Politisk plattform NSOs internasjonale plattform

Transkript

1 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: F: E: nso@student.no W: Politisk plattform NSOs internasjonale plattform XX0000X

2 NSOs internasjonale plattform Innholdsfortegnelse 1. Innledning Internasjonale utdanningspolitiske prosesser Bolognaprosessen Utdanningspolitikk i EU Europeisk forskningssamarbeid Globale utdanningspolitiske prosesser Internasjonale rangeringer Studentsamarbeid organisering og medvirkning Studentsamarbeid Studentmedvirkning Solidaritet Kvoteordningen Akademisk frihet Forfulgte studenter Scholars at risk Utdanningsbistand Solidaritetssamarbeid Mobilitet Utveksling Helgradsstudier i utlandet Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) EUs mobilitetsprogram Finansiering Internasjonalisering i Norge Mobilitetstilskudd Godkjenning av utenlandsk utdanning Internasjonalisering lokalt Språk Velferdstilbud og bærekraftig internasjonalisering

3 Norsk studentorganisasjon 1. Innledning Internasjonalisering av høyere utdanning blir stadig viktigere og stadig mer utbredt innenfor utdanningspolitikk. Internasjonalisering av høyere utdanning skal bidra til økt faglig utbytte for studenter og ansatte og derav bedre kvalitet i utdanningen. Internasjonalisering av høyere utdanning er å øke samarbeidet om utdanning over landegrenser. I tillegg handler internasjonalisering om å skape en forståelse for en globalisert verden, og om å gjøre studentene kvalifiserte til å arbeide og forske i et internasjonalt akademia og arbeidsmarked. Norge skal aktivt delta i internasjonale utdanningsprosesser som påvirker norsk høyere utdanning med den hensikt å spre gode eksempler og ivareta norske studenters, ansattes og institusjoners interesser. NSO vil derfor være representert i internasjonale fora for å kjempe for studenters rettigheter. NSOs prioriterte saker i den kommende perioden vil være: Gratisprinsippet Lik rett til utdanning av høy kvalitet Akademisk frihet Studentmedvirkning Dette er prinsipper som gjelder også internasjonalt, og skal danne rammer for det internasjonale engasjementet. Lik rett til utdanning er ikke en realitet i de fleste land. Dette er både et problem i de landene det gjelder og en trussel mot den norske modellen ettersom det økte markedsfokuset i utdanning også påvirker diskursen om hvordan vi organiserer vårt utdanningssystem. NSO mener at retten til et uavhengig og demokratisk utdanningssystem er et viktig grunnprinsipp for politisk, sosial og økonomisk utvikling. En inkluderende utdanning av høy kvalitet er det viktigste verktøyet for å skape bærekraftighet og oppnå utvikling. Det er essensielt å ha en helhetlig tilnærming til internasjonalisering av høyere utdanning og forskning. Det er på tide å skifte fokus fra kvantitative mål på mobilitet til kvalitative mål, der gode mobilitetsavtaler og integrering i studie- og forskningsmiljø står i sentrum både her hjemme og i utlandet. Internasjonal plattform stadfester NSOs politikk på det internasjonale området og på internasjonalisering i Norge. Plattformen underbygger NSOs hovedprinsipper som er nedfelt i Prinsipprogrammet, og politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken hjemlet i denne plattformen. 3

4 NSOs internasjonale plattform Internasjonale utdanningspolitiske prosesser Utdanningspolitiske spørsmål og trender har over flere tiår blitt utviklet stadig mer på internasjonalt nivå. Særlig utviklingen i Bolognaprosessen og EU har farget norsk høyere utdanningspolitikk i det siste tiåret, og vil ha stor betydning i flere år framover. Globale og regionale prosesser påvirker norsk høyere utdanningspolitikk og gjør de internasjonale arenaene betydningsfulle for den nasjonale utviklingen. Norges tilknytning til europeisk utdanningssamarbeid er per i dag gjennom avtaler med EU og Bolognaprosessen. NSO mener at denne tilknytningsformen er god, og ser ingen grunn til å endre tilknytningsformen. 2.1 Bolognaprosessen Bolognaprosessen har vært den viktigste samarbeidsarenaen for europeisk utdanningspolitikk siden prosessen startet i Prosessen har satt i gang ambisiøse reformer og koordinert politikk på europeisk plan, men har på mange områder ikke oppnådd forventede resultater. Målene om å forbedre mobilitet, den sosiale dimensjonen, arbeidslivsrelevans og livslang læring har fortsatt betydelige utfordringer før det kan sies at vi har et reelt europeisk utdanningsområde. Et felles høyere utdanningsområde i Europa er i studenters interesse dersom det bidrar til økt bevegelsesfrihet og tilgang til høyere utdanning. En avgjørende forutsetning for dette er demokratisering av beslutningsprosessene, og at studenter og andre stakeholdere har reell medbestemmelsesrett. Videre er det viktig at alle politiske virkemidler vedtatt i Bolognaprosessen implementeres for å realisere det europeiske utdanningsområdet. Derfor mener NSO at det må iverksettes klarere sammenligning mellom landene når det gjelder implementering og en ordning hvor land som har oppfylt gitte kriterier kan kalle seg Bologna-land. Implementeringen skal ikke brukes som en unnskyldning for å innføre upopulær politikk nasjonalt som ikke er knyttet til Bolognaprosessen. Bolognaprosessen er den eneste utdanningspolitiske prosessen på europeisk nivå der studentenes medbestemmelse er en selvfølge og er institusjonalisert. Derfor bør all videre politikkutforming foregå i regi av Bolognaprosessen. Økt mobilitet er en viktig målsetning i Bolognaprosessen. Det er viktig at hvert enkelt land legger tilrette for mobilitet gjennom portable studiefinansieringsordninger, samt at Lisboakonvensjonen om godkjenning av utenlandsk utdanning blir implementert. Ut over å øke antall mobile studenter er det viktig at utdanningsinstitusjonene tar sitt vertskap på alvor, gjennom tilrettelegging for internasjonale studenter og arbeider aktivt for at de mobile studentene skal inkluderes og integreres i studiemiljøet. Det er likevel viktig at Bolognaprosessen aldri blir en utdanningsprosess som hindrer egenart og mulighet for en stor bredde i tilnærminger til utdanninger. Bolognaprosessens bestemmelser skal ha stor nok fleksibilitet til å sikre mangfold samtidig som den skal sikre at forståelsen for utdannelsens innhold lar seg oversette. NSO etterspør større fokus på læringsutbytte ved å benytte potensialet i kvalifikasjonsrammeverk og full implementering av nye læringsmetoder, samt økt studentdeltagelse i læringsprosessen. 4

5 Norsk studentorganisasjon Den sosiale dimensjonen skal fortsette å være høyt prioritert i Bolognaprosessen. Forpliktelsene fra 2009 om å sette nasjonale mål for å øke andelen underrepresenterte grupper i høyere utdanning må iverksettes og gjøres effektive gjennom å sette opp et europeisk minstekrav. De europeiske retningslinjene for kvalitetssikring må inkludere et fokus på studenters og faglig ansattes medvirkning og rolle i kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonene og nasjonalt, samt inneholde tydelige krav til utdanningskvalitet og studentvelferd. Frem mot 2015 må Bolognaprosessen fokusere på å få enighet om fortgang i arbeidet med implementering av tidligere vedtatte tiltak og lage klare prioriteringer, tidsfrister og rammer for det videre arbeidet med Bolognaprosessen. Områder som bør prioriteres er den sosiale dimensjonen, studentmedvirkning, mobilitet og gradsstruktur. Prinsippet om offentlig ansvar for finansiering av høyere utdanning må styrkes. Bolognaprosessen må tilse at barrierer som hindrer mobilitet bygges ned. Mobile låne- og stipendordninger er et nasjonalt ansvar og må implementeres. Utvidet tilgang til høyere utdanning er et av de viktigste målene for Bolognaprosessen. Fokuset på fleksibilitet i utdanning og livslang læring må følges opp. Minimumskrav for implementering av Bologna-prosessen er nødvendig. Nasjonal finansiering er nødvendig for gjennomføring av tiltak i Bolognaprosessen. Faglig kvalitet og faglige krav for studenter på utveksling må økes. 2.2 Utdanningspolitikk i EU Det skal fortsatt ikke være felles utdanningspolitikk i EU, men EU bør legge til rette for og støtte opp om europeisk samarbeid om utdanning. Utdanning spiller en sentral rolle i å danne og bevisstgjøre nye borgere, og må derfor i siste instans være et nasjonalt anliggende. I løpet av de siste 15 til 20 årene har europeiske land både på frivillig basis og med utgangspunkt i anbefalinger fra EU utviklet et stadig tettere og mer systematisk samarbeid om utdanningsspørsmål. Medlemslandene skal fortsatt ha ansvar for å utforme sin egen utdanningspolitikk og sine egne utdannings- og opplæringssystemer, men EU kan bidra til utvikling av kvalitet ved å oppfordre til samarbeid. EU skal ikke kunne harmonisere lovverk på utdanningsområdet, og anbefalinger fra EU på utdanningsområdet skal ikke være rettslig bindende på nasjonalt nivå. Utdanning skal fortsette å være et nasjonalt offentlig ansvar i EUs politiske dokumenter. NSO mener at de sosiale elementene av Europa 2020 strategien må prioriteres, blant annet målet om økt deltakelse i høyere utdanning, forbedret finansiering av mobilitet, mer fleksibilitet i utdanningsløp, og forsterket overgang mellom utdanning og arbeid. Selv om EUs politiske mål etterspør økt finansiering av høyere utdanning, er det helt avgjørende for NSO at slik finansiering ikke skal komme fra studenter gjennom studieavgifter. Utdanning skal være et offentlig ansvar, finansiert gjennom offentlige investeringer. EU må støtte opp om gjennomføringen av Bolognaprosessen. Dersom det er EU og Bolognaprosessen har motstridende ønsker, må Bolognaprosessen få forrang. Dagens 5

6 NSOs internasjonale plattform situasjon med doble politiske målsettinger og prosesser skaper unødvendig usikkerhet, uklare forventninger og lite konsistent gjennomføring. Det er viktig at EUs utdanningspolitiske utvikling og gjennomføring åpner for deltakelse fra interessegrupper fra høyere utdanning og forskning. Organisasjoner, da spesielt studentorganisasjoner, skal høres i utvikling og utvidelse av politikken, da dette sikrer en bedre legitimering i prosessene. NSO er mot en rettsutvikling i EU som påvirker utdannings- og forskningssektoren. Begrensninger gjennom EU-domstolene på studiefinansieringsordninger og andre tiltak som sikrer lik rett til utdanning er uakseptabelt. EU må følge opp målsettingen om at 40% av befolkningen skal ta høyere utdanning innen 2020 med midler i sine langtidsbudsjetter og prioritere å investere i forskning og utdanning gjennom det sosiale og regionale utvilkingsfondet. EUs finanspolitiske pakt og strukturelle krav til nasjonale budsjetter må ikke være til hinder for offentlig finansiering og investering i utdanning og forskning. EUs ventede strategi om internasjonalisering bør legge til grunn likestilling av EU studenter og studenter fra land som deltar i Bologna-prosessen. Det er imidlertid viktig at dette fører til et løft for utdanning og studenters rettigheter i Europa heller enn å begrense nasjonalstatenes mulighet til å tilby gode støtteordninger. NSO mener at EU må åpne opp for større grad av samarbeid med land utenfor EU og EØS. Et av tiltakene som må til er at det arbeides for balansert mobilitet også med andre verdensdeler, og en studiefinansiering som støtter denne intensjonen. Utdanningspolitikk er og skal være et nasjonalt kompetanseområde. Økt finansiering av utdanning må komme fra nasjonale myndigheter. EU sitt arbeid på høyere utdanning må bygge opp under Bolognaprosessen. Utvekslingen av studenter mellom Europa og resten av verden må bli mer gjensidig. Det må iverksettes tiltak for å oppnå en mer balansert mobilitet. 2.3 Europeisk forskningssamarbeid I europeisk og global sammenheng må NSO og Norge stå sterkt på koblingen mellom forskning og utdanning både av hensyn til kunnskapsutvikling, men også til samfunnet som helhet. Det er viktig for kvaliteten på norsk forskning at man deltar i et internasjonalt forskningsmiljø og at forskningspolitiske og -strategiske systemer legger opp til deltakelse. Med EUs ensidige syn på kunnskap som verktøy for økonomisk vekst kan man ende opp med å prioritere vekk, og hindre forskning som ikke gir forutsigbare, raske resultater. Det er viktig at incentiver for å bidra i rammeprogrammet ikke går på bekostning av norske forskningsprioriteringer. 6

7 Norsk studentorganisasjon Forskning som er finansiert av EU-midler skal være åpent tilgjengelig og publiseres gjennom Open Access-løsninger. Det må gis støtte og tilrettelegging til norske forskere som har behov for å søke EU-midler. Prosjekter som får støtte i rammeprogrammet bør være fullfinansiert. Prosjekter som får støtte i rammeprogrammet bør være fullfinansiert. Forskning som er finansiert av EU-midler skal være åpent tilgjengelig og publiseres gjennom Open Access-løsninger 2.4 Globale utdanningspolitiske prosesser På det globale nivået finnes det i dag en rekke ulike prosesser som påvirker høyere utdanning. Den største mangelen til samtlige prosesser er adekvat representasjon fra studenter og akademikere. Spesielt økonomiske samarbeidsorganisasjoner og finansinstitusjoner har i noen tilfeller uheldig påvirkning på høyere utdanning. De har for liten legitimitet sammenlignet med demokratiske beslutningsprosesser for utdanningspolitikk og deres påvirkning bør derfor minimeres. Strategiene til Verdensbanken og IMF må innrettes mot å skape større tilgang på høyere utdanning og finansiere tiltak som fremmer kvalitet, åpenhet og forankring i menneskerettighetene. Det er viktig at IMF og Verdensbanken går bort fra å kreve kutt i utdanningsbudsjetter i sine låneavtaler. Bolognaprosessen må være transparent og invitere til samarbeid også med land og regioner som står utenfor samarbeidet. Hensikten med å skape et bedre og mer kompatibelt utdanningssystem er ikke begrenset til Europa. Derfor må Bolognaprosessen være oppdatert på, og en bidragsyter i, diskusjonene om hvordan utdanning organiseres globalt. NSO erkjenner at globale prosesser har innflytelse på norsk høyere utdanning. Det er viktig at denne påvirkningen er så transparent som mulig slik at deltagelse i debattene blir muliggjort. LNUs arbeid med ungdomsdelegater til FN er en viktig kanal for å heve studenter og ungdoms interesser overfor FN-organisasjoner og prosesser. UNESCOs arbeid med høyere utdanning bør styrkes og gis en mer aktiv rolle i koordineringen av utdanningspolitikk globalt. Videre bør UNESCOs arbeid med Open Access og Open Educational Resources i høyere utdanning prioriteres, med siktemål å komme fram til bindende erklæringer for medlemsstater Strukturelle krav til land ved IMF lån som innebærer kutt og pålegg til utdanningssektoren er uakseptabelt. Utdanningsbudsjetter bør skjermes i låneavtaler. Norge må arbeide mot eksisterende og andre forpliktelser på utdanningsprivatisering i GATS-avtalen. Bolognaprosessen må være åpen og transparent også for land som står utenfor. 7

8 NSOs internasjonale plattform UNESCOs arbeid med høyere utdanning bør styrkes og gis en mer aktiv rolle i koordineringen av utdanningspolitikk globalt. 2.5 Internasjonale rangeringer En rangering vil alltid innebære en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative kriterier, og en sammenligning av institusjoner som har svært ulike profiler. Det er svært uheldig dersom rangeringer påvirker hvilke prioriteringer norske universiteter og høgskoler gjør i budsjettsammenheng. Internasjonale rangeringer bygget på kvantitative data vil alltid ha den svakhet at de ikke vil si noe om utdanningskvalitet da dette er en enhet som vanskelig kan kvantifiseres. Disse blir derfor misvisende og bør ikke brukes i rekruttering av studenter. Videre fører internasjonale rangeringer til en skjevrepresentasjon av engelskspråklige institusjoner og tradisjonsrike institusjoner som er uheldig. Dersom man skal måle kvalitet må rangeringer ideelt sett bygge på studiekvalitet. Institusjonene bør også måles på egen profil og fortrinnsvis bør fagområder og fagmiljøer som ligner hverandre være kriterier institusjonene måles på. Slike målinger skal gi institusjonene innsikt i sine kvaliteter og svakheter slik at kartleggingen kan fungere som et redskap i institusjonsutvikling og oppbygging av profil. Rangeringer er misvisende og bør ikke brukes i rekruttering av studenter. Rangeringer sier lite om studiekvalitet. Rangeringene må omstruktureres slik at de ikke diskriminerer mindre resurssterke utdanningsinstitusjoner. Et bredere sett av kriterier må brukes for å indikere studiekvalitet, der studenters egenrapportering må brukes i større grad enn i dag. 3. Studentsamarbeid organisering og medvirkning NSO setter det som et premiss at studenter skal sikres innflytelse i alle prosesser som angår deres studiehverdag og tilværelse, både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at studenter har en reell mulighet til å være med å påvirke. 3.1 Studentsamarbeid Studenter har utfordringer med å bli hørt i internasjonalt samarbeid og prosesser som har økt tyngde i utformingen av utdanningspolitikk. Derfor er det avgjørende at nasjonale, regionale og internasjonale studentorganisasjoner organiseres på en måte som sørger for effektivt og slagkraftig samarbeid. Organisert samarbeid på globalt plan mellom nasjonale, regionale og internasjonale studentorganisasjoner er en investering i å styrke studenters stemme overfor internasjonale organisasjoner, legge til rette for effektivt oppfølging av solidaritet og menneskerettigheter, samt bygge opp potensial for informasjonsutveksling og felles uttalelser. For å påvirke de europeiske utdanningsprosessene er det essensielt at det finnes en sterk europeisk studentorganisasjon. For at denne organisasjonen skal representere norske 8

9 Norsk studentorganisasjon studenters interesser må NSO være aktiv i påvirkningen av denne organisasjonen og tilstrebe å få norske studentrepresentanter til å engasjere seg på det europeiske feltet. Inter-regionale nettverk og samarbeid på tvers av verdensdeler er et viktig bidrag til en bedre studiehverdag for studenter globalt og for å bygge opp under en felles internasjonal studentidentitet. Den europeiske studentunionen ESU og dens nasjonale medlemsorganisasjoner har et stort potensial til å bidra til dette. Det må opprettes en stabil samarbeidsform som forsterker NSOs stemme på globalt plan. Det er behov for global studentrepresentasjon, og NSO bør aktivt bidra til ICWGs arbeid for å oppnå dette. ESU bør aktivt stimulere til samarbeid med studentorganisasjoner utenfor Europa og bidra til opprettelsen av en plattform for studentorganisering globalt. 3.2 Studentmedvirkning Studentmedvirkning er en viktig del av institusjonsdemokratiet og akademisk frihet. Utdanningspolitiske prosesser som ikke involverer de interessegruppene som er påvirket av dem er ikke legitime og oftest lite konstruktive. En god utvikling av høyere utdanning krever et tett samspill og samarbeid mellom studenter, ansatte, arbeidslivet og politikere. Studenter som den største gruppen innen høyere utdanning har mye å bidra med i den utdanningspolitiske debatten. Erfaring og kjennskap til egen studiehverdag, så vel som fokuset på forbedringspotensial og innovasjon i utdanning er viktige bidrag som studenter har med seg i utdanningspolitiske diskusjoner. Derfor er det hensiktsmessig, viktig og riktig at studenter har minimum 20% deltagelse i alle formelle og uformelle organ som har innflytelse på utdanningssituasjonen, tilsvarende den norske UH-loven. Studenter skal ha stemmerett og talerett på lik linje med andre deltagere og der 20% tilsvarer mindre enn en representant skal det være adgang for at studenter får ha møtende vararepresentanter. Studentmedvirkning er en del av det overordnede ansvaret som myndigheter har for styring og utvikling av høyere utdanning. Nordisk ministerråd binder sammen de nordiske landene og har et tett samarbeid om politikk, også på utdanningsområdet. For å sikre relevans og legitimitet i disse prosessene er det essensielt at studentrepresentanter bidrar med studentperspektivet også på denne arenaen. Spesielt viktig er studentenes deltagelse i en eventuell nordisk arbeidsdeling og faglig spissing. Studentmedvirkning fører til bedre utdanningspolitikk. Studentrepresentasjon er viktig for å sikre gode og legitime utdanningspolitiske prosesser. Minimum 20% studentdeltagelse er et rimelig krav til alle utdanningspolitiske prosesser. Studenter bør være representert i det nordiske samarbeidet. 9

10 NSOs internasjonale plattform Solidaritet NSOs internasjonale arbeid skal være forankret i menneskerettighetene og støtte opp om at nasjonale forpliktelser til menneskerettigheter som berører studenter og utdanning gjennomføres mest mulig effektivt. Særlig er det viktig å bygge opp om konvensjoner som beskytter lik tilgang på høyere utdanning, bekjempelse av diskriminering, demokratisk deltakelse, ytringsfrihet, retten til å organisere seg, vern av kultur, sosiale og økonomiske rettigheter for studenter. Fremst av disse er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som underbygger NSOs prinsipp for lik rett til utdanning og studentrettigheter. Studenter må kunne ha de samme rettighetene til å bruke sitt engasjement, uavhengig av hvor i verden en holder til, og hvilken organisasjon en ønsker å engasjere seg i. Norge bør bidra til mer effektiv gjennomføring og etterlevelse av menneskerettighetskonvensjoner som beskytter rettigheter til studenter gjennom FNorganer og bilateralt samarbeid. Et viktig tiltak vil være å ratifisere og arbeide for oppslutning om tilleggsprotokollene om individuell klageordning til Barnekonvensjon og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Studenter må stå sammen i kampen for fri tilgang til høyere utdanning og like muligheter til å utvikle seg uavhengig av sosial bakgrunn. NSO støtter opp om studenters rettigheter og har et ansvar for å sette fokus på situasjoner hvor studenter og unge mennesker blir diskriminert eller ekskludert fra høyere utdanning. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter må etterleves Solidaritetsarbeidet skal fokusere på lik rett til utdanning og studentrettigheter med hjemmel i folkeretten. 4.1 Kvoteordningen Kvoteordningen er et viktig bistandspolitisk virkemiddel for å heve utdanningsnivået i utviklingsland som samtidig bidrar til å styrke norske fagmiljø. Det er viktig at ordningen treffer på samarbeidsavtaler på ulike institusjoner, slik at studenter fra mindre anerkjente institusjoner kan bli tatt opp som kvotestudent. Det må sikres at kvotestudenter reiser tilbake til sin region, for å kunne tilføre kompetanse til sine samfunn, da dette er et viktig premiss for kvoteordningen. 4.2 Akademisk frihet Akademisk frihet er helt essensiell for akademisk virksomhet blant både studenter og forskere, og innebærer en faglig selvbestemmelsesrett til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for sine faglige synspunkter. Dette innebærer også å kunne stille spørsmål ved områder det er knyttet sterke interesser til uten å bli utsatt for urettmessige sanksjoner. Akademisk frihet bør være en lovfestet rett. Institusjonell autonomi er en nødvendig betingelse for akademisk frihet. Sensurering og diskriminering av forskere og studenter grunnet regimekritikk eller politiske standpunkt fører til mindre åpenhet og mindre demokrati. Sensur og politisk kontroll av akademia og studentorganisasjoner kan ikke tolereres og fører til redusert kvalitet i utdanning og negativ samfunnsutvikling. 10

11 Norsk studentorganisasjon Fri utveksling av kunnskap innad i og mellom ulike fagmiljøer i henhold til etiske normer er en forutsetning for akademia. Det skal derfor være mulig for offentlige institusjoner og enkelte fagmiljø å velge bort samarbeid med forskere og forskningsmiljøer på grunnlag av etiske helhetsvurderinger. Et viktig samfunnsoppdrag for norsk akademia er å fremme akademisk frihet. 4.3 Forfulgte studenter NSO ser på studenter som endringsaktører. Studenter har innsikt i alternative løsninger og måter å organisere samfunn på, og de sier ifra hvis et samfunn beveger seg i feil retning. Av samme grunn ser autoritære styresmakter studenter som en trussel, da de har en særegen evne til å mobilisere. Over hele verden er derfor studenter særlig utsatte. Autoritære regimer vet at ved å ta vekk utdanningen til studenten, fjerner de studentens mulighet til å forme sin egen fremtid og bidra til å skape endring. Å utvise studenten fører til at hun eller han får en forverret livssituasjon. NSO mener at det derfor må finnes en egen ordning der Norge støtter studenter som har blitt utvist av politiske årsaker slik at de kan fullføre en utdannelse i Norge. Dette skal gjøres ved å gi disse studentene mulighet til å fullføre sin grad i Norge, og legge til rette for at berørte studenter kan fortsette sitt engasjement under og etter programmet. Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet står ansvarlig for å skaffe de nødvendige rammebetingelsene, samtidig som norske utdanningsinstitusjoner må bidra i ordningen med å legge til rette for at fagmiljøene kan ta imot forfulgte studenter. Det må opprettes en ordning for studenter som har blitt utvist på grunn av sitt politiske engasjement, som gjør at de kan fullføre utdanningen sin i Norge. Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet er ansvarlige for å skaffe de nødvendige rammebetingelsene for å få ordningen på plass. Norske utdanningsinstitusjoner må bidra i ordningen og legge til rette for at fagmiljøene kan ta imot forfulgte studenter. En slik ordning må legge til rette for at berørte studenter fortsetter sitt engasjement under og etter programmet. 4.4 Scholars at risk Flere universiteter og høgskoler trapper opp arbeidet med Scholars at Risk-Norge. Den viktigste aktiviteten i nettverket er å gi midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som på grunn av trusler eller sensur ikke kan utføre sitt vitenskapelige arbeid i hjemlandet. NSO erkjenner behovet for et slikt nettverk, og stiller seg bak arbeidet deres. Å støtte opp om truede akademikere er viktig da det viser at man støtter opp om prinsipper som akademisk frihet internasjonalt, men merverdien for norske utdanningsinstitusjoner i å ta i mot disse akademikerne må heller ikke undervurderes. Derfor må flere norske høyere utdanningsinstitusjoner slutte seg til Scholars at Risk-nettverk. Videre må flere utdanningsinstitusjoner i Norge ta til seg en truet akademiker gjennom dette nettverket. 11

12 NSOs internasjonale plattform Flere norske høyere utdanningsinstitusjoner bør slutte seg til Scholars at Risknettverket. Flere utdanningsinstitusjoner i Norge burde ta til seg en truet akademiker gjennom Scholars at Risk-nettverket. Scholars at Risk-akademikere er et viktig bidrag til norske fagmiljø. 4.5 Utdanningsbistand Utdanningsbistand er den mest effektive formen for bistand og for å utjevne sosiale ulikheter. Likevel lider utdanning av et økende fokus på raske målbare resultater i bistand. Bistand må sees langsiktig og brukes som et middel for å gi flere muligheten til å ta høyere utdanning av høy kvalitet. Størsteparten av norsk utdanningsbistand går til grunnutdanning. Dette er viktig for å sørge for å oppnå FNs tusenårsmål. NSO mener imidlertid at bærekraftig utvikling ikke kan oppnås dersom høyere utdanning og forskning neglisjeres. Andelen av det norske bistandsbudsjettet til oppbygging av høyere utdanning og forskningsmiljøer må økes for å bygge opp sterke fagmiljøer i utviklingsland. Overgangen til en kunnskapsbasert økonomi er en global trend og det satses stadig mer på utdanning og forskning globalt. Likevel øker forskjellene i forskningskompetanse og utdanningsnivå både mellom land og internt i de fleste land i verden. En økt og rettet satsing på utdanning i all utviklingspolitikk vil kunne bidra til utjevning så vel som utvikling. For å være med å utjevne forskjellene, vil en satsning på høyere utdanning i utviklingsland være viktig. Det må imidlertid være en forutsetning at utdanning har fokus på lokale forhold. NSO mener Norge må støtte opp om og opprette prosjekter som har fokus på utdanning og forskning, spesielt blant de minst utviklede landene. Utdanningsbistand er det mest effektive tiltaket for utvikling. En større andel av bistandsbudsjettet må være øremerket utdanning for utvikling. Norske myndigheter bør støtte akademiske fagmiljøer i utviklingsland. 4.6 Solidaritetssamarbeid NSOs solidaritetsarbeid skal i hovedsak foregå i samarbeid med Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH). Dette samarbeidet kan NSO bidra til gjennom bl.a. deling av nettverk, politisk påvirkning, felles prosjekter og kampanjer. Fokuset SAIH har på studentsolidaritet er viktig og organisasjonen er en betydningsfull aktør i solidaritetsarbeidet på vegne av norske studenter. Som representant for studenter i Norge, har NSO et ansvar for å påvirke det solidaritetsarbeid som blir gjort på vegne av norske studenter. Dette gjøres gjennom aktiv deltagelse i SAIH sitt styre, landsråd og årsmøte så vel som gjennom kontinuerlig samarbeid og dialog. Som SAIHs største medlemsorganisasjon har NSO sammen med 12

13 Norsk studentorganisasjon medlemslagene stor innflytelse på SAIHs politikk og arbeid. NSO vil realisere og utnytte dette i størst mulig grad. Annethvert år deles Studentenes fredspris ut i sammenheng med The International Student Festival in Trondheim (ISFiT). Mange studenter legger ned et viktig arbeid og en stor innsats ved å kjempe for fred, demokrati og menneskerettigheter. NSO mener Studentenes fredspris og utdelingen av den er et godt tiltak for å sette fokus på studentsolidaritet. Studentenes fredspris bør sikres mer oppmerksomhet og større legitimitet nasjonalt og internasjonalt. NSO kan kun inngå i ett bilateralt samarbeid til enhver tid. Et slikt samarbeid må være godt forankret i organisasjonen og må være basert på gjensidig utbytte til begge organisasjoner. NSO mener at NSO sitt solidaritetsarbeid bør primært skje i samarbeid med SAIH. Studentenes fredspris bør sikres mer oppmerksomhet og større legitimitet nasjonalt og internasjonalt. 5. Mobilitet Innveksling og utveksling bidrar til økt forståelse for en globalisert verden, økt samarbeid og økt faglig utbytte både for studenter og forskere. Mobilitet bryter ned fordommer og avstand mellom ulike kulturer og nasjonaliteter og har på denne måten en avgjørende betydning for internasjonalt samarbeid og samhold. Studenter som har vært på utveksling representerer med sine erfaringer og sitt kontaktnettverk et potensial for norske interesser. Det er av avgjørende betydning for Norges utvikling, internasjonale relasjoner og samarbeid at mobilitet prioriteres. Både innveksling og utveksling er viktige verktøy for både å styrke Norges posisjon i verden og øke kvalitet i utdanning og forskning. Mobilitet har hittil handlet om det kvantitative målet om 20 prosent mobile studenter. Dette er et viktig mål og bør fortsatt være et mål. Det er allikevel viktig å se på utbyttet av mobilitetsopphold og evaluere kvaliteten på mobilitetsopphold. Utvekslingsavtaler bør ha god forankring ved institusjonene der de tilbys og ideelt sett være et resultat av et faglig samarbeid mellom de vitenskaplige ansatte. Utdanningsinstitusjonene bør ha en strategi for hvordan de skal dra nytte av kompetansen som innvekslende studenter og vitenskaplige ansatte tar med seg, samt hvordan de kan dra nytte av utvekslende studenter og vitenskaplige ansatte når de returnerer. Dette er nødvendig for å sikre kvaliteten i mobilitetsoppholdet. Utdanningsinstitusjoner som tar i mot studenter og vitenskaplige ansatte bør sikre at mobile studenter og vitenskaplige ansatte inkluderes og integreres ved vertsinstitusjonen. Vertsinstitusjoner bør tilrettelegge for mobile studenter og være behjelpelige med å skaffe bosted for sine mobile studenter. 13

14 NSOs internasjonale plattform Utveksling Studenter som reiser til utlandet for å studere får en unik og verdifull erfaring til videre studier og arbeidsliv. Alle studenter og tilsatte skal ha en reel mulighet til å dra på utveksling, og andelen studenter som reiser ut bør økes. Det er en styrke for fagmiljøene og arbeidslivet i Norge at norske studenter har en internasjonal kompetanse og får en innføring i fagterminologi og tradisjoner fra andre land. Vitenskapelig ansatte spiller en sentral rolle i å stimulere til mobilitet blant studenter, og er de viktigste aktørene for internasjonalisering av sine egne fagmiljø. For å skape positive holdninger til studentmobilitet og få vitenskapelig ansatte til å fremme mobilitet er det viktig å legge opp til at vitenskaplig tilsatte også kan være mobile. Utdanningsinstitusjonene har ansvaret for å informere studenter og tilsatte om muligheter for utveksling. Den enkelte student og tilsatt må få nødvendig støtte fra institusjonen gjennom hele utvekslingsprosessen fra forberedelser til faglig etterarbeid. Det må tydelig fremgå av institusjonens internasjonale strategi hvordan man skal ivareta hver enkelt student og tilsatt gjennom utveksling, og hvordan avtaler og annen utveksling skal kvalitetssikres og målrettes. Den erfaringen som studenter og ansatte har opparbeidet gjennom utveksling skal benyttes til kvalitetssikring av de utvekslingsavtalene som finnes. Studenter må i større grad benyttes som en ressurs i arbeidet med å kvalitetssikre og utvikle utvekslingsavtaler mellom institusjoner. Videre mener NSO at det er viktig å sikre en geografisk og faglig spredning på utvekslingsavtalene. Alle studenter skal ha mulighet til å reise på utveksling, og frihet til å velge mellom flere utdanningsinstitusjoner og ulike land. Det bør også være en politisk ambisjon å oppnå en mer balansert utveksling. Gode støtteordninger uavhengig av studieland må sikres, og det bør vurderes hvorvidt tiltak bør iverksettes for å øke spredningen av norske studenter i utlandet. Fellesgrader mellom norske og utenlandske institusjoner er et godt bidrag til internasjonalisering, og norske institusjoner bør opprette flere fellesgrader. Det er viktig at opprettelsen av fellesgrader ikke skal innebære skolepenger for norske studenter slik at gratisprinsippet står ved lag. Internasjonale studenter som tar en fellesgrad i Norge skal heller ikke betale skolepenger hverken til den norske institusjonen eller sin opprinnelsesinstitusjon for den delen av studiet som foregår i Norge. Muligheter for utenlandske praksisopphold bør økes og søknadsprosessen bør forenkles. Gjennom et praksisopphold i utlandet får studenter verdifull kompetanse om den internasjonale dimensjonen av eget yrke og innsikt i de økonomiske, kulturelle og språklige forholdene i vertslandet. Vertsinstitusjonene for praksisopphold kan være bedrifter, opplæringssentre, forskningssentre og andre organisasjoner. På lik linje med et studieopphold i utlandet, skal studentens hjeminstitusjon godkjenne et praksisopphold som en del av studieløpet. Det bør gis økonomisk uttelling i finansieringssystemet for praksiseller utvekslingsopphold som varer over en måned. Rutiner og retningslinjer må etableres for å kvalitetssikre praksisopphold i utlandet. Både studenter, fagmiljø og representanter fra den eksterne arbeidsgiveren skal være involvert i kvalitetssikringsarbeidet. 14

15 Norsk studentorganisasjon Det skal legges til rette for utveksling for studenter og ansatte. Institusjonene skal lage kvalitetssikringsstrategier hvor studenter og ansattes internasjonale erfaringer inngår i evaluering av utvekslingsavtaler. Det bør opprettes flere fellesgrader mellom norske og utenlandske institusjoner. Institusjonene bør opprette samarbeidsavtaler som ikke innebærer skolepenger. 5.2 Helgradsstudier i utlandet NSO mener at det er positivt at norske studenter tar helgradsstudier ved institusjoner i utlandet. Dette sikrer at norske studenter får utdanning og kunnskap som ikke tilbys i Norge. Derfor skal det leggestil rette for at studenter får mulighet til å ta en hel grad i utlandet uavhengig av økonomisk bakgrunn. 5.3 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for forvaltning av for mobilitetsprogrammene som Norge inngår i på europeisk plan og dette skal være deres kjernevirksomhet. Videre skal SIU koordinere samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og myndighetene når det gjelder internasjonalisering av norsk høyere utdanning. SIU skal være et kompetansesenter med et overordnet ansvar for utviklingen innen internasjonalisering av utdanning i Norge. Ved inngåelsen av nye avtaler og revidering av eksisterende bør SIU benyttes som et kompetansesenter også for den politiske ledelsen som skal fatte beslutninger. Herunder er det viktig at SIU tar sitt ansvar og bidrar til en helhetlig internasjonaliseringsstrategi i Norge. Videre bør det legges til rette for at utvekslingsavtaler som blir inngått mellom to institusjoner og utdanninger kan overføres til tilsvarende utdanninger på andre institusjoner. Dette skal gjøres for å sørge for at flest mulig studenter skal kunne benytte flest mulig utvekslingsavtaler, uavhengig av institusjonstilknytting eller utdanningsbakgrunn. Som kompetanseorgan skal SIU bistå utdanningsinstitusjonene med å sikre en bedre flyt og åpning av utvekslingsavtalene. SIU må ta et helhetlig ansvar for internasjonalisering i Norge. SIU må involveres som kompetansesenter i politiske prosesser nasjonalt og europeisk. Det er behov for en koordinering og tilgjengeliggjøring av eksisterende utvekslingsavtaler. 15

16 NSOs internasjonale plattform EUs mobilitetsprogram Det er avgjørende at Norge og norske studenter er med i utformingen av EUs nye mobilitetsprogram. Det nye europeiske utvekslingsprogrammet bør utvides til å omfatte flere studenter i flere land, og Norge må være en pådriver for at studenter med lite økonomisk handlingsrom også får muligheten til å dra på utveksling. Programmet bør brukes til å oppnå balansert mobilitet og fremme studenters kompetanse når det kommer til kulturbevissthet og interkulturalitet. Et viktig element for å oppnå programmets intensjoner er at potensialet for internasjonalisering gjennom utveksling benyttes gjennom en reell toveisutveksling av erfaringer og kulturer. NSO mener det bør settes opp en mobilitetsavtale som regulerer balansert flyt av studenter, økonomisk støtte for mobilitet og anerkjennelse av studier, i tillegg til å sikre like rettigheter for studenter på tvers av landegrenser. En slik avtale må imidlertid ikke begrense utvekslingen som allerede skjer, men stimulere til økt utveksling fra underrepresenterte land til land som har få innvekslende studenter. En regulering av mobilitetsstrømmene bør i hovedsak skje gjennom tilgjengeliggjøring av utdanning på flere språk, samt økonomiske støtteordninger. NSO mener at stipendordningen gjennom Erasmus-programmet er viktig og må opprettholdes for å gi studenter mulighet til å reise ut. Beløpet studenter blir tildelt er imidlertid altfor lavt til å dekke levekostnader og må derfor økes. I tillegg bør stipendet fordeles på en mer rettferdig måte mellom landene basert på levekostnadene i mottakerlandet. På denne måten vil studenter fra fattigere land ha mulighet til å dra på utveksling til rikere land uten å måtte være avhengig av andre ressurser. Den europeiske kommisjonens forslag til låneordning for mobile masterstudenter presentert i EUs mobilitetsprogram risikerer å føre til enda større sosiale og økonomiske forskjeller. Dette er et dårlig tiltak for å øke mobilitet, da det kun vil forsterke allerede eksisterende ulikheter i tilgang på utdanning og mobilitetsopphold. Det er behov for økonomiske støtteordninger for å muliggjøre helgradsmobilitet fra det sørlige og østlige Europa, men det er først og fremst nasjonalstatenes ansvar å tilgjengeliggjøre lån og stipend for dette. Dersom det skal innføres en sentral europeisk støtteordning bør denne ha minst en tredjedels stipendandel, ha lavere rente og etableres og styres av det offentlige i samråd med studentenes representanter. Norge må være aktiv i utformingen av EUs nye mobilitetsprogram. Den økonomiske rammen for Erasmus-stipendet bør økes, og stipendet som tildeles studentene bør fordeles slik at det er basert på levekostnadene i mottakerlandet. Det er behov for en europeisk avtale for å regulere balansert mobilitet. Portable lån og stipend er nasjonalstatens ansvar å tilgjengeliggjøre. Enhver finansieringsinstitusjon for studenter skal ha studentstyring, fast, lav rente og en stipendandel. 16

17 Norsk studentorganisasjon 5.5 Finansiering En innføring av søknadsgebyr eller brukerbetaling for internasjonale studenter er lovstridig diskriminering av en enkel gruppe. En slik ordning strider mot lik rett til utdanning og vil videre øke den økonomiske barrieren for utenlandske studenter å studere i Norge. Dette vil svekke mangfoldet i norsk høyere utdanning og redusere kvaliteten på både utdanningen og internasjonaliseringen. Gratisprinsippet gjelder også for internasjonale studenter, og ingen studenter under noen omstendigheter skal måtte betale for å søke eller studere i Norge. En innføring av skolepenger eller søknadsgebyr for internasjonale studenter er lovstridig og vil redusere mangfoldet og svekke kvalitet i norsk høyere utdanning. 6. Internasjonalisering i Norge NSO ser på internasjonalisering som en naturlig og viktig del av norsk høyere utdanning. Det norske samfunnet krever en høyutdannet befolkning som har god kjennskap til fagmiljøer også utenfor Norges grenser. Internasjonal påvirkning av norsk høyere utdanning fører til en viktig økning i kunnskap om ulike fagtradisjoner og kulturer. Utveksling og kunnskapssamarbeid over landegrenser skal være en drivkraft for institusjonene til å involvere seg internasjonalt og til kontinuerlig utvikling av egne utdanninger. 6.1 Mobilitetstilskudd Balansert mobilitet er et viktig mål som bør tilstrebes, men ikke på bekostning av utreisende studenter. Med dagens ordning frykter NSO at det lave mobilitetstilskuddet kan virke som et disincentiv for utveksling innenfor de fagmiljøene som sender ut flere studenter enn de mottar. På grunn av dagens finansieringssystem risikerer fagmiljø som ikke tar inn like mange studenter som de sender ut økonomisk straff i form av lavere studiepoengproduksjon, og dermed lavere resultatfinansiering. NSO mener at en god løsning på dette vil være å øke mobilitetstilskuddet for å støtte opp om internasjonalisering på institusjonene og redusere den økonomiske risikoen for institusjoner som lykkes i å sende studenter ut. 6.2 Godkjenning av utenlandsk utdanning Ved godkjenning av utenlandsk utdanning er det viktig at fokuset dreier seg om hvilke kvalifikasjoner studenten har opparbeidet seg, og at en i mindre grad fokuserer på størst mulig likhet med det norske utdanningssystemet. Det er naturlig at institusjoner i andre land vektlegger ulike læringskrav og benytter ulike læringsmetoder i sin utdanning. Erfaringen med dette er en fordel i seg selv og dette må norske institusjoner verdsette i form av full uttelling. NSO støtter et europeisk område for godkjenning av høyere utdanning i tråd med tankene i Lisbon Recognition Convention, og mener det er viktig at landene benytter seg av EARmanualen for å få flest mulig like kriterier for godkjenning av utdanning på tvers av landegrensene. Dersom EHEA og EAR skal være realistiske målsettinger, fordrer det enhetlige og kompatible utdanningssystemer for å begrense utfordringene for studenter som beveger 17

18 NSOs internasjonale plattform seg mellom ulike land og institusjoner. Dette innebærer at ECTS må implementeres og brukes i alle land som ønsker å være en del av EHEA, det samme må felles gradsstruktur, kvalifikasjonsrammeverket for EHEA og det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. NSO mener det er viktig at implementeringen intensiveres og samordnes, både internt i Norge og innen EHEA. Felles gradstruktur er et viktig virkemiddel i arbeidet med godkjenning av høyere utdanning, og innebærer at alle land i EHEA bør implementere gradstrukturen som følger av Bolognaprosessen, med bachelor-, master- og doktorgrad. Studieløp bør legges opp i tråd med ECTS, og antallet ECTS må reflektere reell arbeidsmengde. Det skal legges til rette for at saksbehandlingen ved godkjenning av utenlandsk høyere utdanning er så effektiv og god som mulig. Det er nødvendig med en nasjonal koordinering og samordning av feltet for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning i Norge, hvor et prinsipp om likebehandling ligger til grunn. Kunnskapsdepartementet må se på muligheten for å videreføre ordningen med Nasjonal database for godkjenning av høyere utdanning (NAG), eventuelt implementere et lignende system. Forhåndsgodkjenning bør tas i bruk i større grad, og videre er det viktig at et system for forhåndsgodkjenning er godt kvalitetssikret og oppdatert. Forhåndsgodkjenning bør tas i bruk i større grad. En nasjonal database for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning vil styrke saksbehandlingen. 7. Internasjonalisering lokalt NSO mener institusjonene har et særskilt ansvar for internasjonalisering av utdanninger ved eget studiested. Det er viktig at internasjonale studenter som kommer til Norge blir godt faglig og sosialt inkludert, og at det har de samme tilbudene som norske studenter. Samskipnadene må i tillegg legge til rette for god informasjon på både engelsk og norsk for å sikre en reell lik tilgang til velferdstjenestene. Norge må følge med på de utviklingene som skjer globalt, og utdanne studenter som er rustet til å delta og jobbe i et globalt samfunn. Ikke alle studenter har mulighet til å reise ut på utveksling. For å sørge for at disse studenter også får et globalt perspektiv i studiene sine mener NSO at det må satses på internasjonalisering hjemme. Dette må gjøres ved økt bruk av internasjonal faglitteratur, opprettelse av flere emner på engelsk, bedre inkludering av internasjonale studenter og økt bruk av internasjonale gjesteforelesere og professor II-stillinger. 7.1 Språk Alle utdanningsinstitusjoner bør tilby studier av høy kvalitet også på andre språk enn norsk. Mens norsk skal i varetas som hovedmål ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, må det legges til rette for undervisning på andre språk enn norsk. Dette er en forutsetning for å oppnå utveksling av faglig kompetanse mellom norske og utenlandske studenter, samt fremme inkludering av utenlandske studenter. 18

19 Norsk studentorganisasjon Et av de viktigste premissene for å sørge for god kvalitet på emner på engelsk, er at de ansatte behersker engelsk godt. Institusjonene skal sørge for at kvalitetssikringssystemet også ivaretar kvaliteten i det språklige, så vel som det rent faglige. Videre må institusjonene tilby eksamen på engelsk i alle emner der det ikke er et poeng i seg selv at den er på norsk. Flere emner på engelsk vil være med på å sikre at alle norske studenter har mulighet til å lære seg internasjonalt fagspråk og kan sikres internasjonal erfaring også i Norge. Alle studenter som kommer til Norge skal få tilbud om norsk språkopplæring og dette tilbudet skal være gratis. NSO ønsker å legge til rette for at utenlandske studenter som studerer i Norge skal kunne delta på det norske arbeidsmarkedet og i akademia etter sine studier. Behovet for å beherske språket er derfor større blant denne gruppen enn for studenter som kommer på utveksling til Norge. Inntil målet om språkkurs for alle er oppfylt bør studenter som tar en hel grad i Norge prioriteres. Det må utvikles et større tilbud av emner på engelsk, av høy kvalitet. Det skal gis gratis norsk språkopplæring til alle utenlandske studenter. 7.2 Velferdstilbud og bærekraftig internasjonalisering Boliggaranti, språkopplæring, inkludering, helsetilbud og generelle velferdsgoder må tilbys utenlandske studenter. Myndighetene og utdanningsinstitusjonene har ansvaret for bærekraftig internasjonalisering, men må samarbeide med samskipnadene for å imøtekomme studentenes behov. For å sikre bærekraftig internasjonalisering må utdanningsinstitusjonene sette et tak for hvor mange internasjonale studenter de kan ta opp dersom det er nødvendig. En av de viktigste premissene for bærekraftig internasjonalisering, er at institusjonene i større grad tar ansvar for å sikre bolig til sine internasjonale studenter. En god og bærekraftig internasjonalisering i Norge forutsetter at det føres en tett dialog med de internasjonale studentenes egne representanter. Det må også være et samarbeid om hvordan bedre inkluderingen av internasjonale studenter både faglig og sosialt. Internasjonale studenter må få mulighet til å påvirke studiestedene sine gjennom lokale studentdemokratier. Informasjon om muligheter for studentdeltagelse må også spres til internasjonale studenter. NSO ønsker at ISU nasjonalt og lokalt blir styrket politisk og økonomisk, slik at internasjonale studenter blir godt representert. Det er myndighetene og institusjonene sitt ansvar å sikre ISU gode og langsiktige driftsvilkår. Myndighetene og institusjonene har et ansvar for å oppnå en bærekraftig internasjonalisering. De internasjonale studentenes representanter må involveres i saker som angår dem. 19