Fv 705 Moheim - Borsetmoen Gang- og sykkelveg

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Fv 705 Moheim - Borsetmoen Gang- og sykkelveg F705_hp01_km 11,470 til km 12,350 Selbu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato: 15. mars 2013

2 Innholdsfortegnelse: Reguleringsbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Plankart 1-3 Tekniske tegninger: Oversiktskart m/orthofoto B 101 Plan- og profiltegninger C C 102 Normalprofil F 101 Vann- og avløpsledninger H 101 Kabler og ledninger I 101 Grunnerverv W W 102 Støysonekart X 101

3 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen 1 FORORD Statens vegvesen Region midt har utarbeidet reguleringsplan for ny gang- og sykkelveg langs fylkesveg 705 på strekningen Moheim- Borsetmoen i samarbeid med Selbu kommune. Selbu kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal vise det konkrete prosjektet så detaljert at formen på tiltaket og bruken av arealer som blir berørt av utbyggingen klart fremgår. 1.1 Behandling av reguleringsplanen: Behandlingen av reguleringsplanen følger i Plan og bygningsloven, og Selbu kommune legger planen ut til offentlig ettersyn. 1.3 Kontaktinformasjon: Spørsmål om planforslaget kan rettes til: Selbu kommune v/ Ove Mogård e-post: Ove.Mogard@selbu.kommune.no tlf: Statens vegvesen v/ Magnhild Rømyhr e-post: magnhild.romyhr@vegvesen.no tlf: / Planutvalget i Selbu kommune vedtar utlegging av reguleringsplanen til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Vedtaket kunngjøres i avisa Selbyggen og på kommunens internettside. Reguleringsplanen legges ut på Servicekontoret i Selbu kommune og på kommunens og vegvesenets internettsider, og sendes grunneiere, regionale myndigheter og andre berørte til uttalelse. Innkomne merknader og faglige kommentarer til merknadene legges fram til behandling i planutvalget i Selbu kommune. Når planen er ferdigbehandlet i planutvalget, legges den frem for kommunestyret til vedtak. Selbu kommune kunngjør vedtaket straks planen er vedtatt. Vedtaket kan påklages. Evt klage må fremsettes skriftlig til kommunen innen 3 uker. 1.2 Reguleringsplanen består av: Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse inkl ROS- analyse, datert Plankart og bestemmelser er juridisk bindende, mens planbeskrivelsen er orienterende og beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger. Vedlegg til plan: Tekniske tegninger, datert Oversikt ( B 101) - Plan og profil (C101, C 102) - Normalprofil (F 101) - Vann- og avløp ( H 101) - Kabler og ledninger ( I 101) - Støysonekart ( X 101) Geoteknisk rapport, datert

4 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD Behandling av reguleringsplanen: Reguleringsplanen består av: Kontaktinformasjon: INNLEDNING Prosjektbakgrunn Avgrensning av planområdet Dagens veg og trafikkforhold PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Konsekvensutredning / planprogram Planprosess og medvirkning Behandling av innspill til planarbeidet ANDRE AREALPLANER Kommuneplan Reguleringsplaner GRUNNFORHOLD BESKRIVELSE AV REGULERINGSPLAN Trafikkgrunnlag Gang og sykkelveg- standard Avkjørsler og siktforhold Byggegrenser Veglys Holdeplass for buss Universell utforming Murer Fyllinger og skjæringer Midlertidig anleggsbelte og rigg VIRKNINGER AV REGLULERINGSPLANEN / AVBØTENDE TILTAK Trafikksikkerhet Barn og unges oppvekst Landskap Vegetasjonsbehandling/ massehåndtering Kulturminne / kulturmiljø Nærmiljø/friluftsliv Naturmiljø og naturressurser Naturmangfoldloven ( 8-12) Naturtyper og artsforekomster Spredning av fremmede arter Kryssing av elver og bekker Landbruk Støyutredning og støytiltak Støykriterier og retningslinjer Støyberegninger Resultater Støytiltak Støy i anleggsperioden VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET EIENDOMSFORHOLD OG GRUNNERVERV Generelt om grunnerverv Oversikt over eiendommer som berøres... 12

5 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen 2 INNLEDNING 2.1 Prosjektbakgrunn Planområdet ligger i Selbu kommune og omfatter vegstrekningen Moheim- Borsetmoen. Prosjektet gjelder bygging av ny gang- og sykkelveg langs fv. 705 i en lengde av ca. 0,9 km. Fra profil til profil Målet med prosjektet er å sikre et godt og trafikksikkert tilbud for gående og syklende som ferdes langs fylkesvegen fra Moheim til Borsetmoen. Gang og sykkelveg langs fv. 705 ligger inne i kommunedelplanen Mebonden- Tømra som ble vedtatt av Selbu kommunestyre Prosjektet har en økonomisk ramme på 10,9 mill. i Fylkesvegplanen for Sør- Trøndelag Avgrensning av planområdet Fra km til forbi bensinstasjonen og butikken ved Moheim er det allerede etablert en gang- og sykkelveg. Det er et problem at biler parkerer langs gang- og sykkelvegen i området foran forretningene, og det hadde derfor vært ønskelig å utbedre også dette området. Men det er valgt å starte reguleringen i sør i profil i forlengelsen av den etablerte gang- og sykkelvegen på grunn av begrensede prosjektmidler. Til opplysning er det i gjeldende kommunedelplan Mebonden- Tømra planlagt en større omlegging av fylkesvegen forbi Moheim. I sluttfasen av reguleringsarbeidet ble det gjennomført en kostnadsgjennomgang av prosjektet etter ANSLAGmetoden. Denne viste at det var nødvendig med ytterligere avgrensninger for ikke å gå ut over kostnadsrammen for tiltaket. Opprinnelig var det planlagt å føre gang- og sykkelvegen fram til avkjøringen ved Vølsetbakkan ved profil Reguleringsforslaget som legges frem avsluttes imidlertid ca. 500 m før, ved avkjøring til meieriet i profil Deler av grunnlagsmateriale som er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet, f.eks. geoteknisk rapport, omfatter strekningen helt fram til profil Bilde 1 Oversikt over planområdet 2.3 Dagens veg og trafikkforhold På deler av strekningen Moheim- Borsetmoen er det bolig og næringsbebyggelse på begge sider av vegen. All gang- og sykkeltrafikk skjer i dag i vegbanen eller på vegskulderen. Det er ikke etablert gangfelt eller andre tilrettelagte krysningsmuligheter. Ved Moheim er det etablert en ensidig to- vegs bussholdeplass. For øvrig er det et busstopp markert med skilt ved avkjøring til Borsetdalen ved profil Forbi meieriet er fartsgrensen redusert til 50 km/ t over en strekning på ca. 450 meter, for øvrig er fartsgrensen 60 km/t. 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1 Konsekvensutredning / planprogram Det ble avholdt oppstartsmøte med Selbu kommune den Etter avtale med kommunen er det ikke satt krav om konsekvensutredning eller planprogram. 3.2 Planprosess og medvirkning Oppstart av reguleringsarbeidet ble kunngjort i Selbyggen i uke Grunneiere og offentlige etater ble tilskrevet Det ble avholdt informasjonsmøte for alle interesserte på Granly gård den og den holdt Statens vegvesen åpen kontordag på kafeen på Moheim. Under utarbeidelsen av planen har det vært avholdt egne befaringer og møter med flere av grunneierne. 3.3 Behandling av innspill til planarbeidet Det kom 5 skriftlige innspill til planarbeidet, 3 fra offentlige instanser og 2 fra private grunneiere. En av grunneierne tok opp forhold som etter planavgrensningen ( se kap 1.2) faller utenfor planområdet, og er derfor ikke tatt med i oversikten under. Ikke etterkommet. Vises til begrunnelse i kap.5.2 i plan- Fra Innspill Behandling i plan Grunneier Endre H. Jørgensen Gnr. 49 bnr. 44 Krever smalt profil, 1 m mellom fv og gsv forbi eiendommen beskrivelsen NVE Sør- Trøndelag Fylkeskommune Det må bygges mur langs hele eiendommen i den høyden grunneieren ønsker Interessert i jordmasser til oppfylling av eiendommen mot vegen. Viser til møte med Svv den De løsningene som ble diskutert på møtet anses ikke å forverre situasjonen mht de allmenne interessene tilknyttet bekkene. Viser til generell aktsomhetsplikt. Kan bli aktuelt med arkeologisk registrering på deler av traseen Omfanget av støttemur bestemmes av supplerende grunnundersøkelser jfr. Kap. 6.8 i planbeskrivelsen Henvises til anleggsfase Vises til kap i planbeskrivelsen og til 4 kulepkt 7 og 8 i reguleringsbestemmelsene. Vises til kap 7.4 i planbeskrivelsen og 4 i regulerings-bestemmelsene. 3

6 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Landbruk- og bygdeutvikling Støy i anleggsperioden: Forurensning i grunnen Rigg og anleggsområder Deponier Vassdrag Samfunnssikkerhet Ingen merknad Tabell 1 Innspill til planarbeidet 4 ANDRE AREALPLANER 4.1 Kommuneplan Ber om en vurdering av bredden på trafikkskillet mellom fv og gsv for å redusere omdisponeringen av dyrket mark uten at dette går ut over trafikksikkerheten FM henstiller til at matjord primært brukes til jordbruksformål i nærområdet. Reguleringsbestemmelsene må klargjøre hvordan arealene som tilbakeføres til jordbruksproduksjon ivaretas på best mulig måte Det forutsettes at landbruksarealer som omdisponeres midlertidig skal istandsettes og tilbakeføres til samme tilstand som før tiltaket T skal legges til grunn for planarbeidet. Nødvendig støyreduserende tiltak jfr T 1442 kap4.2 må tas inn i reguleringsbestemmelsene Dersom det er grunn til å tro at det er forurensning i grunnen, må det tas inn bestemmelse om miljøteknisk undersøkelser før arbeidet starter opp Det må settes bestemmelse om at områder hvor det skal lagres maskiner eller oljer/ kjemikalier skal ha tett dekke. Må tas inn bestemmelser som sikrer revegetering etter endt anleggsperiode. Må redegjøres for massebalansen i prosjektet og evt reguleres inn massedeponier. Må skilles mellom rene og forurensende masser- evt bestemmelse om at masse skal leveres til godkjente deponi. Det må tas hensyn til kryssing av elver og bekker og avbøtende tiltak må tas inn i reguleringsbestemmelsene. For vurdering vises til kap 5.2 i planbeskrivelsen Planbeskrivelsen kap og reguleringsbestemmelsene 7og 9 Planbeskrivelsen kap. 7.7.og 7.8 Reguleringsbestemmelsene 4 Planområdet omfatter landbruksareal og spredt boligbebyggelse. Ikke sannsynlig med forurensning i grunn Reguleringsbestemmelse 9, kulepkt 5,6 og 7 Vises til kap. 7.3 i planbeskrivelsen og 3 i reguleringsbestemmelsene. samt 9 kulepkt 5 Vises til kap i planbeskrivelsenog til 4 kulepkt 7 og 8 i reguleringsbestemmelsene. I gjeldende kommuneplan Mebonden- Tømra som ble vedtatt av Selbu kommunestyre , er ny gang og sykkelvegvist på øst og sørsida av fylkesveg Reguleringsplaner Reguleringsplanen vil komme i berøring med følgende eksisterende reguleringsplaner: Reguleringsplan «Uglem», vedtatt Reguleringsplan «Kjelstad III», vedtatt Bilde 2 Gjeldende kommuneplan Mebonden- Tømra 5 GRUNNFORHOLD Det er foretatt grunnundersøkelser og utarbeidet geoteknisk rapport, datert (nr ). Langs hele vegstrekningen består det øverste laget med løsmasser av sand med noe innslag av silt. Under topplaget består løsmassene av mer sammensatte jordarter med innhold av både sand, silt og leire. Det er påvist masser med kvikke egenskaper i tre borhull, men disse ligger så dypt at man ikke kommer i berøring med massene under bygging. Det meste av gang- og sykkelvegen ligger i lett terreng og medfører ingen betydelige spenningsendringer i grunnen. Fyllingen mellom profil og ligger på fjell. Dybden til bergoverflaten varierer sterkt fra 1,5 m til ca. 20 m for de utførte sonderingene. I forbindelse med murene i profil og profil anbefales det å utarbeide mer detaljerte sonderinger før bygging for å kartlegge bergoverflatens beliggenhet. Dette gir grunnlag for å vurdere nærmere om det er nødvendig med murer eller om det kun blir bergskjæringer.

