Carlo Aall Karl Georg Høyer William M. Lafferty (red.) FRA MILJØVERN TIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING I KOMMUNENE. Lokale agendaer, tiltak og utfordringer

Transkript

1 Carlo Aall Karl Georg Høyer William M. Lafferty (red.) FRA MILJØVERN TIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING I KOMMUNENE Lokale agendaer, tiltak og utfordringer

2 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 2. opplag 2002 ISBN Omslagsdesign: Designlaboratoriet og Mette Samsing for ProSus Sats: Bokstavlaboratoriet Brødtekst: Garamond 10.5/13.5 pkt Papir: 90g Munken Lynx Trykk: AIT AS e-dit, Oslo 2002 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 FORORD Kommunene vil i årene som kommer spille en stadig viktigere rolle i vår samlede miljøverninnsats. Dette vil kreve økt kunnskap, nye innfallsvinkler og et større behov for å se miljøvern i sammenheng med andre oppgaver. Boken Fra miljøvern til bærekraftig utvikling Lokale agendaer, tiltak og utfordringer oppsummerer flere års tverrfaglig forskning omkring verdimessige og etiske utfordringer knyttet til målet om en bærekraftig utvikling innenfor rammen av en lokal miljøvernpolitikk. Jeg anser boken som et betydningsfullt bidrag for ansatte i offentlig og privat sektor med miljøspørsmål som arbeidsfelt samt engasjerte i frivillig sektor og andre med interesse for lokal miljøvernpolitikk. Boken gir en oppdatering av det som har skjedd i kommune-norge siden midten av 1990-tallet når det gjelder miljøvernpolitikk og relaterer dette til internasjonal erfaring med lokal Agenda 21. Boken gir oss mulighet til å lære av andre, noe å strekke oss etter og bidrar på den måten til å sette eget engasjement inn i en større sammenheng. Kommunene vil de nærmeste årene få tilgang til flere virkemidler i miljøvernpolitikken. Jeg anser derfor markedet for en slik bok for å være stort ved inngangen til det jeg håper at vi i fellesskap skal makte å gjøre til «miljøets tiår». Oslo, februar 2002 Børge Brende Miljøvernminister 5

4 FORORD FRA REDAKTØRENE Antologien er et resultat av langvarig samarbeid mellom det regionale forskningsinstituttet Vestlandsforsking i Sogndal og forskningsprogrammet ProSus (Program for Research and Documentation for a Sustainable Society) ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo. Etter hvert har samarbeidet blitt utvidet til også å omfatte forskere ved Norsk Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim (NTNU). Det bygger på en felles faglig tilnærming til forskning omkring lokalt miljøvern der vi bruker Verdenskommisjonens rapport Vår Felles Framtid og Agenda 21 fra FN-konferansen i Rio i 1992 som grunnlag for evaluering av offentlig politikk. Et slikt evalueringsgrunnlag kombineres med en faglig substanskunnskap om miljøproblemenes karakter; ikke minst om hvordan miljøutfordringer endres over tid. Denne forskningsalliansen mellom «by og land» bidrar til å sette fokus på forskjeller mellom en by- og landtilnærming til kommunalt miljøvern, og problematiserer forestillingen om både den bærekraftige landsbygda og den bærekraftige byen. Artikkelbidragene baserer seg på en lang rekke prosjekter ved de tre forskningsinstitusjonene. Ved Vestlandsforsking dreier det seg om forskningsrådsfinansierte prosjekter innenfor flere forskningsprogrammer under områdene for Kultur og samfunn og Miljø og utvikling; forskningsprosjekter finansiert av Kommunenes Sentralforbund (KS-forskning) og ulike utrednings- og evalueringsoppdrag for statlige miljøvernmyndigheter. Særlig viktig i denne sammenheng er et strategisk instituttprogram om Lokal Agenda 21 som er tildelt Vestlandsforsking fra området for Kultur og samfunn. Ved ProSus er forskningen dels en del av den ordinære forsknings- og dokumentasjonsaktiviteten som ligger inne i selve programmet, dels er det egne aktiviteter gjort på oppdrag for Kommunenes Sentralforbund (KS-forskning) og ulike utrednings- og evalueringsoppdrag for statlige miljøvernmyndigheter i mange tilfeller gjennomført i samarbeid med Vestlandsforsking. I tillegg kommer en viktig internasjonal aktivitet som gjelder etablering av et europeisk forskernettverk om Lokal Agenda 21, etter hvert finansiert av EU-forskningsprogrammet «Program for Environment and Climate». En spesiell takk rettes til «Verdinett» under Norges forskningsråd som har gitt en egen bevilgning til utarbeidelse av manuset til antologien, og til Jonas Enge ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, som har bidratt til forberedelsen av manuskriptet. Sogndal/Oslo i februar Carlo Aall Karl Georg Høyer William M. Lafferty

