Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Transkript

1 Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning For å kunne møte fremtidens utfordringer med tanke på velstand, energi, helse, mat og miljø er forskning og utdanning innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag 1 ) avgjørende. Ferske undersøkelser viser imidlertid at disse fagene har hatt en svakere realvekst enn andre fagområder i Norge. Dette står i sterk kontrast til det store behovet vi har for naturvitere og teknologer innenfor utdanning og næringsliv. Vi skisserer i dette notatet et forslag til en koordinert pakkeløsning for å løfte forskning og høyere utdanning innen MNT-fagene. Norge trenger topp kompetanse i naturvitenskap og teknologi Teknologisk utvikling basert på naturvitenskapelig kunnskapservervelse er på ingen måte et avsluttet kapittel i vår historie. En langsiktig velstandsvekst vil skje som resultat av teknologiske nyvinninger. Høyt utdannet arbeidskraft har en nøkkelrolle når det gjelder å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Norge som kunnskapsnasjon er avhengig av sterke forsknings- og utdanningsmiljøer innen MNT-fagene. Gode forskningsmiljøer innenfor disse fagene er avgjørende for å kunne løse problemer knyttet til energi, klima, mat og helse og er en svært viktig motor for innovasjon og næringsutvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Evnen til å omsette ny forskning til innovasjon eller næringsutvikling betegnes ofte som absorpsjonsevne, og er kritisk avhengig av relevans, omfang og kvalitet på den nasjonale forskningen. Vi må derfor samarbeide tett med internasjonale fagmiljøer for at våre forskningsmiljøer og kunnskapsbedrifter skal kunne følge med i den globaliserte kunnskapsutviklingen. Dette fordrer tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet på den samlede MNT-forskningen i Norge. Utviklingen har gått i gal retning de siste år Det er etter hvert godt dokumentert at Norge har underinvestert i grunnleggende matematikk, naturvitenskap og teknologi over en lengre tidsperiode. På ny er dette blitt bekreftet i flere ferske undersøkelser som viser at: Dagens utdanningssøkere sikrer ikke tilgang på mange nok naturvitere og teknologer. Det er et stort behov for denne kompetansen i skole, samfunns- og næringsliv og dette vil øke etter hvert som de store etterkrigskullene går av for aldersgrensen. Antall heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene er synkende og vil sannsynligvis synke ytterligere i årene som kommer. I 1998 var 52 % av realfagslærerne over 50 år. I 2006 har denne prosentandelen økt til 60 %. 1 MNT-fag er synonymt med Kunnskapsdepartementes definisjon på realfag, og benyttes her for å skille tiltak innenfor høyere utdanning fra realfagskampanjen rettet mot tiltak i grunn- og videregående skole. 1

2 Det er anslått et behov for minst 2500 nye PhD-kandidater tilhørende MNT-fagene innen år Med dagens produksjon ligger vi kun an til MNT-fagene er eneste fagområde innen UoH-sektoren som de senere år har opplevd en reduksjon i antall faste forskerstillinger innenfor FoU 3. Antall tekniske og administrative FoU årsverk går også ned. I tiårsperioden fra 1995 til 2005 har MNT forskning hatt den svakeste realveksten blant alle fagområdene i universitets-, høgskole- og instituttsektoren sett under ett. Doktorgradsstipend er sterkt underfinansierte for MNT-fagene og UHR har vist at prosjekter med betydelig IT bruk og/eller tung eksperimentell aktivitet er underfinansierte med NOK/år. Det er et betydelig misforhold mellom økning i totale FoU-utgiftene til UoH-sektoren og investering i vitenskapelig utstyr. Kun 2,5 % av veksten i totale FoU-utgifter i perioden har gått til vitenskapelig utstyr. Det er også en nedgang i investeringer til utstyr og instrumenter i instituttsektoren i samme periode. Investeringer til utstyr er spesielt kritisk for MNT-fagene, hvor tilgangen på avansert vitenskapelig utstyr er avgjørende for å kunne drive frontforskning. I dagens finansieringsmodell er antall studenter avgjørende for ressurstilgangen til høyere utdanningsinstitusjoner. Dette betyr at fagprofilen innen grunnleggende forskning primært blir styrt av utdanningspolitikk- og ikke forskningspolitikk. Satsene som benyttes for studenter i KDs finansieringsmodell for universiteter og høgskoler er også svært lave for MNT-fag relativt sett sammenlignet med andre nordiske land. Sammen med studentenes bortvalg av MNT-fag kan finansieringsmodellen føre til at disse fagene blir nedprioritert ved de enkelte institusjonene. Utviklingen kan snus gjennom en helhetlig satsing nå Det synes å være et bredt politisk ønske om å investere i en langsiktig kunnskapspolitikk som kan skape velferd også for de kommende generasjonene. Videre er det bred aksept for at en slik investering i kunnskap må innebære en ekstra satsing på MNT-fag innen skole, høyere utdanning og forskning. I rapporten Kunnskapsdugnad for verdiskaping vises det til at politikere har et unikt finansielt handlingsrom for dette i tiden frem til Vi foreslår derfor en samlet satsing på forskning og høyere utdanning i form av en nasjonal dugnad. Kjernen i denne dugnaden er en MNT-pakke som innebærer en generell styrking av forskning, høyere utdanning og forskningsbasert næringsutvikling innen MNT-fagene frem mot ønsket nivå i Deltakere i dugnaden bør være Kunnskapsdepartementet, sektordepartementene, Forskningsrådet, UoH institusjonene, forskningsinstitusjonene, nærings- og samfunnsliv. Forslag til en handlingsplan Målsetningen med en MNT-pakke er å styrke MNT-fagene i Norge både kvalitativt og kvantitativt, og det vises i denne sammenheng til Norges forskningsråd sin MNT-strategi. 2 Det vises her til scenario A og B i NIFU STEP rapport 12/2007 hvor det legges opp til hhv et nullvekstscenario og en økning til 1 % av BNP i offentlig finansiert forskning. 3 Basert på tall fra NIFU STEP Rapport 36/

3 Satsingen gjelder både UoH, institutt- og privat sektor. Tiltakene for å gjennomføre dette kan deles i følgende hovedkategorier: Rekruttering (utdanning og forskerutdanning) Fag- og disiplinutvikling (forskning) Utstyr og annen infrastruktur (vitenskapelig utstyr) Samhandling med næringsliv Internasjonalisering Tiltakene er for øvrig sammenfallende med Forskningsrådets MNT-strategi. Samlet sett bør en slik pakke ha som målsetning å øke ressurstilgangen til MNT-fag med minst 50 % 4. En målsetning om vekst for MNT-fagene må stå fast uavhengig av hvilke ambisjoner for vekst det legges opp til i samlede FoU utgifter i Norge fremover. Dette innebærer både en økning i ressurser og en intern prioritering av MNT-fagene ved forskningsog utdanningsinstitusjonene. Figur 1 nedenfor illustrerer hvordan komponentene henger sammen og hvilke aktører som kan bidra hvor: Figur 1. Sammenhengen mellom hovedkomponentene i en MNT-pakke og hvem som skal bidra. Utdanningspakken bør ha en overvekt mot de eksperimentelt tunge fagene da det er her utdanningsinstitusjonene sliter mest. Det er KD og utdanningsinstitusjonene som må ta hovedansvaret for å gjennomføre denne satsningen på MNT-kandidater, men næringslivet bør bidra gjennom å være mer tydelige i å tilkjennegi sine behov for personell og kompetanse. 4 Her bruker vi et mål basert på FoU driftsutgifter som definert av NIFU STEP. Mao større investeringer til vitenskapelig utstyr og tiltak utelukkende rettet mot utdanning (dvs. studieplasser, belønning for produksjon etc.) bør komme utenom. 3

4 Institusjonene trenger frihet til å kunne rekruttere gode forskere og da spesielt dyktige kvinner til MNT-fagene. Dette er ikke gjennomførbart innenfor en ressurssituasjon som nødvendiggjør en reduksjon i faste stillinger slik som tilfellet er i dag. Derfor kreves det en økning i basisbevilgningene. Økning i basisbevilgningene er også nødvendig for å kunne opprettholde ekstrahjelp til undervisning, teknisk assistanse og å dekke økt behov for tilrettelegging av lettere infrastruktur. Økt forskerrekruttering bør være fundamentert i de behovene som er skissert av NIFU STEP og i KDs kommende rekrutteringsmelding. Behovet er anslått til minst 2500 nye PhDkandidater tilhørende MNT-fagene innen år Finansieringen av forskerutdanning må komme både fra offentlige og private medspillere i MNT-pakken. En økt forskningssatsing bør skje både som et resultat av økte basisbevilgninger til UoHinstitusjonene og økte bevilgninger til Forskningsrådet. Når det gjelder behovet for vitenskapelig utstyr anbefaler vi at det bygges videre på Forskningsrådets planlagte strategi og forslaget om å bygge opp et statlig fond for forskningsinfrastruktur med en kapital på 20 mrd kr og med en årlig avkastning på 800 mill kr. 25 % av avkastningen planlegges fordelt som øremerkede bevilgninger til FoU-institusjoner og 75 % av avkastningen kanalisert gjennom Forskningsrådet i form av større utstyrsinvesteringer. NHO støttet et slikt utspill på sin Næringskonferanse i januar Det er vist at et konkurransedyktig kunnskapsbasert næringsliv er tungt fundamentert på grunnleggende forskning som er internasjonalt ledende og en MNT-pakke bør derfor bidra til dynamisk samhandling mellom akademi og næringsliv. Insitamenter for kunnskapsbasert næringsutvikling er derfor en viktig komponent. Det er viktig å presisere at komponentene i en MNT-pakke må bygges gradvis opp, og balanseres i forhold til hverandre. Dette for å unngå utilsiktede flaskehalser i gjennomføringen. Det hjelper lite å satse på et økt antall studieplasser uten samtidig å styrke undervisnings- og veiledningskrefter, tilgang til undervisningsutstyr og annen infrastruktur. På samme måten kan man heller ikke trappe opp forskerutdanningen innenfor MNT-fagene uten å satse på gode forskningsprosjekter, laboratoriefasiliteter, utstyr, kontorplasser, veiledningskrefter, karrieremuligheter etc. Man kan heller ikke foreta større utstyrsinvesteringer uten å ha nødvendig kompetanse og personell på plass. Disse forhold er det gjort nøye rede for i NIFU STEP sin utredning om forskerrekrutteringsbehovet i Norge. Handlingsplanen må iverksettes raskt Siden MNT fagene er så sentrale for fremtidig velstandsutvikling, må man spørre seg hvorfor disse fagområdene ikke blir prioritert Norge? Og hvorfor har den negative utviklingen for MNT-fagene vært så systematisk og langvarig til tross for uttalt politisk enighet om å styrke disse områdene? Statistikk viser at nasjonale forskningssatsinger som har omfattet MNT-områder har blitt gjennomført uten vesentlige økninger i bevilgninger. Dette har svekket Norges generelle naturvitenskapelige og teknologiske absorpsjonsevne og over tid bidratt til å rive fundamentet bort under de nasjonale innsatsområdene. 4

5 Utredninger og tiltaksplaner uten konkrete bevilgninger har det vært mange av når det gjelder MNT-fagene. Nå gjelder det å omsette disse til handling. MNT-pakken bør derfor være så konkret som mulig og deretter gjenstand for årlige evalueringer med hensyn til iverksetting og gjennomføring. Dette både for å sikre at Norges MNT-base faktisk øker, samt at man sikrer høy kvalitet på aktiviteten i de ulike tiltakene som settes i verk. Vi ser frem til et samarbeid for å konkretisere MNT-pakken ytterligere, men vil presisere at det haster med å komme i gang med tiltak! Erfaringer med endringer i forsknings- og utdanningssektoren de siste 20 år har vist at MNT-fagene stadig kommer ut som den tapende part. Har vi som nasjon råd til at denne utviklingen fortsetter? Bjørn Hafskjold Leder Det nasjonale fakultetsmøte for realfag Bjørn Torger Stokke Leder Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Kopi: Kirke, utdanning og forskningskomiteen Næringskomiteen Vedlegg: Bakgrunnsdokumentasjon: 1. Rekruttering til forskning - UHRs innspill til ny stortingsmelding. Januar Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 Belyst med FoU-statistiske data, NIFU STEP Rapport 36/ Forskerrekrutteringsbehov i Norge. Framskrivninger fram til 2020 basert på tre ulike vekstscenarier. NIFU STEP Rapport 12/ Education at a Glance. OECD, Kunnskapsdugnad for verdiskaping. LO, Tekna og NHO, 2007: 6. Økonomi i ingeniørutdanningen. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. NRT-sak 16/07, vedlegg nr Kunnskap som grunnlag for verdiskaping - tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Hægeland, T. og Skogstrøm, JFB. Statistisk sentralbyrå, Utkast til nasjonal strategi for å styrke grunnforskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi Norges forskningsråd Evaluering av strategiplanen Realfag, naturligvis. Rambøll Management 2005: Vilje til forskning. St.meld. nr. 20. ( ) 11. Baklengs inn i fremtiden. Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, 2005: RAT/KF/TP/IG 5