Nylund holder jula i gang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nylund holder jula i gang"

Transkript

1 I disse hygienetider Heldigvis er det sjelden vi opplever pandemier i Norge, og her har gode vann- og avløpssystemer spilt en sentral rolle. Te, scones og rullatorboogie To til tre ganger i året arrangerer aktivitetssenteret på Våland sykehjem te-dans. Verdens sterkeste på Vaulen Hildeborg Juvet Hugdal ble nylig tildelt Rogaland fylkeskommunes bragdpris for Nylund holder jula i gang side 6 Magasin for ansatte i Stavanger kommune

2 Innhold Komposten 3/2009 Nytt år nye nettmuligheter 4 Internasjonale juletrær 6 Nylund holder jula i gang 10 Bygg en bro i 2010! Dette er tredje utgave av Komposten i I 2010 skal vi være i rute igjen med fire årlige utgaver av vårt internmagasin. Vi har gjennomgått en del endringer i året som har gått og vi begynner nå å finne formen i nytt format. Vi skal fortsatt forbedre oss i årene som kommer, ferdig utviklet blir vi aldri, men tilbakemeldinger tyder på at vi er på vei i riktig retning. Innspill fra alle dere lesere setter vi stor pris på fortsett å melde inn ris og ros og ideer til Kompostens e-post-adresse Nettutvikling har stått sentralt i året som snart er over, og arbeidet vil fortsette i Like før jul får vi ny internett-forside og store deler av kommunens nettsted vil vise seg med forbedret innhold i ny innpakning. I 2010 starter arbeidet med nye intranettsider, og vi tror de nye nettsidene vil være av stor betydning for Stavanger kommunes kommunikasjonsarbeid. For de ansatte betyr det blant annet en langt lavere terskel for å kunne publisere, og vi legger opp til en langt mer aktiv bruk av nettet for formidling av informasjon til våre brukere. Ny teknologi og nye løsninger gir også nye muligheter, og vi vil teste og videre utvikle sidene i tråd med resultater og tilbakemeldinger fra brukerne våre. Mye av denne utgaven av Komposten handler om mangfold, og ny nettløsning vil også imøtekomme krav om universell utforming slik vi bedrer tilgjengeligheten til flere målgrupper. 12 Dagens hus: St. Johannes kirke 18 Portrett: Hildeborg Juvet Hugdal 14 Nye nettsider i julegave 20 I disse hygienetider 16 Te, scones og rullatorboogie Vi vil jobbe for at intranettet blir tilgjengelig for stadig flere av våre ansatte, og vi ønsker at intranettet skal være viktig i arbeidet med å stadig bedre det interne informasjonsarbeidet i kommunen. Enn så lenge håper jeg dere blir inspirert inn i juletid med denne utgaven av Komposten god lesning og god jul! Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør 22 Kultur gir helse 24 Kmpst! 25 Rådmannens side Redaksjonen 26 Stafetten Carl Rees Halvorsen John Ingvar Skåtøy Christian Buch Hansen redaktør Hanne Windsholt Svein Håkon Høyvik Grafisk idé og design: F A S E T T Trykk: Gunnarshaug Bidragsytere til denne utgaven: Mats Nergård, Egil Bowitz, Vigdis By, Knud Helge Robberstad, Kristin Høie Walstad, Stine Marie Karlsen

3 Juletreleverandører fra venstre: Rune Hogsrød, Jan Henry Sørensen, Vegård Ravndal og Frank Halvorsen. Internasjonale juletrær Hvert år sender Stavanger kommune juletrær til byer i Storbritannia. Picea abies, eller gran som den kalles på norsk, er den tresorten som blir mest brukt til juletre i verden. Tekst: Mats Nergård foto: egil bowitz Det første treet ble sendt til Sunderland i forbindelse med arrangementet Gateway to Britain Week som fant sted i Med årene har dette utviklet seg til en god tradisjon, og i begynnelsen av november hvert år sendes det fremdeles et tre til Sunderland. Hvert år kommer det, tradisjonen tro, også en forespørsel fra Det Kongelige Norske konsulatet i Newcastle om tildeling av juletre. I 1993 ble det for første gang sendt et juletre til Aberdeen i Skottland, men etter noen år stoppet dette opp. I 2005 kom det igjen en forespørsel om juletre, og etter dette har det årlig blitt sendt tre til Aberdeen. Til Liverpool ble det for første gang sendt juletregave i 2004 i sammenheng med at både Stavanger og Liverpool var i søknadsprosessen til europeisk kulturhovedstad I sammenheng med dette ble det også uttrykt et ønske om at det skulle utvikle seg til en tradisjon mellom byene. Imidlertid ble det en kortvarig tradisjon, da det i 2008 ikke ble fremmet ønske om juletre fra politikerne i Liverpool. I 2008 fikk Stavanger kommune en henvendelse fra Manchester. De ønsket, som Sunderland, å ha en norsk gran foran rådhuset. For andre år på rad sendes det nå et juletre til Manchester. Tidlig hver høst begynner forberedelsene med å få sendt trærne. Det kommer henvendelser fra de byene som ønsker trær. Deretter kontaktes Rogaland arboret, som har trær i ønsket størrelse. Trærne må gjennom en helsekontroll i regi av mattilsynet, før de sendes til Tananger hvor de skal ombord i båten til Storbritannia. I Stavanger er det to juletrær som gjør seg ekstra bemerket i bybildet; treet foran Domkirken og treet på bybroen. Juletreet som årlig står foran Domkirken er en gave fra Stavanger kommune til Frelsesarmeen. Dette treet blir satt opp i slutten av november og blir stående til utpå nyåret. I år gikk det ut en oppfordring via pressen til byens befolkning om å donere trær til Domkirkeplassen. Responsen har vært stor, og det har kommet inn tilbud om trær fra Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal. Juletreet er julens internasjonale symbol, og er derfor en flott gave å gi som et symbol på vennskap mellom byer. Skikken med juletre er hentet fra Sveits og det katolske Sør-Tyskland, der bruk av juletre kan førest tilbake til 1400-tallet. I Norge skal det første juletreet ha vært brukt i Christiania (Oslo) i Først fra omkring 1900 ble skikken med juletre mer almenn. I dag har over 90 % av norske husstander tradisjonen med å pynte et tre i hjemmet til jul. Kilde: Wikipedia 4 5

