Senfølger etter en plastbrann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Senfølger etter en plastbrann"

Transkript

1 Tittel: Forfattere: Prosjektleder: Prosjektansvarlig: Senfølger etter en plastbrann Tor Erik Danielsen Roald Bjørklund Lars Ole Goffeng Syvert Thorud Tor Erik Danielsen Petter Kristensen Petter Kristensen Kirsti Jacobsen Erik Melbostad ti Statens arbeidsmiljøinstiutt Dato: ISSN: Serie: HD 1088/98 FOU Sammendrag: I 1990 ble polyuetanskum brut for å heve golvet i et høvleri. Det oppsto ulmebran under herdeprosessen, og det var i tre år etterpå mistane om fortsatt avgassing fra det herdete plastskumet. Flere av de ca. 25 utsatte fikk ulike akutte symptomer under og like etter branen, og vedvarende alvorlige plager fra nervesystem og luftei er i årene som fulgte. Bransaken har også vært en sterk belastnng for hele bedrften. Statens arbeidsmiljøinstitutt ble fra høsten 1996 med i et samarbeidsprosjekt hvor hensikten var å utrede de helsemessige konsekvensene for de branutsatte, og å bidra til at de som var berørt av saken skulle kunne mestre vanskelighetene som hadde fulgt i kjølvanet av brannen. Denne rapporten beskrver ulmebranen og det videre forløpet i saken. Det gjøres rede for risiko for danelse av plastråstoffer og brangasser ved varenedbryning av polyuretan, helsemessige virknnger av brangasser og stressreaksjoner etter ulykker. I rapporten beskrves tiltakene som ble satt i gang lokalt, og hvorledes dette arbeidet ble organisert. Det" gjøres også rede for den helsemessige utrednngen av de branutsatte og et forsøk på å rekonstruere forholdene under varenedbryng av polyuetanplasten. Sansynligvis fikk flere ansatte aktte skader i luftveiene under ulmebranen i Undersøkelser noen år etter ulmebrannen gir ikke holdepuner for at de fleste plagene en del av de utsatte har i dag skyldes varge skader av lufteier eller nervesystem. Derimot har mange fàtt vedvarende og alvorlige stressreaksjoner av de påkjennngene de har vært utsatt for. I rapporten drøftes hva vi kan lære av bransaken. Varmenedbryng av herdeplast kan føre til danelse av helsefarlige brangasser, og det er viktig å karlegge situasjonen og iverksette tiltak raskt og grdig. Det diskuteres hva bedrften og de utsatte kan gjøre for å mestre senfølgene av denne plastbranen, og å engasjere seg for å komme videre. Stikkord: Polyuretan Key words: Varmenedbryting av plast Diisocyanater Posttraumatisk stress lidelse Polyurethane Thermal plastic degradation Diisocyanates Post Traumatic Stress Disorder

2

3 3 1 Forord Statens arbeidsmiljøinstitutt (arbeidsmiljøinstituttet) har siden høsten 1996 vært involvert i et prosjekt ved Haslestad Bru AlS, en sagbrus- og høvleribedrft i Hof. Hensikten med prosjektet har vært å utrede de helsemessige konsekvensene etter en ulmebran ved bedrften i 1990 og å bidra til at de som var berørt av branen skal kune mestre de vanskelighetene som har fulgt i kjølvanet. Det var mistane til at nedbryngsstoffer fra herdeplasten polyuetan, som hadde blitt bru for å heve golvet i høvleriet, kue være årsak til helseskader hos flere arbeidstakere som hadde vært utsatt for branen. Prosjektet har blitt gjennomført i samarbeid med parene ved bedrften. Denne rapporten redegjør for arbeidsmiljøinstituttets vudering av brannsaken og de helsemessige konsekvensene for dem som var utsatt for branen. Rapporten er skrevet for de berørte i bedrften, men arbeidsmiljøinstituttet mener at den også kan være til nytte for andre som er interessert i å vite mer om brannen, blant anet de pårørende, helsetjenesten og trygdeetaten. Rapporten kan også være til nytte for bedrfter som kan komme til å oppleve eller har opplevd liknende brantilfeller. Arbeidsmiljøinstituttet har organsert en referansegrppe som er samensatt av ulike faggrpper: leger, psykologer, samfusviter og kjemiker. Disse har kompetanse i arbeidsmedisin, lungemedisin, krsepsykologi, nevropsykologi, arbeidshelse og yrkeshygiene. Fire fagseksjoner deltar: Arbeidsmedisinsk seksjon, Informasjons- og opplæringsseksjonen, Arbeidsfysiologisk seksjon og Yrkeshygienisk seksjon. Arbeidsmiljøinstituttet har samarbeidet med Nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet i de nevrologiske utredningene. Sveriges Provnngs- och Forsknngsinstitut i Borås har gjennomført eksperimentelle brangassanalyser. Bransaken ved Haslestad Bru er komplisert. Dette skyldes ikke minst at de viktigste utredningene staret mange år etter ulmebranen i 1990, og at det har vært mange aktører som har vært involvert. Av disse grnnene er det umulig å fà sikre opplysninger om alle detaljene i saken. Dette vanskeliggjør de helsemessige vurderingene, og leseren må også regne med at det er detaljer i forløpet mellom 1990 og 1996 som kan være feil eller ufullstendig beskrevet. Arbeidsmiljøinstituttet har mange å take for godt samarbeid. Vi taker ledelsen ved Haslestad Bru og de ansatte som var utsatt for branen og deres pårørende, og spesielt arbeidsgrppa på Haslestad Bru som hadde ansvar for lokal oppfølging i saken. Vi taker Vestfold Bedrftshelsetjeneste og Byggeindustriens Landsforening, samt Næringslivets Hovedorganisasjon som dekket utgiftene til brangassanalyser gjennom sitt arbeidsmiljøfond. I rapporten brues uttkket ulmebrannen om branepisodene som staret i november 1990 mens brannsaken er benevnelsen på hele saken - branen og alle hendelsene i årene som fulgte. Utsatte eller brannutsatte er benevnelsen for de som arbeidet på høvleriet under branen og i tiden etterpå. Berørte inkluderer også bedrftsledelsen og de pårørende til de branutsatte. Med involverte menes alle aktørene som har hatt med bransaken å gjøre.

4 4 2 Brannsaken ved Haslestad Bruk 2.1 Ulmebrannen i 1990 Haslestad Bru AlS i Hof kommune i Vestfold er et kombinert sagbru og høvleri med ca. 50 ansatte. I tilegg er det et utsalg for byggvarer på den same tomta. Bedrften har gjennom generasjoner vært en hjørnesteinsbedrift i Hof. 23 tonn polyuretanråstoff Høvleriet er bygget på gamel myrgr. Gruen under betonggolvet hadde på 1980-tallet sunet, noe som førte til at golvet også san med til dels store nivåforskjeller. Ledelsen bestemte at det skulle gjøres noe med dette. De engasjerte et firma, Uretek, som hadde spesialisert seg på å løfte betonggolv ved å sprøyte polyuetansku under golvet (FloorLift-metoden). Komponentene (råstoffene) blandes, for så å sprøytes inn mens de ekspanderer under herding med vareutvikling. Golvløftingen ble utført i to perioder. Nesten 14 tonn ble sprøytet inn fra 22. oktober 1990 til 2. januar 1991, og noe over ni tonn ble sprøytet inn i løpet av høsten Det er beskrevet flere tilfeller av røykutvikling under arbeidet. Dette skyldes sansynligvis at det var store hulrom under betonggolvet som måtte fylles med materiale. Det store volumet kombinert med relativt rask innsprøyting ga sansynligvis for stor vareutvikling og dermed ulmebran. Høvleriet er et lokale med golvflate på omtrent 50x100 meter og en takhyde på ca. 8 meter. ~ En skisse av høvleriets golvflate som er på størrelse med en fotballbane. Det er angitt hvor golvløftingen foregikk i 1990 og i 1992 hovedbrannen Hovedbranen inntraff ved 19-tiden den 23. november Denne kvelden ble det staret slokkng med van så snar branen ble oppdaget. Det var bedrftens ansatte som utførte slokkngsarbeidet uten at det lokale branvesen eller politiet ble tilkalt. Det var kraftig utvikling av gul røyk med sur lukt. Tilsynelatende var slokkearbeidet vellykket da kveldsskiftet var slutt klokka 22. VentilasjonsanIegget i høvleriet ble slått av da kveldsskiftet gikk hjem. Klokka 6 om morgenen den 24. november var høvleri et fylt av røyk. De som kom først til kue ikke se fra vegg til vegg på gr av røyken. Det ble luftet, og etter dette fortsatte produksjonen i høvleri et tilnærmet normalt.

5 5 ca. 25 brann utsatte Omtrent 25 arbeidstakere ble utsatt for branen om kvelden den 23. november og/eller morgenen den 24. november. Det var i denne perioden en del omlegginger i produksjonen som medførte at mange gikk dobbelt skift. De var derfor til stede i høvleri et både den 23. om kvelden, og den 24. om morgenen. Flere av dem som deltok fikk akutte symptomer under slokkngsarbeidet, og en del måtte avbrye arbeidet for å gå ut og trekke frsk luft. Enkelte ble så syke at de måtte holde seg borte fra arbeidet i de påfølgende dagene. Ingen besvimte, lege ble ikke kontaktet, og det var heller ingen som ble lagt inn på sykehus. De akutte plagene hos de branutsatte er nærmere beskrevet i kapittel 4.2. Vi iøftr det tilbake på Fordeler veainøt~en:. iuf\lres mens vhkso,nl1.jen lore.går.._ Ras\( og en\(el (:l0~200 m'/dag). Gulvbeiegg/fiiser 'el1oldes. Veggorog:,tSty,I;,ftessalitldlg :li::t#ft~.ö~~ø.:40-.t9rinlm:l 2::',..ou,,G-t~k:'jï~~:.i4m'~liiÚnJï..rt. i.ndii,r'betongpl.sti n. ~m...'..':$tø_ý::øg5øfforhind~:e.~.. Lett og motsndsdyktig.materlal.!..:rlmeng:lfømold:tll:arù1rol:mé~o4øt. TOlémo.ser:tiedre:ønn: +1-:5:mm.:Maget:ko"tröUerbõir: me:tode..:maiedal.elgaräritèr~.sj:j;.o. år...søttillljger- ()p itll:3s:(in':hqvøt. :10 år.. erfarlng/:1000 gulv ipftet. t.;.~ :,;,," En beskrivelse av FloorLif-metoden fra Uretek ~S:d::røiw::grit;r~f:'~:=~rn~:A\ i.,,i""jø 1,f.llr~l.er.erUnll FUel;._ Z7;lIler sl;iiwliner Xn Uelsesltadelig lnll.. riveiøiie.oz.huden gi ved iiii i dlng I'årmatilitofretln øynene.sl:jll stralts. grundig med store mengder vlùin og..jwnlftki lege.... fåi man.iorrel på huden. va.l:es.grun:dlg med vann.. Ilvb efrekliv venllasjon lkkeer mullg. Diå del brukes egnel Andedrehvern. Ved uhell. omgående legeb Iiig nødvendig. vis eljkehen. hvis.m ig. Isocyanatråstoffet som ble brukt av Uretek - utdrag av datablad li.to 3((J('ì

6 6 ledelsen og Uretek Ledelsen ved Haslestad Bru henvendte seg umiddelbar til Uretek for å fà vite om røyken var helseskadelig. Uretek henvendte seg i sin tu igjen, med telefax den 25. november, til moderselskapet Resina Chemie i Nederland. Moderselskapet anbefalte avsug og bedret ventilasjon. Uretek reduserte tempoet i innsprøytingsprosessen etter hovedbranen. Etter hvert avtok røykutviklingen. I perioder var det imidlertid røyk i lokalet med påfølgende slokkng i hele perioden fram mot avslutningen av arbeidet 2. januar uro i bedrifen Flere har beskrevet at det var uro i bedrften i forbindelse med golv løftingen. Verneombudet på høvleriet reagerte allerede før arbeidet staret og protesterte overfor ledelsen over at golvløftingsfirmaet kom med mange tønner med advarselsmerking uten at det forelå datablader. Det har også kommet fram at det var ulikt syn mellom ledelsen og representanter for de ansatte om alvorligheten av brantilfellene, og enkelte reagerte på at de ble beordret til å arbeide på høvleri et under dagene som fulgte ulmebranen. 2.2 Aktørene hvem var involvert? Det gikk nesten seks år fra branen oppsto inntil prosjektsamarbeidet med arbeidsmiljøinstituttet staret. I løpet av denne tiden hadde bransaken utviklet seg til å bli en stor belastnng for de berørte. Men dette har ikke vært en sak som bare har involvert de branutsatte og familiene deres, ledelsen, de andre ansatte og deres representanter (tilitsvalgte og verneombud) på Haslestad Bruk. Mange andre har vært involvert. Arbeidsmiljøinstituttet har forsøkt å rekonstruere en del hendelser fram til 1996, og antallet aktører og deres roller kan gi et innblikk i hvor komplisert saken er. Her følger en oversikt over aktørene. Hendelsene etter branen i 1990 beskrves etter dette i nærmere detalj. Aktørenes medvirknng i saken beskrves nærmere i kapitlene 2.3 og 4, og deres rolle vuderes i kapittel 5. Bedrifshelsetjenesten Haslestad Bru har vært tilkyttet Vestfold Bedrftshelsetjeneste i hele perioden, men det er ulike personer som har fulgt opp saken fra bedrftshelsetj enestens side.. Trygdeetaten De som ble hardest ramet har ikke klar å fortsette i sitt arbeid, og krav om både uførepensjon og yrkesskadeerstatnng har vært vudert av trgdeetaten. log med at de branutsatte bor i mange forskjellige kommuner har disse sakene vært vudert av ulike trgdekontorer.. Kommunehelsetjenesten Kommunehelsetjenesten i Hof kjenner saken best og har vært mest involvert, men mange branutsatte bor i andre kommuner og har forholdt seg til helsetjenesten der.

7 7. Forsikringsselskaper Ulmebranen fant sted etter at loven om yrkesskadeforsikrng trådte i kraft.. Advokater Både ledelsen og de branutsatte har engasjert advokater.. Uretek AS Firmaet som utførte golvløftingene på oppdrag fra Haslestad Bru.. Politi og påtalemyndighet Politiet har vært involvert med aneldelser i kjølvanet av saken.. Arbeidstilsynet Det lokale Arbeidstilsynet har vært tret inn i saken, og har også vært forelagt aneldelse av bedrften som en følge av bransaken.. Brannvesen Det lokale branvesenet ble ikke tilkalt ved branen, men har blitt involvert seinere.. Lokalsamfunnet Haslestad Bru er en hjørnestensbedrft i Hof kommune, og brannsaken er vel kj ent i lokalsamfuet.. Personlig engasjerte Noen av de branutsatte har blitt kontaktet eller har selv kontaktet enkeltpersoner som av ulike grer har en spesiell interesse for plastbraner og følgene av dem, eller for den spesielle saken ved Haslestad Bru. Her finnes blant anet en pensjonert branan, en tidligere ansatt og tilitsvalgt ved Haslestad Bru og mennesker som selv har vært utsatt for plastbran.. Media Siden 1995 har ulmebranen på høvleri et og følgene av den vært godt stoff i lokalpressen, og har til tider vært dekket som en føljetong. Saken har leilighetsvis vært dekket i andre media.. Byggeindustriens Landsforening Byggeindustrens Landsforening er bransjeorgansasjon for arbeidsgiversiden, og har bistått ledelsen ved Haslestad Bru i denne saken. De har også finansiert den eksperimentelle analysen av brangasser via Næringslivets Hovedorganisasjons arbeidsmiljøfond. Spesialisthelsetjeneste og sykehus De fleste branutsatte har vært til undersøkelser hos ulike medisinske spesialister og ved flere sykehus. Utredningene har vært koordinert av kommunehelsetjenesten og bedrftshelsetjenesten. Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut, Borås Arbeidsmiljøinstituttet engasjerte Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut i Borås for å utføre eksperimentelle brangassanalyser av polyuetanmateriale som ble hentet fram under golvet i høvleriet.. Arbeidsmiljøinstituttet Foruten deltakelsen i prosjektet utredet arbeidsmiljøinstituttet i løpet av 1995 fem branutsatte.

8 8 2.3 Hendelsene mellom 1990-brannen og 1996 Flere av de ansatte fikk helseplager i løpet av våren Først aret dette seg som kløe, irrtasjon og ubehag fra huden. I løpet av de neste årene utviklet det seg mer alvorlige og vedvarende helseplager, blant anet konsentrasjonsvansker, irrtabilitet og svingende humr, tretthet og søvnproblemer, initiativløshet, pustevansker, leddsmerter og nummenhet og prikking i armer og bein. For en del av de branutsatte har disse plagene hatt dominerende negativ innflytelse på dagliglivet. Disse vedvarende plagene er nærmere beskrevet i kapitlene 4.2 og avgassing fra grunnen? Først ble plagene tilskrevet avgassing fra gren i høvleri et. Spesielt var det mistane til at det ble frgitt skadelige gasser fra polyuetanassen under golvet. Uretek henvendte seg i august 1991 til Norges byggforskningsinstitutt, antakeligvis på generelt grlag. Som et svar foreligger same måned en rapport fra Norges byggforskningsinstitutt som uttaler seg om avgassing av isocyanat fra ferdig herdet polyuetan. Konklusjonen her er at ((Î dette tilfelle mener vi at eksponeringen for eventuelle skadelige stoffer i bomiljøet er såpass liten at den aktuelle injiseringsmetoden må karakteriseres som full ut forsvarlig)). Bedrftsledelsen ber også om en vudering av dette forholdet fra Uretek, og Ìar i februar 1992 svar at herdet polyuetan ikke avgir gass eller aggressiv røyk. Hovedverneombudet henvender seg til Arbeidstilsynet som kommer på befarng 3. februar 1992 og skrver en rapport til Haslestad Bru dagen etter. Her krever Arbeidstilsynet at bedrften omgående fyller åpninger i golvet på høvleriet eller sperrer dem av, og krever målinger eller undersøkelser om (duk)) på høvleriet kune være gasser. Bedrften Ìar frst til 14. februar med rapport til Arbeidstilsynet. I same måned skrver bedriftshelsetjenesten ved yrkeshygieniker en rapport etter at flere ansatte hadde svie i hud og hårbun. Det ble stilt spørsmål om dette kune skyldes gasser fra gren. Bedriftshelsetjenesten utførte målinger av gassene metan og hydrogensulfid. Det ble fuet 3-4 % metangass under golvet i høvleri et, men ikke påvisbare konsentrasjoner av hydrogensulfid. Det ble konkludert med at det ikke ble fuet gasser som kune forklare plagene. Det ble imidlertid avtalt mellom verneleder og yrkeshygieniker at sprekker i betonggolvet skulle tettes med silikon for å hindre eventuell fordampning fra gren eller fra herdet polyuetanskum, og at yrkeshygienikeren skulle gjennomgå dokumentasjonen vedrørende polyuetansku en gang til. Hun uttaler en uke seinere at avgassing fra skumet er ubetydelig etter herding. overømfintlighet? I februar 1993 foreligger det en rapport fra bedrftshelsetjenesten med støvmålinger fra høvleriet, som stort sett viste lave verdier for et produksjonslokale. Mengden av støv var likevel tilstrekkelig høy til å bli betegnet som irrterende. I den same rapporten ble det stilt spørsmål om plagene blant de ansatte kune skyldes to tilfeller av bran og røykutvikling under golvløftingen. Bedrftshelsetjenestenpeker på at personer som har vært utsatt for røyken kan ha utviklet nedsatt toleranse for isocyanater, og dermed fà astmaliknende symptomer ved lave konsentrasjoner av isocyanater i luften.

9 9 AMU tar saken ettervirkninger av branngasser? I slutten av mai 1994 har bedrftshelsetjenesten samtaler med 12 ansatte ved høvleri et. De ansatte har varerende symptomer. Det ble bestemt at de skulle til lungefusjonsundersøkelse. I denne perioden legges det etter hvert mer vekt på at plagene blant de ansatte kan skyldes ettervirknnger av ulmebranen i Den 9. jun 1994 var det et møte i Arbeidsmiljøutvalget ved Haslestad Bru. Her ble det diskutert om branen, som nå blir omtalt som ((bur-ouí))- saken, hadde blitt tatt opp i et tidligere møte i desember 1991, men uten å bli referatført. Hovedverneombudet, som er en av de branutsatte, bekrefter at det per dags dato ikke er farlig å arbeide i høvleriet. En uke seinere tar bedrftshelsetjenesten kontakt med Telemark sentralsjukehus, Yrkesmedisinsk avdeling, for å fà en prinsipiell utrednng av branene, eventuelle eksponeringer og mulige skadevirknnger. Telemark sentralsjukehus svarer i september 1994 at det er lite sansynlig at plagene skyldes vedvarende gassing fra polyuetan eller hydrogensulfid. Det sees imidlertid ikke bort fra at plagene skyldes gasser som utvikles i forbindelse med bran i polyuetan. Det redegjøres videre for hvilke symptomer som kan oppstå i slike tilfeller. Høsten 1994 tar bedrften påny kontakt med Uretek for å fà klarlagt om firmaet har opplevd liknende problemer ved andre oppdrag. Uretek har ikke fàtt tilbakemeldinger om helseplager i Norge, men opplyser at de har hørt om hypersensitivitet blant finske arbeidere som har framstilt polyuetan til veggisolering. Det besluttes at de branutsattes helse skal utredes videre. Det presiseres fra ledelsen at bedrften betaler kostnadene ved dette. I november 1994 ble den første yrkesskademeldingen sendt fra bedrften, og i perioden fram til juni 1995 sendes til samen 14 slike meldinger. I november 1994 Ïar 13 branutsatte avtaler om lungefusjonsundersøkelse ved Vestfold Sentralsykehus, Diagnosestasjonen. Syv av dem innalles til ny undersøkelse tidlig i nye aktører - saken blusser opp ((blåsyresakemj Fra høsten 1994 og utover i 1995 blusser saken opp, og nye aktører kommer på banen. I september 1994 aneldes bedrften av hovedverneombudet for to brudd på arbeidsmiljøloven. Den ene saken gjelder golvhevingen. Aneldelsen henlegges av påtalemyndigheten i juli 1995 etter bevisets stiling, etter at saken har vært forelagt Arbeidstilsynet. I februar 1995 Ïar bedrften brev fra advokat som informerer om at han bistår ni branutsatte i saken, og i same måned engasjerer bedriften advokat fra Næringslivets Hovedorgansasjon. Mennesker med et personlig engasjement blir nærmere involvert i saken. Enkelte av de branutsatte Ïar kontakt med en pensjonert branan med spesiell interesse for plastbraner, og kontakten knyttes med personer som selv har vært utsatt for plastbraner. En anen ((ulmebransak)) med liknende helseproblemer i etterkant Ïar omfattende riksdekning i media i Den lokale pressen blir for alvor involvert. Ulmebranen på Haslestad Bru omtales som ((blåsyresakem) og går i deler av 1995 som en føljetong. Det er også en begrenset omtale av saken i riksdekkende medier. I juni 1995 presenterer en tidligere tilitsvalgt ved bedrften et erstatnngskrav overfor bedrften på kroner for tort og svie til hver av de 26 branutsatte.

10 10 BLÀSYRE.SKADEDE Vii krve erstahi :OP: Ba fm..lil-... or,..ud".. iketl.bt. ~ ArlD...Ui...n: l.-=..':-l.i_ii~_"je :.===:.: ~.-.at.ttalnleadd ~t. ~_Iß B pubel is.ito--ft =:.-:i:::.-: =-_~.. :.;1: -. aaat Bn ha ="...:...::i:i:..~~ :.-== i:~li =:~ "~-=.:M =.æ ;~= iue \l kr.-:~,. en..1.. 'n ~~-= UJ.. l.. '1," é l:~ro. =~i. ~~.~;t. :vukv ~-=.~-l~ ~l tv"t....-l....lni..pi.. -.._... ~ IU6--li -i_ ai..._m.. ~,.l...~ -'... -.i...i....~':..,.,.lbl.l.. Ìi...* ~ 1i '" -.. bi..iill...1 _... ~ li. dbeii ~ ij.., i-.. -i II li -l Wi. nt..i.ii-c ::-=-=-: = n-... =:-==:=...:.=: ~.1~.r.. -:"MlIk..I=.~l:= ~ -..._ ltll..._*. ".~n......== ~_..ti~ :tl d'. O.&0 b 1_.. _...~1l '.. ~-"'': ==_::'::= -. Von t a ia e1\eftels :::1== ;;~...;::-, --~ ==~:~= w-~:l..--~ ~~~ Presseoppslag i ((blåsyresakeid) fra Tønsberg Blad i 1996, med faksimile av et tidligere oppslag i april 1995 I oktober 1995 arangerer bedrften og de tilitsvalgte et informasjonsmøte for de branutsatte hvor de involverte forsikrngsselskapene orienterer om den videre saksgangen. I løpet av 1995 ble fem av de branutsatte utredet ved arbeidsmiljøinstituttet etter henvisninger fra trygdekontorer eller primærlege. For to av disse fant arbeidsmiljøinstituttet ikke objektive tegn til skade. For de øvrge tre ga resultatene av nevropsykologisk undersøkelse enten mistane om affeksjon av nervesystemet eller fu som kue være forenlig med slik skade. To av disse fikk seinere godkjent yrkesskade. Våren 1996 gikk bedrftslegen gjennom saken og henviste de øvrge som hadde plager etter branen til utredning ved arbeidsmiljøinstituttet. Det er innledningen til prosjektsamarbeidet mellom arbeidsmiljøinstituttet, bedrften og øvrge berørte.

11 11 3 Varmenedbrytning av polyuretanplast - kjemi og helsevirkninger 3.1 Polyuretan - kjemi og varmenedbrytning Polyuetan er en herdeplast som framstiles ved kjemisk reaksjon mellom flere råstoffer, oftest en polyol (flerverdig alkohol) og et diisocyanat (isocyanat). Ved å varere råstoffene (polyol og isocyanat) kan det framstilles polyuetaner med ulike egenskaper, og følgelig blir polyuetaner anvendt på mange ulike måter. Fleksibel polyuetan anvendes i møbel-, bil-, fly-, tekstil- og forpakningsindustri, mens stiv polyuetan benyttes i bygge- og verftsindustr. Dessuten brukes polyuetan til elastomerer, laker, lim og syntetiske fibre. Enkelte polyuetantyer ekspanderer sterkt under herding, og denne egenskapen er grlaget for bru av polyuetansku til løfting av golv. Ved herding med van daner isocyanater karbondioksidgass, som fugerer som et blåsemiddel ved skueprosessen. Ved Haslestad Bru ble difenylmetan-4,4 '- diisocyanat (MI) brut som isocyanatkomponent. Når plastmaterialer brenner, bryes de ned til en kompleks blanding av kjemiske stoffer. Sammensetnngen av gassene og røyken vil blant anet avhenge av:. hva slags plastmateriale som nedbryes, temperatur, lufttilgang og tidsfaktoren. Derfor er det ofte vanskelig å anslå hva slags kjemisk stoffblanding som finnes i lufta ved varenedbrying av plast. nedbryting ved lav temperatur nedbryting ved høy temperatur Polyuetan begyner å bryes ned fra ca. 200 C, men dette varerer avhengig av samensetnngen av råstoffer. Ved oppvaring av polyuetan nedbryes den herdete plasten. Ved begynnende, ufullstendig nedbrying ved temperatuer på c kan utgangsstoffene (isocyanat og polyol) danes. Ved siden av dette danes aminer med sterkt irrterende egenskaper og karbondioksid. Er temperatuene høyere og forbrennngen ufullstendig, vil det også kue danes andre uorganske gasser som karbonmonoksid (kullos), hydrogencyand (blåsyre) og amoniak. Det vil dessuten danes en rekke organske nedbryingsprodukter (hydrokarboner, alkoholer, ketoner, aldehyder, syrer, nitrler, aminer), i tilegg til at plastråstoffet selv, isocyanat, gjendanes. Ved fullstendig forbrenning og nedbrying av polyuetan danes karbondioksid, nitrogenoksider (nitrøse gasser) og van som de viktigste produkene. Tilsettingsstoffer i polyuetan vil gjøre varenedbrying enda mer kompleks. Polyuetanskumet som ble anvendt ved Haslestad Bru inneholdt et flamehindrende stoff, tr(klorpropyl)fosfat. Hydrogenklorid (saltsyre) og ulike organiske stoffer med klor og fosfor er mulige nedbryingsprodukter fra dette tilsettingsstoffet.

12 Helsevirkninger av branngasser Ved braner vil det danes kjemiske stoffer som kan være helseskadelige. De fleste vet at karbonmonoksid kan oppstå når det er liten luftilgang under bran. Ikke sjelden er karbonmonoksidforgifting årsaken til alvorlige helseskader og dødsfall ved bran (Cassarett & Doull1996). plastråstoffer Vi bør ha spesiell respekt for plastbraner. Råstoffene til herdeplast reagerer raskt med andre stoffer når de slipper fr. Men når plasten først er herdet, har disse ((sinte)) stoffene reagert ferdig, og den herdete plasten er kjemisk uskyldig og uskadelig. Det er ett viktig untak: Når det brenner i plastmateriale kan vi fà en nedbrying tilbake til de aggressive råstoffene, i tilegg til mange andre irrterende kjemiske forbindelser. Plasten kan også nedbryes til andre stoffer som er svært giftige. Golvhevingen på Haslestad Bru ble gjennomført med polyuetanskum. Plastråstoffet (isocyanater) som fantes i fatene som Uretek brute, er giftige stoffer som kan virke inn på luftvei er, lunger og nervesystem. Derimot regner vi ikke med at herdet polyuetan er helseskadelig. Men når polyuetan brenner kan man bli utsatt for kjemiske stoffer som frgjøres som gass og røyk, eller som avsettes på støv som danes. Vi frkter særlig tre kjemiske stoffer ved polyuetanbran: isocyanater, hydrogencyand (blåsyre) og karbonmonoksid. Andre stoffer som kan irrtere lufteiene kommer i tilegg. Det kan være vanskelig å være sikker på virknngene av kj emikaliene, fordi det er en mulighet for samvirke av brangassblandinger. helsevirkninger Hva merker mennesker som utsettes for de stoffene som kan danes ved en polyuetanbran? Det vil fort opptre irrtasjon med svie og renning i øynene. Virkningen i luftveiene kan te seg som hoste og sårhet i nese, svelg og luftør. Irtasjonen kan medføre økt motstand i lufteiene og pustevansker (Parkes 1994). De aktte virknngene av isocyanater på lufteiene kommer ikke alltid momentant, men kan slå ut i pustevansker etter flere timer. Virkningene på luftveiene kan vedvare i dager eller uker. Skadene kan i verste fall bli vedvarende med økt luftotstand i lufteiene (lufteisobstrsjon). Slike forandrnger kan observeres ved undersøkelser av lungefusjonen. Av og til Îar mennesker som utsettes for isocyanater feberreaksj oner som kan te seg som infuensa. Dette kommer oftest etter flere timer. Sterke psykiske virknnger har også vært beskrevet, blant anet rusfølelse og oppstemthet. (Parkes 1994, Reidy & Bolter 1994, Moller og medarbeidere 1986). Karbonmonoksid og blåsyre har det til felles at de hindrer hjernen i å fà oksygen eller utnytte oksygen fra blodet. Dette vil først kune merkes som hodepine og svimmelhet. I høyere doser blir man omtåket og kan besvime. I enda høyere doser vil disse virknngene på hj ernen medføre dødsfall. Mennesker som har vært utsatt for så høye doser at de har mistet bevisstheten kan risikere å fà hjerneskader som er varge (Cassaret & Doull1996, Zenz

13 ). Det er mer usikkert om varge hjerneskader kan forårsakes av doser som er lavere (Zenz 1994, Tvedt & Kjuus 1997). Skadevirkningene av brangassene bestemmes ikke bare av hvilke kj emiske stoffer som er til stede, og hvilke giftirknnger disse stoffene har. Ved siden dosen avgjør av dette er det avgjørende hvilken dose man utsettes for. Er dosen lav nok vil ikke engang svært giftige stoffer føre til helseskade. Et eksempel er blåsyre og karbonmonoksid som er svært giftige. Begge disse gassene finnes i sigarettøyk, men i så lave konsentrasjoner at røykere ikke Ìar akutte forgiftinger (Cassarett & Doull1996). 3.3 Stressreaksjoner etter ulykker posttraumatisk stresslidelse kjent lenge hva kan forårsake posttraumatisk stresslidelse? teknologiske katastrofer Alvorlige helseeffekter kan inntre etter en alvorlig hendelse selv om det ikke kan påvises noen målbar objektiv helseskade (se også kapittel 5.2). Slike helseeffekter kalles psykiske ettervirkninger, eller mer korrekt posttraumatiske stressreaksjoner. De kan utvikles til en posttraumatisk stresslidelse. Den engelske betegnelsen er Post- Traumatic Stress Disorder, forkortet PTSD. Posttraumatisk stresslidelse er i dag en innarbeidet diagnose på plager som kommer som en reaksjon på traumatiske hendelser uten noe nødvendig objektivt skadeforløp (van der Kolk og medarbeidere 1996, Bjørklund 1997 a). Dette kapitlet skal omtale hendelser som kan virke traumatiske, dessuten kortfattet omtale de psykiske ettervirkningene, og dernest gjengi studier som tyder på at bran også kan gi posttraumatisk stresslidelse. Selv om posttraumatisk stresslidelse er et relativt nyt begrep, dekker det reaksjonsformer som er velkjent fra tidligere tider. I forbindelse med krgsepisoder utsettes soldater for påkjenninger som kan resultere i aktte eller forsinkede ettervirkninger. Under Den første verdenskrg ble mange soldater utsatt for granatild, og ettervirknngene for disse soldatene ble kalt ((granatsjokk)). I Den andre verdenskrg var det mange av krgsseilerne våre som fikk alvorlige psykiske ettervirknnger, blant anet etter konvoifar hvor stresset av trusselen om å bli torpedert ofte satte sine spor. Tallrke fanger som ble plassert i tyske konsentrasjonsleirer (KZ) utviklet etter krgen sterke ettervirkninger som gikk under navnet KZ-syndromet. Et variert register av hendelser og forhold som har det til felles at de kan framalle psykiske etterreaksjoner har blitt beskrevet, så som krgssituasjoner, krminelle overgrep, voldtekt, gisselsituasjoner, øyevitne til drap, industrulykker, natukatastrofer og katastrofer forårsaket av menneskelig svikt (Cox 1988). En traumatisk hendelse kjennetegnes ofte ved at den opptrer plutselig, er uventet, og virker voldsomt på de berørte. Katastrofer som skyldes menneskelig eller teknologisk svikt kan være mer traumatiske enn natukatastrofer fordi de er mer fremmede for oss, vanskeligere å forutse, i tilegg til at det ofte kan knyttes skyld og ansvar overfor de burde ha kontrollert teknologien. Dette kan være grer til at forekomsten av posttraumatisk stresslidelse har vist seg å være spesielt høy etter teknologiske

14 14 ((Usynlige katastrofer)) eksempler fra Norge Jotunbrannen brannmenn katastrofer. De framaller lettere mistro, sosial tilbaketrekking og aggresjon. Det kan oppleves som krenkende og respektløst å bli utsatt for en katastrofe hvor ansvaret kan tilegges andre. Et annet viktig trekk ved noen hendelser som kan forårsake posttaumatisk stresslidelse er at den skadelige påvirkningen kan være usynlig og umulig å oppdage. Radioaktivt nedfall (Tsjernobyl) og kjemisk foruensning kan være eksempler på slike situasjoner. Stresset starer når man Ìar informasjon om muligheten aven risiko som er usynlig, og som man ikke har det minste kontroll over. I slike tilfelle kan det skapes en situasjon som er preget av kronisk stress, fordi det er umulig å føle på kroppen når det verste er over (Weisæth 1994). I Norge er spørsmål knytet til posttraumatisk stresslidelse først og fremst aktualisert gjennom store katastrofer som branen ved Jotun Fabrikker (1976), ulykken på Alexander L. Kielland-plattformen (1980), brannen på Caledonien Hotel (1986), rasulykken i Vassdalen (1986) og branen ombord på Scandinavian Star (1990). I september 1976 ble produksjonslokalene til Norges største malingfabrikk rammet aven voldsom eksplosjon. Bygnngen styet i grs, etterfulgt aven serie eksplosjoner og branutvikling med det resultat at seks arbeidere omkom, kvadratmeter bygningsflate gikk tapt og 600 arbeidsplasser ble sterkt rammet. Katastrofepsykiater Lars Weisæth undersøkte samtlige 246 involverte arbeidstakere både umiddelbar etter branen og i den etterfølgende fire-års perioden (Weisæth 1986). Det ble gjennomført undersøkelser og samtaler med de berørte etter branen på forskjellige tidspunter. Weisæth registrerte stressreaksjoner med angstfylte gjenoppleveiser, søvnforstyrelser, mareritt, skvettenhet og uro, frkt for ulykkesstedet, sosial tilbaketrekning, irrtabilitet og sinne og skyldfølelse (((den overlevendes skyld))). Det er eksempler både fra Norge (Hyten & Hasle 1989) og andre land (McFarlane og medarbeidere 1997) på at brannenn representerer en grppe som er utsatt for belastnnger ikke bare under brans lokkng, men også i ettertid. En studie av 469 branenn som deltok i slokkingsarbeidet etter en omfattende bran i Australia, viste at flere utviklet psykiske skader. Oppfølging av branennene opp til 42 måneder etter brannen viste at symptomene fremdeles vedvare, selv om de gradvis ble reduserte (McFarlane og medarbeidere 1997). Det er andre eksempler på at brannenn har fàtt konsentrasjonsproblemer, de har opplevd å fà nedsatt hukommelse, å være i en forvirret sinnstilstand, å plages med hodepine og å oppleve irrtabilitet og nedstemthet. Oppfølgingsstudier som har gått over flere år, har vist at plagene gj erne avtar i omfang, men fremdeles kan vansker med nedsatt hukommelse, personlighetsforandringer, irrtabilitet og nedstemthet vedvare. Et eksempel på slike følger aven polyuetanbran er nærmere beskrevet i kapittel 5.1.

15 15 4 Prosj ektarbeidet: Metoder, undersøkelser og utredninger 4.1 Metodene i prosjektarbeidet Hvorfor prosjekt? Utredningene av de brannutsatte og samarbeidet med de berørte ble gjennomført som et prosjekt fordi de omfattet mange arbeidstakere med samme problemstiling og fra same bedrft. I et prosjekt kue samarbeidet med de berørte og oppfølgingen bli mer direkte og med større grad av involvering. verdier og prinsipper Prosessen i arbeidet Arbeidsmiljøinstituttet har arbeidet for å legge bestemte verdier og prinsipper til gr i prosjektet. Disse verdiene og prinsippene vil påvirke metodene som er valgt i prosjektarbeidet, og det er viktig å gjøre dem synlige slik at alle involverte er fortolige med hva som ligger til gr og er styrende for arbeidet. Intensjonene i Arbeidsmiljøloven ble vektlagt. Her understrekes:. bred medvirkning,. egenaktivitet,. lokal kompetanseoppbygging. I tilegg ble det lagt vekt på å ta de berørte på alvor og forsøke å arbeide på en måte som fremmet egen mestrng, og som ivaretok helhetlige vuderinger og løsninger (Brikner & Aarø 1993). Alle som var berørt av saken skulle kune påvirke arbeidets framdrft og kunne komme med forslag til tiltak og løsninger. I endrngsarbeid generelt gjelder noen metodeprinsipper som arbeidsmiljøinstituttet vile følge eller ta hensyn til. Disse var å:. sikre foranng,. sikre ressurser,. ha en lokal koordinator,. sikre bred medvirkning og egenaktivitet,. ha med ildsjeler,. sikre oppfølging,. brue tid på prosessen,. sikre lokal kompetanseoppbygging. Disse prinsippene vil bli kommentert nærmere: Forankring Et grprinsipp i Arbeidsmiljøloven er at arbeidstakerne skal være med på å karlegge og finne løsninger på problemer på sin egen arbeidsplass. Et anet prinsipp er at problemene bør søkes løst så langt ned i organisasjonen som mulig. Dette er likevel ikke mulig uten at ledelsen er aktivt med og har en viss innsikt i arbeidsmiljøspørsmål. I tilegg må arbeidet foranes i fagforeningene.

16 16 Hvis ikke disse underrettes og er akivt med, kan de fort bli en motkraft i stedet for en støttespiler. Ressurser Ved karlegging av arbeidsmiljøet vil det settes i gang forventnnger hos de ansatte. Dersom karleggingen ikke følges opp, eller det ikke er avsatt ressurser til oppfølging, vil dette ofte føre til frstrasjon hos de ansatte og redusere troverdigheten til arbeidet som er satt i gang. Det er derfor nødvendig å klargjøre eller forhandle i forkant om at det avsettes ressurser i arbeidet. Bruen av tid er ofte det viktigste å forhandle om eller fà avklar i forkant. Lokal koordinator Arbeidet skal være foranet i bedrften. Det bety at ledelsen og de ansatte involveres og ansvarliggjøres i arbeidet, men det er ofte hensiktsmessig å ha en koordinator som har en uavhengig rolle i prosessen. En slik rolle kan bedrftshelsetjenesten eller verne- og helsepersonale ha. Bred medvirkning ledelsens ansvar Arbeidsmiljøloven understreker ledelsens særlige ansvar, men forutsetter bred medvirkning og egenaktivitet i virksomheten. Dessuten sier lovverket også noe om de ansattes plikt til å medvirke. Dersom beslutnnger tas over hodet på dem det gjelder, fører det ofte til motstand. For å fà til varge endrnger og lojale beslutninger må de ansatte være med i en slik prosess. Dette kan virke tidkevende, men spørsmålet blir mer om man ønsker å brue tid i forkant av en beslutning, eller brue tid i etterkant for å bearbeide. Ildsjeler Selv om det forutsettes bred medvirkning fra alle i bedrften, kan det være hensiktsmessig å spesialengasjere noen som ((brennem for saken. Disse kan bidra til å øke motivasjonen for å finne løsninger, og ha en positiv signaleffekt. Oppfølging Det kan være forholdsvis enkelt å karlegge arbeidsmiljøet, men den krtiske fasen er ofte oppfølgingsarbeidet. I forberedelses- og planleggingsfasen er det nødvendig å klargjøre og forhandle og konketisere oppfølgingsarbeidet slik at forpliktelsene og ansvaret er tydelig. Det er vanskeligere å forhandle i etterkant enn i forkant. Det er ledelsens ansvar å følge opp, og erfaring viser at det er viktig å synliggjøre og konketisere ansvaret tidlig i prosessen. Sette av tid til prosessen Ting Tar Tid Det er nødvendig å ha et realistisk tidsperspektiv. Framdrft går sjelden slik den ble planlagt. Det kan derfor være en hjelp å utarbeide framdrftsplaner som er kjent for alle. Dersom det blir forsinkelser eller det kreves andre justeringer, vil de ansatte lettere akseptere at dette tar tid dersom informasjon og medvirknng ivaretas. Lokal kompetanseoppbygging Det er et mål at kuskap bygges inn i bedrften; ikke at ekspertene gjør arbeidet og tar med seg kompetansen ut.

17 17 Hvordan ble disse prinsippene ivaretatt i brannsaken ved Haslestad Bruk? ledelsen positiv lokal arbeidsgruppe Første møte med ledelsen og ansatte ved Haslestad Bruk Da de branutsatte ble henvist til arbeidsmedisinsk utredning i løpet av våren og sommeren 1996, vuderte arbeidsmiljøinstituttet dette som en komplisert sak. Arbeidsmiljøinstituttet mente derfor at bedrften burde kobles inn i arbeidet. I september 1996 ble det sendt et brev til ledelsen med ønske om å diskutere videre samarbeid. Responsen var positiv, og 25. oktober 1996 fant det første møtet sted på Haslestad Bru. Til stede var ledelsen, leder for fagforeningen, hovedverneombud og representanter fra Byggeindustrens Landsforening. Fra arbeidsmiljøinstituttet møtte tre representanter. Formålet med møtet var å:. fà generell informasjon om hendelsen,. diskutere prosj ektsamarbeid,. klargjøre bedrftens og arbeidsmiljøinstituttets roller. Det var bred enighet om å ha et nært samarbeid, og at det var hensiktsmessig å organsere arbeidet som et prosjekt. Det var likeledes enighet om å arangere et møte eller en konferanse der alle berørte i saken ble invitert. Det ble nedsatt en arbeidsgrppe som skulle ta ansvar for videre framdrft i saken. Disse har vært med:. ledelsen,. en representant for de branutsatte med ektefelle,. hovedverneombud,. hovedtilitsvalgt,. Byggeindustrens Landsforening,. bedrftshelsetjenesten. Bedrftshelsetjenesten og ledelsen tok hovedansvaret for å arangere det planlagte møtet, som videre blir omtalt som ((Holmestrandmteb). Arbeidsmiljøinstituttet var ikke representert i arbeidsgrppa, men var tilgjengelig i planleggingen med råd og veiledng, og skulle også delta på møtet i Holmestrand. Metodekommentarer: I etableringsfasen av prosjektet ble følgende prinsipper forsøkt ivaretatt:. forankring hos ledelsen og tilltsvalgte,. egenaktivitet, lokal kompetanseoppbygging (arbeidsgruppa tok ansvar - ikke eksterne eksperter), ressurser og oppfølging (aksept for å bruke tid på saken), å få med ildsjeler (en brannutsatt og ektefellen var med i arbeidsgruppa). Planlegging av ((Holmestrandmøtet)) Det ble besluttet å invitere alle de branutsatte og deres nærmeste pårørende. Begrelsen for dette var at det var så mye uro rudt hendelsen og mange var opprørte og engstelige. I tilegg ble kommunelegen, brannsjef/teknsk sjef, de

18 18 utsattes advokat, Hof trygdekontor og Arbeidstilsynet invitert. To personlig engasjerte som hadde vært akive i saken ble også invitert med observatørstatus. Pressen fikk ikke være til stede, men det ble foreslått å gi ut en felles pressemelding etterpå. Det ble foreslått å legge møtet til en lørdag på et sted som var rimelig sentralt for alle og som kune gi møtet nøytrale ramer. Hensikten med møtet var å fà fram de faktiske opplysningene i saken, og at alle fikk tid til å prate ut og fà svar på spørsmål og spekulasjoner som hadde samlet seg opp over mange år. Ledelsen stilte seg velvilige til å gi lønnskompensasjon for framtet, og bedrften betalte utgiftene til leie av lokaler og frokost og lunsjservering. Stedet ble Holmestrand hotell, og datoen ble endelig satt til 25. januar møte med alle berørte Holmestrandmøtet Alle som var invitert kom, bortsett fra trgde etaten og Arbeidstilsynet. Ledelsen åpnet møtet med å ønske velkommen og invitere til felles frokost. Bedrftshelsetjenesten hadde ansvaret for møteledelsen. Selve møtet åpnet med en orientering fra arbeidsmiljøinstituttet. Deretter var det en teknsk gjennomgang av det faktiske hendelsesforløpet rudt branene. Her fikk alle som var utsatt for ulmebranen uttale seg. Dette var første gang en slik rekonstrsjon hadde blitt gjennomført, og det kom fram mange følelser. Det var derfor enighet om at alle på møtet skulle følge visse kjøreregler, blant anet at det som kom fram ikke skulle refereres i pressen eller andre fora. Etter plenumsgjennomgangen ble de involverte delt i tre grpper. I to av grppene satt bedriftsledelsen, de branutsatte og deres pårørende. Disse grppene ble ledet av representanter fra arbeidsmiljøinstituttet. Hensikten med grppesamlingene var å kune snake om senfølgene og konsekvensene av branen de siste årene. I den tredje grppa ble de øvrge deltakerne samlet. Denne grppa ble ledet av bedrftshelsetjenesten. Gruppa skulle diskutere utfordrnger for kommunen i det videre oppfølgingsarbeidet. For mange av de berørte var dette første gangen de hadde hatt anledning til å snake om plagene, angsten og uroen som var en følge av branen. Mange, inkludert ledelsen, opplevde at det lettet trkket. Men det ble understreket hvor viktig det er at det som ble sagt også følges opp. ønske om samtalegrupper Etter grppesamlingene ble det gitt informasjon i plenum om det videre forløpet. Det kom fram forslag om å etablere samtalegrpper for å bearbeide det som hadde skjedd og skape et foru hvor man kune jobbe med planer framover og gi hverandre hjelp og støtte. I løpet av møtet kom det også fram at de utsatte følte seg mistenkeliggjort av både kolleger, nærmiljøet og av hjelpeapparatet (((er de syke - de ser da så frske ub)). A oppleve å ikke bli trodd hadde vært en av de største påkjenningene for flere. Mange mente imidlertid at skepsisen kue skyldes manglende kunskap og informasjon. Det ble derfor foreslått å arangere et informasjonsmøte for alle ansatte på Haslestad i nær framtid.

19 19 Metodekommentarer: Møtet som ble arrangert skulle sikre:. bred medvirkning,. egenaktivitet, helhetlig tilnærming (forsøke å samordne kommunehelsetjenesten, brannvesen, trygdeetat, arbeidstilsyn, verne- og helsepersonale, forskningsinstitutt, ledelsen og de brannutsatte og deres pårørende), økt lokal kunnskap (ved å gi faglig informasjon og legge til rette for diskusjoner),. å dempe konflikter og bidra til mestring, å ta de involverte på alvor (alle som var utsatte for brannen ble invitert og alle som var ijobb fikk lønnskompensasjon). Faksimile av Tønsberg Blads oppslag 27. januar 1997 etter Holmestrandmtet møte med de ansatte Informasjonsmøte på Haslestad Bruk Informasjonsmøtet ble satt til 11. april Det ble arangert på det lokale menighetshuset. På møtet var alle nåværende ansatte innalt med møteplikt. Ledelsen, bedrftshelsetjenesten og arbeidsmiljøinstituttet var representert. Det ble gitt en kort orientering om hendelsesforløpet i bransaken. Representanter fra arbeidsmiljøinstituttet orienterte om mulige helseskader og følgetilstander. En av de tidligere ansatte fortalte om sine plager og opplevelsene av å ikke bli trodd av kolleger, venner og hjelpeapparat. Representanter for de ansatte sto fram og beklaget at de hadde mistenkeliggjort de utsatte. Ledelsen ga klar uttrkk for at slik atferd ikke ville bli godtatt. Metodekommentarer: Informasjonsmøtet skulle ivareta:. bred medvirkning,. lokal kompetanseoppbygging,. å virke konjiktdempende ogfremme ønsket om mestring.

20 20 Samtalegrupper Etter Holmestrandmtet kom det fram ønsker om å etablere samtalegrpper for de branutsatte som ønsket det og deres pårørende. Det kom imidlertid fram usikkerhet om hva dette innebar og om det var behov for slike grpper. Det ble derfor besluttet å sende et brev til aktuelle for å karlegge behovene. Ietterkant ble det foreslått å arangere et møte for å informere om hva samtalegrpper er. En samtalegrppe er etablert, og er fortsatt i virksomhet. Retnngslinjer for samtalegrpper er beskrevet av Bjørklund (1997 b). Metodekommentarer: Samtalegruppene skulle bidra til:. økt mestring,. å sikre oppfølging. 4.2 Akutte og vedvarende plager blant de brannutsatte I alt 18 tidligere og nåværende ansatte fra Haslestad Bru (15 menn og tre kvinner) har vært arbeidsmedisinsk utredet ved arbeidsmiljøinstituttet med hensyn til ettervirknnger i brannsaken. Fjorten har vært til undersøkelse etter at prosjektet staret. De branutsatte har vært til omfattende undersøkelser som det redegjøres for i kapittel 4.3. felles symptomer De branutsatte har opplevd ulike symptomer og ulike grader av symptomer både i forbindelse med branene og i månedene og årene etterpå. Mange er fortsatt ansatt og jobber full tid i bedrften, mens andre ikke har klar å fortsette i arbeidet og er ute av arbeidslivet i dag. På tross av disse forskjellene er det likevel noen fellestrekk for akttsymptomene og ettervirkningene som de utsatte har. Det ble ikke gjort noen systematisk karlegging av akttsymptomene rett etter branen. Arbeidsmiljøinstituttets vuderinger er derfor basert på samtaler med de berørte og undersøkelse av de utsatte ca. seks år etter hendelsene. Det er tidligere nevnt at ingen besvimte og at ingen ble innlagt på sykehus. Flere ble så plaget av akttsymptomer at de måtte ut av høvleriet for å fà frsk luft. Enkelte ble så dårlige at de måtte være hjemme fra arbeidet i dagene etter brannen. Det kan se ut som om det er en viss sammenheng mellom hvor mye røyk den enkelte var utsatt for og graden av plager vedkommende fikk i direkte tilknytning til branen. akuttsymptomer De aktte symptomene kan deles inn i seks kategorier. De to første symptomgrppene kan knytes til reaksjoner i lufteiene: Flere av de branutsatte fikk generelt pustebesvær etter å ha blitt utsatt for brangassene. Enkelte fikk sansynligvis forsinket nattlig astma med anfall av pustebesvær noen døgn etter branen.. Enkelte fikk influensaliknende symptomer medfeber.. Mange fikk irrtasjon med svie og renningfra øyne og nese.

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer

Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer Avdelingsoverlege Helge Kjuus Forskningsdirektør Pål Molander Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE Årsakssammenheng akuttsymptomer ikke journalført. Forsikrede (f. 1963) pådro seg skade 6.7.01 etter at han snublet og falt under

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3934* - 22.10.2001

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3934* - 22.10.2001 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3934* - 22.10.2001 KOLL. PENSJON Sykdom som forelå og var kjent ved inntreden - allergi - FAL 19-10. Forsikrede (f. 71) ble innmeldt i en kollektiv pensjonsforsikring

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Arbeider du med isocyanater? Sjekklister

Arbeider du med isocyanater? Sjekklister Arbeider du med isocyanater? Sjekklister Disse sjekklistene er laget for at du skal kunne finne ut om du blir utsatt for isocyanater gjennom arbeidet ditt. Det er én liste for å finne ut om kjemiske produkter

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

www.aktivhms.no Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen

www.aktivhms.no Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen Hvorfor ta tak i dette? Det handler om: ansatte og brukeres, sikkerhet og helse egen sikkerhet og helse egen hverdag og felles miljø virksomhetens

Detaljer

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,

Detaljer