5 Innhold INNHOLD INNLEDNING CARLO AALL, KARL GEORG HØYER, WILLIAM M. LAFFERTY Kommunene og den bærekraftige utviklingen Fra busker, boss og benker til biff, bil og bolig Mellom et pessimistisk og et optimistisk framtidsperspektiv Artiklene Framveksten av Lokal Agenda 21 nasjonalt og internasjonalt Miljøproblemene endrer karakter Hva lærte vi av Lokal Agenda 21? Lokal Agenda 21 mellom lokal konsensus og internasjonal politikk Om forfatterne Kapittel 1 FRAMVEKSTEN AV DET KOMMUNALE MILJØVERNET I NORGE Fra miljøvern til bærekraftig utvikling? CARLO AALL Det kommunale miljøvernets historie Institusjonalisering av den statlige miljøvernpolitikken Fra forsøk, via reform til konsolidering av den kommunale miljøvernpolitikken Fylkeskommunen som «the missing link» i institusjonaliseringen av miljøvernpolitikken De kortsiktige effektene av MIK-reformen Tegn på endringer i retning av en bærekraftig utvikling Styrking av visse former for kompetanse på miljøvernområdet Fra tiltaks- til planleggingsorientering Fra struktur til aktør i miljøvernpolitikken Fra lokal til internasjonal aktør Fra tradisjonelt miljøvern til bærekraftig utvikling Kan kommunene prioritere arbeidet med globale miljøproblemer?

6 Fra miljøvern til bærekraftig utvikling Ulike modeller for den kommunale miljøvernpolitikken Hvor kom vi med MIK-reformen? Kapittel 2 LOKAL AGENDA 21 I EUROPA: TOLKNING OG IMPLEMENTERING I TOLV LAND WILLIAM M. LAFFERTY Lokal Agenda 21: Grunntanken IULA, ICLEI og Ålborg-charteret Implementering av Lokal Agenda 21 i Europa: Utviklingen av SUSCOM-prosjektet Prosjektets kunnskapsmålsettinger Hva er oppnådd: Tidsaspekt og implementeringsgrad...84 Nasjonale mønstre og nøkkelvariabler Konstitusjonell struktur Grunnleggende betingelser Engasjement i forberedelsene mot UNCED Regjeringenes reaksjon Reaksjoner fra lokalsamfunn Frivillige organisasjoner og de sosiale partnerne Politiske implikasjoner Lokal Agenda 21 og demokratisk planlegging Vurdering av mangfold: Standarder og modeller Lokal Agenda 21 og subsidiaritet Kapittel 3 ANALYSEVERKTØY I MILJØPLANLEGGINGEN Verktøy for mer enn festlige anledninger? KARL G. HØYER Miljøproblemenes historie Miljøproblemenes endrede karakter Den globale problematikk De diffuse kilders problematikk Produktenes miljøproblemer Forbrukets miljøproblemer Volum, fordeling og langsiktighet Den nye miljøforståelsens 15 begreper Analyseverktøyenes historie og endrete karakter Konsekvensorienterte analyseverktøy Nytte-kostnadsanalyse og risikoanalyse Fra ressursregnskap til miljøgjeld

7 Innhold Om å analysere retningen Effektivitetsorienterte verktøy Mellom faktor 4 og faktor De fordelingsorienterte analyseverktøyene økologisk fotavtrykk Økologisk rom Etter de festlige anledninger Kapittel 4 BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING Kunnskapen om transport, areal og miljø ti år etter NAMIT KARL G. HØYER Metateoretiske forutsetninger Deskriptive forutsetninger Kontekstuelle forutsetninger Metodologiske forutsetninger Reisebegrepet De grunnleggende forskningsspørsmål Viktighet Forandring og aksept «De konstaterende spørsmål» Bystørrelse og befolkningstetthet Boligområders lokalisering og tetthet Arbeidsplassers lokalisering og tetthet Samordnet areal- og transportplanlegging Kapittel 5 LOKALE INDIKATORER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Bærekraftindikatorenes teori og historie, men med hvilken framtid?. 200 KARL G. HØYER, CARLO AALL Indikatorene og positivismen Grunntypene av indikatorer Grunnkravene De primære bruksformål Indikatorsystemets orientorer Bærekraftindikatorer kommer og går, mens BNP-indikatorene består Alternative miljøindikatorer de «grønne» nasjonalregnskapene Alternative indekser for utvikling Alternative utviklingsindikatorer Sammensatte utviklingsindikatorer og den lokale medvirkningen Galtungs bærekraftindikatorer

8 Fra miljøvern til bærekraftig utvikling Lokale bærekraftindikatorers historie Mot lokale bærekraftindikatorer i Norge? Indikatorer for bærekraftig byutvikling Om å spille på sitaren Kapittel 6 MILJØVERNSTILLINGER OG LA21 HVA ER STATUS I DAG? TRYGVE BJØRNÆS «Miljøvern i kommunene» status ved reformens avslutning i Norges oppfølging av Lokal Agenda En spørreundersøkelse om miljøvernstillinger og LA Status for miljøvernlederstillingene i norske kommuner Arbeider de miljøansvarlige med miljøspørsmål? Status for miljøplaner Lokal Agenda 21 økt bærekraftfokus i det lokale miljøvernet? Status for arbeidet med Lokal Agenda En ny dialog? Bærekraftig økonomi og ressursforvaltning Samordnet styring og resultatoppfølging Globalt engasjement: biologisk mangfold, energipolitikk og klimapolitikk LA21 videre fremover forventninger og mulige hindringer LA21: Politisk symbol, motebegrep eller søken etter en mer moderne og effektiv miljøpolitikk? Kapittel 7 OFFENSIVE SVENSKER SELVTILFREDSE NORDMENN? INGVILD VAGGEN MALVIK Teoretisk og metodisk tilnærming Den lange veien fra Rio til Trondheim ( ) Fra vedtak om lokal oppfølging til evaluering av pilotprosjektene ( ) Det videre arbeidet ( ) «Miljöstaden Östersund»: Fra Rio til vedtaket om lokal oppfølging blir fattet ( ) Fra vedtak om oppfølging til vedtak av en LA21 ( ) Det videre arbeidet ( ) Offensiv svensk satsing versus norsk «selvtilfredshet»? Konklusjon

9 Innhold Kapittel 8 LOKALE HINDRINGER FOR BÆREKRAFTIG PRODUKSJON OG FORBRUK CARLO AALL Hvordan kan hindringer kartlegges? Fra 1960-tallets vekstkritikk til 1990-tallets bærekraftig produksjon og forbruk Bærekraftig forbruk både sammensetning og mengde? Ulike strategier for å oppnå bærekraftig produksjon og forbruk En kommunal forståelse av bærekraftig produksjon og forbruk Lokale hindringer for bærekraftig produksjon og forbruk Bærekraftig utvikling som strategisk spill mellom ulike forvaltningsnivå Fra lokal til nasjonal Agenda Kapittel 9 LOKAL AGENDA 21 SOM NYTT FORVALTNINGSREGIME FOR Å FREMME ET BÆREKRAFTIG REISELIV? CARLO AALL, JON TEIGLAND Fra turisme til bærekraftig reiseliv Transport den store bærekraftutfordringen for reiselivet Eksempler på lokale initiativ for et bærekraftig reiseliv før Rio Bærekraftig reiseliv og Agenda Svake koblinger mellom reiseliv og Lokal Agenda Gode eksempler på reiseliv og LA Lokal Agenda 21 og bærekraftig reiseliv i Norge Muligheter og begrensninger LA21 kan gi i arbeidet for et bærekraftig reiseliv Reiselivet som arena for læring Kapittel 10 DELTAKELSE, DISKURS OG KONSENSUS Lokal Agenda 21 i et deliberativt demokratiperspektiv GARD LINDSETH Jurgen Habermas demokratiteori Lokal Agenda 21 og deliberativt demokrati En konsultasjonsprosess Oppsummering

10 Fra miljøvern til bærekraftig utvikling Kapittel 11 INTERNASJONAL POLITIKK OG AGENDA HANS-EINAR LUNDLI Fagretninger i internasjonal politikk De tre «klassiske» fagretningenes syn på Agenda Internasjonale regimer Kriterier for et internasjonalt miljøregime Kan Agenda 21 omtales som et internasjonalt regime? Kommunen som aktør i internasjonal politikk Oppsummering STIKKORD