Hovedplan veilys. Rælingen kommune Gangvei Longsdalen. Vedtatt i kommunestyret i sak 09/15. Hovedplan Veglys 1

Transkript

1 Hovedplan veilys Rælingen kommune Gangvei Longsdalen Vedtatt i kommunestyret i sak 09/15 1

2 Forord Hovedplan for veilys i Rælingen kommune er utarbeidet for at kommunen skal ha et styringsverktøy for å nå og å opprettholde vedtatt standard når det gjelder veilys. Viktige hensyn er trafikksikkerhet, miljø og standard på veilys, og en god dialog med innbyggerne. Planen skal gi føringer for et målrettet arbeid for godt veilys. Målsettingen for planarbeidet har vært å bidra til sammenheng mellom planer; Hovedplan veilys skal følge Hovedplan vei drift og vedlikehold, Hoved og saneringsplan Vann og avløp. Det skal være en helhet i kommunens arbeid ved utbedring av veier og ved omlegging av nye vann- og avløpsledninger. Det har også vært viktig å få vedtatt prinsipper for eierskap. I arbeidet med hovedplan veilys er det lagt vekt på at kommunens eget personell skal følge opp og bruke planen. Arbeidet har vært gjort av kommunens egen fagenhet. 2

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Tilbakeblikk Grensesnitt mot Hafslund Nett Pågående arbeid på veilysanleggene Behandling og oppfølging av plandokumentet Veilyset Beskrivelse av veilyset i Rælingen Kommune Kommunale veilys Eksisterende kommunalt veilys Nyanlegg kommunalt veilys Planer Trafikksikkerhetsplan Hoved og saneringsplan for vannforsyning og avløp Hovedplan vei, drift og vedlikehold Lov, forskrifter, normer og retningslinjer Lov og forskrifter for området Veilysnormen Kommunalt veilysnett - kommunens retningslinjer Mål og strategi Hovedmål Strategier Prioritering, tilstandsvurdering og kostnader Prioritering Trafikksikkerhet Trygghet Trivsel og miljø Minimumskrav Tilstand på veilyset Prisgrunnlag for utbedring Kostnader for utbedring Veien videre Fremtidig drifting av veilys Miljø- og kostnadsstyring av veilyset Konklusjon

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Rælingen kommune trenger en samlet oversikt over veilyset i kommunen, dette går på antall lamper, type lamper på vei, kostnader, drift, investeringer og eierskap kommunalt / privat. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har stilt nye krav til veilysanlegg, det skal skilles mellom veilys på riks-, fylkes- og kommunale veier og forbruket pr lyspunkt skal måles. Det blir gjennom dette behov for avklaringer rundt eierskap. Prinsippene for dette fastslås i denne planen. Sammen med behandlingen av Hovedplan vei ble det lagt fram veilysnorm for nye anlegg i kommunen, denne setter standard for anleggene. Frittstående anlegg på private veier omfattes ikke av planen. 1.2 Tilbakeblikk I starten på 90 tallet ble det store forandringer når det gjaldt E-verk. Markedet ble fritt, E- verk ble solgt eller sammenslått. Det var i denne perioden Romerike Energi ble opprettet. Romerike Energi var et energiselskap som skulle ivareta Nedre Romerike. Arkiver for denne perioden er meget mangelfulle (borte) ettersom E-verket flyttet og papirer ikke ble tatt vare på. Romerike Energi var antatt som et selskap som skulle bestå, og ut fra dette ble det laget en aksjonæravtale mellom Rælingen kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune. Denne avtalen gir Romerike Energi alle fullmakter på veilysanlegg i overnevnte kommuner. ( Avtalen ligger som vedlegg 1) Rælingen kommune skulle selv drifte veilyset. I etterkant ble forholdene endret, selskapet ble slått sammen, solgt og har i dag endt opp i Hafslund Nett. Aksjonæravtalen fra 1992 har fulgt med på lasset helt frem til dags dato. Nytt regelverk fra 2006 og endrede forskrifter har ført til uenighet mellom 18 romeriks kommuner og Hafslund Nett (HN). Kommunene holder på at avtalen ikke gir HN rettigheter til å overta veilysanlegg, og derigjennom pålegge kommunene utgifter, begrense adgangen til å velge hvordan driften ivaretas, begrense muligheten til å legge vedlikehold/drift av veilysanlegg ut på anbud, og ensidig kunne øke kommunenes utgifter på strøm og nettleie. Veilysanleggene ble i utgangspunktet bygget av kommunale e-verk, for kommunens innbyggere. 4

5 1.3 Grensesnitt mot Hafslund Nett Det er i Rælingen kommune 2225 veilyslamper. Antallet er en summasjon på fylkesveier, kommunale veier og turveier. Veilyset i Rælingen kommune er i over 60 % av tilfellene montert på felles stolper, som benyttes av Hafslund Nett (distribusjonsnettet) og av andre aktører, som telefon, bredbånd, etc. (fellesføringer). I henhold til lovverket skal det ved fellesføringer utarbeides en avtale (grensesnittsavtale) mellom partene slik at ansvarsforhold mv er klargjort. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har med hjemmel i gjeldende forskrifter og vedtak av gitt Rælingen kommune en frist til å utbedre eksisterende avvik på veilysnettet. Dette gjelder integrerte veilysanlegg - enfase tenningsanlegg. Rælingen kommune har imidlertid, gjennom nedsatt prosjektgruppe (18 kommuner på Romerike) og advokatfirmaet Haavind Vislie påklaget DSB`s vedtak til Justis og Politidepartementet. Vedtaket ble gitt oppsettende virkning, og har medført at DSB i vedtak av har gitt dispensasjon fra kravet om utbedring av en-fasede tenningsanlegg og fellesføring i HN forsyningsnett, forutsatt at det blir inngått en driftsavtale med HN. Kommunene har foreløpig avvist varsel fra HN om endring av avregningsgrunnlaget, og ny nettleietariff (jf. Haavind og Vislie brev av , og ) De praktiske og økonomiske konsekvenser i grensesnittavtale med HN, vil bli avklart. gjennom fellesføringsavtalen i løpet av Det bør tas høyde for at vi ikke får medhold. Dette medfører at HN får eierskapet til stolper og vil styre priser ut fra dette. Eventuelle investeringskostnader ved ombygging om dette skjer, vil rådmannen komme tilbake til. 1.4 Pågående arbeid på veilysanleggene Ved opprettelse av klageliste på servicetorget er det en utvikling der brukerne er flinke til å melde inn feil eller lys som ikke er i drift. I løpet av 2008 mottok kommunen over 300 henvendelser. Dette er henvendelser som behandles fortløpende og ekspederes videre til utførende entreprenør. Ved måten kommunen har organisert de kommunaltekniske tjenestene på, er det en handlefrihet når det gjelder vedlikehold og bygging av anlegg, dette på grunn av at kommunene disponerer eget anleggsutstyr. I egenregi utføres kabelgrøfter, nedsetting av lysmastfundamenter, legging av kabler, oppsetting av skap og legging av trekkerør. 5

6 Smedstad boligfelt er bygd etter ny veilysnorm for Rælingen kommune. Her er det montert styringsenhet og måler for veilys, dette er bekostet av utbygger. Videre er det parallelt med VA-utbedring lagt nytt i Burveien og Årnesveien. I Skyttilvegen er det satt nye fundamenter og lagt ny kabel sammen med VA, her kobles det når høyspentlinje blir fjernet. I Nesvegen og Grinitajet er det nytt skap med styring. Her gjenstår noe utbytting av jordkabler. På Hektner ble det sammen med Statens Vegvesen montert styring / måling i forbindelse med deres anlegg. I Nordbyveien er det kjøpt inn skap, veien vil bli klargjort for styring/måling. Det samme vil bli gjort i Linjevegen/Solvegen/Grensevegen, blanktråd er fjernet og styring/måling kommer. Kommunen har lagt fiberkabel fra Sandbekken til Rud skole, fiberkabelen er lagt i trekkerør som ble lagt ned i forbindelse med belysning av turveien. Hovedplan veilys legger opp til at Rælingen kommune drifter veilys langs kommunale veier. Ved at det legges opp til en gradvis omlegging fra i dag, der kommunen også drifter private lamper. Det forventes reaksjoner fra innbyggere som vil bli frakoblet etter hvert som veilysanleggene bygges ut og det er nødvendig med god informasjon og dialog i forbindelse med arbeidene. Det er mange varianter når det gjelder veilys, enkelte veier er private med kommunalt veilys. En enkeltstående vei kan ha 20 lamper, hvorav 12 er langs kommunal vei. De 8 andre er koblet til for avstikkere inn i private veier. Det kommunale E-verket belyste veier/plasser uten vedtatte retningslinjer for dette. Det var sikkert gode intensjoner for dette, men med dagens krav til veilysanlegg er det behov for opprydding og klare prinsipper for anleggene. 2 Behandling og oppfølging av plandokumentet Dette dokumentet er en plan som skal sees i sammenheng med andre planer kommunen har for tilgrensende områder. Tiltaksdelen i dette dokumentet vil årlig innlemmes i kommunens handlingsprogram. I kommuneorganisasjonen er det enheten Kommunalteknikk i samarbeid med Utbyggingsservice som vil være ansvarlig for forvaltning og drift, og nybygging av veilys innenfor de gitte økonomiske rammer. 6

7 Ved neste revisjon av hovedplanene for vei og veilys vurderes det en samordning til ett dokument. 3 Veilyset 3.1 Beskrivelse av veilyset i Rælingen Kommune. Veilyset i Rælingen Kommune er langs riksveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier. Fordelingen er som følger: Veieier Type vei Lengde Antall lamper Drift Statens vegvesen Riksvei Ca 20 km Ikke registrert Statens vegvesen Statens vegvesen Fylkesvei Ca 15 km 467 Rælingen kommune Rælingen kommune Kommunal vei Rælingen kommune Rælingen kommune Turveier 2,4 62 Rælingen kommune Private Privat Mangelfull oversikt Rælingen kommune Lys langs Riksvei Er i sin helhet eid og driftet av Statens Vegvesen. Lys langs Fylkesvei Er i sin helhet eid av Statens Vegvesen. Rælingen Kommune drifter veilyset og mottar et driftstilskudd for dette. Det har vært varierende signaler fra Statens Vegvesen vedrørende drifting av dette veilyset. Det ligger nå an til at de fortsatt vil gi tilskudd til kommunene for at de skal drifte veilyset. Lys langs kommunal vei Er i sin helhet eid og driftet av Rælingen kommune. Lys langs private veier Noen av disse lampene driftes Rælingen kommune. Det er lite kartlagt hvordan tenning og forskyning til disse lampene er. Lamper som er lagt inn på våre oversikter er meget usikre tall. 7

8 3.2 Kommunale veilys Vi definerer veilyset i to kategorier. Det er: Eksisterende kommunalt veilys Nyanlegg kommunale veilys Eksisterende kommunalt veilys Alt kommunalt veilys frem til ny kommunal veilysnorm ble innført (2007). Dette er gamle anlegg som er under ombygging med tanke på å få dette over til målt anlegg. Flytting av eksisterende skap fra utilgjengelige plasser slik som i kjellere og parkeringshus, til lett adkomst i nye skap, installere styringsenhet og måler Nyanlegg kommunalt veilys Nybygde veilysanlegg som følger normen til Rælingen kommune. 4 Planer 4.1 Trafikksikkerhetsplan Rælingen Kommune har en trafikksikkerhetsplan datert 04/ Planen har vært ute til offentlig ettersyn. Planen vil bli behandlet sommer Veilyset sees på som et viktig ledd i denne planen, det er søkt hvert år om tilskudd fra Statens Vegvesen på veilys. Rælingen kommune har mottatt midler, som er brukt på oppgradering av eksisterende anlegg og nyanlegg. Statens vegvesen dekker inntil 50% av omsøkte midler. 4.2 Hoved og saneringsplan for vannforsyning og avløp Denne planen tar for seg vann og avløp. Denne planen griper inn i hovedplan veilys. Ved fornyelse av vann og avløpsledninger legges disse på skulderkant, noe som gjør at kabeltrase for veilys lett lar seg etablere på nytt, sammen med nye fundamenter. 4.3 Hovedplan vei, drift og vedlikehold 8

9 Denne planen tar for seg veier og drift av disse. Denne planen griper inn i hovedplan veilys. Her sees det på om det er behov for varerør ved oppgradering / nybygging av veier for veilyskabel, eventuelt nye installasjoner. 5 Lov, forskrifter, normer og retningslinjer 5.1 Lov og forskrifter for området Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven). NEK 400 ( Norsk Elektroteknisk Komite) FEL ( Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning) - Vedlikehold FEA F ( Forskrift for elektriske forsyningsanlegg) - Vedlikehold 5.2 Veilysnormen Dette er en norm som tar utgangspunkt i å etablere et likt utgangspunkt for planlegging og etablering av kommunale veilys på Romerike. Normen vil gi en forutsigbarhet i form av helhetlige krav og lik standard for alle parter i utbyggingsfasen. Det er lagt vekt på universell, rasjonell og hensiktsmessig utforming med tanke på bygging, drift og vedlikehold. Normen ble lagt fram for kommunestyret i desember 2007, K-sak 07/ Kommunalt veilysnett - kommunens retningslinjer Nye skjema for gravemelding er under utarbeidelse. Det er et krav at denne skal fylles ut ved gravearbeider i, eller langs, kommunal vei. Arbeidsvarsling skal være innarbeidet som en fast rutine for utførende entreprenør ved arbeid på veilys. Utførende entreprenør er også ansvarlig for å ha alle andre nødvendige tillatelser i orden før han starter arbeidet. Drift og vedlikehold av nye anlegg er entreprenørens ansvar inntil Rælingen kommune har overtatt. Veilysanlegg overtas ikke før ferdigattest foreligger. Alle som utfører arbeid for Rælingen kommune plikter å følge HMS regelverk. 9

10 6 Mål og strategi 6.1 Hovedmål Rælingen kommune drifter veilys på kommunale veier. Veilyset skal utformes på en slik måte at det kan oppfylle mål og krav som settes i kommuneplaner, arealplaner og veilysnormen. Nytt veilys skal være bygd på veilysnormen for Rælingen kommune. Vår påvirkning av miljøet skal være minst mulig. Veilyset skal driftes mest mulig effektivt. Veilyset skal bygges og driftes slik at det oppleves som trygt å ferdes. 6.2 Strategier Ved påkjørsel av stolper eller installasjoner skal det søkes hos politiet for å finne skadevolder, dette vil gjøre at istandsettelsen dekkes av forsikringsselskapet til skadevolder. Tillatelse for gravearbeider på kommunale veier, skal foreligge før arbeid startes. Gravearbeidet skal utføres på en slik måte at veilyset er i minst like god stand som før oppgraving. Gjennomføring av grunnerverv for å sikre at stolper, fundamenter og kabler ligger på kommunal grunn. Ved utbyggingsplaner for nye byggefelt/veier skal normer og retningslinjer for Rælingen kommune følges av planlegger og utbygger. 7 Prioritering, tilstandsvurdering og kostnader 7.1 Prioritering Under settes opp en prioritering av utbedringer og frister for utbedring. Dette vurdert ut fra trafikksikkerhet, trygghet, trivsel og miljø. 10

11 7.1.1 Trafikksikkerhet a. Ulykkesbelastede veier b. Høyt trafikkerte veier. c. Møte biliste /myke trafikkanter (skole/gang/sykkelveier fotgjengerfelt, bussholdeplasser og trafikkerte områder.) Der det vurderes vesentlig økt fare for skade på liv og/eller eiendom skal veilyset utbedres innen 1 døgn Trygghet a. Skoleveier/gang-tur og sykkelveier b. Underganger c. Bussholdeplasser d. Parkeringsplasser e. Parker, plasser og offentlige bygg Der mørke vei og parklys skaper frykt og utrygghet bør utbedres innen 3. døgn Trivsel og miljø a. Skiløyper b. Turløyper c. Sentrumsområder der folk ferdes Vurderes etter skjønn, og i samråd med andre enheter Minimumskrav a. Antall mørke veilys skal ikke overstige 3 sammenhengende punkter. b. Total andel mørke veilys på kommunale veier skal ikke overstige tre prosent av totalt antall lamper i veien. 7.2 Tilstand på veilyset Det er i planen brukt beskrivelser som sier noe om tilstanden på veilys. 5 Svært god tilstand 4 God tilstand 3 Mindre god tilstand Vurderingskategorier 11

12 Tilstand poeng beskrivelse Svært god tilstand 5 Alt nytt Bygd etter normen God tilstand 4 Nye lamper Stålstolper Kabel i bakken Ikke styrt, ikke Mindre god tilstand 3 Trestolper Eldre lamper målt Enpolet tilkobling. Fagavdelingen benytter disse kategoriene ved registerføring og som grunnlag for prioriteringer. 7.3 Prisgrunnlag for utbedring Når det gjelder kostnader på /utbedring er det hentet priser fra innkommende tilbud på drift og vedlikehold. Priser pr Det er samarbeid mellom Rælingen, Fet, Sørum og Aurskog Høland på vedlikehold av veilys. Stolper Lamper Fundamenter Ny kabel Kabelgrøft Skap Styreenhet Trekkerør 7.4 Kostnader for utbedring Det ble i forbindelse med behandling av hovedplan vei drift og vedlikehold, vedtatt å avsette en årlig ramme på kr for ombygging av veilys. 8 Veien videre 8.1 Fremtidig drifting av veilys 12

13 Fremover vurderes det sammen med Aurskog-Høland, Fet, Sørum, Skedsmo og Lørenskog kommuner å innføre Web baserte løsninger på internett når det gjelder drift og vedlikehold av veilyset. Det vil da bli mulig for publikum og servicetorget å legge inn/melde feil på veilyset via nettet, direkte i en registreringsmodul. Dette er en løsning som vil redusere innmeldinger via telefon. Web løsningen ligger ut med kart og adresseliste, man kan enten klikke seg frem på kartet eller skrive inn adressen på det mørke veilyset. Innmeldte mørke lamper vil i dette systemet generere en arbeidsordre til valgt elektroentreprenør. Alle registreringer vil ligge i databasen som historikk. Serieskift i soner kan defineres og følges opp på garanti. Systemet har også en funksjon som gir beskjed om når feilen vil bli utbedret, responstiden kan settes for hvert lyspunkt, fotgjengeroverganger kan ligge inne med ett døgns responstid når det gjelder utbedring mens andre kan ligge inne med tre uker f.eks. Dette er parametere som bestemmes av kommunalteknisk avdeling. Responstiden bestemmes ut fra foregående punkt pkt 8.3 Prioritering. 8.2 Miljø- og kostnadsstyring av veilyset En hensiktsmessig omlegging av veilysnettet, med investering i nye armaturtyper og moderne lysstyringssystemer vil gjøre det mulig å oppnå miljøgevinster og økonomiske besparelser på energikostnadene og drift/vedlikeholdskostnadene. Besparelsene vil komme i form av redusert strømforbruk, lengre levetid på lyskildene, fleksibilitet og forenklet drift og forvaltning. Det kan benyttes flere forskjellige måter for lys og kostnadsstyring på veilyset: Redusert brenntid: Den enkle måten er å slå gatelyset av på deler av natten når aktiviteten er minst. Dette kan oppnås ved programmert eller manuell styring. Dimming: For enkelte systemer betyr dette at lysarmaturene må byttes. Det er vanskelig å prise besparelsene på dimming, men merkostnad ved dimming kan være inntjent på rundt 4år. Armaturer med innebygget nattsenkning Et enkeltstående energisparetiltak, som er uavhengig av strukturen i veilysforsyningen. Reduksjon av lyskilde-effekt i eksisterende armaturer: 13

14 Et enkeltstående energisparetiltak, som er uavhengig av strukturen i veilysforsyningen. Vil kun være aktuelt i deler av veilysnettet (hvor det er forsvarlig å senke belysningsstyrken), men kan være i strid med funksjonskravene. Ny armatur og lyskildeteknologi: Nyere armaturer har innebygget optikk som gir mindre lysforurensing, bedre retningsstyring og dermed lavere behov/krav til effekt på lyskilden. Vi er i dag i et grenseskille hvor også lyskilden er under rask utvikling. Konvensjonelle lyskilder som Metallhalogen og Høytrykk Natrium - damplamper kommer på markedet, med stadig forbedrede ytelser. Kvikksølv-damplampen, som i dag er dominerende på markedet har dårligere ytelser, det er også varslet at disse skal forbys av miljømessige årsaker. LED lys (diodelys) er under full utvikling, som alternativ til konvensjonelle lyskilder i vei, park og gatebelysning. LED armaturer har allerede blitt tatt i bruk som ledelys på veier og som belysning på gang og sykkelveier. LED teknologien er enda ikke god nok, men utviklingen går raskt, og i løpet av en 3-7 års periode vil nok LED veilys ha kommet på markedet. LED lys bruker lite strøm, har meget lang levetid, og tåler større påkjenninger enn vanlige glødelamper og veilyslamper. Kommunen må følge med i utviklingen og det foreligger nå flere gode referanser på system, armatur og lyskildevalg på kostnadseffektive løsninger. Ved oppfølging av planen og ved revisjoner skal ny miljøvennlig og kostnadseffektiv teknologi vurderes. 8.3 Konklusjon Rådmannen vurderer det som nødvendig å skille kommunalt veilys fra privat. Noen av de aktuelle problemstillingene ved omlegging til målt lys er belyst i planen og for å komme videre med å oppfylle de krav som er satt på området blir dette avgjørende. 14

15 Kommunalteknisk avdeling 13/ Arve Weng Morten Engerdahl 15