Inger Johanne Jørlo Analyse av destinasjonsselskapet "destinasjon Sørlandet" Diplomoppgave Høgskolen i Lillehammer, 1995

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inger Johanne Jørlo Analyse av destinasjonsselskapet "destinasjon Sørlandet" Diplomoppgave Høgskolen i Lillehammer, 1995"

Transkript

1 Inger Johanne Jørlo Analyse av destinasjonsselskapet "destinasjon Sørlandet" Diplomoppgave Høgskolen i Lillehammer, 1995 FORORD INNLEDNING PRESENTASJON AV MEDLEMSKOMMUNENE DEFINISJONER PÅ ET DESTINASJONSSELSKAP NY NASJONAL REISELIVSSTRUKTUR ANALYSE AV DESTINASJON SØRLANDET OG SAMARBEIDSOMRÅDET METODE ANALYSE AV DATAMATERIALET FORSLAG TIL STRATEGISKE TILTAK DESTINASJONSSELSKAP - UTFORDRINGER OG ERFARINGER AVSLUTTENDE KOMMENTAR...54 LITTERATUR...55 VEDLEGGSOVERSIKT...58 FORORD Publisert på nett av Biblioteket, HiL Med denne diplomoppgaven som omhandler et destinasjonsselskap, avslutter jeg det treårige reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer. Jeg vil takke alle som har hjulpet meg gjennom en lang skriveprosess med kommentarer og ideer. Takk til veileder Hans Holmengen og Åse Irene Fjermedal ved Destinasjon Sørlandet for hjelpsomheten jeg ble møtt med når jeg hadde problemer. En spesiell takk til Karin for saklig redigering, og Trude - SÆNK JU! Lillehammer, Inger Johanne Jørlo 1 INNLEDNING 1.0 Innledning Jeg har valgt å ta for meg et nystartet destinasjonsselskap, Destinasjon Sørlandet, og vise at det er viktig for en slik organisasjon å ha full støtte blant medlemmer. Grunnen til at jeg valgte dette temaet er at destinasjonsselskapet selv, i sin gjennomgang av egne svake og sterke sider, viser til "tildels svak image 1

2 vs medlemsbedriftene" som en svak side. Destinasjon Sørlandet var meget interessert i å se om dette stemte med virkeligheten, og har støttet meg gjennom hele undersøkelsen. Det ble det foretatt både en kvantitativ undersøkelse blant medlemsbedriftene, samt kvalitative intervjuer med medlemskommuner og destinasjonsselskapet. Resultatene som fremkom av undersøkelsene er en del av grunnlaget jeg bygger oppgaven på, sammen med destinasjons-selskapets egen gjennomgang av sterke og svake sider. 1.1 Formål med oppgaven Formålet med oppgaven er å finne ut hvordan samarbeidet fungerer mellom Destinasjon Sørlandet og medlemsbedrifter og -kommuner. Jeg er spesielt interessert i å finne ut hva medlemmene er fornøyde med og motsatt. Målet er å komme med strategiske tiltak som kan hjelpe på problemer jeg ser ut fra undersøkelsen. 1.2 Gjennomgang av oppgaven Oppgaven innledes med en presentasjon av de seks kommunene som er medlemmer i Destinasjon Sørlandet. Her oppgis også antall medlemsbedrifter som finnes i hver kommune, og jeg ber leseren være oppmerksom på at det i to av kommunene kun finnes én bedrift som er medlem. Jeg fortsetter med en gjennomgang av forskjellige definisjoner på et destinasjonsselskap for å vise at begrepet ikke er helt innarbeidet i markedet ennå. Fra statens side er det satt i gang en storstilt satsing og omlegging av norsk reiselivsnæring gjennom stortingsmeldingen "Sats på reiseliv". Dette vises i kapittel 4.0, samtidig som Destinasjon Sørlandet plasseres i og presenteres gjennom den nye organisasjonsformen. Kapittel 5.0 er teorikapittelet hvor destinasjonsselskapet blir plassert i en strategisk planprosess, og hvor avgrensningen av oppgaven tar til. I materalet som blir gjennomgått i dette kapittelet finnes den ene setningen som jeg mener er et interessant utgangspunkt for en oppgave. Denne er grunnlaget for gjennomføringen av den kvantitative spørreundersøkelsen blant medlemsbedriftene som blir presentert i metodekapittelet. Her kommer det frem resultater som blir presentert nærmere i analysen, kapittel 7. Det blir også foretatt en kvalitativ undersøkelse blant de som er ansvarlige for destinasjonssamarbeidet i kommunene, som næringssjefer, kommuneplanleggere o.l., som blir presentert som vedlegg bakerst i oppgaven. De kvalitative intervjuene blir brukt som grunnlag for de strategiske tiltakene som kommer i kapittel 8.0, sammen med resultatene av spørreundersøkelsen. Her blir det blant annet hevdet at destinasjonsselskapet mangler teamtankegang, og jeg viser forslag til hvordan dette bør gjennomføres. Som langsiktig strategi introduseres mulige tiltak for å få nye medlemmer med i samarbeidet, men det presiseres at samarbeidet først må fungere tilfredsstillende for alle de impliserte før man utvider. Som en avslutning tar jeg for meg generelle utfordringer og erfaringer, både for omorganiseringen innen det norske reiselivet og Destinasjon Sørlandet spesielt, før hele oppgaven blir avrundet med en avsluttende kommentar. Her kommer jeg så vidt inn på at det finnes en viss navneforvirring innen reiselivet - man vet ikke helt hva som er et landsdelsselskap og hva som er et destinasjonsselskap. For å hindre usikkerhet blant turistene og reiselivsaktørene, bør dette gjøres noe med. 2

3 1.3 Begrensninger Organisasjonen er nettopp omorganisert fra et reiselivslag, og derfor skjer det stadig forandringer. Det er godt mulig at jeg ikke har fått med alle disse i oppgaven. Det å ha skrevet oppgaven på Lillehammer har også ført til følelsen av å befinne meg for langt unna diplomtemaet. 1.4 Begrepsavklaringer Jeg omtaler Destinasjon Sørlandet enten med fullt navn, eller bare forkortet som DS. Reiseliv: Reiselivet omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få arbeid lønnet på det stedet de besøker. (Statistisk Sentralbyrå, 1991) Erfa/resepsjonsgrupper: Erfaringsgrupper sammensatt av folk fra reiselivsnæringen for å løse problemer / sette i gang prosjekter o.l. MIC-marked: Marked bestående av møte-/incentiv-/kongressreisende. Incentivreiser er belønningsreiser. Markedsfond: Midler satt av til prosjekter som kommer i tillegg til de allerede planlagte i en markedsplan. Kortferie: Ferie som ikke varer lenger enn 1-2 dager, eksempelvis week-end opphold. 2 PRESENTASJON AV MEDLEMSKOMMUNENE 2.1 Fakta om Kristiansand kommune Folketall: Kvadratkilometer: 276 km2 Overnattingsbedrifter: 9 hoteller, 2 pensjonater, 2 vandrerhjem, og to utleiere av ferieleiligheter. Servering: 33 serveringssteder (restaurant/kafé/bar/diskotek). Attraksjoner: Kristiansand Dyrepark, Kristiansand Kanonmuseum, Vest-Agder Fylkesmuseum, Christiansholm Festning. Handel: Blant annet Norges største handlesenter, Sørlandssenteret. Veinett: E-18, Rv 39 til E-76. Industri: Kristiansand Havn, Falconbridge Nikkelverk, Elkem, Hennig Olsen Is, Christiansands Bryggeri. Medlemsbedrifter i DS: 69 Annet: Kristiansand ble grunnlagt i 1641, og er en av Europas best bevarte renessanseby. Byen er handels- og kommunikasjonssentrum for det sydligste Norge, og har blant annet Norges nest største havn. Kristiansand huser blant annet Vest-Agder fylkeskommunes administrasjon, og den er stiftsby for Agder bispedømme. I 1994 ble Sørlandshallen åpnet, og har dermed gitt muligheter for arrangement av større innendørs turneringer og kongresser m.m. 3

4 2.2 Fakta om Lillesand kommune Folketall: 8300 Kvadratkilometer: 188 km2 Overnattingsbedrifter: 4 hoteller/moteller/pensjonater, 5 campingplasser. Servering: 15 serveringssteder (restaurant/kafé/bar/diskotek). Attraksjoner: Tollboden, Rådhuset, Blindleia, Høvåg Museum, Bronseplassen. Handel: I tillegg til Lillesand sentrum finnes Idé E-18 Møbler AS. Veinett: E-18 øst-vest Industri: North Cape Minerals A/S,Norton-Lillesand,Stansefabrikken A/S. Medlemsbedrifter i DS: 6 Annet: Lillesand var en gang en stolt sjøfartsby, grunnlagt på 1600-tallet. Av reiselivsaktiviteter tilbys det i Lillesand blant annet elgsafari, beversafari, fjellklatring, fiskemuligheter og et høyt antall båtturer, da særlig til kjente områder i Blindleia som Gamle Hellesund, Brekkestø og Skottevig. 2.3 Fakta om Vennesla kommune Folketall: Kvadratkilometer: 395 km2 Overnattingsbedrifter: 1 motell, og 2 campingplasser. Servering: En restaurant. Attraksjoner: Bommen, Setesdalsbanen, Vigeland Hovedgård. Handel: Vennesla sentrum. Veinett: Rv 39 nordover mot Setesdal. Industri: Hunsfos Papirfabrikk, Norsk Wallboard. Medlemsbedrifter i DS: 4 Annet: Vennesla er "inngangen" til Setesdalsheiene. Det finnes flere bygdemuseer, og fra elvebredden kan man fiske laks med stang i Otra. 2.4 Fakta om Songdalen kommune Folketall: 5200 Kvadratkilometer: 217 km2 Overnattingsbedrifter: Ingen. Servering: Ingen. Attraksjoner: "Juvet i Underåsen", Finsland Kirke, Elgsafari. 4

5 Handel: Nodeland handelssentrum. Veinett: E-18 øst-vest. Industri: Jord- og skogbruk. Medlemsbedrifter i DS: 1 Annet: Songdalen er en drabantby for Kristiansand og Søgne. Songdalen er blant de områder i Norge som har størst tetthet av elg, og tilbyr derfor elgsafari. 2.5 Fakta om Birkenes kommune Folketall: 4050 Kvadratkilometer: 676 km2 Overnattingsbedrifter: 1 motell, 1 gjesteheim. Servering: En restaurant. Attraksjoner: Torvstrøfabrikken, Mollestadeika, Vevsmia, Oggevatn. Handel: Birkeland sentrum. Veinett: Rv 41. Industri: Foss Fabrikker A/S, Norsk Glassfiber A/S, Uldals Trevarefabrikk A/S. Medlemsbedrifter i DS: 1 Annet: De tradisjonelle primærnæringer har fortsatt stor betydning, jordbruk og særlig skogbruk setter sitt sterke preg på bygda. 2.6 Fakta om Søgne kommune Folketall: 8000 Kvadratkilometer: 148 km2, 17 km lang kystlinje. Overnattingsbedrifter: 3 campingplasser/hytteutleier. Servering: 11 serveringssteder (restaurant/kafé/bar/diskotek). Attraksjoner: Kystfortet Ny-Hellesund, Trekkferjefestival, Zoologiutstilling, Solberg Heiegård. Handel: Tangvall sentrum. Veinett: E-18 øst-vest. Industri: Einar Øgrey A/S, Hellvik Hus, Gyli Plast Trading A/S. Medlemsbedrifter i DS: 6 Annet: Her finnes noen av de mest populære utfartsstedene for lokalbefolkningen i alle samarbeidskommunene. Kommunen består av en blanding av innlandsnatur og en skjærgård med over 5

6 1200 holmer og skjær. I Søgne finnes blant annet en av de fineste campingplassene på Sørlandet. Her finnes også et ridesenter som er populært både blant turister og lokalbefolkningen. 2.7 Presentasjon av kommunene i en destinasjonssonemodell For lettere å kunne beskrive kommunestrukturene, vil jeg vise dem i en modell som kalles en urbanremote skala. Denne modellen blir presentert av Clare Gunn i boken Vacationscape, (1988). Modellen er inndelt i fire soner, urban, suburban, rural og remote, og viser at markedsetterspørselen og ressurser frembringer forskjellige former for design og planlegging i de forskjellige sonene. "Urban"/bysone er området som har flest hoteller, barer og andre servicetilbud for turistene. Her må man planlegge nøye innfartsårer og annen infrastruktur slik at området har lett adkomst for turistene. De fleste historiske bygninger og steder ligger ofte innen denne sonen, som også ofte kjennetegnes av nærhet til sjø og tilhørende aktiviteter. Byer er utgangspunktet for opplevelsesruter i omegnen, og her burde også lokale parker, dyreparker, svømmebassenger og idrettsanlegg ligge. Planleggingen av disse områdene er meget viktige, og særlig hvis området kjennetegnes av sesongsvingninger i turiststrømmen. Områder som ellers er laget for en relativt liten, lokal brukergruppe, må kunne tåle å ha mange brukere enkelte tider av året. "Suburban"/forstadssonen kjennetegnes av bowlingbaner, fasiliteter for innendørsaktiviteter, underholdningsanlegg og nattklubber. Dette er også området hvor det finnes en del industri, som kan brukes i reiselivet som omvisningsmål. Campingplasser er ofte plassert i denne sonen, og det er også et viktig område for besøk av venner, kjente og familie. Figur nr: 1 Urban/remote skala / Destinasjonssoner (Gunn, 1988) 6

7 "Rural"/utkantsonen domineres av naturbaserte aktiviteter, og her finnes få overnattings-fasiliteter for turistene utenom feriehus/hytter og campingplasser. Området har mange naturressurser, som for eksempel fjell, vann eller sjø i den umiddelbare nærhet, og tiltrekker både tilreisende som bor i selve destinasjonsområdet og de som bor utenfor. "Remote"sonen, den som ligger lengst vekk fra bysentrum, har flere fortrinn når det gjelder attraksjoner og annet som kan brukes i reiselivssammenheng. Som oftest finnes det ingen hotell eller restauranter. Dette området brukes mest av et mindre antall mennesker som er kjent med området, og har interesser innenfor de aktivitetene som tilbys. Området har sårbar natur, som fort kan bli ødelagt ved overbruk. Aktiviteter som blir tilbudt her, kan være fjellvandring, fisking, jakt, og naturstudier. 3 DEFINISJONER PÅ ET DESTINASJONSSELSKAP I en prosjektskisse om Destinasjon Sørlandet skriver daværende reiselivssjef Bjørn B. Armann at et destinasjonsselskap som regel er et aksjeselskap eller en stiftelse hvor flere kommunale/lokale reiselivslag går sammen innen et naturlig område (en destinasjon) som ikke er avgrenset av kommuneeller fylkesgrenser, men av aktivitets- og opplevelsestilbud. Georg Kamfjord skriver i sin redegjørelse for Troll Park-modellen at lokale medlemsbaserte reiselivslag med kommunale bidrag ikke er destinasjonsorgan i den regionale besøksindustrien. (Kamfjord, 1992) Torstein Nesheim fra Stiftelsen for samfunns- og næringsforskning, uttalte på Norsk Reiselivskonferanse i Bergen 1994 at han forstår destinasjonsselskap som et aksjeselskap som utfører ulike oppgaver knyttet til et geografisk avgrenset område, reisemål eller produktområde. (Nesheim, 1994) Ifølge NORTRA skal et destinasjonsselskap drive innenfor produktutvikling og -organisering, profilering og markedsføring mot nærmarkeder, og det skal ha vertskapsfunksjoner. Et destinasjonsselskap skal fungere etter rendyrkede kommersielle prinsipper, finansieringen skal skje i form av kjøp og salg av tjenester. (NoE, 1993) Jeg vil i det videre arbeid forholde meg til den førstnevnte definisjonen, siden Destinasjon Sørlandet er dannet utfra denne tanken. 4 NY NASJONAL REISELIVSSTRUKTUR 4.0 NY NASJONAL REISELIVSSTRUKTUR Det har i de siste årene vært en utviklingstrend når det gjelder organiseringen av norsk reiseliv, som omfatter de fylkesvise reiselivsråd og de kommunale reiselivslagene. Utviklingen går fra mindre til større enheter, noe som gjelder både på det lokale og det fylkesmessige plan. På det lokale nivå betyr dette en utvikling fra lokale reiselivslag, ofte med en kommunal plattform og finansiering, mot såkalte destinasjonsselskaper. Det er mange steder etablert landsdelsorganisasjoner som en paraplyorganisasjon over destinasjonsselskapene. Dette er også gjennomført i dette området; nemlig Syd Norge AS, som ble stiftet 18. juni Disse selskapene er etablert etter ønske fra NORTRA, som mener dette vil hjelpe dem i det arbeidet NORTRA gjør på de internasjonale markedene. Det er viktig at NORTRA på det internasjonale marked kan selge få landsdelsselskaper med individuelle særtrekk, blant annet fordi dette gjør markedsføringen enklere. De utenlandske turistene reiser til Norge og bruker attraksjoner uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. 7

8 På toppen av pyramiden sitter NORTRA, som den nasjonale organisasjon for reiselivsmarkedsføring. NORTRA (Nortravel Marketing) er en selveiende, næringsdrivende stiftelse som er etablert av staten og reiselivsnæringen i Norge. Stiftelsen skal være et nasjonalt faglig markedsføringsorgan for norsk reiseliv, og har med dette utgangspunkt et allmennyttig og samfunnsgavnlig formål. NORTRA skal gjennom sin virksomhet særlig bidra til å øke turisttrafikken til Norge, samt stimulere og styrke den samlede reiselivsnærings lønnsomhet og konkurranseevne gjennom informasjon, presentasjon og markedsføring av det norske reiselivsprodukt i inn- og utland. (Markedsplan for NORTRA 1995) Figur nr: 2 Omorganisering i norsk reiseliv NORTRAs arbeidsoppgaver er definert som profilering og produktmarkedsføring internasjonalt. Landsdelsselskapene skal drive med produktorganisering, profilering og produktmarkedsføring nasjonalt og internasjonalt. Destinasjonsselskapenes arbeidsområder er produktutvikling og -organisering, vertskapsfunksjoner, profilering og markedsføring mot nærmarkeder. Medlemsbedriftene finnes innenfor overnatting, servering, transport, opplevelser, aktiviteter og formidling. Som en ramme rundt den nye reiselivsorganiseringen ligger reiselivsnæringens felles markedsførings- og produktutviklingsapparat. Det gamle reiselivslaget for Kristiansand Distrikt besto av kommunene Vennesla og Søgne foruten Kristiansand. Det nye destinasjonsselskapet springer ut av et allerede bestående næringsutviklingssamarbeid mellom seks kommuner i regionen, nemlig Knutepunkt Sør. De seks medlemskommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand har som mål å markedsføre regionen utad i fellesskap, både i innland og utland. Ordførerne og rådmennene i samarbeidskommunene utgjør et næringsråd, og det er etablert et samarbeid mellom rådet og næringsorganisasjonene i regionen, samt fylkeskommunale og statlige etater som arbeider med næringsutvikling og arbeidsmarkedsspørsmål. 4.1 Destinasjon Sørlandets samarbeid med landsdelsselskapet Syd Norge Destinasjon Sørlandet er en av aksjonærene i landsdelsselskapet, og samarbeidet er omfattende innen flere områder, som eksempelvis: - vertskap for internasjonal presse og fagbesøkende - kampanjer og trykksaker i de internasjonale markedene - produktutvikling og -pakking - profilering i egne tiltak og samordning av nasjonale tiltak via NORTRA - informasjonsarbeid (trykksaker og messer m.m.) 8

9 Arbeidsdelingen er etablert slik at Syd Norge A/S skal jobbe med den internasjonale markedsføringen, mens vertskapsfunksjon og markedsføring innenlands utføres av Destinasjon Sørlandet. Syd Norge A/S sine forpliktelser overfor Destinasjon Sørlandet knytter seg til en rekke enkeltprosjekter innen de feltene som er nevnt ovenfor. Destinasjonen er en av de største i Syd Norge A/S, og er derfor også en stor og aktiv partner. Syd Norge A/S forventer bistand fra DS med hensyn til vertskapsrollen lokalt, oppfølging av internasjonale tiltak overfor destinasjonens bedrifter, og innsamling av informasjon til internasjonale tiltak, for å nevne noen viktige områder. (Ole Nysetvold, Markedssjef i Syd Norge A/S) 4.2 Destinasjon Sørlandets Styrestruktur Destinasjon Sørlandet er basert på et samarbeid mellom seks kommuner, reiselivsbedrifter i disse kommunene, og andre reiselivsrelaterte bedrifter. I styret for organisasjonen sitter det pr. i dag 11 styremedlemmer med 5 som er oppnevnte av kommunene Kristiansand, Søgne og Vennesla, 5 som er valgt av medlemsbedriftene, og 1 representant oppnevnt av Midt-Agder Friluftsråd. Et nytt styreoppsett som ikke er vedtatt ennå, med 9 styremedlemmer, er som følgende: 5 styremedlemmer blir valgt på årsmøtet, 3 oppnevnt fra representantskapet i Knutepunkt Sør, og 1 ekstra representant fra Kristiansand kommune. Denne siste representanten fra Kristiansand er i styret fordi denne kommunen støtter organisasjonen med 15,- ekstra per innbygger i tillegg til 5,50,- per innbygger, som alle kommunene støtter med. Avtalen mellom kommunene og Destinasjon Sørlandet gjelder i første omgang for to år, med en revurdering av avtalen etter denne perioden. Markedsbidraget (5,50 kroner per innbygger) skal dekke produktutvikling og markedsføring i henhold til markedsplanen som skal vedtas av styret. Avtalen med medlemsbedriftene er bygget opp omkring et minstebidrag fra bedriftene på 1500,- pr. år, avhengig av størrelse og sesong. Destinasjon Sørlandet dekker, gjennom en koordinering av innsatsen rettet mot reiselivs-næringen i landsdelen, de krav som omorganiseringen på landsbasis stiller. Destinasjon Sørlandet skal være den naturlige samarbeidspartner for landsdelsselskapet Syd Norge A/S og NORTRA, og skal samtidig bidra til en mer effektiv utnyttelse av de samlede ressurser som legges ned i landsdelen for å drive turistinformasjon, markedsføring og produktutvikling, og ha en vertsrolle. Formålet med Destinasjon Sørlandet er å samordne innsatsen for å utvikle og markedsføre reiselivsnæringen i landsdelen slik at de samlede ressurser kan utnyttes mest mulig rasjonelt og målrettet. Destinasjon Sørlandet skal være et serviceorgan for reiselivet i regionen, og oppgavene er å: - være et kompetansesenter for reiseliv i landsdelen, - medvirke til å utvikle nye reiselivsprodukter, - markedsføre landsdelen innenlands og på de nære utenlandsmarkeder, og - bidra med reiselivskompetanse for bedriftene i landsdelen. Destinasjon Sørlandet skal være et kompetansesenter for reiselivsnæringen på Sørlandet samt medvirke til å utvikle og markedsføre nye reiselivsprodukter på tvers av etablerte kommunegrenser. Virksomheten 9

10 kan deles i en kommunal del - turistinformasjon og vertsrolle, og en privat del - markedsføring og produktutvikling. Destinasjon Sørlandet baserer sin virksomhet på markedsbidrag fra deltakende kommuner, markedsbidrag fra medlemsbedrifter, salg av tjenester og kompetanse samt eventuelle tilskudd til markedsføring/prosjekter fra SND. Det er et langsiktig mål for Destinasjon Sørlandet at flere kommuner i Aust- og Vest Agder etterhvert vil slutte seg til. Destinasjon Sørlandet deltar også i arrangementselskapet "Skjærgårdsgruppen", som har som formål å utvikle idretts-, messe-, møte- og kongressvirksomhet som næring i landsdelen. Den nye organisasjonsmodellen for reiselivsnæringen på Sørlandet er basert på følgende: - Tilpasning av strukturen til Syd Norge A/S og NORTRA - Effektivisering og forbedring av turistkontorvirksomheten i den enkelte kommune - Effektivisering og forbedring av vertsrollen i den enkelte kommune - Styrking av markedføringsfunksjonen - Forbedring av produktutviklingsarbeidet (Prosjektskisse Destinasjon Sørlandet, 1994) 5 ANALYSE AV DESTINASJON SØRLANDET OG SAMARBEIDSOMRÅDET 5.0 ANALYSE AV DESTINASJON SØRLANDET OG SAMARBEIDSOMRÅDET Hensikten med en klar, gjennomtenkt strategi antas å være å få kontroll over omgivelsene og/eller bli i stand til å forutsi hendelser i omgivelseneslik at bedriften får tilstrekkelig tid til å tilpasse seg muligheter og trusler som måtte oppstå. Dette innebærer for det første den antakelse at hva som vil være hensiktsmessige strategiske valg, ikke uten videre vil være klart for foretaket. (...) For det annet innebærer det antakelig at det ofte trenges tid for å kunne relokere foretakets ressurser. (Reve & Grønhaug,1989 s.115) 5.1 Valg av teori for oppgaven I undervisningen har foreleserne benyttet seg mye av Lund & Lorentzens bok "Foretaksstrategi, teori og praksis". I tillegg til denne boken ble Heath & Walls bok "Marketing Tourism Strategy" introdusert i høst. Bøkene er skrevet utfra to forskjellige ståsted, den ene fra en bedrifts synsvinkel, den andre tar for seg strategisk planprosess innen en destinasjon. Jeg har valgt Heath & Walls bok, siden min oppgave omhandler nettopp en reiselivsorganisasjon. Likevel kommenterer jeg de punkter hvor bøkene er forskjellige, Dette gjøres for å vise at det trengs ulike innfallsvinkler på en strategisk plan for et destinasjonsselskap og produksjonsbedrifter. Den strategisk planmodellen er viktig fordi den gjør det lettere å systematisere tankegangen i en strategisk planleggingsprosess innen et destinasjonsselskap. I tillegg gjør den det lettere å påpeke mulige mangler i Destinasjon Sørlandets strategiske notat og i markedsplanen. Dette er samtidig ikke løsningen på alle problemer, og det finnes mulig andre modeller som kan brukes. Denne modellen er imidlertid skrevet spesielt for og om reiselivsdestinasjoner/-regioner, og vil, etter min mening være et godt utgangspunkt i det videre arbeid. 10

11 Rammeverket som blir presentert, kan brukes av regionale reiselivsorganisasjoner både i offentlig og privat sektor. Figur nr: 3 Strategisk planmodell (Heath & Wall, 1992) På de neste sidene går jeg nærmere inn på de fleste av elementene i denne modellen, men noen utelates. Jeg foretar/viser via utdrag fra selskapets strateginotat og markedsplan en eksternanalyse av destinasjonsselskapet, en internanalyse, markedsanalyse, konkurrent-analyse, ressursanalyse. I tillegg viser jeg Destinasjon Sørlandets mål- og strategiformulering, og prøver også å forklare hvordan Heath & Wall mener markedsføringen av en region/en destinasjon bør bygges opp. De siste elementene i modellen; regional posisjoneringsstrategi, strategi for regional markedsføringsmix, regional 11

12 organisasjonsdesign og støttesystem for ledelsen kommer jeg ikke til å gå nærmere inn på, siden jeg ikke har nok bakgrunnsstoff til å gjøre dette. Det første og viktigste steget i en strategisk plan er å foreta en regional situasjonsanalyse. Dette innebærer å vurdere to forskjellige elementer, nemlig en eksternalyse av makroomgivelsene som tar for seg trusler og muligheter for regionen som helhet og medlemsbedriftene, samt en internanalyse som ser på regionens evne til å identifisere sterke og svake sider ved organisasjonen, regionen, og medlemsbedriftene. Hos Victor T.C. Middleton kalles dette "diagnosering av nåsituasjonen og utarbeidelse av prognoser for fremtiden ved hjelp av analyser av de nåværende og mulige markeder, konsumentenes adferd, produkttrender, og andre utvalgte aspekter av de interne og eksterne omgivelsene." (Middleton,1988 s.129) 5.2 Eksternanalyse (makroomgivelsene) For å få et helhetlig bilde av nåsituasjonen, må man kunne relatere de eksterne truslene og mulighetene, med de interne sterke og svake sidene. Man kan dele de eksterne forhold inn i tre komponenter; makroomgivelsene, som er faktorer som organisasjonen ikke kan kontrollere, eksempelvis sosiale, politiske, teknologiske og demografiske faktorer, konkurranseomgivelsene, som er alle de andre som konkurrerer på det samme segmentet/markedet som organisasjonen/bedriftene, og markedsomgivelsene, som er grupper og organisasjoner som den regionale reiselivsorganisasjonen samarbeider med for å realisere sine mål. Hovedgruppene i reiselivssammenheng er eksisterende og mulige turistgrupper Analyse av faktorer i makroomgivelsene Elementene i makroomgivelsene til en regional reiselivsorganisasjon er i konstant forandring, og det er derfor viktig å følge med i hva som skjer for å holde organisasjonen i samme utviklingstakt som det samfunnet den opererer i. Innenfor de økonomiske omgivelsene finnes det flere elementer som kan påvirke et områdes reiselivsindustri, både på tilbuds- og etterspørselssiden, deriblant forandringer i kjøpekraften hos konsumentene, forandring i de generelle reiseutgiftene (eks: Bensinprisøkning, leieutgifter og rentenivå.) For DS finnes det både muligheter og trusler innen den generelle utviklingen, og det viktigste økonomiske aspektet er at det er oppgangstider i Norge. Statistisk Sentralbyrå uttaler at det har vært, og kommer til å fortsette å være en positiv utvikling på arbeidsmarkedet i Norge. Rentenivået er relativt lavt, både for konsumenter og bedrifter, og dette er mye på grunn av den positive økonomiske trenden i landet. Infrastrukturen i Norge er også oppgradert i mange områder. Negative faktorer kan imidlertid være 12

13 økningen i de generelle reisekostnadene, med høye bensinpriser, høyere vei- og bilavgifter og høyere overnattingspriser. Disse faktorene kan være med på å øke konkurransen fra andre reisemål med lavere kostnader. Forandringer i de sosiokulturelle omgivelsene kan også bety muligheter og/eller trusler for det regionale reiseliv, og noen faktorer som kan innebære forandringer, er endringer i familiestrukturen, alderssvingninger på de reisende, søking etter ny lærdom om livet, fremmede kulturer og nye, uberørte steder, ønske om selvrealisering, og ønske om å forsvinne i turistmengden. Trenden i det internasjonale reiselivet dreier mer over på de siste ovennevnte punktene, nemlig et ønske om ikke å være en typisk masseturist, men heller oppdage miljøet som den egentlig er på et reisemål. I tillegg er det dokumentert gjennom undersøkelser i Lofoten at de mange av de reisende til dette området, er yngre turister som har høy utdannelse, og er på jakt etter den ekte, uberørte natur. For disse og mange andre som er på leting etter dette, blir Kristiansandsområdet kun et nødvendig gjennomfartssted fra Kontinentet mot Fjordene eller Lofoten. Kristiansandsregionen tilbyr først og fremst familievennlige aktiviteter som er veletablerte, velbrukte og for noen turistgrupper, lite spennende i forhold til noen av naturperlene som finnes i Norge. Til sist nevnes gruppen av turister som er etterkommere etter utvandrerne til USA, og som kommer i stadig økende antall for å finne sine røtter. Jeg regner med at denne gruppen utgjør en relativt stor del av andelen amerikanske turister som kommer til Norge. Det var stor utvandring fra Vest-Agder til USA helt opp til 1970-tallet. De politiske omgivelsene i Norge er stabile, med få faktorer som gir raske endringer i turiststrømmen. De siste årene har det likevel blitt tatt politiske avgjørelser som kan ha påvirket utenlandske turisters valg av Norge som et mulig reisemål. Eksempelvis er hvalfangst og selfangst aktiviteter som Norge har måttet tåle mye kritikk for fra utlandet. Internasjonal turisme er meget konkurranseutsatt, hvor etterspørselen blir påvirket på mange områder. De Olympiske Vinterlekene på Lillehammer i 1994 er et positivt eksempel. Dette arrangementet vil få innvirkning på turiststrømmen til landet, i og med at Norge hadde flere millioner TV-seeres og potensielle turisters øyne rettet mot seg i seksten dager. Fra å være et land hvor de mer velstående turistene reiste, ble Norge nå allemannseie, ihvertfall for de som er sportsinteressert. I tillegg ble Norge et "selvstendig" land istedenfor å være, for mange turister, en del av Skandinavia. Et lovforslag som skal gi økt vern for pakketurister, passerte statsråd i april -95. Lovforslaget er forpliktende for alle som arrangerer pakkereiser, mens den reisendes trygghet tidligere var basert på en overenskomst mellom Forbrukerombudet og medlemmene av Den Norske Reisebransjeforening. Lovforslaget styrker forbrukervernet ved å regulere forholdet mellom kunde og arrangør eller formidler av pakkereiser, og det tilfredsstiller EUs direktiv om pakkereiser, men inneholder også endel norske særregler. (GLT, 22/4-95) Teknologisk utvikling kan ha en ganske dramatisk effekt på reiselivet, særlig når det gjelder områder som eksempelvis utvikling av nye salgssystemer. Flere salgssystemer er under utvikling, og de vil gjør det lettere og raskere å bestille reiser jorden rundt. I tillegg er det stadig flere som har tilgang til visuell kommunikasjon, som TV, og dermed kan bli gitt et levende inntrykk av forskjellige reisemål (eks. OL). Det er under utvikling et system som gjør at man kan bestille en reise fra sin egen datamaskin, bare man har utstyret til det. Dette er en liten revolusjon, og vil på sikt antakeligvis gjøre mange av nåværende salgsledd overflødige. 13

14 Fastboende på typiske reisemål er blitt mer observante på hva som skjer med naturen som blir "forbrukt" av turistene, og forsøker i større grad å beskytte den. Men samtidig som de vil verne naturområder, er de ofte avhengig av inntektene turismen gir, og dette bringer dem i en konfliktsituasjon med sine egne ønsker og behov. På et regionalt nivå understrekes de økologiske synspunktene om at omgivelsenes organismer eller systemer er avhengig av hverandre. Reiselivsorganisasjoner på høyt nivå må til slutt ta en avgjørelse som går på verdi og etikk, blant annet fordi økt turiststrøm vil bety økt press både på omgivelsene, infrastrukturen og ikke minst de fastboende. 5.3 Internanalyse I Destinasjon Sørlandets strateginotat er følgende satt opp som sterke sider: - nærhet til Europa - meget gode kommunikasjoner til/fra utlandet med båt og flyforbindelser, samt E-18 gjennom regionen - høyt utviklet opplevelsestilbud innen sommerturisme (eks: dyrepark) - spennende utviklingsmuligheter innen destinasjonen - nordmenns feriedestinasjon nr. 1 Dette er destinasjonens svake sider ifølge styret: - lite kjent i utlandet - oppfattes som fergeleie - lav image i skuldersesong og vinter - knappe ressurser - mangelfullt produktutviklingsapparat - for avhengig av Dyreparken - manglende MIC-kapasitet 5.4 Markedsanalyse (markedsomgivelsene) Hvem er turistene som kommer til Kristiansandsregionen? Hvor kommer de fra og hvor skal de? Hva er turistenes demografiske kjennetegn? Dette er noen av de viktigste spørsmålene som bør besvares gjennom en markedsanalyse. Kotler & Fox (1985 s.158) mener at en analyse av markedsomgivelsene må inneholde tre deler, nemlig en klargjøring av det nåværende og fremtidige markedet, markedssegmentering og konsumentanalyse. Ifølge destinasjonselskapets strateginotat for er barnefamilier den største og viktigste målgruppen for Kristiansandsregionen, med satsing på sommermånedene. Denne gruppen søker opplevelsesorientert ferie med vekt på skapte attraksjonen som Dyreparken, samt natur og miljø. Disse familiene er i all hovedsak norske eller skandinaviske, og de reiser med egen bil. For nordmenn er dette feriedestinasjon nr. 1, mens for de utenlandske turistene som kommer fra Kontinentet, er Kristiansandsområdet kun fergeleie ifølge det samme strateginotatet. I Rune Erling Guttormsens diplomoppgave fra 1994 om Arendalsregionen, kan man se at de skandinaviske turistene blir lenger i 14

15 dette området enn andre turistgrupper. Jeg velger å bruke disse dataene som relativt signifikante også for Kristiansandsområdet, siden det er mange likhetspunkter mellom områdene, og kun minutters kjøretur mellom dem. I denne undersøkelsen er det blitt dokumentert at turister fra Norge og resten av Skandinavia er best representert, med Tyskland, Nederland, England og USA på de neste plassene. Selv om barnefamilier (to foreldre med ett eller flere barn) blir nevnt som den største og viktigste målgruppen for DS, er det ikke den eneste. I strateginotatet blir de listet opp med følgende prioritering: - aleneforeldre fra Skandinavia, som er en voksen og ett eller flere barn. Disse etterspør samme aktiviteter som barnefamiliene, men man bør ta hensyn til at det kun er en voksen (overnattingsrabatter o.l.). Dette er en meget raskt økende gruppe, som så langt ikke er tatt særlig hensyn til. Satsingen gjelder sommermånedene. - pensjonister fra Skandinavia. Eldre og førtidspensjonerte er en stadig voksende målgruppe både i Norge og på de andre prioriterte markedene. Denne gruppen kjennetegnes av en relativt god økonomi, reisende i grupper, stadig mer søkende etter myke aktiviteter, uavhengig av tradisjonell ferietid. Satsingsområde er sesongutvidelse, og særlig tematiserte spesialprodukter. - voksne par fra Nord-Tyskland, Danmark, Sverige, Holland og andre. Kjennetegnes også av god økonomi og stort ønske om naturnære opplevelser. Mange av disse kommer med bobil, og er dermed uavhengige av overnattingsmulighetene i området. - MIC-markedet for det norske og eventuelt det skandinaviske markedet. Denne målgruppen har et meget stort potensiale for Kristiansandsregionen, særlig sett i forhold til de gode transportmulighetene som finnes til Kristiansand. Videre har vi en god struktur på overnattingstilbudet, og endelig et stort potensial omkring aktiviteter i forbindelse med MIC-arrangementer. Naturrelaterte aktiviteter, med særlig vekt på kystkultur og det maritime vil her kunne være en avgjørende konkurransefaktor. - idrettsturneringsmarkedet i Norge og eventuelt resten av Skandinavia. Dette er et stort marked på toppnivå, men kanskje særlig på idrettslags- og mosjonsplan. Barne- og ungdomscup'er ligger også innen denne målgruppen. 5.5 Konkurrentanalyse (konkurranseomgivelsene) Hovedmålet for en konkurrentanalyse bør være å kartlegge regionens reiselivstilbud i forhold til konkurrentenes, slik de reisende ser dem opp mot hverandre. Holder regionens attraksjoner mål i forhold til konkurrenters tilbud? I denne analysen bør man ha med en kartlegging av nåværende og mulige nye konkurrenter, og inkludere en analyse av deres mål og strategier, sterke og svake sider, og mulige fremtidige organisatoriske endringer. På grunn av mangel på tids- og ressurskapasitet er disse punktene ikke berørt. Jeg nøyer meg med en generell kartlegging av de områdene jeg mener er hovedkonkurrenter til DS. Når det gjelder naturopplevelser generelt, regnes hele kyststripen fra Mandal til Oslofjorden som konkurrent og mulig substitutt til Kristiansandsregionen. Klimaet og topografien er også lik i dette området. I tillegg ser jeg Danmark og vestkysten av Sverige som konkurrenter til DS. Jeg mener destinasjonen har konkurransemessige fortrinn innen historiske ressurser, blant annet med Kvadraturen og Kanonmuseet. Kvadraturen, som er Kristiansand sentrum, har en av de best bevarte 15

16 renessansebebyggelser i Europa. På Kanonmuseet er en av Europas største kanoner plassert, som en av de få bevarte etter andre verdenskrig. I tillegg finnes det en smalsporet museumsjernbane fra 1894, Setesdalsbanen, som fremdeles er i drift. Konkurrenter innen historiske og kulturelle ressurser er Oslo, med sine museer og arrangementer, og andre steder i Norge som tilbyr tilnærmet like attraksjoner. Kristiansandsregionen har et annet fortrinn innen infrastruktur, med ferjesambandet mellom Danmark, med seilinger 3-4 ganger i døgnet. De nærmeste konkurrentene blir Egersund (vestover) og Larvik. Begge byene ligger flere timers kjøring unna, og har lenger overfartstid til Danmark enn om man drar fra Kristiansand. Veinettet i regionen er også velutbygget, både øst- og vestover med E-18, og nordover med Rv 39 mot E-76. En konkurrent i tillegg til Larvik og Egersund er Oslo, med sine avganger både til Danmark og Tyskland. Det finnes derimot ingen konkurrenteri sommermånedene, som jeg ser det, på ferjesambandet mellom Kristiansand og Amsterdam, Holland. Regionen har også konkurransemessige fortrinn innen attraksjoner eller "fyrtårn", med Kristiansand Dyrepark med Fritidsparken og Kardemomme By. Forskere ved Agderforskning mener likevel at regionen trenger en ny turistmagnet på størrelse med dyreparken for å få tilreisende til å bli lenger. De trekker særlig frem Kanonmuseet, Setesdalsbanen og Setesdal Mineral Park som attraksjoner med potensiale (Fædrelandsvennen, 4/3-95). Konkurrenter innen menneskeskapte attraksjoner er Tusenfryd, Telemark Sommarland og Hunderfossen Familiepark. På idrettssegmentet har regionen fått en fordel med byggingen av Sørlandshallen, som har kapasitet til å ta i mot store arrangementer. Hovedkonkurrenter til Destinasjon Sørlandet på dette markedet, vil være Oslo med sine idrettsanlegg, og Mjøsregionen med alle sine OL-haller. I tillegg til en konkurrentanalyse for de enkelte markedssegmenter, er det også vesentlig å ta hensyn til at konkurrenter opererer på flere markedssegmenter samtidig (Reve & Grønhaug, 1989). Konkurrentanalyse er et viktig verktøy i posisjoneringsprosessen, sammen med ressurs- og markedsanalyser. 5.6 Ressursanalyse Ekstern ressursanalyse Meningen med en regional/ekstern ressursanalyse i markedsføringsøyemed er å identifisere de sterke og svake sidene til en region. Man prøver å finne områder hvor denne regionen er sterkere enn sine konkurrenter, slik at man kan trekke disse frem i markedsføringsfremstøt. For å kartlegge ressursene i destinasjonen, vil jeg bruke Vandermeys åtte kategorier slik de er presentert i Heath & Wall (1992 s. 55). Overnatting: Det finnes 18 hoteller/moteller/pensjonater/ungdomsherberger som er medlemmer i DS. I tillegg finnes det 18 campingplasser/ ferieleiligheter/ hyttegrender, og en bobilparkering. Transport: Kristiansand er et trafikknutepunkt. E-18 øst-vest går gjennom regionen, og Rv 39 går nordover over Haukelifjellet til E-76. Det finnes taxisentraler i alle seks kommunene. Av bussruter finnes det både et godt utbygget lokalnett, og flere ekspressruter til andre deler av landet. Regionens flyplass, Kjevik, ligger i Kristiansand. Det er togforbindelse med Stavanger og Oslo flere ganger daglig, og det finnes fergeforbindelse med Hirtshals (Danmark) 3-4 ganger daglig, og Amsterdam (Holland) i sommersesongen. 16

17 Arrangementer og attraksjoner: Av store arrangementer på Sørlandet i 1995, nevnes Vannfestivalen, Kammermusikkfestivalen, De Internasjonale Kirkefestspillene, Quartfestivalen og Gimlemessen. Den største attraksjonen på Sørlandet er Kristiansand Dyrepark, som er den mest besøkte attraksjon i Norge ifølge NORTRA, med besøkende i (Åse I. Fjermedal, DS) Frilufts- og parkområder: Hver av de seks kommunene har flere friluftsområder som er åpne for alle, de fleste med badeplasser. Utdannings- og kurs-/konferansefasiliteter: Regionen har et eget kongresskontor, Skjærgårdsgruppen, som kan tilrettelegge alt for kundene innen kurs/ konferansesektoren. Av utdanningssteder kan jeg nevne Høgskolen i Agder, Kristiansand Sykepleierhøgskole, Kristiansand Lærerhøgskole, Agder Musikkonservatorium og Luftforsvarets tekniske skolesenter på Kjevik. Reiseservice: Det finnes flere bilutleiefirmaer, reisebyråer og bensinstasjoner i regionen. Det finnes også turistkontorer i alle kommunene, noen har kun sommeråpent. I tillegg finnes det informasjonsplakater ved hver større innfartsvei til regionen. Handel: Det finnes godt vareutvalg innen handelsstanden i alle de seks kommunene, og i Kristiansand sentrum holder man kveldsåpent i sommermånedene. Kristiansand Kommune har i tillegg et det største handelssenteret i Norge, Sørlandssenteret. Servering: Det finnes 35 serveringssteder (restauranter, barer o.l.) som er medlemmer i Destinasjon Sørlandet. Mange av disse er tilknyttet hotellene i området Intern ressursanalyse Man bør se på hvor de sterke og svake sidene finnes innen organisasjonen, for å kartlegge destinasjonselskapets evne til å gripe tak i muligheter som finnes i regionen. Dette kan omfatte en analyse av selskapets tidligere strategier, yteevne, samt sterke og svake sider, og hva som er gjort av forbedringer av de svake sidene. DS har selv hatt en gjennomgang av dette i forbindelse med omorganiseringen, og skriver følgende i sitt strateginotat: "Reiselivslaget har i altfor stor grad vært et "turistkontor" og hatt liten eller ingen egentlig utadrettet og oppsøkende markedsføring i samarbeid med sentrale aktører som Vest Agder Reiselivsråd eller NORTRA. Stab og funksjoner er derfor i stor grad også tilpasset denne driftsform. Dette resulterer i at organisasjonen er noe rigid og har lite, om noen kapasitet i forhold til ny hverdag og nye oppgaver." Under dette punktet kommer de undersøkelsene jeg har foretatt til nytte. DS har allerede foretatt en analyse av yteevnen ved turistinformasjonen som skal virke for hele destinasjonen, og de har kommet fram til følgende punkter: Sterke sider: - høy image på det norske marked - innarbeidet som turistinformasjon - brukbart infomateriell - flere språk beherskes - godt miljø blant ansatte (kjemi) - ferievikarer jobber flere somre - rotasjon av ansatte mellom turistinformasjonsstedene 17

18 - vaktliste sendes ut tidlig slik at alle har oversikt i god tid - åpningstidene - beliggenhet Svake sider: - for dårlig kapasitet - for få "satelittkontorer" - manglende database/edb-løsninger - for lite personale i høysesongen - tildels svak image vs. medlemsbedriftene - dårlig tid til opplæring - personalet kommer til byen like før jobbstart - " må være kjappere i telefonen og i skranken, eller - " må bruke mer tid på salg av DS, og mindre på info om andre steder i Norge - mangelfull distribusjonsrutine Jeg har i min undersøkelse ønsket å se nærmere på punktet om til dels svak image vs. medlemsbedriftene. Destinasjon Sørlandet har gått fra å være et reiselivslag for tre kommuner til å være en stor organisasjon som skal tilfredsstille ønsker og behov for seks relativt ulike kommuner med hensyn til størrelse i reiselivssammenheng. Dette kan by på både muligheter og trusler. Regionen bør stå samlet utad med en lik profil, både i markedet og i den nye organiseringen av reiselivet i Norge. Samtidig er det ikke riktig at regionen i flere sammenhenger må trekke fram noen få, store attraksjoner istedenfor andre mindre attraksjoner. De store er gjerne allerede godt innarbeidet i markedet, og markedsføringsbehovet er ofte større hos de mindre. Dette kan være grunnlag for uenigheter innad i organisasjonen. 5.7 Regional målformulering Strategier vokser ut av og reflekterer analysen av omgivelsene (den eksterne analysen), ressursanalysen og elementene mot en målformulering. Regionale mål er nødvendige for å legge grunnlaget for en strategiformulering. Når omgivelsene forandrer seg, bør en reiselivsorganisasjon revurdere sine grunnleggende formål, kvalitative og kvantitative mål. Realistiske mål kan hjelpe organisasjonen med å bestemme hva den bør gjøre, hvordan den skal utvikle effektive strategier og planer, valg av kvantitative mål for de enkelte medlemsbedriftene, og hvordan evaluere resultater. Det å ha klare målsettinger er også viktig som en evalueringsstandard for organisasjonen og bedriftene. 18

19 Destinasjon Sørlandet har, siden selskapet er nydannet, formulert nye mål og andre virkemidler. Organisasjonens hovedmål er: - å markedsføre Kristiansand og regionen som et unikt reisemål - å øke inntjeningen og lønnsomheten for reiselivsbedriftene - å belyse næringens økonomiske betydning for landsdelen - å bli et reiselivsfaglig ressursenter i regionen - å øke totaltrafikken til regionen med 25% innen fem år - å øke MIC-trafikken i regionen med 100% innen fem år - å øke utenlandsk ferie-/fritidstrafikk med 50% innen fem år - at norsk/nordisk sommertrafikk skal ligge på 85% av kapasitet i perioden Mot det utenlandske ferie-/fritidsmarkedet skal DS profilere Norge og Sørlandet som et feriemål med vekt på naturbaserte opplevelser, kultur og miljøvern. For å lykkes her, skal DS blant annet gjennomføre produktutvikling av lett "bookingbare" produkter. Når det gjelder den innenlandske og nordiske sommertrafikken skal DS opprettholde, samt forsterke regionens stilling som "Ferieby nr. 1", forsterke regionens maritime profil og øke andelen gjester som blir ett døgn ekstra. Virkemidler skal blant annet være målrettet markedsføring, messedeltagelse, internmarkedsføring av strategiske aktiviteter og av sommer-produktet ved MIC-besøk. Det er også en viktig målsetning for destinasjonsselskapet å skaffe frem reelle statistikker som viser hvilken betydning reiselivsnæringen til enhver tid har for Sørlandsregionen. 5.8 Målrettet markedsføring Turistmarkedet er veldig forskjellige fra turistgruppe til turistgruppe, og derfor er det nesten umulig å rette seg mot det totale markedet med en felles markedsføring. Man må finne hvilke markedssegmenter man har størst sjanse til å nå med markedsføringen, og hvilke man har attraksjoner for i regionen. Kotler (1982 s.217) mener markedssegmentering er inndelingen av et marked i klare undergrupper av kunder (turister), hvor enhver undergruppe kan bli valgt som målgruppe. Disse gruppene kan nås med en spesiell, individuell markedsføringsmix. Når organisasjonen har identifisert de forskjellige markedssegmentene som finnes innen reiselivet, er det nødvendig å velge ut de segmentene regionen vil satse på. Det har Destinasjon Sørlandet allerede har gjort, i og med at organisasjonen har valgt segmenter utfra hva som tilbys i regionen og satser på målgruppene som er vist i neste avsnitt. Kundegruppene kan inndeles etter alder, sosiale klasse, pengeforbruk, reisemåte, eller som Destinasjon Sørlandet har gjort, i familiestruktur kombinert med alder og interesser. Disse variablene kommer inn under den sosioøkonomiske og demografiske paraplyen. Organisasjonen opererer med seks målgrupper; barnefamilier, aleneforeldre, pensjonister, utenlandske voksne par, MIC-markedet, samt idrettsturneringsmarkedet. 19

20 Jeg vil komme nærmere inn på denne delen av den strategiske planen i kapittel 9.1, hvor jeg tar for meg utfordringer for destinasjonsselskapet. 6 METODE 6.0 METODE For å forklare mitt valg av metode har jeg laget en planleggingsmodell, som viser hvordan jeg har tenkt at fremdriften i oppgaven skal være. Figur nr: 4 Planleggingsmodell/kausalchart Jeg har valgt å konsentrere meg om de fire øverste, som omhandler prosessen fram til markedsføringsframstøt mot nye mulige samarbeidspartnere. 20

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Prosjektleder: Jens Kr. Steen Jacobsen Norsk hotellhøgskole Bakgrunn for forprosjektet Til tross for at det finnes klassiske

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet»

Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet» Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet» Workshop 19. august 2013, kl. 9.00-12.00 Aud F, HiL 1 Plan for workshopen 9.00-9.15: Innledning (kaffe

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke:

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke: V2000-107 26.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Destinasjon Bodø AS Sammendrag: Hotellene i Bodøpakken er gitt dispensasjon fra forbudet om prissamarbeid for å kunne samarbeide om felles

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING 1. Tilnærming Samene som urfolk i Skandinavia. Egne tradisjoner og levesett. Tradisjonelt jakt, fangst og nomadisme. Moderniseringsprosesser

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Nasjonalparker som turistattraksjoner Nasjonalparker som turistattraksjoner 24. oktober 2014 Jan Vidar Haukeland, INA-NMBU E-post: jan.vidar.haukeland@nmbu.no Nasjonalparker som turistattraksjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett Ferieplanlegging og bruk av informasjonskilder, utdrag fra reiselivsundersøkelse i 2. Undersøkelsen inngår i et prosjekt støttet av reiselivsprogrammet i Norges Forskningsråd. Forfatter: Ingvar Tjøstheim,

Detaljer

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet;

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Nederland Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Økonomisk utvikling Befolkning/ demografi Kultur Reiser og reisevaner Trender Nordland Nederland

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Noen enkle betraktninger og smarte tips Bergljot Gundersen og Roy Hovdan En strategisk plan er et verktøy, uansett område, som skal bidra til å

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Reiseliv og språk 1 og 2 Programfag Informasjon

Reiseliv og språk 1 og 2 Programfag Informasjon Fagkode SPR3019 SPR3020 SPR3021 Reiseliv og språk 1 og 2 Programfag Informasjon Fagnavn Reiseliv og språk 1, muntlig Reiseliv og språk 2, skriftlig Reiseliv og språk 2, muntlig Utdanningsprogram: Studieforberedende

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

FLAKSTAD MOT 2020. Reiselivsstrategi for Flakstad kommune

FLAKSTAD MOT 2020. Reiselivsstrategi for Flakstad kommune FLAKSTAD MOT 2020 Reiselivsstrategi for Flakstad kommune 2013 Sammendrag Sammendraget er basert på den lange versjonen av reiselivsstrategien. Som ledd i omstillingsarbeidet som pågår i Flakstad kommune

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

PRESENTASJON AV SIGDAL OG EGGEDAL TURISTSERVICE AS

PRESENTASJON AV SIGDAL OG EGGEDAL TURISTSERVICE AS PRESENTASJON AV SIGDAL OG EGGEDAL TURISTSERVICE AS Hva er SET? AS dannet i 1995. Kun private eiere. 1 årsverk. Kommersielle. 2/4 av SETs inntekt tjener vi inn på salg av varer og tjenester. ¼ er medlemsavgifter.

Detaljer

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge Luftspenn eller kabel? Hvorfor er det viktig for reiselivet å unngå de store luftspennene? Er det økonomisk å kreve store luftspenn i bakken eller i sjøen? Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

KORTFERIER i Hordaland. Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET

KORTFERIER i Hordaland. Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET KORTFERIER i Hordaland Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET PROSJEKT BAKGRUNN Kortferier = 3-5 dager Økende trend nasjonalt og

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs. 15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen

Detaljer

Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge

Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge Mens sykkelturismen blomstrer i mange europeiske land, er det fortsatt bare Rallarvegen som har hatt stor kommersiell suksess i Norge. Ingen andre norske ruter

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer