Høringsutgave PLANBESKRIVELSE. Fylkesveg 118 Gang- og sykkelveg. Vernerveien-Skadalsveien Sarpsborg kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Høringsutgave Fylkesveg 118 Gang- og sykkelveg Vernerveien-Skadalsveien Sarpsborg kommune Region øst Moss kontorsted

2

3 Innholdsfortegnelse SIDE 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredning? PLANPROSESSEN Forhåndsvarsling Innkomne innspill Medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. 6 4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Fylkeskommunale planer Kommuneplanen og andre overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Tilgrensende planer Temaplaner/andre planer av betydning for planarbeidet Statlige planretningslinjer/rammer/føringer BESKRIVELSE OG ANALYSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Stedets karakter Eiendomsforhold Landskap og fjernvirkning Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Landbruk Trafikkforhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Næring Analyser/ utredninger/ alternativvurderinger BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planlagt arealbruk Trafikkløsning Utforming av gang- og sykkelveg/sykkelveg med fortau Utforming av bussholdeplasser Parkering Side 2 av 37

4 6.4 Krav til samtidig opparbeidelse Felles atkomstveger, eiendomsforhold Miljøoppfølging Universell utforming Terreng/Landskap Landbruksfaglige vurderinger Kollektivtilbud Kulturminner Sosial infrastruktur Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Tilknytning til infrastruktur Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Rekkefølgebestemmelser VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer Landskap Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Beskrivelse Vurdering mht. Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr. 100) Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Uteområder Trafikkforhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Jordressurser/landbruk Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger Avveining av virkninger AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 3 av 37

5 1 Sammendrag Prosjektet tar for seg løsning for gående og syklende langs fylkesveg 118 fra Skadalsveien og frem til Vernerveien i Sarpsborg kommune. Langs fylkesveg 118, Skjebergveien, er det i dag ingen tilbud for gående og syklende på strekningen mellom eksisterende gang- og sykkelveg ved Skadalsveien sør for Skjeberg kirke og frem til krysset Rokkeveien/Skjebergveien. Videre nordover er fortauet på østsiden smalt og i dårlig forfatning. Det er behov for å få et godt og trafikksikkert tilbud for gående og syklende langs hele strekningen. Det ble valgt å legge gang- og sykkelvegen på østsiden av fylkesvegen. Grunnen til dette var bevaringsverdig linderekke langs fylkesvegen på vestsiden ved Skjeberg kirke, samt kirkegården. Videre nordover faller det seg naturlig å koble på fortauet som ligger på østsiden ovenfor Rokkeveien, og sykkelvegtraséen fra Vernerveien og videre nordover. Gang- og sykkelveg med grøft mot kjøreveg ble valgt fra eksisterende gang- og sykkelveg og opp mot Rokkeveien. Dette fordi det her er spredt bebyggelse og 70-sone. Noen meter sør for Rokkeveien er profilet endret til en sykkelveg med fortau og rabatt mot kjørevegen. Denne strekningen brukes av skolebarn, og ønsket er å skille gående og syklende. Langs strekningen er det tett bebyggelse og 50- og 40-sone. Tidlig i fasen ble det satt i gang en arkeologisk registrering. Det ble gjort flere funn av interesse. Rapport er laget og alle funnene er avmerket i plankartet. Bussholdeplassene langs strekningen oppgraderes i henhold til standard for universell utforming, som gjør at alle skal ha mulighet til å benytte seg av busstilbudet. Behovet for lehus og sykkelparkering er vurdert ved hver bussholdeplass. Side 4 av 37

6 2 Bakgrunn for reguleringssaken 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å etablere et tilbud for gående og syklende langs strekningen som strekker seg fra eksisterende gang- og sykkelveg ved krysset Skjebergveien/Skadalsveien i sør, og frem til sørlige del av Vernerveien i nord. Dette for å skape en trafikksikker og trygg ferdsel for myke trafikanter og deretter bidra til at flere velger å sykle eller gå fremfor å bruke bil. Tiltaket skal være et hensiktsmessig anlegg for de syklende. En sammenkobling med eksisterende gang- og sykkelvegnett skal være med på å danne et sammenhengende nett mellom Skjeberg og Sarpsborg. Planen tar også for seg oppgradering av bussholdeplasser langs strekningen. Bussholdeplassene skal få en universell utforming, som betyr at den blir tilgjengelig for alle. Bussholdeplassene utformes etter dagens standard/krav for bussholdeplasser. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Statens vegvesen Region øst. 2.3 Tidligere vedtak i saken Ingen 2.4 Krav om konsekvensutredning? I henhold til 1 i forskrift om konsekvensutredninger skal forslagsstiller vurdere om planarbeidet er av en slik karakter at det omfattes av forskriften. Planmyndighet skal så ta stilling til forslagsstillers vurdering og fatte en endelig beslutning. Planarbeidet er vurdert mot forskrift om konsekvensutredninger. Planarbeidet faller ikke inn under 2, bokstav a til f, om "Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften". Av paragrafen fremgår det at motorveger og andre avkjørselsfrie veger som er forbeholdt motorisert trafikk, anlegg av ny veg med minst 4 kjørefelt og/eller utvidelse av eksisterende veg som har minst to kjørefelt slik at den får minst 4 kjørefelt, dersom en slik ny veg eller utbedret og/eller utvidet deler av en veg som har en utbrutt lengde på minst 10 km, samt veger med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kroner, omfattes av forskriften. Dette planarbeidet er imidlertid ikke av en slik karakter. Planarbeidet faller derimot inn under 3, bokstav a (reguleringsplaner som legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak som nevnt i vedlegg II). Tiltak i 3 skal vurderes etter 4 i forhold til vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Punkt 24 i vedlegg II omfatter "Veger, jernbanelinjer, sporvogn og T-banelinjer, svevebaner". Det vurderes at planarbeidet ikke utløser vesentlige virkninger for miljø og samfunn som beskrevet i 4. Oppsummert vurderer forslagsstiller at planarbeidet ikke faller inn under beskrivelsene i 2 og 3, og at forskriften dermed ikke skal legges til grunn for planarbeidet. Sarpsborg kommune samtykker til vurderingen. Side 5 av 37

7 3 Planprosessen 3.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside Det ble sendt skriftlig varsel om oppstart til følgende: Høringsinstanser Grunneiere Naboer 3.2 Innkomne innspill Det kom inn flere innspill til planarbeidet. Det er laget et kort sammendrag av disse. Under hvert innspill er det beskrevet hvordan dette er lagt til grunn i planarbeidet. Dette sammendraget er utarbeidet som eget notat til planen - se vedlegg Medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge «Barnetråkk» - Registrering av barns ferdsel til og fra skolen gjort av Sarpsborg kommune. Registreringen gir et bilde av barnas valg av rute til og fra skolen, og hvor de føler det er skummelt å gå. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Fylkeskommunale planer Fylkesplan: Østfold mot Godkjent Kommuneplanen og andre overordnede planer Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel for Sarpsborg kommune ble vedtatt 16. juni 2011 og omhandler blant annet viktige, samfunnsmessige temaer som befolkningsutvikling og innsatsområder, som identitet, verdiskapning, levekår og miljø. Kommuneplanens overordnede visjon er at Sarpsborg skal være et sted der barn og unge lykkes. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel, se vedlegg 2, for Sarpsborg kommune ble vedtatt 17. februar 2011 og legger rammer og føringer for overordnet arealbruk i Sarpsborg. Planområdet er i kommuneplanens arealdel i hovedsak avsatt til veganlegg og tilstøtende områder er avsatt til ulike formål. Kommuneplanens arealdel gir generelle bestemmelser og retningslinjer om blant annet tilgjengelighet, miljø og estetikk, men ingen spesifikke bestemmelser for infrastruktur eller planområdet spesielt. Side 6 av 37

8 4.3 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Sandbakken skole- og idrettsområde. Plankart se vedlegg Tilgrensende planer Reguleringsplan: Sandbakken/Bjerkholt (vedtatt ), Sandbakken (vedtatt ), Sandbakken skole og idrettsområde (vedtatt ), Bodalsjordet (under arbeid), Fv. 599 Gang- og sykkelveg, Tveterveien Sandbakken (vedtatt ), Kolerakirkegård (vedtatt ), Områder ved Skjeberg kirke (vedtatt ), Fromholttunet (oppstart). 4.5 Temaplaner/andre planer av betydning for planarbeidet Kommuneplan for klima og energi , vedtatt Det er satt et overordnet mål for klima i Sarpsborg: «For å bidra til bedre bymiljø og bedre folks helse, skal sarpsborgsamfunnet redusere de direkte utslippene av klimagasser med 50 prosent innen 2020». Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg, vedtatt Målet med et godt utbygd og tilrettelagt hovednett i Sarpsborg kommune er å tilby innbyggerne, og i særdeleshet arbeidsreisende, et attraktivt sykkelvegnett i en radius på minimum 5 kilometer fra sentrum slik at flere velger sykkel fremfor bil. I tillegg skal trygge skoleveger og sykkelforbindelser mellom byområdet og større, perifere bebygde områder prioriteres. Videre er målene å utnytte kommunens naturgitte forutsetninger for sykling på en bedre måte, redusere antallet sykkelulykker gjennom et logisk og godt vedlikeholdt sykkelvegnett, etablere et sammenhengende og trafikksikkert gang- og sykkelvegsystem, stimulere til økt helse og trivsel blant innbyggerne, bidra til et bedre nærmiljø ved at utslipp av miljøgasser, svevestøv og støybelastning reduseres, samt oppnå at minst 8 % av alle reiser gjennomføres med sykkel. Sykkelrute 6 går fra Borgenhaugen til Skjeberg. Reguleringsplanen tar for seg strekning 6.6 Vernerveien-Kiwi Sandbakken, 6.7 Kiwi Sandbakken-Rokkeveien og 6.8 Rokkeveien-Skadalsveien. 4.6 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Aktuelle rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser for dette prosjektet er «Samordnet areal- og transportplanlegging» (T-5/93), «Styrke barn og unges interesser i planleggingen» (T-2/08) og «Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven» (T-1513). Side 7 av 37

9 5 Beskrivelse og analyse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet starter fra eksisterende gang- og sykkelveg ved krysset Skjebergveien/Skadalsveien noe sør for Skjeberg kirke i Sarpsborg kommune. Videre følger planområdet fylkesveg 118 nordover frem til den sørlige utfarten av Vernerveien. Strekningen er på cirka 4 km. Hovedsakelig er planområdet konsentrert om østsiden av fylkesvegen, men tar med bussholdeplasser på vestsiden av fylkesvegen i tillegg. 5.2 Stedets karakter Planområdet går gjennom bolig- og jordbruksområder. Boligbebyggelsen ligger i nordlig del av planområdet, og er en samlet feltutbyggelse med både sammensatt og enhetlig eneboligbebyggelse og opparbeidete hager. Bebyggelsen er orientert mot Skjebergveien. Det er også noe småskala næringsvirksomhet langs denne strekningen. Søndre del av planområdet utgjøres av et storskala kulturlandskap, der Skjeberg kirke med gravlund og prestegård ligger på en høyde omkranset av kornåkrer. 5.3 Eiendomsforhold Oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, er vedlagt planen - se vedlegg Landskap og fjernvirkning Sandbakken bærer preg av å være et område med småskala, frittliggende småhusbebyggelse, i tillegg til at det finnes noen småbruk med driftsbygninger. Bebyggelsen nærmest Skjebergveien er i hovedsak halvannen etasjes boliger fra etterkrigstiden. Bebyggelse med litt større volum utgjøres av Kiwi, Bygger n og Sandbakken skole, samlet i et område på vestsiden av Skjebergveien. Sandbakken ligger i hovedsak på raets toppflate der det er relativt flatt og åpent. Terrenget skråner svakt fra øst ned mot vest, terrengforskjeller tas opp av lave murer. Ved Sandbakken finnes furu- og blandingsskog. I hagene består vegetasjonen av lave hekker, enkelte trær, og store åpne plenarealer. Raet har en markant linjeføring og retning fra nordvest mot sørøst. Planområdet skråner svakt sørover ned fra raryggen, og når man ser Skjebergsletta fra sør (Skjeberg kirke) oppleves landskapsrommet som ganske lukket mot nordvest, der raet utgjør avgrensningen. Skjebergsletta er et flatt til svakt bølgende åkerlandskap på leirsletter omgitt av lave skogdekte åser. Kirken ligger godt synlig på en høyde i landskapet. Gårdsbruk ligger langs skogkanten. Side 8 av 37

10 Figur 1 Kulturlandskapet, sett fra Skjeberg kirke nordover mot Sandbakken. Figur 2 Skjeberg kirke ligger på en høyde i landskapet. Bildet er tatt mot sør. Figur 3 Parsellslutt i sør, sett mot nord. Kirkegården er innrammet av en lav natursteinsmur mot Skjebergveien. Mellom muren og vegen utgjør en trerekke av lind et markant landskapselement. Lengst sør i planområdet avgrenses landskapsrommet av den skogkledte kollen mot vest og kantvegetasjon langs bekken i øst. Sarpsborg kommune har utarbeidet temakart for verdifulle kulturlandskap. Her er kulturlandskapet sør for Rokkeveien innenfor kategori 1 (høyeste verdi), og det er angitt en viktig siktlinje fra Bodalsveiens utløp i Rokkeveien ut mot Skjebergkilen Side 9 av 37

11 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Ifølge Kulturminneplan for Østfold er Skjebergsletta Nordre Borge definert som et regionalt viktig kulturmiljø. Det er ønskelig at tiltak innenfor planområdet ikke skal forringe disse verdiene. Planområdet delvis ligger i sørskråningen av raryggen og går gjennom Skjebergsletta. Jordbrukslandskapet nede på sletta er et av landets rikeste når det gjelder helleristninger, og på en høyde midt i landskapet ligger Skjeberg middelalderkirke. Det er registrert flere arkeologiske lokaliteter innenfor og nær planområdet. Langs Skjebergveien er det tidligere gjort til dels omfattende funn av kulturminner fra flere perioder av forhistorien. Flere fredete lokaliteter ligger tett på plangrensen. Lokalitetene består hovedsakelig av gravhauger, gravrøyser og rester etter bosetning. Figur 4 Registrerte kulturminner. (Kilde: Under den arkeologiske registreringen (vedlegg 5) foretatt høsten 2013 ble det funnet 6 nye automatisk fredete kulturminner, i form av bosetningsspor og dyrkingslag. Tidligere var det innenfor plangrensen registrert et dyrkingslag, og registreringen avdekket fortsettelsen av dette dyrkingslaget. Funnene er rester etter aktivitet fra eldre jernalder og høymiddelalderen. Side 10 av 37

12 Figur 5 Lokalitet med flere funn Figur 6 Ildsted Figur 7 Skjeberg kirke 5.6 Naturverdier I naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning ( er det er ikke markert registreringer for svartelista arter innenfor planområdet. I kommunens interne kartbase er det registrert en forekomst av kjempebjørnekjeks langs grusplassen ved Vernerveien, lengst nord i planområdet. Det har pågått bekjempelsestiltak siden 2010 og forekomsten er på nedtur. Det foreligger en registrering av to sårbare arter (rødlistet). Den ene gjelder planten Nikkebrønsle, som ifølge kartløsningen til nettbaserte miljøregistreringer skal ha en lokalitet inntil prestegårdens areal, øst for kirken og Skjebergveien. Fylkesmannen oppgir at dette er en feilregistrering. Lokaliteten finnes i dammen ved prestegården, og vil derfor ikke bli berørt av tiltaket. Den andre registreringen gjelder fuglen tyrkerdue. Det er gjort en artsobservasjon på piggsvin på Sandbakken, og det er registrert to trekkveger for rådyr. Den nordligste trekkvegen ligger ved Kamperhaug, rett sør for boligbebyggelsen, mens det sørligste trekket ligger i krysset Skjebergveien Skadalsvei. I tillegg er det registrert et yngleområde for kattugle ved Skjeberg kirkegård. Ingen av disse artene er prioriterte arter. Side 11 av 37

13 Naturområdet «Skjeberg kirke, kirkegården» er angitt å ha viktig verdi. Områdets naturtype er «store, gamle trær». Området grenser til planområdet, men blir ikke berørt av tiltaket. Skogen sør for kirkegården er tett granskog med noe løvinnslag (hovedsakelig bjørk). Sarpsborg kommunes temakart Verdisatt naturkart angir at et lite skogsområde ved Rokkeveien skal ha verdi. Temakartet viser også at et område vest for fotgjengerundergangen er i kategorien «med verdi». Dette arealet sammen med to «fremtidige områder» utgjør en fremtidig grøntkorridor mellom skogsområdene ved Isesjøen og skogsområdene øst for Sandbakken skole. Ellers utgjøres planområdet hovedsakelig av bebygde eller opparbeidede arealer, og av dyrka mark, som er områder som typisk har lavt biologisk mangfold. 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet berører ingen statlig sikra friluftslivsområder. I forbindelse med kommuneplanens arealdel er det gjort en kartlegging av viktige rekreasjons- og friluftsområder i Sarpsborg. Temakart for rekreasjon viser at skogområdet vest for skolen er et «svært viktig» friluftsområde. Det samme gjelder nordsiden av raet, ned mot Isesjøen. Et mindre skogsareal i krysset mot Skjebergveien er også angitt å ha svært høy verdi. Lekearealene og fotballbanen på Sandbakken er markert som områder med «høy verdi». Skogsområdet vest for skolen er definert som «eksisterende nærturterrengområde og korridor», skogsområdene rundt Isesjøen er definert som «Markaområde». Pilgrimsveien gjennom Østfold går gjennom Skjeberg kirke, et stykke langs Skjebergveien, før den tar av mot vest om gården Vik vestre. Rett sør for Rokkeveien kommer Pilgrimsveien igjen innpå Skjebergveien og følger den til forbi Sandbakken skole. 5.8 Landbruk Det er i dag dyrket mark langs Skjebergveien fra Skadalsvei/Skjeberg kirke og nordover til Rokkeveien/Lensmann Pedersens vei. I Sarpsborg kommunes temakart er all dyrka mark innenfor planområdet vist som Kjerneområde landbruk. Side 12 av 37

14 Figur 8 Bildet viser dyrket mark med Skjeberg kirke i bakgrunnen. 5.9 Trafikkforhold Fartsgrenser. Kartet under viser de ulike fartsgrensene på strekningen. Strekningen har henholdsvis 70, 50 og 40-sone. Figur 9 Kart som viser fartsgrense langs strekningen (Kilde: GIS-line) Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for trafikkmengde. ÅDT for strekningen mellom Skadalsveien og Vernerveien er på Side 13 av 37

15 Ulykker. Følgende ulykker er registrert i perioden : Skadalsveien-Rokkeveien 17 ulykker hvorav 1 ble drept, 1 alvorlig skadet og 23 lettere skadet. Ulykken med dødsfall var i bil. Rokkeveien-Bodalsveien 2 ulykker hvorav 2 personer ble lettere skadet. Bodalsveien-Vernerveien 4 ulykker hvorav 5 personer ble lettere skadet. Kollektivtilbud I planområdet er det dag 5 holdeplasser, fra nord er dette Sandbakken skole, Sandbakken, Vik nord, Vik syd og Skjeberg kirke. Sandbakken skole er holdeplassen med desidert flest passasjerer, majoriteten av passasjerene er elever ved Sandbakken skole. Holdeplassene Sandbakken skole og Sandbakken trafikkeres i dag av følgende ruter: 210 Sarpsborg-Skjeberg-Kvastebyen-Høysand 212 Sarpsborg-Skjeberg-Løkkevika 213 Sarpsborg-Skjeberg-Syverstad 214 Sarpsborg-Tveter 400 Moss-Sarpsborg-Halden T3 Oslo-Moss-Sarpsborg-Halden-Strømstad Holdeplassene Vik nord, Vik syd, og Skjeberg kirke trafikkeres av de samme holdeplassene med unntak av rute 214. Fra 23. juni 214 vil det bli to endringer i rutetilbudet. Rute 210 erstattes av en ny rute 211 som trafikkerer strekningen Høysand-Kalnes. Timeekspressens linje 3 (T3) vil ikke lenger trafikkere Sarpsborg-Halden-Strømstad men vil ha start/endepunkt ved Sarpsborg Bussterminal Barns interesser Gang- og sykkelvegen langs Skjebergveien vil være en del av skolevegen for barn som går eller sykler på Rokkeveien til skolen i dag. Det er gjort registreringer av barnetråkk i området. Registreringen er gjennomført i regi av kommunen. Registreringene er gjennomført ved at skolebarn tegner inn på kartet diverse informasjon om hvordan de bruker områdene på Sandbakken, hvordan de kommer seg dit og hvordan de opplever vegene i forhold til sikkerhet. Registreringene er delt i 3 hovedgrupper, skoleveg, leke- og fritidsområder, og veger til leke- og fritidsområder. Registreringene viser at det er noe forskjell i hvilke veger som blir brukt til og fra skolen og hvilke som brukes i fritiden. Til og fra skolen er det i stor grad gang- og sykkelvegene fra undergangen under Skjebergveien, bussholdeplassen og parkeringsplassen ved Kiwi som blir benyttet. Dette henger naturlig sammen med at det er disse stedene man kommer til enten med buss eller blir kjørt med bil. På fritiden er det i større grad Vekterveien, mellom Kiwi og Bygger n som blir benyttet. Dette er den naturlige traseen til gymsalen, kunstgressbanen og friplassen som er de arealene som blir mest benyttet på fritiden. Strekningen som i all hovedsak fremstår som utrygg, er strekningen langs Skjebergveien. Side 14 av 37

16 Registreringene viser at de arealene som blir mest benyttet på fritiden er omtrent hele eksisterende skoleområde. I tillegg viser de at skogområdet vest for skolen blir benyttet en del på fritiden, særlig sommerstid Sosial infrastruktur Sandbakken barne- og ungdomsskole ligger på vestsiden av Skjebergveien. Inntil skoleområdet ligger en kunstgressbane og friplassen. Dette er arealer som blir mye benyttet på fritiden Universell tilgjengelighet Ingen av bussholdeplassene langs Skjebergveien tilfredsstiller krav til universell utforming Teknisk infrastruktur Eksisterende overvannsledninger er registrert i en rapport for overvannshåndtering langs Skjebergveien. Rapport overvannshåndtering, se vedlegg 6. Det er i dag veglys fra bebyggelsens start litt sør for Rokkeveien og videre nordover. Strekningen som går langs dyrket mark har ingen veglys. Eksisterende belysning er av eldre beskaffenhet, og skal vurderes om skal fornyes. Belysingen bør gjøres ensartet for hele strekningen. Her vil det også bli et samarbeide med andre kabeletater Grunnforhold I følge kvikkleirekart og i rapporten «Evaluering av risiko for kvikkleireskred i Sarpsborg kommune» er området ikke dekket av kvikkleire, men etter totalsonderingene og prøveserien i forbindelse med grunnundersøkelse viser det seg at det er kvikkleire i området. Dybden til fjell antas å være mellom 10 og 20 meter. Laboratorieanalyser av prøveserien viser at de første to meterne ned i grunnen består av tørrskorpeleire, men lengre ned er det leire/kvikkleire. Rapport fra geoteknisk undersøkelse er vedlagt planen - se vedlegg 7. Side 15 av 37

17 Figur 10 Kvikkleirekart (Kilde: NVE) 5.15 Støyforhold Gul sone betyr et støynivå mellom 55 og 65 db. En gang- og sykkelanlegg er et miljøtiltak, og vil ikke utløse krav (T-1442/2012) om støyskjerming før lydnivået ligger i rød sone, det vil si et støynivå høyere enn 65 db. Tabell 3 i støyrapporten viser at etter utbygging av gang- og sykkelanlegg, år 2034, er 6 boliger i rød sone. I år 2014 er det 2 som er i rød sone. Økning av beregnet lydnivå fra 2014 til 2034 skyldes generell trafikkvekst og ikke bygging av gang- og sykkelanlegg. Støyrapport - se vedlegg Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Hendelse/Situasjon Kons for Kons av Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak planen planen NATUR- OG MILJØFORHOLD Ras/skred/flom 1. Masseras/-skred Nei Ja 2 3 Gul 2. Snø-/isras Nei Nei Marin avleiring gir rasrisiko for kvikkleireskred i deler av området. 3. Flomras Nei Nei 4. Elveflom Nei Nei Side 16 av 37

18 5. Tidevannsflom Nei Nei 6. Radongass Nei Nei Vær, vindeksponering 7. Vindutsatte områder Nei Nei 8. Nedbørutsatte områder Natur- og kulturområder Nei Nei 9. Sårbar flora Nei Nei 10. Sårbar fauna/fisk Nei Nei 11. Verneområder Nei Ja 1 2 Grønn Store vernede trær på kirkegård. 12. Vassdragsområder Nei Nei 13. Fornminner Nei Ja 4 1 Gul Det er gjort funn av fornminner gjennom registreringsarbeidet som krevde utgraving før anleggsstart. Langs traseen finnes 7 automatisk fredete kulturminnelokaliteter. 14. Kulturminne/-miljø Nei Nei 15. Område for idrett/lek Nei Nei 16. Park; rekreasjonsområde 17. Vannområde for friluftsliv Nei Nei Nei Nei MENNESKESKAPTE FORHOLD Risikofylt industri mm 18. Kjemikalie/eksplosiv Nei Nei 19. Olje- og gassindustri Nei Nei 20. Radioaktiv industri Nei Nei 21. Avfallsbehandling Nei Nei 22. Elforsyning Nei Nei Strategiske områder 23. Veg, bru, knutepunkt Nei Nei 24. Havn, kaianlegg Nei Nei 25. Sykehus/-hjem, kirke Ja Nei 4 1 Gul Kirke med kirkegård på vestsiden av fv118, Gs-veg må legges på østsiden. 26. Brann/politi/SF Nei Nei 27. Forsyning kraft, vann Nei Nei 28. Forsvarsområde Nei Nei 29. Tilfluktsrom Nei Nei 30. Spesialindustri Nei Nei Side 17 av 37

19 Forurensningskilder 31. Industriforurensning Nei Nei 32. Boligforurensning Nei Nei 33. Landbruksforurensning Nei Nei 34. Akutt forurensning Nei Nei 35. Støv og støy; industri Nei Nei 36. Støv og støy; trafikk Ja Ja 3 2 Gul Kan risikere å måtte støyutbedre boliger pga. nybygg. 37. Støy; andre kilder Nei Nei 38. Forurensning i sjø Nei Nei 39. Forurenset grunn Nei Nei Andre farlige/spesielle områder/forhold 40. Industriområde Nei Nei 41. Høyspentlinje og trafostasjon Ja Nei 3 2 Gul Kryssende høyspent i luftstrekk. 42. Oljekatastrofeområde Nei Nei 43. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomfør ing Nei Nei ØVRIGE FORHOLD; STEDSSPESIFIKKE HENDELSER Transport 44. Ulykke med farlig gods 45. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 46. Ulykke i av- /påkjørsler Nei Nei Nei Nei Nei Nei 47. Ulykke med gående/syklende Nei Nei. 48. Andre ulykkespunkter Nei Nei Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 13, Sannsynlig 36, 41, Lite sannsynlig 1 Side 18 av 37

20 1. Usannsynlig 11 Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Spesifisering/tiltak Gjennomgangen av risikofaktorene viser at aktiviteten i planområdet kan være noe risikopreget mht. trafikkulykker, spesielt i anleggsperioden. Trafikksikkerhetstiltakene som ligger i planen vil bidra til å redusere det teoretiske risikonivået. Risikoforebyggende tiltak for slike hendelser forutsettes ivaretatt av Statens vegvesen. Videre forutsettes at spesielle forhold knyttet til selve utbyggingen (forurensning, anleggstrafikk mm) kan håndteres gjennom foreliggende regelverk og rutiner. Under er spesifisert og kommentert hendelser i gul og rød sone. For hendelser i grønn sone, se kommentarer i skjemaet NATUR MILJØFORHOLD Ras/skred/flom Hendelse nr.1 Masseras/-skred Marin avleiring gir rasrisiko for kvikkleireskred i deler av området. Tiltak Geoteknisk rapport utarbeides og etterleves Natur og kulturområder Hendelse nr. 11 Verneområder Store vernede trær på kirkegård. Tiltak Sørge for at området vest for fv118 i kirkegård ikke berøres overhodet. Hendelse nr. 13 Fornminner Det er gjort funn av fornminner gjennom registreringsarbeidet som krever utgraving før anleggsstart. Tiltak Utgraving av funn. Frigivelse av områder i etterkant. MENNESKESKAPTE FORHOLD Strategisk områder Hendelse nr. 25 Sykehus/-hjem, kirke Kirke med kirkegård på vestsiden av fv118, GS-veg må legges på østsiden. Side 19 av 37

21 Tiltak GS-veg legges på østre side av fv. 118 ved kirke/kirkegård Forurensningskilder Hendelse nr. 36 Støv og støy; trafikk Eventuelt støutbedre boliger på grunn av beregnet støy over terskelverdi gitt i forskrift og lovverk. Tiltak Lokale støytiltak. Andre farlige/spesielle områder/forhold Hendelse nr. 41 Høyspentlinje og trafostasjon Kryssende høyspent i luftstrekk. Tiltak GS-veg tilpasses høyspentmaster. Restriksjoner i forhold til maskiner og høyde/avstand ved anlegg Næring Det er flere næringsdrivende nord på strekningen, lokalisert sør for krysset Bodalsveien/Skjebergveien. På vestsiden ligger matbutikken Kiwi. På østsiden ligger Skjeberg regnskapskontor, Sandbakken Bil (bruktbilsalg og verksted) og Monument Holding AS (steinhuggeri) Analyser/ utredninger/ alternativvurderinger Alternativ vestsiden av fylkesvegen: På vestsiden ligger Skjeberg kirke og kirkegården. Langs fylkesvegen og kirkegården ligger det en trerekke av lind som er bevaringsverdig. Dette området kan derfor ikke berøres. Alternativ østsiden av fylkesvegen: Eksisterende gang- og sykkelveg går i dag på østsiden av fylkesveg 118 fra Skjeberg frem til Skadalsveien. Ved å følge østsiden langs hele strekningen kan man unngå unødige kryssinger av fylkesvegen, og koblingen mot gang- og sykkelveg fra Rokkeveien blir enklere. Det er i dag et fortau på østsiden av fylkesvegen fra Rokkeveien og opp til Vernerveien. Videre sykkeltrasé går via Vernerveien som ligger på østsiden av fylkesvegen. Det ble bestemt av prosjektgruppen om å jobbe videre med det østlige alternativet. Alternativ vestsiden av fylkesvegen, via Skadalsveien og opp i skogen: Side 20 av 37