4 Nylund skole holder norske juletradisjonene i hevd, til tross for et stort innslag av flerkulturelle elever. Nylund holder jula i gang Tekst: vigdis by foto: elisabeth tønnessen Rektor Frøydis Anthonsen er klar på at det fint går an å føre norske juletradisjoner videre, og samtidig ta hensyn til at Nylund er en flerkulturell skole. Vi kan jo ikke late som om det ikke er jul. Jeg prøver å ta vare på de tradisjonene vi har, så forsiktig som mulig for ikke å støte noen, forteller hun. Nylund skole på Storhaug har 25 nasjonaliteter blant sine elever. Mange av de flerkulturelle elevene deltar på den norske førjulstradisjonen med skolegudstjeneste. Av skolens rundt 380 elever er det vanligvis bare om lag 20 som ikke deltar. I år holdes skolegudstjenesten tirsdag 15. desember. Mange av våre flerkulturelle elever synes det er veldig kjekt å få delta i norske juletradisjoner og blir gjerne med i kirken, forteller Frøydis Anthonsen. De aller fleste elevene går i kirken i regi av skolen før begge de store kristne høytidene jul og påske. De som ikke ønsker å delta får slippe, uten at det må skrives lange søknader først. Ungene kan bare si fra om at de ikke skal delta. Så får de et alternativ til gudstjenesten. 6 7

5 Julegudstjenestene holdes vekselvis i Johannes kirke og Varden kirke. Det spesielle med Nylund skoles julegudstjeneste er at elevene på 1. trinn og fadderne deres på 6. trinn hvert år danner et stort kor i kirken. Store og små øver sammen. Ungene blir veldig flinke. Vi bruker også både store og små elever i selve gudstjenesten, forteller Frøydis. Et ledd i førjulstradisjonen er at den pensjonerte rektoren og pensjonerte lærere blir invitert med, først på gudstjenesten og deretter til snitter og hyggelig samling på skolen. Vi har en stor gruppe tyrkiske elever som lager julekort. Under samlingen på skolen etter gudstjenesten deles julekort og brev ut. Det går an å gjøre mye kjekt sammen, selv om vi er en flerkulturell skole. Skolen feirer også advent og har gått til innkjøp av lilla lys. Men ikke alle elever får være med og tenne adventslysene, av ulike grunner. Da går de til Michaela på Læringssenteret i stedet. Det er ikke noe problem å holde tradisjoner i hevd. Men det må gjøres åpent, vi må ha alternativer og vi må ikke støte noen, sier Frøydis Anthonsen. Alternativet må ikke være for fristende, slik at elevene foretrekker dette tilbudet framfor julegudstjenesten. Det må heller ikke være for trist, slik at det oppfattes som en straff. På Nylund får elevene lov til å få være på skolens Læringssenter. Her kan de små spille spill, delta på fortellerstund eller kanskje farge litt, mens de større får skrive julekort, brev, eller spille dataspill. Alle må få ett tilbud. Hvis man legger til rette slik at man har alternativer, er det ikke noe problem å ha skolegudstjeneste, sier Frøydis Anthonsen. Hun forteller at dette med alternativene har gått seg litt til. I starten reagerte foreldre på at alternativet var så kjekt at elevene foretrakk det framfor gudstjenesten. Norske juletradisjoner består også i baking av pepperkakehus. Der deltar skolens elever med liv og lyst. Samtidig som de bygger husene lærer de litt om målestokk. Det lukter gløgg og pepperkaker over hele skolen og skaper skikkelig julestemning, forteller Frøydis Anthonsen. Gaver hører med. Også det gjøres på en taktfull måte. Ikke alle foreldre har ressurser til å gi julegaver. I stedet kan alle elever gi en fyrstikkeske som kan inneholde noen mynter, eller ikke. Det er lagt opp til at elevene kan gi etter evne. Gaven har kommet organisasjoner som Redd Barna og Unicef til gode. En gang bidro vi til at en fattig skole på Madagaskar fikk bygget et ekstra klasserom, forteller hun. Alle må få ett tilbud. Hvis man legger til rette slik at man har alternativer, er det ikke noe problem å ha skolegudstjeneste Skal ikke være skoleavslutning Skolesjef Eli Gundersen forteller at skolene har anledning til å ha elevene med på skolegudstjenester, så lenge gudstjenesten ikke er skoleavslutning. Hvis elevene ikke skal være med, skal de tilbys et alternativ. Det må være et forberedt tilbud som elevene kjenner innholdet i, forteller skolesjefen. Hun synes skolene har funnet mange gode løsninger på å arrangere gudstjenester i skolens regi. 8 9

6 Bygg en bro i 2010! Alle kommuner som tar i mot flyktninger tilbyr et introduksjonsprogram. Programmet er obligatorisk og gir flyktninger en innføring i norsk samfunn, språk og arbeidsliv. For å finne seg til rette her trenger flyktningene kontakt med flere nordmenn enn vi som representerer det offentlige, sier Reidun Hetland, virksomhet s leder for flyktningseksjonen i Stavanger kommune. Vårt formelle integreringsarbeid er omfattende, men til å gi flyktninger et sosialt nettverk og etablere personlige kontakter blant lokale innbyggere, kanskje det viktigste av alt, trenger vi drahjelp. Flyktningseksjonen har i flere år samarbeidet med Røde Kors for å bygge broer mellom lokalbefolkningen og flyktninger. Dorten Valen og Tom Gyran er to av dem som har stilt opp og tatt et praktisk samfunnsansvar. Vi synes alltid det er gøy å treffe nye mennesker, og som flyktningguider fikk vi en annen kultur med på kjøpet, sier Tom Gyran. De har de siste årene bistått en flyktning som kom til Stavanger for tre år siden. Vi var forskjellige på mange måter. Hverken tid, turgåing eller teaterstykker forholdt vi oss likt til, smiler Tom Gyran. Heldigvis er slike ting underordnet. Det viktigste er selvfølgelig ikke å lære ham hvorfor vi henger fuglene øverst i juletreet, men å være tilgjengelig som medmenneske, fortsetter Dorten Valen. For oss har dette vært svært lærerikt. Vi har hatt godt av å bli konfrontert med våre egne fordommer, fastslår hun. I samværet med ham blir vi tvunget til å tenke gjennom de normer og skikker vi har i vårt eget land. Det tror jeg alle kan ha godt av. Intergrasjonshinder nummer én er språket, mener Zoumana Traore. Han er opprinnelig fra Elfenbenskysten og kom som flyktning til Stavanger for to år siden. Etter kun to måneder i landet hadde han likevel både skaffet seg jobb og fått egen flyktningguide. Min guide er student og kommer fra Portugal. Aleksander Dahlem er norsk statsborger. Han har bodd fem år i Norge og forstod godt hvilke utfordringer jeg hadde. Det at han stilte opp har betydd alt for meg. Hvordan skulle jeg for eksempel ha klart å forstå brev fra det offentlige uten ham? spør Zoumana. Vi er blitt gode kompiser og treffes så ofte vi har tid. Jeg glemmer aldri den gangen han tok meg med til Prekestolen. Det var mitt første møte med norsk natur og en utrolig opplevelse med alle de menneskene på toppen av et så bratt fjell! Høytidsfeiringene i Norge forundret meg veldig i starten, medgir han. Der jeg kommer fra samles vi alltid mange, mange folk og feirer sammen, nesten som en fotballkamp. Her sitter hver familie for seg. Julaften tilbringer Zoumana hos en norsk familie han er blitt kjent med gjennom Norsk Misjonsselskap. Han mener pinnekjøtt er god mat. Jeg kjenner faktisk retten fra hjemlandet mitt, men der foretrekker vi pinnekjøtt med granat eplesaus. Zoumana tror at hans framtid er i Stavanger. På kveldstid går han på Kongsgård for å skaffe seg formell studiekompetanse. Han er utdannet datatekniker, men ønsker å utdanne seg til sosiolog og jobbe med humanitært arbeid. Jeg håper dermed at min erfaringsbakgrunn kan bli til nytte for andre, slik jeg selv har fått et bedre liv ved at andre har stilt opp for meg, sier han. Mer enn 240 flyktninger har til nå fått tilbud om personlig guide i nærmiljøet sitt. Frivillige flyktningguider ivaretar et grunnleggende behov vi som ansatte i flyktningseksjonen rett og slett ikke kan dekke, avslutter Reidun Hetland. Tekst: Kristin høie walstad foto: knud helge robberstad For oss har dette vært svært lærerikt. Vi har hatt godt av å bli konfrontert med våre egne fordommer Tom Gyran og Dorten Valen er begge flyktningguider. Foto: Kristin Høie Walstad. Zoumana Traore (venstre) og Aleksander Dahlem henholdsvis flyktning fra Elfenbenskysten og flyktningguide fra Portugal (egentlig norsk, men med portugisisk mor og brasiliansk far). flyktningguiden Flyktningguiden er et samarbeidstiltak mellom Røde Kors og kommuner for å lette integrering av flyktninger. Ordningen kobler guide og flyktning for et begrenset tidsrom (9 12 måneder). En flyktningguide er en privatperson som frivillig stiller opp for å gi en flyktning lokal tilhørighet. Stavanger kommune har deltatt i ordningen helt fra starten, og hele 242 flyktninger har fått tilbud om personlig guide gjennom Røde Kors

7 dagens hus En av kommunens stasbygninger er hundre år i år. Den ble reist på et knapt budsjett, men nå har den blitt rehabilitert, og det er ikke spart på noe. Jubel for Johannes Tekst: Hanne windsholt foto: Elisabeth tønnessen I denne faste spalten presenterer vi et utvalg av Stavanger kommunes mange bygninger. Bygning: St. Johannes kirke byggeår: 1909 arkitekt: Hans Jacob Sparre Tilbygg: Nils Jacobsen 1984 Restaurering: Thor Thommasen Ved begynnelsen av dette årtusenet var St. Johannes kirke i en sørgelig forfatning. Veggene var fulle av sprekker, de hadde trukket store mengder vann, og plastmaling hindret vannet i å slippe ut igjen. Noe måtte gjøres. Arbeidet med rehabiliteringen begynte i 2007 og skulle være ferdig 1. desember samme år. Men skadene viste seg å være langt verre enn først antatt. Bare å avfukte kirken tok lang tid det ble faktisk båret ut ikke mindre enn 4000 liter vann fra avfukterne før veggene kunne repareres. Restaureringskostnadene steg fra de stipulerte 20 millionene til 40 millioner kroner, og menigheten måtte klare seg uten kirkerom i to-tre år. Til gjengjeld vil de få kirken tilbake i nyrestaurert stand akkurat til bygningens hundreårsjubileum. Johannes menighet har ventet på kirken sin før, og første gangen var ventetiden mye lengre. St. Johannes menighet ble opprettet 1. januar 1885 som et resultat av den store folkeveksten på 1800-tallet, men kirkebygningen kom altså først på plass i I mellomtiden hadde menigheten gudstjenestene sine i St. Petri kirke og brukte forsamlingshuset Tabernaklet i Tårngaten som menighetshus (nå Baptistkirken). De innledende øvelsene for å skaffe St. Johannes menighet en egen kirkebygning ble gjort i 1900 i form av en arkitektkonkurranse. Det kom inn 36 forslag, men juryen refuserte 25 av dem og var ikke nådig i sin omtale verken av disse eller av de som ble antatt. Om et av de refuserte forslagene sier de kort og godt: Projektet er helt igjennom et umodent arbeide og savner ethvert kunstnerisk præg. Om et annet heter det: Tagkonstruktionen er tvivlsom og stræbesystemet umuligt. Bare to av utkastene fant en viss nåde for juryens blikk, og ingen av dem ble vurdert som fullgode. Tredjeplass i konkurransen ble heller motstrebende premiert: da dette dog er et af de relativt mest brugbare udkast, finder man at måtte tildele udkastet 3die premie. Arkitektene Hofflund & Kielland vant arkitekt konkurransen med utkastet St. Hans. Men dette prosjektet viste seg å bli for dyrt, og den kirken som ble oppført var derfor en justert utgave av den som fikk andrepremie i konkurransen. Dette utkastet var innlevert av arkitekt H.J. Sparre under den megetsigende, men kanskje ikke spesielt inspirerende tittelen Økonomi. Resultatet ble et kjent landemerke på Storhaug og en kirke som med små endringer har gjort nytten i hundre år. I 1984 fikk den påbygd et menighetssenter på nedsiden, men selve kirken er omtrent uendret og har beholdt sitt opprinnelige inventar. Ved restaureringen er kirkerommet kommet enda nærmere sitt opprinnelige utseende ved at fargene langt på vei er tilbakeført. Den største nyheten er helt nytt, stort orgel som er under finjustering i disse dager. St. Johannes kirke ble innviet 15. desember I menighetens jubileumsbok fra 1935 er denne begivenheten omtalt slik: Biskop Schjelderup holdt en mandig og gripende tale ut fra salme 118, og foretok innvielsen assistert av 16 prester. Det ble sunget en kantate forfattet av skoleinspektør Tveteraas med musikk av organist Karl Svendsen. Fra byggingen av St. Johannes kirke for hundre år siden. Bildet er utlånt fra Byarkivet. I anledning jubileet opprettet menighetens kantor Edgar Hansen et prosjektkor som oppførte den samme kantaten på en konsert den 29. november i år. Men selve festdagen, med jubileumsgudstjeneste, jubileumsmiddag og kulturinnslag, gikk av stabelen søndag den 6. desember. Da stilte blant annet ordføreren og den nye biskopen opp i St. Johannes kirke og arrangementet var åpent for alle interesserte

8 Nye nettsider i julegave Tekst: carl rees halvorsen foto: knud helge robberstad Kommunen skal nå få nye internettsider. Men er ikke dagens nettsider greie nok? Dagens verktøy for å legge informasjon ut på nettsidene er tungvint. Dagens design er bygget opp rundt kommunens organisering, og ikke rundt brukerens behov, sier prosjektleder Vigdis Hocken. Nyhetene på forsiden vår er ikke det viktigste Stavanger kommune leverer på nett, og de bør derfor ikke ha så stor plass midt på forsiden. Det er tjenestene våre de fleste brukerne er ute etter, og derfor får de nå den beste plasseringen, midt på siden. At brukerens behov for informasjon og selvbetjening er sentralt, kommer blant annet til uttrykk ved at vi har bestilt et statistikkverktøy som forteller oss hvilke sider som til enhver tid er de mest besøkte. Det gjelder også hvilke deler av den enkelte nettside som er mest relevant. Gjennom å registrere musens bevegelser over skjermen kan vi nå måle hvor folk har oppmerksomheten sin. Dette kan bidra til å gjøre sidene og tjenestene stadig enklere for brukeren. I dag har ikke kommunen noen fungerende fullelektroniske tjenester. Den første vi skal utvikle er en nettversjon av BMUs nye fagsystem Gemini Melding. Her kan innbyggerne selv rapportere om hull i veien, slukte gatelys eller glemte søppelspann o.s.v. fra nettsiden rett inn i fagsystemet. Til gjengjeld vil systemet vise om andre har meldt inn samme problem, om noen er satt på saken eller at problemet nå er løst. Eksempler på andre slike tjenester er gatami.no i Tromsø eller fixmystreet. com i Storbritannia. Hovedsiden er ikke lenger den viktigste inngangen for våre brukere. Statistikken viser at de aller fleste brukerne kommer fra søkemotorer direkte inn på den aktuelle siden. Dette stiller krav til lesbarhet og innhold også på alle undersidene på nettsiden. Forhåpentligvis vil de nye nettsidene gi økt nytte og være mer relevante for brukerne. De kan også bidra til at kommunen kan bli mer effektiv og at vi kan jobbe smartere ikke hardere. Bedre informasjon om tjenestene våre og ikke minst tilbud om nye tjenester via nettet fører imidlertid også til økt aktivitet på sidene. Et viktig mål er at informasjon skal skrives inn bare én gang og at formidling av informasjonen automatiseres mer enn i dag. Nytteverdien for brukerne og effektivisering for kommunen avhenger av hvor aktive vi selv er i utviklingen av nettstedet. En god og oppdatert nettside forenkler prosessen rundt å svare på elektroniske henvendelser fra publikum. I stedet for selv å skrive svaret hver gang, limer vi inn en lenke til den aktuelle informasjonen. Det gir bedre kvalitet på informasjonen og en lavere feilprosent i svarene brukerne får fra oss. Nettsiden og tilknyttende tjenester er viktig for kommunens omdømme. Kommunen skal være serviceinnstilt og profesjonell. Blir tjenestene enklere? Det er ikke tvil om at nye nettsider gir mange muligheter til å gjøre tjenestene våre lettere tilgjengelige. Nettsider blir aldri helt ferdige, de skal alltid være i utvikling, sier Hocken. Nå skal vi få lagt et grunnlag for mer effektive tjenester som også er tilpasset brukernes behov. Det skal bli spennende å se på responsen når sidene lanseres. De nye internettsidene tas i bruk i desember. Superbrukere får opplæring desember. Disse skal så lære opp resten av kommunens ansatte, slik at flest mulig kan publisere på de nye nettsidene. Nettsider blir aldri helt ferdige, de skal alltid være i utvikling 14 15

9 Tekst: christian buch hansen foto: elisabeth tønnessen Te, scones og rullatorboogie Kom igjen damer, ut på dansegulvet! Ja ja, mennene også, for nå tar vi en som alle kan. Bedre og bedre dag for daaag, mens Anna Malena på kalosjene sprang. Livet hadde jo vært helt krise uten damer, så da passer det fint å komme her Enmannsorkesteret med Reidar Jonassen i spissen drar i gang orgelet sitt og klemmer ut den ene kjente Stavangervisen etter den andre, mens beboere og besøkende på aktivitetssenteret på Våland sykehjem sakte men sikkert kommer seg ut på dansegulvet. To til tre ganger i året arrangerer aktivitetssenteret på Våland sykehjem te-dans. Det var Ragnhild Torkelsen ved sykehjemmet som kom på ideen. Nå er det Mona Fredriksen som styrer dansen, te og sconesproduksjonen. Det er viktig for mange å samle seg om noe de kjenner igjen. Her spiller vi musikk folk kjenner samtidig som de får muligheten til å røre litt på seg og spise hjemmelagde scones med te til, sier Fredriksen. Vi fikk støtte til å arrangere den første te-dansen, men vi så at dette var et kjempepopulært tiltak så da var det bare å finne midler slik at vi kunne fortsette. Mange bruker senteret flere ganger i uken, og det er stor forskjell på brukernes funksjonsnivå. Noen er veldig friske og bor hjemme, mens andre er dårlige og bor på sykehjemmet. Uansett funksjonsnivå finner i hvert fall alle fram dansefoten når det står te og dans på menyen. Alf Oscar Olsen på 95 år setter seg ned for å ta en velfortjent hvil etter flere runder på dansegulvet. Han bor fortsatt hjemme, men kommer på senteret hver dag for å treffe folk. Ekstra stas er det når te-dans står på programmet. Uff, jeg føler meg gammel, vet du. Men jeg er jo helt klar oppi toppen, og det er ikke alle forunt å være klar når du blir så gammel som meg. Mona og Harriet (Holmen red.) er det kjekkeste personalet du kan tenke deg. De er utrolig flinke, og så får jeg anledning til å lære ungdommen å danse. Livet hadde jo vært helt krise uten damer, så da passer det fint å komme her, smiler Alf Olsen lurt. La oss leve for hverandre, og ta vare på den tid vi har, la oss leve for hverandre, livet selv kan gi det rette svar. Allsangen i lokalet tar seg opp, og som en gammel sveivegrammofon knirker og spraker det fra gamle og rustne ledd- og stemmebånd. Endelig er det pause og tid for scones og te. Se her, du fra kommunen kan ta og bruke denne rullatoren som bord, så skal jeg finnes både te og scones til deg, sier Mona Fredriksen. Hjemmelagde scones med nytrukket te er sjelden vare på kontoret, så rullatorbord duger, og plutselig sitter jeg ved siden av Asta Christiansen og spiser. De har så god mat her, så jeg kommer og spiser frokost hver dag klokken åtte. Dette er første gangen jeg er på dansen, men det er veldig morsomt. Jeg ble 90 år i juni og merker jo alderen. Asta sukker og rister på hodet. Jeg ser nesten ingenting lenger, og det synes jeg er veldig dumt. Men beina har jeg og stemmen virker godt, og så lenge de virker skal jeg i det minste fortsette å danse og synge. Vi har det så godt her, og vi kan jo ikke bare sitte hjemme og vente på at alt skal komme til oss. Heldigvis legges forholdene godt til rette på Våland sykehjem. Alf Olsen med en av damene. te-dans Våland sykehjem arrangerer te-dans to til tre ganger i året. Te-dans er historisk sett en ettermiddagsaktivitet som hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet. Skikken oppstod i England og henger sammen med det engelske Afternoon tea. Her drikker man te og spiser scones. Afternoon tea oppstod da hertuginne Anna av Bedford hadde behov for et mellommåltid om ettermiddagene

10 Kommunemenn og kommunedamer gjør ukommunale ting Verdens sterkeste på Vaulen Portrettet Navn: Hildeborg Juvet Hugdal Årgang: 1983 Stilling: Allmenlærer, Vaulen skole Ansatt siden: 2004 Tekst: christian buch hansen foto: elisabeth tønnessen Jeg er så forferdelig sta. Gir meg ikke før j eg har løftet det jeg skal løfte. Hildeborg Hugdal er nylig hjemkommet fra VM i India med verdensrekord i benkpress og en sammenlagt sølvmedalje rundt halsen. Det sier seg selv at hun må ha jernvilje. Stahet er med stor sannsynlighet også er en god egenskap når du skal holde orden på 20 unger som skal lage mat. Hildeborg jobber nemlig som lærer i mat og helse på Vaulen skole. Det handler ikke bare om proteiner og muskelstyrke i timene altså, forsikrer Hildeborg. Men det er jo klart at du lærer mye om kosthold som topp idrettsutøver, og det er nyttig når ungene skal få opplæring i hva og hvordan de skal spise. Unger i dag trenger å lære hvordan de lager mat fra bunnen av og hva som er sunt. Det er mange som ikke vet hvordan man lager noe annet enn ferdigmat. Hildeborg mener hun har funnet svar på en kode når det gjelder matlagelyst. Det blir fort kjedelig å lage mat når det hele tiden skal være så ryddig imens de holder på. Hos meg får de lov til å grise og prøve seg fram. Da synes de fleste ungene det er mye kjekkere! å holde seg i verdenstoppen krever enorm disiplin og store treningsmengder. Hildeborg trener fem ganger i uken for å holde seg på et stabilt nivå. Samtidig jobber hun 60 prosent som allmennlærer. Det har latt seg kombinere på en veldig god måte. Før har jeg utelukkende jobbet skiftarbeid, for da var det alltid mulig å bytte bort en vakt dersom det skulle krasje med idrettssatsingen. banen til slutt, ler Hildeborg. Det gjorde vondt når jeg spilte, men så var det denne staheten, vet du. Men jeg valgte styrkeløftingen, og det kan jo ikke ha vært helt galt? Det har bare vært støtte å få fra kolleger. Selv de mannlige, smiler Hildeborg. Skulle kanskje tro de var redde, for det er jo ingen tvil om hvem som er sterkest. Nå har jeg jobbet på Vaulen siden i høst. Da jeg kom hjem fra VM i India var det stor feiring blant kollegiet, og det er noe jeg setter pris på. Engasjementet smitter også over på ungene hun underviser. Ungene er veldig stolte og ivrige. De følger med og vet hva som skjer. Autografen min skal de ha. Jeg har noen kort som jeg signerer, og de har nesten overtatt for Pokemon-kortene ute i skolegården. Nå spiller de med Hildeborg Hugdal-kort istedenfor, sier hun og ler godt. Hugdal har ingen umiddelbare planer om å legge opp, og så lenge idretten lar seg kombinere med jobb på en fornuftig måte har hun nok stahet til å fortsette i noen år til. Hildeborg Juvet Hugdal ble nylig tildelt Rogaland fylkeskommunes bragdpris for Vi gratulerer! Hildeborg har vært på landslaget siden hun var seksten år og begynner å bli en veteran i styrkeløftingen. Jeg spilte håndball parallelt med styrkeløftingen fram til jeg var 20. Da tålte ikke kroppen mer håndballspill, men de måtte nesten dra meg av Foto hentet fra

11 Tekst: Svein Håkon Høivik foto: mr.g s travels/flickr Disse drakk ikke vann all den tid de mottok øl som en del av lønnen Heldigvis er det sjelden vi opplever pandemier i Norge, og her har gode vann- og avløps systemer spilt en sentral rolle. På 1800-tallet ble mange europeiske land og byer hjemsøkt av tyfus- og koleraepidemier. Fra tidlig middelalder og utover var det ikke ordnede vannforsynings- og avløpsforhold. Kunnskapene om Romerrikets velutviklede vannforsynings systemer og avløpsløsninger var gått tapt. Avføring og avfall ble dumpet i dobinger, bakgårder og i gatene. De bakteriologiske årsakene til smittespredning ble først oppdaget på 1880-tallet. London ble rammet av flere epidemier. I forbindelse med koleraepidemien i 1854 begynte legen John Snow å arbeide med å finne årsakssammenhengen. Han gikk systematisk til verks og registrerte alle husene med koleratilfeller. I dette kartleggingsarbeidet merket han seg at bryggeriarbeiderne ikke ble syke. Disse drakk ikke vann all den tid de mottok øl som en del av lønnen. Gjennom registreringene som John Snow foretok, viste det seg at konsentrasjonen av hus med kolera tilfeller tiltok desto nærmere man kom en vann post i Soho. Han konkluderte med at smittekilden var denne vannposten, og fjernet pumpearmen. Innbyggerne aksepterte ikke dette og monterte en ny. Det hele endte med at politiet måtte stenge pumpen. Pettenkofer hadde også en annen kjepphest; byens mange små og til dels svært uhygieniske slakterier harmonerte på ingen måte med hans idealer. Han ble derfor pådriver for byens felles slakteri som ble tatt i bruk i Fra 1900 ble det ikke registrert flere epidemitilfeller i München. Selv om komfortbehov og teknologisk utvikling etter hvert presset fram krav om bedre vann- og avløpsløsninger, er det allikevel ingen tvil om at utbrudd av ulike epidemier er en av de viktigste årsakene til etableringen av moderne vannverk. Hygiene og vannforsyning er nært knyttet sammen. De generelle kravene til drikkevannet er at det skal være hygienisk betryggende og uten framtredende lukt, smak og farge. For å ivareta hygienesikkerheten er det i dag krav om at vannforsyningssystemet skal ha to såkalte hygieniske barrierer. Både vannkilden, behandlet vann og vann i distribusjonsrørene blir analysert etter bestemte rutiner for å dokumentere at kvaliteten er god helt fram til forbrukeren. Som det kommer fram er gode avløps løsninger en forutsetning for å unngå forurensning av de ulike vannforekomstene, enten de skal brukes som drikkevannskilde eller til ulike nærings- eller rekreasjonsformål. Den systematikken som John Snow la for dagen i sine bestrebelser på å finne årsakssammenhengen, gjør at han av mange regnes som vannhygienikernes far. John Snow Society er en internasjonal organisasjon med medlemmer som er særlig opptatt av vannhygiene. I disse hygienetider Via oppslag på toaletter, på inngangsdører og i korridorer minnes vi stadig på å ta hygienehensyn, med særlig vekt på den personlige hygienen. Med pandemier i bakhodet er dette ett av flere tiltak for å minimalisere smittespredning og sykdomstilfeller. München var en annen europeisk by som ble rammet av flere epidemier på 1800-tallet. I denne byen var det Max von Pettenkofer som ble den store foregangsmannen for å få bukt med epidemiene som rammet befolkningen. Han hevdet at menneskenes velvære var avhengig av faktorer som rene klær og kvaliteten på luft, vann og bosted. Han registrerte at avfall, avføring og urin ble dumpet omtrent hvor som helst og forurenset jord, vann og grunnvann. Hans teori om sammenhengen mellom menneskets velvære og kvaliteten på drikkevannet var også et vesentlig bidrag til utbygging av vannforsyningen til byen. Det kan for øvrig bemerkes at de vann kildene som han godkjente rundt 1880 fortsatt utgjør et vesentlig bidrag til Münchens vannforsyning. John Snow. Foto: Wikipedia

12 Kultur gir helse Tekst: John Ingvar Skåtøy foto: rogaland teater Løgne Pengar, Vamp og Sladder eller Bingo og Flickan i Havanna. Kulturkveldene gir nytt tilbud til brukerne. I samarbeid mellom Stavanger2008 og Stavanger kommune ble det i 2006 etablert fem kulturnettverk. Disse var for skolene, barnehagene, mennesker med psykiske lidelser, eldre og funksjonshemmende samt mennesker med bistandsbehov. Tanken bak var å integrere kultur som en naturlig del av hverdagen for brukerne, stimulere til egenaktivitet og deltakelse for alle gjennom å bidra til bedre tilgjengelighet ved kulturaktiviteter. Det var et ønske å øke forståelsen for kultur både for brukerne og de ansatte, samt gi et tilbud som var mer enn bare bingo og Flickan i Havanna. Erfaringene fra nettverkene var så gode at Stavanger kommune ønsket å videreføre fire av disse nettverkene. I mars 2009 ble så prosjektet vedtatt videreført og da som et samarbeid mellom kulturavdelingen og oppvekst og levekår og det ble bestemt at det i fortsettelsen skulle fokuseres på nettverket for eldre, mennesker med bistands behov og mennesker med psykiske lidelser. Dynamittprosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune, Fontenehuset, Mental Helse Stavanger og Røde Kors. Formålet med prosjektet er å gi mennesker med psykiske lidelser en mulighet til å delta og arbeide med kulturelle prosjekter sammen med profesjonelle veiledere, samtidig som man ønsker å trigge interessen hos unge brukere. Brukerne får innføring og veiledning av profesjonelle kunstnere og skapere innen områder som bla musikk, dans, teater, matlaging, kortfilm, fotokunst, malerkunst, litteratur/poesi, filosofi, friluftsliv, keramikk, glasskunst, sport med mer. I tillegg har man hatt kulturkvelder for brukere, ca 1 gang i måneden. Kulturkveldene har vært populære og månedens høydepunkt for mange brukere. Det viser seg også at interessen bare øker og øker Ved gjennomgang av kveldene kom det fram at mange ønsket å spisse fokuseringen på møtet mellom brukerne og kulturen. Ta brukerne dit hvor kulturen er, avstigmatisere dem og gi et tilbud likt andres. Det ble inngått samarbeid med Rogaland Teater, Folken og Stavangeren, hvor brukerne nå i høst har vært å sett forestillingen Løgne Pengar i Stavangeren, Vamp konsert i Folken og nå i desember skal de på Sladder på Rogaland Teater. Til hvert av disse arrangementene har 40 personer fått muligheten til å delta etter et slags første mann til mølla prinsipp. Dette har vært et veldig populært tilbud med fullt belegg hver gang. Når det gjelder den nye formen på kulturkveldene gjennom kulturnettverket, så mener jeg dette tiltaket har nådd målsettingen. Det viser seg også at interessen bare øker og øker og etterspørselen blir bare større og større etter hvert som det blir mer og mer kjent, sier leder av dynamitt nettverket Georg Vervik. Han påpeker også at erfaringen har vært at det er mange fordeler med denne formen for kulturformidling og opplevelse. Deltagerne får oppleve kultur i normale kulturelle omgivelser og kjenne seg som en del av det vanlige kulturlivet. Og ikke minst, kunne dele denne opplevelsen gjennom samtaler med andre, i butikken, i nabolaget, slekt og venner. Jeg opplevde mye glede og latter, og entusiasme på arrangementene. Sett med mine øyne så er dette er sunt og riktig opplegg, som gir deltagere anledning til å bli inkludert. De må strekke seg ut av isolasjon, og våge å tenke at de også kan la seg inspirere av kulturlivet uten å bruke argumenter om at de ikke har råd til billetter o.l. De må få oppleve at ikke alt blir stelt i stand til dem, de antyder en slags hjelpesløshet, i stedet for en normalisering i forhold til kultur og fritid, avslutter Vervik Georg Vervik.

13 Kmpst! Sentrumsprosjekter i Jul i byen Tusenårsstedet, Blå promenade og Byparken får fin omtale i gratismagasinet Jul i byen. Magasinet er laget av foreningen Byen og distribueres til alle husstander i Stavanger, Randaberg og Rennesøy. Årets vernepris til Muségata 55 Verneprisen for 2009 tildeles Else og Dag Lambrigtsen for deres forbilledlige restaurering av Muségata 55. De mottar prisen for sin målrettete innsats gjennom flere år som har reddet huset fra forfall og rivingsplaner. Mangfoldig nytt år Åpnet turstien Ordførerne i Stavanger og Sandnes foretok den offisielle åpningen av turveien langs dobbeltsporet mellom de to byene søndag 29. november. Til sammen er vel fire kilometer ny turvei nå på plass, tre av disse kilometerne ligger i Stavanger kommune. Turveien starter ved Felleskjøpet i Hillevåg. Gratis vaksinasjon til ansatte Stavanger kommune tilbyr alle sine ansatte gratis vaksine mot influensa A (H1N1). Vaksineringen starter allerede 17. desember. Hensikten med å tilby vaksine til alle ansatte er å avlaste primærhelsetjenesten. Ekstra personell vil bli hentet inn, hovedsakelig blant sykepleiere som i dag er i administrative stillinger i kommunen. Vaksinen tilbys gratis for at flest mulig av de ansatte skal la seg vaksinere. Ansatte som jobber i sentrum vil bli vaksinert i bystyresalen. Øvrige ansatte vil bli vaksinert i bydelene. Informasjon om sted kommer senere. Følg med på kommunens intranett. Ansatte som har sentrale funksjoner som beredskap, lønn, og vann og avløp vil få vaksinen først. Alle må stille med et forhåndsutfylt vaksinasjonskort. Det kan lastes ned fra intranett under nyhetssaken Gratis vaksinasjon av ansatte. Verneprisen tildeles av Kommunalstyret for byutvikling etter en faglig innstilling fra en komité som består av Byantikvaren, lederen av Fortidsminneforeningens rogalandsavdeling, lederen av Stavanger arkitektforening og lederen av kommunalstyret for byutvikling. Influensasyk? Holder med 24 timer Helsemyndighetene anbefaler nå at personer med influensa kan gjenoppta arbeid/skole/ barnehage tidligst 24 timer etter at de er symptomfrie. For helsepersonell gjelder imidlertid fortsatt anbefalingen om å holde seg hjemme i 7 dager etter at de ble syke. Helsemyndighetene endret rådet siden store deler av risikogruppene nå er vaksinert. Kom deg på sykkelen! Vi er en gjeng entusiaster på sykkel som har så smått tenkt å starte opp sykkelklubb i Stavanger kommune. Det første målet er Nordsjørittet 12. juni Vi ønsker at alle ansatte i Stavanger kommune kan være med i sykkelklubben. For mer informasjon ta kontakt med Lise Karin Randeberg på eller Mot slutten av året er det tid for oppsummering av det vi har lagt bak oss, samtidig som vi ser fram til et nytt år med muligheter og utfordringer. Julen er en tid som betyr mye for mange, men den betyr ikke det samme for alle. I juletiden kan ulikhetene i det flerkulturelle mangfoldet bli mer synlige, og da blir romslighet og raushet viktige verdier å ha med oss. Stavanger er en internasjonal by, og skal være preget av åpenhet, toleranse og mangfold. Stavanger kommune har et spesielt ansvar for å jobbe målrettet mot diskriminering ved de virksomheter, bedrifter og organisasjoner som kommunen selv eier og driver. Jeg vet at det gjøres utrolig mye viktig og godt arbeid på området, og det skal vi fortsette med i årene som kommer. Både når det er jul og resten av året. I møte med andre kulturer får vi utfordret vårt eget ståsted, egne verdier og holdninger til forskjellighet. Det blir viktig at vi deler erfaringer fra egen hverdag, og at vi kommuniserer godt med ansatte og innbyggere fra alle verdenshjørner. I forbindelse med Stavanger2008 lanserte vi visjonen Open Port. Selv om kulturhovedstadsåret er over har vi ingen planer om å begrense vår åpenhet mot verden. Sammen skal vi jobbe videre for mangfoldet og sikre gode tjenester til byens innbyggere uansett hvem de er og hvilken kulturell bagasje de har med seg. For meg er det tredje gangen jeg skal feire jul som rådmann i Stavanger kommune. Det har vært tre begivenhetsrike år, og jeg ser fram til fortsettelsen. Vi ser at vi har utfordringer i perioden som kommer budsjettene strammes inn og vi ser at forventningene til våre tjenester kan overstige det vi kan levere. Vi må ta noen grep, men selv om rammene blir noe trangere, skal vi fortsatt ha kvalitetsforbedring som et overordnet mål for videreutvikling av alle kommunale tjenester. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for innsatsen i året som snart er over. Det har vært en spesiell høst preget av svineinfluensa og planlegging og gjennomføring av vaksinering. Ansatte har vist stor fleksibilitet og innsatsvilje i dette arbeidet og jeg vil takke for alle bidrag. Jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid i året som kommer. Uansett om du feirer, eller hvordan du feirer jul, vil jeg ønske alle en fredfull og fin juletid! Inger Østensjø, rådmann 25

14 stafetten I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten til utfordre en kollega til neste nummer av magasinet. Hvordan seks gitarer fikk plass Tekst og foto: stine marie karlsen, tastarustå skole Å flytte sammen med noen er fantastisk. Forelskelse; en deilig følelse av å ville være sammen, å melde fra om varig adresseendring. Herlig! Men: å gjøre to hjem til ett krever logistikk og utallige kompromisser. Pakkinga er verst: det er utrolig hva man får plass til på 41 m 2. Heriblant seks gitarer, 37 rødvinsglass, kaffekopper med moromotiver, munnspillet i a-dur og ikke minst Høyttalerne. Et par Dali 104. Konfirmasjonshøyttalerne. Far min sa, lett andpusten da vi bar hver vår inn i flyttebilen: Gulljentå, nå har eg båre disse elleve ganger. Kan du lova meg at det e siste gang nå? Eg love, far!. Hvordan får man egentlig plass til Aschehougs Norgeshistorie 1-12, seksten bananesker med pensumlitteratur, permer med undervisningsopplegg ( kan jo ver eg får brug for di igjen! ) og seks gitarer i ei ungkarsbule hvor antall tommer på flatskjermen trumfer fargen på pynteputer i sofaen, hvor den nevnte sofaen er plassert slik at man får optimale forhold når Tottenham spiller hjemmekamp, og hvor de små, lekre, overprisede høyttalerne står med millimeterpresisjon i forhold til hverandre for å oppnå perfekt surroundlyd?! Noen uker senere er inngangen fortsatt preget av esker. Blanke løgner der det hevdes at man ikke har noe å ha på seg, speiles av at utallige kofferter pakkes ut. Konfirmasjonshøyttalerne er fortsatt ikke plassert. Vi har (minst) to av alt. Dette er særlig praktisk på kjøkkenet; alle hjem trenger vel 47 kniver, fire potetstappere og 13 skjærefjøler? Alle seks gitarene fikk plass. Fusjonen er et faktum; han liker å ha gitarene hos oss. Han sier oss nå, ikke hos meg. De overprisede, minimalistiske høyttalerne hans står fremdeles plassert med millimeterpresisjon men sammen med Gyldendals Store Norske. Det føles veldig, veldig godt. God jul! Stine Marie Karlsen utfordrer Terje Angelskår, undervisningsinspektør ved Tastarustå skole til å si hva han er opptatt av akkurat nå

15 Rådmannen Haakon VIIs gate 11, 4005 Stavanger. Telefon: Telefaks: E-post: - Utgitt desember 2009

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

Nyhetsbrev for desember

Nyhetsbrev for desember Nyhetsbrev for desember Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Desember har virkelig vært en begivenhetsrik

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Nyhetsbrev for november

Nyhetsbrev for november Nyhetsbrev for november Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Grenene på trærne utenfor Sofienbergsenteret

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2014 JULEFEIRING I FIRE AND HARVEST MANILA

NYHETSBREV JANUAR 2014 JULEFEIRING I FIRE AND HARVEST MANILA NYHETSBREV JANUAR 2014 JULEFEIRING I FIRE AND HARVEST MANILA En liten bildekavalkade over det som har skjedd i desember hos Fire and Harvest Ministries i Manila, Filippinene I noen land feires jul bare

Detaljer

Nyhetsbrev for februar

Nyhetsbrev for februar Nyhetsbrev for februar Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Februar har, til tross for sine mange grå

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16

Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16 Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16 Valgfag Media og informasjon Liker du å skrive? Er du interessert i digitale verktøy og sosiale medier? Da kan dette være valgfaget for deg! I Media og informasjon

Detaljer

Lørdag 8.mars 2014. Søndag 9.mars 2014

Lørdag 8.mars 2014. Søndag 9.mars 2014 Lørdag 8.mars 2014 Vi startet dagen klokken 04.00 da vi møtet opp på Værnes flyplass. Det ble en vanlig reise dag der vi tok fly til København og derifra til Malaga. Vi ankom Malaga klokken 12.15. og satte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

PERIODEPLAN FOR DESEMBER

PERIODEPLAN FOR DESEMBER PERIODEPLAN FOR DESEMBER Tilbakeblikk fra oktober og november: Denne perioden har blitt brukt til å komme i gang med faste aktiviteter i ukene. Oktober har vært en fin måned med flott høstvær. Vi har vært

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016.

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Siden sist: Oktober er solidaritetsmåned og i vår solidaritets-plan står det at «Solidaritetsarbeid og bærekraftig utvikling er en viktig del av Sentrum barnehagers

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Frogner menighetsråd

Frogner menighetsråd Frogner menighetsråd Kandidat nr. 1 Lars Gathe f. 1950 Innkjøpsdirektør Frogner Menighet skal arbeide for å være nær til menighet og beboere i bydelen og med utgangspunkt i kulturarv og kirkens røtter

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør.

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Praktisk informasjon Vi begynner all aktivitet 9.30. Barnehagen åpner 7.45 og stenger 16.40 30.10-15 er det planleggings

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Vi ser tilbake på november

Vi ser tilbake på november Vi ser tilbake på november I november har Maxiklubben vært i turnhallen hver onsdag. Dette er noe de fleste barna gleder seg til hele uka, altså ukens høydepunkt. Maxiklubben har også denne måneden hatt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Søndag 07. Desember kl.11.00: Uke: 50 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Zakariassen). Kor: Cantus Cordis Velkommen til Gudstjeneste! Nå har det nye kirkeåret

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober og november. Vi opplever at ekornbarna har blitt en fin gjeng som er trygge på hverandre, oss voksne og uteområdet i barnehagen.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ MAI 2014 Hei alle sammen! Da var en flott mai måned over. Vi har avsluttet prosjektet vårt Vikingene kommer, feiret 17. mai sammen med Gauselbakken barnehage og hatt Talentiaden.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Lørdag 29. November kl. 11:00-14:00 Uke: 49 Kreativ lørdag i Menighetssalen Glemmen kirke. Vi inviterer alle som har lyst til å lage noe med hendene sine, og

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 1. 2. 3. 4. 5. Vi lager julegaver Samling Grupper Gavelaging Ballbinge Grupper Gavelaging Ballbinge Uteleik i barnehagen

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring

Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring Ordføreren overrakte gave til skolen. På bildet står Gøril Skeie, Bente Mosbakk, Per Ove Dahl og Ståle Refstie. Foto: Marina Brakstad Rana Abukhader, Saba Asefaw,

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Floristen november 2013

Floristen november 2013 Flora Barnehage Nyhetsavis Side 1 Tilbakeblikk på november Adventen står og banker på døra nå og vi er ferdig med november. Vi har gjort unna juleverksted og en del jungel prosjekt denne måneden. Også

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Informasjonsblad for Frelsesarmeen Templet, Oslo august-september-oktober 2015 Ann Pender Korpsleder Da jeg reiste på ferie i

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16

Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16 Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16 Valgfag Media og informasjon Liker du film? Er du interessert i bildemedier, digitale verktøy og redigering? Liker du å stå foran eller bak et kamera og er du interessert

Detaljer

Uke: 10 Navn: Gruppe: G

Uke: 10 Navn: Gruppe: G Uke: 10 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Fritid og følelser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 01. januar T.O.M. 31. januar 2016

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 01. januar T.O.M. 31. januar 2016 MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 01. januar T.O.M. 31. januar 2016 TEMA: Mangfold og vennskap Månedens land: Fokusord: Språk Likhet Nyttår Januar Kulde Oldemor Blomstrete Konkylie Pentagon og Trapes Mandag

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer