TRYGG ELLER OVERVÅKET?

Transkript

1 NR. 2:2010 HØYREMAGASINET MULIGHETER Profilen: Lars Arne Ryssdal side 14 Status Kina Taiwan side 22 TRYGG ELLER OVERVÅKET? Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 1

2 EUs datalagringsdirektiv Datalagringsdirektivet (DLD) er en sak som utfordrer Høyre på viktige prinsipper. Det er en ideologisk debatt mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern. Begge standpunktene har god forankring i Høyres ideologiske grunnprinsipper. Her er noen utdrag fra prinsipp- og stortingsvalgsprogrammet som er relevante i debatten om direktivet: PERSONVERN. Den teknologiske utviklingen gir stadig nye muligheter for overvåking av enkeltmennesker. En viktig oppgave for en liberal rettsstat er å beskytte enkeltmennesker og minoriteter mot overgrep og vilkårlig behandling. Høyre vil derfor ha et sterkt personvern.. Personvernet må sikres på alle samfunnsområder.. Ved vurdering av behovet for eventuelle nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt.. Høyre ønsker et samfunn bygd på en sterk rettsstat og prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.. Det må settes klare og strenge grenser for bruk av ulike overvåkings- og politimetoder som griper inn i folks liv. TRYGGHET. Politiets metoder må forene kravene til effektiv rettsforfølgelse av kriminelle med rettsikkerhetsgarantier som hindrer at uskyldige blir krenket.. Omfanget av overvåking bør begrenses til alvorlig kriminalitet og trusler mot rikets sikkerhet.. Barns rett til trygghet og sikkerhet skal alltid prioriteres.. For å bekjempe kriminalitet vil Høyre styrke arbeidet med datakriminalitet, særlig knyttet til overgrepsbilder av barn og menneskehandel.. For å bekjempe kriminalitet vil Høyre samarbeide med andre lands politi for å bekjempe organisert kriminalitet over landegrensene. p 2 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

3 M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER 5 NR. 2:2010 NORGE IKKE SÅ ANNERLEDES Under EU-debatten fremholdt nei-siden «Annerledeslandet Norge» som et ideal for et land som måtte finne egne løsninger på unike utfordringer. Snart 20 år senere er det vanskelig å se hva som skiller norske politiske problemstillinger fra de europeiske, skriver vårt nyopprettede lokallag i Brussel. 6IDEOLOGISK DATAKRASJ 14 De neste fire årene skal Høyre bli sterkere og større. Medlemstallet skal øke, tilbudet til medlemmene skal bli bedre og ikke minst skal nye velgergrup- 18JAKTSTART per hankes inn. LES MER OM DLD PÅ SIDE partiorganisasjon. Hvor mye skal staten vite om deg? Er det greit at staten lagrer informasjon om din telefon- og internettrafikk for å kunne ta kriminelle? Eller er det greit at kriminelle går fri så lenge du har ditt personvern i behold? STRAKS MED PÅ NOTENE Det vil være umusikalsk å markere seg politisk i en situasjon hvor partiet diskuterer ulike standpunkt, sier Lars Arne Ryssdal, som rolig har funnet veien til generalsekretærstolen i Høyre. Herfra vil han bygge en enda sterkere FRIE OG HEMMELIGE VALG Kryss av her hvis du ble presset til å stemme noe annet enn det du ønsket!» Bare en regjering som mangler eller neglisjerer kunnskap om demokratiets møysommelige oppbygning og om hvorfor våre valglokaler er innredet som de er, kunne fremmet et forslag om å avgi sin stemme hjemmefra, skriver generalsekretær Hole i sin siste leder. NYTT FRA STORTINGET Smakebiter fra Stortinget. QUO KINA TAIWAN Det finnes 2 stykk Kina, et stort diktatur og et lite demokrati som også er kjent som Taiwan. Den lille øya som etter den kinesiske revolusjonen opplevde 22STATUS et økonomisk mirakel. 21IMPULSER Se hva som rører seg i parti, lag og foreninger. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 3

4 KOLOFON: NR. 2:2010 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer åtte ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole LEDER TIL VALGLOKALETS PRIS! Sjelden har vi diskutert det fysiske rommet for valghandlingen, selve valglokalet. Ting taler nå for at vi burde ha gjort dette oftere. Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Tonje Sølland Hanne Bjerknes Ida Johansson Rune Aale-Hansen Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Åtte utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: Opplag: Foto forside: gettyimages.com Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO 2- nøytralt produsert. Vår rødgrønne regjering beviste nemlig på nyåret at den har glemt hvorfor vi har valglokaler i Norge, hvorfor valglokalene er innrettet som de er, og hvilke historiske erfaringer som har ført valglokalene og valglokalepraksisen frem til det vi har i dag. Demokratiet har lange tradisjoner i Norge. Helt fra de første bygdetingene og frem til dagens storting har vi vunnet erfaring, endret og forbedret. Så sent som i forrige århundre fikk kvinnene stemmerett. Og ved flere tilfeller har vi senket aldersgrensen for stemmerett. Prinsippet om frie og hemmelige valg kan ikke leses direkte ut av Grunnloven, men er i dag internasjonalt og helt fundamentalt demokratisk fellesgods, og nyter som prinsipp grunnlovs rang. Når vi ber borgerne oppsøke valglokalet i all offentlighet, så er dette et ønske om å gjøre valget hemmelig gjennom å gjøre valghandlingen offentlig og kontrollerbar. Det er også et ønske om å fjerne valghandlingen fra den private sfære. Man kunne tenkt seg et system hvor embedsmenn gikk fra hus til hus og «samlet inn» stemmesedlene. Men det faktum at man samles i valglokalet i offentlighet er med på å dra det enkelte individ, den enkelte borger, ut av familien, ut av slekten, ut av huset, ut av klanen og inn i det større og likestilte borgerfellesskapet. Det liberale demokratiet kunne ikke gjøre det annerledes! For ytterligere å sikre at valget foregår uten press, fritt og i hemmelighet, har så godt som alle demokratiske land opp gjennom historien også innført en praksis med ulike former for valgavlukker. Valgavlukkets funksjon er å skjerme den enkelte borger for innsyn fra alle andre. Verken naboer eller slektninger skal kunne vite hva du stemmer. Ved regel, eller ved praksis, blir det også slått ned på dem som utenfor avlukket ikke har brettet sin stemmeseddel eller lagt den i konvolutten. For du skal faktisk ikke ha anledning til å forsikre din nabo eller din slekt om hva du stemmer ved å vifte med stemmeseddelen på vei til urnen. Denne regelen og praksisen er ikke innført av hensyn til deg som frivillig måtte ønske å vise frem din stemmegivning for alt folket. Regelen og praksisen er der for å gjøre det umulig for dem som måtte ønske å presse en person. De som presser deg, vet at det vil være umulig for dem å kontrollere at du gir etter for deres press! I valgavlukkets ensomhet velger du den stemmeseddel du selv ønsker å benytte. Ikke nødvendigvis den stemmeseddel som er dyttet på deg, eller som det «forventes» av noen at du skal benytte, eller som du er blitt betalt for å benytte. For bare et par valg siden kunne norske medier rapportere om påståtte hendelser i valglokaler i Norge: Valgfunksjonærer skal ha merket seg en familiefar som fulgte ett og ett medlem av sin familie inn i valgavlukket og videre frem til urnen. Det ble selvsagt tatt affære, og saken fikk fortjent oppmerksomhet og førte til fornyet oppmerksomhet og debatt om hvorfor våre valglokaler er innrettet som de er. Den rødgrønne regjeringen ønsker nå å sende ut pinkoder til landets velgere, og overlate deres stemmegivning til dem selv, deres familie, deres husstand og de pc-er de måtte rå over. Bare en regjering som mangler eller neglisjerer kunnskap om demokratiets møysommelige oppbygning og om hvorfor våre valglokaler er innredet som de er, kunne fremmet et slikt forslag. «Pinkode-stemming» i hjemmet bryter per definisjon fundamentalt med alle forsikringer og all demokratiomsorg som har formet våre valglokaler og vår valgdagspraksis. Det blir slett ikke bedre av at Regjeringen kaller dette «forsøk». Den oppvakte leser vil allerede nå skjønne at det ikke kan eksistere noe evalueringsregime som er i stand til å fange opp de store betenkelighetene jeg har påpekt om pinkode-stemming. Hvordan har Regjeringen tenkt å finne ut om noen enkeltborger faktisk ble presset eller at vedkommendes stemme ble «kjøpt»? Regjeringen ser formodentlig for seg et spørreskjema? «Kryss av her hvis du ble presset til å stemme noe annet enn det du ønsket!» Man må anta at dette spørreskjemaet skal sendes hjem i posten til den samme husstand hvor det mulige presset ble utøvet? «Til valglokalets pris!» ble min siste lederartikkel i Muligheter. Jeg takker for åtte fl otte år i en fantastisk spennende og givende stilling som generalsekretær i Høyre! Vi sees! TROND R. HOLE GENERALSEKRETÆR I HØYRE 4 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

5 KRONIKK / TEKST Brussel Høyre ILLUSTRASJON: TRUDE TJENSVOLD Norge ikke så annerledes Under EU-debatten fremholdt nei-siden «Annerledeslandet Norge» som et ideal for et land som måtte finne egne løsninger på unike utfordringer. Snart 20 år senere er det vanskelig å se hva som skiller norske politiske problemstillinger fra de europeiske. Selv om forestillingen om Annerledeslandet Norge ikke lenger brukes like fl ittig, fremstilles ofte politiske problemstillinger som særnorske. Koblingen til de store europeiske debattene gjøres sjelden. Dessverre gjelder dette for store deler av det norske politiske spekteret. Sett fra Brussel er det vanskelig å se hva som er spesielt med den norske debatten. I forberedelsen av denne kronikken så vi for oss å gi eksempler på rekken av norske politiske saker som også er sentrale i den europeiske debatten. Ved nærmere ettertanke kom vi imidlertid frem til at så godt som alle norske politiske saksområder har en europeisk dimensjon, eller i det minste finner en parallell i den europeiske debatten. Reform av velferdsstaten er et godt eksempel. Som enhver Høyre-velger vet, har trygdeutgiftene vokst til et nivå som undergraver så vel det økonomiske fundament som den politiske legitimitet. Følelsen av at dette er et akutt problem, er imidlertid ikke utbredt i Norge. De fleste europeiske land står overfor langt mer påtrengende og smertefulle utfordringer. Norge burde ta lærdom av disse erfaringene før vi befinner oss i like akutte situasjoner. Det gamle mottoet om å forandre for å bevare har fortsatt gyldighet. Vi mener at koblingen mellom norsk og europeisk politikk må tydeliggjøres. For det første formes en stor (de fleste norske velgere ville bli overrasket) andel av norske lover og regler i Brussel. For det andre debatteres de sentrale utfordringene i norsk politikk både i Brussel og i de europeiske hovedstedene. Mer informasjon om disse europeiske perspektivene ville berike den norske debatten. Det ville også synliggjøre Norge som gjennomsnittlig, snarere enn annerledes, i et europeisk perspektiv, og dermed bidra til både å ufarliggjøre EU-debatten og å trekke Norge nærmere Europa. Her mener vi helt ubeskjedent at Brussel Høyre kan spille en rolle. Vårt brede nettverk i Brussel kan bidra til å fange opp europeiske debatter lenge før de når norske medier, og problemstillinger så vel som løsningsforslag kan overføres til den norske politiske virkelighet. Dette forutsetter dialog med moderpartiet, en dialog vi ser frem til å styrke i tiden som kommer frem mot neste korsvei i Norge står overfor de samme utfordringer som resten av Europa. Vi kan utvilsomt lære av europeiske løsninger, og kunne som EU-medlem bidra til å berike den europeiske debatten. Myten om Annerledeslandet Norge må avlives én gang for alle. Her er Høyres kanskje viktigste oppgave. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 5

6 DATALAGRINGSDIREKTIVET / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Anne Elisabeth Næss og Gaute B. Iversen JA «For å bevare enkeltindividets rett til å føle seg trygg er vi nødt til å gi politiet og myndighetene virkemidler som er minst like oppdaterte som de kriminelles virkemidler» ARVE KAMBE, stortingsrepresentant Rogaland 6 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

7 HØYRE GJENNOMFØRER årlige partihøringer om aktuelle politiske tema slik at innspill og argumenter fra hele partiorganisasjonen tas med i utformingen av Høyres politikk. Det er planlagt en partihøring om Datalagringsdirektivet så snart de ulike faginstansene har gitt sine innpill, antageligvis i april/mai Medlemmene inviteres gjerne til medlemsmøter i fylker og foreninger for å delta i høringene. Alle høringer og høringsrapporter finner du på HiT under «Debatter og høringer». NEI «En liberal rettsstat skal ikke bare beskytte borgerne mot overgrep utenfra, men også statens eventuelle overgrep overfor borgerne» NIKOLAI ASTRUP, stortingsrepresentant Oslo p Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 7

