Smarter Care. Norsk helsesektor må få tilgang til de gode løsningene. Smarter Cities Challenge. IBM Watson. Shared Care. Big Data.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smarter Care. Norsk helsesektor må få tilgang til de gode løsningene. Smarter Cities Challenge. IBM Watson. Shared Care. Big Data."

Transkript

1 Shared Care Større medansvar, høyere pasientsikkerhet og en bedre økonomi. Side 14 Smarter Cities Challenge Anbefalinger fra IBM gir pasienter aktiv aldring i Stavanger Side 15 IBM Watson Supermaskin satt inn i kampen mot kreft. Side 6 Smarter Care Big Data hjelper legene. Side 9 Mobility gjør hverdagen lettere for pasienter og helsepersonell. Side 13 E-journaler skal forbedre pasient behandlingen i kirurgi. Side 17 Telemedisin skal hjelpe hjertepasienter. Side 16 Norsk helsesektor må få tilgang til de gode løsningene Det norske helsevesenet står ovenfor noen av sine største utfordringer noensinne. I årene fremover kommer IT og digitale løsninger til å transformere helsesektoren. Les hvordan IBM vil gjøre Norge smartere. Side IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 1 Talegjenkjennelse sparer sykehus store utgifter. Side 13 27/10/ :23

2 Smarter Care Innholdsfortegnelse Side IBMs Smarter Care-konsept 2 IT avgjørende for transformasjonen av norsk helsesektor 3 Hjem fremfor sykehus 4 Mobilapp for diabetikere utarbeidet av NST 4 Kunnskap skreddersyr fremtidens behandlinger 5 Nytt analyseverktøy settes inn mot arvelige sykdommer 5 Supermaskinen Watson er satt inn i kampen mot kreft 6 Slik virker Watson 7 Watson-ekspert: Vi dør av tørst i en sjø av informasjon 8 Optimal utnyttelse av Big Data gir pasientfordeler 9 Norsk helsesektor må få tilgang til de gode løsningene 10 Det digitale sykehus fremtidens innleggelser 11 Sporbarhet og kapitalforvaltning gir overblikk til sikker og effektiv behandling 12 Mobilitet forenkler hverdagen for pasienter og personale 13 Talegjenkjennelse sparer sykehus store utgifter 13 Shared Care styrker den moderne pasient 14 Bedre behandlingsbeslutninger med Shared Care 15 Anbefalinger fra IBM skal gi pasienter aktiv aldring i Stavanger 15 HIT er en hit hos hjertepasienter 16 NST-samarbeid om e-journaler 17 EuResist bidrar i kampen mot HIV-pasienters medisinintoleranse 17 Et viktig skritt for MS-pasienter 18 Algoritmer bidrar til bedre medisinering 18 Nano-ninja bekjemper dødelige bakterier 18 Monitorering av prematuritet 19 Færre gjeninnleggelser med analyseprogrammer 19 Informasjon forutser dødelig virus og epidemier 19 Kontaktpersoner Olaf Frøseth Mobil: Helseansvarlig, IBM Norge Ellen Grasbakken Mobil: Salgsdirektør Region Vest, IBM Norge Lars Hovind Mobil: Forretningsutvikler, IBM Norge Ansvarlig utgiver IBM Norge, Rosenholmveien 25, 1411 Kolbotn Tlf.: Les mer om Smarter Care på ibm.com/smarterplanet/no/no IBMs Smarter Carekonsept Det norske helsevesenet står overfor mange utfordringer. Blant annet i form av flere eldre, flere kronisk syke pasienter og økte kostnader. Samtidig skjer det store fremskritt, hvor mulighetene til å utstyre vårt helsevesen og bedre den individuelle behandlingen blir enklere. Slik blir både pasienter og helsepersonell ivaretatt. I årene framover planlegges det store investeringer i helse og sykehus, som vil sette rammene for vårt helsesystem. Det er derfor ekstremt viktig at investeringene er basert på en langsiktig visjon. I IBM arbeider vi tett sammen med helsevesenet i en rekke land. Vi ser derfor hvordan verktøy til avanserte analyser, koordinering og samarbeid vil få stor betydning i fremtiden. Denne avisen vil gi deg et større innblikk i hvordan IT løsninger bidrar til positiv utvikling og brukes til å løse flere av de store utfordringene helsesektoren står ovenfor. Vi kaller det Smarter Care. Her kan du lese om IBMs løsninger. Teknologi gir den enkelte pasient redskaper til å unngå innleggelse og hyppige legebesøk, ved at de styrer behandlingen hjemmefra. Du kan få informasjon om hvordan fremtidens sykehus kan optimalisere arbeidsprosessen gjennom forskjellige IT-løsninger som vil gi større fleksibilitet, høyere kvalitet og lavere kostnader. Helsepersonell skal enkelt og effektivt kunne gi hver pasient den beste behandlingen. Her vil nye løsninger forenkle hverdagslige oppgaver og gi mer tid til hver pasient. Det stilles store krav til fremtidens behandlinger, fordi vi som pasienter krever mer. En stor utfordring for leger Verktøy til avansert analyse, koordinering og samarbeid vil få stor betydning for helse i fremtiden. og sykepleiere er å dra nytte av de enorme mengdene data som hele tiden genereres enten det dreier seg om data fra pasientene eller ny forskningsbasert vitenskap. I flere artikler illustre res det hvordan IBM arbeider med å støtte forskere og klinikeres arbeid gjennom bruk av analytiske verktøy. Slik vil fremtidens pasienter få en skreddersydd, individuell og mer effektiv behandling. En annen viktig del av Smarter Care er Shared Care-tanken. En idé som legger vekt på samarbeid på tvers av helsevesenets aktører. Teknologien leverer fundamentet og sørger for en mer helhetlig tilgang til den enkelte pasients behandling og pleie. Fremtiden rommer store muligheter dersom vi tenker Smarter Care. Teknologien og verktøyene er der - grip dem IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 2 27/10/ :23

3 Smarter Care IT avgjørende for transformasjonen av norsk helsesektor Det norske helsevesenet står ovenfor enorme utfordringer. Eldrebølgen skyller snart over oss. Flere blir diagnostisert med livsstilsykdommer. I tillegg øker de nasjonale helse utgiftene. Hvordan skal vi sikre en helsesektor hvor borgerne får den beste og mest effektive behandlingen? Teknologien vil spille en avgjørende rolle. Nordmenn blir sunnere. I følge en undersøkelse utar beidet av Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) krever tre av fire naturlige råvarer for å betrakte maten de spiser som sunn. Noe den kraftige nedgangen i salg av ferdigmat de siste årene indikerer. I tillegg til at vi er opptatt av hva vi får i oss, er det fokus på fysisk aktivitet blant store deler av befolkningen. Det er nemlig de ikke-smittsomme livss tilssykdommene som er vår tids største helseutfordring, både i Norge og i verden. Hvert år dør over 8000 personer her til lands av hjerte- og karsykdom mer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft før fylte 75 år. Dette medfører På fire år har utgift ene steget med 58 milliarder kroner. betydelige helse- og oms orgsutgifter for samfunnet. I følge Statistisk sentralbyrå Vi må tenke nytt dersom vi skal kunne opprettholde den høye standarden i helsesektoren. var 1,8 millioner nordmenn pasienter ved et av landets somatiske sykehus i løpet av Tallene viser en økning fra 2012, noe som igjen fører til at utgiftene stiger. Norges totale helse utgifter i 2013 var på 288 milliarder kroner. Til sam menlikning var utgiftene i 2009 på 230 milliarder, det vil si at på fire år har utgif tene steget betraktelig. Der som vi ønsker å bevare et helsevesen av høy kvalitet, må vi tenke nytt. Helseminister Bent Høie (H), presenterte regjeringens satsningsområder innenfor helsesektoren i januar. IKT var et av syv områder regjeringen ville inves tere i. Høie presiserte at man her ønsker smarte løsninger som setter pasien ten i fokus. Kvali tetsforbedringer, pasientsikkerhet og kunnskapsde ling er områder hvor ny teknologi i de nærmeste årene vil spille en avgjørende rolle. IKT skal gjøre hverdagen enklere for pasienter, pårø rende og helsepersonell. IT er i et viktig grunnelement for helsesektoren, fra den elektroniske pasientjourna len og ned til små elektro niske enheter som hjelper pasienten med måling av blodsukkernivå i eget hjem. IT er blitt en integrert del av arbeidsdagen i det nor ske helsevesen. Dersom vi skal fortsette å levere et produkt i toppklasse er det avgjørende at sektoren tar i bruk nye teknologiske muligheter. Det kan dreie seg om avanserte analyse verktøy eller løsninger som kan effektivisere sykehu senes arbeidsflyt. Vi kan hele tiden bli bedre. Det er mange områder som kan optimeres slik at vi kontinu erlig forbedrer kvaliteten på den behandlingen pasien tene får. I fremtiden vil det være et stort fokus på kvalitetsforbe dringer, pasient sikkerhet og kunn skapsdeling. IBM har mange års erfaring med utvikling av løsnin ger innen helse. Vi investe rer store beløp i forskning, innovasjon og teknologi. IBMs løsninger dekker hele spekteret fra software til hardware, noe som gjør det mulig å tenke på tvers av vidt forskjellige områder, slik at man får den beste helhet lige løsningen. Teknologien utvikler seg hele tiden, og vi utvikler oss med den. På mange måter er det som å være på en reise der destinasjonen hele tiden endres. I dette maga sinet viser vi deg et utvalg av mulighetene som finnes. Vi vil ha det med på reisen til et smartere helse-norge IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 3 27/10/ :23

4 Smarter Care Stadig flere blir kronisk syke... Mobilapp for pasienter med diabetes utviklet av NST og utgiftene øker Nasjonalt senter for samhandling og Tele medisin (NST) er med sine 200 ansatte ver dens største senter for forskning og utvikling innen telemedisin og helse. I 2006 gikk IBM og NST med flere andre industrielle og akademiske aktørersammen om å grunn legge Tromsø Teleme dicine Laboratorium (TTL). Hjem fremfor sykehus Fremtidens pasient er ikke nødvendigvis lagt inn på et sykehus, men kan ved hjelp av IT-løsninger og telemedisin delta i sin behandling og pleie hjemmefra. Tidligere ble pasienter for bundet med syke personer som passivt lå i en syke seng. I dag er situasjonen en helt annen. Den moderne pasienten er opplyst, nys gjerrig og tar i økende grad aktivt del i sin egen pleie. Dette er ikke bare en posi tiv utvikling. Det er også en nødvendig utvikling hvis vi i fremtiden skal ha råd til å tilby optimale behandlings former og god livskvalitet til de som blir rammet av syk dom. På verdensbasis er kroniske sykdommer den vanligste grunnen til død og uførhet. Også i Norge blir stadig flere kronisk syke og utgiftene knyttet til behandling øker. En rapport fra Helse- og omsorgsdirektoratet viser at nesten halvparten av kro nisk syke ikke bruker medi sinene sine riktig. Samtidig øker forventningene til hva helsevesenet kan gjøre for den enkelte, og presset til å finne nye, innovative løsnin ger som gagner pasienten. Her kan teknologien bidra til å løse de grunnleggende utfordringene som inngår i hjelpen av kronisk syke. Det kan eksempelvis være overvåkning av hjerteryt men ved hjertesykdommer eller blodsukker-målinger hos diabetikere, samt auto matisering av data fra disse pasientene. IT gir pasienten muligheten til å bli værende i kjente omgivelser. Legen eller sykepleieren kan følge med i målingene utenfra og deretter vurdere om behandlingen skal justeres. Sykdommer og behandling har tidligere vært bundet til sykehuset og legekontoret, men nå er fokuset endret. Vi tenker forebyggende arbeid og behandling på pasien tens premisser. Dette stiller nye krav til pasi enter, helsepersonell og ikke minst til IT - som skal være brukervennlig og lett tilgjen gelig. Den skal underbygge behandlingen og motivere pasienten til å ta hånd om sin egen situasjon. Tekno logien er altså ikke bare et informasjonsledd mellom pasient og helsevesen, men et hjelpemiddel som skal få oss til å tenke helse framfor sykdom. Formålet med dette senteret er å blande menneskelig pleie med ny teknologi. Slik får vi en bedre helseomsorg for pasienter med kro niske sykdommer i til legg til å lette på byrden det norske helsevese net står ovenfor. IBM har vært en viktig samarbeidspartner for TTL, og har bidratt mye i forskningen på diabe tes. NST har nå utviklet mobil-appen Diabetes dagboka. Applikasjo nen er et mestringsverk tøy for pasienter med diabetes som vil kunne bidra til bedre sam handling mellom pasi enter og sykehus. I følge NST har den nyutviklede appen som mål å hjelpe folk å mestre sykdommen sin bedre. Den skal gjøre det enklere å følge opp egne mål for et sunnere liv, registrere matinntak, fysisk aktivitet, insulin og blodsukkernivå. En grunnversjon av Dia betesdagboka er nå tilgjengelig på Google Play og i AppStore IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 4 27/10/ :23

5 Smarter Care Helsesektoren sikter mot skreddersydde behandlinger, der det tas høyde for at hvert menneske er unikt. Kunnskap skreddersyr fremtidens behandlinger Det skjer store framskritt innenfor forskning. Hver dag økes datamengden tilknyttet helse, diagnostisering og behandling voldsomt. Hvordan holder vi oss oppdatert på den store mengden informasjon i helsesektoren? Svaret er ganske enkelt vi kan ikke gjøre det selv. Men, ved hjelp av teknologi kan vi ut fra den massive informasjonsstrømmen trekke ut riktig kunnskap og optimalisere den til hver enkelt situasjon. Forestill deg at du er ute for å kjøpe en ny jakke. Du er inne på et gigantisk kjøpesenter, hvor utvalget består av tusenvis av forskjellige modeller. Du er i ferd med å miste oversikten, men plutselig får du øye på en jakke. Fargen, passformen og størrelsen får det til å føles ut som om jakken er laget spesielt til deg. Med litt godvilje kan dette bildet overføres til situasjonen som oppstår når en bestemt behandling skal identifiseres. Det finnes forskjellige modeller, men hvordan finner man den rette? I dag har vi fastsatt felles standarder for diagnostisering og behandlinger basert på større befolkninger. Behandlingen av den enkelte pasient foretas derfor ut fra gjennomsnittsberegninger, legens personlige erfaringer og kunnskapen blant kollegaer. Dette er eneste muligheten med de verktøyene vi har til rådighet i dag. Men dette kan gjøres bedre ved å utnytte de mulighetene som finnes i teknologien. I dag beveger helsesektoren seg i større grad mot skreddersydde behandlinger, hvor det blir tatt høyde for at hvert enkelt menneske er unikt. For å finne den riktige behandlingen er vi imidlertid nødt til å få oversikt over de enorme mengdene kunnskap, raskt. Den rette behandlingen forutsetter en optimal diagnostisering. Informasjonen i helsesektoren dobles hvert femte år, men istedenfor å bli overveldet og forgjeves prøve å få overblikk bør vi benytte oss av de IT-løsningene som kan skape dette overblikket for oss. Dermed kan vi i fremtiden gjøre turen gjennom kjøpesenteret mye kortere. Nytt analyseverktøy settes inn mot arvelige sykdommer IBM Research gjør det mulig. Med IBMs nye analyseplattform har det italienske sykehuset Rizzolu Orthopaedic Institute fått innsikt i de genetiske årsakene til arvelige sykdommer. Gjennom de siste tiårene har molekylær- og biologisk forskning gjort oss klokere på hvordan menneskekroppen fungerer. Dette har gitt oss grunnlag for helt nye vitenskapelige forskningsresultater, og forskere kan se sammenhengen mellom spesifikke gener og visse komplekse sykdommer. Dette gir oss mulighet til å teste en pasients gener og identifisere hvor høy risiko det er for å utvikle en spesifikk sykdom. Ved Rizzole Orthopaedic Insitute ønsker forskerne å utvikle et verktøy som kan hjelpe med å finne den genetiske bakgrunnen for sjeldne, arvelige bensykdommer. Derfor utviklet IBM en analyseplattform som integrerer genomiske data, medisinske illustrasjoner og stamtavler. Løsningen betyr at forskere i høyere grad enn tidligere kan fastslå risikoen for utvikling av arvelige sykdommer. I tillegg er grunnlaget for screening av pasientene forbedret, slik at man unngår unødvendige tester. En annen fordel er muligheten for en mer målrettet behandling av hver enkelt pasient rettet spesifikt mot de genene som er forbundet med sykdommen IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 5 27/10/ :23

6 Smarter Care Supermaskinen Watson er satt inn i kampen mot kreft Etter å ha beseiret de mestvinnende stormesterne noensinne i en spesialutgave av det amerikanske quizprogrammet Jeopardy har IBM satt høyere mål for supermaskinen Watson. Nå skal Watsons unike evne til å lese, forstå og trekke konklusjoner fra millioner av sider med tekst brukes til å forbedre behandlingen av kreftpasienter. Allerede for to år siden kunne IBM annonsere at Watson hadde tilegnet seg medisinsk grunnkunnskap tilsvarende en andreårs medisinstudent. Siden har teknikere og medisinske eksperter i fellesskap arbei det med å lære Watson å forstå og anvende langt mer innviklet og spesiali sert medisinsk kunnskap om kreftsykdommer, ved å gi maskinen millioner av sider å lese fra lærebøker, 160 timers ajourfø ring på den nyeste publiserte forsknin gen, gjør Watson på et par sekunder. pasientjournaler, caser og forskningsmateriale. Memorial Sloan-Kettering Cancer Center (MSK) i New York er en av de eldste og største klinikkene som arbeider med å bekjempe kreftsykdommer. Eksper tene på MSK fremhever at kun 20 prosent av den vitenskapen en lege bruker til å velge behandling er evi densbasert. Samtidig ville det tatt en lege 160 timer i uka bare å holde seg ájour med den nyeste publiserte forskningen. Watson deri mot, kan klare det på et par sekunder. Kreftekspertene trener derfor Watson til å sammenligne en pasients medisinske opplysninger med forskjellige retningslin jer for behandling og publi sert forskning, slik at den kan gi legen en rekke anbe falinger som retter seg mot en individuell og evidensba sert behandling. Anbefalin gene følges opp av doku mentasjon, så legen får hjelp til å velge riktig behandling. Kreftekspertene håper at de med treningen av Wat son kan gi leger som ikke har lang erfaring med de bestemte sykdommene, en smart rådgiver ved sin side til enhver tid. Dermed kan alle leger dra nytte av all den kunnskapen og ekspertisen som finnes på feltet når de skal trekke en beslutning IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 6 27/10/ :23

7 Smarter Care Slik virker Watson Vår kunnskap innenfor lege vitenskapen dobles hvert femte år. Dette legger selv følgelig et stort press på forskere og leger som skal holde seg ájour i forhold til diagnostisering og iverk setting av riktig behandling. Datamaskiner kan være til stor hjelp, men en stor begrensning har hittil vært at datamaskinene ikke kan forstå språket vi snakker. Derfor kan den ikke finne svar i alminnelig tekst slik vi gjør. Watson er imidlertid ann erledes. Ettersom den kan tilegne seg språket vi snak ker. Vi trenger ikke over sette alminnelige tekster som lærebøker, artikler eller manualer. Heller ikke notater eller e-poster må oversettes til et strukturert språk, slik datamaskiner hittil har vært avhengige av for å forstå innholdet. Watson forstår det menneskelige språket og kan utlede konsulta sjoner på samme måte som en lege. viktigste elementene. Der etter går Watson grundig til verks med å kjøre gjen nom pasientens data for å finne relevant informasjon om pasientens arvelige his torie, nåværende behand ling og andre forhold. Den kombinerer all denne infor masjonen med de nyeste forskningsresultatene og undersøker alle tilgjengelige kilder. Da har man et bredt grunnlag til å forme hypote ser og etterprøve dem. datamaskinen, hvor ved kommende beskriver pasi entens symptomer og andre relevante faktorer. Watson begynner med å analysere informasjonen fra legen, slik at den kan identifisere de Watson kan integrere en ekstrem mengde data når den går i gang med sin ana lyse. Det gjelder både ret ningslinjer for behandling, leger og sykepleiers notater, forskning, kliniske studier, vitenskapelige artikler og pasientjournaler. Når Wat Watson fungerer slik at en lege stiller et spørsmål til son er ferdig, vil den komme med en liste av potensielle diagnoser sammen med et estimat som viser validiteten til hver enkelt hypotese. Dette betyr at Watson ikke gir legen én løsning alene, men derimot lister en rekke muligheter med sannsynlig heten og bevisene for hver av mulighetene. Deretter kan legen orientere seg på de forskjellige løsningene og finne den som passer pasienten best. Hvis det er endringer i pasientens tilstand kan legen eksem pelvis tilføye at pasienten har blod i spyttet, og innen et halvt minutt vil Watson svare tilbake med et nytt forslag til behandling tilpas set pasienten IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 7 27/10/ :23

8 Smarter Care Watson starter hver diagnose forfra. Det sikrer at også sjeldne diagnoser tas med i det samlede pasientbildet. Watson-ekspert: Vi dør av tørst i en sjø av informasjon Målet med Smarter Care er at vi skal forstå pasienten som et unikt individ, ikke en kategori; slik som en pasient med høyt blodtrykk. Vi skal være i stand til å skape bedre, mer presise diagnoser og unngå behandling som skader pasienten eller ikke har noen effekt. Så enkel, men samtidig så kompleks er oppgaven til Watson i fremtidens pasientpleie ifølge Dr. Marty Kohn. Den erfarne legen og dataspesialisten besøkte Danmark i forbindelse med Forskningens Døgn i mai 2013, og holdt i den forbindelse et foredrag om alle mulighetene bedre dataanalyse og klinisk beslutningsstøtte vil skape i helsesektoren innen noen år. Marty Kohn er den ledende medisinske forskeren i IBMs Watson-senter, og har blant annet vært rådgiver for World Economic Forums styregruppe for bærekraftige sykehussystemer. Han understreker at han ikke ser teknologi som en løsning i seg selv, men som et verktøy for å gi sykehusene bedre oversikt, bredere erfaring og dypere innsikt. Ingen lege har mulighet til å tilegne seg all ny kunnskap som konstant genereres innenfor ulike terapiområder. Kognitiv datateknologi kan. Vi leger dør så og si av tørst i en sjø av informasjon - 90 prosent av den kunnskapen vi baserer våre beslutninger på er under to år gammel poengterer han. Samtidig er leger mennesker. Mennesker har en tendens til å treffe beslutninger på en måte som er farget av tidligere erfaringer. Samtidig søker vi ofte bekreftelse fra den teorien vi bestemmer oss for først. Watson arbeider ikke sånn. Watson begynner alltid forfra ved hver diagnose eller valg av behandling. På den måten sikres det at også mer Supermaskinen Watson er et hjelpemiddel for økt innsikt og aktiv deltakelse i behandlingsforløpet til hver enkelt pasient. sjeldne diagnoser og faktorer som i første omgang blir oversett også blir tatt med i det samlede pasientbildet som legen skal forholde seg til i forbindelse med diagnose og behandling. For Marty Kohn er ikke Watson bare et verktøy som skal gjøre den evidensbaserte beslutningsprosessen lettere og mer effektiv for helsesektorens eksperter. Den er også i høy grad et hjelpemiddel for økt innsikt og aktiv deltakelse i behandlingsforløpet til den enkelte pasient. Helse og behandling er et økosystem med mange aktører, hvor den viktigste er pasienten og hans eller hennes pårørende. Pasienten bør ha rett på å delta i og forstå de behandlingsbeslutningene som blir tatt på deres vegne, sa Marty Kohn IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 8 27/10/ :23

9 Smarter Care Optimal utnyttelse av Big Data gir pasientfordeler Med hjelp fra IBMs analytiske software har CRIs forskere bygget en modell som bruker utvalgte data til å under støtte legens behandlingsvalg. Medisinsk forskning er ett av de mest innovative områdene innenfor moderne vitenskap. Men hvordan sikrer helsesektoren at pasientene faktisk kan dra nytte av disse banebrytende resultatene? Når vi skal utnytte potensialet i informasjonsmengdene vi har innenfor helse spiller analyseverktøyer en viktig rolle. Centerstone Research Institute (CRI), er en uavhengig helseorganisasjon i USA, som arbeider med å finne nye måter å kunne forene forskning med klinisk praksis på. Målet er å forbedre behandlingene og samtidig spare tid og penger ved å få inn ny kunnskap og nye praksismodeller til forskningslaboratoriene og sykehusene. CRI er i gang med å etablere et nasjonalt datavarehus som vil hjelpe helseorganisasjoner, leger og forskere over hele USA med å dele kunnskap og nye teknikker seg imellom. Til nå er pasientjournaler samlet i dette datavarehuset som kan romme opp til 20 millioner slike journaler. IBMs analytiske software har hjulpet CRIs forskere med å bygge en modell som på bakgrunn av utvalgt data vil være i stand til å understøtte legens behandlingsvalg. Modellen tar høyde for usikkerhetsparametere i pasientens tilstand, sykdommens ulike stadier og vil hele tiden gi brukeren tilgang på all informasjon på området, i tillegg til de nyeste forskningsresultatene. Det er ikke forskernes intensjon at denne modellen skal erstatte legen, men at den skal fungere som et viktig analyseverktøy i beslutningsprosessen - der legen velger behandlingsmetode IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 9 27/10/ :23

