FJERNVARME. Bli med inn i framtiden. 24 sider fjernvarme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FJERNVARME. Bli med inn i framtiden. 24 sider fjernvarme"

Transkript

1 FJERNVARME November 2008 Bli med inn i framtiden Foto: MORTEN SOLBERG/EUROPOWER Bak en blå dør på Skøyen finner vi Norges største varmepumpe. Koplingen mellom varme pumpe og fjernvarme er framtids teknologi. Side sider fjernvarme

2 Tunnelsyn: Adgangen inn til varme pumpe anlegget skjer via en tre hundre meter lang tunnel. Dritvarmt på Skøyen Foto: MORTEN SOLBERG/EUROPOWER Pumper: Hver time pumpes det inntil kubikkmeter kloakk opp til fordamperen. I et unnselig lite bygg i et boligfelt på Skøyen i Oslo skjuler det seg en aldri så liten overraskelse. Her finner vi nemlig Norges største varme pumpe. av morten solberg Det er kanskje greit at de som bor over anlegget, ikke vet hva de har under husene sine, smiler Øyvind Nilsen i Hafslund Fjernvarme. Ute ligger årets første snø, men så fort vi kommer inn døra til Skøyen varmesentral, omsluttes vi av varm og fuktig luft. Tre hundre meter inne i grunnfjellet, 30 meter under bakken, ligger varme pumpeanlegget. Her blir kloakken fra Oslos innbyggere omdannet til varme i byens bygg og boliger. 27 år. Allerede i 1981 ble det startet produksjon av varme i anlegget på Skøyen. Da ble det benyttet en varmepumpe med 2,5 MW effekt. For å filtrere kloakken ble den sprayet over fordamperen i anlegget. Dette gjorde at man måtte vaske fordamperen en til to ganger i uka for å få vekk biologisk vekst. høyt trykk: Kompressoren «Elin» i varmepumpe 2. Dette er den minste av de to varmepumpene på Skøyen. Dette var en skikkelig drittjobb, som vi er glade for at vi ikke trenger å gjøre i dag, sier Nilsen. Det var ikke denne drittjobben, men dårlig lønnsomhet, som gjorde at man i 1996 valgte å ta varmepumpen ut av drift. Fram til 1996 produserte Skøyen varmesentral til et lokalt nett til boliger i nærområdet. Samme år ble nettet på Skøyen knyttet sammen med nettet i sentrum og Frogner. Dermed økte man markedet til varmesentralen, og ønsket var å øke produksjonen på Skøyen. Tunnelskvis. I 2006 ble dagens varmepumpe 1 installert og tatt i bruk, og i 2007 ble varmepumpe 2 installert. De to varmepumpene har en installert effekt på henholdsvis 18,4 MW og 9,2 MW. Årlig produserer varmepumpene henholdsvis 90 og 40 GWh. Dimensjonene for varme pumpe 1 på Skøyen er av et helt annet kaliber enn det man har andre steder i Norge. Da varmepumpe 1 skulle installeres i hallen inne i fjellet, var det tunnelen inn til fjellhallen som satte en begrensning på hvor stor varmepumpen kunne være. Hafslund er veldig fornøyd med fireveisventilen som er koblet på varmepumpen. Den snur strømmen i kloakk anlegget hver time, slik at gjennomstrømmingen i anlegget blir bedre. Å snu strømmen hjelper til med å rense innsiden av systemet for rusk og rask som fort samler seg opp inne i rørene. Stor interesse: Her ser vi kloakken ankomme under føttene våre. Omvisning for deltakere på varmepumpeseminar.stikker: Bildetekst Vi merker at farten sakkes i rørene før det har gått en time, sier Nilsen i Hafslund. Da Energis utsendte var på besøk i anlegget en onsdag i oktober 2008, rant det 612 kubikkmeter masse i timen gjennom varmepumpe 1. Maksimal kapasitet er kubikkmeter i timen. Dette tilsvarer intet mindre enn 660 liter i sekundet! Bjørvika neste. Det er økende interesse for bruk av varmepumper til produksjon av fjernvarme her til lands. I dag finnes det kun to steder i landet der varmepumper benyttes til å lage fjernvarme fra avløpsvann. Selv har Hafslund Fjernvarme planer om å bygge et nytt varmepumpeanlegg i Bjørvika i Oslo. Dette kommer til å bli Norges største varmepumpeanlegg, med en effekt på 60 MW til varme og 40 MW til kjøling. Norsk Varmepumpeforening merker også den økende interessen for bruk av varmepumper til fjernvarme. Totalt finnes det i dag 25 varme pumpeanlegg som benyttes til fjernvarme produksjon. I tillegg har Enova gitt støtte til bygging av rundt 30 nye varmepumpeanlegg til fjernvarme. Tre av disse nye varmepumpene skal bruke avløpsvann som energikilde, mens de aller fleste av varmepumpene benytter seg av sjøvann som energikilde. Det vil først og fremst være i byer og større tettsteder man best kan benytte seg av avløpsvann til produksjon av fjernvarme, som de gjør på Skøyen varmesentral. 26 energi 13. NOVEMBER

3 Bioenergy expert since 1979 HOTAB Gruppen har flere referanser og fornøyde kunder i Norge: - Istad Nett As - Årølia Varmesentral - Biovarme Akershus As - Biovarmesentral, Robsrud - Stryn Fjernvarme As - Stryn Varmesentral - Bø Fjernvarme As - Bø Varmesentral HOTAB Gruppen er en erfaren leverandør av forbrenningsanlegg drevet av biobrensel. Gå inn på vår hjemmeside for mer informasjon. Hedentorpsvägen 16, SE Kristianstad, Sweden Tel: Fax:

4 Fjern CO 2 -avgift på Fjernvarmeforeningen er kritisk til statsbudsjettets profil. Som et minimum ønsker de seg endringer i miljøavgiftene og ikke minst fjerning av CO 2 -avgift på avfall til forbrenning. a v o l a n. n e d r e l i d Regjeringen har ambisiøse mål for energigjenvinning av avfall, men ingen tiltak utover deponiforbudet fra juli neste år, som er påtvunget gjennom avfallsdirektivet. I statsbudsjettet er det ikke foreslått endringer i verken deponiavgiften eller avfallsavgiften utover prisjustering. Dette er passivt og gjør det fortsatt rimeligere å bruke deponiene som overgangsordning enn å gjenvinne avfallet, sier daglig leder Heidi Juhler (bildet) i Norsk Fjernvarme. Hun peker videre på at regjeringen aktivt vil bruke avgiftsinsentiver for å tvinge igjennom miljøbeslutninger, samtidig som den ikke har foreslått noen endringer. CO 2 -avgiften på gass er fortsatt til diskusjon hos ESA: Det er et tankekors at det kreves CO 2 -avgift på prosent fornybart biobrensel som returvirke og rest avfall, mens fossil gass slipper unna. Hvilke virkemiddel må settes inn for å komme i møte de forpliktelsene politikerne har gått inn for? Når regjeringen sier at de vil ha en riktig innretning på miljøavgiftene, bør de starte med å gradere sluttbehandlingsavgiften for avfall, slik at de som investerer i energigjenvinning, får lavere avgift enn de som ikke gjør noe. Juhler mener mener også at elavgiften må defineres som en omleggingsavgift. Det må benyttes grønn skatteveksling med økte miljøavgifter og reduserte skatter som ikke belaster sosialt. Fjernvarmeforeningen sa før stats budsjettet ble lagt frem at den ønsket seg avgiftsendringer med bakgrunn i Norges forpliktelser fra 2020? Er størrelsen på disse forpliktelsene fastsatt, og hvordan skal de kunne nås? Størrelsen er ikke fastsatt, men det antydes mellom 25 og 30 TWh. Da må vi bruke alle de fornybare ressursene vi har. Det vil være smart og rimelig å bygge ut varmeproduksjon før vi starter utbygging av offshore vindkraft og nettutbygging til havs, sier Juhler. Hun ønsker først og fremst å utnytte mer spillvarme og avfallsvarme samtidig som det settes i verk avgiftsinsentiver. Deretter må det skje en samordning av regelverk tilpasset fornybar varme uten noen uthuling av tilknytnings plikten. Hun ønsker varmeproduksjon som del av energiforsyningen og innbakt i energisystemplanleggingen. Skjer det noen fort gang i satsingen på nye fjern varmeprosjekter? Bedriftene planlegger og investerer i fjernvarme på 120 steder i Norge. Innsatsen reflekterer politikernes visjoner like mye som reelle tiltak, men Enovas fjernvarmesatsing i 2008 er en god start. Vi er imidlertid bekymret for at press på kostbar vindkraftutbygging kan føre til omdisponeringer av midlene i Energifondet. Juhler tar det for gitt at fjernvarme får et like stort budsjett for 2009 som for Hun mener at bedre samordning av regelverk sammen med økte energipriser også vil gi fortgang i utbyggingen. Kan forslaget til statsbudsjett påvirke de norske klimautslippene negativt? Energisektoren investerer stort i fornybar kraft og varme og vil redusere utslippene betydelig gjennom redusert oljeog elforbruk, men et offensivt budsjett kunne gitt en fortgang i arbeidet. Inntrykket er at regjeringen hviler for mye på energi fondet og kvoteordningen, og så får man håpe at markedet og energiprisene ordner resten. På spørsmål om vi i Norge er rustet til å ta konsekvensene av forbudet, viser Juhler til at myndighetene ikke har stimulert til energigjenvinning fra avfall i de ti årene de har kjent til deponiforbudet. Dermed har vi ikke nok forbrenningskapasitet når deponiforbudet settes i verk i juli neste år. De seks byene som har energigjenvinning og fjernvarme, er i gang med å doble kapasiteten, koblet til utbygging av fjernvarmesystemet. Tre andre fjernvarmekommuner planlegger energigjenvinning. Transporten til Sverige vil fortsette, men der har de ikke kapasitet til å ta imot en stor økning, og langkjørt avfallstransport er i seg selv et klimaproblem. Uten avgiftsinsentiver er det fortsatt rimeligst å bruke deponier som en Foto: MORTEN SOLBERG/EUROPOWER 28 energi 13. NOVEMBER

5 avfall til forbrenning overgangsordning. Men god planlegging kan det ikke kalles. Hva forventer du deg gjennom behandlingen av bygningsdelen av plan- og bygningsloven? Norsk Fjernvarme forventer at politikerne følger opp den satsingen på fjernvarme som de allerede har vedtatt i plandelen av plan- og bygningsloven, og at de fjerner forslaget om uthuling av tilknytningsplikten. Juhler viser til at fjernvarme er det eneste systemet som kan bruke overskuddsvarmen fra industri og avfallsforbrenning, og dermed er et særdeles viktig verktøy for kommunenes konkrete klimaplaner og hjelp med deponiforbudet. Men utbyggingen er kapitalintensiv og sårbar, og man trenger mange store varmekunder for å få det til. Går man glipp av to tre store bygg som vil ha egne varmesystemer, er det ikke lønnsomt å satse på fjernvarme. Dette kan oppfattes miljøvennlig for bygget isolert, men ikke dersom resten av området får eloppvarming eller fortsetter med oljefyring. Selv med tilknytningsplikt har fjernvarmen ikke bruksplikt og konkurrerer derfor med andre alternativer i markedet; den ligger godt an både med hensyn til pris og kvalitet på leveransen. Tidligere avdelingsdirektør i NVE Svein Roar Brunborg har nylig gått inn for en todelt monopolkontroll (side 40). Hvordan vurderer Norsk Fjernvarme forslaget? Vi er helt enig i at vi må skille tarifferingen av el til teknisk bruk og til oppvarmingsdelen. Store deler av elnettet er in effektivt fordi det har stor ledig kapasitet om sommeren, men har sprengt kapasitet om vinteren på grunn av el til oppvarming. Det er ikke riktig at nettariffene skal likebehandle teknisk el med konstant last over året og el til oppvarming som er sesongavhengig. Juhler mener at økt bruk av fornybar varme til oppvarming og tappevann er helt nødvendig for å avlaste elnettet, som skal levere strøm til planlagte forbruksøkninger i husholdningene, i bilparken og i offshoresektoren. Dette skal forsynes med fornybar kraft som er under planlegging. Vi er fornøyde med at Brunborg vil kunne dokumentere dette gjennom nye, omfattende analyser, fordi tradisjonelle, samfunnsøkonomiske studier har vært basert på sviktende forutsetninger og manglende kunnskaper om termisk energi. Dette vil gjøre dialogen med myndighetene mer interessant og konstruktiv, sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme NÆRING Etabler lokal energisentral FR A MU LIGH ET TIL GJENNOMFØRING Industribedrifter og byggeiere kan tjene på å etablere sin egen energisentral der varmeproduksjonen baseres på fornybare energikilder. Enova kan gi støtte til konvertering og nyetablering av lokale energisentraler. Ta kontakt med Enovas energirådgivere på: tlf eller besøk Søknadene behandles fortløpende Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger

6 Konkurransen om konsesjon Stadig flere søker om konsesjon for fjernvarme. Bare så langt i år har 26 konsesjoner blitt delt ut, men konkurransen blir tøffere til neste år. av john økland Til nå i år er det delt ut 26 fjernvarmekonsesjoner fra NVE. Det går dermed mot en liten økning sammenlignet med fjoråret. I hele 2007 ble det nemlig delt ut 24 konsesjoner. Rammevilkår. Antall konsesjoner har økt markert de seneste årene. I 2006 ble det delt ut fire konsesjoner, i fjor 24 og i år var det per 13. oktober gitt grønt lys for 26 prosjekter. Ser vi på tallene helt tilbake fra 1999, skiller 2007 og 2008 seg meget positivt ut med et høyt antall søknader og konsesjonstildelinger. Uten at det er vår jobb å forklare økningen, er det vel klart at det er en oppfatning blant søkerne om at støtteordningene er blitt bedre, og at elprisen gjør det gunstig å satse på fjernvarme, sier seksjonssjef Arne Olsen i NVE. Han opplyser videre at det til neste år vil bli behandlet en lang rekke søknader igjen, men at det naturligvis ikke er slik at alle kan få. Til neste år ser vi at opptil to tredeler av søknadene er i konkurranse, og mange vil få nei. Derfor er det vanskelig å spå, men jeg vil anslå at mellom 15 og 25 konsesjon vil bli delt ut til neste år også, stipulerer Olsen. Sikrer seg konsesjon. Den økende interessen for å bygge fjernvarmeanlegg har skapt tøffere konkurranse om både konsesjoner og ikke minst om støtteordningene som finnes. Vi opplever at prosjektene har kommet lenger før man søker støtte enn det de hadde før. Nå søker de senere, fordi de først vil sikre seg konsesjon, forteller seniorrådgiver Trude Tokle i Enova. Tokle opplyser at de budsjetterer ut fra antall konsesjoner, men det er ikke gitt at alle kan få tildeling i første runde. Da må de vente på neste tildelingsrunde. Det er skapt en ny konkurransesituasjon som gjør at man ikke er sikret støtte med det samme. Uten at jeg har ført statistikk, kan vi likevel si at de aller fleste prosjektene som får konsesjon blir det noe av til slutt, sier hun. For inneværende år skal Enova dele ut 440 millioner kroner i støtte. 40 av disse ble ikke brukt i fjor og ble dermed overført til i år. Om lag 50 millioner er fortsatt ikke tildelt søkere, men det vil skje før nyttår. Store planer: I Kristiansand har Agder Energi store planer for fjernvarmeutbygging. Prosjektet er et av mange som har fått konsesjon fra NVE. Antall konsesjoner tildelt per år * *per Foto: AGDER ENERGI Tildelte fjernvarmekonsesjoner så langt i år Bioenergi AS Lier kommune Fjord Miljøenergi AS Førde kommune Bio Varme Sarpsborg AS Sarpsborg kommune Skagerak Varme AS Tønsberg kommune Mistberget Biovarme AS Eidsvoll kommune Sandnessjøen Fjernvarmeanlegg AS Alstahaug kommune Bio Varme Akershus AS Lørenskog kommune Agder Energi Varme AS Grimstad kommune Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim kommune Hafslund Fjernvarme AS Oppegård kommune Arendal kommune Arendal kommune Eidsiva Bioenergi AS Lillehammer kommune Bio Varme Akershus AS Asker kommune Østfold Energi AS Eidsberg kommune Akershus Fjernvarme AS Skedsmo og Rælingen kommuner Elverum Fjernvarme AS Elverum kommune Råde Fjernvarme AS Råde kommune Hafslund Fjernvarme AS Oslo kommune Viken Fjernvarme AS/ Hafslund Ullensaker og Nannestad kommuner Tafjord Kraftvarme AS Ålesund kommune Fjernvarme AS) Bio Varme AS Sandefjord kommune Vestby Fjernvarme AS Vestby kommune Hamar-Regionen Fjernvarme AS Hamar og Ringsaker kommuner Skagerak Varme AS Horten kommune Rena Fjernvarme AS Åmot kommune Østfold Energi AS Spydeberg og Hobøl kommuner Bio Varme Akershus AS Ullensaker kommune Øvre Eiker Fjernvarme AS Øvre Eiker kommune Bio Varme AS Steinkjer kommune Agder Energi Varme AS Kristiansand kommune Kilde: NVE 30 energi 13. NOVEMBER

7

8 Storutbygging for HRF Med ny konsesjon planlegger Hamar-Regionen Fjernvarme AS (HRF) en storstilt utbygging til 700 millioner kroner. Framtiden gir både fjernvarme, damp og strøm. Hamar: I Børstad varmesentral er det tidligere gitt konsesjon til blant annet en 2,4 MW elektro kjel. Nå øker Harmar-Regionen Fjernvarme AS (HRF) den installerte effekten på denne elektrokjelen til 5 MW. av john økland Foto: HRF Det venter en travel framtid for HRF når de nå skal bygge seg opp fra dagens 42 GWh til opp mot 180 GWh i Som en del av utvidelsen skal det bygges et avfallsforbrenningsanlegg utenfor Hamar, som står ferdig i 2011, forteller daglig leder Ola T. Dahl. Hurtig vekst. Dette blir et stort, nytt forbrenningsanlegg hvor alle interkommunale selskaper og andre kan levere restavfall til oss. Vi vil kunne levere både fjernvarme, elkraft og mer damp enn i dag, forklarer han. Ved å installere en avfallskjel på 28 MW kan de dekke behovet til den lokale bedriften Protein AS, som ønsker å kjøpe enda mer damp enn de gjør i dag. I framtiden kan anlegget levere 50 GWh damp, 47 GWh elkraft og 70 GWh fjernvarme. Hamar-Regionen Fjernvarme AS er et firma uten ansatte, men gjennom eierstrukturen er tilgangen på kompetanse god. Selskapet er eid av trekløveret Biovarme AS (40 prosent), Eidsiva Bioenergi AS (40 prosent) og Hias IKS (20 prosent). Siden 2002 har HRF gått fra drifts inntekter på litt over fire millioner kroner til over 24 millioner for En vekst som bare vil fortsette med den nye konsesjonen. Det var veldig viktig for oss å få på plass denne konsesjonen, og vi har prøvd å være nøkterne i våre anslag i forhold til når det skal bli butikk for oss. Men det ligger i planen at vi skal gå i pluss om fem år, sier Dahl. I regnestykket rundt lønnsomhet har de blant annet tatt utgangspunkt i at strømprisen vil ligge rundt 50 øre/kwh i Tilknytningsplikt. I dagens situasjon vil om lag 60 prosent av varmeproduksjonen være dekket med olje. Fult utvidet vil denne delen være om lag 15 prosent. Avfallsforbrenningen vil ta unna om lag 70 prosent, og resten dekkes av bioenergi. Varmeproduksjonen er planlagt fordelt på seks varmesentraler, der den største varmeproduserende enheten ved Trehørningen altså får en installert effekt på 28 MW. Selskapet kommer til å søke Hamar og Ringsaker kommuner om at det vedtas tilknytnings plikt i medhold av plan- og bygningsloven. Anlegget planlegges for en årlig avfallsmengde på om lag tonn, noe som tilsvarer omtrent 150 GWh/år. Ved full utbygging av fjernvarmeanlegget vil en få redusert behov for transport av olje til lokale fyringsanlegg i konsesjonsområdet, men det vil oppstå et behov for transport av brensel og aske til og fra varmesentralen. Positive merknader. I prosessen med å få konsesjonen på plass har søknaden vært på høring hvor flere parter har uttalt seg. Grønn Varme skriver i sitt innspill at de ser på etab leringen av fjernvarme i Hamar og tilgrensende områder som et positivt tiltak. De påpeker at bioenergidekningen i det omsøkte fjern varmeanlegget er for lav. De anbefaler at det må bli lagt til rette for mer bruk av rene bioenergifraksjoner i anlegget på Trehørningen, eller eventuelt andre steder i fjernvarmenettet. Norges Naturvernforbund støtter planene, men mener det må utarbeides en ny plan for produksjon av fjernvarmen i samarbeid med kommunene i Hedmark. Hamar-Regionen Fjernvarme AS bør satse på biogassanlegg basert på forbehandlet restavfall, og ikke avfallsforbrenning med restavfall fra husholdning og industri, heter det i uttalelsen fra forbundet. Ringsaker kommune ønsket justeringer av konsesjonsgrensen. De foreslo at fjernvarme måtte nå om lag 50 boenheter utenfor planlagte områder, og dette er nå justert i tråd med kommunens ønske. 32 energi 13. NOVEMBER

9 Ledende på fjernvarmeløsninger Stålrør PEX-rør Kobber-flex Stålflex - Vi har den optimale løsning! Uansett hvilke lokale forhold som gjelder har vi en helhetsløsning som lever opp til dine forventninger og ditt krav om leveringssikkerhet og lave driftskostnader. I LOGSTORs produktprogram inngår tre komplette muffesystemer; sveisesystemet, krympesystemet og det mekaniske stålfittingssystemet. LOGSTOR rørsystem kan etableres nesten uten bruk av preisolerte fittings. Bend kan utføres som krympe- og mekanisk løsning opp til Ø315 mm. Avgreninger kan utføres som sveise- og krympeløsning opp til Ø315 mm (hovedrør) eller som mekanisk løsning helt opp til Ø780 mm. Dette gir større fleksibilitet i hele prosjektet. Men et fjernvarmerørsystem er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor gjelder LOGSTORs høye kvalitetskrav hver eneste komponent i systemet. I vårt brede program av muffeløsninger finner du alltid en sikker løsning til ditt prosjekt - uansett om du benytter sveisemuffer, krympemuffer eller stålmuffer. Renovering og vedlikehold av muffer kan raskt ødelegge driftsøkonomien i et fjernvarmenett. Direkte kostnader alene for utskifting av en muffe koster raskt kroner. Det er derfor viktig at du velger riktig. LOGSTOR - ditt sikre valg SGP - din trygge partner [ Vi dokumenterer forskjellen ] Tlf mail@sgp.no

10 Foto: Tafjord Kraft Dobler: Tafjord Kraftvarme AS er i ferd med å doble sin kapasitet på levering av fjernvarme fra Grautneset i Ålesund. Her er de i ferd med å heise inn nye kjeler i anlegget. Dobler kapasiteten Tafjord Kraftvarme AS bruker 284 millioner kroner på å doble sin kapasitet på fjernvarmeproduksjon. Det nye anlegget vil også gi en strømproduksjon på 28 GWh. av john økland Samtidig som Tafjord feirer 20 år med fjernvarme, er selskapet i ferd med å bygge seg opp fra nesten fult utnyttet fjernvarmeanlegg på 70 GWh til over det dobbelte. Mange vil ha. Vi innså at siden vi nå utnytter om lag 85 prosent av det anlegget på Grautneset kan levere, var det tid for å ta et valg. Enten måtte vi ta ut det lille ekstra vi kunne, eller bygge ny ovnslinje. Regnestykket var ganske enkelt, og mange vil gjerne si vi endelig tok til fornuft, sier daglig leder Odd Helland i Tafjord Kraftvarme. Dermed ble det i fjor høst bestemt å bygge nytt, slik at et moderne og kraftfullt anlegg skal stå ferdig til neste høst. I Ålesund er det et godt ubygget fjernvarmenett, og utbyggingen vil gi rom for videre vekst. Det er vedtatt tilknytningsplikt i Ålesund, og det fungerer greit. Faktisk er det slik at vi blir kontaktet av mange som ønsker å knytte seg på fjernvarmen, sier Helland. Strømunderskudd. Anlegget på Grautneset mottar avfall fra kommunene på Sunnmøre og brenner dette til varme. Men i framtiden vil altså ikke bare fjernvarmeproduksjon økes til 150 GWh hvert år. Også strømproduksjonen i regionen får en sårt tiltrengt oppsving. Denne ovnslinjen vil tilføre en strømproduksjon til regionen på hele 28 millioner kwh per år, noe som tilsvarer strømforbruket til husstander. Tafjord Kraftvarme vil dermed, med den nye ovnslinjen, gi et godt bidrag til økt strømproduksjon i en region med et betydelig og økende underskudd på strøm, opplyser selskapet. Én om gangen. Den nye ovnslinjen på Grautneset skal etter planen settes i prøvedrift neste høst, og i disse dager heises to nye kjeler inn i sentralen. Etter at huset er tettet og alle installasjoner innendørs er på plass, er det klar for å ta imot store mengder avfall til forbrenning. Vi kommer til å kjøre én ovn om gangen i starten, slik at vi har drift på den ene og vedlikehold på den andre. Den nye ovnen kan ta unna tonn avfall, mens den gamle kan ta , opplyser Helland. Den nye ovnslinjen kommer samtidig som de varslede nasjonale begrensingene mot depo nering av brennbart avfall trår i kraft. Populært. Fjernvarme i Ålesund er populært. De siste årene kan Tafjord Kraftvarme AS vise til driftsinntekter på over 60 millioner kroner og pene overskudd. Mange byggefirma er spesielt fornøyde, forteller Helland. Vi tilbyr byggtørke på nybygg. Da kobler vi på fjernvarmen slik at disse byggene blir tørre på mye kortere tid enn andre alternativer. Dermed kan utbyggerne spare masse tid, forklarer han. Den store utvidelsen er beregnet å koste 284 millioner kroner, noe som ser ut til å holde. Helland opplyser at nesten samtlige kontrakter er underskrevet og beregningene holder mål. Dermed er det bare å vente på at det nye anlegget skal bli ferdig. Men først skal Tafjord feire seg selv og 20 år med fjernvarme. Vi har blant annet fått laget en bok om historien vår i forbindelse med jubileet. Utover det vil det også bli markeringer, selvsagt! 34 energi 13. NOVEMBER

11 Isoplus Total-kvalitet Hos Isoplus har vi et total-kvalitetskonsept. Gjennomtestede produkter er en selvfølge, men det skal også være kvalitet i planlegging, rådgivning, undervisning og oppfølgning - og vi tar gjerne støvlene på når kvaliteten skal sikres helt ut til forbrukerne. Kontakt oss hvis du har behov for en samarbeidspartner med stor erfaring, fleksible løsninger og et team av engasjerte medarbeidere. Isoplus tilbyr komplette systemer til fjernvarme, samt faglig rådgivning på alle prosjektstadier. Vi er leveringsdyktige i kundetilpassede løsninger, samt spesialprodukter. Vi er sertifiserte i henhold til ISO 9001, ISO og våre produkter er EHP sertifiserte. Fleksibel - Rask - Pålitelig Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 Middelfart Tel.: iso@isoplus.dk

12 Fjernvarme på fjelltur turistvarme: En ny alpinsesong er i gang i Trysilfjellet. Nå leveres det fjernvarme til blant annet Turistsenteret her i bunnen av alpinanlegget. Erik Lund er daglig leder i Trysil Fjernvarme. Foto: ANDERS MARTINSEN/DN Ordfører Ole Martin Norderhaug ønsker videre satsing på fjernvarme i Trysil. Med potensial for å produsere 500 GWh fjernvarme er ambisjo nene høye i Trysil, hvor det for tiden skjer mye på på fjernvarmefronten. av morten solberg Det er selvfølgelig på grunn av klima, men også fordi det er lurt å gjøre noe lurt, sier ordfører Ole Martin Norderhaug. Skogrikt. Når man er en liten kommune, langt fra andre, så er det viktig å bruke de muligheter man har i nærområdet. Det er mye skog i Trysil, så det er bare naturlig å benytte seg av denne lokale ressursen til næringsutvikling. Og i tillegg er den jo fornybar, sier den entusiastiske ordføreren. Utviklingen i Trysil er et godt eksempel på hvordan fjernvarme nå vokser fram som en stadig viktigere energiform. Det er skapt flere nye arbeidsplasser gjennom fjernvarmevirksomheten, og ordføreren mener det er rom for ytterligere næringsutvikling. Håpet er at videre satsing på fjernvarme vil kunne gi 150 til 200 nye arbeidsplasser. Mye energi. Ifølge ordfører Norderhaug har Trysil kommune potensial for å produsere 500 GWh biobasert energi. Av dette mener han at de skal klare å produsere cirka 400 GWh med biomasse fra skogen og 100 GWh med pellets. Dette er en stor mengde bioenergi når vi vet at kommunen bare har innbyggere fordelt på boliger. Når vi ser at omtrent 90 prosent av boligene er eneboliger fordelt ut på et stort område, så må fjernvarmepotensialet befinne seg på andre områder. Svaret er turisme. Turismen er bygd opp rundt Trysilfjellet alpinsenter, med omtrent en million besøkende i året. Det er her fjernvarmenettet nå utvides. I oktober i år ble Turistsenteret og SAS-hotellet ved Trysilfjellet koblet på nettet til Trysil Fjernvarme. Med dette økte man det oppvarmede arealet med kvadratmeter. For videre utbygging finnes det en rekke leilighetskomplekser og hyttefelt som også kan knyttes til det eksisterende nettet ved alpinsenteret. Forbilde. Det er et godt stykke igjen til man når ønsket om 500 GWh, men det jobbes med saken hos det lokale fjernvarmeselskapet, som er eneste produsent og distributør av fjernvarme i Trysil. Vi er ikke så store, men kan være et godt eksempel som flere mindre kommuner kan kopiere, sier Erik Lund, daglig leder i Trysil Fjernvarme. Selskapet startet opp allerede i 1969, og er dermed et av de eldste fjernvarmeselskapene i Norge. Selskapet har i dag en installert effekt på 10,4 MW biovarme, og i 2009 vil selskapet produsere 36 GWh fjernvarme. De siste to årene har investeringer i nettet økt rørlengden fra 7 til vel 10 kilometer. I tillegg vil nettet øke med 5 kilometer i 2009 når selskapet kobler seg sammen mot Mosanden Fjernvarme sør for Trysil sentrum. Viktig støtte. Dersom eierne av selskapet vil det, og søknaden om støtte fra Enova innvilges, vil man få inn en ny biokjele i Dette vil øke den årlige produksjonen til GWh varme. Støtten fra Enova har vært viktig for Trysil Fjernvarme. Hadde det ikke vært for Enova, så hadde vi ikke hatt denne solskinnshistorien i Trysil, sier daglig leder Erik Lund. Selv i skogfylket Hedmark er man altså avhengig av støtte fra Enova for å få til lønnsom produksjon av bioenergi. Vi TRUR på dette i Trysil, sier Lund. «Et stavtak foran,» er et av kommunens slagord. Trysil kommune ligger langt framme når det gjelder fjernvarme, og ønsker å fortsette med det i framtiden også. 36 energi 13. NOVEMBER

13 sett FARt PÅ DIN FJeRNVARME Grundfos er verdens ledende leverandør innen transport av de fleste flytende media. Vi skreddersyr løsninger med bruk av standard pumper spesielt egnet for energi distribusjon. Grundfos har gode løsninger for fjernvarme med spesielt vekt på lave energikostnader. I eksisterende anlegg tilbyr vi vårt landsdekkende service nett som er behjelpelig med vedlikehold og moderniseringer. For all typer spørsmål vennligst ta kontakt med vårt fjernvarmeteam på telefon eller mail salg_gno@grundfos.com

14 Fritt fram for fjernkjøling Fjernvarmen er allerede husvarm. Nå kommer dens fjerne fetter: fjern kulden. a v d a g y n g l a n d, b e r l i n Energiforbruket i bygninger er nøkkelen til å løse verdens to store utfordringer klimakrise og energisikkerhet. Mens vi i nord har oppdaget fjerrnvarmen som ressurs, er andre deler av verden mer opptatt av fjernkjøling. Den viktigste årsaken til de store CO 2 -ut slippene i verden er energiforbruket i bygninger prosent av verdens energiforbruk skjer her og innsparingspotensialet er enormt, sa William Harrison, leder for den amerikanske organisasjonen ASHRAE på Europas første spesialmesse for kjøling i Nürnberg nylig. Amerikanske ingeniører jobber i et land som favner flere klimasoner. De er kanskje mer vant til å tenke både varme og kjøling enn mange mindre land i Europa. Harrison mener man innen 2010 kan spare 30 prosent av energi forbruket i bygninger med relativt enkle midler. Samkjøring. Det er viktig med økt sam kjøring av energien. Hvem trenger varme? Hvem trenger kulde? Kan de samarbeide? Slik at de sparer penger på det? Vi har allerede såkalte lavenergihus der vi produserer en del av husets energi selv. Men vi må også få mer energi ut av de bestående bygningene, sier William Harrison. En kald eller en varm bygning er ikke bare et problem. Den er også en ressurs. Ved å samkjøre energiforbruket og klimaforbruket kan det hentes inn store gevinster. Fra sol til kulde. Det tysk-tyrkiske selskapet Solitem i Aachen er blant dem som er kommet lengst i å utvinne kulde direkte fra solarenergi uten å gå veien via strøm. Selskapet har utviklet et solaranlegg som har tre ganger så høy virkningsgrad som sammenlignbare anlegg. Selv et kjøleskap gjør ikke annet enn å bytte varme med kulde, sier Ahmet Lokurlu til den tyske næringslivsavisen FTD. De fleste kjøleskap bruker strøm til denne prosessen, noen bruker gass, mens Lokurlu bruker solenergien direkte. Han ser potensielle kunder i alle som trenger nedkjøling eller har store takflater til disposisjon som flyplasser, kjøpesentra, fabrikkhaller eller hele boligkvarter. Behov og kapasitet må ikke alltid være i samme bygning. Ved hjelp av fjernkjøling eller varme kan klimaenergien ledes dit den trengs. Foto: LOGSTOR Dansk fjern Omsider har også Danmark åpnet for fjernkjøling, og Københavns Energi kan ta plass i EU-prosjektet Summerheat. Danske kjølerør ligger imidlertid allerede over hele Europa. av morten valestrand Når København om et år blir vert for FNs 15. klimamøte vil toppene kunne studere et av Europas mest moderne fjernkjøleanlegg. Det var dette skohornet som måtte til for at Folketinget etter mange år med byråkratisk sammensurium skulle vedta en lov som omsider gir de frustrerte kommunale fjernvarmeselskapene tilgang til det voksende kjølemarkedet. Forholdet har vært særlig ironisk da danskene samtidig ligger langt fremme når det gjelder fjernvarme, som i Danmark har rundt halve oppvarmingsmarkedet. Det er altså på kjølefronten fjernvarmeselskapene ser muligheter for ekspansjon, men det er også der de hittil har stanget hodet hardest i veggen. Gleden er derfor stor når Københavns Energi nå har begynt å strekke Danmarks første større fjernkjølingsnett mot Det Kongelige Teater og et titall andre store kjøle kunder ved Kongens Nytorv. Aircondition i rør. På torget finnes også Logstor, det danske konsern som på tross av fjern kjølevegringen på hjemmebane har klart å bygge seg opp til en global leverandør av kjølesystemer kombinert med 38 energi 13. NOVEMBER

15 kjøling sluppet fri rør til industrien, oljebransjen og fjernvarmen. Logstor er overbevist om at EU kommer til å skru av medlemslandenes elektrifiserte aircondition i takt med økende klimaforpliktelser, og da vil man være på plass. Som man har vært i Amsterdam, Madrid, Barcelona, Helsingfors og Gøteborg. Logstor la også rørene da Stockholm startet den europeiske fjernkjøleutviklingen i I dag har byen Europas største fjernkjølesystem, og totalt har Sverige over 30 store fjernkjøle anlegg med en samlet produksjonskapasitet tilsvarende 700 GWh per år. Både det svenske og danske markeds potensialet beregnes til cirka 3 4 TWh per år. Sommervarme kjøler. På Kongens Nytorv skal basen bestå av frikjøling ved hjelp av hav- eller grunnvann med en framløpstemperatur på seks grader. To varmevekslere vil benytte vann fra havne bassenget når det er kaldere enn systemets returvann. Når havvannet sommertid når en bade temperatur på minst 11,5 grader, skal kjøle behovet dekkes av varmepumper, kjølekompressorer og et absorpsjonsanlegg som skal bruke overskuddsvarme fra avfallsforbrenning og andre kraftvarmekilder. Prosjektet på Kongens Nytorv gir den danske fjernkjølingen en flying start mot Brüssel. Sammen med kjøleaktører fra Belgia, Sverige, Tyskland, Frankrike, Østerrike og Tsjekkia er Københavns Energi og danske Energy Consulting Network deltakere i EU-kommisjonens kjøle prosjekt Summerheat, som er en del av programmet Intelligent Energi Europa. Ikke helt i mål. Bransjeorganisasjonen Euro Heat & Power har anslått EUs samlede investerings behov på kjølemarkedet til omkring 20 milliarder euro, fordelt på millioner euro per år frem til Hvis ramme vilkårene er riktige. Summerheats oppgave blir nå å kartlegge de nasjonale betingelsene for fjernkjøling og gi landene og EU-kommisjonen konkrete anbefalinger for hvordan hinder skal fjernes. Og danskene anser INN PÅ BANEN: Dansk fjernkjøling bruker FN-toppmøtet 2009 som springbrett fra Kongens Nytorv til Brüssel. Københavns Energi er med i EUs kjøleprosjekt Summerheat. seg å ha verdifull erfaring fra hinderbanen. Administrerende direktør Lars Therkildsen i Københavns Energi mener at Folketingets nye fjernkjølingslov kun rekker halvveis. København har et sju ganger så stort behov for fjernkjøling som det nettet vi nå bygger, men vi kan ikke bygge videre fordi den nye loven inneholder sterke begrensninger for finansieringen, sier han NOVEMBER energi 39

16 Mer fjernvarme gir Fjernvarme kan bli en viktig støtte spiller for kraft systemet fordi redusert bruk av el kan gi lavere tap og bedre leverings sikkerhet. a v o l a n. n e d r e l i d På NVEs energidager nylig sa Svein Roar Brunborg at kanskje så mye som 80 prosent av tapene i kraftsystemet skyldes elektrisk oppvarming i høylastperioder. Han var samtidig bekymret for at det nesten aldri foretas noen relevant, detaljert analyse av hvordan et fjernvarmeprosjekt påvirker kraftsystemet: Flaskehalser og tap forårsakes ofte av den elektrisiteten som går til oppvarming. Men de økonomiske konsekvensene fordeles på alt forbruk og når ikke fram til brukeren i det øyeblikket panelovnen skrus på. Brunborg er opptatt av at Enova, Statnett og NVE samarbeider tettere, og at de regionale kraftsystemplanene blir energinøytrale planleggingsinstrumenter. Han mener det er er upløyd mark mellom ansvarsområdene til disse tre statlige aktørene. Enova, Statnett SF og de regionale netteierne må se utover egne roller. Det er nødvendig å forbedre planlegging og analysemetoder for å identifisere systemeffekter som kan gi viktig økonomiske drahjelp for fjernvarme. Det er alltid enklere å forholde seg til store, tunge investeringer i nett og produksjon enn mange små, uforutsigbare tiltak hos forbrukerne. Det bør ikke være slik når Enova aktivt og målrettet kan stimulere tiltak på forbrukersiden. Det er en oppfatning at lavenergibygg gjør det unødvendig med en egen infrastruktur for varme. Elektrisitetsnettet har jo kapasitet til å dekke oppvarmingsbehovet? Vi må se på fjernvarme som en naturlig infrastruktur i sentrale og bymessige strøk. Det vil alltid være behov for varmetilførsel til bygningsmassen. Spørsmålet blir hvilken type struktur vi skal velge. Skal vi investere i lavenergi hus og individuelle løsninger? Eller i en infrastruktur for varme, ofte basert på lokale kilder uten alternativ anvendelse? Brunborg mener fjernvarme gir stordriftsfordeler ved investering i forbrenningsanlegg, varmepumper og fleksible løsninger. Fjernvarme reduserer den økonomiske terskelen for bruk av fornybar energi. Energitapene i et fjernvarmesystem er lavere enn ved elektrisk oppvarming. Men fjernvarme krever mye kapital og må få bidrag fra tilknytningsplikt og offentlig investeringsstøtte. Det er kamp om å verne allerede gjennomførte investeringer i elnettet og kamp om de midler Enova skal fordele. Her ligger det interessemotsetninger som naturligvis skaper konflikt. mye kapital: Men fjernvarme krever mye kapital og må få bidrag fra tilknytningsplikt og offentlig investeringsstøtte, sier Svein Roar Brunborg. Du går inn for en todeling av nett reguleringen. Hvorfor og hvordan? Elektrisitet har bruksområder hvor det er et naturlig monopol. Men samtidig er elektrisitet et alternativ i konkurransen på varmemarkedet. Rettferdig konkurranse forutsetter at det ikke skjer en kryssubsidiering mellom monopol og konkurranse og var en viktig grunn til at energiloven ble etablert. Dette prinsippet må videreføres i samspillet mellom elektrisitet og andre energibærere. Netteiernes merkostnader, og tapene ved elektrisk oppvarming, må ikke veltes over på kunder uten elektrisk oppvarming. Dette må være et grunnleggende prinsipp! Er en slik todelt monopol kontroll praktisk mulig å gjennomføre? Selvfølgelig er dette mulig. Den vil være mindre krevende enn den monopolkontrollen NVE allerede har utviklet. En slik todeling er ikke annet enn en ny, interessant utfordring for fagfolkene i NVE. Et alternativ til en todeling er at NVE stiller krav til tarifferingen som får fram reelle marginale kostnader til den enkelte forbruker. Toveiskommunikasjon vil legge til rette for dette. Fjernvarmereguleringen er ett av punktene departementet vil se på når de nå evaluerer energiloven. Trenger vi en ny regulering av fjernvarme? Vi må unngå kryssubsidiering i elektrisitetssystemet. Hovedutfordringen knyttet til fjernvarme er å sikre at den blir etablert der den fungerer på en samfunnsøkonomisk robust måte. Lovens regler om tilknytingsplikt og Enovas investeringsstøtte er viktige og nødvendige virkemidler for fjernvarme. Vi skal regulere, men ikke mer enn nødvendig, mener Svein Roar Brunborg. 40 energi 13. NOVEMBER

17 lavere eltap robust: Vi må unngå kryssubsidiering i elektrisitetssystemet. Hovedutfordringen knyttet til fjernvarme er å sikre at den blir etablert der den fungerer på en samfunnsøkonomisk robust måte. - din leverandør av utstyr til fjernvarme Alt innen: Rør, rørdeler, ventiler, aktuatorer og varmevekslere. Kontakt oss senralt eller på ett av våre 50 salgskontorer i Norge Brødrene Dahl AS Postboks 6146 Etterstad 0602 OSLO Tlf.: post@dahl.no Adresselisten finnes på våre hjemmesider

18 men fryse trenger de ikke Geotermisk: Hellisheidi kraftverk vil produsere 300 megawatt el og 400 megawatt varme når det står ferdig i Kraft verket ligger i et av Islands største høytemperaturområder, Hengill, sørvest på Island. Den geoter miske aktiviteten i området består av tre store vulkan systemer, og spenner over et område på 100 kilometer. Foto: Reykjavik Energy Selv om islendinger er hardere rammet av finanskrisen enn mange andre, trenger de ikke snu på skillingen for å varme husene. av sissel graver Regjeringens vedtak om å erstatte oljekjeler med jordvarme under oljekrisen på 1970-tallet, har ført til at nesten nitti prosent av bolig ene i dag er tilknyttet hitaveiti det geotermiske fjernvarme systemet. Og mens Ola Nordmann betaler tilsvarende om lag euro for å varme boligen i året, betaler en islending kun om lag 500 euro. I tillegg til oppvarming av boliger benyttes det varme vannet direkte i landets mange åpne svømme basseng, til snøsmelting av fotgjengerarealer, i indu strien, til drivhus og til anlegg for fiskeoppdrett. Allerede for 100 år siden ble det første varmesystemet basert på jordvarme etablert i Husavik på Nord-Island. Men varmen fra jorda ble først tatt i bruk i stor skala da utbyggingen av infrastruktur startet i Reykjavik i 1930, forteller Sverrir Thorhallsson, geolog og leder for geotermisk energi i det islandske energidepartementet. Grunnet de høye prisene på olje på 1970-tallet tok regjeringen initiativ til å øke bruken av fjernvarme, som førte til at andelen geotermisk energi økte fra 43 prosent i 1970 til 89 prosent i Stort potensial. Island ligger på den midtatlantiske ryggen, mellom den nord amerikanske og den eurasiatiske platen, over et varme punkt med temperatur tre ganger så høy som snittet på tilsvarende nivå ellers i verden. Dette gjør at øya har et enormt potensial for jordvarme, både til elektrisitetsproduksjon og til vannbåren fjernvarme. Yteevnen er estimert til 50 TWh i året; 30 TWh fra vannkraft og 20 TWh fra geo termiske varmekilder. Ifølge analyser vil kraftproduksjonen tilsvare en tredel av dette potensialet i Selv om landet kun har innbyggere, finnes det 22 kommunalt eide fjernvarmebedrifter og 200 privateide anlegg spredt over hele landet. Produksjonen har vært gjennomført i tiår med pumping uten at vanntemperaturen har gått ned, og brønnene har opprettholdt produksjonsnivået. Dette er oppsiktsvekkende, sier Thorhallsson. I den vulkanske sonen som strekker seg fra sørvest til nordøst i landet, er det registrert mer enn 200 vulkaner, og minst 30 av dem har hatt utbrudd. I denne vulkanske sonen er det minst 20 høytempererte områder som har damp med jordtemperaturer på 250 grader ned til meter. Ekspanderer. På ett av disse høytemperaturområdene, Hengill, har Orkuveita Rykjavikur (Reykjavik Energy) nylig bygget kraftverket Hellisheidi for å imøtekomme det økende behovet for elektrisitet og varmtvann i Reykjavikområdet. Kraftverket bygges i flere trinn og vil etter planen produsere 300 megawatt el og 400 megawatt varme. To dampturbiner på 45 megawatt hver og en lavtrykksturbin ble satt i verk i sommer. Etter planen skal Hellisheidi stå klart neste sommer, og finanskrise til tross framdriftsplanen følges. Nylig undertegnet styret i Reykjavik Energy, som eies av tre kommuner og én fylkeskommune, en låneavtale med The European Investment Bank (EIB) for et nytt lån på 170 millioner euro med gunstige betingelser. I tillegg til videreutbyggingen av Hellisheidi vil pengene også benyttes til å bygge et nytt kraftverk Hverahlid. I en kommentar til låneavtalen sier styreleder Gudlagur G. Sverrisson i Reykjavik Energy: I flere tiår har Island vært ledende i å bruke geotermisk kraft, og Reykjavik Energy har vært i føringen. Internasjonale finansinstitusjoner har vist oss tillit til fortsatt å lede an denne utviklingen. Denne tilliten skal vi vise at vi fortjener. 42 energi 13. NOVEMBER

19 Norsk Fjernvarme er en interesseorganisasjon som jobber aktivt for å bedre rammevilkårene for norsk fjernvarmebransje. Foreningen har som hovedmål å fremme utvikling av fjernvarme og vannbåren varme, primært basert på fornybar energi. Vi representerer i dag 40 selskaper innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt nær 58 assosierte medlemmer med interesser i bransjen (leverandører, konsulenter, universitet og høyskoler, myndigheter og andre organisasjoner). Norsk Fjernvarme ble stiftet 8. september Foreningens visjon og målsettinger Foreningens visjon er: Fjernvarme til oppvarming skal være førstevalget. Foreningens mål er: å fremme utvikling av fjernvarme og vannbåren varme, primært basert på fornybar energi. å skape et sterkt, godt og aktivt fjernvarmemiljø å skape en enhetlig målrettet og faglig samarbeidende bransje å gjøre begrepet fjernvarme allment kjent å skape rammevilkår som gjør at det er markedet som er drivende kraft for en ekspansiv fjernvarmeutbygging Styret i Norsk Fjernvarme Atle Nørstebø Bærum fjernvarme Styreleder Rune Volla Viken Fjernvarme Nestleder May Toril Moen TEV Fjernvarme AS Medlem Jan Omli Larsen Agder Energi Varme Medlem Jon Tveiten Norsk Energi Medlem Anders Meinert Multiconsult AS Medlem Ved å være medlem i Norsk Fjernvarme er du med på å bidra til utviklingen av fjernvarme og fjernkjøling i Norge! Norsk Fjernvarme P.b Maj. Sørkedalsveien 6, 0369 Oslo Tel Fax Daglig leder Heidi Juhler Epost: heidi.juhler@ebl.no For mer informasjon:

20 Skatter framtvingar reglering Efter åratal av utredande tas de första stegen mot att kontrollera svensk fjärrvärme med särskild lagstiftning. Officiellt handlar det om att stärka kunderna. Under ytan ligger en annan verklighet : höga energiskatter hindrar konkurrensen. av dag wellander När svensk elmarknad avreglerades uppkom frågan om korssubventionering mellan el och fjärrvärme och krav ställdes på likabehandling av aktörer. Men resultatet blev inte skärpt reglering av fjärrvärmen. Tvärtom. Det kommunala ägandet dominerade både inom fjärrvärmen och eldistributionen, och lag stiftaren menade att kommunala energiföretagen skulle kunna konkurrera på lika villkor. Därför undantogs de från gamla bestämmelser, som att de skulle drivas enligt en självkostnadsprincip. Resultatet blev en närmast helt oreglerad fjärrvärmesektor. Samtidigt förändrades ägarbilden radikalt. Kommuner sålde och Fortum, EON och Vattenfall kom att bli de största aktörerna på svensk fjärrvärmemarknad. Parallellt med förändringen på ägarsidan har fjärrvärmen expanderat kontinuerligt med cirka två procent om året. Numera har fjärrvärmen hälften av en total värmemarknad om 100 TWh. I tätorter har dominansen blivit närmast total, men uppvärmningsformen växer också stadigt i småhussegmentet. Samtidigt som priset gått upp kraftig! Billigare i Finland. Medelpriset till konsument har stigit från cirka 55 till 67 öre per kwh mellan 2001 och Det kan jämföras med det finländska medelpriset som var 36 öre 2001 och 45 öre Fjärrvärmen kostar alltså en tredjedel mer i Sverige. Jämförelsen med Finland är särskilt relevant av tre skäl. För det första har fjärrvärmen vuxit sig stark på värmemarknaden i båda länderna huvudsakligen i konkurrens mot alternativen, och helt utan tvång för kunder att ansluta sig. I Finland produceras cirka 30 TWh fjärrvärme per år. För det andra visar jämförelsen att det är beskattningen som gör svensk fjärrvärme dyr. Och mot beskattningen hjälper ingen sektorsreglering. För det tredje är det varken ägarförhållandena eller den fria prissättningen på fjärrvärme som skapar en inlåsning av fjärrvärmekunder. Ofta och missvisande påstås att fjärrvärmen utgör ett naturligt monopol. Men det som skapar den monopolliknande inlåsningen är inte det naturliga monopolet på rördistribuerad värme, utan priset på annan uppvärmning. Minskad konkurrens. Idag gör höga skatter på både el och fossila bränslen att endast bergvärme och pellets kan konkurrera med fjärrvärmen. Det betyder i sin tur att där förutsättningar för bergvärme och pellets saknas, exempelvis i stadskärnor, där möter inte fjärrvärmen någon konkurrens. Alltså skapar beskattningen ett behov av reglering. Det är mot den bakgrunden man ska se att Sverige sedan den första juli i år har en särskild fjärrvärmelag. Den ger kunderna rätt att förhandla om priset. Om kunden inte kan komma överens med leverantören får man ansöka om medling hos Fjärrvärmenämnden. Hittills har nämnden mottagit två ansökningar, varav den första är från en bostadsrättsförening i Stockholms innerstad och gäller Fortums prissättning. Den medlingen blir ett pilotfall, vars utgång lär få genomslag i media. Svår reglering. Antagligen kommer rätten till medling också att ifrågasättas som en alltför mild reglering. Men att det är den höga energibeskattningen som på vissa håll ger fjärrvärmen en monopolliknande position, får knappast något massmedialt genomslag. Därför är det också troligast att kraven på reglering växer, fastän det är minst lika svårt att skapa en effektiv prisreglering av fjärrvärmen som av elnäten. 44 energi 13. NOVEMBER

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Erik Trømborg Møte Bionext 7. juni 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BAKGRUNN Ca halvparten av energiforbruket

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium

Nordisk Fjernvarmesymposium Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20) Energi forhold, Norge, 2003 Ikke

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Høring Energi- og miljøkomiteen

Høring Energi- og miljøkomiteen Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord 1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge Årsmøte Norsk Energi, 8. juni 2011 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Har delt oppgaven i 2 Eidsiva og bioenergi Hva vil grønne sertifikater

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Endringer i regulering av. fjernvarme

Endringer i regulering av. fjernvarme Endringer i regulering av fjernvarme Fjernvarmedagene 2016, 12. oktober v/ Heidi Juhler, Norsk fjernvarme etter notat fra Marco Lilli, adv. firma KLuge Hvorfor skal dagens regulering av fjernvarmen endres?

Detaljer

Elvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI

Elvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI Elvarme Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI Fremtiden er elektrisk også når det gjelder oppvarming Klimautfordringene har gitt næring til visjonen om et helelektrisk Norge. Målet

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer