OMRÅDEPLAN TRYSILFJELLET ARENA TRYSIL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato:

Transkript

1 OMRÅDEPLAN TRYSILFJELLET ARENA TRYSIL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 1 av 24

2 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Behovet for å utvikle Trysil til å bli en mer helårs destinasjon Trysil har i løpet av de siste 20 årene utviklet seg til å bli Norges største vinterdestinasjon med alpine opplevelser i sentrum. I løpet av vintersesongen 2009/2010 registrerte Trysil mer enn 1 mill besøkende i alpinanlegget. Til sammenligning har Dyreparken i Kristiansand , Hemsedal Skisenter og Tusenfryd Store sesongsvingninger gir imidlertid Trysil store utfordringer som reiselivskommune. De fleste av arbeidsplassene er sesongbetonte med resultat i stor gjennomtrekk og liten tilflytting med tilsvarende lav skatteinngang til kommunen. Flere helårs arbeidsplasser er nødvendig for å opprettholde kontinuitet og kompetanseutvikling i næringen. Varierte helårs arbeidsplasser er også viktig for å kunne fremstå som en attraktiv kommune å flytte til og etablere seg i, samt å kunne opprettholde eller forbedre de tilbud innbyggerne i Trysil har i dag. Et annet moment er kapasitetsutnytting: Infrastruktur, servicebedrifter og overnattingsenheter har en kjempereserve i kapasitet gjennom store deler av året. Bedre kapasitetsutnyttelse gir normalt bedre økonomi til den enkelte bedrift og derved økt bærekraft til destinasjonen til å kunne tilby ytterligere tilbud og service. Aktørene SkiStar Norge AS, Trysil Prosjektinvest AS, Trysilfjellet Utvikling AS og Trysilfjell Utmarkslag SA har derfor besluttet å vurdere investering i en ny virksomhet som kan bidra til å utvikle Trysil til en mer helårs destinasjon gjennom prosjektet Idrettsturisme. Idrettslaget Trysilgutten (ILT) er også med i planleggingen for best mulig tilrettelegging av aktivitetene for de lokale idrettsutøverne og for masseidretten. Trysil kommune er positive til planarbeidet, og ønsker å delta aktivt. Trysil turistsenter Turistsenteret skal i hovedsak ha kommersielle senger og tilhørende servicefasiliteter i forhold til hva som måtte forventes av en større internasjonal ski-resort. Området forventes videreutviklet med en tettere og mer urban arealutnyttelse (kjerneområder med bymessig preg). Området Trysil Turistsenter er definert via en egen reguleringsplan, men det vil være riktig å se den videre utvikling på begge sider av Vestbyvegen, i sammenheng. For eksempel blir det viktig å få etablert trafikksikre kommunikasjonslinjer mellom turistsenteret og arenaområdet. I forbindelse med ulike arrangementer og høysesong vil det være aktuelt å kunne samarbeide om utnyttelse av infrastruktur i form av for eksempel parkering Forretningsidéen En har valgt å dele planområdet i følgende 2 områder med tilhørende utviklingsselskaper som samlet markedsføres under paraplyen -Trysilfjellet Arena: - Trysilfjellet Golf AS (golfanlegg med nærområder, klubbhus og leiligheter/ hytter). - Trysilfjellet Arena AS (område mellom Vestbyvegen og Trysilfjellet Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 2 av 24

3 Golfbane, m/ skistadion mm, næringsbygg og leiligheter). Forretningsideen tar utgangspunkt i næringslivets store og voksende interesse for idrett og idrettsopplevelser som en del av bedriftskulturen. Særlig er interessen stor for aktiviteter innen ski, sykkel, golf og delvis løping. Rent konkret har dette gitt seg utslag i en formidabel økning i deltakerantallet ved mange mosjonsarrangementer og konkurranser. En slik vekst skaper også et marked. Dette markedet kan omfatte treningsopplegg, idrettsutstyr, bruken av utstyret, skadeforebygging, skadebehandling og andre former for tjenester. I tillegg til et godt betalende bedriftsmarked eksisterer det også et betydelig marked på disse områdene blant aktive idrettsutøvere og andre i regionen ikke minst blant de 5700 hytteeierne i Trysil. Det er også et betydelig antall kommersielle senger og flere hoteller i området. Av hoteller er det verdt å nevne de to nye hotellene Radisson Blu Resort på Trysil Turistsenter og Mountain Lodge Trysil i Fageråsen som til sammen vil ha nesten 2000 senger. Til sammen er det senger bare i området rundt Trysilfjellet. Initiativtakerne ønsker å utarbeide et tilbud som kan møte de behov som dette markedet har skapt. Forretningsideen går ut på å tilrettelegge området for helårs idrettsturisme gjennom å forbedre, øke og utvikle idrettstilbudet, og gjøre Trysil til en attraktiv helårs idrettsdestinasjon. Viktigste aktiviteter vil være: Trysilfjellet Golf AS Klubbhus /flerbruksbygg (golf, turgåere, sykkel, langrenn). Golfleiligheter/ hytter ca 100 stk (465 senger). Utvikling golfbaneanlegg Trysilfjellet Arena AS Treningsanlegg som for eksempel rulleskibane, sykkelløyper, stier, langrennsløyper, skiskytterarena, fotball-løkke for målgruppe idrettslag, skoler, hyttetryslinger, fastboende og andre besøkende. Attraktive servicetilbud som treningssenter, aktivitetshall, fysioterapeuter, idrettsterapeuter, leger, trenere, fagkompetanse mv.. Felles fasiliteter som wc, dusj, garderober, smørerom, verksted, møterom og sportsutsalg. Konkurranser, kulturbegivenheter som konserter, utstillinger, mv.. Servering, spesialbutikker som retter seg mot aktiviteten og servicetilbudet som gis, kontorer, mv.. Tilrettelagt arena med start og mål på samme sted. Senger (500 stk). Disse aktivitetene vil gi økt omsetning, flere overnattingsdøgn både i eksisterende og nye senger, samt gjøre området attraktivt som nærings- og investeringsobjekt. Trysilfjellet Arena AS vil samarbeide med SkiStar Norge AS i dette prosjektet, og kunne dra nytte av selskapets lange og gode erfaring i produktutvikling og ikke minst i salg og markedsføring. Overskudd fra sengeutbygging er tenkt benyttet til oppbygging av nødvendig infrastruktur og tilskudd til utvendige anlegg gjennom interne utbyggingsavtaler. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 3 av 24

4 Utviklerne ser for seg en privat sengeutvikling og/eller kommersielle senger basert på nye bruker-/kundegrupper Økonomi / organisering Den samlede økonomiske rammen for en slik utbygging er anslått å utgjøre ca NOK 150 mill for området Trysilfjellet Golf og ca NOK 300 mill for området Trysilfjellet Arena. Størrelsene er basert på både eiendomsutvikling av 1000 senger, næringsbygg og utvikling av selve aktivitetene/anleggene. Det er allerede foretatt en del investeringer i området ved at det er bygd golfbane, langrennsstadion og skiskytteranlegg. Noe av dette vil sammen med tomteområder kunne gå inn som egenkapital i prosjektet. I 2011 ble det investert ca 5 mill i utbedring av anlegg (Utbedring av rulleski-/ lysløype med ny og bredere asfaltdekke og snøproduksjonsanlegg). Trysilfjellet Golf AS er allerede etablert og i tillegg, som ledd i prosjektarbeidet, planlegges det å stifte utviklingsselskapet - Trysilfjellet Arena AS - som vil få ansvaret for å utvikle konseptet til å bli et kommersielt interessant prosjekt. En ser senere for seg et eget driftsselskap som i utgangspunktet er eiet av samme utviklingsselskap. Det foreligger i dag ideer til hva som skal være den enkelte investors rolle og bidrag i prosjektet. Planarbeidet Arbeidet med områdeplanen er organisert som et prosjekt hvor Trysil kommune innehar prosjektlederrollen og med en prosjektgruppe bestående representanter fra Trysilfjell Utmarkslag SA (kontraktspartner) og aktuelle investorer. Videre benyttes Idrettslaget Trysilgutten og Destinasjon Trysil som aktive samarbeidspartnere i planarbeidet. Arkitektbua AS er engasjert til å utarbeide nødvendige plandokumenter Målsetting Bidra til at Trysil på sikt skal kunne fremstå som en helårs bærekraftig reiselivskommune. Gjøre planområdet til et attraktivt område for mange idretter og friluftsaktiviteter. Gjøre Trysil til ett førstevalg som idrettsdestinasjon for aktive mosjonister fra bedrifter, lag, skoler innen både sommer- og vinteraktiviteter. Skape gode bærekraftige arrangement og aktiviteter for bedrifter, turister, hyttetryslinger, fastboende og andre besøkende Skape mer enn overnattingsdøgn utenom vinterhalvåret. Tilrettelegge for et lønnsomt investeringsprosjekt gjennom kontantstrøm og utsalg. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 4 av 24

