MED LAKS. agenda. Vil redde verden. Turistene. xxxxxxx regional innovasjon næringsutvikling utenfor storbyene. Mødre. Global eldrehjelp fra Oslo

Transkript

1 agenda Vil redde verden MED LAKS Et annonsebilag fra Magnet Media Global eldrehjelp fra Oslo Slik utvikler NCE og Arena næringsklynger tema: xxxxxxx regional innovasjon næringsutvikling utenfor storbyene Turistene under lupen Mødre skal påvirke oljeindustrien Næringspark blir verdensarv

2 leder Hvorfor Alle mann til regional innovasjon? innovasjonspumpene Norske bedrifter er for lengst forbi tiden da det var «hver mann for seg selv» som gjaldt. Vi sitter ikke lenger på hver vår fjellknaus og jobber. I dagens konkurranseutsatte, globale marked er det essensielt med samarbeid, utvikling og innovasjon. Klyngeetableringer gjennom NCEog Arena-programmene har vist seg å ha meget positiv effekt. I dette magasinet kan du lese om noen av de fremste suksesshistoriene. NCE Aquaculture og Arena Ocean of Opportunities skal ta den norske havbruksnæringen og lakseoppdrett til nye høyder, mens NCE Tourism skal gjøre vestlandsfylkene mer attraktive for tilreisende ved å utvikle helhetlige reiseopplevelser. De mange Arena-prosjektene på Sørlandet er virkelig med på å gjøre denne regionen til et kraftsenter i norsk industri. Klyngesamarbeid har gitt mindre bedrifter et nettverk og en ekspertise å støtte seg på, mens større bedrifter står enda sterkere stilt mot en internasjonal satsing. En annen effekt av det økte fokuset på samarbeid og klyngevirksomhet er næringsparker. Med beliggenhet utenfor storbyen, ofte i nærheten av viktige trafikknutepunkt, er det stadig flere selskaper som på grunn av økonomiske, transportmessige og andre fordeler velger å flytte inn i en næringspark. Det er opplest og vedtatt at innovasjon er sentralt for at norske bedrifter skal være internasjonalt konkurransedyktige og offentlig sektor skal kunne levere høy kvalitet med begrensede ressurser. Men hvorfor snakke om regional innovasjon? Inspirasjonen til å kople region og innovasjon stammer fra eksempler på dynamiske og innovative regionale næringsmiljøer, som Silicon Valley i California, USA, Cambridge i England, eller Sunnmøre i norsk sammenheng. Bestemte forhold i regionene stimulerer innovasjonsevnen og aktiviteten hos bedrifter og organisasjoner nettopp der. Fra side 26 kan du lese om veletablerte Rjukan Næringspark og noen av bedriftene som holder hus her. Vi presenterer også Glomfjord Industripark i utviklingskommunen Meløy, og ikke minst Origo-parken på Skoppum i Vestfold som er under etablering i disse dager. Vi avslutter magasinet med å gratulere norske kvinner med 100 års stemmerett, og retter søkelyset mot at det nå er på tide at flere kvinner satser på en karriere innen olje og gass. Men betyr særegne forhold i regioner noe når økonomien blir stadig mer global? Vi vet fra forskning at bedrifter i økende grad finner samarbeidspartnere og God lesning! Arvid Steen, redaktør Magnet Media Sikter inn målgruppen for deg Vil redde verden MED LAKS agenda Et annonsebilag fra Senior kunderådgiver Paramjit Kaur hos Magnet Media hjelper med å få private og offentlige kunders budskap ut i de rette informasjonskanalene. Enten på nett eller i magasinformat på papir. Magnet Medias senior kunderådgiver Paramjit Kaur står opp hver morgen for å gjøre selskapets kunder best på Content Marketing. Magnet Media er en spesialist på teknologi og tjenester innen Content Marketing, som kan oversettes med effektiv markedsføring i et redaksjonelt format. Denne formen for markedsføring tar 25 prosent av all reklamesatsingen i USA, og er i voldsom vekst også i Norge. Paramjit er en del av et spesialteam på ni personer som er håndplukket til å jobbe med rådgiving og salg av digitale produkter. Langsiktig satsing For oss handler det ikke om enkle, kjappe salg. Vår jobb er å sørge for at våre kunder over tid blir de beste i landet til å markedsføre seg ved hjelp av Content Marketing. Vi skal også sørge for at kundens budskap blir distribuert i agenda Global eldrehjelp fra Oslo Her hjemme er Magnet Media ledende innen Content Marketing på papir, digitale artikler og film. 2 Magnet Media de riktige kanalene. Dette er nøkkelen for å lykkes, og der har vi lang erfaring og god kunnskap, sier Paramjit Kaur med et smil. Fanger målgruppen Hun forteller videre at selskapet den siste tiden har blitt mer lagt merke til i markedet. Ny daglig leder, nye salgsavdelinger, nye salgssjefer, flere journalister og redaktør har løftet organisasjonen, mener Paramjit. Jeg merker helt klart at stadig flere bedrifter blir observant både på Magnet Media, tjenestene våre og teknologien vi leverer. Alle undersøkelser vi gjennomfører og generelle erfaringsdata viser at Content Marketing fanger målgruppens oppmerksomhet på en mye bedre måte enn tradisjonell markedsføring, sier hun. Les mer om Content Marketing på næringsklynger tema: xxxx xxx regional innovasjon næringsutvikling utenfor storbyene Regionale forhold har likevel stor betydning for innovasjon i mange bedrifter. Noen bedrifter har behov for ferskvare når det gjelder forskningsbasert kunnskap. Bedriftene må være nær der ny kunnskap utvikles for å få tilgang på den før konkurrentene. Andre bedrifter har behov for tilgang på erfaringsbasert kunnskap som krever lokalisering der arbeidskraften har opparbeidet unike ferdigheter. I noen regioner er det utviklet særegne normer som blant annet stimulerer samarbeid og entreprenørskap, agenda Mødre skal påvirke oljeindustrien Næringspark blir verdensarv Magasinet du nå leser viser en rekke eksempler på aktører og virkemidler som nettopp har til hensikt å stimulere regional innovasjon. God lesning. Arne Isaksen Professor innen regional næringsutvikling Universitetet i Agder & Agderforskning REGIONAL INNOVASJON Slik utvikles næringsklynger i Norge Trykk: Scanner Grafisk AS Opplag: Distribution: Dagens Næringsliv Vil ha flere glade lakser Turistene under lupen og som oppfordrer alle ansatte til å ta initiativ til forbedringer i bedrifter, noe som bidrar til dynamisk næringsutvikling. For ikke å snakke om at konkurransen om å være best kan skjerpes når konkurrenter ligger på samme sted og hele tiden kan kikke hverandre i kortene. Forsidefoto: istockphoto Slik utvikler NCE og Arena kunnskap til innovasjonsprosjekter helt andre steder enn i egen region. Magnet Media AS Tlf.: Laksesatsingen trappes opp Tilrettelegger for den gode opplevelsen Tett kontakt gir fremskritt Kraftfulle innovasjoner Skaper global innovasjonskraft Vil ha nasjonal EVU - dugnad Gjør industrien grønnere Sammen om de riktige løsningene Bruker forskning og innovasjon for å bli turistmagnet Redaktør Arvid Steen Forskere til leie arvid.steen@magnetmedia.no Forskningsbasert klyngeutvikling Deler idéer i kreativt kollektiv Salgs- og mediekonsulenter Kristian Ryland Finn Christian Larsen Et offensivt løft for norsk båtbransje Journalister Janne G. Sørgulen Ragnhild Stende Bjaadal Geir Dahle Grafisk utforming Stina Mari Haveland Pernille Jørgensen Geir Årdal kristian@magnetmedia.no finn@magnetmedia.no NÆRINGSUTVIKLING UTENFOR STORBYENE Inviterer til parkliv janne@magnetmedia.no ragnhild.bjaadal@magnetmedia.no geir.dahle@magnetmedia.no Står på for et papirløst regnskap Tar et krafttak for kraftverkene Trendy tekstiler og isposer Alt klart for nye industrieventyr God lokasjon skaper stor interesse stina@magnetmedia.no pernille@magnetmedia.no geir@magnetmedia.no KVINNERS STEMMERETT Derfor bør deres døtre velge energibransjen

3 Foto: Terje Borud Foto: Terje Borud Jon Kveine Slik utvikles næringsklynger i Norge Programlederne Jon Kveine og Bjørn Arne Skogstad fra Arena - og NCE-programmene har som målsetting at klyngene som støttes av programmene skal bidra at norsk næringsliv blir enda mer robust i en internasjonal konkurransesituasjon. Norwegian Centres of Expertise (NCE) eies av Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge NCE-programmet skal bidra til å målrette,forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i disse klyngene Det skal også gis bedre grobunn for nye virksomheter, gjennom kommersialisering av nye forretningsideer og gjennom lokalisering av eksterne virksomheter i klyngen NCE-programmets tilbud til NCEprosjektene er todelt: Finansiering og faglig støtte NCE-programmet har et langsiktig perspektiv. Klyngene tilbys faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil ti år NCE har 12 medlemsklynger Arena er et tilbud til miljøer som er i en tidlig utviklingsfase, og som har gode muligheter for å forsterke innovasjonssamarbeidet Arena-programmet har 27 prosjekter Arvid Steen arvid.steen@magnetmedia.no Eksternevalueringer av programmene og de enkelte klyngeprosjektene forteller at klyngesatsingen i Norge virker, innenfor områder som innovasjonsmobilisering, internasjonaliseringsarbeid og kompetansemobilisering. Gode tilbakemeldinger inspirerer til innsats for å forsterke satsingen, sier de to lederne. Tilbud til både umodne og veletablerte klynger NCE og Arena-programmene har som formål å utløse og forsterke innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i regionale næringsklynger. Dette skal skje gjennom et tett samarbeid mellom bedriftene i klyngen, forsknings og utviklingsaktører og relevante offentlige aktører. NCE retter seg mot de mest modne og dynamiske næringsklyngene, som har forutsetninger for å utvikle en internasjonal eller en sterk global posisjon. Arena er et tilbud til miljøer som er i en tidlig utviklingsfase, men som har gode muligheter for å forsterke innovasjonssamarbeidet. Et omfattende samarbeid Deltakerne i klyngene samarbeider på mange områder. Det starter ofte med etablering av felles møteplasser og samarbeidsfora, som grunnlag for mer konkret samarbeid om stadig mer krevende innovasjons- og utviklingsaktiviteter. Flere av de mest modne klyngene har også utviklet seg til å bli viktige premissleverandører for de nasjonale myndighetenes næringspolitikk, sier Bjørn Arne Skogstad, programleder NCEprogrammet. Økt interesse for klyngesamarbeid Det er veldig positivt å se at interessen for systematisk samarbeid brer om seg. De siste årene har vi fått opp flere klyngeinitiativ også fra «det nye næringslivet», som for eksempel fornybar energi, medisinsk teknologi og opplevelsesnæringer. Vi ser også at klyngene som er mest internasjonalt orienterte utvikler seg til å bli en del av globale kunnskapsklynger. En naturlig utvikling, som vi kommer til å se mer og mer av, sier Kveine. Særnorske klynger De to programlederne forteller at det er et godt utgangspunkt for klyngesamarbeid i Norge. Norge er et lite land med en utpreget struktur av små- og mellomstore bedrifter, ofte koblet til større internasjonale konsern. At det er lite hiarki og mange kjenner noen, gjør det enklere for oss å samarbeide. Det interne markedet innen klyngene blir oversiktlige, og mange små samarbeidspartnere har nytte av hverandre når de blant annet skal forhandle avtaler med større Bjørn Arne Skogstad nasjonale og internasjonale aktører innen deres bransje. At vi henger i hop er en slagkraft mange drar nytte av, og dette er et norsk fortrinn, sier Bjørn Arne Skogstad. Jon Kveine legger til: 2013 blir et spennende år. Vi holder på å videreutvikle programmene, slik at vi kan gi mer skreddersydd innsats tilpasset de behovene og det potensialet som de enkelte klyngene har. Begge programmene er finansiert med midler fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal og regionaldepartementet, som årlig bevilger vel 110 millioner kroner til gjennomføring av klyngesatsingen. 4 agenda regional innovasjon 5

4 NCE Aquaculture er et lokomotiv i videreutviklingen av norsk havbruk, sier daglig leder Stål Heggelund. Nå ønsker han flere medlemmer i klyngen. Havbruksklyngen langs nordlandskysten har siden 1970-årene vært med på å skape en av Norges viktigste eksportnæringer. For nordlandsregionen sin del skal videreutvikling av eksisterende virksomhet, og utvikling i oppdrett av nye arter, legge til rette for at klyngens bedrifter innen 2017 skal øke samlet verdiskapning med fem milliarder kroner. I samme prosess skal også regionen ha tilført 600 nye arbeidsplasser, forteller Heggelund. Vil ha flere glade lakser Unik kompetanseklynge Havbruksaktører og havbruksrelaterte bedrifter i Nordland har gjennom flere år jobbet tett sammen og etablert en effektiv klynge. Bedriftenes bredde og faglige tyngde gir unik kompetansetilgang. Dette utgjør et sterkt fundament for samarbeid og felleskap i utviklingsarbeid, markedsarbeid, rekruttering av kompetanse, og i å internasjonalt synliggjøre en spennende og kompetansesterk havbruksnæring, sier seniorrådgiver Sunniva Wannebo Kui. Flere millioner måltider daglig Det er nå mer enn førti år siden de første norske oppdrettspionerne satte ut lakseyngel i merder og lyktes med å høste matfisk av første klasse. Nå produserer norske fiskeoppdrettere millioner av måltider hver dag, og eksporterer verdier for over tretti milliarder kroner. NCE Aquaculture dekker hele havbruksnæringens verdikjede, fra leverandører til forskningsinstitusjoner. Tyngden og bredden i partner skapsbedriftenes kompetanse gjør oss til et lokomotiv i videre utviklingen av norsk havbruk. Vårt mål er å støtte der det trengs, og hjelpe med blant annet prosjektdesign, innovasjon og utvikling. Vi skal skape en møteplass for samarbeid og kompetanseoverføring for både store og små aktører, forklarer Heggelund. Nasjonal satsing Selv om NCE Aquaculture har sitt utgangspunkt i havbruksnæringen i Nordland, strekker de 23 medlemsaktørene i eiergruppen seg allerede i dag langs norskekysten fra Egersund til Tromsø. Vi har gradvis utvidet virksomheten, og ønsker å fortsette dette arbeidet i denne kontraktsperioden. Men selv om vi nå også satser nasjonalt, kommer vi ikke til å glemme det regionale arbeidet. Tilbud om etter- og videreutdanning, i samarbeid med lokale utdanningssentra, vil være viktige områder i årene som kommer. Næringen er i kraftig vekst og utvikling, og vil trenge stadig mer kompetent arbeidskraft, påpeker Heggelund. Næring for fremtiden Han forteller at rekrutteringsarbeidet allerede er godt i gang, og at både NCE Aquaculture og bedriftene kontinuerlig jobber med å profilere havbruksnæringen overfor ungdom. Ikke alle er klar over hva havbruket kan tilby. Dette er en spennende og teknisk avansert næring hvor mulighetene ligger til rette for alle. Vi er en av de få fornybare, bærekraftige næringene i Norge, og er definitivt noe å satse på for fremtiden, påpeker klyngelederen. Foto: Per Eide Studio/Norwegian Seafood Council Les mer på Merder på Loppa 6 agenda regional innovasjon agenda regional innovasjon 7

5 Foto: Marine Harvest/Jan Inge Haga Lakseoppdrettere på Sør-Vestlandet skal i løpet av de neste årene øke produksjonen til tonn årlig. Det finnes flere utfordringer, men Arena Ocean of Opportunities bistår klyngen i å finne løsninger for å nå målet om å få mer laks på verdens middagsbord. Laksesatsingen trappes opp Arena Ocean of Opportunities ønsker å legge til rette for en dobling av lakseproduksjonen på Sør-Vestlandet innen Havbruksklyngen her skal bli Norges mest bærekraftige, sier prosjektleder. Hovedmålet i dette prosjektet er å oppnå kostnadseffektive og konkurransedyktige løsninger innen tre hovedområder: Å skape en bærekraftig akvakultur med fokus på ressursutnyttelse gjennom verdikjeden, å gi forbrukerinnsikt om sjømat og å sørge for stadig utvikling av både kompetanse og nettverk, forklarer prosjektleder Morten Bergslien (bildet). Utfordringer og muligheter Arena Ocean of Opportunities-klyngen inkluderer flere aktører innen oppdrett, fôr, teknologi og forskning på Sør-Vestlandet som sammen jobber for å doble produksjonen av laksefisk i regionen til tonn årlig. Bergslien forteller at deres viktigste rolle er å bidra til økt samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og FoU. Gjennom felles møteplasser arbeides det med konkrete utfordringer for å finne beste strategi og løsning. Slik er arenaen en sterk initiativtaker for innovasjon som kan øke verdiskapingen fra klyngen. Det er helt nødvendig å ta opp utfordringer, både miljømessige og teknologiske, for å nå vårt mål om å bli Norges mest bærekraftige akvakulturklynge. Vi vet at for å øke matfiskproduksjonen i regionen, må også regionen øke sin smoltproduksjon betydelig. Her må ny teknologi og nye anlegg på plass. Så utfordringene er der, men det er definitivt også mulighetene, sier Bergslien, og forteller at de også er involvert i flere forskningsprosjekter som ser på relevante løsninger knyttet til økt bærekraft. Imøtekommer Annan At akvakultur er en viktig industri for fremtiden er sikkert. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, uttalte under den internasjonale akvakulturkonferansen for ledere i Stavanger i fjor sommer at arbeidet med oppdrett må fortsette og forsterkes, slik at en kan forbedre produktivitet og bærekraft: «Jeg ber dere ikke om å endre retning, men om å gjøre mer av det samme og få ytterligere fortgang i arbeidet». Vi har tatt Kofi Annans ord til oss og vår visjon er «Feeding the future through aquaculture». For vår del er innovasjon og internasjonalisering viktige begrep. Vi har en sterk klynge som skal bli enda sterkere. Vi samarbeider også med andre klynger, som NCE Aquaculture og akvarena, med å utvikle havbruksnæringen nasjonalt, forteller Bergslien. Kompetanse for fremtiden En viktig del av dette arbeidet er å sørge for økt kompetanse i bransjen. Det innebærer både rekruttering, utdanning og etter- og videreutdanning. Vi jobber blant annet sammen med Fiskerifaglig Opplæringskontor for å øke rekrutteringen. Utdanning er et satsingsområde for Arena Ocean of Opportunities, med spesielt fokus på unge og kvinner. Slik er vi med på å bidra til å sikre en positiv fremtid for havbruksnæringen, sier Bergslien. Les mer på Foto: Norwegian Seafood Export Council 8 agenda regional innovasjon

6 Fottur på Slogen Foto: Sverre Hjørnevik/ Fjord Norge AS/Fjord Norway Tilrettelegger for den gode opplevelsen NCE Tourism jobber med å gjøre Vestlandet mer tiltrekkende for opplevelsessøkende. Målet er at Fjord Norge-regionen blir et av verdens fremste reisemål for aktive, naturbaserte opplevelser, sier prosjektleder. NCE Tourism har unnagjort første kontraktsperiode i NCE, og satser nå videre mot fremtiden. Konstituert prosjektleder Marcel Niederhauser (bildet) er godt fornøyd med arbeidet som er gjort så langt. Den viktigste oppgaven har vært å kartlegge behovene som finnes i reiselivsnæringen, samle aktører, det offentlige og akademia under samme visjon, samt å legge en grundig, spisset plan for veien videre, sier Niederhauser. Helhetlige opplevelser Han forteller at arbeidet for neste kontrakts periode, som går til 2016, hovedsakelig vil dreie seg om å skape et helhetlig tilbud for tematiske feriekonsepter, med søkelys på kvalitet og innhold. Vår jobb er å sørge for at Vestlandet som opplevelsesdestinasjon blir enda mer synlig de neste årene. Det finnes lange tradisjoner for sam arbeid i reiselivet på Vestlandet, men hovedfokuset har vært på markedsføring og profilering. Vi ønsker å bistå med å utvikle regionen som et helhetlig reisemål for opplevelser, og da er det selve reiseproduktet som trenger innovasjon, forklarer prosjektlederen. Lokalt og regionalt NCE Tourism-klyngen dekker et stort geografisk område vestlandsfylkene fra Rogaland til Møre og Romsdal, noe som byr på interessante utfordringer når det gjelder innovasjonsprosesser og klyngeutvikling. For en turist er Vestlandet samlet et naturlig reisemål, og derfor er det naturlig at vi jobber sammen som region og samles rundt én felles visjon. Ved å samkjøre forskning, virkemiddel apparatet og reiselivsaktørene, står vi mye sterkere. Alle skal dra nytte av all forskning og utvikling som gjøres. Så dette handler både om lokal forankring og regional innovasjon, sier prosjektlederen. Overføringsverdi Niederhauser nevner utviklingsprosjektet «Aktiv heile året» i regi av Destinasjon Voss som et eksempel på dette. Dette er et samarbeid mellom flere aktører på Voss, i Flåm, Indre Hardanger og Røldal som skal skape en totalpakke for besøkende, hvor opp levelser, overnatting, lokal mat, transport og annet tilrettelegges og sammen blir noe større enn de ville vært hver for seg. Dette er nøyaktig det vi ønsker å gjøre. Slike prosjekt har overføringsverdi til andre steder, forklarer han. Ambisiøse planer Planen videre er å være enda mer ambisiøse, og med opplevelsesaktører som kjernen i prosjektet, skal NCE Tourism jobbe tettere mot å skape økonomisk gevinst. Innen de neste tre årene skal vi jobbe mer med kommersialisering og bedre koblinger mellom opplevelses aktørene. Vi har som mål at reiselivsprodukter på Vestlandet skal forene interaksjonen med fjordlandskapet vårt, inne holde en fysisk aktivitet og være knyttet mot kulturvirksomhet. Samtidig skal vi ha utarbeidet god systematikk for kvalitetssikring av produktene, og ikke minst sørge for økt lønnsomhet for småaktørene. Det er veldig interessant arbeid, konkluderer Niederhauser. Les mer på Geirangerfjorden Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Vikinggården, Avaldsnes Foto: Geir Øyvind Gismervik/ visithaugesund.no Stryn Vinterski Foto: Andreas Skogseth, Fjord Norge Nørstedalen i Luster Foto: Sverre Hjørnevik/ Fjord Norge AS/Fjord Norway agenda regional innovasjon 11

7 Gjennom prosjektet «EFFEKT Effektiv Produksjon av Avansert Skipsutstyr» skal Brunvoll og Oshaug Metall drive innovasjonsarbeid på tilpassing og automatisering av produksjons - prosessen. Kraftfulle innovasjoner WiSub utvikler en konnektor uten pinner, som vil forenkle kommunikasjon under vannflaten. Vi har fått uvurderlig støtte fra NCE Subsea i å ta dette fra idé til produkt, sier Mark Bokenfohr, daglig leder i WiSub. ikuben bruker Godfot-teori for å utvikle klyngen på Nordvestlandet. Vi tar utgangspunkt i det vi er best på, og finner sammen nye måter å forbedre oss på, forklarer styrelederen. Tett kontakt gir fremskritt - Uten NCE Subsea hadde vi ikke vært der vi er i dag, sier Mark Bokenfohr. Han er en av flere gründere som har fått hjelp til å gjøre idé til produkt. Vi ønsker å jobbe tett sammen med bedriftene, og sørge for å sikre fortsatt vekst. Subsea er en industri hvor innovasjon alltid er viktig, enten man har drevet i 20 år eller jobber med sin første idé, forteller seniorfasilitator i NCE Subsea, Jon Oddvar Hellevang (bildet). NCE Subsea har stort fokus på innovasjonsaktiviteter og gjennom prosjekter som Subsea Gründer, Subsea First Step og Subsea Next Step legger de til rette for at klyngen, som har hovedsete i Bergen, er i stadig utvikling. Viktig puslespillbit Et eksempel på det er WiSub, som både har deltatt i First Step-programmet og fått forprosjektstøtte fra NCE Subsea til å skrive søknad til Forskningsrådet. Gjennom NCE Subsea har vi fått en dyktig støttespiller som har hjulpet oss med å drive prosjektet fremover, både gjennom økonomisk og faglig støtte. De har vært en viktig puslespillbit i arbeidet, fastslår daglig leder i WiSub, Mark Bokenfohr. Nettopp det Mark sier her er rollen vi ønsker å spille. Vi skal skape møteplasser, legge til rette for samarbeid, støtte med faglig ekspertise og økonomiske midler i prosjektsøknader, skape tettere kobling til forskning og utdanning, være en døråpner internasjonalt, og en uavhengig part som jobber for alle subsea-bedrifter, forklarer Hellevang. Ideen er ikke nok Programmer som Subsea First Step, som første gang ble arrangert i 2011, er en viktig del av dette arbeidet. First Step kommer i ny versjon høsten 2013, og skal gi fem tidligfase-bedrifter profesjonell hjelp til å utvikle og kommersialisere egen produkt- og forretningsidé, sier Hellevang. Å ha en god idé er ikke nok. For å bygge en bedrift må man kunne mye forskjellig, blant annet økonomi, markedsføring, patent, presentasjon, og skape nettverk. Å si at vi fikk god nytte av å være med på First Step i 2011, er absolutt ingen overdrivelse, fastslår WiSubs Bokenfohr. Fra region til nasjon NCE Subsea har så langt hovedsakelig konsentrert seg om subsea-aktører i Hordaland. Nå ønsker de å samle Subsea-Norge under en fane. Det finnes subsea-bedrifter over hele landet, og mange som kan dra nytte av vår kompetanse. Ved å forene krefter og jobbe sammen kan vi gjøre den norske subsea-virksomheten til et meget sterkt landslag, og posisjonere oss mot et Global Centre of Expertise-program, poengterer Hellevang. Rundt 130 bedrifter og organisasjoner er i dag en del av klyngenettverket NCE Subsea. Les mer på Ideer oppstår mellom mennesker, og gjennom Arena-konstruksjonen vi har etablert oppstår det myriader av gnister. Hele forutsetningen for å etablere ikuben ligger i det faktum at vi har et svært dynamisk og høyteknologisk næringsliv, hvor flinke mennesker er interessert i å skape felles utvikling, forteller styreleder, Stein Berg Oshaug. Regional kompetanse Gjennom innovasjonsarbeid innen materialteknologi og logistikk skal ikuben utvikle kompetanse og konkurransekraft, øke attraktiviteten for rekruttering og stimulere til økt internasjonalisering. Vi befinner oss i et område som er rikt på industriell kompetanse. Å bruke denne til å styrke klyngen i en bransje med høy global konkurranse er bare logisk, påpeker Oshaug. Effekt av prosjekt En sentral del av arbeidet er å tilrettelegge for konkrete innovasjonsprosjekter. Det første, EFFEKT, er allerede i gang, med ikubenbedriftene Brunvoll og Oshaug Metall som pro sjektpartnere og SINTEF, NTNU og Møreforskning som FoU-partnere. Brunvoll og SINTEF har lederroller. Den overordnede ideen for EFFEKT er å utvikle rasjonelle produksjonsstrategier og teknologier for lavvolum, tilpasset skipsutstyrsproduksjon med ytelser i verdensklasse. Kort sagt hvordan kan man «engineer to order» på best mulig måte, forklarer Stein Berg Oshaug, som i tillegg til sin rolle i ikuben er administrerende direktør i Oshaug Metall. Aktive møteplasser Han legger vekt på at denne type samarbeid danner kjernen i ikuben. Vi har skapt et samvirke der flinke folk fra de 19 medlemsbedriftene våre lager prosjekt og grupperinger på tvers av arbeidsgivere for å finne løsninger på sentrale problemstillinger. Dette er en meget god måte å forvalte, utnytte og utvikle kompetanse på, fastslår Oshaug. Innovativ rekruttering ikuben ønsker, i tillegg til å skape samarbeid, å bidra til bedre rekruttering til bransjen. Vi har etablert et eget underprosjekt ikvinner som skal sørge for å øke antall kvinner som rekrutteres til næringen. Vi arrangerer toppturer for teknologistudenter ved NTNU i samarbeid med Trainee Ingeniør Molde, og hadde nylig 40 studenter på besøk for å få bedriftspresentasjoner og samtidig nyte en spektakulær skiopplevelse. Vi ønsker å være innovative, også innen rekruttering, forteller daglig leder i ikuben, Hilde Aspås. I februar arrangerte ikuben og Trainee Ingeniør Molde for andre gang topptur og bedriftspresentasjoner for studenter fra NTNU og HiST. I løpet av to dager presenterte bedrifter seg og regionen overfor fjellglade ingeniørstudenter. ikuben er en industriklynge som består av 19 suksessrike bedrifter lokalisert i Romsdal og på Nordmøre, med tyngdepunkt i Molde kommune. Bedriftene leverer systemer og komponenter, leveranser basert på metallog materialforedling, eller utfører tilstandsinspeksjon på avanserte systemer innen maritim sektor og olje- og gass-sektoren. Styreleder Stein Berg Oshaug og daglig leder Hilde Aspås. 12 agenda regional innovasjon agenda regional innovasjon 13

8 Oslo Medtech og de 150 medlemmene i klyngen håper at staten kan gi bedre finansiering til innovasjon i næringen, slik at de også kan nå ut på det globale markedet. Skaper global innovasjonskraft Oslo Medtech er hovedaktøren i en av landets hurtigvoksende næringer. Ved mer innovasjon og næringsutvikling kan norsk helsenæring bidra til å løse utfordringer innen helse- og omsorg verden rundt. Janne G. Sørgulen janne@magnetmedia.no Vi lever stadig lengre liv, og flere får kroniske sykdommer eller livsstilssykdommer i løpet av våre senere leveår. Samtidig har det, via ny kompetanse og teknologi, blitt mulig å behandle, gi oppfølging og omsorg der pasienten, eller den eldre befinner seg. Arena-prosjektet Oslo Medtech stimulerer utvikling av tekniske hjelpemidler som løser disse og andre helseutfordringer. Ambisjonen er å bidra til fremvekst av en norsk konkurransedyktig medtechnæring som hevder seg globalt. Næringen utvikler morgendagens helseløsninger, og gir dermed et vesentlig bidrag til å løse de store fremtidige samfunnsutfordringer. Eksempelvis har bransjen utviklet løsninger som muliggjør behandling av pasienter via telekommunikasjon, sier CEO i Oslo Medtech, Kathrine Myhre. Viktig ny næring For at den nye høyteknologiske næringen medtech skal lykkes i Norge, er det avgjørende at utviklingen skjer i et samarbeid mellom brukere, helsevesen, akademia og næringslivet, sier Myhre. Som nasjon har vi et godt grunnlag for å utvikle næringen til videre vekst. Årlig investeres det 7 milliarder kroner i forskning rettet mot helse. Samtidig er Norge på topp når det gjelder utdanningsnivå, sier hun. Den Norske Life Science næringen omsetter årlig for 14 milliarder kroner, og medtech-næringen er størst. Flere norske bedrifter har stor suksess internasjonalt. Dette gjelder blant annet Nycomed Imaging, som er et kontrastmiddel for røntgen. Norge er også verdenskjente for sin ultralydteknologi gjennom GE Vingmed Ultrasound, sier Myhre. Vil være internasjonale I løpet av 2012 igangsatte Oslo Medtechs medlemmer hele 67 innovasjonsprosjekter. Nå satser klyngens 150 medlemmer på å skape løsninger som kan gjøre seg gjeldende på det internasjonale markedet. Hele jordens befolkning har behov for gode helseløsninger. Samtidig har Norge mye kompetanse og tilgjengelig teknologi som kan bidra til å løse de store globale helseutfordringene. Det betyr at vi har et stort potensiale til å kunne være med på å utvikle løsninger som kan bedre den globale folkehelsen, sier hun. Må prioritere innovasjon Sammen med Menon Business Economics og sentrale samarbeidspartnere, utførte Oslo Medtech i 2012 en studie om konsekvensene av manglende investeringskapital. Rapporten konkluderer blant annet med at dårlig finansiering i en tidlig fase kveler mange gode selskaper før de klarer å få kommersiell drift. Styreleder i Oslo Medtech, og senior advisor i NeoMed Management, Carl Christian Gilhuus- Moe, peker på mangelen på kapital til finansiering av verifiserings- og dokumentasjonsfasen som en av de største utfordringene for medtech-næringen i Norge. Vi har en del privat risikokapital og investorer i Norge, men disse investerer først og fremst i de næringene de har lyktes i tidligere, slik som fiskeoppdrett og innen olje og gass. Life Science er en kunnskapskrevende næring, og skal du lykkes som investor må du ha både kompetanse, kapital og et godt internasjonalt nettverk, sier Gilhuus-Moe. Gilhuus-Moe peker samtidig på at de midler som er tilgjengelig fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er til stor hjelp i de tidligere faser av lovende næringsutviklingsprosjekter. Etterlyser statlig fond Styrelederen er ikke i tvil om at staten må på banen for at næringen skal kunne nå ut globalt. Dersom vi ønsker et godt helsevesen i Norge, er vi også avhengig av en næring og en industri som kan lage teknologiske løsninger tilpasset vårt eget helsevesen. Vi foreslår derfor at det etableres et kompetent statlig fond på 2 milliarder kroner med oppgave å investere i dokumentasjonsfasen i medtech- og life science-prosjekter, sier han. For å vokse videre trenger næringen tilgang til testfasiliteter og tilgjengelig finansiering. Det er avgjørende for konkurransekraften vår at vi får like gode rammebetingelser, som eksempelvis Sveits og USA, sier Myhre. Oslo Medtech er et cluster innen medisinsk teknologi og velferdsteknologi som stimulerer innovasjon og næringsutvikling. Legger til rette for samarbeid mellom helsevesen, akademia og næringslivet, og bistår selskaper som arbeider med medisinsk teknologi i å utvikle produkter og løsninger som det er behov for i helsevesenet. Etablert som prosjekt i Arena-programmet høsten 2009 med 32 medlemmer. Klyngen har i dag 150 medlemmer. Næringsklyngen Oslo Medtech representerer med sykehus og FoU-institusjoner over ansatte, hvorav bedriftene i klyngen utgjør over ansatte. Har sitt hovednedslagsfelt i Oslo-regionen, men har medlemmer fra hele Norge. Komplementære internasjonale bedrifter og aktører kan søke internasjonalt medlemskap agenda regional innovasjon

9 PMS 306C Vil ha nasjonal EVU - dugnad Gode EVU-eksempler Redaksjonen redaksjonen@magnetmedia.no Fire verdensledende næringsklynger inviterer nå arbeidsgiverne og arbeidstakerne til en nasjonal dugnad for etterog videreutdanning (EVU). Kompetanse er norsk industris viktigste konkurranseparameter. Skal vi beholde dette forspranget, kan vi ikke bare utdanne ny arbeidskraft. Den eksisterende må utvikles. Vi som jobber i de mest eksportrettede industriklyngene i Norge merker at globaliseringen skyter fart for hver dag som går. Så langt har vi klart oss godt, fordi vi har en svært dyktig arbeidsstokk med høy systemkompetanse, og et godt samspill mellom myndigheter, næringsliv og arbeidstakere. Fremover må vi fokusere på å utvikle arbeidstakernes kompetanse ytterligere, mener Kjell O. Johannessen, NCE NODE, Torkil Bjørnson, NCE SE Kongsberg, Per Erik Dalen, NCE Maritime og Sverre Narvesen, NCE Raufoss. Grunnutdanning er ikke nok De fire klyngelederne mener at endringstakten i det globaliserte næringslivet nå er så høy at en grunnutdanning aldri vil kvalifisere for et helt yrkesliv. For å hevde seg i konkurransen, er det helt nødvendig med et løpende påfyll av ny kunnskap. Dette er også avgjørende for at Norge skal ha den vertskapsattraktiviteten som er nødvendig for at morgensdagens bedrifter skal lokaliseres her. Vi som representerer næringslivet i kompetanseklyngene har et meget godt samarbeid med våre lokale utdanningsinstitusjoner både om fagutdanninger, bachelor- og mastergrader. Nå trenger vi et tilsvarende fokus på etter- og videreutdanning, og et mye tettere samarbeid mellom næringslivet, utdanningssystemet og myndighetene enn vi har hatt, sier Johannessen, Bjørnson, Dalen og Narvesen. Felles initiativ Sammen med NHO og LO lanserte de fire NCE-klyngene og de lokale universitetene og høgskolene «Initiativ til mer kompetansebasert verdiskaping» vinteren Sentralt i initiativet står ideen om et nasjonalt pilotprosjekt for etter- og videreutdanning, der arbeidsgiverne og myndighetene deler regningen 50/50. For de globale industriklyngene er kompetansepåfyll for alle typer arbeidstakere gjennom bedriftsnære kurs av kort varighet, etterutdanning, viktig. I piloten er ideen at arbeidsgiverne og myndighetene skal dele arbeidstakernes lønnskostnader med en halvpart hver. Samtidig er det behov for mer formelle studieløp som gir vekttall og grader. Vi er opptatt av at denne videreutdanningen må tilpasses industriens behov for skreddersydd utdanning bedre enn de tradisjonelle bachelor- og mastergradene. Studieløpet bør derfor utvikles i et tett samarbeid mellom bedriftene, arbeidstakerne og utdanningsinstitusjonene. Dette vil sikre en svært god effekt, mener NCE-lederne. Klyngelederne mener at den kompetansebaserte industrien ligger foran akademia på mange om- råder. Det er derfor viktig at EVU-lærekreftene ikke nødvendigvis er de samme som gir grunnutdanning. Her må det trekkes veksler på lærekrefter fra industrien og fra internasjonale toppinstitusjoner. Nye undervisningsformer, som e-læring og web-basert opplæring, gir uante muligheter. Fremtiden til norsk næringsliv Vi har gjennom vårt EVU-initiativ invitert til en nasjonal dugnad. De spontane reaksjonene fra Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet var positive, og nå venter vi utålmodig på fortsettelsen. Dette haster, og både arbeidsgiverne og myndighetene må være seg sitt ansvar bevisst, sier de fire klyngelederne. Det er fremtiden til norsk industri og næringsliv vi snakker om. Skal vi fortsatt spille i den globale toppdivisjonen, må vi hele tiden ha de mest kompetente medarbeiderne. Vi må derfor ha påbyggingsmoduler på de tradisjonelle fagbrev, bachelor- og mastergradene. Vi må rett og slett satse mye mer på EVU, avslutter Johannessen, Bjørnson, Dalen og Narvesen. Verdens mest omfattende simulatorsenter: NCE-klyngen på Møre har i samarbeid med Høgskolen i Ålesund etablert verdens største og mest komplekse simulatorsenter innen maritime operasjoner. Simulatorene brukes både til EVU, utdanning og forskning. Mastergrad i Systems Engineering: NCE-bedriftene på Kongsberg har etablert et treårig industrimasterstudium ved Høgskolen i Buskerud i samarbeid med verdensledende Stevens Institute of Technology i USA. Studentene ansettes 50 % i bedriftene, noe som gir både effektiv jobbtrening og økt kompetanse i bedriftene. Dette er som en lærlingordning på masternivå, og ordningen vekker internasjonal interesse. Videreutdanning for fagarbeidere: Gjennom et tett samarbeid mellom NCE-bedriftene på Raufoss og fagskolen i Gjøvik er det utviklet et studietilbud for dyktige fagarbeidere som vil ta videreutdanning og samtidig jobbe. Opplegget er kjent som Raufoss-modellen og har vunnet nasjonal anerkjennelse. I tillegg er det utviklet bachelor- og master-utdanninger. Bedriftsnære mekatronikk-studier: Universitetet i Agder slet lenge med å få nok studenter til sin bachelor i mekatronikk. I samarbeid med NODE utarbeidet to tekniske fagdirektører i Aker Solutions og National Oilwell nytt faginnhold og nye studieplaner. Nå er det 100 studenter på bachelor-studiet og lange ventelister. Senere har master i mekatronikk blitt utviklet. Kort om klyngene NCE Node Bedriftene i klyngen, som er lokalisert i Agder, utvikler bore-, laste/losse- og bølgekompenseringsteknologi til den globale offshoreindustrien. Bedriftene har omkring 9000 ansatte og en årlig omsetning på 45 milliarder kroner. Det er en mangedobling siden årtusenskiftet. Les mer på NCE Maritime Klyngen på Møre er en av verdens svært få komplette maritime klynger. Bedriftene har over ansatte og en årlig omsetning på over 50 milliarder. Omsetningen er doblet siden Les mer på NCE Systems Engineering Teknologiklyngen på Kongsberg har verdensledende markedsposisjoner i en rekke bransjer forsvar, romfart, bil, fly, energi, subsea og maritim. Bedriftene har over ansatte i Norge og globalt. Omsetningen nærmer seg 40 milliarder i året. Les mer på NCE Raufoss Lettvektsmaterialklyngen på Raufoss leverer bl.a. utstyr til forsvarsindustrien og en rekke av verdens ledende bilprodusenter. Bedriftene har nærmere 5000 ansatte og en årlig omsetning på over 7 milliarder i Norge. Les mer på 16 agenda regional innovasjon

10 - Flere av de store prosessindustri-bedriftene på Sørlandet hadde hver for seg et ønske om å ha en mer bærekraftig drift. Med Arena Eyde har vi har gitt dem et felles talerør og fora, sier daglig leder i Eyde-nettverket, Helene Falch Fladmark. Gjør industrien grønnere Gjennom Arena Eyde samarbeider ni store selskaper om en strategisk satsing på bærekraft. Daglig leder Helene Falch Fladmark tror det å tenke nytt er avgjørende for fremtidens Industri-Norge. Janne G. Sørgulen janne@magnetmedia.no Norges fossefall og bruk av fornybar energi til industriproduksjon gjennom over 100 år har gitt oss flere konkurransefortrinn internasjonalt. Nå må vi viderefordele dette «gullet» for å beholde posisjonen, sier daglig leder i Eyde-nettverket, Helene Falch Fladmark. Medlemsbedriftene våre er alle internasjonale selskaper med eiere som er opptatt av bærekraft og samfunnsansvar. Eierne har i neste rekke kunder som også vektlegger at produktene er produsert miljøvennlig. Derfor må vi forbedre ressursbruken, slik at vi eksempelvis kan produsere aluminium til en iphone mer miljøvennlig og ressurseffektivt enn inderne og kineserne, sier hun. Alle med fra dag én Eyde-nettverket på Sørlandet består av til sammen ni store selskaper innen prosessindustrien. Ifølge Fladmark har det vært overraskende enkelt å få i gang et samarbeid om å gjøre bransjen mer ressurs- og samfunnsbevisst. Da vi snakket med medlemsbedriftene, viste det seg at alle hver for seg hadde et ønske om å forbedre seg og å samarbeide tettere på dette området, sier lederen. Utnytter andres avfall Lars Petter Maltby er styreleder i Eyde-nettverket, samt direktør i Saint-Globain Ceramic Materials, som er en av medlemsbedriftene. Deltakelse i klyngen har gitt han og selskapet mye tilbake. Ett av flere prosjekter vi jobber for å få gjennom, er at det som blir regnet for avfall hos en bedrift, kan brukes som ressurs hos en annen bedrift, illustrerer han og utdyper. Samarbeidet gjør alle mer bevisste på at vi må tenke nytt for å utnytte ressursene bedre, og at man også må tenke på de langsiktige konsekvensene for miljøet. Internasjonalt forskningssenter En del av satsningen på en mer bærekraftig prosessindustri handler om å utvikle felles forskningsprosjekter. Eyde-nettverket har fått støtte fra Regionalt forskningsfond Agder til et forprosjekt for etablere et internasjonalt pilotsenter: International Piloting Centre for Sustainable Process Industry. Senteret skal ha sin base i eksisterende pilotanlegg i bedriftene. Ved å samle kreftene og fasilitetene mener vi å kunne legge grunnlaget for et internasjonalt ledende forskningssenter for å utvikle bærekraftig prosessindustri, sier Falch Fladmark. Styreleder i Eyde-nettverket, samt direktør i Saint- Globain Ceramic Materials, Lars Petter Maltby, håper bedriftene kan samarbeide for å utnytte ressursene bedre. - Den ene bedriftens avfall kan ofte brukes til noe fornuftig hos noen andre, sier han. Arena Eyde Eyde-nettverket ble med i Arenaprogrammet 1. januar Programmet har som mål å øke verdiskapning i regionale næringsmiljøer, og er en felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Tilbyr faglig og finansiell støtte. Foto: Per Arne Kvamsø Sammen om de riktige løsningene Agderforskning hjelper bedrifter til økt konkurransekraft og bedre inntjening, og offentlig sektor til større effektivitet og bedre tjenester. Vi jobber med det viktigste i livet; innovasjon, velferd og kultur, sier Kristin Wallevik. Referanseprosjekter: Kristian Ryland redaksjonen@magnetmedia.no Gjennom 28 år har Agderforskning vist at faglig fundert utviklingsarbeid gir gode resultater for regionale, nasjonale og internasjonale oppdragsgivere. Verden blir mer og mer kompleks, og betydningen av et riktig beslutningsgrunnlag er avgjørende for å manøvrere riktig. Agderforskning arbeider tett sammen med våre oppdragsgivere. Våre forskningsbaserte metoder og kunnskap gir, sammen med oppdragsgivers erfaring, de beste løsningene, fastslår administrerende direktør i Agderforskning, Kristin Wallevik. Kulturkunnskap Kultur involverer verdiskapning, konkurranse og regional utvikling, forklarer forretningsutvikler Kirsti Hjemdahl. Kulturgruppen forsker særlig innen reiseliv, kunst og kultur, og er en viktig aktør og leverandør i klyngenettverket Arena USUS. Vi forsker på interaksjons- og innovasjonsprosesser i og rundt kulturnæringen, i tett samarbeid med næringen. Formålet er å bidra til å øke deres innovasjonsgrad og konkurransekraft gjennom forskningsbasert kunnskap, forklarer Hjemdahl. Viktig velferd Vi tilrettelegger for at beslutninger kan baseres på solid forskningskunnskap, sier Eugene Guribye, avdelingsleder for velferdsforskning. Vi leverer relevant kunnskap til beslutningstakere innenfor privat og offentlig sektor om hva som påvirker folks velferd og levekår. Agderforskning har solid kompetanse på felter knyttet til barns levekår, unge uføre, likestilling, utdanning, migrasjon, arbeidsliv og utstøting, og har gjennomført mange viktige studier innen disse feltene, både regionalt og nasjonalt. Innovasjon for fremtiden Avdelingsleder Roger Normann understreker at innovasjon er viktig for å møte fremtiden. Agderforskning hjelper bedrifter og offentlige organisasjoner med å forbedre produkter, tjenester og prosesser, sier han. Agderforskning leverer også beslutningsgrunnlag til offentlige myndigheter som utvikler politikk slik at rammevilkårene for vekst og utvikling i næringslivet blir bedre. Derfor har Agderforskning opparbeidet seg viktig forskerkompetanse innenfor områdene innovasjonsledelse, innovasjonspraksis og regional innovasjon. Norges banks regionale nettverk for konjunkturovervåkning i 10 år har Agderforskning vært premissleverandør for Norges Bank Krise, omstilling og vekst en studie av næringslivet på Sørlandet i samarbeid med NHH, finansiert av Skipskredittfondet, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune Barns levekår - en kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland Kunstkonsum i storbyene en studie av brukere og ikke-brukere av det offentlig finansierte kunsttilbudet i byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Oppdragsgiver KS Scenarier 2029 fremtidsvisjoner for Bergen-, Haugesund-, Stavanger- og Kristiansandsregionen. Oppdragsgiver er SR Bank VRI Agder Agderforskning er prosjektleder for forskningsrådets satsing på innovasjon i norske regioner i Agder. Oppdragsgiver er Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune. For mer informasjon: E-post: post@agderforskning.no Telefon: agenda regional innovasjon agenda regional innovasjon 19

11 Bruker forskning og innovasjon for å få flere besøkende I opplevelsesklyngen Arena Usus jobber forskere og næringen tett sammen for å «knekke koden» for hvordan man skal få enda flere til å feriere på Sørlandet. Foto: Anders Martinsen Fotografer Ny-Hellesund i Søgne kommune er en perle. Noen kjenner kanskje stedet igjen fra TV2-serien Farmen da de gjorde innspillninger på stedet. Totalopplevelsen for gjestene er viktig. Hos Food Asylum i Kristiansand, får de en opplevelse utover det vanlige restaurantbesøket. Mange barnefamilier kjenner nok til sjørøverskuta «Den Sorte Dame» i Kristiansand Dyrepark. Foto: Anders Martinsen Fotografer Janne G. Sørgulen janne@magnetmedia.no I forskningsarbeidet til klyngen henter de ut informasjon, eksempelvis hvordan de reiser, hvor lenge de blir, hvordan de opplevde oppholdet og om de kommer tilbake. Generelt har mye arbeid innen kultur-, reiseliv- og underholdningsbransjen blitt basert på synsing, dårlige statistikker og magefølelse. Nå har klyngen fått konkrete svar å jobbe ut fra, sier Kirsti Mathiesen Hjemdahl, som er leder for reiselivsklyngen, og også jobber for Agderforskning. Henter hjelp utenlands Veldig mye av reiselivet i Norge blir markedsført som en en-gang-i-livet-opplevelse, og det er en veldig dyr måte å drive reiseliv på. Å skaffe en ny besøkende koster fem ganger så mye som det å få en gjest til å komme tilbake, sier Hjemdahl. Om bedriftene da aktivt bruker forskningen som blir gjennomført i dette nettverket, vil det øke sannsynligheten for gjenkjøp blant de reisende ytterligere, legger hun til. For Dyreparken i Kristiansand var det viktig å være med i en klynge, selv om vi er en stor aktør. Parken er i seg selv ikke nødvendigvis det som får folk til regionen alene. Det er det fellesskapet av aktører som gjør, forteller konserndirektør i Dyreparken Utvikling, Reidar Fuglestad. - Ikke konkurrenter Han var sammen med Hjemdahl initiativtaker til Arena Usus, og er styreleder i klyngen. Dyreparken har selv vært med på å heve kompetansen innad i klyngen. Hvert år har vi opplæring av veldig mange ansatte og sesongarbeidere, noe som har gitt oss en god kompetanse på området. Det er et eksempel på lærdom som vi gjerne deler med de andre aktørene, utdyper Fuglestad. Snart i hundre Ved oppstart av klyngen i 2010 var det 15 aktører med i Arena-programmet. I skrivende øyeblikk er de over 70 aktører. Målet er å runde 100 i løpet av Fra før av er blant annet transportgiganten Color Line med på laget. Arena Usus har i stor grad utvidet perspektivet på hva reiseliv er. Mange tenker på hotell, fly og restauranter, men det inkluderer mye mer. I klyngen har vi medlemmer som spenner fra den lokale kinoen og kafeen til festivaler og gallerier. Det gjør det enklere å få til større prosjekter sammen, forklarer han. - Alle ansatte teller Ifølge Hjelmseth har en viktig del av programmet også vært å øke kompetansen hos de ansatte. Når de ansatte har god kompetanse på sitt område og trives på jobb, gir de også de reisende en bedre totalopplevelse. Det er viktig at alt fra de fast ansatte til sesongarbeiderne forstår at alt de gjør i møte med den reisende, påvirker om vedkommende kommer tilbake til regionen eller ikke, sier hun. Arena Usus har en egen doktorgradstipendiat som jobber med CRM (Customer Relationship Management) i klyngen. Videre henter man inn kompetanse og ekspertise fra utlandet for å utvikle klyngen. Tror på mer samarbeid I Arena Usus er man mer opptatt av samarbeid en konkurranse. Totalopplevelsen til gjesten er avgjørende, ikke kun enkeltopplevelsen. Derfor er det viktig å jobbe sammen om å bli best på gjenkjøp, noe som er det uttalte målet for klyngen. Litt flåsete sagt kan du si at man er ikke sterkere enn det svakeste ledd. I nettverket får vi alle muligheten til å gjøre bransjen i regionen bedre. Vi er alle tjent med at turistene får en god opplevelse når de stiger i land på Sørlandet, sier Øyvind Eikaa, som er leder for turoperasjon hos Color Line, - Et viktig samlingssted Eikaas mener nettverket generelt har gitt mange positive ringvirkninger ved å være et møtested der bransjen samles, og deretter inngår samarbeid. Arena Usus Opplevelsesklynge på Sørlandet som har som målsetting å bli best på gjenkjøp gjennom strategisk arbeid med eksisterende gjestestrømmer Medlemmene i klyngen inkluderer bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringen Les mer på 20 agenda regional innovasjon

12 KRONIKK Arne Isaksen Ekteparet Marianne Myrnes Steinrud og Per Einar Steinrud får hjelp fra VRI og Nordlandsforskning til å gjøre fjellgården Eidsmo til et attraktivt og særegent reiselivsprodukt. Foto: Torger Karlsen/Fylkesmannen i Nordland. Forskningsbasert klyngeutvikling Forskere til leie Via Virkemidler for regional innovasjon (VRI) kan det regionale næringslivet få forskerstøtte til konkrete prosjekter. Det nyter blant annet reiselivsaktører som Fjellgården Eidsmo godt av. NCE Smart Energy Markets i Østfold er et «uventet» eksempel på en norsk, forskningsbasert regional klynge. I en global kontekst er amerikanske Silicon Valley referansen for teknologiutvikling og innovasjon. Men den kaliforniske modellen kan ikke kopieres uten videre. Vi har flere store forskningsprogram som skal lede til innovasjon ved at bedrifter kan støtte seg på våre undersøkelser og analyser. Et kunnskapsbasert næringsliv er mer konkurransedyktig, og vi har spisskompetanse som kan bidra til utvikling, fastslår forsker Tone Magnussen (bildet) fra Nordlandsforskning. Lavterskeltilbud VRI skal være et lavterskeltilbud for bedrifter som ikke har mye penger å bruke på forskning og bedriftsutvikling. Alt som kreves er en enkel søknad hvor man beskriver utfordringene og hva man trenger forskere til. Blir søknaden godkjent, går vi inn som kompetansemekler, og leverer forskningstjenester tilsvarende kroner, mens bedriften selv bidrar med egeninnsats, forklarer Magnussen. Fremdrift for fjellgård Et eksempel på dette er innen reiselivsnæringen, hvor Nordlandsforskning er inne som kompetansemekler for prosjekt som Fjellgården Eidsmo. Her har vi gått inn i prosjektet og sett på hva mulighetene og utfordringene er, og hvordan man på best mulig måte kan strukturere fremdriften for å skape et tiltrekkende, opplevelsesbasert reisemål, beskriver Magnussen. Skaper særegent reiseliv Eierne av fjellgården, Marianne Myrnes Steinrud og Per Einar Steinrud, ønsker å bevare og restaurere gården for å formidle historien rundt denne. Opprinnelig var Eldsmo et samisk nybygg fra 1800-tallet, og den ligger som nærmeste nabo til flotte Børgefjell nasjonalpark. Det er derfor ikke tvil om at det er stort potensiale for kulturbasert næringsdrift her. Målet er å skape et særegent reiselivsprodukt som kan tilby eksklusiv overnatting og spennende opplevelser, sier forskeren. Positivt for næringslivet Nordlandsforskning utfører forskningsoppdrag innen samfunnsvitenskapelige og bedriftsøkonomiske fagområder. De har stor faglig bredde og arbeider tverrfaglig. Magnussen forteller at virkemidlet VRI er basert på ideen om at forskere kan og skal være praktisk rettet, og at næringslivet skal få noe positivt ut av forskningen. Nøyaktig hva vi bistår med varierer fra prosjekt til prosjekt, men generelt sett er vår viktigste oppgave å finne, definere utfordringene og se etter mulige løsninger på disse. Vi skal ganske enkelt levere forskning av høy kvalitet til de som behøver det, fastslår Magnussen. VRI Bedrifter i Nordland som har utviklingsprosjekter eller utviklingsbehov som krever forskningskompetanse kan få hjelp gjennom virkemidlene som VRI Nordland finansierer. VRI Nordland er et bredt konsortiesamarbeid for å utvikle og styrke nord-norsk næringsliv. Prioriterte innsatsområder er ny fornybar energi, leverandørindustri olje/gass og opplevelsesbasert reiseliv Les mer på eller kontakt oss på vri@nfk.no. Mye av virkemidlene som brukes for å styrke regionale klynger, bygger nettopp på det man har observert i forskningsintensive og suksessrike klynger. For mange land og regioner har forsøkt å etterlikne denne modellen. Kunnskap og kapital Forsøk på å skape nye Silicon Valley har ofte gitt begrenset effekt, ganske enkelt fordi modellen bygger på forutsetninger som er vanskelige å gjenskape. Modellen er knyttet til geografiske områder der nye næringer tidlig konsentreres og vokser. Ny kunnskap utvikles gjennom forskning ved fremragende universiteter og forsknings institutter. Nye bedrifter spinner ut av forskningen, støttet av positive holdninger til det å prøve seg med egen etablering og med hjelp fra erfarne venturekapitalister. Uventet i Halden De norske erfaringene med klyngeutvikling er ofte annerledes enn den forskningsbaserte modellen. Mange norske klynger er basert på utnyttelse av praktisk erfaring og fagkompetanse, mens systematisk forskning senere har kommet som et supplement. Skipsindustrien på Sunnmøre er et godt eksempel her. NCE Smart Energy Markets er imidlertid ganske nær Silicon Valley-modellen. Det er uventet siden denne klyngen har sitt fotfeste i Halden, mens forskningsbaserte klynger ofte finnes i større byer eller ved universitetscampuser. FoU og kommersialisering NCE Smart Energy Market er et klyngeutviklingsprosjekt med cirka 25 virksomheter som driver med energihandel og smart grid-teknologi. I en fersk evaluering av prosjektet finner Oxford Research at flertallet av bedriftene i klyngeprosjektet deltar i eller utfører FoUaktivitet. Prosjektet er særlig innrettet mot å identifisere og utvikle FoU-prosjekter, og å kommersialisere resultater gjennom knoppskyting av selskaper eller som nye produkter og tjenester i eksisterende bedrifter. Flere FoUog utdanningsinstitusjoner er knyttet til NCEprosjektet. Det er imidlertid viktig å se framveksten av klyngen innenfor energihandel i Østfold i et langt tidsperspektiv. Klyngen har røtter tilbake til 1950-tallet. Det som nå er Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert i Halden ved byggingen av en prøvereaktor for atomenergi i IFE utviklet rundt 1990 et IT-system for krafthandel og kunne levere den første elkraftbørsen da det norske kraftmarkedet ble deregulert i Lokal knoppskyting Pionerbedriften OM Technology Systems ble etablert som knoppskyting fra IFE, og denne bedriften ble igjen splittet opp i nye virksomheter. I det hele tatt kjennetegnes framveksten av klyngen i Østfold (slik det er dokumentert av Knut Onsager i forskningsinstituttet NIBR) av mange lokale knoppskytinger, enkelte filialetableringer og støttet av fellesinstitusjoner som Inkubator Halden og Avdeling for Informatikk og automatisering ved Høgskolen i Østfold. Denne korte beskrivelsen av opphavet til NCE Smart Energy Markets er typisk for mange forskningsbaserte klynger. Det ligger lang tids forskning i offentlig støttede FoU-miljøer bak utvikling av unik kompetanse, som så gir grunnlag for kommersielle bedriftsetableringer. Silicon Valley kan for eksempel ikke forstås uten at en tar med betydningen av statlige forskningskontrakter som ble utført her. 22 agenda regional innovasjon agenda regional innovasjon 23

13 Designbyrået Provinsen i Fredrikstad har via nettverket Arena Magica fått flere nye samarbeidspartnere, og en kompetanseheving som har gitt gode økonomiske resultater. - Et offensivt løft for Etter mange år med vekst for norske fritidsbåtprodusenter stod bransjen i 2008 overfor en finanskrise og et svært vanskelig marked, på lik linje med produsenter i resten av verden. For å møte utfordringen samlet norske produksjonsbedrifter og underleverandører seg i et unikt samarbeid om å løfte norske produsenter og produkter ved hjelp av innovasjonsprosjekter, forklarer Christoffer Haarbye, styreleder i Arena Fritidsbåt og teknisk sjef i Hydrolift. Foto: Axel Nissen-Lie, Seilas norsk Resultater av klyngesamarbeidet Arena Fritidsbåt har allerede materialisert seg, og vil i nær framtid tas i bruk i norsk båtproduksjon. Deler idéer i kreativt kollektiv Ved å koble eksperter fra ulike fagfelt sammen i Arena Magica skapes nye løsninger og bedre resultater. For designbyrået Provinsen har det også betydd økonomisk vekst og flere samarbeidspartnere. Janne G. Sørgulen janne@magnetmedia.no Å være en del av Arena Magica har utvidet nettverket til selskapet vårt betraktelig. Vi har også fått høyere kompetanse på forretningsutvikling, noe som allerede i 2012 førte til økt omsetning, forteller Tone Langvik, daglig leder i Provinsen Design. Arena Magica er en næringsklynge i Østfold som samler aktører innen musikk, scene, film, media og design. Tettere samarbeid For vår del har deltakelsen i Magica gjort det enklere å slå på tråden til andre man kan samarbeide med, sier Langvik, og får støtte fra Gunnar Bjerktvedt i Karivold film. Faktisk har vi blitt kjent med aktører i bransjen som vi ikke visste eksisterte. Nå skjer det jevnlig at jeg tilbyr et filmselskap i Halden å ta oppdrag som Karivold film ikke har mulighet til å ta, sier filmskaperen. Lansering i utlandet Karivold film holder til i Fredrikstad, og har spesialisert seg på dokumentarer. Selv om filmselskapet allerede har hatt flere produksjoner utenfor Norge, har de hatt stor nytteverdi av Arena Magica. En del av kompetansehevingen i nettverket inkluderte et besøk til både England og Frankrike der vi blant annet lærte hva som skal til for å komme inn på filmmarkedet deres. En veldig lærerik prosess, mener Bjerketvedt. Dette synet deles også av et annet produksjonsselskap, Fantasi-Fabrikken i Tønsberg. Gjennom Arena Magica har de fått presentere sin velkjente figur Den lille traktoren Gråtass for ITV og BBC i London. Vi skal i gang med opptak av vår første kortfilm i mai, med location i Coventryområdet, og har audition i London i mars for nye skuespillere, forteller Anne Thowsen hos Fantasi-Fabrikken. Profesjonaliserer bransjen Aktørene ser at kurs og annen opplæring i nettverket er med på å profesjonalisere bransjen i Østfold. Vi har alle fått en verktøykasse som er fullstappet med virkemidler som vi kan bruke i arbeidet vårt. Dette gir også den yngre generasjon et bedre utgangspunkt for å gjøre det bra i bransjen, sier Bjerketvedt. En næringsklynge med 40 bedrifter i Østfold innenfor kreative næringer Stimulerer medlemsbedriftene til faglig utvikling, kommersielt samarbeid og internasjonal orientering Har etablert en rekke konkrete tiltak for kompetanseheving, blant annet i samarbeid med Høgskolen i Østfold båtbransje Norske fritidsbåter er skreddersydd for norske forhold. Det sikrer at båtene varer og at båtsesongen strekker seg over hele året. Nå satses det sterkt på innovasjon. Janne G. Sørgulen janne@magnetmedia.no Foto: Axel Nissen-Lie, Seilas Har ekspertisen Norsk båtproduksjon har ekspertise på hva som kreves av båter for norske farvann, og skal være markedsledende innen skreddersydde båter for kunden. Det er viktig å vite at norsk båtbruk avviker fra båtkultur andre steder i verden, både i form av en annen type sjøgang og annen type bruk. I mange tilfeller ser man at tilsynelatende billige utenlandske båter rett og slett kommer til kort, sier Haarbye. Arena Fritidsbåt retter også søkelys mot produksjonsmetoder. Et nystartet prosjekt skal blant annet se på hvordan man i fremtiden effektivt vil kunne støpe båter i fleksible former til kundene. Satser på ny teknologi Fra 2008 og frem til i dag har bedriftene, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Oslofjordfondet finansiert innovasjonsprosjekter for over 120 millioner kroner. Hovedfokus er teknologi, prosesser og metoder utviklet for norske fritidsbåter og relaterte produkter. Siden 70-tallet har det nesten bare vært båtens utseende som har blitt endret. Nå har vi startet arbeidet med banebrytende teknologi, uttaler Haarbye. Gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi gjør vi båten tryggere, enklere å bruke og tillegger den utvidet funksjonalitet som kreves av nordiske båtbrukere, legger han til. Involverer forskermiljøet For å lykkes har Arena Fritidsbåt en offensiv strategi for å involvere forsknings- og utviklingsmiljø. SINTEF Teknologi og samfunn har prosjektlederansvaret for Arena Fritidsbåt, og er sentral i flere av innovasjonsprosjektene sammen med eksempelvis Inventas. I tillegg involveres personell og studenter fra Universitet i Agder og NTNU. Ny teknologi og innovasjon innen norsk båtbransje, skal blant annet gjøre det enklere og tryggere å ferdes på sjøen. Arena Fritidsbåt er et femårig arenaprosjekt eid av bransjeorganisasjonen NORBOAT, initiert av NORBOAT og SINTEF, og skapt av bransjens aktører. Målsettingen er økt innovasjonsevne gjennom styrking av samspillet mellom fritidsbåtprodusenter, nøkkelaktører i verdikjedene, kunnskapsaktører og det offentlige. Arena-programmet, en felles satsing mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, finansierer sammen med medlemsbedriftene Arena Fritidsbåt. Aust-Agder fylkeskommune bidrar økonomisk i satsingen. Prosjektporteføljen er finansiert av deltakende bedrifter, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SkatteFunn og Oslofjordfondet. Les mer på 24 agenda regional innovasjon agenda regional innovasjon 25

14 TEMA 2: næringsutvikling utenfor storbyene Står på for et papirløst regnskap Inviterer til I idylliske Tinn kommune finner man Rjukan Næringspark. Her får bedrifter som etablerer seg konsentrere seg helt og fullt om sine arbeidsoppgaver - næringsparken leverer alt som trengs av vedlikehold og ekstratjenester. Vi har til og med eget brannvesen, påpeker daglig leder Einar Gabrielsen. parkliv Kundeøkonomi på Rjukan vil gjøre hverdagen til kunder enda enklere gjennom kontinuerlig forbedringen, samt et ytterligere større fokus på elektronisk tilgjengelighet. Geir Dahle geir.dahle@magnetmedia.no Nå som statsforvaltningen også har tatt i bruk efaktura, håper vi selvsagt at stadig flere velger å følge etter, sier daglig leder Berit Rongsjord i Kundeøkonomi AS. Hun forteller at målet med å få flere over på elektronisk format er å minimere tidsbruk knyttet til behandling av fakturaer. ELEKTRONISK REGNSKAP: Med det nettbaserte regnskapssystemet Xledger har Susann Myhra (sittende) og Forough Kafaie i Kundeøkonomi full oversikt over økonomien til selskapets klienter. Rjukan Næringspark kan tilrettelegges for alt fra kontorlokaler til datalagringshaller. Vi har mye areal å ta av, og ønsker alle bedrifter velkommen, sier daglig leder Einar Gabrielsen. Vi har et håp om at vi hver måned fremover kan få inn fem prosent flere fakturaer elektronisk, sier Rongsjord, som selv er autorisert regnskapsfører. Rjukan Næringspark ligger i Tinn kommune ved foten av Gaustatoppen og innfallsporten til Hardangervidda. I en gammel, men godt renovert industripark fra Hydro sin storhetstid befinner nå 32 næringsbygg med 27 leietakere seg. 262 personer har arbeidsplassen sin på denne 210 dekar store landeiendommen, men vi håper og tror at det er et tall som vil stige i nærmeste fremtid. Vi har blant annet mange flotte kontorlokaler som står ledig, frister Einar Gabrielsen (bildet). Åpent for data Han forteller at parken også er tilrettelagt for bygging av datalagringshaller, noe som kan føre til stor aktivitet i området. Å etablere datahaller her ville vært veldig bra for både næringsparken og kommunen. Vi har store områder ledig og med flere nærliggende vannkraftverk er strømforsyningen sikret. Et slikt prosjekt vil utvilsomt ha store positive ringvirkninger, forteller næringsparksjefen. Et godt hjem Gabrielsen påpeker at Rjukan-området og næringsparken passer for alle typer bedrifter. Vi har meget gode veier inn og ut av kommunen, og ligger i god nærhet til flere flyplasser. I tillegg er det et rimelig boligmarked og lave kommunale utgifter, mens barnehager, skoler og sykehus er av ypperste klasse. Infrastrukturen er definitiv på plass for at bedriftenes ansatte skal finne et godt hjem i Tinn kommune, sier han. Gartner og brannvesen Også i Rjukan Næringspark er infrastrukturen på plass. Markedsundersøkelser viser at nåværende leietakere er strålende fornøyd, forteller Gabrielsen. Vi ser på vår oppgave som å tilrettelegge for at de kan konsentrere seg om det de er gode på. Vi tar oss av vedlikehold av grøntanlegg, snømåking, kontroll av ventilasjonsanlegg, etablering av gode sikkerhetstjenester og mye annet som stjeler tid fra hardt satsende bedrifter. Vi har til og med eget industrivern, et brannvesen som tar seg av utrykning om noe skulle skje, sier han. Kontor i verdensarv Regjeringen har gitt Riksantikvaren i oppdrag å utarbeide UNESCO-søknad om verdensarvstatus til industriaksen gjennom kommunene Tinn, Notodden, Odda og Tyssedal, og deler av Rjukan Næringspark vil bli omfattet av UNESCOsøknaden. Vi ser på dette som et gøyalt og positivt tiltak. Vi kan fortsatt tilrettelegge inni byggene, slik at alle leietakere får sine ønsker ivaretatt. Det er ikke mange som kan tilby kontorlokaler i en verdensarv, men det kan altså Rjukan Næringspark, ler Gabrielsen. Les mer på Møt dine nye naboer: Les mer om bedrifter som holder til i Rjukan Næringspark på de tre neste sidene. Satser på effektive systemer Rongsjord har de siste ti årene vært en ivrig forkjemper for elektronisk regnskapsførsel, og hun omtaler fortsatt innføring av skanning i 2004 som et viktig kvantesprang. De siste årene har Kundeøkonomi høstet store gevinster i form av mer effektive arbeidsprosesser, noe de ikke minst har fått merke etter at de tok i bruk det nettbaserte regnskapssystemet Xledger Dette er et nesten uunnværlig verktøy som gir brukerne full kontroll på økonomien, og der vi og kunden ser det samme da all informasjon gis i sanntid, opplyser Rongsjord. Kundeøkonomi er opptatt av alt som gjør hverdagen enklere og bedre for kunden. Derfor har selskapet som mål at alle arbeidsprosessene kun skal gjøres én gang. Vi tenker alltid forenkling, forbedring og kostnadsreduksjon. Vi er sterke på det vi kaller «elektronifisering». Med det mener vi forbedring av arbeidsprosesser slik at manuelt arbeid reduseres og at alt er tilgjengelig elektronisk, sier hun. Forenkling og ekspansjon Trangen til å forenkle og forbedre nyter blant annet konsernenheten til Norsk Hydro, BIS Production Partner og flere selskaper i Hafslundkonsernet godt av. Heldigvis er ingen kunder like. Alle våre kunder får individuell behandling hvor vi i stor grad skreddersyr regnskapstjenestene innenfor standardiserte arbeidsprosesser, sier regnskapsføreren, som har opplevd at selskapet hun leder har ekspandert kraftig de siste årene. Blant annet har kjøp av fire mindre selskap i Sør-Norge den siste tiden gjort at Kundeøkonomi Gruppen i dag teller 90 ansatte og har avdelingskontorer i Kristiansand, Skien og Porsgrunn. Nylig ble også et nytt kontor i hovedstaden etablert, men hovedkontoret ligger fortsatt i Rjukan Næringspark. Kostnadseffektivt å outsource Økonomihuset leverer et bred spekter av regnskapstjenester, inkludert rapportering og økonomibistand til børsnoterte selskaper. Ved siden av rådgivning kan selskapet i tillegg også bistå ledere som vil redusere den faste kostnaden de har med regnskap- og økonomifunksjonen i bedriften. Outsourcing er kostnadseffektivt og gjør at bedriften i større grad kan konsentrere seg om kjernevirksomheten, mener Berit Rongsjord. 26 agenda næringsutvikling utenfor storbyene agenda næringsutvikling utenfor storbyene 27

15 Trendy tekstiler Tar et krafttak for kraftverkene Med beliggenhet midt i et av landets best utbygde områder for vannkraft, har Bilfinger Production Partner sin avdeling på Rjukan kort avstand til mange av Norges største og viktigste kraftanlegg. Det gjør selskapet til en sentral og pålitelig aktør i kraftverksmarkedet. Neste gang en Brann-spiller får et realt spark på leggen i en eliteseriekamp, er sjansen stor for at mer enn bare ett produkt fra bedriften assistco er på banen. Geir Dahle geir.dahle@magnetmedia.no Selskapet, som leier vel 8000 kvadratmeter i Rjukan næringspark, har nemlig norgesagenturet for det velkjente danske sportsmerket Hummel. I tillegg til Sportsklubben Brann, pryder den velkjente danske humlen også draktene til spillerne i Sandnes Ulf. Vi er i dialog med flere av toppklubbene i eliteserien, men det er fortsatt litt for tidlig å si noe om vi blir tekstil- og utstyrsleverandør til flere tippeligalag denne sesongen, røper daglig leder i assistco, Sigmund Mårdalen. og isposer FOR HELE FAMILIEN: Hummel har eksistert i 90 år som sportsmerke. I Norge er det Rjukan-firmaet assistco som distribuerer både idrett-, fritid- og motekolleksjonen til den danske tekstilprodusenten. Geir Dahle geir.dahle@magnetmedia.no Bilfinger Production Partner er en tverrfaglig leverandør av industrielt vedlikehold, prosjektledelse og ingeniørtjenester. Selskapet, som nylig skiftet navn fra BIS Production Partner, tilbyr også verkstedproduksjon, industrimuring og rådgivning til prosessindustri og energiprodusenter i Norden. Selskapet er en del av det tyske Bilfingerkonsernet, og har i dag over 2600 ansatte i Norge, Sverige og Finland. Dette gir selskapet stor slagkraft både nasjonalt og lokalt. Landsomfattende leverandør Gjennom våre tjue avdelinger i Norge, kan Bilfinger tilby fleksible ressurser og geografisk nærhet til markedet på både Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. Vi har dessuten godt utbygde tjenester innenfor vedlikehold, maskinering og verksted for å betjene kraftverkskunder over hele landet, forteller Hans Åge Flåto, som er avdelingsleder for Bilfinger på Rjukan. Fra sin base i Rjukan Næringspark har avdelingen det faglige og personellmessige ansvar for selskapets aktiviteter i kraftverksmarkedet. I tillegg til sine tre fagavdelinger; mekanisk, elektro og bygg, drifter også Rjukan-avdelingen et eget senter for prosjektledelse og ingeniørtjenester. Enheten på Rjukan er selvfølgelig en viktig leverandør til lokal industri, offentlig virksomhet og næringsliv. Men vi betjener også kraftverkskunder i landet for øvrig, og har utført rehabiliteringer og revisjoner for de fleste store kraftprodusentene i Norge, opplyser avdelingssjefen. Tungt inne i Hydro-oppgradering Et av de større prosjektene for Rjukan-avdelingen de siste årene har vært en større oppgradering for Hydro Energis sine kraftverk på Rjukan. Her har vi vært inne i stor skala de siste to årene, og engasjementet vårt i prosjektet strekker fortsatt to-tre år frem i tid, sier Flåto. For å kunne hjelpe både Hydro Energi og sine andre kraftverkskunder på en best mulig måte, har Bilfinger etablert et eget vannkraftnettverk for fagpersoner internt i selskapet. Her dras det veksler på kompetanse og kunnskap fra 90 erfarne ingeniører, prosjektledere, basemontører og andre mekaniske fagarbeidere. HMS i høysetet Avdelingslederen tror det tverrfaglige samarbeidet gir Bilfinger et konkurransefortrinn i et tøft marked der det stilles svært store krav til kvalitet og sikkerhet. På alle våre virksomhetsområder har vi stort fokus på HMS og gode kvalitets- og styringssystemer. Og våre mange sertifiseringer danner derfor en trygg ramme i flere av våre partnerkonsept, sier Hans Åge Flåto, som trenger flere dyktige medarbeidere innen alle fag og alltid er på utkikk er flinke folk til avdelingen på Rjukan. Kolleksjon i full bredde Rjukan-bedriften leverer også tekstiler og sko til flere toppklubber i norsk håndball, både på dame- og herresiden. assistco har siden 2009 hatt eneansvar for å forsyne norske idrettsutøvere med utstyr fra det danske sportsmerket, som så dagens lys så tidlig som i I fjor overtok assistco også norgesdistribusjonen av både Liftestyle- og Fashion-kolleksjonen til Hummel, samt skotøy. Vi jobber nå med å få på plass et eget nettsted der vi kan presentere de ulike kolleksjonene til Hummel enda bedre og på en mer spennende måte, forteller Mårdalen, som har egne salgskontorer i Oslo og Bergen. Nå vurderer selskapet å etablere seg også i Trondheim med eget showroom og salgskonsulenter. Stolt av egen ispose Selv om Hummel-agenturet utvilsomt utgjør den største delen av virksomheten, er assistco også en betydelig leverandør av idrettsmedisinsk utstyr i Norge. Blant annet har selskapet egen produksjon av isposer, som benyttes hyppig som førstehånds skadebegrensning i både fotball og håndball. Isposen er også i apotekenes sortiment. I dag er vi er en av få produsenter, om ikke den eneste, i Skandinavia. Det er klart vi er stolte av å lage et produkt som kan konkurrerer med produsenter i lavkostland som Kina, sier Mårdalen, som har vært i selskapet siden det poppet opp på begynnelsen av 1990-tallet, i kjølvannet av den store omstillingen i Norsk Hydro. Komplett lagerhotell I dag har imidlertid assistco flere ben å stå på. Blant annet driver selskapet lager- og varehotell, en tjeneste selskaper som Hydro, Yara, NTNUI og Dagbladet i dag benytter seg av. Vi kan tilby fleksible løsninger med full logistikk, pakk og distribusjon inkludert. Dessuten har vi et effektivt nettbutikksystem, som kan leveres som standardløsning eller skreddersydd etter kundens behov, sier Sigmund Mårdalen. Etablert: 1991 Antall ansatte: 20 Omsetning i 2012: ca 50 mill. NOK Les mer om selskapet på Les mer om Hummel på 28 agenda næringsutvikling utenfor storbyene agenda næringsutvikling utenfor storbyene 29

16 Det er stort potensiale for å skape en flott næringspark her. Jeg er derfor meget positiv for fremtiden til Origo-parken, forteller investor Johan Kristian Haugene, som tror den gode plasseringen opp mot transportårer er gull verdt. Horten Foto: mediafoto Fornøyde ansatte i Yara Glomfjord T.h.: daglig leder i Tocircle Industries, Ellef Kure. Ansatte i Tocircle Stine Estensen, daglig leder i Meløy Næringsutvikling. God lokasjon skaper stor interesse Nye RV 306 Origo-parken Alt klart for nye industrieventyr Sentral beliggenhet nær nye E18 og tett opp til nye RV 306 gjør Origo Næringspark attraktiv for mange bedrifter, sier investor Johan Kristian Haugene. E 18 Industrikommunen Meløy ønsker flere bedrifter velkommen til Glomfjord Industripark. Vi vokser raskere i Glomfjord enn vi ville gjort andre steder, sier daglig leder i Tocircle Industries, Ellef Kure. Ragnhild Stende Bjaadal ragnhild.bjaadal@magnetmedia.no Nordland er Norges nest største industrifylke, godt hjulpet av Glomfjord Industripark i Meløy kommune. 14 små og store bedrifter holder til i den 10 mål store parken, blant andre Yara Norge og Marine Harvest. I 2012 la solenergiselskapet REC ned sin virksomhet i Glomfjord, og mange arbeidsplasser forsvant. Meløy fikk status som omstillingskommune, og har siden jobbet aktivt med å legge til rette for nyetablerere i den tradisjonsrike industrikommunen. Alt på ett sted En av nykommerne er Tocircle Industries, som flyttet inn i Glomfjord Industripark i Tocircle har utviklet og patentert en unik, miljøvennlig teknologi for pumper, kompressorer og turbiner. Ett av deres første prosjekter er å lage strøm av spillvarme fra Yara. En bitteliten del av Yaras spillvarme kan produsere en strømmengde tilsvarende forbruket til 35 eneboliger. Vi vurderte å flytte hit lenge før omstillingsprosessen startet, fordi Glomfjord kan tilby den tekniske kompetansen vi trenger. Her fant vi ingeniører og teknikere med svært høy kompetanse samlet på ett sted, sier daglig leder i Tocircle, Ellef Kure. Kure understreker at de ved hjelp av de rette menneskene, vokser raskere i Glomfjord enn de ville ha gjort andre steder. Her fant vi også spennende demokunder, som Yara og Statkraft, som hjelper oss å demonstrere produktene våre, sier Kure. Turnuskommunen Meløy Meløy har en lang og stolt industrihistorie. Vi er en solid «turnuskommune», hvor folk er vant til å jobbe hardt og den tekniske kompetansen er høy. Alt ligger virkelig til rette for bedrifter som ønsker å satse. Vi har lokalene, infrastrukturen, pengene og dyktige fagfolk. Og ikke minst har vi viljen og energien. Mange bedrifter er på vei inn, og det skjer mye positivt i de allerede etablerte bedriftene. Men vi tar gjerne imot enda flere, sier daglig leder i Meløy Næringsutvikling, Stine Estensen. Meløy er en kystkommune i Nordland, mellom Bodø og Mo i Rana 6600 innbyggere Blant de fem beste kommunene i Norge når det gjelder nærings- og bedriftsutvikling (Kilde: Telemarksforskning) Glomfjord Industripark ligger i Meløy kommune, og huser 14 bedrifter fordelt på 10 mål Yara og Marine Harvest er blant bedriftene i Glomfjord Industripark Ta kontakt med Meløy Næringsutvikling på tlf.: eller les mer på: Origo-parken er et nytt næringsområde på Skoppum i Vestfold. I tillegg til E18 og RV 306 ligger vi også nær ferje - trafikken fra Horten, og flyplass på Torp. Det gjør at alle avenyer er åpne for bedrifter som ønsker sentral belig - genhet. Samtidig ligger vi i et område hvor det er attraktivt å bo og enkelt å rekruttere arbeidstakere, påpeker Johan Kristian Haugene. Forhandlinger med flere Han investerte, gjennom Haugene Invest AS, sammen med Cosmic Bygg AS, Tveter Eiendom AS og Freberg Holding AS i å utvikle Origo-parken. Vi så at det var gode muligheter og stort potensiale for å skape en flott næringspark her. Interessen har vært meget stor det siste året, og vi er i samtaler og forhandlinger med flere selskaper. Jeg er derfor meget positiv for fremtiden til Origo-parken, forteller Haugene. Sentral plassering og god plass Allerede har eiendomsselskapet Inproco valgt Origo Næringspark til lokalisering av et nytt bygg for tre av selskapene i Jotron-gruppen. Valget falt på Origo-parken mye ut fra beliggenhet. Den nye veien fra Horten til Skoppum gjør området svært egnet for virksomheter med tilknytning til Horten. Nærheten til E18 og den sentrale plasseringen i Vestfold, med rask vei til Oslo-regionen, var også avgjørende, sier Merete Berdal, konsernsjef og styreleder i Jotron AS. Også ASAM Holding har bestemt seg for å bygge nytt på Skoppum for å få plass til framtidig vekst. Vi trenger plass, og får endelig det her i Origo-parken. Her får vi det virkelig helt topp, sier Arild Stavik i ASAM Holding. Tilgjengelig fleksibilitet Det er fortsatt mye ledig plass, og nærings parkens 132 dekar er tilgjengelig for de fleste typer bedrifter, forklarer investor Haugene. Vi ønsker å etablere et ryddig og godt strukturert næringsareal, men ønsker både de med behov for kontorlokaler og industribedrifter velkommen til en prat. Origo Næringspark AS tilbyr fleksible valg for mange ulike behov. Man kan kjøpe næringstomt og selv ta seg av prosjek - tering og bygging, vi kan foreta full prosjektering på vegne av kunde, eventuelt kan man kjøpe eller leie et skreddersydd, nøkkel ferdig bygg fra oss. Mulighetene er mange, og det er bare å ta kontakt for å finne beste løs ning for din bedrift, inviterer Haugene. Én km til firefelts E18, knappe seks mil fra Oslo Fem minutter til ferjene mellom Horten og Moss 20 minutter til Sandefjord Torp Lufthavn 25 minutter til ferjene fra Sandefjord til Strømstad 40 minutter til ferjen mellom Larvik og Hirtshals Nær Høgskolen i Vestfold og forskningsmiljøer Vestfold Næringsmegling har oppdraget med markedsføring og salg av tomter i Origoparken. Les mer og finn kontakt - informasjon på: 30 agenda næringsutvikling utenfor storbyene agenda næringsutvikling utenfor storbyene 31

17 Mødre les her: Derfor bør deres døtre velge energibransjen Kvinner er attraktiv arbeidskraft for energibransjen. Nå ønsker sektoren at enda flere velger utdanning som gir dem muligheten til å delta. Av: Arvid Steen Gjennom to konferanser den 7. mars i Oslo og Tromsø ønsker vi å invitere og informere mødre og døtre om de positive utsiktene for energibransjen og hvilke gode muligheter det gir for unge kvinner som står på terskelen til å velge videre studier, sier informasjonssjef i Norsk Olje og Gass, Thina Hagen. Under konferansen blir det holdt innlegg av kvinner som selv har gjort karriere i bransjen. I Tromsø gjøres dette i samarbeid med universitetet. Ta sjansen Tilbakemeldinger fra kvinner i bransjen er at jobben er interessant og at lønnen er god. Bransjen har mye ressurser. Det gis god anledning til faglig påfyll underveis i karrieren og det er muligheter for å se verden og jobbe utenlands. I ti år har olje -og gassbransjen jobbet med å få flere jenter ansatt. Enten ved å velge tradisjonelle yrkesfag på videregående eller ved å ta ingeniørutdanning. Men fremdeles er det rene gutteklasser på yrkesfagene på videregående, og blant dem som søker ingeniørutdanning i Norge er kun 20 prosent av søkerne jenter. Elever i norsk skole velger dessverre fremdeles tradisjonelt på utdanning. Det ønsker vi at det skal snakkes mer om, og at både foreldre og ungdommer tenker nytt. Begrepet «utradisjonelle utdanningsvalg» bør få en renessanse, sier Thina Hagen. Få opp øynene Dette vil interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskap og leverandørbedrifter, Norsk Olje og Gass, gjøre noe med. Det er viktig å få flere jenter til å skjønne hvilke muligheter de har i bransjen, samt at de får sjansen til å påvirke fremtiden til Norges viktigste næring fra innsiden. Samtidig gir det mer energi og mangfold til bransjen hvis vi får inn flere dyktige jenter, sier informasjonssjef Thina Hagen. Det er ingen tvil om at energisektoren er i stor vekst. Tilgang til energi er viktig for å løse mange av verdens store utfordringer. Halvannen milliard mennesker har i dag ikke tilgang til elektrisitet. Vi håper mange jenter velger utdanning som gir dem mulighet til å påvirke dette, sier Thina Hagen. De fleste jobbene er på land Informasjonssjefen har hørt mange klisjeer og feiloppfatninger om bransjen opp gjennom årene. Men de fleste oppfatningene av industrien bunner i lite kunnskap, mener hun. Jeg får ofte høre av jenter at de tror «man er nødt å jobbe på plattform» om man har lyst å jobbe i oljebransjen. Det er feil. 80 prosent av jobbene finnes på land. Det er her ingeniørene, geologene og dem som planlegger arbeidet på norsk sokkel sitter. Dem med påvirkningskraft, sier hun. Når tror du det jobber like mange menn som kvinner i oljebransjen? Vanskelig spørsmål. Men vi gjør i alle fall for vårt for å få flere jenter inn i bransjen ved å arrangere informasjonsmøter til jenter og mødre, sier Thina Hagen. Les mer om konferansen her: Kalender/Jenter-for-realfag/