3. Ferdighetslæring og jobbutforming.

Transkript

1 1 TOOL1100. PEDAGOGISKE PERSPEKTIVER PÅ DESIGN. 31 august 2005 Litteratur. Benner, Patricia (1995) Fra novise til ekspert. Oslo: Tano Kvernbekk, Tone (2001) Om pedagogikkens faglige identitet. I Kvernbekk, Tone (Red.) Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Norman, Donald A. (1988) The Design of Everyday Things. London: The MIT Press. Tyler, Ralph W. (2001) Grunnprinsipper for læreplan og undervisning. I Dale, Erling Lars (Red.) Om utdanning. Gyldendal Akademisk. 1. Hva er pedagogikk? 2. Design og læring 3. Ferdighetslæring og jobbutforming. 4. Undervisningsdesign

2 2 1. Hva er pedagogikk? Allmenn definisjon: Læren om oppdragelse og undervisning. I de siste årene har begrepet danning fått en renessanse mens sosialisering ikke er helt i skuddet lenger Gammelt eller nytt fag? Oppstår når man begynner å tenke systematisk på oppdragelse/undervisning eller når det blir et eget fagområde i skole- og universitetsmiljøer. Pedagogikk som intensjonalt fag. De gamle vil oppdra de unge. Er pedagogikk en egen vitenskap eller et fagområde som henter teorier og metoder andre steder? En praktisk vitenskap? Hva kan da pedagogiske teorier brukes til? Iallfall ikke til å foreskrive og styre handlinger men Refleksjon over praksis slik at praksis ikke stivner Se mer og forstå ting på en annen måte Faglig ståsted Ekspansjon og differensiering Målgruppe: førskoleped, høgskoleped, yrkesped., voksenped Innhold (hva det undervises i): Naturfagdidaktikk, språkdidaktikk Nabodisipliner; Pedagogisk sosiologi, pedagogisk filosofi Blandede kriterier: Didaktikk, arbeidslivsped, veiledningsped

3 3 Pedagogikk og arbeidslivspedagogikk Livslang læring Arbeidsplassen som læringsarena Opplæring i arbeidslivet som skyggesystem Mangfold av læringsformer Metodisk utfordrende

4 4 2. Design og læring. Noen viktige distinksjoner: Implisitt læringsdesign. Eksplisitt læringsdesign Læringskonsekvenser av design Norman om læring. Norman bruker stikkordet learning i indeksen bakerst, nærmere bestemt på side 253. Han viser til 7 sider der begrepet læring forekommer i litt ulike sammenhenger. Hva sier så Norman om læring og design? Det tar tid å lære seg dingser fra bunnen av. På en eller annen måte forenkler vi læringsprosessen. Noen egenskaper ved de ytre tingene forenkler læringsprosessen: Informasjon om hva tingen er, tilstrekkelig presisjonsnivå, naturlige og kulturelle beskrankninger. Man kan tilrettelegge ytre ting slik at det forenkler læringsprosessen: Lage gode representasjoner (mapping), gruppere ting i meningsfulle helheter, fremme mentale modeller eller forståelse og gi tilbakemelding på utførelse.

5 5 En psykologisk modell for menneskelig handling Normans 7-fase modell Mål Intensjon om å handle Vurdere fortolkningene Handlingssekvenser Fortolke forholdene i verden Utførelse av Handlingssekvenser Oppfatte forholdene i verden Ferdighetslæring Mål Intensjon om å handle Vurdere fortolkningene Handlingssekvenser Fortolke forholdene i verden Utførelse av Handlingssekvenser Oppfatte forholdene i verden

6 3. En modell for profesjonslæring (basert på Hubert og Stuart Dreyfus) 6 KOMPETANSE - NIVÅ (Prenovise) HANDLINGS- KOMPETANSENS ORGANISERINGS PRINSIPP (Hverdagskunnskap) LÆRINGS- PROSESS (Adaptasjon og sosialisering) Normans prinsipper for læring av gjenstander (Naturlig informasjon, naturlige og kulturelle beskrankninger, tilbakemelding, forståelse) PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER Synlighet Organisering Tilbakemelding Forklare Nybegynner Regler Instruering og tilegnelse Vise sammenheng og utvikle mentale modeller Multimodale representasjoner Mentale stillaser Viderekommen Kompetent Profesjonell Aspekter Planer Perspektiver Prototyper Automatisering av regelatferd Kognitiv elaborering (synkront) Kognitiv systematisering (diakront) Rutinisering og elaborering av kognitiv planlegging Gjentakelse Retningslinjer og prioriteringer Systematisering og planlegging Perspektivere gjennom eksempler, induktivt Ekspert (Post-ekspert) Høyere-ordens skjema Videre elaborering og inderliggjøring Selv-refleksjon Systematisk registrering og evaluering Litteratur: Benner, Patricia (1995) Fra Novise til Ekspert. Oslo: Tano

7 4. Ralph W. Tyler og design av undervisning 7 Kapitlet: Tyler, Ralph W. (2001) Grunnprinsipper for læreplan og undervisning. I Dale, Erling Lars (Red.) er oversatt og hentet fra Ralph W. Tylers bok Basic Principles of Curriculum and Instruction. Den kom første gang ut i 1949 og er da en klassisk tekst innen pedagogikk. Den er utgitt bl.a. på dansk i 1977 med tittelen Undervisningsplanlægning. Det er verdt å merke seg at Erling Lars Dale, redaktøren, har tatt ut avsnitt fra ulike deler av boka. Grunnstrukturen i Tylers planleggingsmodell: Pedagogiske mål o Atferdsaspektet o Innholdsaspektet Læringserfaringer Organisering av læringserfaringer Evaluering av læreplanen

8 8 Pedagogiske mål: Nødvendig med målsetting når man utvikle et undervisningsprogram. Av to grunner: For å finne gode læringserfaringer For å kunne styre undervisningen Målene kan settes opp langs to dimensjoner: Innholdsaspektet Atferdsaspektet Målene bør være spesifikke. Særlig bør man unngå vage atferdsmål. Problemer: Mål eller ikke mål Hvem sine mål? Skjult pensum Læringserfaringer: Læringserfaring definert som en interaksjon mellom elven og ytre betingelser som han eller hun kan reagere på. Tilrettelagt læring Læringserfaring Å designe for læringserfaringer: Erfaringene må knyttes til atferdsmål og innholdsmål. Erfaringene må bygge opp en indre motivasjon Opplegget må tilpasses elevens nivå. Mange type erfaringer kan brukes for å oppnå samme mål. Samme læringserfaringer kan føre til flere typer resultater.

9 9 Organisering av læringserfaringer Læringserfaringer må være organisert på en slik måte at de forsterker hverandre både i tid og rom. Kontinuitet som vertikal gjentakelse. Rekkefølge som utdyper og utvider tidligere gjennomgang av emner. Integrering går på den horisontale dimensjonen og tilstreber en helhetlig forståelse Organisasjonsstrukturen og planleggingsprosessen. Ulike nivåer: Fag, kurs og time. Planleggingsenheter og differensieringsgrad. Planleggingsprosessen. Begynne ovenfra med de mest omfattende områdene så nederst til samspillet i klasserommet. Evaluering av læreplaner og undervisningsprogram Løpende uformell evaluering Forhåndsevaluering av elevforutsetninger og mål Sluttevaluering av resultater opp mot mål Stikkprøve evaluering (sample atferd)

10 10 Strategisk kompetanseutvikling i arbeidslivet som eksempel på læreplandesign. Gjennomgang av bedriftens strategi og totale kompetansebehov samt prioritering av utviklingsområder Fase 1. Kartlegging av kompetansebehov gjennom å beskrive eksisterende jobbkrav og nye jobbkrav SKU-P Arbeidsbeskrivelser Kompetanse beskrivelser Kompetanse nivå Fase 2. Gapanalyse av kompetansebehov og kompetansebeholdning. Individnivå og aggregerte oversikter. Kompetanse nivå Kompetanse beholdning Kompetanse utvikling Analyseres i en medarbeidersamtale (SKU-samtalen) Fase 3. Planlegging av kompetanseutviklingstiltak (KU-plan) Fase 4. Gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak (KU-tiltak) Fase 5. Evaluering av kompetanseutviklingstiltak.

11 11 TOOL1100. ET PEDAGOGISK VINDU MOT ARBEIDSPLASSEN 28. september og 19. oktober 2005 Litteratur: Joan Greenbaum (2004) Windows on the workplace. Technology, jobs and the organization of office work. NY: Monthly Review Press). Overordnet budskap i boka: Å bryte ned myten om at teknologien bestemmer alt (teknologisk determinisme) og å putte menneske i førersetet. To hovedtrekk i utviklingen: Restrukturering av arbeidsmarkedet Fleksibilitet Homogenisering Restrukturering av arbeidsprosessen Globalisering Informasjonsteknologi speeding up

12 12 Noen historiske linjer 1950-tallet: Hvitsnippsyrker som avansementstillinger Hva slags læring? Arbeidsdelingen på kontorer og teknologi Frontstage (telefon), backstage (kalkulatorer m.m.) Standardisering av oppgaver. Ledelseskontroll Repetisjon og litt variasjon Byråkratisk personlighet (begrenset ansvar) Skjønn? Sosiale ferdigheter? 1970-tallet: Kontoret som framtidsfabrikk Hva slags læring? Storskaladrift Skillet utvikling og drift Planleggingsregimer Mer ledelseskontroll og sentralisering Mer repetisjon for noen, mer variasjon for andre Programmert atferd? Sosiale ferdigheter? I åpne landskaper.

13 tallet: De automatiserte kontorene Integrasjon av oppgaver Teamwork Hva slags læring? Desentralisering og nettverksteknologi Småskalaproduksjon Informatisering for noen Variasjon i en standardisert verden Kvalitetssirkler som deltakelse Tidlig 1990-tallet: Reengineering av kontoret (prosessfornyelse) Omstillinger og fleksible liv Verdikjeden og gjerrige organisasjoner Karrierestiger rives ned Intensivering av arbeidsprosessen Hva slags læring? Lære å lære og egen lykkes smed Mer programmert atferd og større nettverk Sjekke seg selv og måling av prestasjoner (synlige) Stress og utmelding

14 14 Seinere 1990-tallet og framtida: Internett og utsetting av jobber Nettverkstandarisering og globalisering Homogenisering av oppgaver Informasjonsflom og søkemotorer Markedsliberalisme Mobil Universitetet som modell? Hva slags læring? Læring over alt E-læring Sorteringsferdigheter? Begrepslæring? Navigeringsferdigheter (i et stort felt)? Varelogikk inn i privatsfæren

15 15 Oppsummering: Kvalifikasjonsdiskusjonen på nytt Oppkvalifisering Overordnet kunnskap f.eks ledelse Dybdekunnskap Rekvalifisering Nedkvalifisering Homogenisering

16 16 TOOL1100. DESIGN AV LÆRENDE ARBEIDSPLASSER. 19. oktober 2005 Sosioteknisk design Jobbutformingsprinsipper (work design) Jobbrotasjon JOBB 1 JOBB 2 JOBB 3 JOBB 1 Jobbutvidelse JOBB 2 Jobberikelse JOBB 2 LEDELSE JOBB 1

17 17 Selvstyrte grupper Helhetlige oppgaver Bestemme metode og delmål Bestemme intern organisering Ledelse som grenseregulerende Læringsorganisasjon Åpen mot omverden Rebalanserte mål Dynamisk oppgavestrukturering Overlappende kompetanser Periodiske evalueringer Oppfølgingssystemer