5 1.2 Planområde / eiendomsforhold Planområdet er totalt på 3253 daa og avgrenses i hovedsak til arealer som tidligere er regulert via reguleringsplaner og kommuneplan (se pkt. 2.2). Det er tatt med et areal mot nord-øst som tidligere ikke er regulert (LNF 2 -område i dag). Med 2 unntak er grunneierne som blir berørt, er øvrige grunneiere medlemmer av Trysilfjell Utmarkslag. Oversiktskart 1: Planprosessen Åpent møte Søknad om igangsetting av planarbeid med områdeplan, datert Tillatelse oppstart planarbeid med en områdeplan i FS-møte Oppstartsmøte (Referat, vedlegg 1) Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 5 av 24

6 Møte i Planforum på Hamar 14. oktober 2010 (notat fra møte, vedlegg 2) Registrering kulturminner (rapport datert , se vedlegg 3) Planarbeidet m/ planprogram ble annonsert i Trysilposten og på kommunenes hjemmeside dato Høringsinstanser, grunneiere og naboer er varslet i eget brev, datert Fylkesmannen varslet i eget brev, datert Det er registrert følgende innspill til planarbeidet: o Hedmark fylkeskommune, datert (vedlegg 4) o Statens vegvesen, datert (vedlegg 4) o Fylkesmannen i Hedmark, datert (vedlegg 4) Planprogram vedtatt (kopi møtebok, vedlegg 5) Det er avholdt 8 møter i arbeidsgruppen (litt varierende sammensetning) og 2 arbeidsmøter med Trysil kommune. 1.4 Plandokumenter Områdeplanen består av følgende plandokumenter: - Planbeskrivelse, datert Konsekvensvurdering datert Reguleringsbestemmelser datert ROS-analyse, datert Plankart, datert Vedlegg 1: Notat oppstartsmøte Vedlegg 2: Notat møte Planforum Vedlegg 3: Registrering kulturminner, rapport datert Vedlegg 4: Innspill planarbeid - Vedlegg 5: Vedtak planprogram, datert Vedlegg 6: Planprogram, datert Vedlegg 7: Støyvurdering, COWI AS, datert Vedlegg 8: Trafikkutredning, Rambøll AS, datert Vedlegg 9: Annonsering/ varsling oppstart planarbeid. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 6 av 24

7 2.0 BESKRIVELSE AV DAGENS FORHOLD 2.1 Landskap / kulturlandskap Arenaområdet inkl golfbane ligger i et flatere parti i dalsiden sammen med Trysil Turistsenter (ca kote +450), i overgangen mellom ei brattere li opp mot fjellet og et kupert område med delvis store løsmasseavsetninger ned mot dalbunnen og Trysilelva (ca kote +350). Foto: Trysil Turistsenter sett fra Bergevegen ca midt i lia i Bygderberget Det store landskapet preges av en markert, rolig dalform med Trysilfjellet som det mest markerte og viktigste landskapselementet (ikke minst symbolsk) i området. Sammen med elva og skogen utgjør dette de naturgitte rammene i landskapet. Som det går fram av fotodokumentasjon vil en få innsyn til nye byggeområder fra Bygderberget (på motsatt side av dalen). Fra øvrige hovedveger eller bebyggelsen i sentrum vil en ikke få innsikt til tiltenkte nye byggeområder, med unntak fra Vestbyvegen hvor en nettopp ønsker at deler av bebyggelsen skal være synlig som en markering og invitasjon til besøk. Kulturlandskapet innenfor planområdet har få spor etter tidligere tiders bruk som beiteområde. Dominerende trekk i dag er skogbruk, golfbane og skiarena inkl. ulike skiløypetraseer. Stor kraftlinje delvis gjennom og langs østgrensa av planområdet er godt synlig og legger begrensninger på arealbruk. Planområdet domineres av ei skogkledd li mot vest, golfbane mot øst og skiarena inkl. skiskytterstandplass og parkering mot nord. Boliger for sesongansatte og nytt høydebasseng er dominerende elementer langs Vestbyvegen. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 7 av 24

8 Foto: Sørlige del av Turistsenter (ser del av Velkomstbygg helt til høyre), takene på boliger for sesongarbeidere ca litt til venstre for midt i bilde. Rød ellipse angir ca plassering av ny bebyggelse i arenaområdet. Området tåler ny bebyggelse med en høyde i 3-4 etasjer i de lavere partier i selve senterområdet. Dette vil være identisk med arealutnyttelse og byggehøyder for naboområde ved innkjøringen til Turistsenteret. Bebyggelsen bør trappes ned til maks 3 etasjer for leilighetsbebyggelsen i øvre delen av senterområdet. For bebyggelsen ved golfbanen synes det riktig med en lavere utnyttelsesgrad og maks 2 etasjers bebyggelse. 2.2 Grunnforhold / kvartærgeologi Kvartærgeologien består av morenemasser med varierende tykkelse. Generelt mindre løsmasser over fjell mot vest og mer løsmasser mot øst. I område vest for dagens arenaområde er det et veldig tynt dekke morenedekke (jf. vegskjæring Vestbyvegen). Stort sett tørre grunnforhold, men enkelte mindre områder med vassjuk mark / myr. 2.3 Vann Det går 3 bekkesystemer gjennom området. Bekkene har sikker vannføring og er delvis brukt til vannarrangement på golfbane. Egen dam for vanningsanlegg til golfbane er anlagt i område vest for klubbhus. Bekkene er viktige årer for videre håndtering av overflatevann fra nye byggeområder. Den nordligste bekken som sannsynligvis vil bli mest påvirket av Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 8 av 24

9 en videre utbygging går videre gjennom boligområder nedenfor. Det bør, i forbindelse med detaljplan, gjøres en utredning av mulige konsekvenser for nedenforliggende bebyggelse (Se KU). GOLFBANE Kart som viser mindre myrer og bekkesystemer gjennom området. 2.4 Vegetasjon Vegetasjonen preges av blandingsskog av gran og furu med varierende innslag av lauvtrær. Trevegetasjonen framstår med varierende alder/ hogstklasser. Håndtering av eksisterende vegetasjon bør vies oppmerksomhet i videre detaljplaner. Dette er en verdifull ressurs som vil kunne berike framtidige bygge/ aktivitetsområder. 2.5 Kulturminner Kulturminneregistrering ble foretatt i perioden oktober 2010 uten at det ble funnet automatisk fredede kulturminner eller nevneverdige etter-reformatoriske kulturminner. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 9 av 24

10 2.6 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk TRYSIL TURISTSENTER PARKERING BOLIGOMRÅDE DRIFTSAVDELING ALPINANLEGG UNDERGANG PERSONALBOLIGER ASFALTERT RULLESKILØYPE SKIARENA START-/MÅLOMRÅDE SKISKYTTER STANDPLASS KORTHULLSBANE KLUBBHUS/ PARKERING HYTTER/ FRITIDS- LEILIGHETER GOLFBANE 18 HULL KNERT- RUNDEN SKILØPE VINTER OLE G-VEGEN SKOGSBILVEG/ TUR-SKI LØYPE Ortofoto som viser dagens situasjon mht arealbruk (skiløyper og golfbane fortsetter sørover i forhold til utsnitt). Området er et viktig frilufts og idrettsområde både for fastboende og tilreisende (spesielt for turister som bor på Trysil Turissenter). Følgende aktiviteter foregår i området i dag: Vinter: - Skiidrett (skiskyting og langrenn med idrettslag og Trysil videregående skole som hovedaktører) og mosjon i TrysilKnut arena og etter Ole G- vegen. - Skigåing for de minste etter Ole G-vegen og Knertrunden. Sommer: - Langrenn og skiskyting etter asfaltert rulleskiløype - Golf - Turgåing - Sykling - Jakt - Bærplukking 2.7 Landbruksinteresser Ole G-vegen er i utgangspunktet en skogsbilveg og hensyn til skogbruket skal ivaretas. Skjøtsel av de store skogområdene som ligger innenfor planområdet bør omhandles i planforslag (se reguleringsbestemmelser). Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 10 av 24

11 3.0 OVERORDNEDE FORUTSETNINGER 3.1 Kommuneplan Utsnitt kommuneplan 1: Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 11 av 24

12 Planområdet er i kommuneplan angitt med følgende formål: - Aktivitetsanlegg (golfbane) - Friområde (Trysil-Knut Arena) - Service (klubbhus golf) - Bolig (B1116) - Parkering - Offentlig bygning (høydebasseng) - Bygninger med almennyttig formål (avløps-/ riste-stasjon) - Vanlig LNF-område 3.2 Reguleringsplaner mm Reguleringsplan for Trysil Turistsenter Reguleringsplanen for Trysil Turistsenter er nylig revidert (vedtatt ), men er ikke oppdatert mht ny Planlov av (Påbegynt 2-3 år tidligere). Utover skiareal og mulig kombinasjonsbruk med skiareal sommerstid, er det ikke regulert spesielle aktivitetsområder. I forhold til allerede etablerte kommersielle senger (ca 4000 senger) og godkjent ramme mht videre utvikling (ca 4100 senger), er det behov for mer areal til aktiviteter. Selv om det ikke er kommentert i planbeskrivelsen, har det vært et tema i planprosessen at området sør for Vestbyvegen bør tas i bruk / videreutvikles mht aktiviteter. Dette er bl.a. forberedt gjennom 2 planfrie passasjer under Vestbyvegen hvorav den ene er etablert og tatt i bruk Reguleringsplan for B1116 Reguleringsplan for ansatte-boliger ble vedtatt i kommunestyret Reguleringsplan for høydebasseng Reguleringsplan for høydebasseng ble vedtatt i kommunestyret Reguleringsplan golfbane og skiarena Trysil Turistsenter Vedtatt i KS Reguleringsplan skistadion v/ Trysil Turistsenter Er senere avløst av Reguleringsplan golfbane og skiarena Trysilfjell Turistsenter og kommunedelplan. 3.3 Lovverk / retningslinjer Se planprogram. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 12 av 24

13 4.0 Innkomne innspill 4.1 Hedmark fylkeskommune, datert Kulturminneregistrering ble foretatt i perioden oktober 2010 uten at det ble funnet automatisk fredede kulturminner eller nevneverdige etterreformatoriske kulturminner. Tas inn formulering om evt. funn av kulturminner i reguleringsbestemmelsene generell del: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredede kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter. Det er viktig at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturvernseksjon, jfr. Lov om Kulturminner 8, annet ledd. 4.2 Statens vegvesen, datert Vegvesenet er skeptiske til nye senger sør for Vestbyvegen pga fare for kryssende fotgjengertrafikk til/ fra turistsenter. Dersom en vil etablere ny adkomst til området vis á vis innkjøring Trysil Turistsenter, bør dagens adkomst via Ole G-vegen stenges. Skisserte aktiviteter og nye senger vil medføre økt trafikk og bidra til økt belastning på strekningen mellom Innbygda/ Fv26 og fjellet som allerede har nådd et metningspunkt i store deler av høysesongen. Anbefaler at det bør vurderes rekkefølgebestemmelser knyttet til krysset Fv 26/ Vestbyvegen og andre trafikkløsninger utenfor planområdet (jf, Rambølls rapport fra 2008). Evt. etappeløsninger må avklares. For tiltak på fylkesveger vil det bli aktuelt med utbyggingsavtaler med Statens vegvesen som pr. i dag ikke har tiltak inne i handlingsprogram Kollektive transportløsninger mellom Innbygda og fjellet bør inngå i trafikkvurderingene både på kommuneplannivå og i forbindelse med kommuneplanen. 4.3 Fylkesmannen i Hedmark, datert Stiller spørsmål om det er riktig å ta opp etablering av sengeplasser i Trysilfjellet Arena i områdeplanen før dette er avklart i overordnet plan (kommuneplan). Forventer at planen forholder seg til kommunens energi-/ klimaplan (se også Langsiktig del kommuneplan). Henviser til Vedlegg III i forskrift om konsekvensutredninger. Bl.a. skal tiltaket begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke gjennomføre tiltaket (0- alternativet). Det skal også redegjøres for samvirke mellom de ulike utredningstemaene, samt den kumulative virkningen av planlagte utbyggingen i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i planens influensområde. Ber om at det vurderes utarbeidet en landskapsanalyse for området (bør Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 13 av 24

14 omhandle fysiske rammer for bebyggelse). Redegjøres for området som friluftsområde før og etter utbygging. Forutsetter at det blir utarbeidet støyrapport og at evt. støydempende tiltak synliggjøres i plankart og - bestemmelser. Det forventes at det etableres et opplegg for involvering av barn og unge i planprosessen (rundskriv T-2/08). Framdrift områdeplan: Anbefaler parallelt løp med revisjon av kommuneplan. Stiller spørsmål om planprogram/ planforslag bør angi tidsplan for gjennomføring av reguleringsplanen, jf. KU-forskriften vedlegg III. Henviser til aktuelt lovverk og retningslinjer mht utforming av plandokumenter. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 14 av 24

15 5.0 PLANFORSLAG OG KONSEKVENSER 5.1 Hovedelementer i foreslått arealbruk Utsnitt sentral del av planområdet. Hovedelementene i områdeplanen er tilrettelegging for nye bygge- og aktivitetsområder: - AFT 1: Område for forretning, kontor, aktiviteter, helse-/treningssenter, fritidsbolig for eie/utleie og servering. - AFT 2: Område for servicebygg for golf, ski, sykkel inkl garderobe, kafe og lager. Kan også innholde leiligheter. - FRK 1: Fritidsbebyggelse konsentrert (rekke-/ leilighetshus). - FRF 1: Fritidsbebyggelse frittliggende - AIA og AST: Område for idrettsanlegg og skiløype. Tillates opparbeidet som langrenns- /skiskytter-/ sykkelarena med tilhørende løypenett og bygningsmessige fasiliteter, ballslette (fotball), lekeplasser og div. andre aktivitets-/ idrettsanlegg som er forenlig med formål og som Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 15 av 24

16 OM RÅD EPLAN TRYSI LFJ ELLE T ARE N A, TRYSI L KOM MUN E ikke skaper uønsket støy og uheldige konsekvenser for omgivelsene. Mht trafikkavvikling og grønnstruktur foreslås følgende grep: - Ny avkjøring og avsetningstorg sentralt i arenaområdet. - Turveg / skiløype med ny parsell langs Vestbyvegen og mellom Trysil Turistsenter og Klubbhus på Golfbane parallelt med Ole G-vegen. 5.2 Arenaområdet Følgende skisse viser prinsippene mht ønsket arealbruk for dette byggeområdet 100 LEILIGHETER / 500 SENGER FRAMTIDIG UTVIKLINGS - OMRÅDE MULTIBRUKSHALL START -/ MÅL-OMRÅDE AKTIVITETER NÆRINGSBYGG M/ INFRASTRUKTUR Arenaanlegg 1 50 daa Trysilfjellet Arena AS 18 Ortofoto med prinsippskisse innhold i sentralområdet 3 km, 4 km bredde, 5 km, Skileikomr åde, skøyte traséer, glid test, fartsm åling, teknologi (video, puls, tid) Langrenns arena med tidlig sn ø Skiskytter arena; vinter og sommer Rulleski løyper 2,5 km for elite, 4 km multibruksl øype for bredde, brukes også til inlines, turgåing for funksjonshemmede mm Startpunkt for turløyper, terrengl øype for teknisk trening og testkj øring, utgangspunkt for heis - basert sykkeltras é i multibruksl øypa Sykkel Arena innhold Service - senter Treningsstudio, kompetanse senter, fysioterapi, verksted/ smørehall, butikk mm i nærings - bygg Løpetras éer i deler av langrennsnettet under sommerhalv året Løpe tras éer Boot Camp hinderl øype Løkke Multi - bruks hall For vær-uavhengig aktivitet; ballsporter, akrobatikk -trening, dans, konserter, messer mm Utnyttelse av start/m ål omr åde under sommeren til fotball mm Trysilfjellet Arena AS 10 Illustrasjon arenainnhold Trysilkommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 16 av 24

17 Satsingen på idrettsturisme er nærmere utredet i et eget prosjekt hvor en bl.a ser på organisering og de næringsmessige utviklingsmuligheter. Rent arkitektonisk og mht overordnet struktur, er det ønskelig at området får et fortettet og byplanmessig preg á la det en ser konturen av på Trysil Turistsenter. Skissene nedenfor illustrerer ønsket om å kunne binde sammen strukturen på begge sider av Vestbyvegen slik at området visuelt oppfattes som en del av Turistsenteret. Idéskisse planløsning/ struktur (Heggelund & Koxvold) Idéskisse adkomst / torgområde for arenaområdet (Heggelund &Koxvold) Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 17 av 24

18 5.3 Golfleiligheter Det planlegges ca 80 golfhytter/-leiligheter innfor byggeområde AFT 2, FRK 1 og FRF 1. Dette utgjør en sengeramme på 465 senger. Golfhyttene/-leilighetene vil kunne gi et positivt bidrag til golfselskap, et nødvendig bidrag til bygging av nytt klubbhus samt medvirke til flere golfspillere og totalt sett et bedre golfmiljø. 5.4 Planfaglige vurderinger Grøntstruktur Det foreslås et overordnet system for grøntstruktur/ turveger i området som kan fungere både sommer og vinter (GT-områder på plankart). - Forbindelse mellom Trysil Turistsenter og arenaområde og videre til klubbhus på golfbanen. Forutsetter vinterbrøytet veg til klubbhus. Gangveg sommer prepareres som skiløype på vinter. Planfri undergang under Vestbyvegen er allerede på plass. - Turveg langs Vestbyvegen blir en viktig forbindelse mellom hytteområder i fjellet og arenaområdet. Denne bør kombineres med planfri kryssing av Vestbyvegen i område i forlengelsen av gateløp fra Turistsenteret (undergang), en kryssing vis á vis Sjumilskogen (bro) og en i område rett ovenfor avkjøring til Knettsætra (undergang). - Turvegtrase ned mot boligbebyggelsen på Vestadbakken via eksisterende undergang under Fv 585 blir en viktig del i integrering av den nærmeste boligbebyggelsen. Senterstruktur Det er i reguleringsbestemmelsen angitt hvilke type virksomheter som kan tillates i de ulike byggeområdene. En har tilstrebet å tillate virksomhet på Trysil Turistsenter/ arenaområde som ikke konkurrerer med aktivitetene i Innbygda sentrum og på Mosanden. Utbyggingsrekkefølge Vurderes i endelig planforslag (detaljplan) sammen med evt. krav om utbyggingsavtale. Kommunen signaliserer at nødvendig infrastruktur må på plass tidligere i byggeprosessen enn tidligere praktisert (ikke tilstrekkelig med bankgaranti). Senger Antall senger i området er angitt i reguleringsbestemmelsene: - Område AFT 1, maks 465 senger - Område AFT 2, FRK 1 og FRF 1, maks 465 senger Ski inn og ski ut ( sport inn og sport ut ) Foreslått grøntstruktur / turvegsystem inkl. foreslåtte planfrie kryssinger med Vestbyvegen, gir mulligheter til å komme seg fra alpinanlegg til alle byggeområder (også for golfleilighetene dersom en benytter trase for ny avløpsledning). For bebyggelsen i arenaområdet vil nærheten til alpinanlegget i Turistsenteret, samt det at en ligger på tilnærmet samme høydekote gi akseptabel ski-inn-løsning Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 18 av 24

19 (inn i alpinanlegg). Golfleilighetene vil være avhengig av skibuss for å komme inn i alpinanlegg. Det foreslås at skibussen etter hvert kan ha en holdeplass ved klubbhus. Et stort pluss for den nye bebyggelsen i området, i tillegg til nærhet til alpinanlegg, er nærheten til øvrige aktiviteter både sommer og vinter og vi kan her snakke om et nytt begrep; Sport inn og Sport ut. Arrangementer Kritiske tidspunkter for arrangement som samler mange deltagere vil være på vinteren i høysesong. Det forutsettes at en dimensjonerer nødvendig infrastruktur for normal drift i detaljert reguleringsplan. Store skimesterskap (langrenn skiskyting) på nasjonalt nivå bør kunne avholdes innenfor området, men forutsetter ekstraordinære løsninger mht parkering / transport. Bebyggelse/ byplan Områdeplanen gir de fysiske rammene mht arealutnyttelsen (se reguleringsbestemmelsene). Mer detaljer knyttet til arkitektur og byplan foreslås løst i detaljert reguleringsplan. Områdeplan/ detaljplan For områder som allerede har en godkjent detaljert reguleringsplan vil det ikke være et ytterligere krav om detaljregulering (f.eks område BBT, boliger for sesongansatte). For øvrige byggeområder er det krav om en detaljert reguleringsplan før en kan gå på byggesak. Område B1116 (jf kommunedelplan) Behandlingen av planprogrammet har fastslått at dagens reguleringsformål til bolig skal opprettholdes, men det åpnes for at aktiviteten med utleie av boliger for sesongansatte kan betraktes som næringsvirksomhet. 5.5 Veg- og trafikktekniske forhold/ trafikksikkerhet/ VA Trafikk / parkering Foreslåtte utbygging av 930 senger er et resultat av en tilsvarende reduksjon i sengeramme for Trysil Turistsenter. Mao vil ikke denne planen forårske nye trafikkmengder utenfor planområdet som ikke tidligere er vurdert. Viktig dokument i denne sammenheng er Rambølls Trafikkutredning fra Store arrangement sommerstid er ikke noe problem da en på denne tiden har stor kapasitet på parkering og veger. Store arrangement vinterstid og spesielt i forbindelse med jul, vinterferie og påske vil kunne by på trafikale utfordringer. Dette må forutsettes løst med provisorisk parkering andre steder og skyttelbuss. Kollektivtransport Det forutsettes tilrettelagt for en god og framtidsrettet kollektivløsning med holdeplass i selve senterområde arena og ved klubbhus golfbane. Dette forutsettes innarbeidet i kommende detaljplaner. Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 19 av 24

20 Avkjøring /adkomst nye bygge- og aktivitetsområder. Statens vegvesen anbefaler kun 1 avkjøring fra Vestbyvegen. Prosjektgrupppen ønsker imidlertid 2 avkjøringer: 1) Avkjøring sentralområde arena via rundkjøring sammen med innkjøring Trysil Turistsenter. 2) Avkjøring til boliger sesongansatte, golfbane, golfleiligheter/-hytter, langrenn/ turgåere/syklister via dagens avkjøring for Ole G-vegen. Dette er begrunnet i et ønske om å skille kommersielle aktiviteter fra mer type vanlige friluftsaktiviteter som tradisjonelt har skjedd langs Ole G-vegen. Dette grepet gjør det også lettere å løse en planfri ski/turløype fra turistsenteret mot golfbane og videre ut i friluftsområder sør for planområdet. Det kan være ønskelig å kunne samkjøre disse 2 avkjøringene med en forbindelse som kan åpnes i forbindelse med spesielle arrangementer. Trafikksikkerhet Viktige tilskudd mht bedre trafikksikkerhet blir foreslåtte nye planfrie krysninger med Vestbyvegen (se grøntstruktur pkt 5.4). Disse løsningene forutsettes innarbeidet i kommende detaljplaner. Vann og avløp Nødvendig infrastruktur for vann og avløp ligger dels i område langs Vestbyvegen og i forbindelse med ny overføringsledning for kloakk gjennom byggeområde på golfbane. Kapasitet for vann og avløp er vurdert av Norconsult AS og viser tilstrekkelig kapasitet til foreslått utbygging (se vedlegg vurdering fra Norconsult). 5.6 Barn og unges, funksjonshemmedes og eldres interesser Områder for allmennheten Foreslåtte planløsning har et klart skille mellom områder hvor allmennheten fritt kan bevege seg og områder hvor idrett og kommersielle interesser har fortrinn. Ole G-vegen som i dag er en viktig ferdselsåre ut i rekreasjonsområder sør for planområdet, er fortsatt åpen for fri ferdsel. Det vil heller ikke bli satt opp stengsler som hindrer fri ferdsel inne på aktivitetsområder prioritert for idrett og mer kommersiell aktivitet. Begrensningen her gjelder bruk av tilrettelagte aktiviteter. Tilrettelegging for funksjonshemmede Framkommelighet for funksjonshemmede ivaretas bl.a. gjennom at viktige gangveger har tilfredsstillende stigningsforhold. Videre er det krav om universell utforming i reguleringsbestemmelsene som gir føringer for videre detaljplanlegging både mht bebyggelse og uteområder. 5.7 Landbruk Ole G-vegen er i utgangspunktet en skogsbilveg og hensyn til skogbruket ivaretas dels gjennom planbestemmelser og privat avtale som regulerer når det skal kunne kjøres tømmer på vegen og når vegen skal kunne prepareres og benyttes som turløype. Skjøtsel av de store skogområdene som ligger innenfor planområdet bør kunne løses på linje med skjøtselsplan for skogsområder rundt alpintraseer i Trysilfjellet. Viktige prinsipper vil være: Trysil kommune i samarbeid med arkitektbua as dato: side 20 av 24