8 DATALAGRINGSDIREKTIVET / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Anne Elisabeth Næss og Gaute B. Iversen IDEOLOGISK datakræsj Hvor mye skal staten vite om deg? Er det greit at staten lagrer informasjon om din telefon- og internettrafikk for å kunne ta kriminelle? Eller er det greit at kriminelle går fri så lenge du har ditt personvern i behold? Datalagringsdirektivet (DLD) er et ektefødt barn av terroraksjonene i USA, London og Madrid. Forslaget om å lagre telefon- og internettbruk er ment å skulle hjelpe politiet i etterforskningen og hindre terrorangrep. Blir direktivet vedtatt, skal all telefon- og internettrafi kk lagres i en bestemt periode. Politiet skal kunne benytte informasjonen i etter forskningen av alvorlig kriminalitet. Men direktivet har avstedkommet en prinsipiell debatt om hvorvidt individets frihet og personvern veier tyngre enn politiets behov for effektive metoder i etterforskningen av terror og alvorlig kriminalitet. De beste debattene i Høyre er når de liberale og konservative ideene kolliderer. Ut av det er det ofte kommet en liberalkonservativ miks som har vært god. Høyre har alltid vært opptatt av lov og orden og statens evne til å ivareta lov og orden. Samtidig har vi alltid vært opptatt av individets frihet og personvern, sier Trond Helleland, Høyres talsperson for kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Høyre avgjør Alle partier på Stortinget har tatt stilling til innføringen av direktivet. Mens Høyre ennå ikke har konkludert, er det bare Arbeiderpartiet som er for å gjøre DLD til en del av norsk lov. Alle andre partier er negative. Regjeringen sendte DLD ut på høring i januar. Det er sannsynlig at saken kommer opp i Stortinget i løpet av året. Når Regjeringen er delt, er vi i Høyre i den luksussituasjonen at vi kan ta oss god tid å diskutere skikkelig gjennom saken før vi konkluderer. Det er vi som avgjør om direktivet blir innført. Saken skal ut på høring i hele vårt parti bare vi får sett hva Regjeringens forslag går ut på, sier Helleland. Innad i Høyre er det sterke synspunkter for og imot direktivet. Vi må ha respekt for at det er forskjellige standpunkter innad i partiet. Dette er en ideologisk debatt mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern. Begge standpunktene har god forankring i Høyres ideologiske grunnprinsipper, sier han. Omfattende lagring Trafi kkinformasjonen direktivet omhandler, blir allerede i dag lagret av teleoperatørene. Datatilsynet har gitt tillatelse til å lagre dataene for at selskapene skal kunne fakturere sine kunder. Det er viktig å få med seg at direktivet ikke pålegger å lagre innholdet i kommunikasjonen. Innholdet i e-poster, telefonsamtaler og internettrafi kken blir ikke lagret, bare data som viser at det har vært kommunikasjon mellom personer, sier Helleland.! DETTE ER DATALAGRINGSDIREKTIVET (DLD) Vedtatt av EU i De fleste medlemslandene har nå innført direktivet. DLD er ment å skulle forhindre terrorisme og gi politiet bedre mulighet til å etterforske alvorlig kriminalitet. Pålegger lagring av data som er nødvendig for å identifisere og spore kommunikasjon via ulike typer telefoni, internettbruk og e-post. Dato, klokkeslett og varighet av kommunikasjonen samt data som gjør det mulig å finne ut hvor mobilt utstyr ble brukt, skal lagres. Regjeringen sendte ut direktivet på høring i januar. Dataene skal lagres i minimum seks måneder, men ikke lenger enn to år. De enkelte land kan selv velge hvor lenge dataene skal lagres. Arbeiderpartiet er alene på Stortinget om å være for innføring av direktivet. Høyre sentralt har ikke tatt stilling til om direktivet skal innføres, mens alle andre partier er negative til innføring. Direktivet er omstridt både i Norge og i de EU-landene som har innført lagringsplikten. EU-kommisjonen skal innen september legge frem en rapport som evaluerer innføringen. 8 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

9 VI MÅ HA RESPEKT for at det er forskjellige standpunkter innad i partiet. Dette er en ideologisk debatt mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern, sier Trond Helleland. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 9