10 Smarter Care Helse-Norge må bli smartere og ta i bruk nye løsninger. Norsk helsesektor må få tilgang til de gode løsningene Olaf Frøseth er IBMs ansvarlige for helsesektoren i Norge. Han mener at helsesektoren nå står ovenfor noen av sine største utfordringer noensinne. bedre helsetjenester med kortere ventetid. Fortset ter vi å arbeide på samme måte som nå, vil en karak teristikk som kritisk kan skje være å underdrive de faktiske forhold i fremtiden, sier Frøseth. Olaf Frøseth Først og fremst vil eldre bølgen snart skylle over oss. I tillegg ser vi en tydelig befolkningsøkning og til vekst i de store byene i lan det. I Norge opplever vi også økt levealder og et publikum som krever stadig flere og Han mener det må dra matiske endringer til for å kunne møte utfordringene og forventningene som stil les til landets helsesektor. - Skal man få til dette slik helsesektoren er organi sert i dag må helse-norge ansette mange både på klinisk og administrativ side av driften. Etter mitt syn er dette hverken praktisk mulig eller spesielt bære kraftig, sier Frøseth. Stort gjennombrudd for IBM IBM har levert tjenester og produkter til helseregionene i mange år allerede. I hove Uten et IT løft, vil karakteristikken «kritisk» være å underdrive de faktiske forhold i fremtiden. dsak er det servere, lag ring og programvare vi har bidratt med. Men det store gjennombruddet kom i 2013 da vi tegnet en kontrakt med Helse-Midt-Norge om levering, implementering og drift av en ny systemløsning for logistikk og økonomi. Kontrakten ledet til en omfattende satsning på hel sesektoren, samt et økende fokus på offentlig sektor i IBM Norge. I løpet av kort tid ble et nasjonalt helse team etablert. Dette teamet er igjen svært tett knyttet opp mot IBMs globale hel seteam som sitter på kunn skaper fra verdensledende eksperter med utmerkede kundereferanser fra en glo bal helsesektor. Hvordan kan vi som selskap gjøre Norge smartere? - Blant konkrete løsninger IBM kan tilby helsesekto ren er IBM Intelligent Ope rations Center (IOC), som fungerer som en sikker og skalerbar «alarmsentral». Denne løsningen vil kunne bistå den enkelte kommune som ønsker å gi sine eldre og pleietrengende mulighe ten til å bo lengre hjemme. Her vil IOC kunne hjelpe kommunene med et felles mottak for henvendelser, bistand til brukerne via digi tale kanaler og sende ut rik tige ressurser ved behov for bistand på stedet, forteller Frøseth IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 10 27/10/ :23

11 Smarter Care Videre er pasientmedvirkning og pasientsikkerhet to andre viktige fokusområder for sektoren. - I Syd-Danmark har IBM sammen med regionen og andre aktører implementert en «Shared Care» -plattform, som gjør det mulig med aktiv medvirkning fra både primærlege, spesialhelsetjeneste og andre aktører i pasientens behandlingsforløp. Gjennom denne plattformen blir pasienten selv involvert i langt større grad, i tillegg til at antall fysiske konsultasjoner og prøvetakning reduseres kraftig, sier IBMs ansvarlige for helsesektoren i Norge. Innlysende at det må gjøres et IT-løft Han mener dagens teknologiske infrastruktur i stor grad består av komponenter og løsninger som ble anskaffet for år siden, og at disse komponentene er designet og dimensjonert for hvert enkelt sykehus. Derfor er det innlysende at det må gjøres et IT-løft i grunnleggende infrastruktur på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg må man sørge for at løsningene henger sammen. Samtidig må man oppdatere og konsolidere utdatert infrastruktur og basis applikasjoner. Det er med andre ord et stort behov for å bygge en grunnmur med kapasitet og fleksibilitet til å ta i bruk nye IT-løsninger. Til dette kreves store ressurser, slik at helseregionens egne IT-selskaper på sikt kan bli mer relevante for den kliniske virksomheten i sektoren. - Helsesektoren må få tilgang til de gode løsningene. For tiden foregår det mye god innovasjon innen IT og helse i hvert av landets regioner, men en av utfordringene er at initiativene virker lite koordinerte. Her er det behov for bedre koordinering, samarbeid og et mye større fokus på realiserbare løsninger. Man må også kunne tilrettelegge lovverket slik at det blir enklere å utveksle data i hele sektoren, sier han. Hvor mener du det er potensial for utvikling innenfor helsesektoren? - Sammen med de to aktørene; Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Nasjonalt senter for Telemedisin og Samhandling (NST), deltar IBM i et forskningsarbeid som tar utgangspunkt i å analysere norsk helsedata. Særlig er dette prosjektet rettet mot forskning på kreft, og fra 2013 og fram til sommeren 2014, var en av forskerne fra UNN på ett års hospiterende opphold på IBMs TJ Watson Research Center utenfor New York. Målsetningen for arbeidet er å kunne redusere uønskede hendelser ved kreftoperasjoner. Dette prosjektet blir forklart mer detaljert senere i magasinet, men prosjektet har ført til et pågående samarbeid mellom NST og Thomas J. Watson-laboratoriet, der det i hovedsak dreier seg om å bruke statistiske og matematiske modeller for å bedre den kirurgiske pasientbehandlingen. Som nevnt tidligere er det klart at Norge må investere i nye IT-løsninger for å modernisere og effektivisere helsevesenet. Dette kravet kom også fram i Helseminister Bent Høies «Sykehustale» fra 7. januar der satsning på IKT og kommunikasjon var ett av helseministerens syv konkrete tiltak. I lys av debatten som nå ruller over landet i forhold til organisering av offentlige helse-tjenester, vil en aktør som IBM kunne tilføre mye kunnskap og smarte løsninger gjennom bruk av ny teknologi tilpasset nettopp denne sektoren. Norske helsemyndigheter må bli mer effektive, slik at de i fremtiden kan spare penger og ikke minst menneskeliv. Det digitale sykehus fremtidens innleggelser I de kommende årene vil hver enkel region i Danmark komme til å investere mye i nye supersykehus. Behandlinger, pasientforløp og helsekompetanse skal løftes til et høyere nivå. En fjerdedel av disse investeringen vil gå til teknologi; en utvikling som vil skape fantastiske muligheter og store utfordringer. Over 40 milliarder kroner skal i løpet av de neste ti årene investeres i utbygging av sykehus. Over hele det danske land vil sykehusene få ta del i denne massive investeringen, som er et forsøk på å sikre behandling av høy kvalitet levert på en effektiv måte av sykehusene. Dette initiativet er den største investeringen i IT innenfor dansk helsesektor noensinne, hvor så mye som prosent av pengene bevilget til sykehusene vil gå til teknologi. Dette er klare indikasjoner på at man nå i Danmark nærmer seg en innførelse av digitale sykehus. Tanken bak de digitale sykehusene er at man i høyere grad må benytte seg av potensialet som ligger i teknologi. IT skal kunne bedre arbeidsflyten, kommunikasjonen og samarbeid slik at det blir frigjort mer ressurser til behandling og pleie. Denne teknologien skal indoktrineres i alle sider av sykehushverdagen. For eksempel skal leger holde seg oppdatert på den enkelte pasients utvikling og behov - i form av medisin, operasjonstider eller blodprøver via smarttelefoner eller nettbrett. Et annet eksempel er et «intelligent» skap der software hjelper helsepersonellet ved å gi overblikk over hvor utstyr til enhver tid befinner seg, om utstyr er desinfisert eller om utstyret snart skal flyttes til en bestemt operasjonsstue. En annen mulighet er oversiktstavler som viser et bilde av sykehusets realtid med ulike arbeidsoppgavene som til enhver tid utføres. Tavlen skal i tillegg være i stand til å varsle ledelsen ved sykehuset dersom det skulle oppstå kritiske situasjoner. Det er nesten ingen grenser for hvilke muligheter man har når teknologien skal bidra til et mer effektivt behandlingsforløp. Men det fører også med seg nye utfordringer. Pasientens informasjon skal deles med relevant helsepersonell, noe som vil kreve ekstra beskyttelse av sensitive opplysninger. Det blir også viktig å tenke hensiktsmessig i henhold til arkitekturen rundt sikkerheten av denne store mengden informasjon. Systemet må bygges opp slik at informasjonen enkelt kan samles opp, og distribuere store datamengder når sykehusene integrerer flere IT-løsninger. Regionene påpeker at de bygger for en fremtid de ikke vet hvordan ser ut, men hvor innleggelsene forhåpentligvis blir kortere og behandlingen effektivisert. På bakgrunn av dette er det viktig å gripe de mulighetene som finnes. Et digitalt helsevesen, er et bedre rustet helsevesen for de utfordringene som kommer IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 11 27/10/ :23

12 Smarter Care Sporbarhet og kapitalforvaltning gir overblikk til sikker og effektiv behandling En viktig målsetning for de nye supersykehusene er å få mer tid til hver enkelt pasient. Her vil elementene av sporbarhet og kapitalforvaltning bidra til at behandlingsforløpet blir trygt, raskt og ukomplisert. Hva betyr egentlig sporbar het og kapitalforvaltning, og hvilken rolle utgjør disse konseptene på ett moderne sykehus? Forestill deg føl gende behandlingsfor løp: En pasient ankommer venteværelset og blir i det samme registrert. Deretter får pasienten en sensor på seg som trådløst kommuni serer med pasientens digi tale journal. En lege tar så imot pasienten og admini strerer innleggelsen på sykehuset. Samtidig mottar en sykepleier på akuttmot taket elektronisk beskjed som gir informasjon om hvilket utstyr som skal bru kes og hvor dette utstyret kan hentes. Når sykepleie ren finner frem utstyret som er oppgitt, er en av hjer Essensen av sporbarhet er at alle elementer synliggjøres til enhver tid. tepumpene markert som uren. Denne legges derfor til rensing og erstattes av en annen pumpe som er markert ren. På samme tid bestemmer legen hvilke medisiner pasienten skal ha. Valget av medisin blir straks målt opp mot pasientjour nalen for å sikre at dette er et medikament pasienten tåler og at den ikke vil skape problemer i forbindelse med andre medisiner pasi enten tar fra før. Valget av medisin sendes fra legen til medisinlageret, som fort løpende leverer medisinen. Straks medisinen er levert, etterfylles lageret med den medisinen som ble brukt, slik at medisinlageret er klar for neste levering. Forløpet over viser hvordan et godt tilrettelagt pasient forløp er avhengig av at alle elementer spiller sammen. Akkurat det er essensen i sporbarhet og kapitalforvalt ning, som er av stor betyd ning i helsesektoren nettopp fordi det sikrer en struktur, forutsigbarhet og kontroll som er avgjørende for et effektivt behandlingsforløp med høy pasientsikkerhet. IBM har i mange år arbeidet med forskjellige løsninger som kan bistå et slikt for løp med alt fra oversikt over utstyr og medisinering til tek nologiske verktøy og andre fasiliteter. På moderne syke hus vil sporbarhet og kapi talforvaltning bidra til å bedre kvaliteten på sykehuset og pasientforløpet, i tillegg til å effektivisere arbeidsflyten og redusere kostnadene. De smarte løsningene vil hjelpe til med å spore opp og holde styr på alt fra personer, utstyr til akuttbehandling, appa rater for hjerteovervåkning, rullestoler og IT-utstyr som datamaskiner, nettbrett eller personlige digitale assisten ter (PDA) som kan brukes til å skape et overblikk og lagre viktig pasientinformasjon. Det betyr at det alltid skal være mulig å skaffe seg god oversikt på sykehusene, og at utstyret man trenger alltid vil være til rådighet IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 12 27/10/ :23

13 Smarter Care Talegjenkjennelse sparer sykehus store utgifter Det har tidligere vært van lig at leger dikterer rap porter om sine pasienter via en diktafon. Deretter overføres denne lydfilen til sykehusets dokumen tasjonssenter hvor en skrivekyndig transkri berer lydfilens innhold. Dette er en svært tung vint metode som koster sykehusene mye penger. I mai 2012 ble det ved tatt å innføre talegjen kjennelse for mer enn 1200 leger i Helse-Vest, nasjonale målsetningen om én innbygger, én journal, der alle pasien topplysningene vil være samlet på ett sted. Slik at man mer effektivt kan sende journaler mellom sykehus, institusjoner og fylkesgrenser. Ved Haukeland universi tetssykehus i Bergen var målsetningen at 60 pro sent av legene skulle ha tatt i bruk denne meto den innen 2014, noe som ville spare sykehuset 25 Mobilitet forenkler hverdagen for pasienter og personalet Cathrine Wessel I løpet av de seneste tiår har vi vært vitne til en revolusjon innen mobile løsninger. Vi har via smarttelefoner og andre elektroniske enheter konstant tilgang til mangfold av data. Vi har alltid mulig het for å søke informasjon eller sjekke opplysninger uansett hvor vi befinner oss. Via våre smarttelefoner kan vi for eksempel få veibeskri velser, finne nærmeste cafe eller sjekke været. Uansett lokasjon har vi en masse data tilgjengelig, og vi for venter at informasjonsbe hovet dekkes raskt og uten vanskeligheter. Samme behov gjør seg gjeldende i helsesektoren, hvor tekno logien er med på å effekti visere arbeidsoppgavene, optimalisere pasientsikker heten og bedre kvaliteten på behandlingene. Fremover vil det være en større utnyttelse av for brukerteknologi også på bedriftsmarkedet. Et eksempel kan være legen som mottar et prøveresul tat hjemme på sitt nettbrett og bestiller ny undersøkelse direkte. Eller pasienten som hjemme med sin smartte lefon måler hjerterytmer og sender opplysningene til sin elektroniske journal. Fremtidens IT-helseplatt form skal styrke kommu nikasjonsmuligheten for helsepersonale. Helseinsti tusjoner har spart årsverk bare på å redusere gang tid for personalet på større sykehus. Kommunikasjon er grunnlaget for samarbei det som skal gi pasientene den beste behandlingen. Det skjer ikke ved skrive bordet, men ute hos pasi entene. Fremtidens klinikk er den mobile klinikken, sier Peter Lange, Executive IT-Architect for Smarter Care i Danmark. Samtidig gir den økte mobiliteten noen viktige utfordringer i form av data sikkerhet og personsikker het og det er viktig at den mobile løsningen dekker alle aspekter ved dette. regionen med overord net ansvar for spesialhel setjenester i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjor dane. Programmet gjør det mulig for leger å lese sin rapport inn i en mikro fon direkte tilknyttet en datamaskin. Maskinen tolker det legen sier og transkriberer lydopptaket automatisk til tekst i pasi entjournalen. Innføringen av dette sys temet bygger på den stillinger. En utgift som tilsvarer 10 millioner kro ner årlig. Ved utgangen av 2013, var det ifølge Dagens Medisin 6000 helse arbeidere i landet som benyttet seg av program met. Dette gjelder hove dsakelig på somatiske sykehus, ettersom det til nå ikke har eksistert en lignende løsning for psy kisk helsevern IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 13 27/10/ :23

14 Smarter Care Pasienten kan foreta de fleste behandlings aktivitetene hjemme og fagpersonalet blir fortløpende holdt oppdatert via den elektroniske pasientjournalen. Shared Care styrker den moderne pasient Større medansvar, høyere pasientsikkerhet og en bedre økonomi. Shared Care har mange fordeler og er stadig i fokus i dansk helsesektor til glede for både pasienter og helsepersonell. Fremtidens utfordrin ger i form av en presset økonomi, en voksende aldrende befolkning og flere kronisk syke, krever at vi tenker i nye baner når det gjelder behandling. Shared Care tar utgangspunkt i at et behandlingsforløp får bis tand fra ulike hold, på tvers Kort om... av helsesektoren. Dette er et fenomen som stadig får sterkere fotfeste innen hel sesektoren. Filosofien bak Shared Care er at pasien ten ikke lengre er en passiv mottaker av behandlingen, men tar mer ansvar for egen pleie og aktivt samarbeider med fagfolk. Pasienten vil da ikke bare være tilknyttet et behand lingssted, men vøre i sen trum for samarbeidet mel lom ulike instanser. Disse instansene kan for eksem pel være en praktiserende lege, et sykehus, hjemmesy kepleien og en ernærings fysiolog. Mesteparten av Shared Care Shared Care styrker kommunikasjonen og informasjonsdelingen på tvers av helsesektoren. Shared Care gir helsepersonell den nødvendige informasjonen om pasientene, slik at de får et bedre utgangspunkt for å behandle pasienten optimalt. Ved enkel deling av informasjon mellom praktiserende lege, sykehus, laboratorier og pasienten selv, kan helsepersonell raskt orientere seg om pasientens utvikling og tilstand. Ved å gi pasientene adgang til denne informasjonen, vil de aktivt kunne delta i sitt eget behandlingsforløp. Shared Care er en åpen og fleksibel plattform som tar utgangspunkt i generiske forløpere, noe som gjør det enkelt å tilpasse denne plattformen på forskjellige sykehusområder. behandlingen klarer pasi enten på egenhånd hjem mefra, samtidig som det hele tiden blir tatt kontroll målinger av for eksempel blodsukker og hjerterytme. Pasientens prøveresultater blir fortløpende sendt ut til de ansvarlige fagperso nene. For mange pasienter vil Shared Care være til stor fordel. Pasienten spares for mye tid på sykehuset og kan aktivt ta del i sin egen behandling. Konseptet vil kunne spare samfunnet for store økonomiske utgifter, fordi et samarbeid på tvers av ulike sektorer vil kunne redusere antall dyre innleg gelser. For at Shared Care skal kunne implementeres i helsesektoren, kreves det at deres digitale plattformer er rustet til å håndtere denne nye samarbeidsformen. Dette gjelder både platt formen der pasientinforma sjonen deles og der legen kan holde seg oppdatert på ny dokumentert vitenskap. Ofte har kronisk syke pasi enter flere lidelser som må vurderes i sammenheng når legen kontrollerer infor masjon og justerer behand lingen. Kontrollmålingene og annen informasjon skal være lett tilgjengelig for hel sepersonell og pasienten. På sikt vil dette bli en hver dagslig rutine. IBM mener at Shared Care er en viktig brikke for frem tidens helsevesen hvor samarbeid og koordinering vil være nøkkelelementer. Utviklingen innenfor helse vesenet slår fast at vi må bli bedre til å samarbeide og koordinere på tvers av instanser. Behovet for tek nologi som bidrar til bedre samhandling er enorm. Shared Care bidrar til slik samhandling ved å gi hel sesektoren et viktig innblikk i situasjonen. Pasientsikker heten blir større. Pasienten får bedre livskvalitet. I tillegg er det store økonomiske vinninger ved å benytte et slikt system IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 14 27/10/ :23

15 Smarter Care Bedre behandlingsbeslutninger med Shared Care. Foruten å gi pasienten større påvirkningskraft til egen behandling og styrke evnen deres til selvpleie, vil Shared Care kunne bistå helsepersonell i beslutningsprosessen rundt et behandlingsforløp. Her er det rom for å spare mye penger. til optimal pleie. Dersom pasientens tilstand plutselig forverres - ved at blodtrykket stiger eller andre faresignaler inntreffer - blir helsepersonell øyeblikkelig glemmer å ta medisinen sin. Dette betyr at eldre vil kunne bo hjemme lenger, så lenge det eksisterer en god samhandling med helsesektoren. Slike løsninger vil igjen Venteværelsets tid er forbi. Hvert fall når det gjelder kronisk syke som selv bidrar i store deler av sin behandling. I stedet for å tilbringe en masse tid på et venteværelse, kan pasienten heller benytte denne tiden i sitt eget hjem der de i ro og fred kan utføre eller få hjelp til å utføre sine pleieog behandlingstiltak. Dette sparer sykehusene for mye tid og store ressurser, men det krever også komplette digitale løsninger som kan bistå pasienten og helsepersonalets behov. For en optimalisert behandling, kan det være nødvendig å utstyre pasienten med måleutstyr som kan innhente data i form av for eksempel blodtrykk, glukosenivå, temperatur og andre viktige parametere som viser hvilken tilstand pasienten befinner seg i. Målingene registreres hjemme hos pasienten i en personlig helseportal. På den måten kan pasienten følge med på sin egen utvikling. Målinger og annen relevant informasjon som eksempelvis avtaler og aktiviteter i pasientens behandlingsprogram deles med alle fagpersoner som tar del i pasientens behandlingsforløp. Slik kan alle holde seg oppdatert på pasientens utvikling og status til enhver tid. Informasjonen analyseres av fagpersonene rundt pasienten og oppdateres automatisk i pasientens elektroniske journal. På den måten kan den innsamlede informasjonen kobles opp mot den allerede eksisterende journalen til pasienten. Helsepersonell får da et helhetlig bilde av pasientens tilstand, slik at de kan ta de riktige beslutningene i henhold advart og kan reagere raskt. På pasientens personlige helseportal kan pasienten og teamet av fagpersoner kommunisere direkte. Ny teknologi gir kronisk syke muligheten til å forbedre sin egen livskvalitet. IBM kan levere systemer som kan registrere dersom en eldre pasient faller i sitt eget hjem eller si i fra dersom han/hun kunne åpne opp for muligheter som tidligere ikke var gjennomførbare. For eksempel vil det bli mulig å legge opp et treningsprogram for pasienten. Programmet utføres i pasientens hjem og registreringer av puls og intensitet skjer underveis og lagres slik at programmet kan justeres etter behov og ønske. Anbefalinger fra IBM skal gi pasienter aktiv aldring i Stavanger I likhet med resten av verden er Norges aldersdemografi i endring og andelen eldre i befolkningen øker. I Stavanger forventes det at antall personer i alderen år vil øke med 33,5 prosent mellom 2013 og I årene fremover vil eldrebølgen skylle over oss og i 2060 vil det være fire innbyggere over 67 år for hver tiende innbygger i yrkesaktiv alder. Hvordan skal det offentlige kunne legge til rette for at en voksende eldre befolkning skal bli mest mulig selvhjulpne og ha et aktivt liv med god livskvalitet? Svaret er enkelt; nye kreative løsninger. Prosjektet LEV HELE LIVET ble igangsatt i Stavanger i I tillegg var byen samme år en av 31 byer som ble valgt ut til å motta et Smarter Cities Challenge-stipend fra IBM. Dette er en del av selskapets samfunnsinnsats i arbeidet med å bygge en Smartere verden. Et team bestående av sju IBM-eksperter arbeidet i tre uker med å kartlegge anbefalinger for en aktiv aldring en nøkkelutfordring identifisert av Stavanger ordfører Christine Sagen Helgø. Ekspertene kom fram til en rekke anbefalinger. Et revolusjonerende tankesett er å ha muligheten til å hjelpe seg selv med teknologiske verktøy, fremfor å være avhengig av at andre utfører helsetjenestene. Bedre koordinering av samarbeidspartnere, nye teknologiske hjelpemidler. Videreutvikling av personalets ferdigheter og kompetanse, kombinert med et større fokus på håndteringen av kroniske sykdommer, helsefremmende arbeid og preventivt helsearbeid vil gi en markant helse gevinst. Blant annet ønsker IBM-prosjektet Smarter City Challenge å bistå Stavanger kommune i arbeidet med å opprette ett servicesenter for eldre. Formålet med et slikt senter er at det skal komplettere, automatisere og koble sammen eksisterende tjenester fra alle relevante samarbeidspartnere. Konseptet bygger på å skape en bedre samhandling mellom den enkelte pasient og helsepersonell. Dette vil skape trygghet for pasienten. I tillegg til at det blir enklere å oppsøke sin faste helsearbeider med spørsmål, behov for hjelp eller medisinforespørsler IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 15 27/10/ :23

16 Smarter Care HITer forkortelsen for Heart Insufficiens Telemedicin HIT er en hit hos hjertepasienter Et aktivt medansvar, effektiv kontroll og økt livskvalitet er viktige elementer i demonstrasjonsprosjektet HIT. Hjertepasienter og helsepersonell er ikke tvil når de skal evaluere prosjektet; gode IT-verktøy gir en hurtigere og bedre behandling. IBM har sammen med Her lev sykehus og en rekke andre sykehus arbeidet med å utvikle demonstra sjonsprosjektet HIT (Heart Insufficiens Telemedicin). Målet med prosjektet er å behandle kronisk hjerte syke med telemedisin, slik at pasientene opplever en hurtigere og mer effektiv behandling. Pasientene blir utstyrt med en datamaskin og et webkamera. De får grundig opplæring i å måle puls, ta blodtrykk og regis trere vekt. Informasjonen fra slike målinger sendes til poliklinikken og hver fjor tende dag har pasienten en web-konsultasjon med sykepleier eller lege. tive tilbakemeldinger på HIT. I gjennomsnitt tar en hjer tepasient to til fire medi siner. Dette setter krav til fortløpende justeringer av doseringen i samråd med sykepleier eller lege. På bakgrunn av dette er det viktig at pasienten ofte kontrolleres. Med denne type telemedisin blir pro sessen mye enklere, etter som pasienten kan foreta målingene i sitt eget hjem. Prosjektet setter fokus på at pasientene raskere skal motta riktig dosering - det kan allerede vises til posi Fordi pasientene blir gitt muligheten til større inn sikt i egen behandling og sykdom, blir tilretteleggin gen av et aktivt liv enklere. Pasientene bruker ikke len ger mye tid på transport og Telemedisin gjør det mulig for pasienter å gjennomføre kontrollmålinger hjemme. venting i forbindelse med testing på sykehus. Det gir dem mer tid og fritid. Viktige forutsetninger for å skape økt livskvalitet i hver dagen. Også blant helsepersonell er tilbakemeldingene posi tive. De vektlegger at tele medisin gir større frihet og bedre livskvalitet for pasi entene. I tillegg utnytter systemet sykehusets res surser på en bedre måte slik at behandlingen blir mer effektiv. Særlig er det pasientene som vanligvis har vært innom sykehuse nes poliklinikker for hyppig testing som vil oppleve for deler med modellen. En vanlig konsultasjon med pasienten via webka mera tar helsepersonell 15 minutter. Dette er basert på testresultatene av det gjennomførte prosjektet. Ved en fysisk kontroll, ville man kun ha rukket to slike samtaler på samme tid. Det betyr at helsepersonell kan ha fire konsultasjoner i timen dersom de tar i bruk ny teknologi. Telemedisin krever ikke at pasientene er IT-eksperter, men de må være fortrolige med NemID og kunne håndtere en datamaskin. Sykehuset sørger for at pasientene blir gitt en grundig instruksjon i det brukervennlige utsty ret, før pasienten får ta med seg dette hjem. Målingene er ikke bare relevante for hjertepasienter, men bru kes også i behandlingen av andre sykdommer. Der for er det et stort potensial innen telemedisin, også på andre medisinske felt IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 16 27/10/ :23

17 Smarter Care NST- samarbeid om e-journaler Stein Olav Skrøvseth har en doktorgrad i teoretisk fysikk fra NTNU. Siden 2009 har han vært ansatt ved Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin (NST), som er en avdeling ved Universitetssykehuset Nord- Norge i Tromsø. Helt siden NST ble utnevnt til Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) av Forskningsrådet i 2006, har IBM vært en viktig samarbeidspartner for NST. Stein Olav Skrøvseth Gjennom dette samarbeidet fikk Skrøvseth muligheten til å hospitere ved IBMs forskningslaboratorium Thomas J Watson-laboratoriet i Yorktown Heights. På dette senteret like utenfor New York tilbragte han ett år, fra 2013 og fram til sommeren Herfra kunne forskeren ta med seg mange nye erfaringer tilbake til Norge. Han var svært imponert over kompetansen IBMs Healthcare Analytics-gruppe satt på. - IBMs team innen Health Care Analytics har personer som er svært kompetente innenfor mønstergjenkjenning, visualisering og maskinlæring for medisinske formål og jobber bredt mot mange partnere, forteller Skrøvseth. I løpet av den et år lange hospiteringen har han sammen med IBM jobbet mye med fokus rettet mot komplikasjoner innen kirurgi. Ved å bruke elektroniske pasientjournaler (EMRs) som informasjonskilde, får legene bistand av en datadrevet beslutningsstøtte basert på registret data om den enkelte pasient. EMR kan identifisere komplekse mønstre i pasientens sykdomsforløp og disse mønstrene kan igjen danne et grunnlag for risikokalkulatorer for nye innskrevne pasienter. I tillegg kan mønstrene som registreres i den elektroniske pasientjournalen brukes til å predikere komplikasjoner eller re-innleggelser. - Vi har et pågående samarbeid med IBM, som dreier seg om å bruke statistiske og matematiske modeller til å bedre pasientbehandlingen i kirurgi. Et eksempel er interaktive visualiseringer av mønstre i data fra pasientjournalen. Disse visualiseringene skal hjelpe klinikere med å finne mønstre som kan predikere utfallet for pasientene. Dette arbeidet har direkte utspring i arbeid som er gjort ved Watson-laboratoriet, sier Skrøvseth. Forskeren håper vi vil se store endringer i det norske helsevesenet i løpet av de neste årene. Blant annet håper han at det blir mulig å utnytte de dataene som eksisterer til å forbedre klinisk praksis, ved å bruke disse dataene smart. - Måten å gjøre dette på er å skape en direkte kobling til klinikernes arbeidshverdag der de dataene som genereres til daglig gjennom klinisk arbeid blir brukt til både forskning og fagutvikling. EuResist bidrar i kampen mot HIV-pasienters medisinintoleranse EUResist Network GEIE er en non-profit interesseorganisasjon som arbeider med å forhindre at HIV-pasienter utvikler resistens ovenfor viktige medisiner. Også innenfor dette arbeidet har IT blitt et uvurderlig redskap. Medisin er avgjørende i HIV-behandlingen og det er svært viktig at pasienter mottar riktig behandling så det blir balanse i medisineringen. Da kan man unngå at det utvikles en intoleranse ovenfor legemidlene de er avhengige av. Hittil har behandlingen hovedsakelig vært basert på legens personlige erfaringer og helsepersonalets begrensede analyseverktøy. Men, i Etiopia har EuResist arbeidet med å utvikle en bedre løsning. Den vil i langt høyere grad kunne bistå hver enkelt pasient. EuResist har utviklet et system der informasjonen fra en ny pasient lastes opp i en database. Basen inneholder pasientjournaler der pasientene har oppnådd en effektiv behandling. På den måten vil man lettere kunne se hvilken behandling som vil være best for pasienten. Prosjektet henter inn data fra syv store databaser og samler det på en IBM DB2 plattform hvor informasjonen blir analysert. Databasene rommer informasjon fra pasienter. Dette gir bedre forutsetninger til å predikere pasientens reaksjon av behandlingen med 76 prosent. Dette utkonkurrer andre verktøy på området. EuResist har også vært med på å redusere bivirkninger av medisin, fordi analysen gir en mer presis behandling. Teknologien og mulighetene bak EuResist har et så stort potensial at man nå ser på muligheten til å benytte systemet i astmabehandling i Europa IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 17 27/10/ :23

18 Smarter Care Et viktig skritt for MS-pasienter Algoritmer bidrar til bedre medisinering Nano-ninja bekjemper dødelige bakterier For første gang kan forskere i New York få hjelp til å håndtere de enorme datamengdene som er en viktig brikke i arbeidet med å løse MS-gåten. Ved The State University of New York i Buffalo bidrar IBM med IT-baserte analyseverktøy slik at forskerne for første gang kan gå i dybden på de 2000 genetiske- og miljømessige faktorene som kan føre til utviklingen av multippel sklerose. Analyseverktøyet hjelper forskerne til å navigere i de store mengdene av informasjon knyttet til pasientens kjønn, geografi, etnisitet, kosthold, fysisk aktivitet, soleksponering, i tillegg til leve- og arbeidsvilkår. Informasjonen omfatter også medisinske journaler, laboratorieprøver, skanninger og pasientprøver. Fram til nå har det tatt forskerne flere dager å organisere relevante opplysninger til deres undersøkelser. Men, med IBMs analyseverktøy kan forskerne på få minutter finne fram til den informasjonen de trenger. Da kan tiden brukes på forskning og analyse av data, fremfor innhenting av den. Resultatene av forskningen vil enkelt og raskt kunne deles med andre forskere, slik at man kan skreddersy behandlinger og fortsette arbeidet mot å løse gåten; hvorfor noen får MS. Større kjennskap til medisinske bivirkninger betyr større sikkerhet for pasientene. På Bringham & Woman`s Hospital ved Harvard Medical School i Boston har forskere lenge etterspurt en løsning som kan håndtere den voksende mengden informasjon, slik at kunnskap om effekten av ulike legemidler kan systematiseres. Sykehuset implementerte en Big Data-løsning som kunne håndtere enorme mengder informasjon og raskt levere analyser. Forsker-gruppen opplevde at de øyeblikkelig fikk stort utbytte av informasjonsmengdene. I tillegg fører løsningen til at forskerne kan teste og tilføye helt nye algoritmer som hjelper med å identifisere bivirkningene ved medisiner. De er i stand til å gi beskjed om det oppstår alvorlige komplikasjoner. Sykehusets intensjon er å kunne bruke løsningen til å automatisere monitorering av medisinsikkerhet fortløpende. Samtidig arbeides det med å integrere løsningen i et større system, slik at tidligere resultater skal kunne optimalisere evnen til å treffe med større presisjon i henhold til beregninger og forskning. Løsningen vil kunne fremskynde evnen til å tenke ut, teste og publisere nye beregningsteknisk tunge algoritmer. Disse kan anvendes sammen med store helsedatabaser. Tanken er at dette blir den nye standarden for forskere over hele verden. De sniker seg innpå. Slår til. Like plutselig forsvinner de igjen. Nano-ninjaen, et kallenavn IBM-forskere har gitt sin nye oppfinnelse. Ninjaen kan vise seg å bli et viktig våpen i kampen mot multiresistente bakterier som stafylokokker. Nano-ninjaene så dagens lys da forskere fra IBM identifiserte noen spesielle plastartikler polymerer som kan bryte ned membraner i celler. Dette er svært unormalt. Partiklene oppsøker mikrofibrene i de infiserte cellene i kroppen og bryter ned de skadede cellene på en biologisk måte uten å ødelegge organene eller cellene som omgir de infiserte cellene. Metoden er fortsatt på forskningsstadiet og det undersøkes nå om partiklene også kan bidra andre steder som for eksempel i rengjøringsartikler og sykehusutstyr IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 18 27/10/ :23

19 Smarter Care Monitorering av prematuritet Færre gjeninnleggelser med analyseprogrammer Informasjon forutser dødelig virus og epidemier Ved University of Ontario i Canada samles det inn data om for tidlig fødte barn ved hjelp av IBM software. Monitorering av prematuritet er svært viktig fordi disse barna har større risiko for å bli rammet av infeksjoner. Barna får blant annet målt hjerterytme, blodtrykk og respirasjonsfrekvens. Dette genererer en stor datamengde. Ved analyse kan helsepersonellet bruke denne informasjonen til å vurdere behandling dersom informasjonen viser uregelmessigheter. Men, målingene er ikke bare et bilde av barnets nåværende tilstand. De er også en viktig pekepinn som kan fortelle om det er fare for komplikasjoner. Analytisk software kan brukes i behandling av all data tilknyttet hvert enkelt barn. Her blir den minste svingning registrert. Indikasjoner på en infeksjon vil da oppdages tidlig. IT kan på denne måten identifisere mønstre som kan være tegn på komplikasjoner og gir helsepersonell muligheten til å reagere opptil 24 timer raskere enn tidligere. Sykehusene vil da ha muligheten til å sette i gang en langt mildere behandling av barnet. Prosessen er også kjent innen banksektoren. Der vil en såkalt «stream computing» overvåke uregelmessigheter og svingninger som kan indikere misbruk og fusk. Metoden og teknologien er svært anvendelig når det kommer til intensiv overvåkning. Allerede nå testes den på overvåkningen av hjerneskader. Her vil den analytiske softwaren kunne bidra til å varsle sykehuset dersom det er risiko for kritiske komplikasjoner. Gjeninnleggelser koster sykehus både tid og krefter. Ikke minst er det ubehagelig for pasientene. Seaton Healthcare i USA har sammen med IBM kommet fram til en løsning som reduserer antallet hjertepasienter som gjeninnlegges. Samtidig løftes kvaliteten på diagnostisering og behandling. Hva skjer dersom mange års kompleks og dyrebar forskning kobles sammen med avansert og hurtige analyseprogrammer? Seaton Healthcare har sammen med IBM utviklet en metode som benytter smart IT til å identifisere hjertepasienter som befinner seg i risikosonen for å bli gjeninnlagt. Metoden gjør det mulig å analysere strukturert data som laboratorierapporter, og ustrukturert data som notater og utskrivingspapirer. På denne måten kan helsepersonell finne tendenser og mønstre i behandlingene som gir en nyansert og detaljert innsikt. Tidligere ville denne informasjonen druknet i bunken av gamle journaler. Legene kan orienteres dersom en pasient har beskrevet seg selv som en ikke-røyker, men i virkeligheten røyker og kun har en intensjon om å slutte å røyke. Dersom en pasient slutter å ta medisinen sin eller det oppstår andre usikkerhetsparametere som kan påvirke pasientens utbytte av behandlingen, vil helsepersonell bli gjort oppmerksomme på dette. På den måten kan hver pasient få tett individuell oppfølging som krever færre ressurser og reduserer faren for gjeninnleggelse. Det er en kompleks oppgave å skulle forutse hvordan et potensielt virus virker. Vi lever i en global verden med stor mobilitet og mange valgmuligheter innen transport. Det gjør det utfordrende å identifisere smitteveier. Derfor har IBM utviklet IT-modellen STEM (The Spatiotemporal Epidemiological Modeler), som kan hjelpe forskere og helsepersonell i arbeidet med å undersøke hvordan smittsomme sykdommer sprer seg. Avanserte IT-modeller gjør det mulig å undersøke hvordan smitten spres, fordi modellene - ved hjelp av kunnskap om populasjon og interaksjon mellom sykdommer kan skape en bedre forståelse av spredningen. De store informasjonsmengdene kan forutsi når og hvordan forskjellige mennesker benytter ulike transportmidler. Andre modeller som bearbeides på en supermaskin kan vurdere hvordan ulike virus spres fordi maskinen kan simulere de virus-kombinasjonene som har størst risiko for å utvikle et dødelig virus. Der det hittil pleier å ta flere år, kan en supercomputer identifisere hundrevis av virus som potensielt kan utvikle seg til globale epidemier på noen få par dager. På den måten kan helsemyndighetene produsere og distribuere vaksiner i tide, nettopp fordi forskerne kjenner sammensetningen til de aktuelle virusene IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 19 27/10/ :23

20 IBM Norge, Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen IBM avis HEALTHCARE NO v2.indd 20 27/10/ :23

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Gründer og daglig leder i Hospital IT AS. Omsorgsteknologi

Gründer og daglig leder i Hospital IT AS. Omsorgsteknologi Flemming Bo Hegerstrøm Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Omsorgsteknologi Hospital IT AS Fokusert på løsninger for informasjon, fagapplikasjoner, kommunikasjon og underholdning

Detaljer

5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK

5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK 5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK OPPNÅ BETYDLIGE FORDELER MED EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK Sykehusets servicelogistikk har ofte et stort forbedringspotensiale. Det handler om å identifisere flaskehalser

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS

Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Hvorfor går det så sakte? Mangler ressurser 12?? Manglende kunnskap Mangler risikovillighet?? Mangler omstillingsevne/vilje Manglende prestisje?

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Norsk e-helsebarometer 2016

Norsk e-helsebarometer 2016 Norsk e-helsebarometer 2016 Nasjonal befolkningsundersøkelse 15. april 2016 Gjennomført for DIPS ASA Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Kartlegge

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Forny Helse med Operational Intelligence. Ved Flemming Bo Hegerstrøm Administrerende direktør, Hospital IT

Forny Helse med Operational Intelligence. Ved Flemming Bo Hegerstrøm Administrerende direktør, Hospital IT Forny Helse med Operational Intelligence Ved Flemming Bo Hegerstrøm Administrerende direktør, Hospital IT Løser vi oppgavene riktig? Radikal Innovasjon Det er noe vi trenger i helsevesenet! Bunninstallasjoner

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Betraktninger med bakgrunn fra flere forsknings- og utviklingsprosjekter ved NST Astrid Grøttland Innhold 1. Utvikling av selvhjelpsverktøy

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin Hovedmål Å demonstrere og fremskynde hjemmebasert opplæring og oppfølgning av kronikere/pasienter

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015 Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap Store data møter medisinen 1. september 2015 1 Målsetning med prosjektet Prosjektets målsetning er å utvikle en IKT infrastruktur for sentral,

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen Veien fra pilot til drift Ronny Kristiansen Gode prosjekt Områder på OUS Video Sensor teknologi BAN Body area network Medisinskteknisk utstyr Hvorfor mobile tjenester Reksjoner fra London Eksempler på

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI

Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI Hva er Merivaara INTEGRA? servicekonsept for å danne funksjonelle arbeidssteder sammen integrerer utstyr og systemer forbedrer arbeidsflyt, øker effektivitet

Detaljer

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker - Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 Jobb med saksbehandlingsoppgaver, dokumenter

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

En digital arena for samhandling

En digital arena for samhandling En digital arena for samhandling Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HealthGuide HealthGuide er et avansert IT-verktøy for samhandling mellom pasient og klinisk personell, designet

Detaljer

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet Parallellsesjon 3C: Velferdsteknologi Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet HelsIT 2011, Trondheim, 29. september 2011 Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner, SINTEF Teknologi

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kort om Privatsykehuset Haugesund

Kort om Privatsykehuset Haugesund Høringssvar fra Privatsykehuset Haugesund Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten fritt behandlingsvalg. Kort om Privatsykehuset Haugesund Privatsykehuset

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Team BEST I BLEST. «A reaching band»

Team BEST I BLEST. «A reaching band» Team BEST I BLEST «A reaching band» Vi vil hjelpe redningsarbeidet, optimalisere evakuering og minimere kaos ved å gi oversikt med et spesialarmbånd som har posisjoneringsteknologi og pulsmåler. Medlemmenes

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål.

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Endringsoppgave: Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Nasjonalt topplederprogram Inger Larsen Oslo, 26.10.2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Akuttmottakets kjerneoppgave

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Tatjana Burkow Eva Henriksen Fri Flyt, 16. juni 2009 Motivasjon Økende antall personer med kroniske sykdommer Helsemessig

Detaljer