Yammer deling eller støy?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Yammer deling eller støy?"

Transkript

1 Norges teknisk-vitenskapelige universitet. Program for lærerutdanning Yammer deling eller støy? Kunnskapsdeling gjennom sosiale medier i en organisasjon Petter Helland Våren 2013

2 Petter Helland Yammer deling eller støy? Kunnskapsdeling gjennom sosiale medier i en organisasjon Master i skoleledelse NTNU 2013 I

3 Forord Denne oppgaven, og studiet for øvrig, har vært utrolig spennende og utviklende, og ikke minst krevende ved siden av full jobb. Likevel har det vært verdt det, og mye har endret seg underveis i studietida. Etter de to første årene skiftet jeg jobb fra skoleleder til rådgiver i kommunen. På bakgrunn av dette har mitt fokus og perspektiv, som i utgangspunktet var skoleledelse, etterhvert skiftet til mer organisasjonsutvikling og skoleledelse i et utvidet perspektiv der skoleeier og kommunenivå er mer koblet inn. Dette har ført til en vridning i oppgaven. I arbeidet med selve masteroppgaven vil jeg rette en stor takk til veileder Nils Ole Nilsen ved Universitet i Nordland, for bidrag og veiledning spesielt i den hektiske avslutninga av oppgaveskrivinga. Jeg vil takke alle som tok seg bryet med å besvare min spørreundersøkelse og spesielt til de som sa seg villige til å bli intervjuet. Vil også takke Monica Holden Aasen for å ha hjulpet meg når det viste seg at det å konvertere fra Google Form til Excel og videre til SPSS ikke var så lett som jeg trodde. Takker også Anders Abelgaard og Robert Næss for korrekturlesing og innspill til endringer i oppgaven. Det største bidraget til at jeg har kommet gjennom dette studiet, og denne oppgave er det Anniken Solem som har stått for. Jeg vil takke deg for innsiktsfull og kunnskapsrik veiledning under hele prosessen. Du har vært en bra støtte i perioder da studier ved siden av full jobb har vært krevende og vanskelig. Til slutt vil jeg takke familien min for all støtte, og spesielt takk til guttene mine Sverre og Brede som har holdt ut med en sliten og stresset far over lang tid. Dere har jo ikke hatt noe valg, men nå håper jeg dere etter hvert skal få en opplagt far tilbake og at ikke skaden er permanent. Jeg gleder meg til mer fritid med dere. Trondheim, juni 2013 Petter Helland II

4 Innhold Forord... II Innhold... III 1 Sammendrag Innledning Problemstilling og forskningsspørsmål Yammer et sosialt medium Oppgavens struktur og design Teori Lærende organisasjoner Nettverk Sosiale medier Metode Vitenskapsteori Kvantitativ metode Kvalitativ metode Oppsummering av metode Analyse - funn og redegjørelse Analysemodell Jammer i hverdagen? Eller bare Yammer? Konklusjon Kilder Bøker og antologier Websider Offentlig informasjon Vedlegg... I 9.1 Søknad om tillatelse til forskning... I 9.2 Meldeskjema til NDS... III 9.3 Samtykkeerklæring for intervju... VIII 9.4 Intervjuguide... IX 9.5 Spørreundersøkelse om Yammer... XI III

5 1 Sammendrag Mitt utgangspunkt for studiet er at Trondheim kommune har tatt i bruk et sosialt medium: Yammer, til intern kunnskapsdeling. Problemstillingen for oppgaven er Hvordan kan bruk av sosiale medier til dialogbaserte møteplasser internt i en organisasjon føre til økt kunnskapsdeling? Jeg ønsket å finne ut om bruken av Yammer førte til mer kunnskapsdeling innenfor fagfeltet skole, og om skoleledelsen kunne bruke et slikt verktøy til deling og endrede samarbeidsrelasjoner mellom skoleeiernivå, skolenivå og støttefunksjonene til skolene. For å finne ut av dette gjorde jeg først et intervju for å finne ut hvorfor kommunen tok i bruk et slikt verktøy. Deretter gjorde jeg en kvantitativ undersøkelse i form av en spørreundersøkelse, som jeg la ut i Yammer, og tre kvalitative forskningsintervju. I utgangspunktet brukte jeg de kvalitative dataene som empiri, men understøttet og triangulerte den kvalitative data mot de kvantitative data. Analysen ble satt i en kontekst av teori om lærende organisasjon og kunnskapsutvikling, nettverksteorier og teori om sosiale medier. For å bearbeide empirien brukte jeg en analysemodell kalt pentagonanalyse, der jeg analyserte kunnskapsdeling ut i fra dimensjonene: Struktur, det vil si den formelle organiseringa og arbeidsmetodene. Kultur, er de uformelle regler for hvordan en skal oppføre seg. Interaksjon, er den sosiale atferden og samspillet med andre i organisasjonen, mens relasjon er hvordan de ansatte forholder seg til hverandre. Teknologi og infrastruktur handler om verktøyene som brukes i organisasjonen og hvilke fysiske miljø vi jobber i. Arbeidsmetodene og utstyr ligger til rette for kunnskapsdeling i Trondheim kommune, men verdiene åpen, kompetent og modig er ikke fullt en del av kulturen og må bearbeides bedre. Ikke minst må Yammer forankres bedre i hele organisasjon, og spesielt i ledelsen om hele organisasjonen skal lære. De som deltar på Yammer gir tilbakemelding om at det er mye kunnskapsdeling og interaksjon på tvers av siloene i organisasjonen. Brukerne får til dels nye relasjoner og skaffer seg et overblikk over organisasjonen og hva andre driver med som de ikke hadde tidligere. Konklusjonen er at det må være kultur for uenighet, og at Yammer gir kunnskapsdeling for de som bruker det, men flere må bruke det om effekten skal nå hele organisasjonen. 1

6 2 Innledning Trondheim kommune består av ansatte som er inndelt i seks hovedarbeidsområder: Byutvikling, oppvekst og utdanning, helse og velferd, kultur og næring, organisasjon og finans. Det er et vidt mangfold av arbeidstakere som jobber med til dels helt forskjellige oppgaver, men som ofte er stilt overfor mange av de samme problemene og utfordringene i sitt daglige virke. Dette kan være utfordringer knyttet til hjelpemidler og tekniske løsninger, eller saksgang og organisasjonsmessige utfordringer. I en så stor organisasjon er det ofte en stor grad av silo-tenkning, det vil si tette skott mellom de forskjellige hovedområdene innen organisasjonen, og de forskjellige områdene kan også ha kultur for å løse problemer på forskjellige måter. I området oppvekst og utdanning, hvor skole og skolelederne er organisert, er det også store utfordringer når det kommer til hvordan kunnskap skal deles og hvordan en slik deling skal organiseres. I denne sammenhengen er det forventet at sosiale medier skal kunne endre praksis for hvordan kunnskap kan deles, siden slike medier er laget med åpenhet og kultur for deling som et grunnprinsipp. I Kunnskapsdepartementets strategi for ungdomstrinnet står det om skoleledelse: Det forventes at skoleledere utvikler skolen som lærende organisasjon ( ), etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler ( ) og deltar i lokale nettverk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse. (Kunnskapsdepartementet 2012) Skolelederne har mange av de samme utfordringene som lederne av de andre områdene i kommunen, og ved bruk av et sosial medium internt var det flere ansatte i kommunen så et stort potensial i å kunne jobbe smartere på tvers av hovedområdene: Etter hvert som sosiale media ble tatt i bruk i kommunen, så en hva det kunne brukes til. Behovet kom ikke først. En så at dette var verktøy som kunne brukes til å knytte kontakter på tvers av siloene i kommunen og til å dele kunnskap. (Nora) Flere uttrykker at de så muligheten til å jobbe på tvers slik at en kunne utvikle en god kultur og gode systemer for kunnskapsdeling. Dette ved at personer delte hva de arbeidet med, men også stilte spørsmål som en ikke nødvendigvis visste hvem som satt med svaret på. I den forbindelse kan sosiale media åpne opp for en annen og mer tverrfaglig lærings- og 2

7 erfaringsarena. Noen kan fange opp et spørsmål som de vet svaret på og gi tilbakemelding direkte til avsender. Dette kan forstås som en mer effektiv kunnskapsspredning nettopp ved at personer som ikke visste får muligheten til å vite. Dette hadde vært vanskelig hvis kunnskapen og informasjonen kun hadde blitt utvekslet mellom personer i lukkede løsninger som for eksempel e-post. Denne muligheten for en mer "demokratisk" og effektiv kunnskapsdeling er også noe Direktoratet for forvaltning og IKT peker på i sin definisjon av sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig å dele informasjon, videreutvikle egne og andres idéer, og innhente kunnskap på en ny måte. (DIFI 2010) I følge definisjonen fra Direktoratet for forvaltning og IKT er slike medier godt egnet verktøy for samarbeid og kunnskapsdeling. Jeg vil i denne oppgaven se nærmere på Trondheim kommunes bruk av et sosialt medium til intern kommunikasjon og om dette har påvirket prosessene rundt deling av kunnskap og informasjon internt i organisasjonen. Temaet for oppgaven, hvordan sosiale medier kan og blir brukt til kunnskapsdeling og relasjonsbygging internt i en organisasjon, kan være interessant for kunnskapsbaserte organisasjoner generelt, og for skoleledere og lærere spesielt. Det er særlig to årsaker til dette. For det første er temaet interessant fordi et sosialt medium gjør det mulig å diskutere og dele kunnskap uten at personene er tilstede samtidig. Dette er nyttig når arbeidstakerne har arbeidstidsordninger som gir få rom for fysiske møteplasser, og det er nyttig på arbeidsplasser der de ansatte sitter spredt. For det andre vil et sosialt medium ifølge Ekman (2004) gi rom for småprat som kan utvikle flere og andre uformelle og tverrfaglige samarbeidsrelasjoner. Dette kan gjøre terskelen for deling av kunnskap, eller å etterspørre kunnskap og informasjon, lavere. I august 2013 uttalte enhetsleder for IT-tjenesten i Trondheim kommuner at e-post ikke skal brukes internt i organisasjonen (IT-sjefens blogg). Da kan sosiale medier erstatte mye av dagens bruk av e-post og det gir også gode muligheter for erfarings- og kunnskapsdeling på tvers av fagområder i en stor og mangfoldig organisasjon som Trondheim kommune. 3

8 Mitt ståsted for oppgaveskrivinga er like mye kommunen som organisasjon, som skole og skoleledelse. Årsaken til en slik innfallsvinkel er at jeg mener problemstillinga er relevant for arbeid på de fleste nivå i kommunen og det er tette koplinger mellom de ulike nivåene. Jeg bruker dermed begrepet skoleledelse i et utvidet perspektiv, der skoleledelse også innbefatter skoleeier, kommunen, og dens ledelse. I Trondheim kommune utgjør dette kommunaldirektør for oppvekst og utdanning med sin fagstab og Oppvekstkontoret. Siden Trondheim kommune har kun to nivåer er det Rådmannen ved kommunaldirektør, og under der er rektorene ved de enkelte skolene, som utgjør skolesektoren. 2.1 Problemstilling og forskningsspørsmål Utgangspunktet for en empirisk undersøkelse er som regel et spørsmål?. Spørsmålet vil som oftest følges av spekulasjoner, som betegnes som hypoteser (Jacobsen 2005, s. 68). Hypotesene defineres som en påstand om hvordan et forhold faktisk er, og en problemstilling må utformes slik at den kan undersøkes empirisk. Den må konkretiseres, slik at den går fra et teoretisk til et operativt nivå. Det er viktig å avgrense og definere bort det som er uvesentlig å undersøke. Det er problemstillinga som bestemmer hva slags forskningsdesign som bør benyttes, og hva slags metode en skal anvende for å samle inn empiri. Min problemstilling for dette studiet er: Hvordan kan bruk av sosiale medier til dialogbaserte møteplasser internt i en organisasjon føre til økt kunnskapsdeling? For å kunne svare på problemstillingen har jeg stilt følgende spørsmål, som til sammen vil gi en helhetlig forståelse av organisasjonens situasjon og bruk av Yammer: 1. Er teknologi og infrastruktur i organisasjonen god nok til å nyttiggjøre seg et sosialt media til kunnskapsdeling? 2. Er bruken av sosiale medier til kunnskapsdeling forankret i ledelsen? 3. Fører bruken av sosiale medier til kunnskapsdeling til endrede samarbeidsformer og interaksjoner mellom ansatte i kommunen? 4. Skaper et sosialt media nye relasjoner og nettverk mellom ansatte? 5. Er det kultur for deling i Trondheim kommune? 4

9 2.2 Yammer et sosialt medium I denne oppgaven vil Yammer, som brukes i Trondheim kommune, være case for oppgaven, og når det senere i oppgaven blir referert til sosiale media vil det være det samme som Yammer. IT-tjenesten i Trondheim kommune installerte i 2009 Yammer på kommunens server. Yammer er et sosialt nettverk tilpasset organisasjoner og ifølge sin egen markedsføring tilbyr de: Yammer brings the power of social networking to the enterprise in a private and secure environment. Yammer is as easy to use as great consumer software like Facebook and Twitter, but designed for business collaboration. Connect people, content, and conversations across all of your business applications with productivity software that employees love to us. (www.yammer.com) Yammer gir mulighet for sosiale nettverk, arbeidsområder for grupper med innholds- og fildeling. Programmet har en egen app og en har dermed god tilgang til programmet via smarttelefon og nettbrett, som gjør at mange bruker dette når de er i farta eller utover vanlig arbeidstid. Like etter at IT-tjenesten installerte og tok i bruk Yammer, kom også Kommunikasjonsenheten på banen og så dette som et nyttig verktøy for intern kommunikasjon. I tida fra 2009 og til 2011 ble dette i hovedsak brukt av disse to enhetene og diverse andre som kan defineres som tidlige brukere (Early Adopters). Vinteren 2012 ble det satt opp interne kurs i bruken av sosiale medier i Trondheim kommune (både Twitter, Yammer, Facebook o.l.) og antallet brukere økte fra 300 til 1000 i løpet av noen måneder. I dag er antallet brukere av Yammer i Trondheim kommune 1996 (per ). Dette er med andre ord utvalget mitt, og her jeg finner potensielle informanter. 2.3 Oppgavens struktur og design Etter at jeg hadde bestemt meg for problemstilling, og medfølgende forskningsspørsmål, begynte arbeidet med strukturen i oppgaven. Hvordan designe forskningen? Hvilke metoder jeg skulle bruke? Hva slags teori burde knyttes opp mot metodene? Jeg endte opp med å strukturere oppgaven tre hovedkapitler: I teorikapitlet redegjør jeg for valg av teorier som kan knyttes opp mot problemstillinga, og i metodekapitlet hvilke metoder jeg nyttiggjorde meg for å innhente data som kan belyse problemstillinga. I 5

10 analysekapitlet sammenstiller jeg teorien jeg brukte med funnene i datamaterialet. Funnene blir drøftet fortløpende i kapitlet, men er strukturert etter en analysemodell. Til sist i oppgaven diskuterer jeg funnene før jeg i avsluttende kapittel konkluderer med hva jeg fant ut. 6

11 3 Teori I teorikapitlet vil jeg beskrive hvordan en organisasjon kan legge til rette for kunnskapsdeling og utvikling av organisasjonen ved hjelp av digitale dialogbaserte møteplasser som gir rom for refleksjon rundt egen og andres praksis. For å gjøre dette vil jeg støtte meg på teorier om lærende organisasjon, organisasjonsutvikling og nettverkstenking generelt. Jeg vil også skrive noe om teknologi og sosiale medier spesielt. Oppfatningen av hva en organisasjoner er har endret seg med tida. Fra starten av 1900-tallet var organisasjon sett på som en hierarkisk sammenslutning med styring og kontroll som skulle ivareta arbeidsdeling og samordning (Christensen, Lægreid, Roness & Røvik 2009, s. 34). Etter hvert ble forholdet mellom organisasjonen og omgivelsene oppfattet som mer viktig, og gjennom et sosialkonstruktivistisk perspektiv ble organisasjoner «rekonstruert» som en sammenslutning med felles visjon, verdier, tradisjoner og skikker. Det vil likevel ikke være slik at alle i en organisasjon deler samme verdier og skikker, siden en organisasjon kun er summen av alle individene som jobber der. 3.1 Lærende organisasjoner Begrepet læring kan enten vise til et produkt, altså noe som er lært, eller til prosessen som frembringer et slikt produkt (Argyris & Schön 1996, s. 3). Læring i organisasjoner har både en personlig og en organisasjonsmessig hensikt. På det personlige plan skal læring øke individuell kompetanse hos de ansatte og forbedre personalets utviklingskompetanse. Læring på organisasjonsnivå handler derimot om felles oppmerksomhet, felles problemoppfatning, samforstått praksisutprøving og refleksjon i fellesskap (Grøterud og Nilsen 2001 s. 157). Det som skiller en lærende organisasjon fra tradisjonelle, autoritære og kontrollerende organisasjoner er at organisasjonen behersker forskjellige disipliner. Disipliner forstås her som fagområder der det er viktig med visse kunnskaper og ferdigheter Den femte disiplin For å bli en lærende organisasjon må en få til et samspill mellom individ og organisasjon, og i motsetning til tradisjonelle teorier rundt bedriftsledelse, er disse disiplinene personlige. De dreier seg om hvordan enkeltmennesker tenker, samhandler og lærer av hverandre. Et viktig premiss for å kunne skape en lærende organisasjon, er en ledelse som forstår hvordan 7

12 læring kan stimuleres og støttes. Peter Senge (1991) beskriver med sine fem disipliner hvordan organisasjonslæring kan oppnås: Personlig mestring er å mestre noe som en person har kunnskaper om, slik at en kan utøve bestemte ferdigheter. Senge sier at kompetanse og ferdigheter er en del av personlig mestring, og at det dreier seg om å leve livet kreativt framfor reaktivt. Det handler om livslang læring og å lage en spenning mellom nåværende tilstand og visjonen. De som har en høy grad av personlig mestring vil kunne videreutvikle sin evne til å skape de resultatene i livet de søker å oppnå. På den måten er de i en prosess av livslang læring. Mentale modeller er kulturer, antakelser eller «tankebilder» som menneskene i organisasjonen har. De påvirker både hvordan vi oppfatter verden og hvordan vi handler i den. Ofte er mentale modeller noe ubevisst og det er derfor vanskelig å se hvordan de påvirker vår atferd. På grunn av dette må de mentale modeller fram i lyset, og det kan oppnås gjennom å stille nye spørsmål og gi rom for refleksjon og få folk til å tenke utenfor sine vante rammer. Felles visjon skal bygge fellesskapet. Det er de felles mål og verdier en kan enes om i organisasjonen. Visjonen skal være mer enn en idé. Den skal lyse og skinne som en kraft alle vil jobbe mot, slik at alle i organisasjonen vil skape og lære fordi de føler seg som en del av et fellesskap. Ifølge Senge (1991 s. 217) finnes ingen felles visjon før den er knyttet til de personlige visjonene hos mennesker i hele organisasjonen. Visjonen blir bare en levende kraft når folk virkelig tror de kan skape sin egen framtid. Gruppelæring handler om at medlemmene i organisasjonen kan utnytte hverandres potensial. Senge viser til idrett, musikere, vitenskapen og næringslivet med eksempler på at en gruppes intelligens kan overstige summen av intelligensen til gruppens enkeltmedlemmer. Når grupper virkelig lærer, oppnår de ikke bare resultater, men det enkelte medlem i gruppa opplever en langt raskere personlig vekst enn de ellers kunne ha fått. I gruppelæring må medlemmene av gruppa snakke sammen og prøve å sette egne overbevisninger til side for å tenke i fellesskap. Ved å tenke på hva en kan få til av felles resultater nærmer man seg en felles visjon, og også personlig mestring. Systemtenkning handler om at alle skal skaffe seg overblikk og lære hvordan ting henger sammen. Dette er Senges femte disiplin og selv om de fem disiplinene utvikles parallelt, er 8

13 det systemtenkningen som binder dem sammen. Lærende organisasjoner må øve på systemtenkning og se helheten. Dette innebærer at en må systematisk jobbe med å se helheter Kunnskapsutvikling - Nonaka og Takeuchi De japanske forskerne Nonaka og Takeuchi (1995) har også forsket på hvordan organisasjoner lærer, selv om de aldri har brukt uttrykket lærende organisasjon eksplisitt. De beskriver Lærende organisasjoners kunnskapsspiral (Nonaka og Takeuchi 1995 s. 73). De baserer sin modell på to dimensjoner: Den ontologiske dimensjonen som tilkjennegir hvem det er som er lærende enhet, det vil si hvem som eier kunnskapen fra det individuelle nivået til gruppenivå og organisasjonsnivå. Den epistemologiske dimensjonen som sier noe om kunnskapen er taus eller eksplisitt. Figur 3.1: Organisasjonsspiralen (Nonaka & Takeuchi 1995) I begrepet sosialisering menes deling av taus kunnskap, en kunnskap man får del i ved å høre til i en bestemt sosiokulturell kontekst. Det innebærer spredning av implisitt kunnskap til flere personer, der hvor taus kunnskap går over til ny taus kunnskap. Slik kunnskap overføres 9

14 i praktiske situasjoner igjennom for eksempel mesterlæring. Slik kunnskap kan også være kulturen som en nyansatt raskt vil innordne seg etter. Eksternalisering er prosessen der taus kunnskap blir uttalt, dette kan sammenlignes med Senge som bevisst trekker de mentale modellene fram i lyset for å få fram mulige skjulte sperrer for samarbeid og nyskaping. Hovedbudskapet fra Nonaka er at dette er en spiral hvor prosessen bak disse begrepene spiller sammen, det er ikke adskilte prosesser. Eksternalisering er kunnskapsutvikling der taus kunnskap blir eksplisitt. Dette kan være prosesser for å få fram kunnskap, verdier og holdninger som preger en organisasjon. Internalisering er verbal kunnskap som går over til felles taus kunnskap. Dette er kunnskap som har blitt en del av den sosiokulturelle konteksten, man vet ikke lenger hvorfor man vet. Dette kan sammenlignes med Senges disiplin mentale modeller som er en slik taus viten. Internalisering innebærer å ta til seg eksplisitt kunnskap og gjøre den til implisitt - sin egen. Kunnskap går fra eksplisitt til taus. Begrepet kombinering står for verbal kommunikasjon, og er kunnskap som går fra eksplisitt til ny eksplisitt kunnskap. Aktørene er i dette tilfelle både sender og mottaker og kunnskapen blir formidlet verbalt. Nonaka og Takeuchi (1995) bruker begrepet kunnskapsutviklende organisasjoner om organisasjoner som lærer, og peker på fem grunnleggende vilkår for læring i organisasjoner: Intensjon er organisasjonens uttrykte vilje og mål for å oppnå noe. Autonomi er at aktørene kan ta ansvar og velge selv hvordan de vil løse oppgaver mest mulig formålstjenlig. Kreativt kaos/forandring er hurtig endringer i omgivelser eller internt skapte utfordrende situasjoner som kan skape et internt kreativt kaos som utløser kunnskapsutviklingsprosessen. Redundans er bevisst overlapping av informasjon og aktiviteter. Dette gir grunnlag for dialog fordi det finnes et minimum av felles kunnskap hos to parter, og er særlig viktig for å gjøre den tause kunnskapen eksplisitt. Nødvendig variasjon er at det interne mangfoldet i organisasjonen, og må være i samsvar med variasjonen og kompleksiteten i miljøet i organisasjonen. 10

15 Nonaka og Takeuchis (1995) vilkår for at organisasjoner skal lære, har store likhetstrekk med Senges disipliner. Forskjellen ligger i begrepet redundans, som er en bevisst overlapping av informasjon og aktiviteter. Dette er informasjon som gjentar allerede etablert kunnskap uten å tilføre noe nytt. Redundant informasjon kan derfor også kalles overskuddsinformasjon, og slik informasjon kan ofte være med å tydeliggjøre en mening. Dette åpner opp for innsyn i andres kunnskapsområder og kommunikasjon mellom disse kunnskapsområdene er et eksempel på hvordan grupper med delvis ulik kompetanse kan berike hverandres miljø Organisasjonslæring Argyris & Schön Argyris & Schöns (1978) teori om organisasjonslæring er basert på undersøkelser i organisasjoner som produserer varer og tjenester. Organisasjonslæring er forbundet med å utføre handlinger på en bedre måte, slik at tjenesten forbedres. Organisasjonslæring er praksisnær læring, som betyr læring som går ut på å lære av egne erfaringer og skal også føre til forbedring i organisasjonens utførelse av oppgaver (ibid s. 323). Argyris og Schön mener organisasjoner ikke i seg selv kan lære, men at den lærer igjennom individets handlinger og erfaringer (ibid s. 9). Enhver handling et menneske gjør er basert på personens handlingsteori, og Argyris og Schön (1978) skiller mellom forklaringsmodeller som en person bruker for egen og andres atferd. Den første kaller de uttrykt teori (espoused theory) og brukes for å forklare eller rettferdiggjøre atferdsmønster i gitte situasjoner (ibid s. 11). Den forteller hvordan vi oppfatter verdier og hvilke verdier vi tror vår atferd passer best på. Den forklarer våre handlinger og hvis en person blir spurt om hvordan denne vil reagere i en gitt situasjon, vil svaret bli gitt på bakgrunn av vedkommende sin uttrykte teori. Teorien som faktisk styrer vedkommende sin handling er derimot bruksteorien. Bruksteori (theory-in-use) er den teorien som styrer vår atferd i en bestemt situasjon, og er den vi faktisk bruker uten at vi er bevisst at den ligger til grunn for våre handlinger. Denne handlingen er ofte automatisk og kulturbetinget. Hvis en leder for eksempel mener det er viktig å delegere, så er dette en uttrykt teori og bruksteorien vil vise om det er samsvar mellom det lederen mener og det han gjør. Det kan med andre ord oppstå uoverensstemmelse mellom våre argumenter og forklaringer (hvorfor) og våre handlinger (hvordan). 11

16 Hvis en tar utgangspunkt i bruksteoriene i en organisasjon, så vil en gjennom trening kunne avlære den automatiske atferden. Dette kan en gjøre ved å være bevisst hva som styrer våre handlinger og forsøke å skape samsvar mellom det vi tenker og det vi gjør (Argyris & Schön 1996 s. 117). Argyris & Schön betrakter en organisasjon som et forum for læring fordi organisasjonen er i kontinuerlig utvikling. Individets og organisasjonens mål må derfor støtte hverandre. Læringen som vanligvis foregår i organisasjoner kalles for enkelkretslæring, det vil si læring som tar seg av å rette avvik fra bestemte standarder. Å utfordre den etablerte standarden eller stille spørsmål ved den vil føre oss til dobbelkretslæring. For å unngå at man gjør det som alltid er gjort før, kan en i organisasjonslæring bruke Argyris og Schöns (1996) tanker om enkelkrets- og dobbelkretslæring. Enkeltkretslæring (singleloop-learning) er å skissere trinnvise forbedringer av hva en til en hver tid gjør og å korrigere feil men ikke årsaken til feil. Dobbelkretslæring (double-loop-learning) er å stille det grunnleggende spørsmålet: Gjør man de riktige tingene? I dobbelkretslæring ligger det dermed refleksjon rundt nåværende praksis. I slike tilfeller er ikke målet å oppdage feil og rette på dem, men å utvikle organisasjonen. Da er det viktig med dobbelkretslæring, og det innebærer å stille spørsmål ved det vanlige og tilvendte. Sentrale spørsmål er: Hva har vi gjort til nå? Hvorfor har vi gjort det slik? Kan det gjøres annerledes? (ibid s. 21) 3.2 Nettverk Alle organisasjoner er en form for nettverk med formelle relasjoner (organisasjonskartet) og uformelle relasjoner. I uformelle sosiale strukturer er tre grunnleggende forhold viktig for kollektivdanninga. Det må være sammenfallende interesser, opplevelse av likhet og muligheter for uformelle interaksjoner (Bø & Schiefloe 2007 s. 219). Det er tre hovedårsaker til at en bør tenke nettverk i organisasjoner i dag. Det første er den nye konkurransen, det vil si bedrifter som ikke er hierarkisk organisert (f.eks. Google). Det andre er Empowerment og fagnettverk som nye teknologiske løsninger har gjort mulig. Disse nettverkene gjør til at arbeidere søker og deler kunnskaper i fora utenfor sin arbeidsplass, fordi dette nå er teknisk mulig og lett tilgjengelig: Utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT med utnytting av nye teknologiske løsninger er det i dag mulig å kommuniser og samarbeide 12

17 effektivt over avstand, i sann tid og uten å bruken av kommunikasjonsverktøyene utgjør noen kostnad av betydning (ibid s. 220) Den siste hovedårsaken til at en bør tenke på nettverk i organisasjoner er nettverksforskning og nettverksanalyse. Typisk for det moderne arbeidsliv er høy kunnskapsintensitet, hurtig faglig utvikling og økt behov for samarbeid på tvers av fagfelt og funksjonsområder. Organisasjoner står ovenfor økt krav til fleksibilitet og effektiv samordning. Nettverkstenking er viktig for å forstå organisasjoner og viktigheten av det som kan betegnes som usynlig arbeid. I komplekse organisasjoner består slikt blant annet av kontaktskaping, kunnskapsspredning og tillitsmegling. Organisasjonsdeltakere med effektive og spredte nettverk spiller ofte en viktig rolle når det gjelder slike funksjoner (ibid s. 221). Også innenfor skoleledelse ser en at effektive nettverk mellom skoleeier, skolene og støtteapparatet bidrar til bedre kommunikasjon mellom de ulike nivåene. Nettverk innenfor en organisasjon er viktig for å kunne forstå hvordan organisasjonen virkelig fungerer. Kvaliteten på nettverk vil være avgjørende for organisasjonens yteevne, læring og innovasjon. Organisasjoner som har best yteevne er organisasjoner der nettverkene åpne kommunikasjonskanaler slik at kompetanse og kunnskaper utnyttes gjensidig (ibid: 224). Bø og Schiefloe (2007) skriver om oppmerksomhetsnettverk som gir tilgang til informasjon om hvor det finnes kunnskap og erfaringer. Oppmerksomhet påvirkes av nettverkets struktur, samhandlingsmønster og kommunikasjon, og hva slags informasjon som formidles igjennom de uformelle kanalene. Dette er viktig for erfaringsoverføring og læring i en organisasjon. Det er mange kilder til informasjon og kunnskap i en organisasjon. Det kan være formaliserte systemer som databaser og arkiver, men en ser mer og mer at dette er basert på webteknologi og åpne kilder. I undersøkelser som er gjort (Ibid: 227) oppgis det at internett er viktigere for informasjon og kilder enn organisasjonens interne systemer. Det som likevel anses som det aller viktigste er tilgang på andre mennesker som besitter kunnskapen og informasjonen en er ut etter. 13

18 3.3 Sosiale medier I dette delkapitlet presenteres teorier rundt bruk av digitale verktøy og sosiale medier i offentlige organisasjoner. Sosiale medier, med muligheten til samarbeid og kunnskapsdeling, er raskt blitt et verktøy som også offentlige organisasjoner har tatt opp i seg: Gjennom utviklingen av Web 2.0 og sosiale medier har IKT styrket posisjonen som organisasjonsteknologi og som infrastruktur som gjør det mulig å kommunisere, samhandle, produsere digitalt innhold, koordinere aktiviteter og publisere på ulike plattformer. Dette har ført til de kanskje største, raskeste og mest omfattende samfunnsmessige endringene som noen gang er skapt av ny teknologi. (Krokan 2012 s. 185) Betegnelsen Web 2.0 brukes om deltakerdrevne og interaktive nettjenester, slik som blogger, wikier og sosiale nettverkstjenester. I likhet med det Senge (2000) omtaler som gruppelæring, så er tanken bak disse tjenestene at en tar i bruk en kollektiv intelligens som sammen løser et felles utfordring. Når Web 2.0- tjenester eller applikasjoner brukes som en del av en organisasjon, defineres dette ofte som Enterprise 2.0. Nettverkseffekten oppstår når andre, som en del av ditt nettverk, bidrar til å skape en fordel. På denne måten kan en arbeide smartere igjennom å dele, gjennom å ha større åpenhet og gjennom å bygge mer effektive nettverk. Dette er også noe kommunene er forventet å gjøre gjennom sosiale medier: "Hvorfor bruke sosiale medier i kommunen? Sosiale medier får en stadig viktigere funksjon i hvordan mennesker agerer. Dette ser vi både i hvordan en kommuniserer seg imellom, men også hvordan en orienterer seg om hva som skjer innenfor virksomheter, temaer og andre områder som berører ens liv. Dette ser vi over store deler av verden, men spesielt her hjemme i Norge hvor andelen som er i daglig kontakt med sosiale medier er blant verdens høyeste." (www.ks.no) De sosiale mediene er i ferd med å endre spillereglene i samfunnet og i organisasjoner gjennom teknologi som gir en konstant informasjonsstrøm, og med de påfølgende endringene i måten vi konsumerer digitalt innhold på, måten vi samarbeider på og måten vi forholder oss til omgivelsene på (Krokan 2011, s. 18). Nettverkseffekten oppstår når 14

19 personer i nettverket skaper noe som er til nytte for mange, og sosiale medier står i en særstilling siden de kan nå svært mange mennesker på samme tid. Investeringene i digitale tjenester i offentlig tjenesteyting har en helt annen kostnadsprofil enn tilsvarende fysiske tjenester, og det har derfor et stort fortrinn Egenskaper ved sosiale medier Rheingold (2012) skisserer egenskaper ved sosiale medier som leder til endring i måten vi bruker dem på. En av de fremste egenskapene ved sosiale medier er at det du skriver i på nett er vedvarende, det vil si at det ikke forsvinner. Dette er bra for asynkron kommunikasjon siden sender og mottaker ikke trenger å være tilstede samtidig, men kan bli dårlig hvis du har skrevet noe du angrer på. Det som skrives i sosiale medier kan lett bli kopiert. Det kan kopieres fra en direktemelding (IM) og gjøres tilgjengelig for flere enn det var ment for. Det kan dermed tas ut av sammenheng og gis en annen betydning enn opprinnelig ment. Skalerbarhet er viktig, og en gjennomsnittlig blogg har seks lesere. Det betyr at selv om ting er åpent tilgjengelig betyr ikke det at det leses av veldig mange. Likevel er det ingen kontroll på hva som leses mest. Til sist er søkbarhet en egenskap ved sosiale og digitale medier. Det er lett å søke opp steder og personer som har skrevet. På grunn av disse 4 egenskapene oppstår det en egen dynamikk i sosiale medier: De usynlige leserne gjør at du aldri helt vet hvem som er mottaker av det du skriver. Når du snakker med personer du kjenner ansikt til ansikt vil du kjenne omstendighetene rundt kommunikasjonen, men på nett vil mottakere kunne ha et annet ståsted og dette gjør kommunikasjonen mer krevende. Det som skrives i sosiale medier kan lett tas ut av sammenheng siden de usynlige leserne ikke nødvendigvis forstår konteksten. Sosiale medier visker ut skille mellom privat og offentlig rolle. Det handler om kontroll og hva som skrives og hvem som kan lese det, men med sosiale medier er dette en krevende øvelse. Det er vanskelig å definere for andre om noe er skrevet som en privat melding når en også har en offentlig rolle. Dette er en krevende øvelse, hvor det er lett å gå feil. Dette har flere politikere fått erfart de senere år, ved at de har uttalt seg som privatperson, og trodd at det kan løsrives fra deres offentlige rolle. Et eksempel på dette er varaordføreren i Aure som 15

20 uttalte seg som privatperson når hun skrev negativt om Norges Grand Prix-bidrag Stella Mwangi, men som fikk følger for hennes politiske karriere etterpå (www.dagbladet.no). Denne dynamikken endrer hvordan og hva vi formidler på sosiale medier, og hvordan vi forholder oss til hverandre. For å kunne håndtere disse egenskapene ved sosiale medier kreves det visse ferdigheter (Rheingold 2012, s. 235), og tilegnelsen av slike ferdigheter krever tid og læring Ferdigheter i sosiale medier Ferdigheter i sosiale medier kan defineres i fem dimensjoner (ibid s. 246): 1. Oppmerksomhet er en endelig ressurs. Det betyr at bruker vi oppmerksomheten vår på en arbeidsoppgave kan vi ikke samtidig bruke den på noe annet. Likevel kan oppmerksomheten trenes til å bruke mindre oppmerksomhet på bestemte oppgaver, og vi kan dele oppmerksomheten. Dette kalles gjerne multitasking. 2. Deltakelse: Sosiale medier gir oss en teknologi som kan knytte oss sammen, men teknologien er bare den praktiske siden. Deltakelsen vil bli en bekreftelse på sosiale relasjoner, og dette bekreftes ved kommentarer som opprettholder sosial status. I faglige miljøer vil det dannes nettverk som fokuserer på interesse, og hvor en kan dele kunnskap på en effektiv måte. 3. Samarbeid gjennom sosiale medier går på tvers av organisasjon, forvaltningsnivåer og enheter og andre skillelinjer som var utbredt før slik teknologi for samarbeid eksisterte. 4. Nettverksbevissthet handler om å utnytte nettverkseffekten, om å skape digitale tjenester som gir fordeler fordi det er så mange som bruker nettverket. 5. Den siste dimensjonen blir evnen til å skille det veldig nyttige fra det litt nyttige. Det Rheingold kaller crap detection. Disse ferdighetene vil kunne være avgjørende for hvordan en bruker sosiale medier og hvilket utbytte en får av bruken. I dette teorikapitlet har jeg prøvd å beskrive hvordan en organisasjon kan legge til rette for kunnskapsdeling og utvikling av organisasjonen med sosiale medier som gir rom for refleksjon rundt egen og andres praksis. Dette kan gjøres med teorier om lærende organisasjon, organisasjonsutvikling og kunnskapsutvikling. 16

21 Jeg har også brukt teorier rundt nettverkstenking og egenskaper og ferdigheter som er typiske for sosiale medier for å beskrive hvordan slik kunnskapsdeling kan virkeliggjøres. I tillegg til å beskrive teorien om kunnskapsdeling i en organisasjon har jeg i neste kapittel innhentet meninger og synspunkter til personer som bruker sosiale medier til kunnskapsdeling i jobben sin. 17

22 4 Metode For å kunne få en bredde og dybdeforståelse av feltet valgte jeg å gjennomføre to forskjellige forskningsmetoder: En kvalitativ og en kvantitativ. Jeg startet med en spørreundersøkelse for å få informasjon fra et større antall informanter. Spørreundersøkelsen ble laget med påstander jeg fremsatte om bruken og nytten av Yammer, og selve undersøkelsen ble laget i Google Form og lagt ut i Yammer. Det betyr at alle som besvarte undersøkelsen allerede var brukere av verktøyet. Med potensielt 1300 brukere på det tidspunktet spørreundersøkelsen ble lagt ut ( ) og 68 som besvarte, blir det en heller dårlig svarprosent på 5,4 %. Jeg antar at selv om det er såpass mange brukere er det begrenset hvor mange som bruker verktøyet aktivt hver dag, og at jeg med 68 respondenter fikk svar fra mange av de daglige brukerne som også har mest kjennskap til verktøyet og bruken av det. Det betyr likevel at svarene jeg har fått ikke er representative for de som jobber i kommunen, da bare % bruker Yammer. Det er likevel fortrinnsvis disse jeg vil ha tak i siden de som ikke bruker sosiale medier blir uinteressante i denne sammenheng. Utvalget er heller ikke representativt for de som bruker Yammer, da svarene i hovedsak representerer en spesiell brukergruppe, som antakeligvis alle opplever at dette er et nyttig verktøy. I tillegg gjennomførte jeg fire intervjuer for å kunne få kvalitative data med en større dybdeforståelse. Disse var med brukere eller tidligere brukere av det sosiale mediet: Yammer. To av intervjuobjektene representerte forskjellige nivå innenfor skolesektoren: En rektor og en fra rådmannens skolestab, og de to andre intervjuobjektene var fra IT-tjenesten og BetaTrondheim. Ett av disse intervjuene var for å få bakgrunnsinformasjon om hvorfor kommunen tok i bruk Yammer, og de andre var om selve bruken av Yammer. Av intervjuobjektene var begge kjønn representert og variasjonen i alder var i spennet 30 til 55 år. I ettertid ser jeg at spørsmålene i spørreundersøkelsen kunne vært flere og kanskje mer spisset inn mot spørsmålet om kunnskapsdeling. Dette er erfarte jeg både i arbeidet med intervjuguide med utarbeidelse av spørsmål til intervjuene, og hvilke spørsmål som kunne utdype svar fra spørreundersøkelsen. Det var likevel mest i arbeide med analysen av empirien at jeg erfarte hvor hullene i spørreundersøkelsen og til dels intervjuene var. 18

23 For å bedre kunne diskutere og analysere metodene jeg har brukt og dataen som kom ut av dette har jeg knyttet teori rundt lærende organisasjon, nettverkstenking og sosiale medier til dette. I analysedelen av oppgaven har jeg brukt en analyse-modell kalt pentagonmodell, der empirien blir inndelt i temaene struktur, materialitet (teknologi og infrastruktur), organisasjonskultur, interaksjon (samhandling, kommunikasjon og ledelse) og sosiale relasjoner og nettverk. 4.1 Vitenskapsteori Vitenskapsteori er ifølge Ringdal (2009) vitenskapens selvrefleksjon. Vitenskap defineres overflatisk som systematiske studier av fysiske eller sosiale fenomener (ibid, s. 33). De fleste vitenskapene er empiriske eller erfaringsbaserte, der vitenskapelig kunnskap skapes i samspill mellom teori og observasjon av virkeligheten. I vitenskapsteorien finnes det både ulike kunnskapssyn (epistemologi) og ulike syn på virkeligheten (ontologi). Ontologi defineres også som den mest allmenne lære om væremåter. I kvalitativ forskning blir virkeligheten skapt eller konstruert av personer som deltar i studien, og en kvalitativ forsker ønsker å forstå tolkningene på et spesielt tidspunkt i en spesifikk kontekst. Forskerens mål er å prøve å forstå og løfte fram meninger folk har konstruert i forhold til sin livsverden og sine erfaringer. På denne måten kommer deltakernes perspektiv i fokus (Postholm 2010, s. 34). Postholm (2010) bruker begrepet epistemologi om forholdet mellom forskeren og forskningsdeltakerne, og det kan i kvalitativ forskning oppstå et nært samarbeidsforhold mellom disse, istedenfor objektiv distanse. Det er likevel ikke alle vitenskaper som foretrekker objektiv distanse, og kanskje spesielt ikke deler av samfunnsvitenskapen. Det er ofte viktigere å få tak i folks erfaringer og meninger, og da er det en stor fordel å snakke med dem. Mitt utgangspunkt for arbeidet med dette studiet er en positivistisk og naturvitenskapelig tenkemåte. Positivisme er en filosofisk retning som kun bygger på kjensgjerninger gitt gjennom erfaring og at viten kan kun nås gjennom metodisk og vitenskapelig observasjon av "virkeligheten". En positivistisk orientert vitenskap søker årsaksforklaringer, sammenhenger, og et helhetsbilde basert på erfaringsmessige kjensgjerninger og (erfarings)vitenskapelige resultater (Jacobsen 2005, s. 32). 19

24 Oppgaven er skrevet fra et hermeneutisk og fenomenologisk ståsted. Hermeneutikk brukes også om selve handlingen å fortolke en tekst for å skape mening ut av denne. Det kan også kalles fortolkningskunst eller forståelseslære og er et viktig element i hermeneutisk metode: "Metoden går ut på å forstå eller fortolke handlinger ved å knytte den til en hensikt, en intensjon, en plan, et prosjekt hos den handlede (Elster 1989, s. 157). Fenomenologiske studier beskrives av Postholm (2010) som den meningen mennesker legger i en opplevelse knyttet til en bestemt erfaring av et fenomen. I den kvalitative delen av denne oppgaven brukes en psykologisk-fenomenologisk tilnærming, der jeg fokuserer på individet, og enkeltmenneskers opplevelse av fenomenet. Med utgangspunkt i mitt ståsted og min problemstilling valgte jeg to forskjellige metoder til å innhente data på. Jeg valgte dermed en eklektisk tilnærming der jeg kombinerte kvalitativ og kvantitativ data i det Ringdal (2009) kaller et flermetodedesign. Igjennom en slik triangulering brukte jeg flere ulike kilder og datamateriale for å understøtte mine funn og på denne måten sikrer validiteten i studiet (Postholm 2010, s. 132). Ved å bruke kvalitative metoder blir det ofte mulig å forstå meningen med tallene fra kvantitative metoder, og ved å bruke kvantitative metoder er det mulig å gi en presis og falsifiserbart uttrykk for kvalitative ideer. For at dette studiet skal være valid må jeg vite om jeg måler det jeg har sagt at jeg skal måle i følge problemstillingen. For å kunne sikre god kvalitet i studiet, må en først stille seg spørsmålet: Hva er god kvalitet? Jeg tok utgangspunkt i noen av Merriams standarder i Postholm (2010, s. 135): Passer problemstillingen til et kvalitativt studie? Hva er hensikten med studiet? Er problemstillinga plassert i en teoretisk kontekst? Gjøres det klart hvilke kvalitative tilnærminger som er brukt? Utvalgskriteriene må presenteres. Beskrivelse av hvordan datamateriale er samlet inn og analysert. Er datamateriale triangulert? Mine antakelser må legges fram Understøttes funnene av de presenterte dataene? 20

25 For å sikre etisk god kvalitet i studiet, innhentet jeg samtykke fra alle som skulle være informanter, og sikret at deres anonymitet ble ivaretatt i bruken av datamaterialet. Jeg opplyste også om at datamaterialet blir slettet etter bruk. Et annet etisk perspektiv er reliabiliteten i studiet, og om undersøkelsesopplegget kan påvirke resultatene jeg vil fram til. Siden mange av informantene, antakeligvis i spørreundersøkelsen og helt sikkert i intervjuene er hyppige brukere av verktøyet, vil resultatene kunne avspeile en liten gruppe av kommunens ansatte. Det blir derfor viktig for meg å være kritisk til eget datamateriale og erkjenne at respondentene kanskje ikke er representativ for hele kommunen, slik at metoden blir mest mulig reliabel. 4.2 Kvantitativ metode Kvantitativ metode er en forskningsmetode som bruker tall og det som er målbart (kvantifiserbart), og telling og måling er en vanlig form. Resultatet kan ofte fremstilles i tabeller, grafer eller i andre statistiske fremstillinger. I kvantitativ metode er det viktig med nøyaktighet, og ofte er opplegget fastlagt før datainnsamlingen begynner. Det betyr at en har bestemt på forhånd hvilke utvalgte tema som skal undersøkes. For å få informasjon fra et større antall informanter gjennomførte jeg en spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble laget med påstander jeg framsatte, hvor informantene svarte på om de var uenig eller enig i påstanden på en gitt skala. I likhet med intervjuet ble spørsmålene tematisert. Fordelen med en spørreundersøkelse er å ha et større datamateriale å analysere, og dermed få fram meningen til flere enn de som ble intervjuet. Ulempen er at en ikke får sjekket ut om spørsmålene er oppfattet slik de var ment, og at en ikke får utfyllende svar men bare en pekepinn på hva informantene mener. Spørreundersøkelsen ble laget med Google Form (Spørreundersøkelse 2013) og lagt ut direkte på nyhetsstrømmen i Yammer. Det betyr at i datamaterialet jeg fikk kun inneholder respondenter som en kan anta er av de som bruker Yammer oftest. Samtidig har jeg ikke svar fra personer som ikke bruker verktøyet. At respondentene er for homogene kan en se på som en svakhet ved datamaterialet, gjennom at dette vil kunne påvirke det jeg ønsker å komme fram til, og om dataen er pålitelig (reliabilitet). Grunnen til at jeg likevel valgte å gjøre datainnsamlingen på denne måten, var fordi det var viktig for meg å få svar fra de som brukte Yammer i det daglige og for å kunne understøtte informasjonen som jeg hentet inn i 21

26 form av intervjuer. Et annet problem med respondentene på spørreundersøkelsen var at de ikke var representative for kommunen i sin helhet, og heller ikke representative for den sektoren i kommunen som jobber med skole og utdanning. Utvalget er med andre ord tilfeldig ut i fra de som bruker verktøyet. Dette er en svakhet i datamaterialet når det skal brukes opp mot skoleledelse, og gjør det mindre pålitelig. Som nevnt tidligere var spørsmålene i spørreundersøkelsen tematisert. Den startet med bakgrunnsspørsmålene: Kjønn, alder, hvor lenge de hadde du jobbet i Trondheim kommune og til slutt stilling. Der var svaralternativene: Lærer, skoleleder, rådgiver, konsulent og annet. Deretter var det spørsmål om temaet arbeidssituasjon. Her ble de spurt om hvor stor del av arbeidet som foregikk på et kontor, om hvor stor del av arbeidsdagen de jobbet alene eller sammen med andre, om de jobbet hjemmefra og om hvor ofte de arbeidet med PC som arbeidsverktøy. Neste tema i spørreundersøkelsen var om sosiale media. De ble spurt om hvilke sosiale media de brukte og om hvilke verktøy de i tilfelle sjekket sosiale medier med av nettbrett, mobiltelefon og/eller PC. Det siste temaet for spørreundersøkelsen var også hovedtemaet: Bruken av Yammer. Spørsmålene her var om de brukte hovedstrømmen. Svaret på dette spørsmålet sier noe om bruken i sin helhet, siden hovedstrømmen er det første de kommer inn på. De ble spurt om hvor ofte de brukte åpne og lukkede grupper. De ble også spurt om de brukte meldingsfunksjonen, som kan sammenlignes med e-post, og chat-funksjonen som er en innebygd IM (Instant Messaging). Etter dette er det flere spørsmål om hvordan de bruker Yammer til deling, lytting og kommentering og en del påstander som er framsatt: Yammer hjelper meg å gjøre en bedre jobb, Når jeg spør på Yammer får jeg ofte svar på det jeg lurer på, Det er mye støy på Yammer (irrelevante innlegg). Til slutt er det spørsmål om hvor mange de følger på Yammer, om de er pådrivere i sin del av organisasjonen til bruk av Yammer og om de har blitt kjent med nye kolleger som følge av bruken av Yammer. Det var 68 personer som besvarte spørreundersøkelsen. Selve undersøkelsen ble kun lagt ut på Yammer, og er ikke gjort kjent på annen måte. Siden nyhetsstrømmen i Yammer er designet slik at nye innlegg legger seg øverst, kom de fleste besvarelsene i løpet av de to første dagene etter at spørreundersøkelsen ble lagt ut og den lå høyt opp på nyheter. Spørreundersøkelsen har vært tilgjengelig hele tiden, men det er ikke kommet flere svar etter de første dagene. 22

27 Spørreundersøkelsen ble nesten helt lik besvart kjønnsmessig: Det fleste respondentene var mellom år, men det var likevel respondenter i alle aldersklassene som var mulige å velge. Med tanke på hvem som er målgruppa for studiet hadde det vært ønskelig om flere lærere og skoleledere hadde vært representert i datamaterialet. Det er likevel mange av både rådgivere, konsulenter og annet som jobber mot skole. Blant rådgivere finnes flere av de som jobber med skole i rådmannens fagstab eller Oppvekstkontoret, og blant konsulenter jobber flere av de som jobber med interne tjenester og opp mot skole på den måten. Det kan være ansatte i økonomitjenesten, regnskapstjeneste, IT-tjenesten med flere. I kategorien annet kan det finnes svar fra både barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i skole og skolefritidsordning. 23

28 Siden kommunen er mangfoldig, og respondentene ikke har fått mulighet til å svare mer presist på hvor de jobber hen, så vil hva som ligger bak stillingene rådgiver, konsulent og annet bare være spekulasjoner. Dette kan være svakhet i datamaterialet og påvirker reliabilitet når bruken av Yammer skal måles opp mot skole eksplisitt, men vil ikke være av samme betydning når en ser på bruken i hele organisasjonen. Dette vil også kunne påvirke reliabiliteten i datamateriale at alle besvarelsene kommer fra personer som allerede bruker verktøyet, og dette kan påvirke hva jeg ønsker å komme fram til. 4.3 Kvalitativ metode Før jeg startet studiet undersøkte jeg om det fantes informasjon som allerede er samlet inn om temaet jeg har tenkt å studere. I tillegg gjorde jeg et intervju for å innhente bakgrunnsinformasjon om hvorfor Trondheim kommune hadde tatt i bruk Yammer. Utvalget mitt til intervju bestod av 3 informanter i tillegg til informanten i bakgrunnsintervjuet. Kriterier jeg la til grunn for utvelgelse av informanter var å finne aktive brukere som kommer fra forskjellige hovedområder i kommunen og at disse hovedområdene var fra skolesektoren. Informantene: Skole (representert ved en rektor) Skoleeier (representert ved en rådgiver i rådmannens fagstab) Støtteapparatet i kommunen (representert ved en konsulent i IT-tjenesten) 24

29 Som jeg tidligere har sagt så ville jeg gjøre dybdeintervjuer. Jeg gjennomførte jeg fire kvalitative forskningsintervjuer. Fordelen med intervju er at det er egner til å få fram folks erfaringer og opplevelser. Ulempen er at dette er tidkrevende både å gjennomføre intervjuer og transkribere etterpå, og at jeg derfor måtte begrense antallet intervjupersoner. Jeg valgte å gruppere spørsmålene i kategorier om arbeidssituasjon, kontakt med kolleger, bruk og oppfatning av sosiale medier generelt og Yammer spesielt, kommunikasjon på Yammer og forankring og relasjoner. I tillegg ble det spurt om bakgrunnsinformasjon til intervjuobjektet slik som stilling og ansiennitet. Intervjuene var det Kvale & Brinkmann (2009) omtaler som semistrukturert, da jeg ikke nødvendigvis fulgte intervjuguiden slavisk, men kunne hoppe litt fram og tilbake. Kategoriene som spørsmålene var gruppert i lignet på kategoriene i spørreundersøkelsen. Dette for at det skulle bli lettere med triangulering av datamaterialet etterpå. For å anonymisere informantene har jeg valgt å gi dem andre navn. Navnene er plukket fra lista over mest brukte navn på nyfødte i 2012, og gutte- og jentenavn er brukt om hverandre. For å sikre anonymiteten har jeg valgt å bruke begrepet informant om alle, og har ikke oppgitt hvilken stilling informanten har når jeg siterer. Betydningen av dette er at sitatene brukes mindre presist og innholdet i sitatene svekkes noe, men jeg har vurdert det slik at informantene kan identifiseres lettere om stilling har vært oppgitt og har derfor valgt denne graden av anonymisering. 4.4 Oppsummering av metode Når jeg startet arbeidet med datainnsamling hadde jeg forventet å få god informasjon om bruken av Yammer fra de jeg intervjuet, men hadde antakelser om at mange opplevde dette som støy i hverdagen i tillegg til at jeg antok de synes det var et nyttig verktøy til kunnskapsdeling og svar på spørsmål de hadde som de ikke visste hvem som hadde svaret på. Når det gjaldt spørreundersøkelsen var jeg veldig usikker på hvor mange respondenter jeg kom til å få, og om jeg fikk respondenter fra de områdene som er viktigst for skoleledelse. Selv om jeg er fornøyd med å få 68 svar og disse svarene gir en god pekepinn på hva de som bruker Yammer mener, er det langt fra representativt. Datamaterialet har derfor sine svakheter. Svakhetene knyttes i hovedsak opp mot både reliabilitet. Dette gjelder spesielt utvalget i det kvantitative datamaterialet. Siden utvalget ikke er representativt for hele kommunen, kan jeg heller ikke konkludere med hva de kommunalt ansatte mener. I 25

30 hvor stor grad det kan være representativt er vanskelig å si, også i hvor stor grad det er representativt for de som bruker Yammer i kommunen. Jeg må bruke det som en pekepinn på hva ansatte mener og hva som er tendenser. Selv om at det var få intervjuobjekter så fikk jeg en dypere innsikt og en større forståelse for hva sentrale personer mente om Yammer som et verktøy til dialogbaserte møteplasser og kunnskapsdeling internt i Trondheim kommune. I analysedelen av oppgaven vil jeg dermed bruke datamateriale fra intervjuene til å se på lederperspektivet og skoleledelse, og i tillegg bruke resultatene fra spørreundersøkelsen til å understøtte og drøfte funnene. 26

31 5 Analyse - funn og redegjørelse I dette kapitlet vil jeg gjøre rede for hva jeg har funnet ut igjennom datainnsamlingen. Samtidig vil jeg forklare hvordan jeg har organisert og analysert datamateriale med en analysemodell. Innledningsvis vil jeg gi bakgrunnsinformasjon om hvordan Yammer ble tatt i bruk i Trondheim kommune. I 2009 startet IT-tjenesten i Trondheim kommune opp et prosjekt de kalte TK 2.0 (senere omdøpt til BetaTrondheim), der flere ansatte skulle se på nettbaserte verktøy, nettjenester og fri programvare for å vurdere om og hva som kunne brukes i kommunen. Det ble samtidig satt opp to interne nettsamfunn: ELGG og Yammer. ELGG er en mikroblogg, det vil si en type blogg for korte tekstoppdateringer eller mikromediainnhold som bilder eller lydklipp. Til sammenligning er Twitter og statusfeltet i Facebook i praksis en mikroblogg. I utgangspunktet ble Yammer lagt bort, men det dukket opp igjen på et senere tidspunkt siden en annen enhet i kommunen hadde valgt å ta det i bruk. Med andre ord var oppstarten av Yammer i organisasjonen ganske så tilfeldig. ELGG ble etter hvert lagt bort da det ikke fungerte som ønsket, og aktiviteten var for liten. Valget falt etter hvert på Yammer og intensjonen med bruken var at ved å gå inn på nyhetsstrømmen der kunne en få et øyeblikksbilde av hva som foregår i organisasjonen Trondheim kommune. I utgangspunktet kom verktøyet før behovet, men etter hvert så en hva verktøyet kunne brukes til. Slik som deling av kunnskap og knytte kontakter på tvers av enheter og siloene i organisasjonen. Yammer spredte seg selv i organisasjonen, og ble brukt til intern kommunikasjon i IT-tjenesten og kommunikasjonsenheten. Det er aldri blitt formelt vedtatt at Yammer skal brukes i Trondheim kommune, og det er flere grunner til at et slikt vedtak kan være krevende å gjennomføre. En av grunnene er at lovverket i Norge ikke henger helt med i utviklinga. Narvik kommune har kommet til enighet med Datatilsynet (www.datatilsynet.no) om bruken av Google, men det er svært begrenset hva Yammer kan brukes til siden det eies av Microsoft og serverne med alle informasjon står i USA. Spørsmålet ble da om verktøyet kan brukes til virksomhetskritiske diskusjoner eller personsensitive opplysninger. I utgangspunktet er ikke Yammer forankret noen plass i organisasjonen Trondheim kommune. Verktøyet er ikke en del av teknologien som ansatte i organisasjonen må bruke, slik som e-postsystemer eller arkiveringssystemer er. Dermed er heller ikke de ansatte og 27

32 lederne i organisasjonen forpliktet til å bruke verktøyet. Det er likevel flere og flere som bruker det, og av disse også flere av lederne. Til spørsmålet om det ikke burde vært forankret bedre svarte en av de jeg intervjuet: Hvordan kan en forankre at det er smart å snakke sammen? (Nora) Hva og hvordan Yammer brukes har endret seg litt etter hvert som flere brukere er kommet til. I starten var fokuset knyttet mye opp mot digitale verktøy og kommunikasjon. Dette var på mange måter naturlig da det var IT-tjenesten og Kommunikasjonsenheten som var de første til å ta i bruk verktøyet. Etter hvert kom det til flere fra forskjellige enheter. Spesielt, skole, barnehage og økonomi ble godt representert. Økonomene, som ofte sitter ganske alene med sine arbeidsoppgaver rundt omkring på enhetene, oppdaget at verktøyet kunne brukes til å raskere få informasjon og til å samle kompetansen til alle økonomene på en plass. Tidligere hadde mange en fast person de spurte, fysiske eller per e-post, om hjelp. Det kunne ta tid å få svar, men ved hjelp av Yammer kunne mange svare på spørsmål som noen lurte på. Den delen av økonomitjenesten som jobbet med skoler og barnehager var den første enheten som begynte å bruke Yammer til å sende ut informasjon til alle enhetene om budsjett og virksomhetskritisk informasjon. Denne informasjonen gikk også vanlig tjenestevei i tillegg. Innenfor skole var mange av de første som kom på Yammer IKT-veiledere ved skolene, eller fagledere som også hadde IT-ansvar. Denne gruppen var også svært aktiv, og var en gruppe brukere som satt alene med sin funksjon på hver enhet. Det åpnet seg derfor en stor mulighet til kunnskapsdeling og samarbeid for denne gruppen ved å bruke Yammer. For å tegne et bilde av hvilke grupper som har flest medlemmer, og hvilke grupper det er mest aktivitet i, så har jeg tatt ned en liste over dette (per ). De mest aktive målt i antall medlemmer av gruppa. Antallet medlemmer står i parentes: 28

33 Antall medlemmer per gruppe Figur 5.1: Antall medlemmer per gruppe på Yammer Lista nedenfor inneholder navnet på gruppa, antall medlemmer av gruppa og en forklaring på hvilket tema for kunnskap det er forventet at gruppa deler: 1. IKT opplæring (289). Denne gruppa er et forum for diskusjoner, informasjon, deling og tips/råd angående IKT. 2. Tips & triks Smarttelefoner og nettbrett (280). Denne gruppa er til deling av gode råd om innstillinger, eller apper som er nyttige til smarttelefoner og nettbrett. 3. Oppvekst og utdanning (191). Denne gruppa tar for seg generelle problemstillinger og saker innenfor området oppvekst og utdanning. Det er like mye aktivitet om barnehage som om skole. 4. BetaTrondheim (185). Er gruppe for de 4 deltakerne av BetaTrondheim. De har valgt å holde den åpen slik at andre kan se og kommentere det de driver med. 5. GAT (173). Er en gruppe for de som bruker den delen av kommunen som bruker GAT som er en programvare for bemanningsplanlegging og ressursstyring. 6. Nytt intranett (149). Dette er en gruppe for planlegging og diskusjon rundt nytt intranett i kommunen. 7. Merkantilt nettverk (145). Dette er en gruppe for alle merkantilt ansatte ved alle kommunens enheter. 8. Økonomi og regnskap (141). Dette er en gruppe for de som jobber med økonomi og regnskap 29

34 9. Samtaler rundt organisasjons- og lederutvikling i Trondheim kommune (113). Dette er en gruppe for diskusjon rundt endringsprosesser, organisasjon og ledelse. 10. Webforum (112). Dette er en gruppe for innspill og diskusjon om kommunens nettsider. I tillegg er det ulik aktivitet i gruppene, og det er ikke nødvendigvis slik at de gruppene med flest brukere har størst aktivitet. Jeg har derfor tatt med en oversikt over gruppene sortert de mest aktive målt i antall innlegg/meldinger. Antall innlegg står i parentes: Antall innlegg per gruppe Figur 5.2: Antall innlegg per gruppe på Yammer 1. BetaTrondheim (1305) 2. IT-tjenesten (lukket gruppe) (1302) 3. Økonomitjenesten (lukket gruppe) (709) 4. IKT opplæring (621) 5. Rådmannens fagstab organisasjon (lukket gruppe) (485) 6. Miljøenheten (Lukket gruppe) (393) 7. Regnskapstjenesten (lukket gruppe) (320) 8. Tips & triks smarttelefon og nettbrett (306) 9. GAT (264) 10. IKT-veiledere i skole (234) De lukkede gruppene her er alle enhetsgrupper. Det vil si Yammer-gruppe for alle som jobber ved samme enhet. Det kan virke som om det er mest aktivitet der flest folk har en 30

35 relasjon til hverandre fra før, og vet hvem det er som er mottakere av det som blir skrevet. I tillegg kan det tenkes at det her er innført arbeidsrutiner om å bruke Yammer til deling og/eller informasjon som gjør at aktivitetsnivået øker. Ut av disse tabellene kan en også lese at det er mange medlemmer i gruppene knyttet opp mot IKT og utdanning, men det er mest aktivitet i gruppene knyttet opp mot IKT og støttefunksjonene til skole slike som økonomi og IT. Betyr dette at mange ønsker informasjon og deling rundt skole, men at dette ikke er kommet godt nok i gang eller er systematisert ennå? 5.1 Analysemodell Et mulig utgangspunkt for å analysere empirien er å benytte det Schiefloe (2011) beskriver som en analyse ved hjelp av en «pentagonmodell», der en ser kunnskapsdeling i organisasjoner i en kontekst som konstitueres av formell struktur, materialitet (teknologi og infrastruktur), organisasjonskultur, interaksjon (samhandling, kommunikasjon og ledelse) og sosiale relasjoner og nettverk. Struktur Materialitet Kultur Kunnskapsdeling i organisasjon ved bruk av Yammer Relasjoner Interaksjon Figur 5.1: Pentagonanalyse (Schiefloe 2011, s. 123) Struktur omfatter faste rammer, det vil si den formelle organiseringa og arbeidsmetodene. Hvilke regler og roller er det i organisasjonen og hvem har myndighet og ansvar. Kulturen er de uformelle regler for hvordan en skal oppføre seg, det vil si de sett verdier, omgangsformer, væremåter og normer som finnes i organisasjonen. Interaksjon er den sosiale atferden og samspillet med andre i organisasjonen, mens relasjoner er hvordan de 31

36 ansatte forholder seg til hverandre. Teknologi og infrastruktur handler om verktøyene som brukes i organisasjonen og hvilke fysiske miljø vi jobber i. Struktur og teknologi utgjør de ytre rammene for atferd, og interaksjon, relasjon og kultur omhandler vårt forhold til andre mennesker Strukturelle forhold Med strukturelle forhold menes rammer som gjelder for alle som jobber i kommunen. Det vil si hvordan kommunen er organisert, organisasjonskartet, med hovedområder, tjenestene og enhetene under. Trondheim kommune med Rådmannen som øverste leder er inndelt i byutvikling, oppvekst og utdanning, helse og velferd, kultur og næring, organisasjon og finans. Hvert av disse hovedområdene er det en fagstab som ledes av en kommunaldirektør. Under kommunaldirektøren er enhetslederne. For området oppvekst og utdanning vil enhetsledere si rektorene, styrerne i barnehagene og lederne av barne- og familietjenesten i bydelene. I en slik organisering er det faste beslutningssystemer, men siden mange av områdene er komplekse og innbefatter mange fagområder og yrkesgrupper er det likevel vanskelig å ha en god oversikt over hvordan både beslutningssystemene og organisasjonen henger sammen. Én informant opplever at Yammer kan bidra positivt til dette: "Yammer gir en forståelse av hvor stor organisasjonen Trondheim kommune er, og hvordan mye henger sammen. Mange tror de er de eneste som jobber med noe, men mange jobber med de samme tingene rundt på enhetene" (Emil) Yammer kan med dette beskrives som det Bø og Schiefloe (2007) omtaler som et oppmerksomhetsnettverk, som gir tilgang til informasjon om hvor det finnes kunnskap og erfaringer. Yammer kan være en arena hvor en lettere kan finne ut hvordan organisasjonen henger sammen, samtidig som det gir en mulighet for å bli kjent å få et ansikt på ansatte som jobber med det samme ved andre enheter: "Yammer er et veldig nyttig redskap til å bli kjent med hvem som er hvem og hva de jobber med. Hvor en får gjort ditt og datt og praktiske ting som en ikke vet om og som en ellers måtte spørre seg rundt om i organisasjonen" (Mattias) 32

37 Nettverk og det å forstå organisasjonen er viktig for å kunne forstå hvordan organisasjonen virkelig fungerer. Et godt nettverk vil kunne bedre organisasjonens yteevne, læring og innovasjon. De beste nettverkene har åpne kommunikasjonskanaler, på den måten vil kunnskap og kompetanse kunne utnyttes gjensidig (Bø & Schiefloe 2007, s. 225). Når en ser på bruken av Yammer og kunnskapsdeling, så ser en litt av Senges (1991) femte disiplin om systemtenkning. Det er systemtenkninga som handler om å skaffe seg overblikk og se hvordan ting henger sammen. Et sosialt medium som Yammer kan bidra til å gjøre dette enklere i en stor og kompleks organisasjon som Trondheim kommune er. På denne måten kan kunnskapen gå fra å være individuell til å nå en gruppe og kanskje hele organisasjonen, i det som Nonaka og Takeuchi (1995) omtaler som den ontologiske dimensjonen. Det vil likevel kunne være problematisk at verktøyet ikke er forankret i kommunens ledelse. Skoleledelsen og spesielt rektorene har en kompleks jobb med krysspress fra mange hold. Dette gjelder nok de fleste ledere i kommunen, men det gjør også noe med om en tar i bruk verktøy som ikke er forankret eller som en ikke umiddelbart ser nytten av. Dette kan knyttes opp mot Senges felles visjon. Det er viktig at alle i organisasjonen har et felles mål, og uten lederne vil et slikt verktøy som Yammer ikke ha samme nytte. For å kunne få til endring og komme til det Senge kaller visjon, kreves endring og denne prosessen beskriver Villa & Thousand (2005) med sine fem dimensjoner for å få til endring. De fem variablene er Visjon, kompetanse, insentiver, ressurser og planer som må være tilstede for at endring skal skje best mulig. Modellen sier noe om hva som skjer om en av variablene mangler. Modellen forteller om endringer på skole som organisasjon, men de samme prinsippene gjelder for kommunen som organisasjon. Visjon Kompetanse Insentiver Ressurser Planer Suksess i endring Kompetanse Insentiver Ressurser Planer Forvirring Visjon Insentiver Ressurser Planer Engstelse Visjon Kompetanse Ressurser Planer Langsom endring 33

38 Visjon Kompetanse Insentiver Planer Frustrasjon Visjon Kompetanse Insentiver Ressurser Feil startgrunnlag Figur 5.2: Helhetlig planlegging ved endringer (Villa & Thousand, 2005) 1. Mangler du visjon, får du forvirring. Det blir derfor viktig å få med alle i å bygge en felles visjon. Parnes (Villa & Thousand, 2005) bruker ordet visjonering som understreker at visjonsarbeidet også skal gi resultater. 2. Mangler du kompetanse, får du engstelse der lærerne tror de er dårlige lærere, sier Villa og Thousand. Uansett hvordan prosessen med innovasjon er, må lærerne trene, ha coachet øvelse, tilbakemeldinger og muligheter til å jobbe med problemløsning. 3. Dersom insentiver mangler, får du en langsommere endring. Det er viktig å høre med lærerne hva som gir dem driv i arbeidet. Et av de beste insentiv for lærerne er å få tid til å prøve ut, reflektere, evaluere og tilpasse bruken av IKT til sin egen skole og eget klasserom. 4. Uten ressurser under implementeringen får du frustrasjon. Det blir vanskelig å få tid til å gjøre det som er nødvendig, spesielt når nytt land skal erobres for den enkelte lærer. Nye prosjekter krever mer planlegging og er det satt ned en gruppe som skal arbeide mer enn andre, trenger de mer planleggingstid sammen enn vanlig. 5. Uten planer får en ofte et feil startgrunnlag. Det kan fort føles som om en løper på en tredemølle og ikke kommer av flekken fordi alle jobber med sitt. Koordinerte planer gir mulighet for felles retning med muligheter for kommunikasjon og justering underveis (ibid). Oppsummert kan en si at struktur er det som organisatorisk skal legges til rette for kunnskapsdeling i dette tilfelle. For at det skal være mulig må måten kunnskapsdelinga skjer på forankres i alle nivå som jobber med skole, og endring må skje på en slik måte at det blir en felles retning med det Villa & Thousand kaller planer eller Senges omtaler som visjon. For å få til en slik forankring kreves det en større grad av systemtenkning. 34

39 5.1.2 Materialitet I en arbeidssituasjon forholder de fleste arbeidstakere seg til ulike teknologier og gjenstander altså former for materialitet. Med materialitet menes teknologi og infrastruktur, det vil si det utstyret vi benytter og det fysiske miljøet vi arbeider i. Relevant teknologi i denne sammenhengen er PC, mobiltelefon (fortrinnsvis smarttelefoner), PDA (personal digital assisten) og nettbrett. De ansatte i Trondheim kommune må forholde seg til et visst utvalg av typer PC, nettbrett, PDA og mobil som er godkjent og levert av kommunens leverandør. De fleste ansatte i Trondheim kommune jobber enten i farta i yrker som ulike former for vedlikeholdsarbeid, hjemmesykepleie, sykepleier, lærere, barnehageansatte og lignende eller på kontor med PC som et av de viktigste verktøy. De som jobber i farta har i hovedsak tilgang til enten PC, nettbrett, PDA (helsesektoren) eller smarttelefon. De som jobber på kontor sitter vanligvis i åpne landskap. Som nevnt innledningsvis i dette kapitlet er bruken av Yammer ikke en del av en vedtatt plan, og det er dermed ikke forankret i organisasjonen. I motsetning til gårdagens IT-verktøy kan vi ikke laste ned og rulle ut sosiale medier. Innføringsprosjekter for sosiale medier finnes ikke. (Eriksen, Vullum & Fremmersvik 2012, s. 121) Likevel er dette et verktøy som mange ansatte bruker. På flere områder er det diskrepans mellom kommunens regler og verktøyet. Kommunen må forholde seg til lover og regler som regulerer hvordan saksbehandling skal skje og hvordan informasjon skal arkiveres. Dette kan sosiale media komme i konflikt med. Både når det brukes internt slik som Yammer, og når det brukes eksternt slik som f.eks. Facebook og Twitter. For mange av kommunens tjenester er det kort vei mellom det å gi informasjon og det å saksbehandle. Selv om verktøyet ikke er en del av en vedtatt plan, eller er godt forankret i kommunens ledelse, er det likevel sånn at mange bruker det. Det legges også til rette for at flere skal bruke det, ved at det holdes kurs og at det er tema på møter og lignende der spesielt enhetslederne er tilstede. På denne måten spres informasjonen om verktøyet, noe som oppleves som positivt: 35

40 "Verktøyet er ikke viktig, men det er det som verktøyet muliggjør som er viktig" (Nora) Hvordan relaterer informantene verktøyet til sin egen arbeidshverdag? De som ble intervjuet svarte alle at de bruker verktøyet også utenom arbeidstid på nettbrett og mobil. Likevel mener de at det ikke er noe tvil om hva verktøyet skal brukes til, i motsetning til de andre sosiale media det er naturlig å sammenligne med, det vil si at Yammer er et sted en skriver om jobb: "Yammer passer ikke til å være privat eller personlig. De fleste skjønner instinktivt at dette omhandler den profesjonelle sfæren. Da bør det være størst grad av åpenhet, og kontroverser kan tas ut av Yammer og håndteres andre steder" (Mattias) Det finnes mange sosiale media der man kan være både upersonlig og personlig på samme tid som Facebook og Twitter, men Yammer er ifølge mine informanter noe annet Yammer er et verktøy kun for jobb. Arbeidet er mer fleksible enn tidligere og en yrkesgruppe som lærerne har med seg PC eller smarttelefoner og nettbrett som en del av jobben sin. Både til utøvelse av selve undervisningen eller til kommunikasjon med elever, foreldre eller kolleger. Når arbeidet er mer fleksibelt også når det gjelder på hvilket tidspunkt du gjør deler av arbeidet, er det flere som svarer at det vil være negativt om Yammer skal forsvinne. En Informant kommenterte dette på følgende måte: "Hvis Yammer forsvinner vil jeg miste mye av oversikten jeg har i dag miste organisasjonsperspektivet" (Emil) Frykten for å miste kontakten/dialogen med andre og hva som rører seg til enhver tid i organisasjonene er tilstede. Oversikten og tilgangen til informasjon som kommer fra Yammer er ikke ubetydelig. Hva skjer hvis man står utenfor felleskapet som Yammer gir innblikk i? En av informantene har ikke lenger konto på Yammer og beskriver det slik: Jeg har mistet plattformen til å spørre om ting som jeg ikke vet hvem det er som har svaret på. Savner en plass å diskutere ( ) (Mattias) Alle digitale verktøy som tas i bruk kan også oppleves som støy i hverdagen. Selv om en kan slå av varsling på sosiale medier og e-post, eller sette telefonen på lydløs så er dette verktøy 36

41 som kan ta konsentrasjonen bort fra det en skal jobbe med. Alle har bare en viss mengde oppmerksomhet, og hvis en bruker oppmerksomheten på noe blir det mindre til noe annet. I tillegg er det veldig mye informasjon på en og samme tid i alle digitale kanaler. Dette krever at brukerne er bevisste og styrer når en skal motta informasjon selv og kan å skille det vesentlige fra det uvesentlige, det Rheingold (2012) kaller Crap Detection. Alle informantene i intervjuene anser Yammer som støy, men en støy de velger å oppsøke: Klart Yammer er støy i hverdagen, men det er en støy jeg oppsøker når jeg vil det. Støy er det egentlig først når det er ufrivillig, som for eksempel å sitte i åpent landskap med telefoner som durer og folk som har møter rundt deg. Det er min avgjørelse å gå inn på Yammer og da oppleves det ikke som støy, men det handler om å bestemme over verktøyet og når det skal brukes (Mattias) Et sosialt medium kan være et veldig bra verktøy for nyansatte i en organisasjon til å skaffe seg oversikt over organisasjonen og hvem som kan hva. Samtidig som en får en oversikt og et øyeblikksbilde vil en også bli møtt av kulturen i organisasjonen og hvordan det forventes at en opptrer i et sosialt medium Kulturelle forhold I en organisasjon vil det være kulturelle forhold som påvirker alle som jobber der. Kulturen kan være forskjellig innad i organisasjonen. Miljøer kan være preget av bestemt språkbruk, noen meninger kan være akseptable mens andre ikke. Kulturen inneholder forventninger om hvordan vi skal oppføre oss og kan variere mellom forskjellige faggrupper. Når du som nyansatt kommer inn i en organisasjon kan kulturen være lett å tilpasse seg til, mens for andre kan den være uforståelig og fremmedgjørende og noe som det tar tid å venne seg til (Schiefloe 2011, s. 153). Trondheim kommune har kjerneverdiene: Åpen, kompetent og modig, og i disse verdiene ligger det en forventning om åpenhet og delingskultur. Likevel er det stor forskjell innad i organisasjonen om kunnskap skal deles og i tilfelle på hvilken måte den skal deles. Kunnskap er makt, og mens det for noen er viktig å dele mest mulig slik at organisasjonen utvikler seg vil det for noen være viktig å holde på kunnskapen for å sikre egen jobb og stilling. Det er ulik kultur for å dele i organisasjonen, og dette påvirkes av både alder og stilling, men i liten grad av kjønn. Selv om en av informantene hevder: 37

42 Det er ulik terskel på hva noen deler og hvor komfortable de med å dele. Yngre menn deler mer enn eldre, og når de eldre deler er det mer faglig mens de yngre deler litt fjas i tillegg (Emil) I datamaterialet fra spørreundersøkelsen er det kjønnsmessig jevnt fordelt i spørsmålet om en deler på Yammer. Aldersmessig er det overraskende aldersgruppa år hvor flest svarer at de deler daglig (18 %), men flertallet i denne aldersgruppa svarer at de aldri deler (45 %) I tillegg vet en at det var veldig få besvarelser fra denne aldersgruppa og utslagene blir derfor store. Blant de yngste (20-29 år) er det ingen som svarer at de aldri deler, og det er også den aldersgruppa hvor flesteparten (33 %) svarer at de deler 2-3 ganger per uke. I de andre aldersgruppene svarer flesteparten at de deler månedlig. I sum er det slik at de yngste deler oftest, og deretter deler en gradvis mindre dess eldre en blir. Hvis en tar utgangspunkt i hva en jobber med er tallene mye tydeligere. De yrkesgruppene som svarer at de deler oftest er lærere og skoleledere. Blant skoleledere svarer 75 % av de spurte at de deler ukentlig. Blant rådgivere, konsulenter og andre er typetallet at de deler månedlig. Her må en også ta forbehold om at det er få besvarelser og at utslagene blir store, likevel er det i datamaterialet tydelig at de som jobber på skolen, skoleledere og lærere, som deler oftest. Argyris & Schön omtaler i sin handlingsteori det som kalles bruksteori. Bruksteorien er det som styrer vår atferd og legges til grunn for våre handlinger. Selv om alle tilslutter seg kommunens verdier: Åpen, kompetent og modig, som helt klart legger til rette for en 38

43 delingskultur, vil mange holde igjen når det kommer til sin praktiske utøvelse av dette. På samme måte vil mange påstå at det skal være stor takhøyde for å mene noe, men samtidig gi korreks når noen blir sleivete og ikke følger regler og normer i bruken av et slikt sosialt medium. En av de som blir intervjuet beskriver dette slik: Det krever kommunikasjonskompetanse for å tolke det skrevne ord ( ). En må bli god på å skille person og sak. Spørre opp igjen hvis en er usikker på hva som menes ( ). Slik det er nå har folk som uttaler seg litt sleivete fått korreks, og dette gjør noe med hva en skriver om og om en vil være på et sosialt media. (Emil) Dette poenget understrekes også av en av de andre som ble intervjuet: ( ) tråkker du noen på tærne så må du raskt inn på teppet (Lukas) Bruksteorien er en forklaring på at teori og praksis ofte ikke henger sammen. Det er derfor viktig å jobbe med, og utfordre kulturen i organisasjonen. Det som Senge (1991) omtaler som mentale modeller, som er kulturen, antakelsen og de ubevisste handlingene som finnes i organisasjonen. Ved å utfordre kulturen og hvorfor en handler som en gjør vil en kunne får de ansatte til å tenke utenfor sin er rammer. Nonaka og Takeuchi (1995) omtaler dette som internalisering, der verbal kunnskap går over til å bli taus kunnskap det er bare slik vi gjør det. Eksternalisering er det motsatte der taus kunnskap blir uttalt og eksplisitt. Ved å gjøre dette vil en kunne bearbeid kulturen og stille spørsmål ved hvordan en skal oppføre seg i et sosial medium. Dette gjelder både de som kan være sleivete og tråkke noen på tærne, og de som har hevd på kulturen og gir korreks til de som ikke følger normer og regler som er taus kunnskap og ikke en del av vedtatte retningslinjer. Her kan også Argyris & Schön (1996) sin teori om enkeltkrets- og dobbelkretslæring brukes, der organisasjonen ikke bare ser på kulturen og hvordan en kan gjøre den bedre, men også refleksjon rundt dagens praksis og vurdere om en gjør de riktige tingene og stiller de riktige spørsmålene Interaksjon Vi mennesker forholder oss til hverandre på forskjellige måter i ulike sammenhenger, og dette omtales her som interaksjon. Interaksjonen er som oftest frivillig, det vil si at du ofte velger hvem du vil samarbeide med, sitte sammen under lunsjen, spørre om hjelp og 39

44 lignende. På Yammer vil det for det første være frivillig om du tar i bruk verktøyet i det hele tatt, og det vil også være frivillig hvilke grupper og personer du følger. Hvor ofte du er innom og hva og hvem du kommenterer på og til. Likevel kan interaksjonen også være tvungen, ved at en leder bestemmer hvem som skal jobbe sammen eller hvor en skal sitte og jobbe. På Yammer kan en leder bestemme at alle skal bruke verktøyet, og hvis en blir spurt direkte på Yammer ved at en blir tagget ved navn, kan dette være en form for tvungen interaksjon. Interaksjon innebærer kommunikasjon og fortolkninger. Vi uttrykker ovenfor andre hva vi mener, og prøver å forstå hva som formidles til oss. Kommunikasjonen kan være åpen, direkte og lettfattelig, men den kan også være komplisert og utydelig. Vi kan tillegge andre motiver og synspunkter enn de selv prøver å gi uttrykk for (Schiefloe 2011, s. 303). Interaksjonen henger på denne måten sammen med kulturen og hva det er takhøyde for å ytre seg om. For at det skal være mest mulig takhøyde og mest mulig aktivitet i et slikt sosialt medium er det viktig at noen tar på seg ansvaret for å heve nivået på kommunikasjonen, beskrevet her som en gartnerrolle. Eriksen, Vullum og Fremmersvik (2012) beskriver gartnervirksomhet og ikke-styrt spredning som viktige aspekter ved sosiale medier. Det vil si at noen har som jobb å være tilgjengelig for spørsmål, råd, tips. I tillegg holde kurs i sosiale medier og jobbe bevisst med å skape en lav terskel for hva som kan diskuteres, trykke på likes, kommentere og etterspørre informasjon. Kulturen utvikles, formes, formidles og forvaltes i gjennom interaksjon mellom mennesker, og vi kan i noen grad forandre de strukturelle rammene som omgir oss. På Yammer ser en at en forholder seg mest til de en jobber i samme enhet med. I hvert fall hvis en ser på oversikten over hvor det er størst aktivitet (Figur 5.2), så er det i de lukkede enhetsgruppene det jevnt over er størst aktivitet i. Dette er allerede eksisterende nettverk som bare videreføres i et sosialt media. I tillegg er det interaksjon mellom enkeltmennesker. Dette kan være løsere sammensatte gruppedannelser av personer som har jobbet sammen tidligere, eller på en eller annen måte kjenner hverandre fra før. Noen blir også kjent igjennom et slikt sosialt media. Det er flere grunner til at en finner sammen, men likeartede problemer som gir sammenfallende interesser er ofte den vanligste årsaken. Opplevelsen av likhet og muligheten for uformell interaksjon er andre grunner til at en finner sammen. I alle disse formene for nettverk oppstår det Senge omtaler som gruppelæring, ved at medlemmene i gruppa utnytter hverandres potensial. På denne måten vil summen av kunnskap til gruppe 40

45 kunne overstige enkeltindividenes kunnskap. Gruppene vil kunne tenke i fellesskap og lære i fellesskap. I likhet med Argyris & Schön sin handlingsteori så er det ikke organisasjonen i seg selv som lærer men den lærer igjennom individets handlinger og erfaringer. Igjennom slik gruppelæring vil også taus kunnskap bli uttalt og dermed spredt i nettverket. Dette omtaler Nonaka & Takeuchi som redundans, og en av informantene kommenterer dette forholdet på følgende måte: ( ) tidligere kunne en bruke lang tid på å finne ut av, eller få svar på spørsmål en hadde. Nå finner man svaret mye raskere og i tillegg opparbeides det en kunnskapsbank med svar som flere leser og som en kan søke i. (Emil) Alle de som ble intervjuet problematiserer åpne og lukkede grupper i nettverket. Åpne grupper har den fordelen at alle kan delta og at en når personer en kanskje ikke har tenkt på. Dermed får en også muligheten til å få innspill fra andre fagfelt og med det få andre blikk på problemstillinger. Bakdelen med åpne grupper er at siden en ikke kjenner mottakerne, vil en automatisk kunne bli litt reservert og tilbakeholden i måten en formulerer seg på. Dette ser rektoren som er intervjuet på som en utfordring: "Jeg ønsker lukkede grupper for da blir folk mer frittalende ( ) du kan hive fram tanker uten å tenke på redigering og om de er helt gjennomtenkt. I åpne fora har du "rektorhatten" på hele tida" (Lukas) Data fra spørreundersøkelsen viser at det mange flere som bare leser, enn det er personer som deler og kommenterer. De som bare leser og nesten aldri kommenterer eller deler kaller Rheingold de usynlige leserne. Du vet aldri helt hvem som er mottaker av det du skriver, og dette oppleves som problematisk av mange. I tillegg kan mottakere ha et annet ståsted, og dette gjør kommunikasjonen mer krevende og det som skrives kan lett tas ut av sammenheng siden de usynlige leserne ikke nødvendigvis forstår konteksten. På bakgrunn av dette vil en kanskje bli mer bevisst sin egen rolle og dette kan jo være både positivt og negativt? Det positive er at arbeidstakerne profesjonaliseres og de må vurdere sine egne argumenter og påstander bedre. Det negative kan være at en reserverer seg og ikke argumenterer for sine synspunkter fordi en er redd for hvordan en framstår eller om det er kontroversielt. Dette henger sammen med kulturen i organisasjonen. 41

46 De lukkede nettverkene kan ha en positiv funksjon på deltakerne i form av praktisk støtte, solidaritet, opplevelse av tilhørighet og identifikasjon. Likevel er de lukkede nettverkene og det å eie kunnskapen noe som står langt svakere i dag. Bø & Schiefloe (2007) beskriver at endringer innen arbeidslivet, med større mobilitet og flere med høy utdanning, gir lite grunnlag for strukturer med sterk kontroll. Likevel kan de se ut som om viljen til å bruke lukkede eller åpne grupper beror på interaksjon i tillegg til kultur for deling. Kvaliteten på nettverkene har avgjørende betydning for yteevne, læring og innovasjon i organisasjonen. Individer med best yteevne er de som har størst og mest variert nettverk. Dette understreker betydningen av å ha sosial kapital, og at nettverk dannes igjennom arenaer og arbeidsoppgaver og betydningen av indirekte relasjoner (Bø & Schiefloe s. 224). I denne sammenheng er ikke bare interaksjonen viktig, men også relasjonen mellom individene i nettverket Sosiale relasjoner og nettverk Med relasjon- og nettverksdimensjonen forstås mennesker som sosiale vesener. Vi søker sammen og etablerer mer eller mindre varige relasjoner. Ofte inngår relasjonene i en større gruppering og nettverk. Noen relasjoner skaper tette og nære bånd til hverandre, andre er mer flyktige og overflatiske. Dette påvirker hvordan vi innretter oss. Det påvirker også atferd, språkbruk og meninger. Sosiale relasjoner handler om hvordan folk forholder seg til hverandre, og at sosiale og mellommenneskelige ferdigheter varierer. Ved bruk av sosiale medier i jobbsammenheng diskuteres det ofte at det er vanskelig å skille mellom sin private og sin offentlige rolle. Ut i data som hentet inn fra intervjuer og spørreundersøkelse virker ikke dette å være et problem med Yammer. Dette kan nok forklares med at Yammer er et sosialt media beregnet kun for jobb og det er klart for alle som bruker det var det skal brukes til. Problemet med skillet mellom offentlig og privat rolle virker derfor å kun være et problem i andre sosiale media og i Facebook i særdeleshet. I spørreundersøkelsen blir det spurt om en er blitt kjent med nye kolleger som følge av Yammer-bruken, og mange svarer bekreftende på dette: 42

47 Selv om det er mange som svarer at de ikke har blitt kjent med nye kolleger på Yammer, utdyper en av informantene i intervju at: "Jeg har ikke blitt kjent med nye folk som følge av Yammer, men har fått inntrykk av folk som er aktive der. Inntrykket er bare positivt og det gjør også til at en kjenner igjen folk i andre settinger" (Lukas) Det kan tolkes dithen at selv om en ikke blir kjent med folk som følge av bruken av et sosialt media, får en likevel et bedre og større inntrykk av hvem folk er og hva slags kunnskap de sitter inne med. På Yammer vil det være mange former for relasjoner, men som nevnt i avsnittet om interaksjon vil sammenfallende interesser ofte være den største årsaken til at en finner sammen. Etter hvert vil mulighetene til uformelle relasjoner også bli viktigere, og som Rheingold (2012) beskriver vil deltakelse i et sosialt media og teknologien knytter oss sammen, i tillegg til å forsterke de bånd som allerede finnes. Her får en bekreftet sosiale relasjoner og status. Flere av informantene forteller at de har fått nye relasjoner og bekjentskaper: Jeg har blitt kjent med nye kolleger som følge av Yammer-bruk. Jeg følger også mange av dem på andre sosiale medier som Twitter og lignende (Mattias) En annen av informantene forteller at bruken av Yammer gjør at en blir kjent med folk, eller bare får et ansikt på folk: På Yammer får man et ansikt på folk. Det gjør det lettere å bli kjent med folk og en kan sjekke hvem som jobber på forskjellige plasser ( ). Skal en i et møte kan en sjekke hvem det er på Yammer først. Se bilde og få et inntrykk ( ) (Emil) 43

48 I dette kapitlet har jeg valgt å analysere empirien i kategoriene struktur, materialitet, kultur, interaksjon og relasjon for å kunne se datamaterialet fra forskjellig ståsted og knytte det bedre opp mot teorien. Jeg har også valgt å bruke en del sitater fra intervjuene for å understøtte funnene mine og gi uttrykk for personlige opplevelser og meninger om et slik verktøy som Yammer er. Avslutningsvis vil jeg diskutere funnene, før jeg prøver å konkludere med hva jeg har kommet fra til med dette studiet. 44

49 6 Jammer i hverdagen? Eller bare Yammer? I dette studien har jeg valgt å utvide skolelederperspektivet til også å gjelde skoleeier og apparatet rundt skole, så vil konklusjonen også omfatte kunnskapsdeling i skoleledelse i et vidt perspektiv. Da jeg startet arbeidet med denne oppgaven hadde jeg visse antakelser om hva jeg kom til å finne ut. Jeg hadde inntrykk av at skolelederne som jobbet på skoleeiernivået ikke brukte Yammer spesielt aktivt, men var spent på i hvor stor grad det var tatt i bruk blant skolelederne på skolenivået: rektorene og undervisningsinspektørene. Jeg hadde også inntrykk av at støtteapparatet til skolelederne, økonomene og IT-tjenesten brukte verktøyet men var spent på å se hvordan effekt og i hvilken grad det var tatt i bruk. Aller mest var jeg interessert i å finne ut hva dette hadde å si for samarbeid og kunnskapsdeling mellom disse. I denne studien har vi sett at Yammer bidrar til at brukerne av verktøyet forstår organisasjonen bedre. De som ble intervjuet er enige i at ved å gå inne på Yammer får du et øyeblikksbilde på hva som foregår i organisasjonen Trondheim kommune. Ved å følge med over tid forstår du organisasjonen bedre, fordi en får innblikk i hvem som jobber og hvor og hvilke typer arbeidsoppgaver som løses i de forskjellige delene av organisasjonen. I tillegg ser en at mange ikke klarer løse sine arbeidsoppgaver alene på sin enhet og søker svar, råd og samarbeid utover egen enhet. For skoleledere sin del så er behovet for et slikt nettverk litt forskjellig. For orden skyld deler jeg her inn skoleledere i rektorer, mellomledere som for eksempel undervisningsinspektører og skoleeier med rådgivere og kommunaldirektør. I tillegg har en støtteapparatet til skolene i form av konsulenter og rådgivere som jobber med IT, økonomi og andre fagfelt som er relevant for skole. Når det gjelder rektorene så har de allerede godt fungerende nettverk som månedlig rektormøte, bydelsnettverk og barneskole- og ungdomsskolenettverk. De har også et arbeidsutvalg for rektorene med representanter fra bydelene. Rektorene har med andre ord et godt etablert nettverk, og et sosialt media som Yammer vil kunne forsterke og de eksisterende nettverkene. Mellomlederne har ikke det samme nettverket, og i likhet med IKT-veilederne og de merkantilt ansatte ved skolene sitte de ofte alene med arbeidsoppgaver og har ingen å spørre på egen enhet. Disse uttrykker at et slikt nettverk er nyttig, og spesielt den delen som omhandler spørsmål en ikke vet hvem som har svaret på, 45

50 men svarene blir liggende i gruppa slik at flere kan se dem og søke på dem senere en databank. Fordelen med et slikt nettverk er at flere vil se organisasjonen som en helhet, og bedre forstå hvordan ting henger sammen. Da vil kanskje skolelederne nyttiggjøre seg et sosialt media som Yammer til kunnskapsdeling siden dette vil kunne føre til bedre samarbeid med både mellomlederne og skoleeiers støtteapparat. Det at Trondheim kommune har tatt i bruk et sosialt media som Yammer til internt bruk har ført til at siloene mellom de forskjellige etatene om ikke akkurat er brutt ned, så smuldres det veldig sakte opp. I dette tilfelle skjer det spesielt i mellom skole, økonomi og IT. Når verktøy som PC, mobil og nettbrett er vanlig for de fleste ansatte i en organisasjon gjør dette arbeidstida for mange mer fleksibel. En trenger ikke være tilstede samtidig for å gjøre en jobb, og mange jobber i farta og ikke på et bestemt sted. Dette fører til et mindre skille mellom arbeidstid og fritid, og mange svarer på e-post eller Yammer utenom vanlig arbeidstid. Likevel er det ingen som opplever Yammer som støy. De opplever dette som et relevant verktøy for å kunne gjøre arbeidet sitt på en bedre måte, og flere svarer at de opplever arbeidsplassen og telefoner som mer støy i hverdagen. Kulturen for deling er nok forskjellig i Trondheim kommune, og dette påvirkes av mange faktorer. Jeg antok før jeg startet dette arbeidet at det var kjønnsforskjeller på delingskultur, men det er det ingenting i datamaterialet som understøtter. Derimot ser det ut til at alder og type yrke spiller en rolle. Aldersmessig er det de yngste som deler og kommenterer mest, mens de eldre lytter og er det Rheingold (2012) omtaler som de usynlige leserne. I datamaterialet er det også funn som tyder på at lærere og skoleledere deler mer enn andre yrkesgrupper som har besvart spørreundersøkelsen I intervjuene påpeker alle at det ikke er nok takhøyde for forskjellige meninger eller kontroversielle utsagn. Siden Trondheim kommune har verdiene åpen, kompetent og modig så kan de anses som et paradoks at flere nevner dette. Det betyr at det er både en bruksteori og en handlingsteori som Argyris & Schön kaller det, altså at det er forskjell på det som en sier at en skal gjøre og det en faktisk gjør. 46

51 I interaksjonen mellom individene som jobber i organisasjonen kommer mye av det samme som i strukturen fram. Et sosialt media forsterker allerede eksisterende nettverk, men også at organisasjonen lærer ved at individene deler kunnskap og det dannes kunnskapsbanker med spørsmål og svar på nettet. Det er viktig å presisere at det ikke er organisasjonen som helhet som lærer, men deler av de individene som utgjør organisasjonen. Skal hele organisasjonen lære slik Senges systemtenkning krever, så mangler det forankring. En slik forankring i skolesektoren krever nok at rektorene og skoleeier forplikter seg til å bruke verktøyet slik at ikke noen velger det bort. En av informantene beskriver denne problematikken: Problemet er at det er for mange som ikke tar det i bruk, og der jeg jobber var det ingen som fattet interesse for å ta dette i bruk. Omkvedet var at er det ikke nok jammer i hverdagen? De mener de kaster bort tida på slike digitale verktøy ( ) og da blir det mangelfullt når ikke mitt eget fagfelt er der (Mattias) Et sosialt media til intern bruk i en organisasjon fører til at mange knytter nye kontakter i organisasjonen, og en må kunne anta at de knytter kontakter på tvers av den formelle organiseringa. Ikke bare knyttes det kontakt, men mange opplever at de får et bedre og større inntrykk av ansatte som bruker et slik medium. Både når det gjelder hva andre ansatte kan og hvem de er. Selv om flere knytter kontakter er det ingen som synes de selv eller andre har problemer med å skille mellom jobb og privatliv i Yammer. Det påpekes derimot at siden Yammer er et sosialt media beregnet på jobb, så er det helt selvfølgelig at det skal kun brukes på jobbrelatert deling og prat. 47

52 7 Konklusjon På grunnlag av undersøkelsene jeg har gjennomført, og data jeg har samlet inn, kan det se ut som at bare det å innføre et sosialt medium til internt bruk i en organisasjon fører til økt deling av kunnskap. I Trondheim kommune er materialitetene, det vil si infrastruktur og utstyr, god nok til at de ansatte skal kunne nyttiggjøre seg Yammer til deling av kunnskap. Dette gjelder i høyeste grad innenfor skole og skoleledelse.. Det er flere ting som tyder på at et sosialt medium som Yammer kan bidra til større kontakt og samarbeid mellom organisasjoner, forvaltningsnivåer og enheter og at kunnskapsflyten og kompetansedelingen blir større. Skal derimot delingen av kunnskap lykkes best mulig krever det både at noen tar på seg en gartnerrolle som sørger for deling og dialog ved å kommentere, tagge personer, like innlegg og generelt øke aktivitetsnivået. Mest av alt kreves det en forankring i hele organisasjonen, og i Trondheim kommune i dag er nok forankringen for svak i kommunens ledelse og i skoleledelsen. Likevel ser det ut til at potensiale for forankring kan skje ved at flere og flere tar i bruk verktøyet slik at interessen og fordelene ved bruken blir framhevet. På denne måten kan flere bli med på kunnskapsdelinga. Sosiale medier gir oss en teknologi som kan knytte oss sammen, men teknologien er bare den praktiske siden. Deltakelsen vil bli en bekreftelse på sosiale relasjoner og i faglige miljøer vil det dannes nettverk som fokuserer på interesse, og hvor en kan dele kunnskap på en effektiv måte. For at det skal føre til økt kunnskapsdeling kreves det en kultur for deling og en takhøyde for uenighet. Det er lett å overtolke det skrevne ord, og kommunikasjonskompetanse er viktig både for den som skriver og den som leser. For at det skal bli økt kunnskapsdeling i hele organisasjonen er det også viktig med en dialog rundt åpne og lukkede grupper. En kan se en svak tendens til at Yammer kan føre til endrede samarbeidsformer og interaksjon. Dette kommer kanskje best fram i kommunens organisasjonsnivå som har brukt Yammer som et dialogsted rundt endring i organisasjonen. Et annet sted det forekommer endrede samarbeidsformer er innenfor IKT og skole, hvor det igjennom diskusjoner på Yammer har blitt etablert et praksisfelleskap for å se IKT og bruken av det i skole. 48

53 Bruken av Yammer har helt klart ført til at flere brukere har fått endrede nettverk og nye relasjoner som følge av bruken. Dette kommer fram både av intervjuene og spørreundersøkelsen. I tillegg har Yammer ført til at en får et ansikt på folk en ikke har møtt, og kjenner dem igjen i andre settinger. Konklusjonen blir likevel at et sosialt medium slik som Yammer som legger til rette for dialogbaserte møteplasser internt i en organisasjon vil føre til økt kunnskapsdeling, om ikke for hele organisasjonen så for de som velger å ta det i bruk. Skal det derimot føre til økt kunnskapsdeling for alle i organisasjonen krever dette en forankring og en systematikk som ikke er god nok i dag. Det betyr at skal Trondheim kommune lykkes med Yammer som et effektivt verktøy for kunnskapsdeling i hele organisasjonen må flere bli med å jamre eller jamme! Eller som Ibsen (1867) sier det i Peer Gynt: "Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres!" 49

54 8 Kilder For ordens skyld har jeg delt opp kildene jeg har brukt i oppgaven i bøker/antologier, websider og offentlig informasjon. 8.1 Bøker og antologier Argyris, Chris & Donald A. Schön (1978): Organizational Learning: A Theory of Action Perspective. Addison-Wesley Publishing Company Agyris, Chris & Donald A. Schön (1996). Organizational Learning II Theory, Method, and Practice. Addison-Wesley Publishing Company Bø, Inge og Schiefloe, Per Morten (2007). Sosiale landskap og sosial kapital Innføring i nettverkstenkning. Oslo: Universitetsforlaget Christensen, Tom, Lægreid, Per, Roness, Paul G. Og Røvik, Kjell Arne (2009). Organisasjonsteori for offentlig sektor Instrument, kultur, myte. Oslo: Universitetsforlaget Ekman, Gunnar (2004): Fra prat til resultat - Om lederskap i hverdagen. Oslo: Abstrakt forlag Elster, Jon (1989): Vitenskap og politikk. Oslo: Universitetsforlaget Eriksen, Ingrid F., Vullum, Terje & Fremmersvik, Bjørn (2012): Fra utsida og inn Innføring av sosiale medier i Trondheim kommune. I Brønn, P. S., Dalen, O., Furuly Eriksen, I., Fremmersvik, B., Karlsnes, B., Pettersen, L., Vullum, T. (2012). Sosiale medier fra innsiden og ut intern samhandling og dialog. Oslo: Kommuneforlaget Grøterud og Nilsen (2001). Ledelse av skoler i utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk Jacobsen, Dag Ingvar (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Krokan, Arne (2011): Sosiale mediers inntog I samfunnet. I Brandtzæg, Petter Bae, Gillund, Lars, Krokan, Arne, Kvalnes, Øyvind, Meling, Alf Tore & Wessel-Aas, Jon (2011): Sosiale medier i all offentlighet. Lytte-dele-delta. Oslo: Kommuneforlaget Krokan, Arne (2012): Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforlaget 50

55 Kvale, Steinar og Brinkmann, Svend (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk Nonaka, Ikujiro og Takeuchi, Hirotaka (1995): The Knowledge-Creating Company - How do Japanese Companies Create the Dynamics of Innovation. New York: Oxford University Press Postholm, May Britt (2010): Kvalitativ metode. En innføring i fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget Ringdal, Kristen (2009) Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig metode og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget Rheingold, Howard (2012). Net Smart. How to Thrive Online. Cambridge: MIT Press Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget Senge, Peter M. (1991): Den femte disiplin Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Egmont Hjemmets Bokforlag Villa, Richard A., & Thousand, Jacqueline S. (2005): Creating an inclusive school. Alexandria, VA: Association for Supervision and Curriculum Development. 8.2 Websider Dagbladet. Hentet 15. juni 2013, fra Datatilsynet. Hentet 13. juni 2013, fra Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI (2010). Hentet 29. april 2013, fra ELGG Open Source Social Network. Hentet 29. april 2013, fra Kommunesektorens organisasjon KS (2012) Veikart for sosiale medier. Hentet 15. juni 2013, fra 51

56 Moe, Harald (2012) Vi skal slutte å kommunisere på epost internt. Hentet 12. mars 2013, fra Organisasjonskart, Trondheim kommune (2013). Hentet 28. mai 2013, fra Personal Digital Assistant PDA (2013) Hentet 20. mai 2013, fra Spørreundersøkelse om Yammer (2013). Hentet 30. mai 2013, fra https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=de9pb09vt3dcuedvbxrld09lzho 5aFE6MQ#gid=0 Web 2.0 (2013). Hentet 20. april 2013, fra Yammer. Hentet 12. oktober 2012, fra https://www.yammer.com/product/ 8.3 Offentlig informasjon Kunnsskapsdepartementet (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. gi_for_ungdomstrinnet.pdf 52

57 9 Vedlegg 9.1 Søknad om tillatelse til forskning I

58 II

59 9.2 Meldeskjema til NDS III

60 IV

61 V

62 VI

63 VII

64 9.3 Samtykkeerklæring for intervju INFORMASJON Intervjuet er som en del av datainnsamlinga til min masteroppgave i skoleledelse ved NTNU. Formålet med prosjektet er å belyse mulighetene til kunnskapsdeling med sosiale medier og dialogbaserte møteplasser. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. Petter Helland Mobil: E-post: SAMTYKKEERKLÆRING Skriftlig samtykke til intervju om " Kunnskapsdeling med dialogbaserte møteplasser" Undertegnede er blitt informert om at: deltakelsen er frivillig og at jeg kan trekke meg når som helst all informasjon jeg bidrar med vil anonymiseres samtalen tas opp og slettes når oppgaven er ferdig Prosjektet avsluttes i juni 2013, og all data blir slettet etter dette. På bakgrunn av overstående samtykker jeg i å delta i undersøkelsen Navn: E-post: Underskrift informant: Underskrift intervjuer: VIII

65 9.4 Intervjuguide INTRODUKSJON (FORMÅLET MED INTERVJUET) Skrive masteroppgave om deling av kunnskap internt i en organisasjon ved bruk av sosiale medier (digitale verktøy) Regner med intervjuet kommer til å ta Intervjuet kommer delvis til å følge intervjuguiden, men Er det greit om jeg tar opp samtalen? Slipper å notere så mye og blir mer nøyaktig Alt anonymiseres og intervjuet blir slettet etter bruk Du kan trekke deg når som helst Samtykkeskjema Spørsmål før vi begynner? FAGLIG BAKGRUNN Hvor lenge har du jobbet i Trondheim kommune? Hvilken stilling har du? Hvor lenge har du hatt denne stillingen? OM ARBEIDSSITUASJON OG KONTAKT MED KOLLEGER Fortell litt om hva jobben din går ut på o Arbeider du stort sett på kontoret eller jobber du andre steder også? o Arbeidstid? o Deler du kontor/åpent landskap? o Sitter du stort sett foran en PC, eller beveger du deg rundt. Sitter andre plasser? Når? o Når andre steder. Har du med mobil/pc? Fortell om hvor stor grad jobber du selvstendig og eventuelt i samarbeid med andre o Samhandler du med andre som sitter på samme kontor? o Samhandler du med andre som ikke sitter sammen med deg? o Har du oversikt over hva de andre jobber med? BRUK OG OPPFATNING AV SOSIALE MEDIER GENERELT OG YAMMER SPESIELT Bruker du sosiale medier privat? o Hvilke? o Hvor lenge har du brukt disse? Når begynte du å ta i bruk Yammer og hvor mye bruker du det? o Hva er fordelene og ulempene med å bruke Yammer? o Hvor lenge har du brukt Yammer? IX

66 o Har du Yammer liggende oppe hele tida? o Desktop-versjon eller nettleser? o Hvilken rolle har kommunens retningslinjer for bruk av sosiale medier for din måte å kommunisere på Yammer på? o Er det noe det ikke passer å bruke Yammer til? Hvordan hadde det påvirket arbeidshverdagen din om Yammer har blitt fjernet o Noe som blir mer tungvint? o Mister du kontakt med noen? o Mister du informasjon/kunnskap? Mange argumenterer for at sosiale medier er støy i hverdagen? Er du enig eller uenig i dette? o Hvordan finner du det som er relevant for deg? KOMMUNIKASJON MED YAMMER Hvordan vil du beskrive din kommunikasjon på Yammer? o Deler du mye? o Lytter du? o Kommenterer du mye? o Hva deler du? o Får du svar på det du deler? o Kommenterer du ofte på Yammer? o Følger du mange personer? o Har du eksempler på situasjoner der det er enklere å bruke Yammer enn andre kommunikasjonsformer (telefon, e-post?) o Bruker du Yammer til problemstillinger eller å diskutere komplekse tema? o Er sosiale medier et dialogsted eller en informasjonskanal for deg? FORANKRING OG RELASJONER Hvilken forankring har Yammer blant dine nærmeste ledere? Hva er utfordringen med å bruke Yammer i din organisasjon? o Tar du på deg rollen som pådriver for at andre skal ta i bruk sosiale medier der du jobber? o Har du blitt kjent med nye kolleger i organisasjonen som følge av bruk av Yammer? X

67 9.5 Spørreundersøkelse om Yammer XI

68 XII

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Skoler som lærer TEMA: SKOLEUTVIKLING

Skoler som lærer TEMA: SKOLEUTVIKLING Skoler som lærer av kristine vedal størkersen og anniken solem En skole som bare er opptatt av elevenes læring og ikke legger vekt på at også lærerne og skoleledelsen må lære, vil få problemer med å utvikle

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. - Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. Innholdsfortegnelse 2 Hva er Parrhesia3000?... 3 Hva skal systemet hjelpe dere med?... 3 1) Gi ledere økt innsikt i driften... 3 2) Sikre

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer