Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredninger"

Transkript

1 Rambøll Norge AS Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredninger For Sørlandsparken Øst i Lillesand kommune Dato: Rev:

2 Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Sørlandsparken Øst AS Oppdragsgivers repr.: Jan Omli Larsen Oppdragsleder Rambøll: Arild Syvertsen Medarbeidere i Rambøll: Halvor Nes, Tor Kristian Myre Underleverandører: Multiconsult, Sørlandskonsult, Agder Naturmuseum, ncm Donaldsons Rev. 3 Dato Utarb. TKM, HAN, ARS Kontroll AAM Godkjent TRJ Antall sider: 44 Rapport 1 Vedlegg 10 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Bakgrunn Overordnede rammer Mål for planarbeidet Arbeidsopplegg Kartlegging og analyser Samfunn Kulturminner/kulturmiljøer Naturmiljø Sulfidholdige bergarter Rekreasjon og friluftsliv Landskapskvaliteter Grønnstruktur Barn og unge Tilgjengelighet for alle Planbeskrivelse Bakgrunn Beskrivelse av planområdet Forholdet til kommuneplanen Forholdet til konsekvensutredningen Innhold i planforslaget Arealoversikt Bruk av masser Eksponering silhuett Sikring av fjellskjæringer Planbestemmelser Virkninger og avbøtende tiltak Samfunnsmessige virkninger Trafikk og transportsystem Sulfidholdige bergarter Støy og luftforurensning Kommunaltekniske anlegg Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Landskap og grønnstruktur Friluftsliv, barn og unge Tilgjengelighet for alle Anleggsfasen Risiko og sårbarhet (ROS) Sikring av fjellskjæringer Sammenstilling av konsekvenser Tiltakshavers anbefaling Informasjon og medvirkning Vedlegg

4 1. Bakgrunn 1.1 Bakgrunn Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS) etablerte i 2006 Sørlandsparken Øst AS i felleskap med Lillesand kommune og ervervet ca. 700 daa grunn nord og øst for Sørlandets Travpark. Ervervet skjedde innenfor planområdet som er avsatt til byggeområde for næringsformål i vedtatt kommuneplan for Lillesand for perioden Agderbyen som fylkesovergripende faktum gjør sitt til at en rekke prosjekter stiller spesielle krav til koordinering av infrastruktur- og utbyggingssaker. Agder-fylkene har tidligere i liten grad samordnet sine respektive fylkesdelplaner for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester, men dette er nå tatt opp gjennom Areal og transportplanprosjektet for Kristiansandsregionen der kommunene Lillesand, Birkeland, Iveland, Vennesla, Søgne, Songdalen og Kristiansand inngår. Sørlandsparken har et handelsomland som omfatter store deler av Agder-fylkene. I fylkesdelplanen for Vest-Agder er Sørlandsparken definert som et landsdelsenter for handel og tjenesteyting og et avlastningssenter for Kvadraturen. Fylkestinget vedtok fylkesdelplanen Sørlandsparkens naturlige vekstretning over fylkesgrensa og inn i Aust-Agder ble beskrevet i Strategiplanen for Kristiansand Næringspark fra I den forbindelse ble de første kontaktene tatt med Lillesand kommune fordi en innså behovet for et felles planarbeid på tvers av både fylkes- og kommunegrense. Sørlandsparken er med sine ca. 450 virksomheter, samlet omsetning på ca. 3,5 mrd kroner og arbeidssted for rundt 3000 personer, den desidert største næringsparken i landsdelen og en av de største i landet. Det er store planer for videre utbygging av Sørlandsparken som innebærer at gjenstående ubebygd areal regulert til forretningsformål vil bli realisert innen en periode på rundt 5 år. Det er primært den såkalte Retailparken på rundt m2 gulvareal og nytt Bergsenter-Sørlandssenter (Thonsenter) på m2 (netto tilvekst på ca m2 gulvareal) som bidrar til dette. Lillesand kommune har i flere kommuneplanperioder avsatt det aktuelle planområdet til næringsutvikling innenfor nåværende plangrenser. Området var i utgangspunktet tiltenkt reiselivsformål. Lillesand kommune vedtok den at KNAS skulle gi bistand i å utarbeide en felles plan på begge sider av fylkesgrensa. Dette planarbeidet munnet i 2005 ut i følgende: Epona ridesenter og den delen av Travparken som ligger i Lillesand ble regulert. For resten av planområdet ble det vedtatt at en skulle vurdere dette nærmer gjennom rulleringen av kommuneplanen. Kommuneplanen førte til et planvedtak den for perioden Et næringsområde ble avsatt og det ble der åpnet opp for et større mangfold av næringer. Utarbeidelse av reguleringsplan for Sørlandsparken Øst utløser krav om konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven Ansvarlig planmyndighet er Lillesand kommune. Det er utarbeidet planprogram som ble sendt på høring Uttalelser er kommentert og planprogrammet ble vedtatt av Lillesand bystyret den Planprogrammet gir rammer for foreliggende reguleringsplan med konsekvensutredninger. 4

5 NB! Ved siste revisjon av plankart og bestemmelser den har en valgt å ta ut den sydlige delen av planområdet. Årsaken er at det er behov for mer tid til å avklare forholdet til Travparken og Ridesenteret. Det er også behov for å samordne planarbeidet for denne delen av Sørlandsparken Øst med en nylig påbegynt revisjon av reguleringsplanen for Travparken på begge sider av fylkesgrensa. Det er satt i gang et planarbeid for å finne en bedre bussmetrotrase som skal inngå i begge disse planene og mulig kjøreatkomst for å knytte Sørlandsparken Øst bedre sammen med eksisterende Sørlandspark uten bruk av E 18 motorveg. Det er også ønskelig å vurdere planavgrensningen på de sydligste deler på nytt og tilfredsstille fylkesmannens krav om ytterligere analyser knyttet til påvirkning av Ånavassdraget som vernet vassdrag. Det er knyttet rekkefølgebestemmelser i revidert plan som sikrer at det anlegges bussmetrotrase fra syd. Det gis ikke brukstillatelse for felt F1 i foreliggende plan før det foreligger en godkjent plan for den sydlige delen av Sørlandsparken Øst. I denne planen vil det ikke gis brukstillatelse for næringsetableringer før bussmetrotraseen er anlagt. Selv om det om den sydlige delen av planområdet er tatt ut, har vi likevel tatt med den delen i foreliggende KU dokument revidert Overordnede rammer Dette er beskrevet i vedtatt planprogram. Statlige Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges oppvekstmiljø Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Fylkes nivå Fylkesdelplan for tettstedsutviklig og kjøpesenteretablering i Aust Agder vedtatt av Fylkestinget i september Regionalt nivå Arealprosjektet for Kristiansandsregionen - Lillesand kommune inngår i ATPprosjektsamarbeidet. ATP-utvalget (som er opprettet av de 7 kommunene i Knutepunkt Sørlandet), vedtok samlet i møte at store varehus bør få etablere seg i Sørlandsparken Øst. Kommunalt nivå Kommuneplan Arealet er i kommuneplanen for perioden 2006 til 2018 avsatt til næringsvirksomhet uten begrensninger på type næring. Prosjektet kommer også som følge av Stortingets vedtak om å gjennomføre utbygging av firefeltsmotorveg mellom Grimstad og Lillesand som et OPS prosjekt ferdigstilt i Forutsetningen var blant annet at ny E18 skulle stimulere til næringsutvikling og vekst og styrke vår landsdel i konkurransen med naboregioner der det i lengre tid er satset mye på å bygge ut nødvendig infrastruktur. 1.3 Mål for planarbeidet Planarbeidets mål er å være fremtidsrettede og gi fleksible rammebetingelser for utvikling av området i tråd med overordnede planer og vedtak. Planen skal hjemle ulike prosjekter med utbyggingsrekkefølge for blant annet nødvendige infrastrukturtiltak. Det primære er å sikre god tilgjengelighet fra nytt E18-toplankryss ved Langsvann, dvs et vegsystem som er dimensjonert for forventet trafikk. Det er et mål å sikre tilgjengelighet for 5

6 kollektivtrafikk, dvs bussmetro, og kobling til overordnet gang-/ sykkelvegnett. Etablering av store varehus/ volumvarehandel krever store tomter på daa. Dette vil innebære store terrenginngrep, men målet er å stille krav til landskapsforming og landskapspleie av fyllinger og skjæringer. Målet er også å stille krav om park-/ utenomhusplaner som grunnlag for rammesøknader, og å visualisere konsekvenser og løsninger/ avbøtende tiltak. Det er ikke et mål å utrede alternativer for utnyttelse av området f eks alternativer med ulike andel handel og forskjellig bransjesammensetninger, herunder plasskrevende og ikke plasskrevende handel. Vi anser det som lite formålstjenlig med en slik teoretisk tilnærming. Målet er å tilpasse planen til de muligheter som anses realistiske i markedet. Markedsanalysene peker på muligheter for større varehus/ volumbutikker som vurderer lokalisering i landsdelen og som krever store arealer og nær tilknyting til hovedtransportaksen som er ny E18 motorveg. Det skal i tillegg legges til rette for å ivareta interessene til eksisterende næringer som Sørlandets Travpark og Epona ridesenter. Det skal også sikres områder for utvidelser av disse anleggene/aktivitetene. 1.4 Arbeidsopplegg De ulike temautredningene er angitt i planprogrammet. En del av de gjennomførte analysene er lagt til grunn for utformingen av planforslaget. Disse er gjengitt i kapittel 2. På denne måten er avbøtende tiltak i noen grad innarbeidet på reguleringskart og i planbestemmelser der det anses mulig og/ eller realistisk å følge opp. Selve planforslaget er gjengitt i kapittel 3. I planbeskrivelsen er de avbøtende tiltakene som er innarbeidet i planen kommentert. I kapittel 4 fremgår de konsekvensene planforslaget har for de ulike utredningstemaene. Det vil i et planarbeid som dette ikke være mulig å imøtekomme alle anbefalinger om utforming ihht gjennomførte utredninger. Det gjøres derfor en vurdering av hvor negativt eller evt positivt planforslaget virker på de aktuelle temaene. Ytterligere avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger vil fremkomme i konsekvensvurderingen. Konsekvensene vil bli vurdert ihht skala som angitt i planprogrammet. positive konsekvenser ingen konsekvenser små negative konsekvenser middels negative konsekvenser store negative konsekvenser 6

