Klasseromsobservasjon og kollegaveiledning

Transkript

1 Klasseromsobservasjon og kollegaveiledning Ungdomstrinn i utvikling May Britt Postholm May.Britt.Postholm@ntnu.no PLU/NTNU

2 Læreres læring i skolen Metoder for læreres læring Konkret arbeid med læreres læring i skolen 2

3 3

4 LUI LUI LUI Skoleeiere Skoleeiere Skoleeiere Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole 4

5 Erfaringsdeling: Samarbeid og erfaringsdeling bidrar til at kolleger blir bedre kjent og tryggere på hverandre Observasjoner med klare fokus fremmer kvaliteten på refleksjonen og kollegaveiledningen Har positiv betydning at lærerutdannere og andre ressurspersoner deltar i læreres observasjoner og refleksjoner Har positiv betydning at skoleledere deltar i læreres erfaringsdeling Samarbeid i formelle situasjoner fører til mer uformelt samarbeid Omlegging av timeplanen er en nødvendig forutsetning 5

6 Lærer: «bare det å sitte sånn som vi prater nå, så lærer vi mye. Vi har brukt en time. Hvorfor er det ikke rom for sånt noe i skolen?» 6

7 Studien viser: at kunnskapen lærerne har må bevisstgjøres og løftes frem 7

8 Hvorfor ikke varig kollegaveiledning? Struktur Kultur Lærere Skoleledere Skoleeiere 8

9 Læreres læring i skolen

10 Lærere profesjonelle utvikling: læreres læring hvordan de lærer seg å lære hvordan de tar i bruk kunnskapen i praksishandlinger (Avalos, 2011) 10

11 Organisatoriske faktorer for læreres læring På skolenivå: En visjon et overordnet mål Skoleledelsen støtter profesjonell utvikling Skoleledelsen ser betydningen av å invitere ressurspersoner og støttende nettverk Involvere lærere i samarbeidende oppgaver (Opfer, Pedder, & Lavicza, 2011a,b) 11

12 Lærersamarbeid for læreres læring Samarbeidende fellesskap påvirker læreres praksis og forbedrer elevenes læring (Levine & Marcus, 2010) Lærersamarbeid styrker lærernes gruppeprosesser (Given, mfl., 2010) En god skolekultur legger grunnen for godt samarbeid, også uformelt (Jurasaite-Harbison & Rex, 2010) Refleksjon basert på konkret observasjon fremmer endring av praksis i klasserommet 12

13 Metastudie Timperley, Wilson, Barrar og Fung (2007) har på basis av 97 individuelle studier og grupper av studier assosiert med læreres profesjonelle læring og utvikling, fokusert på hvordan læreres læring påvirker elevenes læring - disse studiene varighet på et halvt til to år 13

14 Faktorer i den profesjonelle konteksten identifisert i disse studiene: 1) Sørge for nok tid 2) Engasjere utenforstående støttepersoner 3) Fokusering på engasjement knyttet til utviklingsprosesser heller enn på frivillighet 4) Sørge for muligheter for samhandling/kommunikasjon i et fellesskap av profesjonelle 5) Passe på at innholdet er i tråd med politiske føringer/trender og skolebaserte initiativ 6) Ledere delta aktivt i de ulike profesjonelle læringsmulighetene 14

15 Linda: Jon: May Britt: Jon: Janne: Jon: Janne: Tor: Anne: Ja, det er det, men det er aldri satt av tid til det. (overlapper). Det er aldri tid. Men dersom dere synes at det er meningsfylt, ser bruk av tiden som meningsfull? Jeg er enig, jeg er ikke uenig. Men det kommer sammen med resten. Og hver gang vi har møter på storteamet, må vi slette saker fra saklisten. Og vi må ha tid til å planlegge. Det er tid, men det handler om hva vi bruker den til. Ja, vi må se på hva vi bruker tiden vi har til. Ting som er nyttige må få prioritet. Hele tiden blir vi pålagt å gjøre nye ting, og det bør ikke legges skjul på at når du kom, det føltes akkurat på samme måten, som en ny ting å gjøre. Hva med alt det andre som vi må gjøre? Men å dele ideer er nyttig. 15

16 Sørge for at lærere får muligheter til å observere og reflektere over undervisning i fellesskap Fortell om nå-situasjon i egen skole Forklar hvorfor situasjonen er slik som den er 16

17 Metastudie forts. I mange studier støttet effektive ledere lærernes profesjonelle utvikling, og noen ganger deltok de selv Oftest sørget lederne for organisatoriske opplegg som støttet lærerne - muligheter til å lære - adgang til relevant ekstern støtte 17

18 Den profesjonelle utviklingen ble vanligvis påvirket av nyere forskning Behovet for ekstern hjelp var forståelig Lærerne må oppleve læringen som meningsfull og gjennomførbar i undervisningen 18

19 Den profesjonelle utviklingen handler også om ferdighetene i å tolke og bruke data. Dataene bestod av: - elevenes tenkning og forståelse uttrykt i tegninger og intervju - observasjon av elever i læringssituasjoner - resultater fra prøver I alle disse studiene ble det reflektert over elevenes læring for å utvikle undervisningen 19

20 Et utfordrende aspekt: mangel på forståelse for hensikten med deltakelse Lærere, som andre lærende, trenger gode grunner for å engasjere seg med ny kunnskap så grundig at de endrer sin praksis 20

21 21

22 7. Konsolidering av ny praksis 1. Stille spørsmål 6. Refleksjoner rundt prosessen 5. Implementering av ny løsning/modell 2A. Historisk analyse 2B: Nåværende empirisk analyse 3. Utforming av ny løsning/modell 4. Gjennomgang av den nye løsningen/modell 22

23 Aksjonslæring 1. SAMLING med May Britt Forarbeid: Skolen har valgt tema på forhånd. a) Innledning: Hva er aksjonslæring? Klasseledelse og læreres læring Mellomarbeid: Refleksjon: Hva er viktig for meg i forhold til tema? Skriftlig, individuelt arbeid som deles med kollegaer på samling SAMLING (på team) a) Å finne fokus. Dele egen forståelse/ hva som er viktig i forhold til tema b) Visjoner. Utvikle en felles visjon (først i team) 3. SAMLING a) Visjonsdeling. Dele refleksjon rundt visjon i kollegiet og utvikle felles visjon (hvor vil vi) b) Utvikle konkrete problemstillinger med visjonen som ramme. 4. SAMLING med May Brittog en person til Innledning: Observasjon - logg skriving i aksjonslæring Eventuelt forelesning i annet tema i tillegg til klasseledelse. MELLOMARBEID: Kartlegge nå-situasjonen i egen praksis (bruke observasjon, logg, annen form for skriving) (hvor er vi) 23

24 24

25 Metoder for læreres læring Lesson study Aksjonslæring Observasjon og refleksjon 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 Lesson study Time forskning Forskningstimen blir valgt med utgangspunkt i en problemstilling eller en tematikk som lærerne er opptatt av å undersøke Felles planlegging vektlagt Sykluser Formidle En to sykluser pr år 30

31 Lesson study forts. Sammensetning Lærere ulike trinn samme fag Lærere fra samme trinn ulike fag Felles planlegges lettere å være kritisk til valg som er tatt Planlegger hva som skal observeres for å få svar på spørsmål Støtte av eksterne fagfolk (Munthe, Helgevold & Bjuland, 2015) 31

32 Aksjonslæring Det har gått 30 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC. Handler om innsikt i å spørre/stille spørsmål til egen praksis L = P + Q (Læring = Programmert læring + innsikt i å spørre) Fokuseres på faktiske oppgaver som praktikerne har i sitt arbeid 32

33 Aksjonslæring forts. Revans anbefaler å se nye problemstillinger i lys av følgende tre spørsmål: 1) Hva prøver vi egentlig å gjøre? 2) Hva hindrer oss i å gjøre det? 3) Hva kan vi gjøre med det? Hva kjennetegner en ønskelig idealsituasjon? Hva ønsker vi av endringer? Hva har vi allerede satt i gang? (Langslet, 2005) (Om aksjonslæring i Postholm & Jacobsen, 2011) 33

34 Aksjonslæring forts. Aksjonslæring kan defineres som en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kolleger (Tiller, 2006, s. 52) 34

35 Utviklingsspørsmål Hvordan kan ulike arbeidsmåter med fokus på læringsstrategier bidra til hver enkelt elevs sosiale og faglige utvikling? 35

36 Observasjon, etterfulgt av refleksjon i fagteam Implementering av undervisningsplan 8. trinn 9. trinn 10. trinn jan/feb Refleksjon i klasseteam Matte Norsk Engelsk Refleksjon i storteam Norsk Engelsk Matte mars Refleksjon i storteam Engelsk Matte Norsk april/ mai Refleksjon i storteam Figur 1: Plan for observasjon og refleksjon 36

37 37

38 Observasjonsprotokoll 38

39 Aksjonslæring forts. Vi har oppdaget at når vi går i lag, blir vi mer synlig kompetent. Vi har fått mange tips og aha-opplevelser gjennom observasjoner og gjennom refleksjoner over vår egen praksis. Vi har fått mer innsikt både i våre kolleger og elever. Vi stoler enda mer på hverandre, og støtter hverandre. Svært nyttig. De er vi lærerne som skal lære av dette, men vår aksjonslæring vil også bidra til at elevene lærer mer. Derfor vil vi også fortsette med dette neste år, ved å følge samme plan. 39

40 40

41 Studien viser Tar tid før lærerne blir kjent med egen og hverandres praksis (ett helt semester) Observasjoner og refleksjoner gjorde at de ble enda tryggere på hverandre Viktig at refleksjon rundt undervisning skjer samme dag som undervisningen er gjennomført 41

42 Studien viser forts. Lærerne innehar mye taus kunnskap som kan løftes frem og bidra til utvikling gjennom felles refleksjonssamtaler Refleksjon er et viktig ledd i planlegging av undervisningen 42

43 Studien viser forts. Intensjoner må formaliseres/settes inn i en plan dersom de skal bli virkelighet Opplevelse av mening en forutsetning. Viktig å ha identitet til arbeidet (innenfra og nedenfra) 43

44 Læreres læring Rutine for hvordan sette av tid til observasjon og refleksjon Tips og erfaringer Gi hverandre råd Utfordre hverandre med spørsmål til praksis Lærte hvordan refleksjoner blant kolleger kan foregå Symmetriske og komplementære relasjoner 44

45 Måter å samtale på idemyldrende samtale» (disputational talk), støttende samtale (cummulativ talk) utforskende samtale (exploratory talk) (Mercer, 2004) 45

46 Dialog Tom: Synes du har en veldig avslappet stil i klasserommet. Du er positiv og gir mye energi til elevene. Synes du er flink til å bevege deg rundt i klasserommet, og jeg la merke til at du varierer måten du går på, du understreker det som du sier, du dramatiserer mye mens du underviser, det synes jeg er kjempebra. Det tror jeg også elevene satte veldig pris på, du skaper mye latter, og glade elever lærer. Hege: Takk for det, det var hyggelig. Tom: Ja, så ser jeg at du kun praktiserer engelsk på engelsk, også når du fikk spørsmål fra en på norsk. Jeg synes du er flink til å forklare det som skal skje, og så spør du også om alle er klar, det synes jeg er bra, så synes jeg det er fint at du ikke bra spør de som rekker opp hånda, men at du prøver å få alle med. Så ser jeg at du endret planen for avslutningen, det synes jeg er en kjempebra egenskap, at en ikke bare holder seg slavisk til planen. Ella: Ja, jeg er enig i det som Tom sier, det er det som jeg observerte også. Du er en veldig tydelig klasseleder, det er ikke noen tvil om hvem som styrer klassen (Postholm, 2010a) 46

47 Dialog Kari: Lærte elevene noe? Gunnar: Jeg tenker at de utviklet sine kommunikasjonsferdigheter. Trond: Jeg tror elevene har stort utbytte av denne timen. Kari: Hva mener du med det? Trond: Jeg satt ved siden av en gruppe elever, jeg er sikker på at de hadde utbytte av timen. Kari: De hadde mulighet til å få repetert begreper. Og de arbeidet sammen for å finne løsninger, så kunnskapen de allerede har, kunne jo bli befestet. Men de lærte ikke noe nytt? Gunnar: Det er en kommunikasjonsøvelse. Jeg føler også at de må lære seg å kommunisere. Dersom det er fullstendig ny kunnskap, da er det vanskelig å kommunisere. Det er reproduksjon, men det kan være at den sitter bedre når de gjennomfører en slik oppgave (Postholm, 2010a,b). 47

48 May Britt: Det er noen elever som ikke er så aktive. Hva om du snakket med elevene i starten av timen om det også, at alle skal være aktive? Heidi: Ja, det er sant. May Britt: Og så kunne dere tatt det opp etterpå, hvordan ble nå det her. Per: Mm. Sant det. Bevisstgjøre dem. May Britt: Ja, da handler det om deres metakognisjon igjen. Heidi: Ja, det er et godt poeng (Postholm, 2010a,b). 48

49 Krav til ledelse Leder være en støtte og pådriver for læreres læring Det krever at det gis tid til fordypning Det krever at det utvikles en struktur for arbeidet Krever at gode relasjoner utvikles, opprettholdes og videreutvikles Skoleleders og skoleeiers oppgave: Ytre og indre ansvarlighet (Elmore, 2008) Støtte, oppmuntre, kreve og ha forventninger «Warm demander» (Evertson & Weinstein, 2011) 49

50 Hvordan kan ulike arbeidsmåter med fokus på læringsstrategier bidra til hver enkelt elevs sosiale og faglige utvikling? 50

51 Table 2: What do you usually do when reading history homework to understand and remember? 8th grade Nov. 15 th -06 N= 49 of 57 Table 3: What do you usually do when reading history homework to understand and remember? 9th grade May 20 th -08 N= 50 of 57 Students answers: 9th grade Nov. 15 th -06 N= 41 of 52 10th grade May 20 th -08 N= 39 of 48 Students answers: Read several times 17 Read several times 19 Write keywords Think to remember 1 1 Write keywords; retell to others 2 Write keywords 5 Write keywords; asked by others 1 Write keywords; retell to others 2 Write key sentences 4 Write keywords; do exercises 1 Write key sentences; talk to others 1 Write keywords; read summary 1 Do exercises on the text 2 7 Do exercises on the text 5 9 Write summaries 1 2 Make questions for oneself 1 1 Read summaries 5 Someone asks questions 2 Retell to oneself 2 4 Read summaries 1 1 Retell to others 2 2 Retell to oneself 3 1 Mind maps 5 1 Retell to self/mother; exercises 1 Column logs 2 Mind maps 1 Make notes 7 Make notes 4 18 Power notes 1 Discuss/talk with someone 1 Discuss with someone 6 View the text 1 51

52 Fokus på observasjon og kollegaveiledning Hva kjennetegner en ønskelig idealsituasjon? Hva ønsker vi av endringer? Hva har vi allerede satt i gang? 52

53 Skolekultur- læringskultur Skoleleder forteller: De har fått en mer utbredt samarbeidskultur, en kollektivisering, etter at de startet opp med lesson study, og at det tidligere på skolen har vært en kultur med enkeltpraktiserende lærere Det tar tid å snu en kultur, men jeg synes jeg merker endring, men den er nok ikke stabil enda 53

54 Skoleleder forteller: Når lærere her med glød har lagt fram sine undervisningsopplegg, og hele personalet har sittet og hørt på det, så har det vært en fornøyelse. Det har gitt status, og det er lærere her som har fått vist seg fram, de som ikke blir sett så mye ellers. Jøss hva er det som skjer! Og det har vært veldig bra. 54

55 De har hatt en bestilling fra ledelsen at de skulle observere i hverandres klasserom Lærer forteller: Da samarbeidet jeg med naturfaglæreren i klassen min. Og vi har jobbet sammen på samme skole i 24 år og jeg har aldri vært inne i hans timer og han har aldri vært inne i mine timer. Og bare det at vi satte oss ned etterpå og ga hverandre tilbakemelding på hvordan vi hadde løst oppgaven vår da, det var en ny opplevelse. Vi hadde jo snakket om kollegaveiledning før, men nå gjorde vi det. Læreren fortsetter: Det må være en trygghet i skolen for at kollegaveiledning skal være gjennomførbart. Han tror at mange lærere har opplevd dette som skummelt tidligere. Han forsetter: «De er vant til at elevene er der, men så kommer plutselig lærerne også. 55

56 Struktur Timeplan Skolebussen Rektor forteller: De har lagt om timeplanen slik at lærerne har samarbeidstid når lærerne er opplagte. De møtes to timer om morgenen hver tirsdag og torsdag, og hver onsdag drar elevene hjem klokken 12:00. Det har vært forferdelig vanskelig å få til dette på grunn av buss-systemet, og han sier: Men da vet en også at det blir forferdelig vanskelig å få gjort noe med det igjen. Jeg er trygg på at vi ikke får endret det, så det blir varig Både rektoren og avdelingslederen tror at måten de jobber på nå vil fortsette som en del av praksisen i skolen. «Jeg er overbevist om at dette her vil gå videre», sier rektoren. 56

57 Den viktigste arenaen for læreres læring er deres praksis i skolen og deltakelse i lokalt FoU-arbeid (St.meld. nr. 11 ( ) Læreren. Rollen og utdanningen, s. 35) Observasjon og refleksjon nøkkelen til skolebasert kompetanseutvikling 57

58 Munthe, E., Helgevold, N., & Bjuland, R. (2015). Lesson study i utdanning og praksis. Cappelen Damm Akademisk. Postholm, M.B. (red.) (2012). Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Postholm, M.B. (red.) (2014). Ledelse og læring i skolen. Universitetsforlaget. Postholm, M.B., & Jacobsen, D.I. (2011). Læreren med forskerblikk. En innføringsbok i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Postholm, M.B. (2010). Læring i reflekterende lærerteam: prosess og forutsetninger. I Andreassen, R.A., Irgens, E. & Skaalvik, E.M. (red.) Kompetent skoleledelse (p ).Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Postholm, M.B. (2010). Refleksjon: en nøkkelaktivitet i læreres læring. I B. Aamotsbakken (red.), Læring og medvirkning (s ). Oslo Universitetsforlaget. Postholm, M.B., Wæge, K. (2015). Teachers learning in school-based development. Educational Research Postholm, M.B. (2008). The Start-Up Phase in a Research and Development Work Project: A Foundation for Development". Teaching and Teacher Education, 24(3), Postholm, M.B. (2008). Teachers Developing Practice: Reflection as Key Activity. Teaching and Teacher Education, 24(7), Postholm, M.B. (2011). Læreres læring for elevenes utbytte: En skoleleders ansvar? Skolelederen Sutton, M.K. & Postholm, M.B. (2009). Lærere lærer sammen. Utdanning 1, 41. Postholm, M.B. (2007). Refleksjon, nøkkelen til utvikling i skolen? Bedre skole nr. 4, Postholm, M.B. (2007). Tid til utvikling i skolen. Bedre skole nr. 2,

59 Takk for oppmerksomheten! 59