7 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen 6 BESKRIVELSE AV REGULERINGSPLANEN 6.1 Trafikkgrunnlag Fv. 705 hadde i 2011 en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 3080 kjøretøy. Andelen tunge kjøretøy var 7 %. 6.2 Gang og sykkelveg- standard Statens vegvesens håndbok 017 «Veg og gateutforming» legges til grunn for utformingen av gang- og sykkelvegen. Gang- og sykkelvegen bygges med asfaltert bredde på 3,0 m, og en grusskulder på 0,25 på begge sider. Det anlegges grunn grøft med lukket drenering mellom vegene. Grøften vil også fungere som areal for snøopplag. Gang- og sykkelvegen skal primært være adskilt fra kjørevegen med minimum 3 m grøft av hensyn til trafikksikkerheten for de som ferdes langs vegen, og til drift og vedlikehold. Der 3 m er umulig å oppnå på grunn av fysiske hindringer f. eks eksisterende bygninger, kan smalere løsning aksepteres. Det bør uansett ikke være smalere enn 1,5 m mellom kanten på gang- og sykkelvegen og hvitstripen på kjørevegen. I denne planen er smalt profil foreslått mellom ca profil til Gang- og sykkelvegen har en moderat stigning på max 3 %. 6.4 Byggegrenser Planforslaget legger til grunn at der ikke annet er fastsatt i gjeldende arealdel til kommuneplan, kommunedelplaner eller reguleringsplaner så gjelder veglovens bestemmelser om byggegrense. I henhold til veglovens 29, 2 ledd er byggegrense langs fylkesveg 50 m fra midtlinje veg, og for gang og sykkelveg er byggegrensen 15 m. Byggegrensen er ikke regulert inn på plankartet. 6.5 Veglys Det er i dag veglys på strekningen. Dette vil bli opprettholdt også etter at gang- og sykkelvegen er bygd. I alt 6 lysstolper må flyttes som følge av reguleringsplanen. 6.6 Holdeplass for buss Det er lagt inn 2 holdeplasser for buss på strekningen for nordgående retning, en ved Moheim og en ved Borsetmoen. Busslommene blir totalt 70 meter lange inkludert 2x20 meter inn- og utkjøringslengde. Inn- og utkjøringslengder er tilpasset gjeldende fartsgrense på 60 km/t eller lavere. Holdeplassene krever ikke noe ekstra areal utover det som er nødvendig for å bygge gang- og sykkelvegen. Lehus kan eventuelt plasseres på egen plattform i bakkant av g/s-vegen. Bussholdeplassene skal planlegges med høykantstein, 18 cm over bakken, for at bussreisende kan komme seg trinnfritt fra holdeplassen og inn på bussen. Ledelinjer fra leskur behandles ikke på reguleringsplannivå, men skal inngå i byggeplan. 6.3 Avkjørsler og siktforhold Eksisterende boligavkjørsler opprettholdes. Driftsavkjørsel til eiendommen gnr. 49 bnr. 18 flyttes ca 40 m i nordlig retning. Minimumskrav til sikt fra avkjørslene er 20 m til hver side på gang- og sykkelvegen. Dette er illustrert i fig C 54. Figur 1 Holdeplasstype 4: 512-skilt med plattform for passasjer + lomme (Håndbok 232) På eksisterende busslomme ved Moheim blir det etablert en plattform for ventende passasjerer. 6.7 Universell utforming Universell utforming er en innarbeidet del av planen, og kravene som er behandlet er summert opp i tabellen under: 5

8 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen Krav til universell utforming for gang- og sykkelveg Er kravene oppfylt i denne planen? Merknader Ja Nei 1. Fri bredde skal være minst 3m. X 2. Maksimal stigning er 1:20 (5 %) X Maksimal stigning for g/s-vegn er 3 %. Stigning er under 1,5 % nesten på hele strekningen. 3. Maksimalt tverrfall bør være 2 % X 3 % tverrfall er valgt for å gi bedre vannavrenning. 3. G/s-veg skal ha tydelig avgrensning mot sideareal. X I landlige strøk er en jevn kantavgrensning mot gress eller grus i skulder tilstrekkelig. 4. Belysning bør være på minst 50 lux. X Det er belysning langs fv Det bør være et jevnt og sklisikkert dekke. X 6. Ved nyplanting skal bjørk, hassel, or, vier, X selje og hannplanter av pil ikke benyttes. Tabell 2 Krav til universell utforming for gang- og sykkelveg basert på Håndbok 278. Det forutsettes regelmessig skjøtsel av gras på vegskråninger. Skisse 2 Ved profil Skissen viser mur ved eiendommene gnr. 49 bnr. 48 og gnr. 49 bnr. 21. Muren vil bli ca 2,2 m høy. (Ill. Thuridur R. Stefansdottir) 6.8 Murer I reguleringsplanen er det lagt inn støttemur ved profil , ved profil , ved profil og ved profil Før bygging skal det foretas supplerende grunnundersøkelser for å kartlegge dybden til fjell. Dette kan medføre at behovet for støttemur reduseres. Skisse 3 Ved profil ca Skissen viser gang- og sykkelveg og adkomstveg til eiendommene gnr. 49 bnr. 28, gnr. 49 bnr. 48 og gnr. 49 bnr. 21. Det vil bli ganske trangt mellom adkomstveg og bolig. Muren vil bli fra 0 til 1,4 m høy. (Ill. Thuridur R. Stefansdottir) Skisse 1 Ved profil Skissen viser mur ved eiendommen gnr. 49 bnr 44. Muren vil bli ca 1,0 1,3 m høy. (Ill. Thuridur R. Stefansdottir) Skisse 4 Ved profil Skissen viser mur ved eiendommen til gnr 54 bnr. 35. Muren vil bli ca. 0,7 meter høy. (Ill. Thuridur R. Stefansdottir) 6

9 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen 6.9 Fyllinger og skjæringer Gang- og sykkelvegen vil ligge ganske lett i terrenget uten behov for store inngrep. Høyeste skjæring er 2 m målt fra vegkanten. Fyllingene er inntil 1,7 m høye, bortsett fra i bekkedalen mellom profil og profil der den er inntil 4,6 m høy. For å få en mykere overgang til eksisterende terreng, vil skjæringer og fyllinger vil bli avrundet i henholdsvis topp og bunn. 7.2 Landskap Fylkesvegen ligger på østsida av Selbusjøen og svinger seg gjennom et jordbrukslandskap med bolig og næringsbebyggelse på begge sider av vegen. Topografien hvor dagens fylkesveg ligger er svakt hellende fra øst ned mot Selbusjøen i vest. På østsiden av fylkesvegen hvor hovedtyngden av boligene er etablert, er det lokalt noe brattere skråninger. I vegens lengderetning er det nesten flatt langs hele vegstrekningen. Ny gang og sykkelveg legges på østsida av fylkesvegen og følger dagens veg Midlertidig anleggsbelte og rigg I reguleringsplanen er det vist en sone langs veganlegget betegnet som midlertidig anleggs- og riggområde. Dette er arealer som i anleggsperioden kan benyttes til å komme fram med anleggsmaskiner, til mellomlagring av masser og til rigg. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og områdene skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er angitt i planen. Anleggsbeltet er i utgangspunktet 10 m bredt, med enkelte stedlige tilpasninger. Det er ønskelig å benytte eiendommen gnr. 55 bnr 88 som et midlertidig riggområde. Bilde 4 Jordbrukslandskapet. Bilde 5 viser bebyggelse tett ved fylkesveg. Bilde 6 Viser lokalt bratte skråninger Bilde 3 Riggområde Det legges vekt på at fyllinger og skjæringer skal ha en smidig overgang mot eksisterende terreng. Arealinngrep i hager reduseres gjennom etablering av støttemurer. 7 VIRKNINGER AV REGLULERINGSPLANEN / AVBØTENDE TILTAK 7.1 Trafikksikkerhet Barn og unges oppvekst Den nye gang- og sykkelvegen vil bedre trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper ved at biltrafikken separeres fra gående og syklende. Det er også trafikksikkerhetsmessig fordelaktig at bussen kan kjøre inn i busslomme fremfor å måtte stoppe på vegkanten. Tiltaket vurderes som spesielt viktig for barn og unge som ferdes langs vegen på fritiden og i forbindelse med skolen. Skisse 5 Tilpasning til eksisterende terreng 7

10 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen 7.3 Vegetasjonsbehandling/ massehåndtering Beregninger viser et overskudd av masser på ca 3300 m3 jordmasser. All matjord skal gjenbrukes i planområdet. Det er ikke endelig avklart hvor overskuddsmassene skal deponeres. Overskuddet er et resultat av den planavgrensningen etter gjennomført Anslag i sluttfasen av reguleringsarbeidet. Inntil da opererte prosjektet med massebalanse. Det er tatt inn en rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene som forutsetter en avklaring før anleggsstart. Sideterrenget til gang- og sykkelvegen utformes og tilsås slik at det er tilpasset tilgrensende dyrkamark arealer og hager. Naturlig revegetering er vurdert, men ikke funnet tilstrekkelig siden planområdet hovedsakelig går igjennom dyrkamarkområde. I forbindelse med anleggsarbeidet skal toppjord på dyrket mark tas av og mellomlagres i ranker. Jordstruktur skal beholdes og jorda må ikke komprimeres. Undergrunnsjord skal ikke blandes med toppjord. Det må også unngås å blande sammen dyrkajord fra de ulike områdene langs strekningen. Etter anlegg skal toppjorda legges tilbake på sidearealene i ca samme tykkelse som tidligere. Ved bekkeområdet, profil , er det viktig at kantvegetasjonen bevares i størst mulig grad. Eksisterende toppjord tas av, mellomlagres og benyttes til vegetasjonsetablering ved bekkeområdet. 7.4 Kulturminne / kulturmiljø Det er ikke registrert noen automatisk fredede kulturminner i planområdet eller tilgrensende områder i henhold til Riksantikvarend register «Askeladden». I følge Sør-Trøndelag fylkeskommune kan det bli aktuelt med arkeologisk registrering i form av maskinell sjakting i dyrka mark, på deler av traseen. Anleggsarbeidet vil ikkje starte opp før planområdet er klarert for automatisk fredede kulturminner. 7.5 Nærmiljø/friluftsliv I «Naturbase» (Direktoratet for naturforvaltning) finnes det ikke noen dokumentasjon om friluftsområder som er viktige eller statlig sikra Pilgrimsleden «Robo-leden» kommer fra Sveirige ved Tydal og fortsetter gjennom kommunene Selbu og Malvik fram til Trondheim. I Selbu følger pilgrimsleden eksisterende fv 705. Prosjektet vil ha en positiv effekt på nærmiljø og friluftsliv gjennom økt trygghet og bedre tilgjengelighet til butikk/ bensinstasjon, fotballbane etc for myke trafikanter. 7.6 Naturmiljø og naturressurser Naturmangfoldloven ( 8-12) Tiltaket er utredet i forhold til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12). 8 (kunnskapsgrunnlaget). Kunnskapen skal primært baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert. «Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet» (nml. 8). Etter Statens vegvesen sin vurdering er innhentet kunnskap tilstrekkelig sett i forhold til tiltakets omfang, karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Tilgjengelig informasjon om naturverdiene er innhentet fra Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning WMS, Artskart, Vannmiljø, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og aktuell litteratur. 9 (føre-var-prinsippet) vil bli tillagt vekt i prosessen videre, blant annet ved utarbeidelse av ytterligere risikovurderinger i byggeplanfasen og plan for ytre miljø som en premiss for selve anleggsarbeidet. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning). Det er ikke kjent at det planlegges flere tiltak i dette området som kan belaste økosystemet. Den samla miljøbelastningen i området anses å være akseptabel. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Tiltakshaver legger til rette for å begrense skader på naturmiljøet. Tiltaket finansieres av Statens vegvesen. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Det er ønskelig å bruke mest skånsomme metoder og teknikker i forhold til miljø. Disse metodene skal omtales i ytre miljøplan i forbindelse med byggeplanen for tiltaket Naturtyper og artsforekomster I følge Direktoratet for naturforvaltning s «Naturbase» berører ikke tiltaket viktige naturtyper eller artsforekomster direkte. Nordvest for planområdet er det registrert to naturtyper mudderbank og evjer. Verdibegrunnelse for Selbu camping mudderbank (verdi A- svært viktig): «Sammen med våtmarksystemet nord for Garbergelva, omfatter lokaliteten et av de største og mest varierte gjenværende våtmarksområdene knyttet til ferskvann i fylket. Her finnes større arealer med den truede vegetasjonstypen rik kortskuddstrand (EN) og stor forekomst av den rødlistede arten firling (EN)». Verdigbegrunnelse for Innbygda evjer (verdi B): «Evjer av denne typen er regionalt sjeldne, og i Selbu er det kun i østre deler av Selbusjøen disse forekommer. Flere steder er evjene under sterkt press, og det bør etterstrebes å ivareta et flertall av disse for å sikre det biologiske mangfoldet som er knyttet til slike områder. De her kartlagte evjene er ikke av de best utviklede og lokaliteten er gitt verdi B.» Bilde 7 Viser pilgrimsleden fra Sverige til Trondheim. 8

11 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen Bilde 9 Innløp av bekk, profil Bilde 8 Naturtyper etter DNs håndbøker ( Ved ca. profil vil gang- og sykkelvegen krysse en bekk. Bekken ligger i rør både under fylkesvegen og på en lang strekning på en annen side av vegen nesten fram til den renner ut i Selbusjøen. I Artsdatabankens database finnes flere registreringer av sårbare og nær truede fuglearter i Innbygda. Følgende nær truede fuglearter er registrert stær, fiskemåke, hettemåke og vipe- i 2000 og Sårbare arter er lerkefalk (1986) og brushane (2010). Det finnes også en registrering av kanadagås på Innbygda i Tiltaket vil ikke berøre viktige funksjonsområder for disse artene direkte Spredning av fremmede arter Spredning av fremmede skadelige arter utgjør en fare for naturlig forekommende arter og er en utfordring i forbindelse med bygging og drift av veganlegg. Statens vegvesen jobber systematisk med bekjempelse av enkelte utvalgte arter på sin eiendom langs vegen. På befaring i mai 2012 ble forekomster av hagelupin registrert langs eiendommen gnr/bnr 49/44. Hagelupin er på listen over fremmede arter. Det anbefales en tilleggsregistrering av fremmede arter før arbeid med masseflytting og deponering starter. For å unngå spredning av hagelupinen under anleggsarbeidet skal forekomsten graves opp. Planter som ikke har utviklet blomster kan bli liggende på stedet, men rota må ikke ha kontakt med jord eller rennende vann ( Massene fra området kan brukes for fylling i grøfter eller i grasrabatten mellom fylkesvegen og gang- og sykkelvegen Kryssing av elver og bekker Den nye gang- og sykkelvegen vil krysse to mindre bekker, som renner ut i Selbusjøen. I følge fiskebiologiske undersøkelser har Selbusjøen bestander av ørret, røye og lake (Arnekleiv 2006). Bekkeløp, profil Bilde 10 Tiltaket krever at det etableres en fylling slik at kulverten under fylkesvegen forlenges med ca. 15 m og bekkeløpet omlegges på strekning ca. 30 m. Det nye bekkeløpet skal gjenskapes med en naturlig utforming og materialbruk. På befaringen i området ble det registrert flere vandringshindre for fisk. Ca. 60 m oppstrøms fra kulverten finnes en naturlig sprang i bekkeløpet med høydeforskjell på ca. 1 m. Innløpet til kulverten er tettet med kvister og trerester. Det er lite sannsynlig at fisk vil klare å passere de to barrierene. I følge opplysninger fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har de ikke data om at bekken kan være fiskeførende. Bekk ved profil blir berørt av tiltaket, som omfatter forlengelse av dagens rør med ca. 11meter. 9

12 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen Støyberegninger Støyberegninger er utført ved hjelp av beregningsprogrammet NovaPointStøy. Forutsetninger: Trafikkgrunnlag: 3903 kjøretøy/døgn (Framskrevet til år 2035) Tungtrafikkandel: 7 % Hastighet: 50 og 60 km/time (Gjeldende fartsgrenser) Bilde 11 og 12 Vandringshindre for fisk naturlig høydeforskjell (til venstre) og tetting av innløpet med kvist (til høyre) Landbruk Reguleringsplanen fører til omdisponering av ca 5 daa dyrket mark til permanent vegformål og ca 13 daa til midlertidig rigg- og anleggsområde. 7.7 Støyutredning og støytiltak Støykriterier og retningslinjer Miljøverndepartementets «Retningslinje for beregning av støy i arealplanleggingen T 1442» angir anbefalt grenseverdi for utendørs oppholdsareal på 55 dba, mens NS 8175 «Lydforhold i bygninger» setter krav ved innendørs oppholdsarealer. Dette er vist i tabellen nedenfor. Utendørs støyverdi (L den ) Innendørs støynivå-bolig (L ekv ) NS 8175 krav til innendørs støynivå- L ekv Ikke overstige 30 dba (ny veg) Ikke overstige 42 dba (utbedring eksisterende) Tabell 3 MD Anbefalte grenseverdier for oppholdsarealer utendørs MD s retningslinjer til utendørs støynivå Gul sone- L den, Rød sone- L den Ikke overstige 55 dba Ikke overstige 65 dba Retningslinjene er ikke rettslig bindende krav, men veiledende planleggingsmål som så langt som mulig skal søkes tilfredsstilt. For miljø- og sikkerhetstiltak gjelder et redusert regime, der skjerming bare velges dersom støyen øker mer enn 3 dba eller vegen gir støybelastning over 65 dba. Tiltak for gående og syklende kommer inn under miljø- og sikkerhetstiltak og bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Det er brukt standard døgnfordeling av trafikken, dvs. at 75 % av trafikken går i tidsrommet kl. 7-19, 15 % i tidsrommet og de resterende 10 % om natta i tidsrommet kl Støysonekart som viser støybelastning 4 m over bakken med framskrevet trafikksituasjon og uten foreslåtte støytiltak, er vist i tegning X 101. På kartet er rød sone områder med utendørs støynivå på mer enn 65 dba. Etter retningslinjene er dette områder som ikke egner seg til støyfølsomme bruksformål. Gul sone har støynivå mellom 55 dba og 65 dba. Detter områder der støyfølsom bebyggelse kan tillates dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det er også gjennomført fasadeberegninger for støysensetive bygninger (boliger) i eller nært rød og gul sone. Beregningspunktene er satt til 2,0 meter over bakkenivå for første etasje, 4,5 meter for andre etasje og 7,5 meter for tredje etasje (ett tilfelle) Resultater Rød sone er 8-16 m fra vegens senterlinje, mens gul sone strekker seg inntil 94 m fra senterlinjen. Det er kun en bolig på strekningen som delvis faller inn under rød sone. Dette gjelder gnr. 49 bnr. 28. Fasadebergningen mot vegen for dette bygget har en verdi på 65,5 dba, altså så vidt over grenseverdien. I alt 8 boliger ligger i gul sone. Ingen av bygningene som det ble beregnet støy på fasadene til, hadde en hørbar endring (< 3 db) av støyforholdene som følge av tiltaket Støytiltak Ingen av boligene langs vegen tilbys støytiltak. Kun èn bolig befinner seg i grenseområdet og dette gjelder kun på en side av boligen. Verdien på 0,5 dba over anbefalt verdi er så vidt liten at den må kunne sies å ligge innenfor normal feilmargin for de verktøy som benyttes ved beregningen. Kostnadene med å tilby støytiltak vil dessuten være uforholdsmessig høye sett ut fra prosjektets totalkostnad. 7.8 Støy i anleggsperioden For anleggsstøy skal Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T- 1442) overholdes. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid ( LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) eller søn-/helligdag ( LpAeq16h 07-23) i brukstid Tabell 4 : Anbefalte støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet (T-1442/2012). Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) 10

13 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell skjerpes med Fra 0 til og med 6 uker 0 db Fra 7 uker til og med 6 måneder 3 db Mer enn 6 måneder 5 db Tabell 5: Skjerping av støygrensene fra tabell 4 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker (T-1442/2012). Støyende drift og aktiviteter bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillates avvik fra dette, og støygrensen i tabell 4 overskrides, skal dette varsles. Støygrensen kan da heves fra 45 til 50 dba for mindre enn 2 ukers drift og til 55 dba for mindre enn 1 ukes drift. 8 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Plan- og bygningsloven 4-3 har bestemmelser om at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres for planområdet. Eksisterende vann- og strømledninger vil bli tatt hensyn til i arbeidet med byggeplan og i den videre prosjekteringen. Høyspentsanlegg Tiltaket medfører ikke endring av påvirkning dagens høyspentanlegg gir i området, og utsetter ikke dagens høyspentanlegg for økt risiko. Radon Ikke aktuell problemstilling i denne planen. Flom, skred, grunnforhold I følge NVE s flomsonekart vil vannstanden i sjøen ved 200- årsflom når kote 162,64. Fylkesvegen ligger i all hovedsak over dette nivået og gang- og sykkelvegen følger fylkesvegen. Ca. 40 m i nordenden av planområdet ligger så vidt under denne kotehøyden. Kapasitetsproblemer for kulverten i profil er ikke kjent, og dagens kapasitet bør opprettholdes ved en forlengelse av kulverten. Skrednett sitt aktsomhetskart viser at det ikke er fare for steinsprang og snøskred i området. Området vurderes dermed ikke sårbart overfor dette. I henhold til geoteknisk rapport datert vil tiltaket vil ikke medføre noen endring i stabilitetssituasjonen for planområdet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på sin hjemmeside en oversikt over hvilke forhold som må vurderes og tas hensyn til i en risiko- og sårbarhetsanalyse i arealplanlegging: Farlige stoffer, forurensning Terror, sabotasje Trafikksikkerhet Brann Infrastruktur Høyspentanlegg Radon Flom, skred, grunnforhold Farlige stoffer/ forurensning Tankbilvelt eller kollisjon med tankbil i forbindelse med transport av farlige stoffer kan ikke utelukkes. Planforslaget øker ikke risikoen i forhold til dagens situasjon. Utslipp av skadelige stoffer og avrenning fra anleggsarbeidet til vassdrag skal til enhver tid unngås. Det skal utarbeides beredskapsplan og HMS- rutiner under anleggsarbeidet. Terror/ sabotasje Det antas at det i dag ikke er spesiell fare for terror og sabotasje i området, og at utbyggingen ikke medfører økt risiko for dette. Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten bedres som følge av at myke trafikanter skilles fra kjørende. Ulykker i av- og påkjørsler med gående og syklende er fremdeles aktuelt, men sannsynligheten og risikoen er betydelig mindre etter at gang- og sykkelvegen er etablert. Figur 2 Utsnitt fra Skredatlas, med svart vises aktsomhetsområder for steinsprang og med rødt snøskred. Brann Utbyggingen ikke medfører økt risiko for brann. Infrastruktur 11

14 REGULERINGSBESKRIVELSE Gang- og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen 9 EIENDOMSFORHOLD OG GRUNNERVERV 9.1 Generelt om grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Grunnerverv skjer vanligvis ved forhandlinger med de berørte. Dersom det ikke er mulig, eller viser seg vanskelig å erverve grunn ved frivillig salg, kan grunn og rettigheter erverves ved ekspropriasjon (tvungen avståelse). Regionvegsjefen kan fatte vedtak om ekspropriasjon med hjemmel i veglovens 50, mens kommunen kan ekspropriere med hjemmel i plan- og bygningslovens Erstatning ved ekspropriasjon vil bli fastsett ved rettslig skjønn. Grensen for regulert trafikkområde danner grunnlaget for hva som kan erverves til trafikkformål. 9.2 Oversikt over eiendommer som berøres Nedenfor er listet opp de grunneiere som berøres av reguleringsplanen. Gnr Bnr Eiernavn Adresse Postnr. Poststed Andel TROND KÅRE LANGSETH 7580 SELBU 1/ ALF KRISTIAN NYKKELMO 7580 SELBU 1/ GUNNILÅRA EIENDOM AS V/INGAR OLSEN ØVER GUNNILÅRA SELBU 1/ TROND KÅRE LANGSETH 7580 SELBU 1/ INGER JOHANNE UGLEM TØRUM 7580 SELBU 1/ ASLE HAMMERHAUG GARBERG 7580 SELBU 1/ ENDRE HÅVARD JØRGENSEN POSTBOKS SELBU 1/ ASLE HAMMERHAUG GARBERG 7580 SELBU 1/ TONE HAAVE INNBYGDA 7580 SELBU 1/ GERD SOLFRID NERVIK 7596 FLAKNAN 1/ KÅRE INGEMAR GARBERG 7580 SELBU 1/ TROND KÅRE LANGSETH 7580 SELBU 1/ INGER JOHANNE UGLEM TØRUM 7580 SELBU 1/ LENA ISABELL HAMMERHAUG 7580 SELBU 1/ NILS HÅVARD STORVIK 7580 SELBU 1/ PAUL MAGNE BORSETH BORSETDALEN SELBU 1/ GRETE LUND BORSETDALEN 1 B 7580 SELBU 1/ OLE ANDREAS LUND BORSETDALEN 1 B 7580 SELBU 1/ TINE SA V/HEIDI KRISTIN MATHISEN TINE MEIERIER 7580 SELBU 1/1 12

15 REGULERINGSBESTEMMELSER - Gang og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 705 Moheim- Borsetmoen. Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartene: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjenning: 1 AVGRENSNING I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området som på plankartene er avgrenset med reguleringsgrense. Reguleringsplanen består av reguleringsplankart 1,2 og 3 i målestokk 1: FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN I samsvar med plan- og bygningslovens 12-5 og 12-6, er planområdet inndelt i arealer med følgende arealformål og hensynssoner: Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse (B) - Bolig/ forretning (BOF) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL ) - Kjøreveg, offentlig veg (o_v) - Kjøreveg, privat veg (a_v) - Gang- og sykkelveg (GS) - Annen veggrunn- og grøntareal (AVG) - Kollektivholdeplass (HP) Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL ) - Landbruk, natur og friluftsformål (LNF) Bruk av vern og vassdrag (PBL ) - Naturområde i sjø og vassdrag (NS) Hensynssoner (PBL 12-6) - Sikringssone, frisikt (H140) - Faresone, høyspenningsanlegg (H370) Bestemmelsesområde (PBL 12-7) - Midlertidig anlegg, rigg og deponiområde 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Før anleggsstart skal det gjøres rede for endelig behandling av overskuddsmassene i planområdet. Eventuelt nye deponiområder skal godkjennes i henhold til PBL. I anleggsperioden skal det tas spesielt hensyn for å unngå spredning av fremmede, skadelige arter. Før arbeidet med masseflytting starter skal det gjennomføres en tilleggsregistrering av fremmede arter. 4 FELLESBESTEMMELSER Privatrettslige avtaler Det kan ikke inngås privatrettslige avtaler i strid med denne planen. Kulturminner Det skal ikke iverksettes fysiske tiltak innenfor planområdet før de er klarert i forhold til automatisk fredede kulturminner. Støy T «Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen» skal legges til grunn for støy i anleggsperioden. Byggegrenser Byggegrenser til veg følger veglovens bestemmelser og er 50 m fra senterlinje fylkesveg og 15 m fra gang- og sykkelveg. Der gjeldende arealplaner har annen byggegrense skal disse følges. Landskapstilpasning Alle skjæringer og fyllinger skal avsluttes inn mot terreng slik at sidearealene får en estetisk god utforming og slik at overgangen mot eksisterende terreng blir best mulig. Kryssing av elver og bekker Eksisterende vannføring og standard på vassdrag skal opprettholdes. Tilslamming av bekker skal unngås. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG Områder merket B skal brukes til boligformål. Områder merket BOF skal brukes til bolig/ forretning

16 REGULERINGSBESTEMMELSER - Gang og sykkelveg fv 705 Moheim- Borsetmoen 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Offentlig kjøreveg Områder merket med o_v skal benyttes til offentlig kjøreveg. Privat kjøreveg Områder merket med a_v skal benyttes til privat kjøreveg/ adkomst. Gang og sykkelveg Området merket GS skal benyttes til offentlig gang- og sykkelveg. Kryssing av gang- og sykkelvegen med motorkjøretøy i tilknytning til avkjørsler er tillatt. Annen veggrunn- og grøntareal Områder merket AVG skal benyttes til nødvendig annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter, murer, gjerder, rekkverk, stabiliserende tiltak etc. Innenfor områdene tillates mellomlagring av masser der dette er hensiktsmessig og mulig. Mindre vesentlige endringer i skråningsutslaget innenfor områdegrensene kan utføres som følge av uventa forhold, f eks grunnforhold. Kollektivholdeplass Områder merket HP skal benyttes som holdeplass for kollektivtransport, og skal utformes i henhold til Statens vegvesens håndbok 017, Veg og gateutforming og prinsippene om universell utforming 7 LNFR- OMRÅDER Landbruk-, natur og friluftsformål 9 HENSYNSSONER Sikringssone, frisikt Innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 m over plannivå på tilstøtende veg. Faresone, Høyspenningsanlegg Faresone gjelder sikkerhetssone ved høyspentlinje. Tiltak i dette området skal godkjennes av linjeeier. Bestemmelsesområde, Midlertidig anlegg-, rigg og deponiområde Området kan benyttes til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder rigg, midlertidig lagerplass for masser og materialer, anleggsveger mv. Dyrket mark innenfor området skal tas av i forbindelse med anleggsarbeidet og mellomlagres i ranker. Komprimering av massene må unngås og jordstrukturen bevares. Etter anlegget skal dyrka marka legges tilbake på sidearealene innenfor samme vegavsnitt som de ble tatt av. Innenfor området avsatt til midlertidig anlegg,- rigg og deponiområder kan det mellomlagres rene masser tilsvarende tilstandsklasse 1 i TA uten restriksjoner. Ved behov for mellomlagring av masser i tilstandsklasse 2-4 i TA-2553, og som kan gjenbrukes i veganlegget, skal lagringsområdet sikres mot avrenning til undergrunn og sideterreng. Mellomlagring av masser i tilstandsklasse 5 skal ikke skje innenfor planområdet, og skal behandles som spesialavfall. Midlertidig anlegg, rigg og deponiområde skal sikres på forsvarlig måte. Det skal etableres rutiner som hindrer avrenning av olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer i grunnen. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og områdene skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er angitt i planen. Områder merket LB skal nyttes til landbruk-, natur og friluftsformål. I alle områder der eksisterende dyrket mark blir berørt av anleggsdriften, skal det tilstrebes en istandsetting som gir samme kvalitet som før inngrepene. 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Naturområde i sjø og vassdrag Området merket NS er naturområde i sjø og vassdrag (bekk) Kantvegetasjon ved vassdrag skal bevares så langt som mulig. Det skal legges til rette for rask reetablering i områder som berøres av anleggsarbeidet. Eksisterende toppjord tas av, mellomlagres og benyttes til vegetasjonsetablering innenfor området. Utslipp av skadelige stoffer og avrenning fra anleggsarbeidet til vassdrag skal til enhver tid unngås.

17

18

19

20