7 2. Kartlegging og analyser 2.1 Samfunn Eksisterende anlegg Det drives i dag organisert virksomhet innen travsport og ridning, i regi av Sørlandets Travpark (ST) og Epona Ryttersenter, innenfor og inntil planområdet. Disse aktivitetene skal videreføres etter at næringsområdet blir bygd ut. De to aktørene er del av et aktivt hestemiljø i landsdelen som dekker både bredden (mosjon/hobby) og mer elitepreget aktivitet. Aktivitetene er i stor grad kommersielt basert, og i mindre grad friluftsaktiviteter i tradisjonell forstand. Epona og ST genererer også økonomiske ringvirkninger i form av arbeidsplasser (instruktører/trenere), aktivitet hos utstyrsleverandører, dyreklinikk (i området), fôrprodusenter, hesteoppdrettere med mer. Virksomheten har, og kan i framtida få øktbetydning også for reiseliv og turisme. Dette markedssegmentet ønskes videreutviklet av begge aktører. Epona og ST har felles interesser av at virksomhetene opprettholdes. Ryttersenteret driver rideaktiviteter for barn og voksne og arrangerer trening, turridning og konkurranser/ stevner i ulike disipliner. Gode treningsmuligheter og arealmessige utviklingsmuligheter er viktig for å sikre eksistensen til aktivitetstilbudet og næringene som er knyttet opp til Epona Ryttersenter i dag. Senteret benytter også veier som i dag brukes av travparken til eksempelvis sulkeykjøring. Epona har atkomst til ridestier i Kvåseskogen/ Isefjær i dag. Atkomsten til ridestiene utenfor planområdet bør vurderes i planprosessen. Kryssing i undergang under ny vei er ikke anbefalt for hest. For Sørlandets travpark sin del foregår det meste av aktiviteten langs etablerte kjøreveier/ treningsløyper (grus) i området Grasvann, Sydinga, Nedretjønn, nord og øst for travbanen. De benytter også i noen grad samme ridestier som Epona i terrenget som et supplement. Dagens treningsløyper brukes hver dag hele året rundt og ca. 80 hester benytter tilbudet i travparken. Tilgangen på treningsveier og stier er i noen grad begrensende for aktiviteten i dag og det er fra Epona og ST sin side ønskelig med en utvidelse av treningsmulighetene for å sikre aktivitetene og næringsgrunnlaget i hestemiljøet i området. Utvidelsesmulighetene ligger dels innenfor planområdet, men primært i LNF- områdene utenfor, dvs inn i Kvåseskogen. Aktørene må derfor sikres tilgang til de arealer de disponerer utenfor planområdet. Det forutsettes at bruk av veier og stier er hjemlet i privatrettslige avtaler med aktuelle grunneiere. Begge aktører må regnes som organisert bruk av stier mv. Denne typen bruk faller ikke inn under bestemmelser i friluftsloven om allmenn ferdsel Aktuelle næringsetableringer Handelsanalysen som er utført av ncm Donaldsons AS inneholder både en mulighetsanalyse og en konsekvensutredning. Fullstendig analyse finnes i vedlegg 1 og 2. Optimismen i næringslivet på Sørlandet er for tiden stor. Konjunkturbarometeret for Agder viser pt at de fleste bransjer regner med økt sysselsetning. Regionen ønsker å utvikle en robust landsdel og ser for seg et fremtidig næringsliv som er mer internasjonalt rettet, samtidig som kravet til kompetanse vil øke. Utvikling av landsdelens kommunikasjoner er viktig for næringsutviklingen. Kristiansand havn flyttes og utvides. Ny firefelts E18 er under bygging og vil være klar til Grimstad høsten Sammenhengende firefelts vei til Oslo vil kanskje ikke stå ferdig før i 2040? Jernbaneverkets planer legger opp til en tredobling av godsmengden på jernbane i løpet av 30 år. Kristiansand Lufthavn har kapasitet til å ta vesentlig mer flyfrakt. Kapasitetsutvidelsen i transportsystemet øker regionens konkurransekraft, men tidsperspektivet før full effekt oppnås er langt, år. Offentlige og private organer gjør mye for å trekke bedrifter til regionen. En rekke samarbeidsfora er etablert. Arbeidet er preget av regional tankegang og samarbeid over kommune- og fylkesgrensene. 7

8 Areal og transportplanprosjektet for Kristiansandsregionen har gjennomført en kartlegging av ledige næringsarealer, jfr rapport datert I rapporten er det vurdert og kartlagt næringslivets arealbehov både på kort og lang sikt. Den viser med all tydelighet at det er behov for tilgang på nye, større næringsarealer spesielt i Kristiansand kommune med tilgrensende kommuner øst og vest. Behovet for nye næringsarealer viser seg ikke uventet å være størst nær opp mot ny E18 motorveg og mot E39. Det ligger noen fortetnings- og transformasjonsmuligheter i eksisterende Sørlandspark i Kristiansand kommune. Gjenværende potensiale vil imidlertid ikke kunne tilfredstille tomtebehovet og kravet til infrastruktur for aktuelle etablerere som IKEA og større byggvarehus som for eksempel Bauhaus. Etablering av plasskrevende handelsvirksomheter er også i tråd med ATP-utvalgets anbefalinger. Sørlandsparken Øst er i rapporten fremstilt som et sentralt næringsområde i regionen som skal bidra til å dekke behovet på kortere sikt og primært innenfor bransjene storhandel, logistikk/ lager og noe kontor. Handelsvirksomheter innenfor planområdet anbefales lokalisering nærmest E18. Dette skyldes dels at det er her det er enklest å få tilstrekkelig store tomter, men også at tilgjengeligheten er best med kobling til kollektivtransport og overordnett vegnett. De aktuelle handelsbedriftene/ varehus stiller også krav om innsyn fra E18. Kontorvirksomhet anses å fortrinnsvis burde plasseres i den nordlige delen av området lengst bort fra E18. Kontorer kan eventuelt kombineres med lettere industri og/ eller lager. Lettindustriproduksjon, verksted, lager og spedisjon foreslås ellers lokalisert til det sydligste området i Sørlandsparken Øst. Tidsperspektivet for full utbygging av Sørlandsparken Øst er vanskelig å vurdere. Utreder ser det likevel som sannsynlig at store deler av området kan være utbygd omkring Vi antar at det nok vil gjelde den nordligste halvdelen av planonmrådet. Å skaffe tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er blant regionens hovedutfordringer. Universitetet i Agder (UiA) ses på som viktig i den sammenheng. Arbeidsledigheten i Agder er lav. Fremtidsrettede næringer som av offentlige og private organer anses som ønskelige/ sannsynlige i regionen er f. eks: Næringer knyttet til energisektoren, både offshore og alternative energikilder. Utvikling og produksjon av nye materialtyper, bl.a. materialer som kan gjenvinnes. Innovasjon og videreutvikling av produksjonen av utstyr til maritim sektor. Nye næringer som en frukt av samarbeidet mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene. IKT-næringen, softwareutvikling Opplevelsesindustrien vil bli videreutviklet Sørlandsparken Øst er ikke nødvendigvis det beste etableringsalternativet for alle disse næringene. Vår prosessindustri, som er under sterk utvikling innenfor for eksempel metall- og materialframstilling, er allerede lokalisert med tunge investeringer og ser ikke på Sørlandsparken Øst som aktuell. Det samme gjelder også kompetansenæringer som naturlig vil knytte seg til clustre i for eksempel kunnskaps- og kompetanseområder nærmere byen. På motsatt side av nytt E18-motorvegkryss er store planer for utvikling av Dyreparken i gang. Formålet er å videreutvikle Kristiansand Dyrepark som landsdelens spydspiss innenfor reiseliv og opplevelser. Det skal utvikles nye attraksjoner sammen med tematiserte overnattingstilbud, med til sammen 1000 senger som skal supplere og styrke dagens tilbud innenfor etablert parkområde. Aktørene i denne delen av Sørlandsparken ser store muligheter for synergier mellom dagens overnattingsbedrifter, reiseliv og opplevelser i Dyreparken, Sørlandets Travparken, Epona Ridesenter, Sørlandshallen og ikke minst planlagte handelsmagneter som IKEA. 8

9 2.2 Kulturminner/kulturmiljøer Aust-Agder fylkeskommune gjennomførte i juni 2007 undersøkelser av kulturminner i området. Det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Det ble funnet nyere tids kulturminner innenfor planområdet, blant annet to husruiner som kan knyttes til de nedlagte brukene Snelldalen og Nedre Sønningen, samt en rekke rydningsrøyser, tørrmurte steinterrasser og steingjerder. Det er vanskelig å datere disse steinsettingene, men de antas å ikke være eldre enn 1537 (grense for automatisk fredning). Oversikt over de registrerte kulturminnene er vist i figur 2.1, med beskrivelser i påfølgende avsnitt. Den fullstendige rapporten fra Fylkeskommunen finnes i vedlegg 3. Figur 2.1: Flyfoto med innmålte registreringer av kulturminner. 9

10 Snelldalen (området 1) Det ble funnet ruinene etter innhus og uthus, samt rydningsrøyser og steinmurer ved bruket i Snelldalen. Det er fremdeles materialrester i tilknytning til uthuset/ redskapsbua. I SEFRAK-registreringen står det at anlegget har et innhus som er bygget etter 1900, dette er delvis rast ned (registrert i 1992 av Eli Fossdal) Hustufter/grunnmurer, steinterrasser og rydningsrøyser (område 2) Innenfor for et relativt stort område rundt en nordvestvendt kolle ble det funnet minst tre grunnmurer til bygninger med ukjent funksjon, mange rydningsrøyser og steinterrasser. Området består av flere mindre flater eller hellende partier som ser ut til å ha vært dyrket. Disse flatene er omkranset av steinterrasser og rydningsrøyser Hustufter og rydningsrøys (område 3) Lengst nord i planområdet ble det funnet to husruiner/ tufter og en rydningsrøys. Den ene tufta består av en grunnmur med kjeller (ingen tydelig kjellerinngang) og har en grue i nordvestlige hjørne. Den andre består av en høy L-formet steinmur med et vindu/ glugge på langsiden. Det ser ut til at denne bygningen har både grunnmur (bilde 12) samt en åpen kjeller, dette på bakgrunn av holdestein ca 6-7 meter lenger bort på langveggen Delvis steinlagt veitrasé (område 4 a og b) Det ble også funnet veitraséer innenfor planområdet. En veitrasé kan synes å gå fra Langsvann og opp til bruket Snelldalen, og derifra videre på vestsiden av området med steinterrasser og rydningsrøyser, jfr fig 2.1 og vedlegg Nedre Sønninga (område 5) hustuft og rydningsrøyser Sør for dagens Sydinga ble det funnet grunnmur/ ruin etter innhus. Denne bestod av et kjellerrom med egen inngang, trapp til 1.eatsje, samt gruve i sørøstlig hjørne. I SEFRAK registreringen står det at huset ble flyttet til Tveit rundt Det er i SEFRAK registrert flere bygninger på Sønninga Nedre. Det ble også funnet flere rydningsrøyser 100 meter sør for grunnmur til innhus på Nedre Sønninga. Disse rydningsrøysene kan på bakgrunn av størrelse og plassering sees i sammenheng med bruksperioden ved dette bruket. 2.3 Naturmiljø Registreringer av naturmiljø er utført av Agder Naturmuseum. Rapporten finnes i vedlegg 4. Det er ikke registrert viktige naturtyper i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning) innenfor planområdet. Planområdet er registrert som vinterbeite for elg, med lav verdisetting. Det er registrert viktige og svært viktige naturtyper i områdene like sør for planområdet (Ånavassdraget som er varig vernet mot kraftutbygging), og viktige naturtyper av skog. Ut fra befaring i området 2. april 2007 kan den søndre delen av reguleringsplanområdet verdisettes som rik edellauvskog (lågurt-eikeskog) med verdisetting: Viktig. Her ble det også registrert en hekkelokalitet for dvergspett, som står på listen av sjeldne og truede arter i Norge (den nasjonale rødlisten). Det fins mye gammel skog i området på relativt rik bonitet. Mye av denne kan klassifiseres som naturtype rik blandingsskog (boreonemoral blandingsskog med eik som en skilleart) i 10

11 lavlandet med verdi viktig/ lokalt viktig. Det er ikke registrert andre nasjonalt viktige naturtyper i området. På grunn av utbyggingen av E18 får viltkorridoren nord og på nordsida av planområdet økt betydning. Vannmassene i Grasvannet er misfarget, trolig som følge av anleggsarbeidet på E18. Ørret er registrert i alle vannene i området. Ferskvannslokalitetene, med unntak av Ånavassdraget, er ikke gitt nasjonal eller regional verdi.. Innenfor området er det ikke registrert sjeldne eller truede arter av karplanter, sopp, moser eller lav i følge nasjonale artsdatabaser. Det biologisk viktigste området ligger helt sør i planområdet i nedbørsfeltet til Ånavassdraget. Områder med betydning for biologisk mangfold som er vist i figur 2.2. A: Observasjon av rødlistearten dvergspett (svært viktig) B: Naturtypen Rik edellauvskog (viktig) C: Myr med dam (lokalt viktig) D: Naturtypen Rik blandingsskog i lavlandet med sterkt naturskogspreg på høy bonitet (viktig/lokalt viktig) E: Rik blandingsskog i lavlandet med sterkt naturskogspreg på høy bonitet (viktig/ lokalt viktig) G: Samme som over men med innslag av svartor og lind knyttet til bekkedrag (viktig/ lokalt viktig) Det vises for øvrig til den fullstendige rapporten til Agder Naturmuseum og Botaniske Hage (Lie 2007) for detaljer om naturverdier i området. 11

12 Figur 2.2; Områder med betydning for biologisk mangfold. 12

13 2.4 Sulfidholdige bergarter Innledning Området er undersøkt for å kartlegge potensialet for sur avrenning som følge av sulfidholdige bergarter. Agder Naturmuseum har gjennomført en geologisk kartlegging i området (Frigstad 2007, vedlegg 5). På bakgrunn av kartleggingen har Sørlandskonsult AS gjort vurderinger av potensialet for sur avrenning ved byggearbeider i området og beskrevet generelle tiltak som kan gjennomføres for å forhindre sur avrenning, se vedlegg 6 og 7. Ved anleggsarbeid vil boring og sprenging gi borestøv og oppknust fjell. Dersom bergartene inneholder sulfid vil det bli dannet store overflater med sulfid som før eller siden vil komme i kontakt med vann. Sulfid, vann og luft gir svovelsyre. Svovelsyren vil gi redusert ph i vann, og surt vann er uheldig for planter og dyr. I tillegg vil det sure vannet kunne løse ut blant annet aluminium som i store mengder er giftig for fisk Potensial for sur avrenning Berggrunnskartleggingen fra Agder Naturmuseum viser at berggrunnen i området består av ulike gneisbergarter. Innenfor området er det noen soner som er klassifisert til høy risiko for sur avrenning. Områdene er vist i figur Håndtering av sure bergarter Det er to hovedtyper av tiltak som kan gjennomføres for å begrense og forebygge uønskede effekter av sulfid; 1. Hindre eller begrense dannelsen av svovelsyre, eller 2. Behandling av vann som er blitt surt og inneholder mineraler som det sure vannet har løst opp. Hindre eller begrense dannelsen av Svovelsyre Ved å begrense tilgangen på vann vil mengden med surt vann bli redusert. Det vanligste er å etablere avskjærende grøfter oppstrøms sulfidområdet, eller lede bekker i rør forbi områder med sulfid. I tillegg vil det også kunne være gunstig å lede små bekker i rør forbi områder med sulfid der det er ønskelig å gjennomføre sprenging. Ved å lede friskt vann rundt sulfidområdene, oppnår man også en uttynnende effekt nedstrøms områdene med sulfid. Målsetningen er å hindre kontakt mellom vann og sulfidholdige bergarter som ligger i sprengsteinfyllinger. Dette gjelder også ved deponering av slike steinmasser. Et annet egnet eller supplerende tiltak som kan gjøres i forkant, er at sulfidholdige områder hvor det skal bores og sprenges, blir kalket. Da vil det sulfidholdige borestøvet og kalken nøytralisere hverandre, og vannet som renner av vil bli mindre surt. Behandling av vann som er blitt surt Når vannet er blitt surt vil det raskt løse ut mineraler som finnes i bergartene. Det mineralet som gir størst problemer er aluminium. Den behandlingen som er raskest og gir minst skade på omgivelsene er behandling av vannet i bassenger. Fordelene med dette er at vannet blir samlet opp, partikler skilles ut og spres ikke videre, og ph kan økes mens oppløste mineraler felles ut. Ved en vellykket behandling vil vannet ut fra bassenget ha normal ph og normalt innhold av mineraler. Bassengene må være så store at de gir nødvendig oppholdstid i forhold til den mengde vann som drenerer til bassenget. Det må tas høyde for perioder med mye regn. Det er en fordel at disse bassengene kan være i områder uten sulfidholdige bergarter, hvis ikke må bassengene tettes mot underlaget. I områder med sulfidholdige bergarter vil det bli endringer i vannkvaliteten enten som 13

14 følge av forberedende tiltak som heving av ph, eller ved at det blir løst opp sulfid som påvirker vannkvaliteten. Det er viktig å dokumentere vannkvaliteten i området før anleggsarbeidet starter, fordi det er den vannkvaliteten som er riktig for området, og som er den vannkvaliteten som ideelt sett bør forsøkes oppnådd under anleggsperioden. Figur 2.3: kart geologiske registreringer 14

15 Generelt om ulike tiltak For de tiltakene som krever anleggsmessige endringer, vil det være en fordel at problemstillinger i forhold til sur avrenning blir tidlig involvert i planleggingsarbeidet. For eksempel kan store sedimentasjonsbassenger legges inn i planlagte steinfyllinger uten at et gir større ulemper i forhold til anleggsarbeid. Figur 2.4 beskriver prinsipper for deponering av sulfidholdig masse. Figur 2.4: Prinsipper for deponering av sulfidholdig masse Plassering av sprengstein som inneholder sulfid Sprengstein som inneholder sulfid bør enten legges i det samme området hvor det ble sprengt, og hvor det gjøres tiltak i forhold til sur avrenning, ellers bør de legges i egne deponier for sulfidholdig stein. Uansett løsning må det tilstrebes at minst mulig vann kommer i kontakt med de sulfidholdige mineralene. Det er vanlig å utarbeide miljøplan for hvert definerte utbyggingsområde med 15

16 sulfidholdige bergarter og fare for sur avrenning. Miljøplanen bør også inneholde hvilke krav det skal stilles til vannkvaliteten som skal slippes ut fra anleggsområdet. Miljøplanen inneholder; En konkret beskrivelse av hvordan overvåkingen av anleggsområdet skal gjennomføres før, under og etter anleggsperioden. Plassering av ulike punkter for uttak av vannprøver, frekvens for prøvetaking og hvilke parametere som det skal analyseres på. Det er beskrevet når det skal gjøres ekstra befaringer med berggrunnsgeolog ved utsprengning av områder med risiko for sur avrenning. Det er beskrevet hvordan ulike områder skal håndteres i forhold til sur avrenning. De ulike formene for tiltak er også skissert. Sulfidsonene sin lokalisering i forhold til nedslagsfeltet, er avgjørende i forhold til hvilket potensial området har til å gi store eller små mengder med sur avrenning. Sulfid sonene i det aktuelle området går parallelt med avrenningen. Det gjør at det vil være lettere å håndtere eventuell sur avrenning. Terrenginngrep og sprengning i disse sonene vil bli variere fordi det også stedvis er aktuelt å heve terrenge, dvs fylle god steimasse på uberørt fjell. Det er uatbeidet Miljøplan i eksisterende Sørlandspark både i den såkalte Retailparken og Buråse. Her er det stilt krav som er utformet i samråd FMVA og godkjent av FMVA. I forbindelse med anleggsarbeidet på Retailpark var FMVA på jevnlige befaringer, og det ble utelukkende gitt positive tilbakemeldinger. Erfaringene her er svært gode, og det er i periodene med sprengningsarbeider i disse to områdene ikke registrert sur avrenning. Det skyldes tiltak beskrevet i miljøplanen som ble gjennomført i anleggsperioden. Disse utbyggingsområdene ligger i nedbørfeltet til Ånavassdraget som er varig vernet. 2.5 Rekreasjon og friluftsliv Vurderinger av rekreasjon og friluftsliv er utført av Multiconsult i samarbeid med Rambøll. Fullstendig rapport finnes i vedlegg 8. Det er etablerte stier og veier med forbindelser til Isefjær, Kvåse, utsiktspunktet Olasheia i øst og Grundebua, Nygård, utsiktspunktet Roksheia og Drangsvann sør for planområdet. Idrettslaget Høvdingen har utarbeidet et orienteringskart over området (gammelt) og det er laget et turkart (Randesund 1995) av OK Sør og Randesund Historielag som dekker planområdet. Torehei og Olasheia/Kjerkebakken er såkalte trimpunkt med utpekte turmål/ toppturer i regi av idrettslaget Høvdingen i Høvåg. Dagens bruk av området til turformål vestfra er i noen grad begrenset av muligheter for avkjøring og parkering fra E18. Turområdene nås lettest sørfra via eksisterende Sørlandsparken (Nygårdsveien, Stemmane i Kristiansand) og østfra, Kvåse i Lillesand. Skolene i Randesund (Dvergsnes, Strømme, Haumyrheia og Hånes), samt Høvåg skole, er forespurt, og har opplyst at de ikke benytter arealene øst og nord for Travparken i noen grad. Samtlige skoler har uteskole- og aktivitetsdager i andre terreng enn planområdet. Sørlandsparken barnehage som nylig har flyttet til nye lokaler sør for Quality Hotell, har opplyst at de på grunn av utbyggingen i Sørlandsparken, Barselmyr/ Stemmane gård, er på jakt etter et nytt terreng for uteopphold i kort avstand fra nåværende barnehage. De kan ikke se for seg at de vil benytte arealer innenfor foreslått plangrense for Sørlandsparken Øst da avstanden vil bli for lang. De ser mer for seg å benytte områder mellom Barselvann, Igletjønn mot Grundebua. Det vil i den forbindelse være viktig å bevare en grøntkorridor mellom dagens Sørlandspark og Sørlandsparken Øst. Denne grøntkorridoren ivaretas i stor grad gjennom båndlegging av Ånavassdraget og de vassdragsnære områdene slik det er vist arealdelen av kommuneplanene for Kristiansand og Lillesand. De aktuelle områdene er ytterligere sikret som friluftsområder i vedtatt reguleringsplan for Sørlandsparken i Kristiansand. 16

17 Turområdene øst og sør for planområdet er store og sammenhengende, men ligger i dag ikke i tilknytning til bebyggelse med større befolkningskonsentrasjoner. Innenfor Kristiansands kommuneplan for er det planlagt nye større boligområder i Randesund (Lauvåsen, Benestad og Sukkevann mfl). Det pågår også omfattende boligbygging i områdene ved Odderhei/ Tømmerstø/ Dvergsnes. Boligbyggingen i Høvåg i Lillesand planlegges i mindre boligfelt og spredt utbygging. Sett i et regionalt perspektiv vil verdien og bruken av turområdene i grenseområdet mellom Lillesand og Kristiansand øke i årene som kommer. I sum vurderes områdene vest, øst, nord og sør for Sørlandets travpark som lokalt viktige i dag, men i lys av den planlagte boligbyggingen øst for Varoddbrua i Kristiansand samt i Høvåg, vil verdien på rekreasjonsområdene øke til regional verdi. Rekreasjonsverdiene i området er vist i figur 2.5. Figur 2.5: Temakart over rekreasjonsverdier i og i tilknytning til planområdet. Rekreasjonsverdiene (bestående av kulturminner, naturmiljø og friluftslivskvaliteter) er viktige elementer i folks totale oppfattelse av landskapet. Med de planer for utbygging 17

18 som foreligger i både Kristiansand og Lillesand kommune vil det bli økt press på arealene øst og vest for E18 ved Dyreparken/Travparken. Ny E18, igangsatte utvidelser av Sørlandsparken, utvikling av Sørlandsparken Øst og framtidige utvidelser av Dyreparken, vil øke presset på bruk av tilgrensende arealer langs E18. Det blir desto viktigere å bevare større ubebygde bymarksområder, som vist i kommuneplanen for Kristiansand, både vest for Dyreparken mot Lauvåsen bydelsområde, Vesvann og Hamresanden. Tilsvarende syd for Sørlandsparken ved Nygårdvegen både mot Drangsvannene i Randesund, Vesterhusfjorden og Kvåse i Høvåg For å tilrettelegge for mer eller mindre øst-vestgående forbindelser fra Vesterhusfjorden og Kvåse til Travparken/ Dyreparken og eventuelle turområder nord og vest for dagens E18, bør det sikres ferdselsmuligheter dels innenfor planområdet eller syd for dette. Det åpnes også for muligheter nordvest fra Isefjær gjennom Studedalen. Aktuelle traseer som benyttes i dag er grusveg fra Vesterhusfjorden til Grundebua og stier fra denne vegen til Quality Hotell, Sørlandshallen eller Epona Ridesenter. Det går også en mye benyttet sti fra Kvåsevegen ved Toretjønn, inn dalen og over til Travparken/ Sydinga. Ånavassdraget er som nevnt over varig vernet. Det er båndlagt ei sone langs vassdraget. Denne sona legger begrensninger på inngrep og tiltak som kan påvirke eller forringe verneverdier som landskap, kulturminner, natur- og friluftsliv. 2.6 Landskapskvaliteter Landskapsanalysen er utført av Multiconsult. Analysen er vedlagt i vedlegg 8. Landskapsanalysen er en beskrivelse av landskapets hovedtrekk, og vil fremheve kvaliteter og særegenheter (egenskaper) ved området. Landskapsanalysen skal gi råd om inngrep og vern av landskap som kan bli en berikelse for det framtidige næringsområdet. Analysen har identifisert følgende trekk og landskapselementer som bør ivaretas i den videre planleggingen: Landskapselementene vises i figur

19 Figur 2.6: Kart over landskapsverdier Hovedtrekk Området er kupert Sørlandslandskap med bratte skrenter, trange daler og høye heier. Det kan være komplisert å oppfatte sammenhengen i landskapsbildet fordi retningene forandrer seg mye, men i litt større (overordnet) perspektiv er det en sammenheng og en retning på heier og daler som gir området en slags struktur. Denne strukturen bør tas inn i planleggingen og kan være fundamentet for områdets framtidige grønne struktur. Vi tror at området har muligheter både for de ønskede store og flate næringsarealene, samtidig som en grønn struktur kan beholdes og være en berikelse av området, både for de som har sitt daglige arbeid i næringsparken, som transportvei for myke trafikanter, og for friluftsliv og rekreasjon. Sammenhengen til Kristiansand Dyrepark skal ikke undervurderes. I verdisettingen av landskap har vi lagt til grunn følgende kriterier: Utsiktspunkter og landemerker Silhuetter og markerte landskapsvegger Landskapsopplevelse (omr. med spesielle verdier) Vassdrag med randsone Særlige landformer (bl.a. markerte daldrag) Landskapsrom De høye heiene og dalsidene kan betegnes som veggene i landskapsrommet. Daldragene og vannene kan betegnes som gulvet i landskapsrommet. 19

20 Heiene De høye heiene med utsiktspunkter i landskapet ligger i kanten av, og delvis utenfor planlagt næringsområde. På østsiden av det foreslåtte utbyggingsområdet (Sørlandsparken øst), ligger flere høye heier som en omkransning av det store landskapsrommet. De inngår i en struktur av høydedrag med retning nordvest- sørøst som omfatter mange av de høyeste toppene i bydelen Tveit/ Randesund. Planområdet fremstår i denne overordnede strukturen som et lavereliggende areal med grov, ru flate i landskapet. Regnet fra nord, er de høyeste toppene Anfinnåsen (148 moh) og Grasåsen (150 moh) på nordsiden av området, Merra og Føllet i nordre delen av området, Toreheia med Kattetjønnåsen like sørøst for området og Solumåsen og Brantehei sør for området. Flere av disse toppene har samme høyde som Havsyn i Tveit (Dønnestad)(150 m o h). Heiene inntil og lengre utenfor planområdet er synlige på lang avstand, og inngår i det store landskapsbildet. En eventuell fremtidig utbygging på disse høydedragene vil føre til at anleggene blir mye eksponert for omgivelsene, og vil i landskapssammenheng oppleves som uheldig og er lite ønskelig. Det er viktig å sette grenser for utbyggingen, både hvor langt oppover i fjellsidene byggingen kan gjøres, og hvor langt ut på skrentene det kan bygges. Innenfor planområdet ligger flere mindre koller. I den store sammenhengen har disse kollene underordnet betydning, selv om de er relativt høye. Den planlagte utbygging med plasskrevende varehus (som f eks IKEA) krever store sammenhengende og flate arealer på rundt 100 daa. I forbindelse med utbyggingen kommer en ikke utenom å ofre disse kollene, selv om terrenginngrepet lokalt kan virke stort og brutalt Daldragene I utbyggingsområdet er det mer eller mindre sammenhengende daldrag og søkk som rekker langt utenfor planområdet. De oppleves som gulvet i landskapet, og gir flere steder en romopplevelse. Romopplevelsen er imidlertid stedvis begrenset fordi området er gjengrodd blant annet med lauvkratt. Det gjelder også gammel innmark. Daldragene har ofte innslag av små bekker og vann som gir grunnlag for et plante- og dyreliv som har verdi for landskapsopplevelsen. Dalene er ofte knyttet til stier både fra gammel og nyere tid. Spesielt fremtredende er de øst vestgående daldragene i planområdet Vann Vannet innenfor planområdet drenerer til ulike nedbørsfelt og renner ut i Vesterhusfjorden, Isefjærfjorden og Topdalselva. Nedbørsfelt for Ånavassdraget vises i figur

SØRLANDSPARKEN ØST FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNINGER

SØRLANDSPARKEN ØST FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNINGER Oppdragsgiver Sørlandsparken Øst AS Rapporttype Konsekvensutredning med planbeskrivelse 2012-03-30 Revidert 2012-12-13 SØRLANDSPARKEN ØST FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNINGER FORSLAG

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403.

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. Dato: 20.05.2014. Dato for siste revisjon: 02.02.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015,

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1869 Arkiv: L12 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2015/144 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1346/2016 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 08.03.2016 22/16 Kommunestyret 17.03.2016 15/16

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for boligdelfelt B9, B10, B11, Sånum:

Utfyllende bestemmelser for boligdelfelt B9, B10, B11, Sånum: Utfyllende bestemmelser for boligdelfelt B9, B10, B11, Sånum: I tillegg til reguleringsplanens bestemmelser (godkjent 11.05.2006), gjelder følgende bestemmelser innenfor planområdet: 1. Bebyggelse og anlegg,

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Reguleringsplan For Myllakollen

Reguleringsplan For Myllakollen Planbeskrivelse Reguleringsplan For Myllakollen Referanse: 07/1229-30 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0002 Sakstittel: Reguleringsplan for Myllakollen Vedtatt av kommunestyret K-sak 17/10, 29.04.2010 PLANBESKRIVELSE

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HVAMMEN HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN, 197/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HVAMMEN HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN, 197/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HVAMMEN HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN, 197/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av Planområdet,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Vurdering av alternativ hovedatkomst-trasé

LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Vurdering av alternativ hovedatkomst-trasé LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Innledning Melding om planarbeid for områderegulering av Linneheia boligområde ble kunngjort 13.04.10. Planprogrammet for reguleringen ble vedtatt av Teknisk utvalg

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GLASTADHEIA II TVEDESTRAND KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GLASTADHEIA II TVEDESTRAND KOMMUNE GLASTADHEIA UTBYGGINGSSELSKAP REGULERINGSPLAN FOR GLASTADHEIA II TVEDESTRAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 28.11.08 Reguleringsplan for Glastadheia II, Tvedestrand kommune 1 PLANBESKRIVELSE GENERELT Plandokumentene

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen. NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.

Detaljer

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5): Reguleringsbestemmelser for Gismerøya 16.05.14 1 Generelle bestemmelser Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Detaljer

Forslag reguleringsplan

Forslag reguleringsplan Forslag reguleringsplan Reguleringsplan for Nord-Statland skytebane Namdalseid Dato 23.05.08 Side 1 av 5 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN På oppdrag fra Terje Duklæt, Jørn Langstrand og Agnar Forbord, en underavdeling

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 PLANID 10372011002 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart, datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 Bestemmelser datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 og 20.03.13 1.0 Bebyggelse

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE 1 GENERELT 1.1. Disse bestemmelsene gjelder for området som er vist med reguleringsgrense på plankart betegnet detaljreguleringsplan for Måkeheia,

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010 Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010 Planbeskrivelse Åmøyhamn, 8170 Engavågen Side 1 av 8 8. oktober 2010 Reguleringsplan

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer