og skaper samhold, og vi synes det er synd at kommunene ikke prioriterer dette. FUG har hatt møter med leirskoleforeningen som ønsker å lovfeste leirskoler. Vi vil gjerne samle gode argumenter for leirskole på vår hjemmeside, slik at foreldrene kan argumentere mot kommuner som kutter ut tilbudet. Det er ikke slik at kommunene automatisk får penger til leirskole og kan bruke dem til andre ting. Når klasser har gjennomført et leirskoleopphold, må skolen/kommunen søke staten om refusjon og får refusjon for noe av oppholdet. Spørsmål 18: Ordensreglement Jeg savner et rundskriv fra Udir om ordensreglement. De hadde et som var veldig fint, og så ble det tatt bort. Jeg spurte Udir, og de sa at det skulle bli erstattet av et nytt og det har ikke kommet noe. Jeg ønsker at FUG tar initiativ overfor Udir til å lage et sett med felles informasjon om hva ordensregler kan og ikke kan inneholde. Regler om bekledning, beslagleggelse av eiendeler, utestenging fra aktiviteter, straffetiltak Hvilke lovrammer skal skolen forholde seg til? Hvorfor må alle sitte og finne opp hjulet på nytt, og lure på om skolen har lov til å bedrive gjensitting, konfiskering, ransaking Hodeplagg, nakne navler, trusekanter hvor langt kan skolen gå i å bestemme dette? Hvis en elev har topplue må den tas av, fordi «slik er det», mens en annen elev har et religiøst hodeplagg (med synlig ansikt ) ikke må ta av dette La foreldre, elever og skolerepresentanter slippe å lure på dette lag en oversikt! Svar: Dette var et godt forslag. Det skal vi ta med oss til Udir. Spørsmål 19: Klagerett på undervisning? Mangelen på individuell rett til å klage på undervisningstilbudet som gis. Hvorfor kan man klage på «alt rundt» undervisningen i skolen, men ikke selve undervisningen? Skoleeier har en plikt til å gi undervisning, og eleven har plikt til å møte opp og rett til å få undervisning, men når elevene ikke få undervisning, har man ingen klageinstans?! Svar: Læreren er hovedelementet i læringsmiljøet. Når læreren fungerer dårlig faglig, altså gir dårlig undervisning, går det fort utover læringsmiljøet. Dårlig læringsmiljø kan påklages. Derfor kan du si at en klage på lærings-/klassemiljøet dekker undervisning også. Men vi er helt enige med deg i at man burde kunne klage på at mitt barn får ikke den undervisning han/hun trenger for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det er faktisk det de går på skolen for. Spørsmål 20:Begrepet Snakke godt om skole Snakke godt om skole KAN NOEN DEFINERE DENNE FLOSKELEN SNART?! Jeg kjenner tilfeller der foreldrene har vært så godt oppdratt til å snakke godt om skole at det har blitt en (stor) ekstra sten til byrden for elever som ikke har en god skolehverdag. Jeg lurer på hva skolens representanter legger i begrepet som de er så snare med å bruke så fort noe blir påpekt Og hva tror de egentlig at vi sitter og sier rundt middagsbordene?

11 Det er samtidig PÅ HØY TID at vi snur på flisa og sier at vi skal SNAKKE GODT OM FORELDRE! Svar: Dersom foreldre er misfornøyde med skolen, blir det vanskelig å snakke godt om den. Det er imidlertid viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme. Barn skal bli hørt, men de skal slippe å ha ansvaret for å løse utfordringer som hører voksenverdenen til. Om skolen og hjemmet er uenige, er det viktig at bare de voksne kommuniserer om og løser konfliktene. Det er feil å si at alle foreldre snakker negativt om skolen over middagsbordet. Et godt hjem - skolesamarbeid forutsetter likeverd og gjensidig respekt. Skolen må snakke godt om foreldre, og foreldre må snakke godt om skole. Spørsmål 21: Gutter er skoletapere GUTTENE ER SKOLETAPERE hele veien! Dette er ingen ny sannhet, og hva gjøres med det?! Svar: Det er veldokumentert at skolen slik som den er lagt til rette, er bedre tilpasset jenter enn gutter. Det er ikke noe konkret som gjøres med tanke på akkurat denne problematikken. Det er imidlertid noen prosjekter som er i gang som kan være med på å redde guttene fra denne uheldige situasjonen. Her kan det nevnes Ny giv og praktiskretting av ungdomsskolen gjennom, blant annet ved gjennomføringen av de nye valgfagene på ungdomsskoletrinnet. Spørsmål 22: Elevundersøkelse og mobbeindikator Elevundersøkelser og mobbeindikator: Tallene som presenteres, er ikke illustrerende! De er derimot ofte svært misforstått i forhold til tallverdi i form av en indikator, og faktiske mobbetall. Udir må lage en annen illustrasjon på dette, slik at ikke skoleeierne kan fortsette å si at «vi har en indikator på 1,5 som er en lav indikator, så mobbing er praktisk talt ikke-eksisterende her» Ingen som ikke har statistisk bakgrunn har mulighet for å forstå tallet, og det er vel ikke hensikten? Det siste jeg har lyst til å ta med, er at det er så stort fokus på utdanningsnivå osv. ifbm elevenes resultater. Er det på tide å se etter andre faktorer, eller at det ikke er kunnskapsnivået i seg selv som er problematisk? Høyt utdannede bor gjerne mer sentrumsnært og har kortere arbeidsdager (fra de reiser hjemmefra til de kommer hjem). Samtidig er frekvensen av hjemmekontor større i denne gruppen. Tiden de har til rådighet for å være tilstede i barnas skole- og leksehverdag er verdt en studie og da sammenlignet med at de mindre utdannede bor mindre sentralt, har lengre reisevei, ofte mindre fleksibilitet i jobbhverdag, og ergo mindre tid sammen med barna til oppfølging av skolearbeid. Svar: Vi skal ta dette med indikatorer til udir. FUG er veldig opptatt av utjevning av sosiale forskjeller, og det du peker på er viktig. Det har vi ikke tenkt på og det skal vi ta med oss. Vi er ganske lei av de som sier at foreldres utdanning og antall bøker i bokhylla er det som avgjør hvor godt barna gjør det i skolen. Vi vet at det er mye annet som virker inn. For eksempel i hvilken grad foreldrene bruker tid sammen med barna, stiller spørsmål om hva de har gjort på skolen, og ber dem fortelle om det de har lært. Man behøver ikke ha lang utdanning eller mange bøker i bokhylla for å greie det.

12 Spørsmål 23: Forskjeller mellom klasser Hvorfor er det noen klasser som fungerer så utrolig dårlig, og noen klasser fungerer så bra. Der det er bra er det et godt samspill mellom elev-elev, og lærer-elev. Slike klasser gir et utrolig godt læringsmiljø. Vi sier ofte når barnet vårt begynner på skolen at vi er så spent på hvilken lærer barnet får. En god lærer skaper som oftest en god klasse. Jeg mener at man allerede i første klasse ser om en klasse er velfungerende eller ikke. Det som er mest trist i en klasse som fungerer dårlig er at flere av elevene ikke har det bra. Erfaringsmessig mener jeg at i klasser som ikke fungerer bra, blir det flere konflikter og mobbing blant elevene. Svar: Det er mange faktorer som skal til for at en klasse skal fungere bra. Du har helt rett i at det blir mer mobbing og konflikter der det ikke fungerer bra. Derfor har utdanningsdirektoratet et prosjekt om bedre læringsmiljø som legger vekt på å skape et godt miljø som forebygger mobbing og konflikter. De har kartlagt fem områder som er viktig for at et klassemiljø skal bli bra: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE ELEVENES SKOLEMILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for: Internkontroll og skolenes arbeid med 9a Bruker- og trivselsundersøkelser Saksbehandling ved klagesaker Versjon:

Detaljer

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Velkommen til 8. trinn Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Vi utdanner elever for framtiden og vi ønsker å skape varig lærelyst Hver elev skal være trygg og trives på skolen Alle elever

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen.

Detaljer

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID Bakgrunn for planen: Opplæringslova Opplæringsloven understreker at skolen skal holde god kontakt med foreldrene. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe

Detaljer

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter 1 Versjon 21. juni 2010 Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter Innhold: 1. Hva er en foreldrekontakt? 2. Skape et godt miljø 3. Hvordan velges foreldrekontakter?

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE Samarbeidet skal være preget av: Gjensidig tillit, åpenhet og respekt Tilgjengelighet Gode rutine for informasjonsutveksling Konstruktiv tone

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder FAU AKS Annet Presentasjon av lærere

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

VEDTEKTER 11. september 2014

VEDTEKTER 11. september 2014 VEDTEKTER 11. september 2014 1. FORENINGENS NAVN OG FORMÅL Foreldrerådet ved Ortun skole er organisert som en forening ved navn «Foreningen for Foreldrerådet og FAU ved Ortun skole». Alle foreldre som

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer):

Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer): SØKNAD ELEVPLASS Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer): Det søkes om opptak i klasse: Fra (dato/år): Av pedagogiske og praktiske årsaker blir det ikke mulig å

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga Bergen kommune, fagavdeling barnehage og skole Postboks 7700 5020 Bergen Vår ref.: 2010/8283 Deres ref.: Arkivnr.: 630 Vår dato: 17.11.2010 Tilsyn med Bergen

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune våren 2008 1. Innledning... 3 2. Rammer for samarbeid skole- hjem... 4 2.1 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1-2,

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE

FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt av Driftsutvalget: 27.10.10 1 Innholdsfortegnelse Innhold I Innledning 1 Hjemmel 2 Formål side 3 3 3 3 3 Virkeområde II - Regler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole)

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole) HAUGEN SKOLE 1-10 Tilpasset opplæring Systematikk i opplæringen Fleksibel og variert organisering Praksisskole Grønt-miljøskole Connectsskole Aktivt Elevråd Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset

Detaljer