NORSK BETONGINDUSTRIFORENING. Belegningsprodukter på veier og plasser. Dimensjonering og utførelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK BETONGINDUSTRIFORENING. Belegningsprodukter på veier og plasser. Dimensjonering og utførelse"

Transkript

1 NORSK BETONGINDUSTRIFORENING NBIF Belegningsprodukter på veier og plasser Dimensjonering og utførelse

2 Belegningsprodukter på veier og plasser Dimensjonering og utførelse Layout: Opplag: Trykk: Vianova AS 700 eks. Novum Grafisk AS

3 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 1 Forord Hensikten med denne håndboken er å gi veiledning til de som prosjekterer om hva som kreves for en sikker og varig dimensjonering av veier og plasser med belegningsprodukter av betong. Vår ambisjon har vært å samle dagens kunnskap i en håndbok. Dokumentasjonen er hentet fra erfaringer i Norge og utlandet. Belegningsprodukter på vei er et relativt nytt produkt med nye og interessante anvendelsesområder. I et moderne samfunn vil produktet være et alternativ til andre tradisjonelle belegningstyper og gi effekter som de tradisjonelle belegninger ikke har. Denne veiledning beskriver de forskjellige typer belegningstein i betong som produseres. Videre beskriver man hvordan belegningsteinen skal legges med krav til jevnhet etc. og også de krav man har til fundamentet for slike belegninger. Det omtales en del nye krav til settesand og fugesand. Initiativet til utarbeidelsen av denne beskrivelsen kan tilbakeføres til den internasjonale «Work Shop» som ble avholdt i Oslo i På denne konferansen ble det knyttet kontakter mellom bransjen, brukere og Vegdirektoratet. Komiteen har bestått av: Pål Meier Ellefsen Ragnar Evensen Geir Refsdal Per Vikaune Per Dugstad Haldor Grayston Bjørn Richard Dahl Østraadt Stein AS ViaNova A/S Vegdirektoratet Vikaune Fabrikker AS PGL Grayston AS Norsk Betongindustriforening I tillegg takker komiteen for bidrag fra Terje Masdal og Ragnar Winjum. Oslo, februar 2000 Norsk Betongindustriforening (NBIF)

4 2 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Innhold 1 Belegningsprodukter av betong Generelt Typer, geometri Lys Støy Farge Dimensjonering Dimensjonering av veger Dimensjonering av parkeringsplasser og terminalanlegg Dimensjonering av flyplassdekker Settelag Tykkelse av settelaget Krav til materialet Sammensetning av settelag Fuger Fugenes funksjon Krav til fugesand Forsegling av fuger Utførelse Komprimering av bærelag Toleranser for topp settelag Komprimering av settelag Tykkelse av settelag Geometritoleranser for stein Fugebredde Kantavslutninger Toleranser på dekkeoverflaten Komprimering av ferdig dekke... 35

5 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Låsing av produktene Leggemetoder, kapasitet Leggemønstre Fuging Forsegling av fuger Vannavrenning, drenering, fall Vedlikehold Rengjøring Vedlikehold av fuger Slitasje Setninger Reparasjon Referanser Vedlegg 1 Dimensjoneringsmetoder Vedlegg 2 Kvalitetsplan Vedlegg 3 Tilbudsbeskrivelse Vedlegg 4 Referanseprosjekter... 63

6 4 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Nordre gate i Trondheim er en gågate med beskjeden motorisert trafikk. Belegningsstein er benyttet i kombinasjon med brostein. En jevn kjørebane setter strenge krav til produksjonstoleransene, forsøksfelt på E 39 i Rogaland

7 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 5 1 Belegningsprodukter av betong. 1.1 Generelt Bruk av belegningsprodukter i veier og plasser har sine røtter helt tilbake til antikken da man hadde behov for et stabilt dekke som skulle tåle trykk og slitasje fra tyngre vognhjul. Den gang brukte man naturligvis natursteiner som dekke. Idag er disse for det meste erstattet av belegningsprodukter av betong. Fordelen med betong er at en slik prefabrikasjon av produktene gir et dekke med jevne / smale fuger og dermed et dekke med høye mekaniske egenskaper. De forskjellige typer belegningsprodukter holder faste mål som gjør at disse kan legges i ett eller flere typer mønstre. I Norge er det produsert heller fra før siste verdenskrig, og belegningsstein av betong siden Før den tid ble det importert stein vesentlig fra Danmark, som var tidligere ute med egen produksjon av belegningsstein av betong. Fra ca har det vært en jevn tilvekst av nye produsenter av belegningsstein og heller, til 17 godkjente fabrikker i Norge pr Dekker av belegningsprodukter av betong blir på mindre områder lagt for hånd. På større flater (f.eks.> 1000 m 2 ) blir det som regel maskinlagt. Belegningsprodukter av betong skal i løpet av år 2000 som et minimum produseres i henhold til de krav som settes i EU-standardene. På dette området er følgende standarder gjort gjeldende: NS 3128 Belegningsstein av betong Krav og prøvningsmetoder (pren 1338) NS 3135 Betongheller Krav og prøvningsmetoder (pren 1339) NS 3137 Betongkantstein Krav og prøvingsmetoder(pren 1340) Det er Tyskland og Nederland som er de virkelig store brukerne av belegningsstein av betong i Europa med et forbruk på hhv. 189 og 20 mill. m 2 /år. Det er hhv. 2,5 og 1,2 m 2 pr. person og år. I Norge lå forbruket per 1997 på ca.1,2 mill. m 2 inklusive heller og importprodukter. (0,3 m 2 pr. person og år). Både når det gjelder totalt forbruk og forbruk per capita ligger vi etter land det er naturlig å sammenligne oss med. Dette kan bl.a. komme av at det har vært lite fokus på estetikk når det gjelder utendørsarealer, dvs ingen kultur for å benytte ressurser på utendørsarealer. Det har også manglet en prosjekteringshåndbok for bruk av belegningsstein på veier, gater og plasser. Belegningsprodukter er mye brukt på veier i utlandet og til nå, lite benyttet i Norge. Hensikten med denne håndboka er å øke bevisstheten ved bruk av belegningsstein på utearealer med forskjellige brukskrav og ulik belastning. Alle standardene er 2. utgave desember 1999.

8 6 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning For et vellykket belegningssteinprosjekt med lang levetid er det i prosjektering og utførelse viktig å legge vekt på følgende hovedpunkter: Bærelagsmasser av god kvalitet, god komprimering, små høydeavvik. Tetting av bærelaget slik at settelagsmaterialet ikke forsvinner ned i underlaget, samtidig som det er drenerende. Settelaget utføres med knuste masser av god kvalitet med tykkelse 3 cm som komprimeres/valses til korrekt høyde, jevnhet og tetthet. Velg rett belegningsstein i forhold til bruken, f.eks. type/form, tykkelse og kvalitet. Sikre god utførelse av leggearbeidene. Belegningsstein legges tett, minimalt med linjeavvik i mønsterretningene, god kantlåsing og etterkomprimering av dekke og oppfylte kompakte fuger. Velg fugesand av god kvalitet. Et dekke av belegningsstein har en meget høy slitestyrke og gir god totaløkonomi med lave vedlikeholdskostnader. Det er enkelt å re-etablere etter graving o.l., det tåler olje og kjemikalier, har samme bæreevne på varme dager som ikjøligere perioder, tåler sterk varme, er et estetisk og fleksibelt system med mange muligheter,- og er ikke minst et miljøprodukt. 1.2 Typer yper,, geometri Belegningsstein Belegningsstein er i hht. NS 3128 et betongprodukt som kan benyttes som belegg og som tilfredsstiller følgende krav: I en avstand på minst 50 mm fra enhver kant skal tverrsnittet ha en horisontal lengde på minst 50 mm. Største lengde dividert med tykkelse skal være mindre eller lik 4. Note: Disse kravene gjelder ikke tilpasningsdeler. Mer enn 250 ulike former med belegningsprodukter Det finnes idag minst 250 ulike former med belegningsprodukter på markedet, der siste utvikling er låsestein. For bedre å karakterisere belegningsstein er det i internasjonal litteratur derfor valgt å dele inn de ulike typene i låsestein, delvis låsestein og ikke-låsestein.

9 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 7 Låsestein låser i begge retninger, delvis låsestein låser i èn retning og ikke låsestein som ikke låser i noen retning. Utførte tester viser at låsestein kan ha en noe bedre lastfordeling enn ikke låsestein. Låsestein har også en bedre sidestabilitet enn ikke-låsestein. Sidestabiliteten er særlig viktig ut mot kanter på belegningsdekket dersom dette ikke er innspent mot kantstein, asfaltdekke e.l. Ved å legge ikke-låsestein i fiskebeinsmønster, vil stabiliteten ved vridnings-laster øke i forhold til de samme steintypene i løpeforband. De forskjellige former for leggemønstre er nærmere beskrevet i kapittel 5. Låsestein, delvis låsestein, ikke låsestein Belegningsprodukter med fugebredde > 5 mm har mindre låseeffekt og tåler derfor ikke særlig store vridnings- og bremsebelastninger og gir dårligere lastfordeling mot underlaget. For en konservativ dimensjonering er det i håndboka valgt å benytte ikke-låsestein; rektangulær stein med bredde x lengde ; 10 x 20 cm som referansestein Heller Heller av betong er iht. NS 3135 et betongprodukt som kan benyttes som belegg og som tilfredsstiller følgende krav: Den største lengde overstiger ikke 1,0 meter. Største lengde dividert med tykkelse skal være større enn 4. Note: Disse kravene gjelder ikke tilpasningsdeler. Heller er enten tørrstøpte, våtstøpte eller våtpressede. Overflaten kan være enten slett, ru, mønstret ( vaffelmønster ), frilagt (steinet) eller ha fått en annen type overflatebehandling. Heller er et produkt som brukes mye innen belegningsdekker (fortau, gågater etc.). Disse er normalt kvadratiske eller rektangulære, og finnes i mange forskjellige tykkelser. Dersom man ønsker å benytte heller med dimensjoner større enn 300 x 300 mm, er det nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å unngå at hellene knekker når de utsettes for trafikkbelastninger. Selv sporadiske belastninger kan ellers representere et stort problem.

10 8 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Andre belegningsprodukter Gressarmeringsstein er et belegningsprodukt som har form som helle eller belegningsstein, og har vertikale åpninger i eller mellom steinene. For gressarmeringstein er hensikten å få et grøntareal som tåler kjørebelastning. Gressarmeringstein på en parkeringsplass i Durban, Syd-Afrika Øko-stein er et annet belegningsprodukt hvor hensikten er å få et drenerende dekke som medvirker til å opprettholde grunnvannstanden. Åpningene i gressarmeringstein fylles med jord eller sand, mens det brukes singel i åpningene i dekker av øko-stein. Gressarmeringsprodukter kan legges som kantavslutning på et belegningssteinsdekke for å stabilisere kanten. Gressarmeringen kan også legges opp-ned for at den ujevne overflaten skal gi bedre feste i grunnen. Det finnes flere eksempler på andre bruksområder for gressarmeringstein og øko-stein, f.eks. der en vil forhindre erosjon av en løs overflate. 1.3 Støy,, lys, friksjon og overflate-drenering Overflatedrenering Belegningsprodukter har nesten alltid en fas på 3-5 mm. Når belegningsproduktene legges inntil hverandre, vil fasen på disse danne et kontinuerlig kanalsystem i over-flaten på belegget. Kanalsystemet bidrar til at vannet renner bort, noe gjennom fugene dersom fugene ikke er forseglet, og resten (det vesentligste) ut mot eget drenerings-system. Dersom fugene er forseglet, vil fassystemet føre mesteparten av vannet mot drenerings-systemet. En god drenering sikrer mindre fare for isdannelse på dekke Lys Ved kjøring på en veg i dagslys er vegdekkets lystekniske egenskaper som regel ikke viktig for kjørekomfort og trafikksikkerhet. Måten vegdekket reflekterer lyset på, er først og fremst viktig ved kjøring i mørket, enten vegen har veglys eller ikke.

11 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 9 De mest ugunstige kjøreforhold får man ved kjøring i mørket på våt veg. Under slike forhold er både vegdekkets lyshet og overflateteksturen av betydning for kjørekomfort og trafikksikkerhet. Dersom vegoverflaten er tilstrekkelig ru til at vannfilmen brytes, vil et lyst vegdekke gi bedre kjøreforhold enn et mørkt dekke. Drenering av vann fra vegoverflaten i fugene i et dekke av belegningsstein, har også en positiv innvirkning på dekkets lysrefleksjon. Det er følgelig flere årsaker til at et dekke av belegningsstein normalt er gunstigere enn de fleste asfaltdekker når det gjelder lystekniske egenskaper Støy Fassystemet på belegningsdekke fører til at lydbildet for dem som kjører på dekke av belegningsstein, forandrer seg i forhold til f.eks. asfalt. Lydnivået ved å kjøre på belegningsdekke er avhengig av størrelsen på fasen og fasens orientering i forhold til fartsretningen. Generelt kan det sies at det er mest gunstig ut fra et lydsynspunkt at fas-retningen danner 45 O vinkel med kjøreretning samt at fasen er minst mulig. Det er imidlertid verd å merke seg at en redusert fas reduserer den drenerende evnen dekket har. Forskjellig lydbilde mellom belegningsstein og asfalt kan benyttes for å varsle trafikkanter om tunneler, rundkjøringer, retardasjonsfelter o.l. I figur 1-1 og 1-2 gjengis lydmålinger gjort på asfalt og belegningsstein. Tabell 1-1 viser detaljer angående de målte belegningssteinstypene.

12 10 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning ÿ þ þ þ þ þ ÿ ÿ ÿ ÿ þ ÿ ÿ þ ÿ þ þ ÿ ÿ þ þ ÿ ÿÿ ÿþ þ þþ ÿ ÿÿþ þ ÿ Tabell 1-1. Beskrivelse av belegningstyper som inngår støymålingene gjengitt i figur 1-1 og 1-2 Figurene er hentet fra en tysk undersøkelse. For norske forhold må en regne med at piggdekkslitasje vil føre til at lydnivået øker med dekkets alder. Dette gjelder både belegningsstein og asfalt.

13 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 11 Figur 1-1. Lydnivå fra kjøretøy ved passering i hastighet 30 km/t på forskjellige typer vegbelegning Figur 1-2. Lydnivå fra kjøretøy ved passering i hastighet 50 km/t på forskjellige typer vegbelegning Merknad: For asfalt er det i figur 1-1 og 1-2 vist med rødlig farge det normale variasjonsområdet for asfalt med 11 mm øvre nominelle steinstørrelse.

14 12 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Farge Belegningsproduktene er normalt grå. Det er imidlertid fullt mulig å levere produkter i ulike farger. Det skal benyttes fargepigmenter som er bestandige. Dersom belegningsproduktet blir utsatt for stor slitasje, er det en fordel at det også benyttes farget tilslag, f.eks. hvitt tilslag i hvit belegningsstein. Farget belegningsstein benyttes bl.a. i fotgjengeroverganger og rundkjøringer, men kan med fordel benyttes andre steder for permanent markering eller som et visuelt verktøy. Oppmerking vha. fargede belegningsprodukter har den fordelen at disse ikke lar seg slite vekk når det utsettes for mekanisk slitasje som snøbrøyting o.l. Oppmerkingen lar seg dessuten lett modifisere eller fjerne når det evnt. er andre ønsker eller behov senere. Sola flyplass, NATO. Taksebane og fyllsted for drivstoff.

15 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 13 2 Dimensjonering 2.1 Dimensjonering av veger Overbygningen på en veg med vegdekke av belegningsstein, inndeles normalt i dekke, bærelag og forsterkningslag slik det er vist i figur 2-1. Vegdekket består av et slitelag av belegningsstein og et settelag. Bærelaget vil for veger med stor trafikk som regel være oppdelt i et øvre og et nedre bærelag. Dersom materialet i undergrunnen består av finkornige materialer og/eller forsterkningslaget består av grove materialer, er det behov for fiberduk under forsterkningslaget for at dette ikke skal bli infisert av finstoff fra materialet i grunnen. Dekke Bærelag Belegningsstein Settelag Øvre bærelag Nedre bærelag Forsterkningslag Evt. Fiberduk/filterlag Undergrunn Figur 2-1 Overbygningen for en veg med belegningsstein Statens vegvesens vegnormaler, Håndbok 018 Vegbygging, kap. 514 angir dimensjonering for atkomstveger, gang- og sykkelveger, innkjørsler, parkeringsplasser og andre plasser med belegningsstein. I denne veiledningen er det utarbeidet forslag til dimensjonering av hovedveger, samleveger og atkomstveger med belegningsstein av betong. Dimensjoneringstabellene, figurene 2-2, 2-3 og 2-4, viser alternative oppbygninger av overbygningen avhengig av: * vegtype (hovedveg eller samleveg) * ÅDT * materialene i dekke, bærelag og forsterkningslag * materialet i grunnen

16 14 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Tabellene som er omtalt ovenfor, er basert på figur 512.3, 512,4 og 512,5 i Håndbok 018. Disse gjelder for vegdekker av asfalt. Omregningen til vegdekker med belegningsstein er basert på indeksmetoden som er beskrevet i Vedlegg 1. Det er i denne forbindelse forutsatt at belegningsstein har en lastfordelings-koeffisient på 3,0. I Statens vegvesens vegnormaler, Håndbok 017, Vegog gateutforming er det redegjort nærmere for inndelingen i standardklassene hovedveg, samleveg, atkomstveg, etc Dimensjoneringsforutsetninger For hver vegtype er det benyttet en del standardforutsetninger med hensyn på tungtrafikkandel, årlig trafikkvekst, tillatt aksellast og antall kjørefelt. Disse forutsetningene er gjengitt i tabellen nedenfor. Hovedveg Samleveg Atkomstveg Tungtrafikkandel, % Årlig trafikkvekst, % Tillatt aksellast, tonn Dimensjoneringsperiode, år Antall kjørefelt ,0 2,0 2, Tabell 2-1 Dimensjoneringsforutsetninger Dersom det skal dimensjoneres for andre forutsetninger enn de som er vist ovenfor, må ÅDT korrigeres slik det er beskrevet i Vedlegg 4 i Håndbok 018 Vegbygging. Det bør også presiseres at det i dimensjoneringsforutsetningene ligger antagelser om at tungtrafikkens aksellastfordeling i rimelig grad er i overensstemmelse med gjennomsnittet for de forskjellige standardklasser. På en utkjøringsveg fra et industriområde, hvor nesten all tungtrafikken har aksellast nær det tillatte, må en ta hensyn til de spesielle forutsetningene. Også til denne korreksjonen kan man anvende Vedlegg 4 i Håndbok 018 Vegbygging. For vegdekker med belegningsstein av betong er det forskjellige oppfatninger om låsestein og ikke-låsestein har

17 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 15 så forskjellige lastfordelende evne at dette burde komme til uttrykk i dimensjoneringen. I denne veiledningen har en valgt ikke å legge til grunn noen forskjell i dimensjoneringen. Bakgrunnen for dette valget er at det normalt må en minste krumning av vegdekket til før man kan utnytte forskjellene i bindingene mellom steinene i belegningen. Det bør imidlertid påpekes at det finnes flere dimensjoneringsmetoder hvor det er angitt mulighet for å redusere overbygningstykkelsene dersom låsestein velges Bruk av dimensjoneringstabellene Bruk av dimensjoneringstabellene kan beskrives i følgende trinn. 1. Dimensjonering av overbygningen er gitt i figur 2-2, 2-3 eller 2-4 avhengig av om dimensjoneringen skal gjelde for hovedveg, samleveg eller atkomstveg. Tallene i figurene angir tykkelser på de forskjellige lagene, angitt i cm. 2. Det kontrolleres at dimensjoneringsforutsetningene i den aktuelle situasjon er i overensstemmelse med forutsetningene gitt i tabell 2-1. Ved eventuelt andre forutsetninger må ÅDT korrigeres slik det er beskrevet i Vedlegg 4 i Håndbok 018 Vegbygging. ÅDT multiplisert med en eller flere korreksjonsfaktorer, betegnes som ÅDT K. Det er ÅDT i vegens åpningsår som legges til grunn for dimensjoneringen. 3. Dersom vegens skulder er mindre enn 0,5 m, skal ÅDT multipliseres med en faktor på 2,0. 4. Ut fra ÅDT K trekkes en vertikal linje i den aktuelle figuren. Tykkelse på belegningsstein og settelag er angitt som vegdekke. Det er angitt seks alternative bærelagsutførelser. Noen av alternativene er ikke aktuelle/ikke tillatt i hele området for ÅDT K. Dette er vist med skravur. For de forskjellige materialer i grunnen er det vist forskjellige tykkelser på forsterkningslaget i den nederste delen av figuren. Tallene i parentes angir materialenes bæreevnegruppe. For silt og leire i grunnen, bæreevnegruppe 6, er det vist fire alternativer med

18 16 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning hensyn på materialets udrenerte skjærfasthet. Økningen i forsterkningslagets tykkelse ved lav udrenert skjærfasthet er bestemt ut fra anleggstekniske forhold. 5. På finkornige jordarter i grunnen må forsterkningslaget inkludere et filterlag, evt. brukes fiberduk slik det er beskrevet i Håndbok 018 Vegbygging. 6. For krav til materialene i forsterkningslag og bærelag henvises til kap. 52 i Håndbok 018 Vegbygging. 7. For stamveger skal forsterkningslaget dimensjoneres for 13 tonn aksellast. Dette gjøres ved at ÅDT K multipliseres med en faktor på 1,90. En ny vertikal linje i figuren gir da den nødvendige tykkelse på forsterkningslaget. 8. På fylling høyere enn 1,0 m kan fosterkningslaget reduseres med 10 cm. Lagtykkelsene ved ÅDT K = 100 er minimumstykkelser Beregningseksempel Det skal dimensjoneres for en stamveg (hovedveg) med ÅDT 2500 og med vegdekke av belegningsstein. Materialet i grunnen er telefarlig morene, bæreevnegruppe 5. Det antas at dimensjoneringsforutsetningene i tabell 3.1 gjelder. Skulderbredden er mer enn 0,5 m. Fyllingshøyden overstiger ikke 1,0 m. Ut fra figur 2-2 ser en at belegningsstein med tykkelse 8 cm kan anvendes. Tykkelsen på settelaget er 3 cm. Figur 2-2 viser også at fire av de beskrevne bærelagsutførelsene er aktuelle. Valget mellom disse bør baseres på teknisk- økonomiske vurderinger. Ønsker man et åpent bærelag uten fare for at det blir stående vann i settelaget, kan det benyttes 12 cm asfaltert pukk. Siden det skal dimensjoneres for en stamveg, skal tykkelsen på forsterkningslaget bestemmes ut fra ÅDT K = 1,90*2500 = Tykkelsen på forsterkningslaget på telefarlig morene, bæreevnegruppe 5, blir 60 cm.

19 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 17 Dimensjoneringstabell for vegoverbygninger - Hovedveger Forsterkningslag på: Steinfylling, fjell (1) Grus, sand, velgrad T1 (2) Grus, sand, ensgrad, T1 (3) Spr. stein, st.fyll, T2 (3) Grus, sand, m orene T2 (4) Grus, sand, m orene T3 (5) S ilt, le ire T4 S u > 5 0 (6) Eventuell avretting ,5 < Su < < Su < 37, Su < ) Økningen i steintykkelse til 100 mm ved ÅDTk er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket tykkelse etter en tids piggdekkslitasje F igur 2.2 Dimensj oner i ngstabell for hovedveger med bel egni ngsstein av betong

20 18 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Dimensjoneringstabell for vegoverbygninger - Samleveger Forsterkningslag på: S te infyllin g, fjell (1 ) Eventuell avretting Grus, sand, velgrad T1 (2) Grus, sand, ensgrad, T1 (3) Spr. stein, st.fyll, T2 (3) Grus, sand, m orene T2 (4) Grus, sand, m orene T3 (5) Silt, leire T4 Su > 50 (6) ,5 < Su < < Su < 37, Su < For ÅDT >5000 skal vegens dimensjoneres som for hovedveger F igur 2.3 Dimensj oner ingstabell for samleveger med belegningsstein av betong

21 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 19 Dimensjoneringstabell for vegoverbygninger - Atkomstveger Forsterkningslag på: S te infyllin g, fjell (1 ) Grus, sand, velgrad T1 (2) Grus, sand, ensgrad, T1 (3) Spr. stein, st.fyll, T2 (3) Grus, sand, m orene T2 (4) Grus, sand, m orene T3 (5) Silt, leire T4 Su > 50 (6) 37,5 < Su < < Su < 37,5 Su < 25 Evt. avr For ÅDT >300 skal vegens dimensjoneres som for samleveger F igur 2.4 Dimensj oner ingstabel l for atk omstveger med bel egni ngsstein av betong

22 20 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 2.2 Dimensjonering av parkerings- plasser og terminalanlegg Statens vegvesens vegnormaler, Håndbok 018 Vegbygging, kap. 515 angir dimensjonering for parkeringsplasser og terminalanlegg med asfaltdekke. Dimensjoneringen av parkeringsplasser og terminalanlegg i denne veiledningen er basert på dette kapitlet i Håndbok 018. Dimensjoneringstabellen, figuren 2-5, viser alternative oppbygninger av overbygningen avhengig av: * belastningen på arealene, ut fra arealenesfunksjon * materialene i dekke, bærelag og forsterkningslag * materialet i grunnen Dimensjoneringsforutsetningene Dimensjoneringen i dette kapittel er i likhet med dimensjoneringen av veier og gater i kapittel 2.1, basert på dimensjoneringen i Statens vegvesens Håndbok 018. Man har tatt utgangspunkt i håndbokens kapittel 515 Dimensjonering av parkeringsplasser og terminalanlegg og omregnet lagtykkelsene til en overbygning med dekke av belegningsstein ved hjelp av indeksmetoden. Det er viktig å presisere at dimensjoneringen i figur 2-5 kun må betraktes som en grov veiledning når det dimensjonering av arealer med store belastninger. Man må for slike arealer gjennomføre mer nøyaktige analyser hvor en legger til grunn de belastninger en antar er dimensjonerende Bruk av dimensjoneringstabellen Bruk av dimensjoneringstabellene kan beskrives i følgende trinn. 1. Dimensjonering av overbygningen er gitt i figur 2-5. Tallene i figuren angir tykkelser på de forskjellige lagene, angitt i cm.

23 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Ut fra arealenes funksjon velges den aktuelle kolonne i figuren. Tykkelse på belegningsstein og settelag er angitt som vegdekke. Det er angitt fem alternative bærelagsutførelser. Noen av alternativene er ikke aktuelle/ikke tillatt. Dette er vist med skravur. For de forskjellige materialer i grunnen er det vist forskjellige tykkelser på forsterkningslaget i den nederste delen av figuren. Tallene i parentes angir materialenes bæreevnegruppe. For silt og leire i grunnen, bæreevnegruppe 6, er det vist fire alternativer med hensyn på materialets udrenerte skjærfasthet. Økningen i forsterkningslagets tykkelse ved lav udrenert skjærfasthet er bestemt ut fra anleggstekniske forhold. 3. På finkornige jordarter i grunnen må forsterkningslaget inkludere et filterlag, evt. brukes fiberduk slik det er beskrevet i Håndbok 018 Vegbygging. 4. Dersom avstanden til skulderkant er mindre enn 0,5 m for de deler av arealene som kan bli utsatt for dimensjonerende belastninger, bør tykkelsen på forsterkningslaget økes med 10 cm. 5. På fylling høyere enn 1,0 m kan fosterkningslaget reduseres med 10 cm. 6. For krav til materialene i forsterkningslag og bærelag henvises til kap. 52 i Håndbok 018 Vegbygging. For arealer som kan bli utsatt for store belastninger, må dimensjoneringen kontrolleres nærmere. En må da legge til grunn de aktuelle belastninger arealene kan bli utsatt for, samt en nøyere vurdering av grunnens bæreevne og material-egenskapene til de materialer en har valgt i bærelag og forsterkningslag.

24 22 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning P Dimensjoneringstabell for parkeringsplasser og terminalanlegg Parkeringsplasser Terminalanlegg 2) Lett trafikk Tung trafikk 10 t belastn. 15 t belastn. 20 t belastn. 8,0 8,0 8,0 8,0 3,0 3,0 3,0 3, Forsterkningslag på: 1) S te infyllin g, fjell (1) Eventuell avretting Grus, sand, velgrad T1 (2) Grus, sand, ensgrad, T1 (3) Spr. stein, st.fyll, T2 (3) Eventuell avretting Grus, sand, morene T2 (4) Grus, sand, morene T3 (5) S ilt, le ire T 4 S u > 5 0 (6) ,5 < Su < < Su < 37, Su < 25 3) ) Tykkelsene er basert påbruk av knust grus med a = 1,0. 2) Tallverdiene i tabellen gir kun en grov veiledning, en mer nøyaktig dimensjonering ut fra de aktuelle laster er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. 3) Ved Su < 25 kpa må forsterkningslaget og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt. F igur 2.5 Dimensj oner ingstabell for par ker ingsplasser og ter minalanleggmed belegningsstein

25 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning Dimensjonering av flyplassdekker Med flyplassdekker tenker en i denne forbindelse ikke på de arealer hvor belastningene i hovedsak kommer fra lette og tunge biler. Disse områdene dimensjoneres som for ordinære veger og plasser. På flysiden er det en del områder hvor dekker av belegningsstein er spesielt aktuelt. Dette gjelder de steder hvor stillestående tunge fly kan føre til viskoplastiske deformasjoner i et asfaltdekke. Dette er spesielt oppstillingsplassene for fly, holdingområdene (hvor flyene kan bli stående og vente før de kan kjøre ut på rullebanen) og endefeltene av rullebanen. I Norge dimensjoneres flyplasser ut fra et prinsipp om at selve flyplassdekket har et beskjedent bidrag til overbygningskonstruksjonens bæreevne. Flyplassene dimensjoneres telefrie, det vil normalt innebære at selve bærekonstruksjonens tykkelse er stor. Knust fjell benyttes hvor dette er mulig. Dette innebærer at selve flyplassdekket ikke må ha spesielt gode lastfordelende evner for å kunne fungere tilfredsstillende. Dekket fungerer primært som et beskyttelseslag for de underliggende lag med hensyn til klimatiske og andre påkjenninger. Det er samtidig svært viktig at dekket tåler de belastninger som opptrer. Et fly av typen Boeing B747 har en totalvekt på 373 tonn, hvert av de 16 hovedhjulene har en belastning på 23 tonn, og ringtrykket er ca 1,4 MPa. Dette er langt større belastninger enn hva man har på en veg. For selve dimensjoneringen benytter Luftfartsverket i Norge en metode utviklet av Transport Canada. Dimensjoneringen er basert på klasseinndeling av flyplassene som er gjengitt i tabell 2-2 nedenfor. Klasse TOW (Take off weight) A B C D Flyplasser til ikke allmenn bruk Regionale flyplasser Stamruteplasser Hovedflyplasser og større stamruteplasser Fremtidige flytyper <5,7tonn 20 tonn 150 tonn 440 tonn 700 tonn Tabell 2-2 Klasseinndeling av flyplasser

26 24 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning

27 Belegningsprodukter på veier og plasser,, veiledning 25 3 Settelag Dimensjoneringsmessig kan settelaget betraktes som en del av vegdekket. Settelaget har en sortering som skal hindre fugesanden å sige ned i øvre bærelag. Dette krever at settelaget er homogent og godt komprimert. Settelaget fungerer også som en avretting av øvre bærelag. Sortering 0-8 mm eller 0-11 mm er masser som anbefales til settelag. Større sorteringer som f.eks mm er ikke å anbefale pga. negative erfaringer med utlegging av denne. Man kan benytte vasket natur på lettere anlegg, og man bør benytte knust stein / fjell på områder som skal utsettes for tyngre belastninger. Belegningsproduktet legges direkte på det komprimerte settelaget slik at jevnheten på settelaget avspeiler jevnheten på det ferdige dekket. 3.1 Tykkelse av settelaget Settelaget skal generelt være tynnest mulig og ikke ha for store lokale variasjoner i tykkelse, se tabell 3-1. For et stabilt og godt settelag (og bærelag) kan man ha følgende som rettesnor: tykkelsen på settelaget bør ikke overstige 2,5-3 ganger sorteringens D max. For å oppnå optimal stabilitet i settelaget, bør man tilstrebe at gjennomsnittstykkelsen heller går mot 25 mm enn at tykkelsen overstiger ca. 30 mm. Både ved store gjennomsnittstykkelser og ved store variasjoner i settelagets tykkelse er det stor fare for et stygt og dårlig resultat over tid. Dekket blir ujevnt og stein kan knekke på grunn av store lokale påkjenninger. Tabell 3-1 Anbefalt tykkelse og toleranse for settelaget

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

Norsk Belegningsstein Byggutengrenser Dimensjonering av industridekker

Norsk Belegningsstein Byggutengrenser Dimensjonering av industridekker Norsk Belegningsstein Byggutengrenser Dimensjonering av industridekker Ragnar Evensen Dimensjonering av industridekker Industridekker, terminalanlegg med aksellast opp til 100 tonn Veileder utgitt av Byggutengrenser

Detaljer

Legging av belegningsstein og heller

Legging av belegningsstein og heller Legging av belegningsstein og heller EN PRAKTISK HÅNDBOK www.belegningsstein.info Norsk Belegningsstein har tilrettelagt en praktisk leggehåndbok i henhold til de norske kravene. Boken er ment som en veiledning,

Detaljer

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold

Detaljer

del II: Prosjektering

del II: Prosjektering Belegningsstein og heller i betong teknikk del II: Prosjektering Basert på heftet «Belegningsstein og heller i betong en veiledning» utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunalt planarbeid tilgjengelighet

Detaljer

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast ITE1579 Drift og vedlikehold av veger og gater Dimensjonering av vegoverbygning HB-018 Vegbygging kapittel 5 NB! Dere må ha HB-08 Vegbygging og bla i den ved gjennomgang av denne presentasjon 1 Vertikalt

Detaljer

NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel)

NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel) NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel) Ragnar Evensen Dimensjoneringsreglene i Håndbok N200 Bygger i det alt vesentlige på resultatene fra The

Detaljer

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens

Detaljer

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Overordnet krav til vegoverbygningen Overbygningen skal: Fordele laster fra trafikken til

Detaljer

Varige veger Teknologidagene

Varige veger Teknologidagene Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning

Detaljer

del III: Utførelse teknikk

del III: Utførelse teknikk Ill.: Aaltvedt Stein Belegningsstein og heller i betong del III: Utførelse Basert på heftet «Belegningsstein og heller i betong en veiledning» utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening Bærelag Det finnes

Detaljer

Dimensjonering Veileder

Dimensjonering Veileder Belegningsstein på tungt belastede industridekker Dimensjonering Veileder Ragnar Evensen, ViaNova Plan og Trafikk AS norsk Belegningsstein www.belegningsstein.info Innledning 05 Flyplassdekker 06 Belastninger

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten

Detaljer

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link: Bituminøse dekker og bærelag Kilde:www.ncc.no Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Oppdatering av HB 018 Lastes ned på følgende link: http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.ve gvesen.no/epublisher/document.asp?func=sho

Detaljer

Rene Kierstein. Rådgiver

Rene Kierstein. Rådgiver Oppdatering Hb N200 og ny veileder om naturstein og belegningsstein Naturstein «på» veg Rene Kierstein Rådgiver Statens vegvesen Region øst Vårt forhold til steindekker og kanter og hva forventer vi skal

Detaljer

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Nils Uthus Statens Vegvesen Vegdirektoratet TMT Vegteknologiseksjonen Faktorer som har betydning for bæreevnen Denne

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Ragnar Evensen Dimensjonering, andre forutsetninger «Andre forutsetninger» er begrenset til : andre forutsetninger med hensyn til belastninger Mindre

Detaljer

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor Forsterkningsmetoder Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Lav levetidsfaktor Levetidsfaktor < 0,7 Levetidsfaktor > 0,7 Levetidsfaktor > 1 Forsterkningsbehov

Detaljer

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER 7.1 Forelesning i Vegbygging Ta fram håndbok-n200(gamle-018) Vegbygging. MERK at i gamle oppgaver og håndbøker omtales vegstandardklassene Stamveg (S1-S9), som i dag tilsvarer nasjonale Hovedveger(H1-H9).

Detaljer

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord Overingeniør Per Otto Aursand Ressursavdelingen, Geo- og lab. Statens vegvesen Asfaltdagen 19.01.2012 Innhold Tilstanden på vegnettet i

Detaljer

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017: Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding

Detaljer

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,

Detaljer

vedlegg 10 VURDERING AV BELEGG FOR VEI OG TUN

vedlegg 10 VURDERING AV BELEGG FOR VEI OG TUN vedlegg 10 VURDERING AV BELEGG FOR VEI OG TUN Evaluering av asfalt og betongstein som belegg på tun. Estetikk / brukskvalitet og opplevelse av tunene Holdbarhet/slitasjestyrke Dekkets årskostnader, avhenger

Detaljer

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Vegoverbygning Oppbygging av en vegkonstruksjon Materialkvalitet

Detaljer

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, 3. 4. oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Varige veger Nytteberegning Første

Detaljer

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold Notat Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering Til: Leif Bakløkk, Vegdirektoratet Fra: Ragnar Evensen/Johnny M Johansen, ViaNova Plan og Trafikk AS Kopi: Dato: 2016-03-15 Rev.:

Detaljer

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Entreprenøren har yrkesstolthet Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg Side: 1 / 8 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg Side: 2 / 8 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...

Detaljer

14.12.2014 72612 Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1

14.12.2014 72612 Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1 03 Graving, sprenging Redigering av beskrivelsen Postnummerstrukturen er aa.bbb.ccc, der - aa er kapittelnummer iht. NS3450:2006 Tillegg A, - ccc er løpenummer, 3 siffer. Unntak: generelle bestemmelser

Detaljer

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) Kommunevegdagene Voss 2014!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) IVAR FAKSDAL VEGFORSTERKNING Forsterkning er aktuelt dersom man ønsker å:! Øke tillatt aksellast! Forlenge dekkelevetid!

Detaljer

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier: Forsterkning Geir Berntsen, HiN/Statens vegvesen Vi ønsker å forsterke når det er åpenbar økonomi i det - dekket holder i for kort tid! vi vil øke tillatt aksellast en grusveg skal dekke- legges (da er

Detaljer

Grunnforhold og teleproblematikk

Grunnforhold og teleproblematikk Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjon, SVV Rø 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Norsk

Detaljer

Fagdag There s no compromise on quality

Fagdag There s no compromise on quality Fagdag 17.03.2015 There s no compromise on quality Holdbare industridekker med belegningsstein - suksesskriterier Stina Lintho Lippestad, daglig leder Lintho Steinmiljø AS Belegningssteinsentreprenør maskinlagt

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet

Detaljer

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert) 9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert) 1 TEKNISK BESKRIVELSE FOR UTFØRELSE AV VEGOPPMERKING 1 Innhold 1 Generelt...3 2 Vegoppmerkingens funksjoner og egenskaper...3

Detaljer

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald AGENDA Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av bindemiddel mht klima

Detaljer

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kvalitet og vegbygging Telehiv Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Aftenposten 26. mars 2011 Den nye parsellen av E18 i Østfold er splitter ny, men bare fire måneder etter

Detaljer

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Håndbøker fra Statens vegvesen Nytt nummersystem Fra 1. juni 2014 fikk alle håndbøker fra Statens vegvesen nytt nummer. For de fleste

Detaljer

Betydning av drenering for bæreevne på veg. Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet

Betydning av drenering for bæreevne på veg. Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet Betydning av drenering for bæreevne på veg Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet Definisjoner Bæreevne: Bæreevne den aksellast vegen kan belastes med i dimensjoneringsperioden uten

Detaljer

Frostsikring - Dimensjonering

Frostsikring - Dimensjonering Frostsikring - Dimensjonering Vegfaglig dag, NKF Quality hotel, Rosten 4/12-2013 v/ Ivar Horvli og Jan Erik Dahlhaug Teleproblemet Teleproblemet i samband med vegkonstruksjonar Ujamt telehiv Svekka bereevne

Detaljer

Rene H. Kierstein. Ressursavdeling

Rene H. Kierstein. Ressursavdeling Utfordringer og løsninger Samvirke naturstein og asfalt? Rene H. Kierstein Statens vegvesen Region øst Ressursavdeling Seksjon veg- og materialteknologi Samvirke stein og asfalt? Dagens situasjon Samvirke

Detaljer

«Best praksis» for belegninger av stein. René Kierstein Rådgiver

«Best praksis» for belegninger av stein. René Kierstein Rådgiver «Best praksis» for belegninger av stein René Kierstein Rådgiver «Autobahn» fra 1934 med Basalt- smågatestein Storgatestein i bærelaget under smågatesteinsdekke i trafikkert hovedvei! Kun ulike sandfraksjoner

Detaljer

VIKTIGE MOMENTER VED VALG AV FUGEPRODUKTER

VIKTIGE MOMENTER VED VALG AV FUGEPRODUKTER VIKTIGE MOMENTER VED VALG AV FUGEPRODUKTER KERAMISKE FLISER GIR LETTSTELTE, VEDLIKEHOLDSFRIE OG ESTETISK TILTALENDE OVERFLATER MEN ALLE FLISFLATER ER AVHENGIG AV GODE FUGELØSNINGER OG -MATERIALER FOR Å

Detaljer

Tilstandsregistrering

Tilstandsregistrering Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden

Detaljer

Armering i vegkonstruksjoner

Armering i vegkonstruksjoner Armering i vegkonstruksjoner Stein H. Stokkebø, Siv.Ing. fagsjef avd. GEOPRO, Ahlsell Norge AS Avd. GEOPRO Veiarmering Generelt Prosjekt Øra Prosjekt Fv 228 Fræna Prosjekt Sandøy Armering i vegkonstruksjoner

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet

Detaljer

Håndbok 018 Vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering

Detaljer

Sweco Norge AS Prosjekt: B1 Harstad Narvik lufthavn Evenes Anleggsarbeider II Side 00-1

Sweco Norge AS Prosjekt: B1 Harstad Narvik lufthavn Evenes Anleggsarbeider II Side 00-1 Sweco Norge AS Prosjekt: B1 Harstad Narvik lufthavn Evenes Anleggsarbeider II Side 00-1 Kapittel: 00 GENERELT ENDRING: RIA-01 Konsekvens av endring: Supplering av tilbudsgrunnlag Årsak til endring: Tillegg

Detaljer

Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen.

Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen. 7 UTENDØRS 7.0 GENERELT 7.0.1 Landskapsarbeider Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen. Arbeidet omfatter foruten grunn-, terreng- og plassarbeider

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: 10. september 2007 1000-1500 Brynhild Snilsberg Saksbehandler/innvalgsnr: Brynhild Snilsberg 73 95 46 73 Vår dato 2007-09-10 Vår referanse: brysni Referat

Detaljer

Prosjekt: Setermoen Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Prosjekt: Setermoen Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum 00 Orientering 00.1 Orientering I Setermoen leir skal asfalterte områder A-D rehabiliteres. Dette gjøres ved at asfalt innenfor skjærte områder fjernes, området avrettes og tilføres beskrevne mengder knustgrus

Detaljer

Temahefte: FDV for dekker av belegningsstein og heller av betong

Temahefte: FDV for dekker av belegningsstein og heller av betong Temahefte: FDV for dekker av belegningsstein og heller av betong Bjørn Richard Dahl, Aaltvedt Betong AS Norsk Kommunalteknisk Forening Forum for Veg og Samferdsel Belegningsstein og heller av betong har

Detaljer

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Sikring mot frost og tele Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Litt om bakgrunn Ekspertgruppe Vintrene 2009/10 og 2010/11 ble det registrert frostskader og telehiv på flere nye vegstrekninger.

Detaljer

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesens strategi for gjenbruksbetong Avfall er en ressurs på avveie Statens

Detaljer

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant Magnus Weydahl Teknologidagene Trondheim, 12.10.2011 Teknisk ukeblad, 09.07.2009: Aftenposten, 19.05.2011: Aftenposten, 14.07.2007:

Detaljer

Arbeidsbeskrivelse. 34 Bilde 1. Avretting Bilde 2. Komprimering Bilde 3. Kontroll av fall

Arbeidsbeskrivelse. 34 Bilde 1. Avretting Bilde 2. Komprimering Bilde 3. Kontroll av fall Arbeidsbeskrivelse 34 Bilde. Avretting Bilde. Komprimering Bilde 3. Kontroll av fall Underlaget Bærelaget rettes og komprimeres godt før settesanden legges ut. Oppå et bærelag av grus/kult, steinfylling

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Eirik Åsbakk, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 17.06.2016 Vår referanse: 15/201073-115

Detaljer

Vegkonstruksjon. Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

Vegkonstruksjon. Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. Vegkonstruksjon Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2012017911-2 Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2012-04-20 Oppdragsrapport

Detaljer

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side 02-1 Kapittel: 02 Fjernvarme 02.1.17 FS2.333199122A UTLEGGING AV LØSMASSER I LAG - VOLUM Prosjektert anbrakt volum m 3 500 Type lag: Bærelag av knust grus, gk

Detaljer

Vei-norm. for. Nedre Eiker kommune

Vei-norm. for. Nedre Eiker kommune Vei-norm for Nedre Eiker kommune NEDRE EIKER KOMMUNE OFFENTLIG VEG / GATE Side 2.01 Dimensjonering og utforming. Statens Vegvesens normaler 017, Veg- og gateutforming og 018, Vegbygging skal legges til

Detaljer

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352 Eksamen med løsningsforslag NB! Husk å svare kort, oversiktlig

Detaljer

4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører

4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører Revisjon nr.0 Utarbeidet av: agk Dato: 17.03.14 Side 1 av 6 1. Hensikt/sammendrag Bidra til tilfredsstillende standard for veg ved oppbygging av nye og rehabilitering av eksisterende veger. Dette gjelder

Detaljer

Revisjon av NS 3420. Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005

Revisjon av NS 3420. Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005 Revisjon av NS 3420 Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005 Seniorforsker Tlf: 93243126 e-post: arne.nesje@sintef.no www.byggkeramikkforeningen.no

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media...

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering, utførelse og vedlikehold av permeable

Detaljer

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk 3/5 3/5/0 05/36/0 Tegneforklaring og informasjon : Rekkverk Venstre siden Profil : Bredde 55. 0.000 60. 0.750 72. 0.750 92.499 0.750 92. 0. 25.000 0. 25.00 0.750 65.000 0.750 77.000 0.750 82.000 0.000

Detaljer

Oppdatering av Prosesskoden

Oppdatering av Prosesskoden Oppdatering av Prosesskoden Innlegg på MEF sin «Vegbyggerdag» Gardermoen, 23. januar 2013 Rolf Johansen Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Formål med Prosesskoden Prosesskoden «gjør virkelighet av» Statens

Detaljer

Regn, regn, gå din vei. Permeabelt dekke 1

Regn, regn, gå din vei. Permeabelt dekke 1 Regn, regn, gå din vei Permeabelt dekke 1 2 Permeabelt dekke La det hølje! Monsterregn, ekstremregn, høljregn... Værgudene er vrede og våte, og ingenting tyder på at det vil slutte. Skal du anlegge eller

Detaljer

Jordtrykk 08/06/2017. Print PDF

Jordtrykk 08/06/2017. Print PDF 08/06/2017 Jordtrykk Print PDF Leca Lettklinker gir store fordeler når man skal løse setningsproblemer. Effektive løsninger med rasjonell og rask produksjon til en lav kostnad. Leca for geotekniske applikasjoner

Detaljer

Vegteknologi 2015. kompetanse nettverk karriere TEKNA KONFERANSE. www.tekna.no. Metoder Påkjenninger Dimensjonering Valg av materialer

Vegteknologi 2015. kompetanse nettverk karriere TEKNA KONFERANSE. www.tekna.no. Metoder Påkjenninger Dimensjonering Valg av materialer TEKNA KONFERANSE www.tekna.no Vegteknologi 2015 Metoder Påkjenninger Dimensjonering Valg av materialer 10. og 11. mars 2015, Britannia Hotel, Trondheim kompetanse nettverk karriere Tekna Teknisk-naturvitenskapelig

Detaljer

Prosjekt: Setermoen Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Prosjekt: Setermoen Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum 00 Orientering 00.1 På Setermoen leir skal asfalterte områder A-D rehabiliteres. Dette gjøres ved at asfalt innenfor skjærte områder fjernes, området avrettes og tilføres beskrevne mengder knustgrus og

Detaljer

Forsterkning i praksis

Forsterkning i praksis Forsterkning i praksis Eksempel fra Fv 82 Sortland -Risøyhamn Region nord Kai-Frode Solbakk, Geo- og lab seksjonen Teknologidagene 2013 24.10.13 Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Smale veger

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT.

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT. PRAKTISK ERFARING MED GEONETT. FORSTERKNING AV 6 VEGER I SØR-TRØNDELAG IVAR FAKSDAL INNLEDNING Ansatt i Statens vegvesen 1988-2004 Rapport ble utarbeidet i 2005 (ansatt i ViaNova) 6 fylkesvegstrekninger

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

FROST Tekna-kurs Vegteknologi FROST Tekna-kurs Vegteknologi Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt FROST Teleproblemet Grunnleggende problemstillinger og dimensjoneringsprinsipper Når er frostsikring aktuelt? Grunnleggende dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:

Detaljer

Sweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1

Sweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1 Side EI-1 INNHOLDSFORTEGNELSE A Felles... A-1 A0 FELLESKOSTNADER... A-1 B Grunnarbeider og Underbygning... B-1 A2 Ikke bru-/kaiarbeider i forbindelse med bruer... B-1 B0 GRUNNEN... B-3 C0 UNDERBYGNING...

Detaljer

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER Denne presentasjonen er laget av 3 byggeledere på byggherreseksjonen i Midtre Hålogaland distrikt: Jon-Roger Sørvang Magne Berg Kristoffer Angell Presentasjonen tar for

Detaljer

Geonett gjør det mulig å bygge kvalitetskonstruksjoner på bløt og ustabil undergrunn.

Geonett gjør det mulig å bygge kvalitetskonstruksjoner på bløt og ustabil undergrunn. GEOPRO Geonett gjør det mulig å bygge kvalitetskonstruksjoner på bløt og ustabil undergrunn. Geonett låser påførte masser i en stiv rutestruktur Tåler dynamiske belastninger svært godt Øker bæreevnen

Detaljer

Finja Betong. Grenseløs

Finja Betong. Grenseløs Mur Finja Betong Grenseløs Grenseløs Grenseløs er et fleksibelt og lettmontert mursystem av blokker, søyler og murlokk av betong. Muren bygger du stabilt og enkelt der du ønsker det. Blokkene er hule,

Detaljer

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON Side 1 av 6 SINTEF-godkjent for fuging og tetting av rør-, kabel- og kanalgjennomføringer (se monteringsanvisningen for detaljer) Kan brukes i de fleste typer konstruksjoner og gjennomføringer EI 30 >

Detaljer

Prosjekt: _Næve_ Side 1

Prosjekt: _Næve_ Side 1 Prosjekt: 535709_Næve_201201 Side 1 Kapittel: Denne beskrivelsen er beskrevet etter digital versjon av NS3420 (201301). Prosjekt: 535709_Næve_201201 Side 01-1 Kapittel: 01 Rigg og drift 01 Rigg og drift

Detaljer

Implementering i N200 og veiledninger

Implementering i N200 og veiledninger Implementering i N200 og veiledninger Varige veger Sluttseminar 22. september 2015 Teknologidagene Terje Lindland Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Detaljer

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste Maskinentreprenør vedlegg og sjekkliste Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. VEDLEGG 1 Graveskråning max 1:1 om massene tilsier dette. Dersom massene tilsier

Detaljer

Installasjonsveiledning. Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann

Installasjonsveiledning. Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann Installasjonsveiledning VA-systemer AS, 2680 Vågå e-mail: va-systemer@va-systemer.no, www.va-systemer.no Før du begynner Nødvendig materiale og utstyr:

Detaljer

Weber Ekspanderende mørtel

Weber Ekspanderende mørtel Weber 1 Ekspanderende mørtler for alle formål Weber en av Europas største mørtelprodusenter har et stort utvalg av ekspanderende mørtler. Produktene er i stor grad spesialisert, slik at det alltid er mulig

Detaljer

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom!

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom! Hageprodukter i betong fra NOBI realiserer drømmen om et vakrere uterom! Herregård Gråmix NOBI hageprodukter 3 Planlegg ditt uterom Uterommet har blitt viktigere for oss nordmenn når familie og venner

Detaljer

Profesjonelt dekke 1 esjonelt dekke Prof

Profesjonelt dekke 1 esjonelt dekke Prof Profesjonelt dekke Profesjonelt dekke 1 2 Profesjonelt dekke På lag med proffene Her har vi samlet et utvalg av våre mest populære produkter til bruk på større arealer som parkeringsplasser, industriområder,

Detaljer