10 DATALAGRINGSDIREKTIVET / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Anne Elisabeth Næss og Gaute B. Iversen Teleoperatørene har plikt til å slette dataene når de ikke lenger har bruk for dem, normalt mellom fem og syv måneder. Blir direktivet innført, skal dataene lagres i mellom seks og 24 måneder. I Høyre bør vi ikke bare diskutere for og imot direktivet. Vi må også diskutere på hvilke vilkår vi kan akseptere direktivet, mener Helleland. Direktivet er utformet slik at de enkelte land i stor grad kan velge vilkårene både for lagring og tilgang til informasjonen. I tillegg til hvor lenge dataene skal lagres, kan det bestemmes hvor alvorlig den antatte forbrytelsen skal være før dataene gjøres tilgjengelig for politiet. Skal det for eksempel være tre eller seks års strafferamme på forbrytelsen før dataene kan benyttes i etterforskningen? Skal det gjelde alle typer kriminalitet, eller bare organisert kriminalitet og terrorplaner? Det er spørsmål vi også må ta stilling til, sier han. «Når Regjeringen er delt, er vi i Høyre i den luksussituasjonen at vi kan ta oss god tid å diskutere skikkelig gjennom saken før vi konkluderer» Grunnleggende prinsipp Det er mulig politiet har behov for dataene, men det er ikke et godt argument for å innføre direktivet. I praksis vil det ikke være noe problem å unngå å bli registrert. De kriminelle som direktivet er ment å ta, vil komme seg unna. Da ender man med å overvåke lovlydige mennesker, mener Lars-Henrik Parup Michelsen. Han har tatt initiativ til og leder bevegelsen Stopp Datalagringsdirektivet. I skrivende stund har nesten 7000 personer skrevet under på oppropet mot direktivet. Dette er en helt grunnleggende sak som stiller spørsmål ved hvor langt staten kan og skal gå i å kontrollere innbyggerne sine. Er det greit at staten skal registrere alt du gjør, i tilfelle du skulle gjøre noe kriminelt? spør han. Han er redd for at registreringen av trafi kkdata på mobiltelefoner og Internett bare er starten. Hvorfor skal vi stoppe med dette? Vi kan jo DNA-teste alle nyfødte og alle som ligger på sykehus i tilfelle de senere begår noe kriminelt. Følger vi den logikken som ligger til grunn for direktivet, får vi et samfunn jeg tror ingen ønsker seg, framholder Parup Michelsen. Hjelp for politiet Opp mot personvernet står politiets behov for moderne midler i etterforsk ningen av en gruppe kriminelle som blir stadig mer avanserte. Tradisjonelt har vi hatt tilgang til de dataene direktivet omhandler, og vi har benyttet oss av det i etterforskningen. Etter at teleoperatørene innførte fastpris på internettbruk, lagrer de ikke trafi kkdata for nettbruk. Det har ført til at vi har måttet slippe mange saker, forteller assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas. Han sier at trafikkdata har vært spesielt nyttig i narkotikasaker. Når politiet tar en narkotikakurer, har de brukt data fra kurerens mobilbruk til å nøste opp nettverket og bakmennene. Selv i etterforskningen av de mest avanserte kriminelle har trafikkdata vært nyttig. Nokas-saken er et godt eksempel hvor informasjon om mobilbruk var viktig, og flere av de største narkotikasakene har fått sitt gjennombrudd på grunnlag av trafi kkdata. Helst skulle vi sett at dataene ble lagret i 12 måneder. Da ville de norske reglene harmonert med de fleste landene i Europa, noe som hadde gjort samarbeidet med politiet i andre land enklere, mener han. Altfor ofte må det norske politiet henlegge saker hvor de har mottatt informasjon fra andre land, fordi dataene ikke lenger er tilgjengelige. Ofte tar det lenger enn direktivets minimum på seks måneder før norsk politi kobles inn i andre lands etterforskning. 12 måneders lagringstid vil holde i de aller fleste tilfellene. Etterforskning er en retroaktiv virksomhet. Problemet er at vi vet ikke alltid hvem vi skal etterforske. Å gi politiet nye metoder vil heller ikke avhjelpe situasjonen fordi vi vil ikke ha mulighet til å finne frem til hvem som kan stå bak det straffbare forholdet. Hvis direktivet ikke blir innført, er det en fare for at Norge blir et fristed for dem som ikke vil bli sporet, sier han. Han innrømmer at det ligger en stor utfordring i å ta vare på personsensitiv informasjon og å hindre misbruk, men stiller spørsmål ved hvor sensitiv trafi kkinformasjonen egentlig er. Kripos ser imidlertid behovet for en grundig diskusjon, men skulle ønske den ikke handlet om argumenter for eller imot direktivet. Av hensyn til det internasjonale politisamarbeidet ville det vært bedre om diskusjonen handlet om hva som skal lagres, hvor lenge og på hvilken måte. Den såkalte grooming-bestemmelsen som skal hindre planlagte overgrep mot barn, vil for eksempel være meningsløs uten at trafi kkdata lagres, sier Haukaas. Sverige dømt i EU Sverige ble nylig dømt i EU-domstolen fordi landet ikke har innført Datalagringsdirektivet innen den fastsatte fristen. Selv om direktivet er vedtatt og innført i de fleste landene i EU, er det fortsatt en livlig debatt i medlemslandene om datalagring. Blant annet har den rumenske grunnlovsdomstolen bestemt at DLD er i strid med den rumenske grunnloven. I Tyskland vurderes også om direktivet er i strid med grunnloven. Forholdet til EU Hvis Norge ikke innfører Datalagringsdirektivet, vil det være første gang Norge benytter seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen. Ett av argumentene for å innføre direktivet er at konsekvensene av å bruke reservasjonsretten er ukjente. En betenkning fra jusprofessorene Francis Sejersted og Finn Arnesen konkluderte med at det kunne argumenteres for at direktivet var utenfor EØS-avtalens virkeområde. Dersom direktivet likevel havner innenfor avtalens virkeområde, var det sannsynlig at konsekvensene ville bli små. 10 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

11 ARVE KAMBE, stortingsrepresentant Rogaland NIKOLAI ASTRUP, stortingsrepresentant Oslo Hva er din holdning til DLD? Jeg er for innføring av direktivet. Hvorfor det? For å bevare enkeltindividets rett til å føle seg trygg er vi nødt til å gi politiet og myndighetene virkemidler som er minst like oppdaterte som de kriminelles virkemidler. Får de ikke det, får vi en situasjon hvor alt fra terrorhandlinger til alvorlige kriminelle handlinger ikke blir godt nok etterforsket. Direktivet er viktig for å styrke politiets muligheter til å etterforske og ta alvorlige kriminelle. Hva blir konsekvensen hvis Norge sier nei? Hvis Norge ikke har de samme reglene som resten av Europa, er jeg redd for at vi blir en frihavn for folk som ønsker å bruke Internett til kriminell virksomhet. Et annet viktig poeng er at vi vet ikke hvilke konsekvenser det vil få dersom Norge bruker reservasjonsretten i EØSavtalen. Det kan få konsekvenser for norsk eksportindustri som vi ikke aner omfanget av. Hva med personvernet? Jeg er uenig i at DLD fører til et dårligere personvern. De fleste dataene lagres allerede i dag fordi teleoperatørene trenger det til fakturering. Innføres direktivet, blir dataene lagret fordi myndighetene trenger dem. Det synes jeg er helt greit. Personvern handler om noe mer enn disse dataene. Vi må tenke personvern bredere. For den enkelte er det en del av personvernet at de kan føle seg sikrere. Å ha frihet fra overgrep og terror er viktig for å ha reell frihet. Hva med misbruk av dataene? Vi må diskutere vilkårene for lagringen. Både hvor lenge de skal lagres, hvor alvorlige forbrytelser det skal være mistanke om for å få tilgang til dataene, og hvem som skal lagre informasjonen. Det er viktig at dataene behandles på en måte som gjør at de ikke kommer på avveie. Hva er din holdning til DLD? Jeg er skeptisk til å innlemme direktivet i norsk lov. Hvorfor det? Det må være grenser for hvor mye en stat kan overvåke egne borgere. En liberal rettsstat skal ikke bare beskytte borgerne mot overgrep fra andre borgere, men også mot overgrep og potensielle overgrep fra staten selv. Ved å overvåke alle innbyggere snur man opp ned på prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet utvider en allerede omfattende adgang til overvåking. Det er i tillegg tvilsomt om direktivet vil ha den tilsiktede effekten. Hva blir konsekvensen hvis Norge sier nei? Våre fremste eksperter på Europa-rett hevder at det vil få små konsekvenser å bruke reservasjonsretten, blant annet fordi det allerede er stor valgfrihet for det enkelte land i direktivet. Direktivet ligger dessuten helt i ytterkant av det som er relevant for det indre markedet. Hva med politiets behov for å kunne bruke dataene i etterforskning? Kriminelle vil tilpasse seg regelverket. Det er naivt å tro noe annet. Hvis det er mistanke om ulovligheter, kan politiet allerede i dag be om utvidet lagringstid, uten at man dermed behøver å overvåke oss alle. Jeg forstår at politiet vil ha mer informasjon, men jeg tror mye kan gjøres med de midlene de har i dag. Det må være en forholdmessighet mellom tiltak og den effekten man ønsker å oppnå. De landene som har innført direktivet, rapporterer om en marginal økning i oppklaringsprosenten. Og hvis man skal overvåke alle borgerne for en så liten effekt, er det ikke verdt det. Hva med misbruk og data på avveie? Misbruk av dataene er selvfølgelig en stor fare. Jeg er veldig glad for at dataene ikke skal lagres sentralt hvis dette blir innført. Da blir alt samlet ett sted og potensialet for misbruk stort. Vi har sett at det i andre sammenhenger har vært enkelt å få tak i personlige data. Det er ingen grunn til å tro at Datalagringsdirektivet blir et unntak. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 11

12 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Les mer på Tekst Lars Øy Sparing og medeierskap Høyre vil trappe opp den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Det er Svein Flåtten, Øyvind Halleraker, Gunnar Gundersen, Frank Bakke Jensen, Henning Warloe og Elisabeth Røbekk Nørve som har fremmet forslaget. De har også bedt Regjeringen fremme en sak om å la personlige sparere få mulighet til å nyttiggjøre seg «fritaksmetoden», og å investere i norsk næringsliv, uten å måtte opprette egne investeringsselskap. Bakgrunnen er at spredning av makt og selveierdemokrati anses som viktige verdier i det norske samfunnet. Det betyr at ikke for mye kapitalmakt bør være konsentrert på for få hender, ei heller statens hånd. Det er også et ideal av hver enkelt borger skal ha muligheter til å øve innflytelse på sin egen hverdag, både privat og i arbeidslivet. Å bedre vanlige privatpersoners muligheter til sparing og arbeidstakernes muligheter for eiermessig medbestemmelse over egen bedrift, vil styrke disse verdiene. Frivillig sektor Frivillig innsats og deltakelse utgjør rundt årsverk og representerer en samlet omsetning på om lag 40 mrd. kroner i året. Frivillige bidrar til å utvikle et godt samfunn for alle og sørger for viktige velferdstjenester. Høyres forslagsstillere ønsker en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene som sikrer sektorens selvstendige og frie råderett over større deler av egne inntekter. Jan Tore Sanner, Olemic Thommessen, Ingjerd Schou, Bjørn Lødemel og Sonja Irene Sjøli ber Regjeringen fremlegge en helhetlig vurdering av vilkårene for den frivillige sektor. Aktuelle tiltak for å legge til rette for mer frivillig innsats kan være økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, gjøre kontingent til frivillige lag og organisasjoner fradragsberettiget innenfor et gitt totalbeløp og å la såkalt herreløs arv som ellers går til staten, tilfalle den frivillige sektor. For å redusere byråkrati og skjemavelde for frivillige organisasjoner er det mulig å heve grensen for lønnsoppgaveplikt, og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt både per ansatt og per organisasjon. Det bør være en full gjennomgang av Innsamlingsregisterets funksjon og Innsamlingskontrollens praksis og mandat for å sikre bedre vilkår for lag og organisasjoner til å fremskaffe egne inntekter, samtidig som innsamlingsaksjoner kvalitetssikres og kontrolleres. Det bør også vurderes å innføre et skattefradrag for gaver gitt til utbygging og utbedring av lokale og regionale kulturbygg. Full ménerstatning Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har i enkelte tilfeller vedtatt terminvise utbetalinger av ménerstatning, fordi pasienten har kort forventet levetid. Det bør ikke være anledning til å avkorte ménerstatningen i den hensikt å begrense skadevolders utgifter i tilfeller der pasienten har kort forventet levetid. Dette fremstår som en urimelig avkortning av erstatningen til pasienter som er påført alvorlig skade på grunn av feil i helsetjenesten, hevder Sonja Irene Sjøli, Bent Høie, Erna Solberg og Elisabeth Røbekk Nørve, som fremmer forslag om å opprettholde full utbetaling av ménerstatning ved varig og betydelig pasientskade. NRK og reklame NRK skal i utgangspunktet være ikke-kommersiell. Dette er myket opp med hensyn til å gi adgang til salg av reklame i forbindelse med NRKs nettaktiviteter og sendinger knyttet til idrettsarrangementer («reklameplakater»). Olemic Thommessen, Linda C. Hofstad Helleland, Gunnar Gundersen og Sonja Irene Sjøli mener det ikke er bærekraft i det norske reklamemarkedet for flere store kanaler, og at det er nødvendig å tydeligere begrense NRKs reklameadgang. Forslagsstillerne mener det er grunn til å reise spørsmål om resultatet av NRKs reklameadgang blir et svekket mediemangfold. Derfor ber de Regjeringen fremme sak om regulering av NRKs adgang til reklameinntekter. 12 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

13 Invitasjon til utvalg Høyres stortingsvalgprogram er et resultat av programarbeid gjennom flere år og har mye ny og god Høyre-politikk. Samtidig er det viktig med løpende politikkutvikling. Blant annet derfor har stortingsgruppen nedsatt utvalg på en håndfull viktige områder som skal jobbe med videreutvikling av politikken på visse områder. Arve Kambe er en av utvalgslederne og han inviterer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner til å komme med innspill: Jeg er blitt leder for Høyres forenklingsutvalg. Vi er rett og slett på jakt etter gode konkrete eksempler for hvordan Høyre kan gjøre ditt liv enklere. Forslag mottas med takk. Dette kan være alt fra unødig byråkrati fra ditt møte med offentlige myndigheter, eksempler på unødige skjemaer, identifisering av tidstyver, rapporteringsrutiner og forslag til å gjøre Norge enklere med Høyres hjelp. Vi har egen gruppe på Facebook, «Høyres Forenklingsutvalg», eget banner på Høyres hjemmesider og skal også avholde et miniseminar om temaet på Stortinget. Forenklingsutvalget er også aktuelle gjester i Bedrifts kanalen, på medlems- og bedriftsmøter. Mange forslag er kommet inn, men vi trenger flere, sier Kambe. FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK Mandat: Utvalget skal følge den brede sikkerhetspolitiske debatten og være til støtte for utenriks- og forsvarsfraksjonens arbeid. De skal være bindeledd mellom stortingsgruppen, Høyres støttespillere i de forsvars- og sikkerhetspolitiske forsk nings miljøene og ressurspersoner i partiorganisasjonen. Leder: Ivar Kristiansen, ivar.kristiansen@stortinget.no Medlemmer: Ine Marie Eriksen Søreide, Peter S. Gitmark, Olemic Thommessen og Erna Solberg. EØS Mandat: Utvalget skal bidra til at Høyre kan trekke EU-prosesser og -direktiver, som er av betydning for norske interesser, raskere inn i Stortingets arbeid. Regjeringen må inn på et tidligst mulig stadium for å sikre at norske interesser blir ivaretatt på en best mulig måte, og for å synliggjøre at EUs beslutninger betyr mye for Norge, selv om vi har begrenset mulighet til å påvirke dem. Utvalgets oppgaver skal ikke overlappe oppgavene til partiets EU-utvalg. Leder: Peter S. Gitmark, peter.gitmark@stortinget.no Medlemmer: Nikolai Astrup, Trond Helleland, Sylvi Graham, Ingjerd Schou, Jan Tore Sanner og Arve Kambe. FORENKLING OG AVBYRÅKRATISERING Mandat: Utvalget skal jobbe med å frigjøre økonomisk handlingsrom for vekstfremmende investeringer, ta initiativ til reformer, samt markedsføre og dokumentere Høyres arbeid for forenkling og avbyråkratisering. Utvalget skal bidra til å synliggjøre at det er mulig å bruke skattebetalernes midler mer effektivt, slik at premisset om at all politikk er et valg mellom velferd og skatt, blir avslørt som feilaktig. Leder: Arve Kambe arve.kambe@stortinget.no Medlemmer: Michael Tetzschner, Elisabeth Aspaker, Torbjørn Røe Isaksen og Svein Flåtten. EIENDOMSRETT OG LOKAL RÅDERETT Mandat: Utvalget skal ta initiativ til, markedsføre og dokumentere forslag som kan styrke eiendomsretten og utvide den lokale råderetten i lokalsamfunnene. Høyre ønsker å redusere summen av sentralt pålagte begrensninger og reguleringer som gjør det vanskelig å utnytte eiendom og lokale ressurser i verdiskaping og jobbskaping. Utvalget bes gå gjennom den statlige forvaltningen som berører miljøspørsmål og lokal arealforvaltning, med sikte på å foreslå en ny organisering som er bedre egnet til å ivareta lokaldemokratiet, eiendomsretten, effektiv ressursutnyttelse og politisk styring. Leder: Anders B. Werp, abw@stortinget.no Medlemmer: Bjørn Lødemel, Trond Helleland, Frank Bakke Jensen, Gunnar Gundersen, Svein Harberg og Elisabeth Røbekk Nørve. STORBYPOLITIKK Mandat: Utvalget utarbeider et forslag til en handlingsplan for storbyene, med vekt på både å dra nytte av de mulighetene storbyene gir, men også de særskilte utfordringer som storbyene står overfor. Leder: Michael Tetzschner, michael.tetzschner@stortinget.no Medlemmer: Henning Warloe, Bent Høie, Linda Cathrine Hofstad Helleland, Nikolai Astrup og Øyvind Halleraker, samt representanter fra Høyre i Oslo, Bergen og Trondheim. INNOVASJON Mandat: Utvalget skal utarbeide et forslag til en handlingsplan for mer innovasjon og nyskaping i Norge. Leder: Henning Warloe, henning.warloe@stortinget.no Medlemmer: Linda Cathrine Hofstad Helleland (nestleder), Gunnar Gundersen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve. Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 13

14 PROFILEN / TEKST Eirik Løkke / FOTO Anne Elisabeth Næss Straks med på NOTENE Det vil være umusikalsk å markere seg politisk før jeg har begynt skikkelig i jobben, sier Lars Arne Ryssdal, som rolig har funnet veien til generalsekretærstolen i Høyre. Herfra vil han bygge en enda sterkere partiorganisasjon. 1. mars inntok han generalsekretærkontoret i Høyres Hus. Helt rolig. Jeg er nok ganske rolig. Ikke den som skriker høyest, verken av gode eller dårligere meningsmålinger. Jeg er robust og tåler motvind. Samtidig liker jeg å være en del av en organisasjon med fl inke medarbeidere, hvor jeg lærer av andre. Jeg gir klare meldinger og tar ledelsen når det er nødvendig, men har ingen problemer med å overlate initiativet til andre. Hvordan liker du å koble av? Jeg liker å gå på skiturer, tilbringe tid med familien og følge ungene på fotballtrening. Jeg liker også å slappe av med musikk og lydbøker. Jeg liker å sykle til jobben. Mulig det er et uttrykk for 40-årskrise; vi er flere som aldri har villet innrømme at det krever trening for å holde en eldre kropp i gang, men uansett hva det er et uttrykk for, så er jeg i likhet med Trond (Hole red. anm.) glad i å holde meg i aktivitet. Hva blir din største utfordring som generalsekretær? Partiet er i medvind på meningsmålingene, det er gledelig. Det blir min oppgave å sørge for at partiet holder fokus på det som er viktig, verving og tilrettelegging for medlemsaktivitet. Vi må bli bedre på å utvide nettverket til Høyre-sympatisører, og jeg mener vi har mye å lære av vår 125- årige historie. Samtidig vil jeg understreke at vi aldri kan kopiere tidligere suksesser, vi kan og bør absolutt lære av tidligere suksesser, men dagens utfordringer er annerledes og krever således at vi evner å tilpasse løsningene til den tiden vi lever i. Hva er ditt inntrykk og hva forventer du deg av organisasjonen? Jeg forventer å fi nne mange dyktige medarbeidere med stort engasjement. Jeg forventer at vi har en organisasjon med god debattkultur, hvor vi skiller sak og person. Det må være lov å være uenig i sak, uten at en blir uvenner av den grunn. Jeg vil i hvert fall arbeide for at det er stor takhøyde for ulike meninger, samtidig så må organisasjonen respektere når det er fattet en avgjørelse, og respektere denne. Kåre Willoch var en mester i å kunne forsvare standpunkt utad som han hadde kjempet mot innad; en slik holdning er det viktig at vi som engasjerte Høyre-medlemmer tiltar oss. Man merker fort at Lars Arne er glad i å prate, og resonnementene bærer preg av at vi har å gjøre med en mann som har lang politisk fartstid, sterkt engasjement og klare ideer om fremtiden. Lars Arne er behagelig å høre på, og hans beskrivelse av seg selv som rolig virker å være en svært passende beskrivelse. Samtidig er Lars Arne veldig tydelig i sine refleksjoner og er særlig opptatt av at Høyre må bli fl inkere til å holde på medlemmene og gi dem et godt medlemstilbud. Vi må bli fl inkere til å holde på medlemmer. Samtidig er jeg selv et personlig eksempel på hvor vanskelig det er med hensyn til tid. Nå som jeg har jobbet i det private og brukt mye tid på familien, så har jeg merket at det har vært vanskelig å finne ekstra tid til partiarbeid. Her må vi bli mer systematiske i tilnærmingen. 14 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

15 PROFILEN NAVN: Lars Arne Ryssdal BAKGRUNN: 46 år, født i Vågsbygd i Sogn og Fjordane, oppvokst i Bergen UTDANNING: Sivilingeniør fra NTH 1988 TIDLIGERE ERFARING: Formann i Norges Konservative Studenterforbund Generalsekretær i Unge Høyre Nestleder i Bergen Høyre Sekretariatsleder i Høyres stortingsgruppe Statssekretær I Arbeids- og administrasjonsdepartementet AKTUELL: Ny generalsekretær i Høyre. Kommer fra stillingen som direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF). Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 15

16 PROFILEN /TEKST Eirik Løkke / FOTO Anne Elisabeth Næss «Personlig ønsker jeg å rette et større fokus på den politiske diskusjonen i Høyre, hvor vi stiller noen grunnleggende spørsmål om hvordan fremtidens samfunn skal bygges, hvilke konsekvenser internasjonalisering medfører, rett og slett hvilke politiske løsninger fremtidens Norge skal bygge på» LARS ARNE RYSSDAL JEG LIKER å slappe av med musikk og lydbøker. Mulig det er et uttrykk for 40-årskrise; vi er flere som aldri har villet innrømme at det krever trening for å holde en eldre kropp i gang, men uansett hva det er et uttrykk for, så er jeg også glad i å holde meg i aktivitet. Sørge for at partiorganisasjonen er våken både når det gjelder å hanke inn Høyre-sympatisører som blir for gamle for Unge Høyre og HSF, samt at vi er våken i «overgangsmarkedet», med det mener jeg at vi må være overvåken når personer flytter fra ett sted til et annet sted. Vi må bli mer kreative med nettverkene våre, hvor vi ser på mulighetene for at tidligere aktive/sympatisører bringes inn i organisasjonen. Jeg tror at muligheten vi har gjennom å bruke Internett som verktøy, er store. Det er i hvert fall ingen tvil om at vi må bli fl inkere. Apropos Internett. Du har selv en aktiv twitterkonto, blogg og Facebook-profi l. Hvis du skal refl ektere litt rundt Internetts betydning for politisk arbeid fremover, hva vil du si da? En åpenbar utfordring er at skillet mellom offentlig og privat viskes ut. For meg har disse kanalene vært viktig å teste ut for å opprettholde kontakter. Det er ingen tvil om at Internett som verktøy er og kommer til å bli avgjørende for å rekruttere og mobilisere medlemmer og sympatisører. Samtidig innbyr nettet til politisk dialog med velgerne, hvor vi veldig raskt får tilbakemeldinger og har muligheten til å kommunisere direkte. Jeg tror ikke nettet og de sosiale mediene var avgjørende ved valget i 2009, men jeg er overbevist om at de kommer til å bli svært viktige fremover, og det er viktig at vi som parti evner å ta i bruk disse på en best mulig måte. Lars Arne har vært engasjert på mange ulike nivåer i Høyre, og har arbeidet særlig med politiske og ideologiske spørsmål. Likevel er Lars Arne skeptisk til å uttale seg om politiske spørsmål før han er kommet skikkelig i gang på sjefskontoret i 4. etasje på Høyres Hus. Jeg ser det ikke som min oppgave i den situasjonen jeg er i nå, som nyansatt generalsekretær, å uttale meg om politiske stridstema. Det er en oppgave for ledelsen. Dette er ikke fordi jeg ikke har personlige meninger, men fordi det vil være svært umusikalsk å markere seg politisk i en situasjon hvor jeg ikke er kommet skikkelig i gang. Hadde jeg blitt spurt for en tid siden, som medlem av Asker Høyre, så hadde omstendighetene vært annerledes. Etter hvert som jeg kommer inn i rollen som generalsekretær og således blir en del av ledelsen, så vil det være mer naturlig for meg å tale med en klarere stemme. Hvordan bedømmer du den politiske tilstanden i Norge i dag? Det er gledelig å se at det går bra for Høyre på meningsmålingene. Vi posisjonerer oss dermed bra inn mot lokalvalget og stortingsvalget i Det er klart at våre venner i Venstre og Kristelig Folkeparti sliter og har mistet flere velgere til oss. Og til tross for at jeg ønsker KrF og Venstre vel, så skal vi selvfølgelig gi dem knallhard kamp om velgerne såpass egoistisk mener jeg at vi må ha lov til å være. Det samme gjelder naturligvis overfor Frp. Jeg mener det må være Høyres oppgave å bygge politiske allianser og da er det viktig at vi fortsetter å holde alle dører åpne for de borgerlige partier. Personlig ønsker jeg å rette et større fokus på den politiske diskusjonen i Høyre, hvor vi stiller noen grunnleggende spørsmål om hvordan fremtidens samfunn skal bygges, hvilke konsekvenser internasjonalisering medfører, rett og slett hvilke politiske løsninger fremtidens Norge skal bygge på. Dette er en viktig fremtidsdebatt som jeg gjerne inviterer partiorganisasjonen med på. Hvilke målsettinger har du for organisasjonen og hvordan kan vi om noen år måle om du har lykkes? Igjen, jeg må understreke at jeg føler ikke det er min oppgave å lage egne målsettinger for organisasjonen før jeg har begynt skikkelig i jobben. Min oppgave er først og fremst å implementere de målsettinger den nåværende ledelsen har utarbeidet. Etter hvert vil det bli naturlig for meg som en del av ledelsen å lage planer og målsettinger for videre utvikling, hvor jeg blir den øverste ansvarlige for iverksettelse av planene. I så måte er det nok lettere å stille meg dette spørsmålet om et par år. En ting som jeg kan si allerede nå, som jeg ønsker å gjøre, er å bringe fylkesforeningene mer aktivt inn i det daglige arbeidet, noe som er fullt mulig gjennom bruk av moderne teknologi. Dette fordi det er en forutsetning at vi får med oss alle de gode kreftene Høyre-familien har å by på, hvis vi skal lykkes med å bygge en slagkraftig og vinnende organisasjon. 16 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

17 Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 17

18 PÅ VELGERJAKT: Om vi skal øke medlemstallet til , må vi gjøre det mer attraktivt å være medlem i Høyre, sier organisasjonssjef Thomas Berg Olsen (t.v) og kampanjesjef Mudassar Kapur. 18 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

19 VELGERJAKT / TEKST Gaute B. Iversen FOTO Anne Elisabeth Næss Jaktstart De neste fire årene skal Høyre bli sterkere og større. Medlemstallet skal øke, tilbudet til medlemmene skal bli bedre, og ikke minst skal nye velgergrupper hankes inn. Som alle andre partier har også Høyre merket at medlemstallet de siste ti årene har gått nedover. I dag har Høyre omtrent medlemmer. I løpet av få år skal medlemstallet økes til medlemmer. Vi ønsker å bygge videre på den mobiliseringen vi fi kk til i valgkampen i fjor høst. Tiden er ikke inne for å hvile ut. Det er ikke lenge til nominasjonsprosessen og neste valg. Samtidig som vi skal øke medlemstallet, må vi gjøre det mer attraktivt å være medlem i Høyre, sier organisasjonssjef Thomas Berg Olsen. Fordeler målet Hvert fylke vil få beregnet et mål for hvor mange betalende medlemmer de må ha for å nå målet om betalende medlemmer på landsbasis. Sentralstyret skal ta endelig stilling til Høyres planer for i mars. Da vil målene til foreningene bli beregnet blant annet ut fra innbyggertall og antallet stemmer Høyre fi kk ved forrige valg, forteller Berg Olsen. Noen fylkesorganisasjoner og lokalforeninger har allerede nådd det tildelte målet. Det vil bli satt opp egne konkurranser slik at også disse foreningene har noe strekke seg mot. Nå som vi er representert fra alle landets fylker på Stortinget, er det viktig at vi bygger organisasjonen i hele landet. Det blir lagt vekt på at målene til de enkelte fylkene skal være oppnåelige, sier han. Berg Olsen sier at flere medlemmer, særlig på lokalt nivå, er med på å styrke Høyres politikk. Med flere medlemmer får vi flere impulser og innspill. Det er en styrke når politikken til Høyre skal utformes. Det skaper en bredere debatt og en bedre politisk plattform. Vi håper også å få tak i flere ressurspersoner som kan stille på valglistene neste år, sier han. Bedre medlemstilbud Andre fase av planen for å styrke hele organisasjonen er å gjøre det mer attraktivt å være medlem i partiet. En av utfordringene til alle typer organisasjoner er å få folk til å fornye medlemskapet etter det første året. Vi skal sørge for at det blir mer interessant å være medlem. Mange av dem som melder seg inn i Høyre, ønsker å være aktive i den politiske debatten. Vi må være fl inkere til å ta tak i de personene og få dem med i den politiske prosessen, sier Berg Olsen. Neste år er det fylkes- og kommunevalg. Erfaringsmessig er det i lokalvalgsårene at det er størst tilsig av nye medlemmer. For å beholde disse medlemmene vil vi bruke Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 19

20 VELGERJAKT Godt i gang allerede Medlemsansvarlig Jarle Øien, Asker Høyre: Vi er kanskje flinke, men ikke gode nok. Det kan bli enda bedre. Vi vil fremover arrangere husmøter hvor vi inviterer nye medlemmer og potensielle medlemmer. Vi inviterer også nye medlemmer til møter hvor vi snakker om og diskuterer Høyres politikk. I januar inviterte vi alle nye medlemmer de siste to årene til et møte hvor ordfører, gruppeleder og Asker Høyres leder var til stede. Der snakket vi om hvordan partiet fungerer og hvordan de kan engasjere seg i lokalpolitikken. Etter møtet er det flere som har sagt at de vil delta mer. NYE VELGERGRUPPER Å få bedre kontakt med og tiltrekke seg nye velgergrupper er en viktig del av organisasjonsmålene for Høyre, mener gutta fra jaktlaget. «Vi skal sørge for at det blir mer interessant å være medlem. Mange av dem som melder seg inn i Høyre, ønsker å være aktive i den politiske debatten» THOMAS BERG OLSEN mer krefter på kursing, både politisk og organisatorisk. Lederutdanning vil også være et satsingsområde for å engasjere flere medlemmer, sier han. Nye velgergrupper Å få bedre kontakt med og tiltrekke seg nye velgergrupper er også en viktig del av organisasjonsmålene for Høyre. Førstegangsvelgere og kvinnelige velgere er allerede et satsingsområde for Høyre, og nå skal i tillegg innvandrervelgere nås. Fremover vil vi også fokusere på å få bedre nettverk og involvere innvandrergrupper. Vi vil høre hva de er opptatt av og få dem til å bidra i den politiske prosessen i partiet, sier kampanjesjef Mudassar Kapur. Kapur sier at innvandrergruppene ikke bare er opptatt av integrering og familiegjenforening. Innvandrergruppen er i utvikling, og det er flere generasjoner. De er opptatt av barnehageplasser, utdanning, sykehjem og næringspolitikk som alle andre. Vi må følge med på den utviklingen og snakke med gruppen om det de er opptatt av, sier Kapur. «Innvandrergruppen er i utvikling, og det er flere generasjoner. De er opptatt av barnehageplasser, utdanning, sykehjem og næringspolitikk som alle andre» MUDASSAR KAPUR Høyre vil invitere innvandrerorganisasjoner og kartlegge hvilke temaer de er opptatt av. I første omgang handler det om å skape et godt nettverk i de nye generasjonene slik at vi kan aktivisere dem og få dem med i det politiske arbeidet. Det er en stor velgergruppe, som er variert som andre grupper, sier Kapur. Fylkessekretær Anne Bjertnæs, Oppland Høyre: I Søndre Land Høyre har de tatt utgangspunkt i adresselistene fra dørbankaksjonen under siste valgkamp. Folk syntes stort sett det var veldig positivt at de fi kk besøk av en politiker og fi kk snakket om det de var opptatt av. Nå sender lokallaget ut Høyre-brosjyren «Dette er Høyre» til dem som fi kk besøk i valgkampen. Deretter skal de følge opp med besøk i etterkant. For en liten forening som den i Søndre Land er dette et stort løft. Foreningen har som mål å besøke 100 husstander, og de er bare 25 medlemmer. Fylkessekretær Ingvar Torsvik Myrvollen, Sogn og Fjordane Høgre: Foran valget i 2007 begynte vi å holde møter og engasjere folk i de kommunene hvor vi ikke hadde lokallag. Vi tok faktisk i bruk Gule Sider og ringte til næringsdrivende. En av utfordringene med et slikt arbeid er at du får mange nei for hvert ja. Arbeidet førte til at vi greide å stille lister i alle kommunene i Sogn og Fjordane og fi kk også inn representanter i alle kommunestyrene. At vi var til stede i alle kommunene, ga oss troverdighet foran stortingsvalget i fjor, og var en viktig årsak til at vi igjen fi kk inn en Høyre-representant fra Sogn og Fjordane. 20 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet