uristkontakt Småbrødrene snakker om deg 20 år siden Orwells «1984»: Tromsø vant NM «Advokatdödaren» Lie igjen

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt 20 år siden Orwells «1984»: Småbrødrene snakker om deg Tromsø vant NM «Advokatdödaren» Lie igjen

2 Nytt fra Hedda Giertsen Kristin Hanoa og Kjersti Varang Liv og lovbrudd Boka tar opp sentrale kriminologiske tema og gir en unik formidling av voldsutøvernes egne perspektiver. Stoffet gir ny innsikt og godt grunnlag for diskusjon. Kr 299,- Universitetsforlaget Magnus Aarbakke og Asle Aarbakke Ansvarlige selskaper og indre selskaper Hovedfokus i Ansvarlige selskaper og indre selskaper er rettet mot rent selskapsrettslige regler, i første rekke selskapsloven av 1985, men boka omtaler også allmenne privat- og offentligrettslige regler. I denne reviderte utgaven er det tatt hensyn til rettsstoff som forelå i oktober Kr 449,- Kåre Lilleholt Knophs oversikt over Norges Rett 12.utg Ragnar Knophs klassiker har siden den først kom i 1937 fått en særstilling innen norsk juridsk litteratur. Boken er den sentrale innføringsboken og den uvurderlige repetisjonshjelp for studenter, den uunnværlige førstehjelpspakke for praktikere; primærkilden til informasjon om rettsreglene på ukjente områder og nøkkelen til oppdatering av egen kunnskap. Kr 699,- Nils Christie En passende mengde kriminalitet Handlinger som kan sees som kriminelle, er som en uuttømmelig naturressurs. Vi velger selv om vi vil ta ut liten en eller stor del av dem. Både over tid og mellom nasjoner finnes enorme forskjeller i hvordan man møter kriminalitet. Hvor mye av det vil vi forebygge, hvor mye vil vi kriminalisere, og hva kan eventuelt møtes på helt andre måter? Kr 249,- Runa Bunæs Kristin Ottesen Kvigne Bjørn Vandvik(red) Utlendingsrett Boka gir en omfattende gjennomgang av utlendingsloven og tilknyttede rettsområder - deriblant de ulike oppholdsgrunnlag for utlendinger i Norge. Kr. 549,- Johs Andenæs, 9. utg. ved Arne Fliflet Statsforfatningen i Norge 9. utg. Statsforfatningen i Norge er et standardverk innen norsk juridisk litteratur. Boken gir en generell innføring i vår statsforfatning. Boken legger vekt på å vise hvordan statslivet faktisk arter seg innenfor den ramme som det juridiske regel-verket trekker opp. Boken ble opprinnelig skrevet av Johs Andenæs da han satt fengslet under krigen. Denne utgaven er videreført av Arne Fliflet. Kr. 499,- Ja takk, jeg bestiller herved stk. Liv og lovbrudd à kr 299,- stk. Ansvarlige selskaper og indre selskaper à kr 449,- stk. Knophs oversikt over Norges Rett, 12. utg. à kr 699,- stk. En passende mengde kriminalitet à kr 249,- stk. Utlendingsrett à kr 549,- stk. Statsforfatningen i Norge, 9. utg. à kr 499,- Porto kommer i tillegg. Navn: Adresse: Postnr./-sted: E-post: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum / 0105 Oslo post@universitetsforlaget.no (faks) Kan sendes ufrankert i Norge. Mottaker betaler porto Svarsending Avtalenr.: / 232 Universitetsforlaget Sentrum 0109 Oslo Bøkene kan bestilles på fax: Telefon: E-post: post@universitetsforlaget.no, eller du kan benytte kupongen til venstre.

3 Juristkontakt 2/ «1984» 20 år etter Orwells magiske årstall er ikke storebrors observasjoner like skumle. Nå er det småbrødrenes utveksling av informasjoner om deg som bekymrer. Og Bing skriver «2084». Stål Da onkel Sam yppet seg med ny toll på importert stål, tok Ola med seg noen venner og reiste sak for tvisteorganet til Verdens Handelsorganisasjon og vant Leder: Klar for ny periode i Noges Juristforbund 20 år siden Orwells «1984»: Lillebror ser deg Siden sist WTOs tvisteløsningsorgan: Stålsaken Norges første seier Årskonferansen 2004: Saker, meninger og glød i Gamle Logen Carsten Smith etter Maktutredningen: Endelig er vi jurister blitt synlige «Justisvesenet» tenker ikke på at noen skal plukke opp regningen: Glem grådige advokater se på systemet! Sivilombudsmannen: Særfradrag for rusbehandling ved privat klinikk Nasjonal prosedyrekonkurranse 2004: Tromsø-laget til topps og til Genève 34 Euro Info: Offentlige anskaffelser: Norge må innføre nye regler Makt Har juristenes tatt makten fra politikerne? Fører flere individuelle rettigheter til forvitring av demokratiet? Carsten Smith mot Øyvind Østerud om Makt- og demokratiutredningen. Rett Norgesmesterskapet i prosedyre for jusstudenter gikk i Bergen nylig, i regi av European Law Students Association. Og vinnerne går til den internasjonale finalen. Etter tøff kamp. Lie Med solid applaus i ryggen går leder Leif Lie og de øvrige valgbare medlemmene på en ny hovedstyreperiode etter offensiv fornyelse av prinsipprogram og vedtekter Bokhyllen Meninger Advokat Bjørn Stordrange: Statens bruk av makt over rettslige avgjørelser Ass. Regjeringsadvokat Bård Tønder/ advokat Fredrik Charlo Borchsenius: «Statens bruk av makt over rettslige avgjørelser» Professor Henning Jakhelln: Perspektiver på Statskonsult-saken Advokat Erling Keyser: Kommentar til advokat Siri Johanne Kraffts artikkel i nr 1/04 Advokat Tron Sanfelt/advokatfullmektig Marianne Brockmann Bugge: Åpent brev til finansministeren: Momsfritak for advokattjenester som ytes pro bono Advokat Per Danielsen: Feil på feil i Kyrre Eggens bok Bernhard Halvorsen jr: Farskap Tor Talstad: «Legmenn løser saker på løpende bånd» Rentemedaljens bakside Stilling ledig Klart svar: Når kvinner presses ut etter fødselpermisjon Tarifforberedelser og innspill Hva skjer? Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Jurister 70 Representantskapsmøtet 2004: Leif Lie klappet inn igjen Jenter på topp i S og K Sett på gangen

4 Norsk Lovkommentar Bestill den elektroniske versjonen og få med 1 eksemplar av bokverket! Norsk Lovkommentar inneholder fullstendige lovtekster og kommentarer til alle gjeldende norske lover. Ved bestilling av elektronisk utgave (CD og Internett) med tilleggsmoduler eller flere lisenser gir vi deg Norsk Lovkommentar 2002 i bokform; 3 bind + registerbind gratis. Verdi for bokverket er kr 4 500, (ordinær innbinding). NB! Begrenset opplag. Ved bestilling av kun bokverket, tilbys 40 % rabatt. For mer informasjon eller bestilling, vennligst ta kontakt med oss på telefon eller e-post salg@rettsdata.no 4 Juristkontakt

5 LEDEREN Klart for ny periode i Norges Juristforbund Årets organisasjonspolitiske høydepunkt er vel overstått. Representantskapsmøtet i Norges Juristforbund (NJ) ble avholdt februar på Leangkollen i Asker. Årets begivenhet var sammensatt og begynte med en stor faglig konferanse i Oslo. Ett av temaene var Rettsliggjøring versus demokrati med utgangspunkt i den nye Makt- og demokratiutredningen. Som kjent fokuserer denne eksplisitt på jussens og juristenes utvidede rolle. Konferansen er presentert redaksjonelt i dette nummeret av bladet. For NJ er det viktig å kunne samle opp mot 200 medlemmer til diskusjon om sentrale samfunnsmessige spørsmål. Vi melder oss på i en viktig debatt, og det bidrar til å fokusere på juristenes samfunnmessige rolle og ansvaret som følger med. Vi håper at årets samling markerer starten på en gjentagende årskonferanse for juristene. Vi trenger en stormønstring som denne hvert år. Representantskapsmøtet var lagt i forlengelsen av fagkonferansen. Disse møtene inneholder mange faste formaliteter. Så lenge alt går rimelig bra, blir det sjelden den store dramatikk rundt møtene. Årets utgave var ikke noe unntak og ble ikke preget av intense debatter og radikale utspill. Men det var likevel viktige saker på dagsordenen, og vedtakene som ble fattet, har stor betydning for det videre arbeidet. Forbundets økonomi er solid og under god kontroll. Det var derfor ikke mange spørsmål og kommentarer knyttet til dette. Overskuddene de siste årene er bl.a. blitt brukt til å bygge opp et juridisk bistandsfond og forsere nedbetalingen av Juristenes Hus. Det er spesielt viktig at vi har et trygt økonomisk fundament i bunnen for vår bistandsvirksomhet. Rammebudsjettet for 2004 og 2005 ble videre vedtatt. Det legges opp til en moderat økning av aktivitetene, men vi er hele tiden nøye med å ha et realistisk og forsiktig anslag for inntektene. Kontingenten holdes uforandret i Det nye hovedstyret får mulighet til å inflasjonsjustere kontingenten for 2005 ved behov. Representantskapet skulle også ta stilling til et utkast til nye vedtekter for NJ. De tidligere vedtektene er forenklet og modernisert både språklig og innholdsmessig. I tillegg er det en del realitetsendringer. Overgang til årlige representantskapsmøter er kanskje den viktigste. De nye vedtektene vil snart være tilgjengelige på vårt nettsted. Nytt prinsipprogram for NJ ble enstemmig vedtatt. Programmet tydeliggjør hva NJ står for og hva NJ er opptatt av som retts- og samfunnspolitisk aktør. Rettssikkerhet, lønns- og forhandlingsprinsippene, synet på viktige velferdsspørsmål og andre viktige dimensjoner beskrives i programmet. Det nyvalgte hovedstyret har fått et grunnlag for utadrettet jobbing gjennom det vedtatte programmet. Fra sekretariatets side vil vi gratulerer de nye hovedstyremedlemmene med sine verv, og vi ser frem til å samarbeide med dere alle i denne perioden. Samtidig vil vi benytte anledningen til å takke avgående hovedstyremedlemmer for et konstruktivt og engasjert samarbeid i perioden som har gått. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 23. februar 2003 Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: njpost@jus.no Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud Nina Sandborg Stephensen Marta Johanne Gjengedal (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) Eirik Andersen (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund

6 20 år siden Orwells «1984»: Småbrødrene snakker om deg For 20 år siden spurte alle om forfatteren George Orwell, mannen bak klassikeren «1984», fikk rett. Den gang fantes det omtrent ikke datamaskiner, og det var ikke noe som het Internett. Vi så nok ikke hvor omvendt utviklingen skulle bli, sier jusprofessor Jon Bing. Orwells bok burde kanskje heller vært kalt «2004»? Av Ole-Martin Gangnes Foto: Bo-Aje Mellin I dag er det alle Lillebrødrene og Lillesøstrene som ser deg. Bak kulissene. Holdninger til personvern har endret seg. Et slags skille i personvernhistorien kom etter 1984, sier Jon Bing. Midt på 1980-tallet innførte det daværende Televerket et nytt faktureringssystem for telefonsentraler kalt Sentaks. «Sentral taksering». Digitale telefonsentraler gjorde det mulig å føre detaljerte logger over hva vi gjorde inne i hjemmene våre. Mens de gamle tellerskrittene bare registrerte hvor mye vi samlet sett hadde ringt for innen et tidsrom, klarte nå de nye sentralene å vise når vi ringte, hvor vi ringte, hvor lenge vi snakket osv. Det ble sett på som en omlegging av fakturasystemet, men var egentlig ganske dramatisk. Man tillot en tredjeperson, teleselskapet, å registrere hva som foregikk innenfor hjemmets fire vegger, sier Bing. Han er ikke sikker på om vi forstod hva vi egentlig tillot. Hvis du spurte noen om de syntes det var greit at alle hus var utstyrt med en portier som registrerte når folk kom og gikk, ville nok mange synes det var problematisk. Det er på mange måter det vi gjorde. Men vi reagerer ikke på samme måte når overvåkning skjer bak kulissene. I dag er vi vant til dette, sier han. De siste tjue årene har det også skjedd en revolusjon når det gjelder bruk av bankkort som betalingsmiddel. Vi legger igjen elektroniske spor overalt hvor vi beveger oss. Nå er det mange kilder til data. I Norge genererer betaling masse informasjon. Jeg anbefaler å sammenlikne kontoutskriften du fikk for tjue år siden med den du får i dag. Da ser du en del av utviklingen, sier Jon Bing. Tenk deg at en person har nøkkel til leiligheten eller huset ditt. Det er en veldig hyggelig person som ikke er ute etter å gjøre deg vondt. Du vet at han jevnlig låser seg inn til deg, men du ser ham aldri. Han er aldri der når du er der. Han kikker gjerne i skuffer og skap, men etterlater aldri noen spor eller rot. Han lager ikke stygge fotspor eller skitner til huset ditt. Du bare vet at han har vært der. Er det da noe problem å gi ham en nøkkel? Han skal bare passe på deg. Briten George Orwell skrev romanen «1984» i Han snudde om på de to bakerste tallene i det året, og skapte et slags vrengbilde av fenomener i sin egen samtid. Resultatet er beskrivelse av et inhumant og totalitært samfunn styrt av en despot, Storebror. Det er vel neppe et relevant bilde på vår tid. Men fenomenet overvåkning er ikke utdatert. «Vi ville vært heldige hvis Orwells beskrivelser kun var kuriositeter», skriver skribenten Christopher Hitchen i boken «Why Orwell Matters». I «1984» er «kommandolinjen» stjerneformet. Storebror sitter i midten og henter inn informasjon via sine lange tentakler. Det var ikke slik det gikk. Vi snakker heller om en hel masse lillebrødre som sanker informasjon. For tjue år siden kommuniserte ikke de forsjellige systemene. Nå er det fullt ut mulig for alle «lillebrødrene» og «lillesøstrene» å snakke sammen. Personvernlovgivningen er vår største garanti for at de ikke gjør det, sier Bing. Nå sitter vi i et nettverk. 6 Juristkontakt

7 Juristkontakt

8 Skriver om 2084 Til påske kommer Jon Bing og Tor Åge Bringsværd med boka «Oslo 2084 Fire fortellinger om fremtidige forbrytelser». Det er fire noveller med samme hovedperson, forteller Jon Bing. Han skriver fortsatt fast en gang i uka sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Bringsværd. Boka er skrevet over en periode på fem år og kommer ut omtrent samtidig med Jon Bings 60 års dag. Hovedpersonen lever i et samfunn der personvernet har ganske dårlige kår. Han tar på seg forskjellig lue hver gang han går ut av døren. Det er for at overvåknings-sattelitene skal få ulike bilder hver gang, sier Bing. De første systemene kommuniserte ikke. Det var en masse små maskiner som ikke snakket sammen. Arbeidet med å få det til pågikk jevnt og trutt. Så fikk vi Internett, og det var bare å huke alle systemene sammen. Det var derfor en slik eksplosiv utvikling av nettet kunne skje, forteller han. Når det gjelder sammenkobling av systemer, har vi bare sett begynnelsen. Arbeidet for å få systemene kompatible pågår hele tiden. Alt vil kunne kommunisere med alt, spår han. Tenk tilbake på en gang du var forelsket. Husk første kvelden du tilbrakte med den du var forelsket i. Tenk på alt du fortalte og snakket om. Dumme ting fra barndommen. Hvordan du åpnet deg. Hvordan ville du like at alle disse, totalt ufarlige, opplysningene kom på avveie utenfor din kontroll? Professor Jon Bing har arbeidet med disse spørsmålene i en årrekke. Han er tilknyttet Institutt for rettsinformatikk ved, et institutt som har vært i aktivitet siden Vel så kjent er han som forfatter, gjerne i samarbeid med Tor Åge Bringsværd. Dessuten leder han Personvernnemnda, som behandler klager på vedtak fattet av Datatilsynet. Jon Bing er redd for at vi mangler holdninger til personvern. Jeg vil ikke bruke store ord, men jeg mener å merke en dreining. Eksemplet er videoovervåkning av minibanker. Først var perspektivet at banken på den måten skulle forsikre seg om at det var riktig person som brukte kortet. Nå er perspektivet vendt mot at kameraet skal garantere sikkerheten til den personen som står der å tar ut penger. Mennesker skal føle en trygghet ved at kameraet er der. Det er en dreining mot en større aksept for kontroll, sier han. Ved ulike salgssteder ser man at informasjonen utnyttes. Informasjon er veldig interessant å bruke kommersielt. Jeg vil ikke bruke veldig sterke ord om dette heller, men også her mener jeg det er en dreining. De siste årene har mulighetene for å registrere ulike ting fremstått som nyttige, og så har vi gjort det. Tenk deg at bompengepasseringer med bilen din blir koblet opp med timeregistreringen på jobben. Eller at NSBs togtrafikk og eventuelle forsinkelser blir det samme. Da kan det bli verre å skylde på lang kø eller togforsinkelser når du kommer for sent til møtet. Men hva er problemet med litt overvåkning hvis du har «rent mel i posen»? Det er et av de latterligste argumenter jeg hører. Det munnhellet er rett og slett feil. Men her er vi inne på det som er personvernets mål. Det er flere områder det dreier seg om å arbeide på. For det første skal man sørge for at opplysningene som innhentes er adekvate. Det kan rett og slett dreie seg om datakvalitet. Dernest er det å jobbe med personvernet slik det fremstår. Det dreier seg blant annet om riktig forståelse av regelverket. Til sist er personvern også navnet på en sosialpsykologisk realitet. Nemlig vår følelse av oss selv som mennesker. Den delen er vanskeligere å definere. Derfor må man ikke forveksle «bokholderi-delen» med den psykologiske realiteten når man snakker om disse tingene, sier Bing. Tenk deg at du kommer ut fra en restaurant etter et julebord med kolleger. Du er lettere animert, men ikke overstadig beruset. I godt humør. I det du tar adjø med en kollega, gir du et kyss på kinnet og en omfavnelse. Et overvåkningskamera fanger opp situasjonen. Senere blir bilder tatt ut av sammenhengen og du blir konfrontert med dem i forbindelse med en krangel med ektefellen. Hva med lovverket? Norge forholder seg til et EU-direktiv fra 1990-tallet som er implementert i norsk lov. Loven ble utarbeidet før Internett fikk sitt gjennombrudd. Dette er et område hvor det er nødvendig med internasjonale løsninger. Nasjonal lovgivning fungerer ikke her, sier Bing. Han tror ikke slike lover bør være altfor altomfattende. Jeg er opptatt av at det i stedet for regler må finnes prosedyrer, slik som

9 f.eks. Datatilsynet representerer. Det er ikke en selvfølge hvilke krefter i samfunnet som har sterkest rett her. Jeg synes eksempelvis ikke politiet skal synes det er rart at de vil ha større innsyn på en del områder enn det Datatilsynet vil ha. Det er slik det skal være og en del av en åpen debatt i et demokrati. Men det er viktig at dilemmaene og debatten løftes opp til det politiske nivået der det hører hjemme, sier Bing. Hva har juristene å bidra med? Jurister skal lage og skjønne regler, men kan også vurdere om reglene står i proposjon til det de skal regulere. Hva med konsekvenser av «krigen mot terror»? Har det kostet mye av personvernet? Det har skjedd en endring av synet på kontroll. Når det gjelder påtalemyndigheten i Norge er det ikke dem jeg er mest bekymret over. Bevares, de skal være under streng demokratisk kontroll og ses på med et kritisk blikk. Men jeg tror det er viktigere med en bevisstgjøring av enkeltmennesker, sier han. Bing er opptatt av informasjons-selvbestemmelsesrett. Vi skal være bevisst hvem som får informasjon av oss. Tenk deg at du søker jobb og oppgir at du aldri er hjemme fra jobb på grunn av sykdom. Samme dag må du imidlertid ta en tur til bedriftslegen fordi du merker ryggvondt. Du vil bare snakke med legen om problemet. Besøket blir imidlertid rapportert til arbeidsgiver. Hva med framtiden? Hva kan vi vente oss? Det er min faste overbevisning at noen vil vite hvor du er til enhver tid. Det blir pålegg om å ta med mobiltelefonen når du er på tur i fjellet for å unngå dyre redningsaksjoner. I Finland selges det barnetøy med innebygd GPS, forteller han. Teknologien utvikler seg også kontinuerlig. Ett eksempel er noe som kalles RFID-brikker. Det svært små brikker som kan lagre informasjon og leses via radiobølger. Disse kan erstatte den nåværende strekkoden på varer i butikken. På den måten kan varen følges ut av butikken. Det åpner for mange nye muligheter. Vi ser utvikling på teknologi for ansiktsgjenkjenning som også åpner for mye. ADVOKAT GEILO Det er bare fantasien som setter grenser. Er det ikke noe vi mennesker kan gjøre for å unngå uheldige konsekvenser? Jo da, det er det. Det er det mange eksempler på i historien. Vi kan påvirke utviklingen, men det holder ikke at bare noen få engasjerer seg. Det må en bredere bevisstgjøring til, sier Jon Bing. Ønsker advokatsamarbeid med formål senere overtagelse av advokatforretningen. Sivil praksis med hovedvekt på fast eiendom, arv skifte, konkursboer og prosedyre. God inntjening. Attraktive kontorer i Geilo sentrum. Henvendelse: Advokatfirmaet Kristian Roll Torgbygget, Postboks 65, 3581 Geilo. Telefon: , telefax: , E-post: rollaw@eunet.no Juristkontakt

10 Han passer på de som passer på: Likegyldighet det verste Datatilsynets Georg Apenes synes Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden» er et mer passende litterært univers å sammenlikne dagens samfunn med enn «1984». Vi passer på at ting ikke fremstår så trist og leit. Og gjør de det, tar vi oss bare litt medisin, sier han. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Georg Apenes er leder av Datatilsynet. Han mener utviklingen på bioteknologiområdet nå representerer en stor utfordring for personvernet. Jeg tror vi kommer til å se at DNAteknologi blir brukt administrativt for å minske utgifter i samfunnet. Vi har tatt et godt skritt inn i human kildesortering allerede. Det dreier seg også om et marked for dem som vil selge oss medisin, sier han. Apenes tror ikke vi alltid klarer å se konsekvensene av det vi blir med på av registrering. Bruk av all mulig informasjon er mulig fordi det hele tiden skal fremme det gode. Det er jo enkelte som mener at hele Norges befolkning burde være registrert i et DNA-register. Men det er ofte en rekke rasjonelle argumenter mot ting som er ufornuftig, sier han. Snakker sammen Apenes opplever at ulike registre stadig blir mer interessante for ulike aktører. Det mest skremmende trekket ved utviklingen er at private og offentlige registre snakker sammen. Det er et sterkt press på offentlige registre fra privat hold. Det har blitt mange av alle disse småbrødrene som kikker på oss etter hvert. Hva kan man da gjøre hvis man ikke vil være med på det? Loven gir deg muligheter for å beskytte din egen integritet. Men får vi noen bonuspoeng hos kjøpmannen, er det utrolig hvor mye vi blir med på. Hvis noen overbeviser oss om at vi gjør et godt bytte når vi gir fra oss informasjon, er vi villig til å gå langt. Man ser det når det gjelder trygghet. Vi vil gjerne ha absolutt trygghet. Det dreier seg om å bevisstgjøre mennesker på disse tingene, sier Apenes Han er heller ikke sikker på om vi får det vi tror vi får. Jeg spør om all mulig overvåkning er ekte trygghet eller bare en slags optisk trygghet. Både politikere og teknologien lover nok mer enn den kan holde her. Trygghet er blitt et stikkord etter 11. september. En sterkere overvåkning aksepteres mer. Etter 11. september har det kommet på dagsordenen at myndighetene må holde bedre øye med egne borgere og de som kommer og drar. Dersom en ser på Schengen-avtalen om grensekontroll, ble den solgt inn som om det var så dumt med pass og at det skulle vi derfor slippe. Men jeg vil heller kontrolleres av en uniformert vakt på grensen enn via en skjult kontroll i kulissene, mener Apenes. EU-direktiv Georg Apenes skal påse at lovverket på personvernområdet overholdes. Han synes lovverket er greit nok. Norge må forholde seg til et EU-direktiv som slett ikke er så dårlig. Men det er ikke så mye debatt på Løvebakken om disse sakene. Når Datatilsynet legger frem årsrapporten, er den behandlet på et par minutter. Det kan jo tolkes som om de er godt fornøyd med den jobben vi gjør, eller at de ikke er så opptatt av det, sier han. Han håper ikke politikerne gir blaffen. Likegyldigheten er det aller verste, mener Apenes. Hva med politi- og påtalemyndighet? Er personvern et tema når nye etterforskningsmetoder diskuteres? Jeg vil si at det er veldig mye reflektert tankegang om personvern innen politi- og påtalemyndigheten. Vi har ikke vanskelig for å snakke med dem som jobber der. Da er det verre med et sted som Finansdepartementet. Tankegangen er ikke like utviklet der, sier han. Hvor er Datatilsynet om 20 år? Det vet jeg ikke. Jeg mener ikke at Datatilsynet skal være et slags datapoliti. Vår oppgave er å veie samfunnsinteresser opp mot borgernes interesser. Vi er nok der i en eller annen form om 20 år også hvis Ola og Kari ser behov for oss. 10 Juristkontakt

11 Hjemmesider omfattes av personvernet Lovgivningen for personvern gjelder ikke for det private området. Datatilsynet har tidligere ansett private hjemmesider på Internett for å tilhøre det private området. Men EF-domstolen har slått fast at sider med opplysninger om andre personer omfattes av loven. Tidligere har slike ting falt utenfor lovens område i Norge. Det gjør de ikke lenger. Det får konsekvenser for flere hjemmesider. Saken som var oppe i Europadomstolen, kommer fra Sverige. En hjemmeside for et kirkesogn hadde masse praktisk informasjon til menigheten. Siden inneholdt en rekke personopplysninger, blant annet ble det opplyst at en person hadde skadet foten og derfor var sykmeldt. Det var ikke gitt samtykke til å publisere opplysningen. Domstolen fastslo at det var en overtredelse av personverndirektivet. De som lager private hjemmesider med opplysninger om andre personer, må derfor forholde seg til reglene i personopplysningsloven. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: EU skal bruke 260 mill. på asylretur Et EU fond skal finansiere raskere tilbakesendelse av asylsøkere. Pengene skal blant annet gå til å chartre egne fly for å sende tilbake mennesker som har fått avslag. Organisasjonen som skal administrere de forløpig 30 millioner euroene, eller rundt 260 millioner kroner, skal være etablert innen et år. FN frykter at raske masseutsendelser underminerer rettssikkerheten for mennesker på flukt fra forfølgelse. En del sentrale internasjonale standarder for beskyttelse står i fare for å forvitre, sier FNs høykommisær Ruud Lubbers, i følge Financial Times. Kjærlighetsforhold ble advokatmat Jurister fra advokatfirmaet BAHR ble satt til å granske konsekvensene etter at et kjærlighetsforhold mellom en kvinne og en mann skapte habilitetsproblemer i ledelsen av Oslo Sporveier. Nå er kvinnen omplassert, skriver VG. Kjærlighetsforholdet ble kjent i bedriften da kvinnens eks-mann sendte en e-post til kvinnens kolleger, sjefer og mellomledere i bedriften, der han avslørte forholdet. Kvinnen gikk inn i en annen ledende stilling i bedriften. Denne jobben har imidlertid ingen direkte forbindelseslinjer til kjærestens jobb. Vi kan jussen vår Kulturdepartementet avviser at departementet kommer i konflikt med EØSavtalen ved å dele ut en konsesjon for digitalt bakkenett til Norges televisjon. Vi kan jussen vår, sier ekspedisjonssjef Roy Kristiansen til Kampanje. Han imøtegår dermed påstandene til universitetsstipendiat Tarjei Bekkedal som hevder at det vil være umulig for departementet å tildele en konsesjon til Ntv på grunn av sitt eierskap i NRK og dermed indirekte i Ntv. Et europeisk FBI Norge og politienheten Europol har et omfattende samarbeid. I en ny bok skriver universitetslektor Erik Wold om bakgrunnen for dette og sammenligner det med andre former for politisamarbeid Norge er tilknyttet. Går vi mot et slags europeisk FBI, er blant spørsmålene han stiller. Wolds bok er en av foreløpig to titler i en ny bokserie fra Fagbokforlaget kalt den grønne serien. Den er skrevet av personer som er tilknyttet strafferettsmiljøet ved Det juridiske fakultet i Bergen. Den andre boken er av Jørn R. T. acobsen, og skisserer en alternativ tilnærming til spørsmål om legitimering av allmennprevensjonen som norsk strafferett er basert på. Ekstrajobb som fengselsfugl Et dårlig kontrollsystem gjør det mulig å avsone dommer pr. vikar i Danmark. En danske stod forleden frem i Ekstra Bladet og fortalte om sin «karrière» som stedfortreder for straffedømte. Han opplyser at han ikke lenger tør sone i sjællandske fengsler fordi han er blitt et for kjent ansikt der, forteller Aftenposten. Ifølge Ekstra Bladets opplysninger finnes det «vikarbyråer» som tjener penger på å skaffe vikarsonere. En typisk pris for kortere straffer på 30 eller 60 dager skal være 1000 kroner dagen. Fengslene har ikke lov til å ta fingeravtrykk eller kreve billedlegitimasjon. Truls Fyhn sur på ordføreren Politimester Truls Fyhn i Tromsø kritiserer byens ordfører for å ha jobbet for lite med å skaffe politiet mer penger. Han mener lokalpolitikerne må skrike høyere. Det er en lokalpolitisk oppgave å sørge for at det lokale politiet har nok midler, sier Fyhn til Nordlys. Troms får i år tre millioner kroner mindre å rutte med enn i Ordfører Herman Kristoffersen mener kritikken er skivebom. For det første er det ikke meg det står på, jeg har gjort det jeg kunne. For det andre er det ikke vi lokalpolitikere som bevilger penger til politiet, sier Kristoffersen til Nordlys. Jus-thrillernes topp ti Er du ute etter spenningslitteratur på engelsk? Professor Richard Susskind, jusskribent i britiske The Times, har følgende bøker på sin urangerte top ti liste over juridiske thrillere: «The Firm» av John Grisham, «Pleading Guilty» av Scott Turow, «The Quiet Game» av Greg Iles, «The Emperor of Ocean Park» av Stephen Carter, «Walls of Silence» av Philip Jolowicz, «The Simple Truth» av David Baldacci, «Eyes of a Child» av Richard North Patterson, «Mistress of Justice» av Jeffery Deaver, «Gold Coast» av Nelson Demille og «Past Imperfect» av John Matthews. Ulovlig rullestolavgift Flyselskapet Ryanair krevde 230 kroner ekstra for å hjelpe en ufør passasjer med å skaffe rullestol. Ulovlig, slår en britisk domstol fast. Kjennelsen kan få stor betyding for lignende saker i fremtiden, melder boarding.no. Striden oppstod etter at en reisende fra London- Stansted ba om å få låne en rullestol, slik at han kunne komme seg fra innsjekkingsskranken og om bord i flyet. Det fikk han, men samtidig ble han avkrevd ekstra avgift. Ryanair mener det er flyplassens oppgave å sørge for rullestoler og anker dommen. 12 Juristkontakt

13 Suppe fra Saddam En restaurantkritiker i engelske The Sunday Telegraph ble truet med søksmål fra eieren av et spisested som kom uheldig ut i en omtale. Matkritikeren Matthew Norman likte blant annet ikke suppen som ble servert på London-restauranten Sheperds. Han beskrev den humoristisk som at «dette måtte være et av Saddam Husseins savnede masseødeleggelsesvåpen». Eieren av restauranten syntes ikke det var morsomt, og advokatene hans har truet med rettssak, skriver Timesonline. Setter inn trykk på tolking Domstoladministrasjonen, Universitetet i Oslo og Utlendingsdirektoratet skal arrangere et to dagers internasjonalt symposium om kvalitet på tolking og rettssikkerhet. I tillegg skal Justisdepartementet sette i gang en arbeidsgruppe for å se på regelverksutvikling på tolkeområdet. «Det er en kjensgjerning at mangelen på kvalifiserte tolker og manglende kompetanse hos tolkebrukerne utgjør et betydelig rettssikkerhetsproblem», heter det i invitasjonen til konferansen i mai. Fra Justisdepartementets side skal det settes i gang en arbeidsgruppe som skal arbeide med disse spørsmålene. Melder ikke fra om snusk Ansatte i fondsmeglerforetak mener det foregår ulovligheter i egen bransje, men rapporterer nesten aldri om mistenkelige transaksjoner. Det viser en undersøkelse gjort av juristen Niels Kristian Axelsen. Som ledd i en doktorgradsavhandling har han gjennomført en spørreundersøkelse blant meglere, analytikere og rådgivere innenfor bedriftsfinansiering. Undersøkelsen viser at de ansatte i fondsmeglerbransjen selv mener det til dels foregår innsidehandel, ulovlig ryktespredning, forfordeling av kunder, overoptimistiske analyser og tilsvarende lovbrudd i bransjen, sier Niels Kristian Axelsen til TV 2 Nettavisen. EU vil gjøre det lettere å drive inn gjeld EU vil ha et felles system for inndrivelse av gjeld. Dersom en ikke har betalt en regning i et annet EU-land, for eksempel etter bestilling på postordre eller Internett, skal det bli lettere å drive inn pengene. Systemet skal også gjelde nasjonalt. «Manglende betaling fra kunder er den viktigste grunnen til at små og store virksomheter må erklære seg konkurs. Hvis penger kan drives inn raskere vil det få stor betydning for næringslivet», heter det fra Kommisjonen. I Tyskland er det et system der kreditorer kan fylle ut et skjema med navn på skyldneren, størrelsen på beløpet og et sakssammendrag. Skjemaet blir sendt til en domstol som avgjør om pengene skal inndrives, skriver Financial Times ifølge Danmarks Radio. Ny personaldirektør i staten Den nye personaldirektøren i staten heter Jørn Skille. Han kommer fra Statskonsult, der han har vært avdelingsdirektør i Avdeling for kompetanseutvikling og internasjonalisering. Mangler fingeravtrykk Minst kriminelle er ikke registrert med fingeravtrykk og foto i politiets registre. For snart ett år siden ga Riksadvokaten klar beskjed til politidistriktene om å få orden i registreringen av nye kriminelle i politiets fingeravtrykkregister. Det skulle være unødvendig å måtte mase om dette. Fingeravtrykk og foto er særdeles viktig i etterforskningen av kriminelle saker. Det er nesten like viktig som DNA. Hadde politidistriktene gjort jobben sin så er jeg overbevist om at vi hadde hatt en langt høyere oppklaringsprosent, sier Kripos-sjef Arne Huuse til P4. SøndagSøndag nyttig for politiet Politiet fulgte med på den hallikdømte avisen SøndagSøndags annonsesider for å holde oversikt over det norske prostitusjonsmarkedet. Slike annonser brukes som kilder til å overvåke både ulovlig innvandring og prostitusjon, skriver Dagbladet. Ifølge avisen skal politiet ha funnet over hundre prostituerte gjennom annonser i SøndagSøndag. RING FOR BESTILLING: DERES LEVERANDØR AV Dommer- og advokatkapper (Dame-og herremodell) Protokollførerkapper Kappen leveres i førsteklasses materialer med helforet forstykke Kr 3950,- inkl. mva Vi levere også slitesterke overtrekksposer for frakt/ oppbevaring av dresser og kapper, 3 strørrelser fra 1m 1,6m. VI UTFØRER OGSÅ Forandring og reparasjon av kapper Bytte av slagsilke Henda 6530 Averøy Tlf.: Faks; E-post: pallan.som@online.no Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Vil ha samfunnsjurister Justisminister Odd Einar Dørum ønsker seg en ny typer jurister: Samfunnsjurister. Begrepet dukker opp i et brev Justisdepartementet har sendt Forskningsrådet angående ønske om økt satsning på juridisk forskning. «Man kan tenke seg et skille mellom»samfunnsjurister«og»dommerjurister«. Den sistnevnte gruppen vil være tjent med dagens utdanning. For den førstnevnte gruppen måtte det derimot legges særlig vekt på å utvikle evnen til å analysere normers utvikling og virkninger i et bredere samfunnspolitisk perspektiv. Samfunnet har behov for jurister med mer enn bare rettsdogmatisk kompetanse. Fortsatt må det kunne hevdes at fakultetene har dommerutdannelsen som mal for sin undervisning», heter det i brevet. Kriminalteknikere som nekter å gi opp En drapssak regnes som kald når etterforskerne har vært gjennom alle spor uten å komme videre. I USA har en gruppe kriminalteknikere laget en landsomfattende non-profitt organisasjon som fortsetter å etterforske tekniske spor i saker som politiet mer eller mindre har gitt opp. Landet har uløste drapssaker fra 1960 til i dag. Organisasjonen har navnet Institute for Cold Case Evaluation (ICCE), og består av patologer, insektseksperter, DNAanalytikere, sporeksperter, kriminalantropologer, kjemikere og biologer. ICCE er ikke den eneste private organisasjonen som arbeider med uløste saker. En gruppe eksperter kalt Vidoq Society møtes en gang i måneden før å diskutere drapsgåter, skriver avisen Los Angeles Times. Vil ha forbud mot kommunister Den konservative fraksjonen i EU-parlamentet vil ha forbud mot at kommunister fra det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa skal få verv og stillinger i EU. De vil blant annet sette en stopper for Siim Kallas fra Estland. Han er kandidat som Estlands første EUkommissær og har en fortid i det sovjetiske revisjonistpartiet, med partibok fra Bresjnev til Gorbatsjovs fall i 1990, skriver Klassekampen. Ungarns utenriksminister László Kovács har tatt skarp avstand fra forslaget. Han har selv bakgrunn fra Ungarns kommunistiske parti og leder i dag den sosialdemokratiske utgaven av partiet. Etterlyser juristers skepsis overfor «eksperter» I et debattinnlegg i Verdens Gang etterlyser tidligere statsminister Kåre Willoch større skepsis fra juristene når ekspertuttalelser legges til grunn for en dom. Han nevner Bjugn-saken og en rekke incestdommer som eksempler på at ekspertene har tatt feil. Fra Storbritannia peker han på den siste skandalen der hele 258 krybbedødsaker må tas opp igjen. Kan vi regner med at fremtidens dommere vil få nok opplæring, utenom den rene jus, til å forstå når de må være mer skeptiske overfor «eksperter», spør Willoch. Han lurer på om vi lærer nok av rettsskandaler. Willoch mener at domstoler i mange tilfeller har vist svake krav til bevis. Liten EU-debatt i norske medier Jurister må forholde seg mer og mer til EU. Men hvis du ønsker å følge med hva som skjer i EU, kan du ikke lese norske aviser. Bare fem prosent av politiske nyheter i store norske medier handler om EU. Vi har ingen EU-debatt, sier Presseforbundets Per Edgar Kokkvold. Tallene kommer fram i en undersøkelse Observer Norge har gjort for tidskriftet Mandag Morgen, melder journalisten.no. Aftenposten skilte seg ut ved at åtte prosent av de politiske nyhetene handlet om EU-spørsmål. NRK Dagsrevyen og TV 2- nyhetene hadde en prosentandel på 3,6, mens Dagbladet og VG hadde henholdsvis 3,7 og 3,3 prosent. Mesteparten av mediedekningen handler om den norske debatten. Svært få saker tar for seg konsekvensene av endringene i EU og betydningen for Norge. Vil ha eget fengsel for samer Kommunestyret i Tana vil bygge eget fengsel for samer. Ordfører Ingrid Smuk Rollstad sier dagens tilbud ikke er godt nok. Det er prinsippet om at samisk språk og kultur skal være tilstede hos de ansatte som er viktig. En tolketjeneste i fengslene er ikke godt nok, sier hun til NRK Finnmark. Nå skal lokalpolitikerne kontakte ansvarlige myndigheter for å be dem gripe fatt i ideen om eget samefengsel snarest. Konkurranserett på dagsorden Konkurransetilsynet arrangerer en konferanse om konkurranserett i Oslo 19. mars. Temaet er misbruk av dominerende stilling. Et forbud mot misbruk av dominerende stilling er foreslått i forslaget til ny konkurranselov. Blant foredragsholderne er Richard Whish, professor ved King s College i London. Han er regnet som en av Europas fremste eksperter i konkurranserett. 14 Juristkontakt

15 Departementets lovtolkning på nett Justisdepartementets lovtolkninger publiseres nå på tolkningsuttalelser.dep.no. Her finnes tolkningsuttalelser fra 1996 om offentlig rett med strafferett og prosess, privatrett og internasjonal rett. Kjøper sæd på nett Et forbud mot å befrukte enslige og lesbiske kvinner ved legehjelp stopper ikke danske kvinner fra å få barn. De kjøper i stedet sæd over internett, melder Nettavisen. Det danske lovforbudet fra 1997 har skapt et grått marked for netthandel med tvilsom donorsæd. Markedet omfatter også juridisk usikre avtaler om farskap. Danske leger er bekymret over at Danmarks første internettsædbank nå er etablert. Foreløpig har rundt 20 danske kvinner kjøpt donorsæd via @ Bok om inndragning av utbytte Justisdepartement har nå gitt ut boken «Inndragning hva må gjøres?». Boken er skrevet av ass. spesialråd Anne-Mette Dyrnes i Justisdepartementets antikorrupsjon- og hvitvaskingsprosjekt. Kriminelle får i alt for mange saker beholde utbyttet av den straffbare virksomheten. Resultatet er at kriminaliteten kan bli for lønnsom, at bakmenn og de som virkelig tjener på kriminaliteten kan gå fri. Boken skal bidra til kompetanseheving innen justis- og påtalemyndigheten, heter det fra Justisdepartementet. Danske løslates fra Guantanamo-basen En dansk statsborger skal løslates fra den amerikanske Guantanamo-basen på Cuba. Også fem av de ni britiske fangene kommer til Storbritannia i løpet av kort tid, melder NTB. Dansken har inngått en avtale med amerikanske myndigheter som blant annet innebærer at han i en periode skal holdes under oppsikt av Politiets Efterretningstjeneste PET, selv om han kommer hjem som en fri mann. Dansken ble fløyet til Guantanamo-basen etter at han ble tatt til fange i Afghanistan for to år siden. Svenske fanger er ennå ikke løslatt. Til døden ikke skiller oss ad I Frankrike er det mulig å inngå ekteskap med en avdød person takket være en lov fra Siden den gang har flere hundre franske borgere trådt inn i den hellige ektestand med en avdød, og samtidig blitt enker eller enkemenn. Om lag 20 slike vielser skjer hvert år, melder NTB. Enhver fransk borger som ønsker å gifte seg med en avdød person, sender søknad til landets president. Hvis justismyndighetene kommer fram til at paret hadde planer om å gifte seg, og hvis foreldrene til den avdøde gir tillatelse, kan det bli ekteskap. Dommerforeningen advarer mot følelser Leder Kjell Buer i Den Norske Dommerforening advarer i Adresseavisen mot føleri i rettssalen. En rettssak skal være regelstyrt, og ikke følelsesstyrt. I en tid der mange tiltalte kommer med sykemelding, må man dessuten være oppmerksom på at det er ekstremt strenge regler for å få gyldig fravær fra en rettssak. Det er langt fra tilstrekkelig med en vanlig sykemelding, sier Kjell Buer. Lederen i Dommerforeningen mener også at aktorer og forsvarere må begrense sin opptreden i media. Jeg synes verken «hjemme hos»-reportasjer eller prosedering i media hører hjemme under en pågående straffesak, sier lederen i Dommerforeningen. Miljøarbeideren ble tatt med heroin Han var ansatt ved en ungdomsskole i Aurskog Høland for å holde elever unna rusmiljøet. Men 34-årigen ble tatt med både heroin, amfetamin og hasj. Skolens rektor hadde aldri mistanke om at mannen, som var åpen om at han var tidligere rusmisbruker, hadde sprukket. Nei. Tilbakemeldingene var utelukkende positive, sier han til Indre Akershus Blad. Juristkontakt

16 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Debatt om fri fart I Tyskland raser det en debatt om det skal bli fartsrestriksjoner på Autobahn. Bakgrunnen er dommen mot en mann som forårsaket en dødsulykke mens han kjørte i 250 km. i timen. Det tyske samferdselsdepartementet tror ikke en generell fartsgrense er veien å gå, men mange opposisjonspolitikere mener grensen bør være på 130 km/t, melder Deutsche Welle. I Tyskland er det fri fart på de beste motorveiene. Det er riktignok en anbefalt fartsgrense på 130 km/t på de fleste motorveier, men de fleste tyskere ser på muligheten til å kjøre så fort man vil som en del av sin personlige frihet. Voldsofre får hjelp Nå har også Oslo fått et eget rådgivningskontoret for kriminalitetsofre. På Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre kan man blant annet få hjelp til å søke erstatning eller råd om gangen i en straffesak. Dette skal være et gratis lavterskeltilbud, sier leder Tina Holst-Larsen til Dagsavisen. Ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre ble startet som prøveprosjekt i Trondheim, Tromsø og Haugesund. Senere ble det opprettet kontorer i Drammen, Hamar, Fredrikstad, Stavanger og Kristiansand. Foto: Advokatbladet Kandidater til Strasbourg klare Regjeringen har nominert følgende til stillingen som norsk dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol: Lagdommer Sverre Erik Jebens, høyesterettsdommer Ketil Lund og advokat Berit Reiss-Andersen (bildet). Stillingen som norsk dommer blir ledig fra 1. november, da Hanne Sophie Greves funksjonstid utløper. Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger en norsk dommer fra kandidatlisten. Valget vil finne sted i slutten av april. Sjefen må vite om romanser Flere enn hver femte nordmann mener at sjefen bør ha rett til innsyn i romanser mellom de ansatte i bedriften. Kun en av femti briter mener det samme. Dette kommer frem i en undersøkelse utført av karriereportalen Monster. En av fire sier at det avhenger av personenes posisjon om det bør tillates at man har et forhold til kollegaer. Finske arbeidstakere er mer åpne for romantiske forbindelser mellom kolleger enn nordmenn. Mens i underkant av 38 prosent av nordmennene mente at romanser på jobben bør tillates og at dette er en privatsak, sa hele 62 prosent av finnene det samme. Amerikanerne er de mest restriktive til forhold på jobben, hele fire av ti mener at forhold ikke hører hjemme på jobb. I kontrast til franskmennene, mener kun 26 prosent av amerikanerne at romanser på jobben bør tillates og at dette er en privatsak. Danskene danner aksjeselskap mot ledighet I Danmark går de tre største akademikerorganisasjonene sammen for danne et aksjeselskap som skal bøte på arbeidsledigheten. De danske juristene er også med. Landet opplever stigende ledighet blant akademikere, og det nye selskapet skal samarbeide med et større konsulentselskap, næringslivet, samt en rekke utdanningsinstitusjoner. Selskapet har også lagt inn anbud på det danske Aetats tiltakspakke for høytutdannede, som er lagt ut på entreprise fra å vår. Vi legger vekt på et ambisiøst og utradisjonelt samarbeid med næringslivet, sier Søren Burcharth i selskapet til svenske Jusektidningen. En enhet skal blant annet reise landet rundt å besøke virksomheter for å lete etter nye jobber, arbeidstreningsplasser og praksisplasser. 16 Juristkontakt

17 Levekårsproblemer blant innsatte Syv av ti innsatte i norske fengsler var uten arbeid da de ble fengslet, nesten halvparten har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og to av fem lever under fattigdomsgrensen. Dette er noen av funnene i en undersøkelse blant innsatte i norske fengsler gjennomført av Statistisk sentralbyrå i Hovedtyngden av innsatte er menn i alderen år. I undersøkelsen rapporterer de innsatte om til dels store og sammensatte levekårsproblemer. Nær en tredjedel rapporterer at de sliter med psykiske helseplager, og om lag like mange har ikke hatt besøk i fengselet de siste tre månedene. Undersøkelsen viser også at jo flere problemer i oppveksten, desto dårligere levekår som voksen. Advokater på statustoppen Et landsrepresentativt utvalg har sagt sin mening om hva de oppfatter som statusyrker i Norge i På topp ligger advokat. 85 prosent oppfatter det som et statusyrke. 82 prosent sier det samme om leger, 60 prosent om arkitekter, 55 prosent om sivilingeniører og 52 prosent om siviløkonomer. Typisk kreative yrker, som forfatter, musiker og art director, ligger midt på listen. Omsorgs-, pedagogikk- og produksjonsyrker ligger et godt stykke under midten på statuslisten. Helt på bunnen ligger servitører, selgere og sjåfører. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Dagsavisen og Avisenes Pressebyrå. Vi lyver mest på telefonen En amerikansk forsker har funnet ut at vi er ærligst på e-post og lyver mest på telefon, melder New Scientist ifølge forskning.no. Ærligheten er nemlig avhengig av mediet, konstateres det. Mange hadde regnet med at e-post skulle ligge på løgntoppen siden det kan være et litt upersonlig medium. Andre trodde vi dikter mest ansikt til ansikt, siden det er denne konversasjonsformen vi er mest drevne i. Forklaringen på ærligheten på nettet ser ut til å ligge i det faktum at e-postene er skrevne og dermed kan hentes opp igjen og brukes mot forfatteren ved en senere anledninger. Dessuten skrøner vi mer i «realtime», når vi ikke har særlig mye tid til å tenke før vi svarer. Traurige greier Professor Viggo Hagstrøm, mannen bak 900 siders verket «Obligasjonsrett», misunner ikke mediefokuserte jurister som arbeider med strafferett. Det finnes omtrent ikke et eneste interessant spørsmål innenfor strafferetten. Man er skyldig eller ikke skyldig. Øksedrap, voldtekt og stoffsmugling er ikke av de mest oppbyggelige ting i verden. Dessverre er visse sosiale grupper overrepresentert i slike saker, og når man som jeg ikke tror at man blir et bedre menneske av å sitte i fengsel, da er det verken oppbyggelig eller interessant å drive med strafferett. Et rent renholdsverk og som profesjon stort sett traurige greier, sier han i et intervju med Universitetsforlagets magasin Klartekst. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo Juristkontakt

18 WTOs tvisteløsningsorgan: Stålsaken Norges første seier Av Helge Seland WTOs tvisteløsningsorgan ble opprettet i 1995 for å bilegge handelstvister mellom stater. Med Stålsaken har Norge både ført og vunnet sin første sak for dette organet. Sammen med 7 andre WTO-medlemmer gikk Norge til sak mot USAs ekstra beskyttelsestoll på stålprodukter fordi den rammet norsk industris eksport til USA i strid med internasjonal handelsrett. Gjennom to instanser ble det fastslått at USA brøt forpliktelsene nedfelt i to avtaler under WTO, og USA ble pålagt å fjerne tollen. USA fjernet deretter beskyttelsestollen. Norge er part i en rekke internasjonale avtaler. Mange av dem oppretter egne tvisteløsningsmekanismer dersom det oppstår uenighet mellom partene, eller henviser mellomstatlige tvister til voldgift eller til en internasjonal domstol. Mest kjent blant Juristkontakts lesere er kanskje Den internasjonale domstol i Haag («International Court of Justice ICJ»), EFTA-domstolen i Luxembourg og Havrettsdomstolen i Hamburg. Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg behandler hovedsaklig individklager mot stater, mens Den internasjonale straffedomstol (ICC) i Haag skal behandle individers brudd på internasjonal humanitærrett. I de senere år har tvisteløsningsorganet («Dispute Settlement Body DSB») under Verdens handelsorganisasjon («World Trade Organization WTO») vokst frem som en av de sentrale tvisteløsningsmekanismer internasjonalt. Siden opprettelsen 1. januar 1995 har 305 saker blitt brakt inn for DSB. Det store omfanget av saker skyldes ikke bare at WTO har 146 medlemmer (Pr. 26. januar Alle større økonomier i verden er medlemmer, med unntak av Russland og Saudi- Arabia.) eller det store omfanget av verdenshandelen. Suksessen må tilskrives at systemets to-instansbehandling gir stor grad av rettslig forutsigbarhet, at prosessen er relativt rask (ca. 18 måneder fra saksanlegg til ankeavgjørelsen vedtas) og at avgjørelsene kan følges opp med økonomiske mottiltak dersom taperen ikke retter seg etter avgjørelsen. Norge har tidligere deltatt som såkalt «tredjepart» (Tredjeparten eng: «Third Party» er ikke en hjelpeintervenient, men en annen avtalepart som har interesser i hvordan avtaleverket tolkes. Tredjeparten er ikke bundet av avgjørelsen og behøver ikke å opptre til støtte for hverken saksøker eller saksøkt.) i flere saker, for i forbindelse med tvister mellom andre WTO-medlemmer å forsvare vårt prinsipielle syn på hvordan de forskjellige avtalene skal tolkes. Med Stålsaken har Norge for første gang gått til sak mot et annet WTO-medlem for WTOs tvisteløsningsorgan. Til sak mot USAs toll på stål Under WTO er handel med varer underlagt en avtale som heter GATT 1994 (Generalavtalen om toll og handel av 1994, heretter omtalt som «GATT 1994»). (WTO-regelverket omfatter også en rekke andre avtaler som til sammen dekker de fleste aspekter ved internasjonal handel med varer, tjenester og også handelsrelaterte aspekter ved immaterialretten). Medlemslandene har gjennom flere runder fremforhandlet tollsatser for import av de fleste varer, og de tollsatsene som skal gjelde for import til det enkelte land er nedfelt i såkalte «bindingslister». Import av stål til USA er underlagt slike bindinger, noe som innebærer at USA ikke kan øke tollen over den øvre grense som ligger i bindingslistene. USAs stålindustri mente seg i 2001 rammet av økende import fra andre land og ba President Bush iverksette beskyt- 18 Juristkontakt

19 telsestiltak mot all import av en rekke stålprodukter. Under GATT 1994 og en tilleggsavtale om beskyttelsestiltak («Agreement on Safeguards») er det på visse, meget strenge vilkår mulig å iverksette midlertidige beskyttelsestiltak. USA hevdet at disse vilkårene var til stede og iverksatte en rekke tiltak, herunder 30 % ekstra beskyttelsestoll mot fortinnet blikk fra Norge. Dette rammet bedriften CORUS i Bergen, som for alle praktiske formål ble utelukket fra det amerikanske markedet og dermed fikk redusert den årlige eksporten dit med over 100 millioner kroner. Norge, sammen med 7 andre WTOmedlemmer (Brasil, EU, Japan, Kina, Korea, New Zealand og Sveits), gikk til sak for WTOs tvisteløsningsorgan. Norge hevdet at USAs tiltak stred mot en rekke bestemmelser i GATT 1994 og «Agreement on Safeguards». Norge vant frem med de fleste av påstandene, først for Panelet og deretter for Ankeorganet. USA opphevet deretter tiltakene. Organiseringen av prosessen i Norge President Bush iverksatte tiltakene mot import av stål til USA den 5. mars Dette kom ikke som lyn fra klar himmel, da WTO-regelverket krever at beskyttelsestiltak iverksettes etter visse forutgående undersøkelser samt notifikasjoner på flere stadier til WTO. Det ble raskt besluttet at man fra norsk side skulle be om bilaterale konsultasjoner med USA under Avtalen om beskyttelsestiltak. Da dette ikke førte frem, ba Norge 4. april 2002 om tvisteløsningskonsultasjoner, noe som er det første skrittet med sikte på å be om opprettelse av et Panel jfr. neste punkt. Norge hadde ikke tidligere gått til sak mot et annet WTO-medlem. Norge hadde imidlertid i 1991, før opprettelsen av WTO, ført den såkalte «Laksesaken» mot USA under et tidligere GATT-system med andre tvisteløsningsregler. (Dette er egentlig to saker om hhv. antidumping tiltakene og anti-subsidietiltakene mot norsk laks i USA. Sakene foregikk den gang ved høringer for to separate paneler som igjen avga rapporter til to fagkomiteer under GATT for hhv. anti-dumping og subsidier. Norge vant den gang ikke frem. Norge var samtidig med laksesaken saksøkt av USA i forbindelse med den såkalte Køfri-saken, om tildelingen av kontrakten for bomringen rundt Trondheim. Norge har også på 50-, 60-, 70- og 80-tallet vært saksøkt i to saker om «epler og pærer» og «tekstilkvoter», og opptrådt som saksøker i to saker om sardiner og skattlegging. Alle disse sakene gikk for GATTs tvisteløsningsmekanisme som var atskillig mer rudimentær enn dagens WTO-mekanisme.) Regjeringen besluttet saksanlegg og la hovedlinjene for de norske påstander. Regjeringen besluttet også at Norge skulle notifisere en liste over «rebalanserende tiltak» til WTO. (Slike «rebalanserende tiltak» er spesielt for de tilfeller hvor det ilegges beskyttelsestoll. Andre stater skal da kunne be om kompensasjon for beskyttelsestollen i form av tollettelser på andre produkter, eller hvis dette ikke gis kunne iverksette en ekstra toll for å utligne det tap som de påføres.) Dette innebar et varsel om mottiltak i samsvar med WTOs regelverk. Det omfattet en liste over amerikanske produkter som Norge forbeholdt seg retten til å ilegge tilleggstoll på som en forholdsmessig reaksjon på den folkerettsstridige ekstratollen som var ilagt norsk stål. Etter at saken var vunnet, fulgte Regjeringen dette opp med vedtakelse av forskrift om å ilegge amerikanske produkter slik tilleggstoll. Tilleggstollen ble imidlertid aldri iverksatt, da USA opphevet beskyttelsestollen på stål noen få dager før den norske tilleggstollen skulle tre i kraft. Stortinget ble holdt løpende orientert om behandlingen av saken. Saken ble ført av Utenriksdepartementets (Uds) rettsavdeling ved Seksjon for EØS-, handels- og miljørett (avdelingen fører også saker for EF-domstolen og EFTA-domstolen i samarbeid med Regjeringsadvokaten), som også tidligere har representert Norge blant annet for GATTs og WTOs tvisteløsningsorganer. Under saksforberedelsen mottok man fagøkonomisk bistand fra fagavdelingen Juristkontakt

20 for WTO-spørsmål i UD og Nærings- og handelsdepartementet. Til sammen arbeidet 3-4 jurister i UD med saken i de 21 månedene fra USA iverksatte tiltakene til disse ble opphevet. Prosessen for WTOs tvisteløsningsorgan DSB er ikke en domstol, men er et organ bestående av representanter for alle WTOs medlemsland. Når det oppstår en tvist, oppretter DSB et panel, som består av tre personer og fungerer som en slags voldgiftsrett. Panelet leverer en rapport med sine konklusjoner til DSB, som deretter vedtar rapporten. Rapporten kan ankes inn for WTOs faste Ankeorgan, som kan overprøve rettsanvendelsen, men ikke bevisvurderingen. Tvisteløsningssystemet minner om en voldgiftsbehandling, men har dessuten en aktiv medvirkning av medlemslandene ved den endelige avgjørelse av saken. Dette skjer ved at panelrapportene skal vedtas av WTOs medlemsland. Det skal i praksis mye til for at en rapport ikke blir vedtatt, som følge av en regel om såkalt «omvendt konsensus». Dette innebærer at rapporten automatisk vedtas såfremt det ikke er enighet blant medlemslandene om å forkaste den eller den blir anket. Advokat-kontorfellesskap Panelprosessen, fra etablering av Panelet til rapporten (avgjørelsen) foreligger, kan i prinsippet ikke ta mer enn ni måneder. Prosessfristene er meget korte, og partene kan normalt ikke regne med å få utsettelser på noe stadium i prosessen. (Som eksempel kan nevnes at en saksøker normalt har 3-6 uker fra Panelet er opprettet til 1. prosesskrift skal leveres. Saksøkte har deretter 2-3 uker på å levere sitt prosesskrift. Man får ikke utsettelse fra disse fristene, og det kan ikke leveres inn supplerende prosesskrift senere kun imøtegåelse av motpartens argumenter i prosesskriftet til 2. panelhøring. Alle bevis skal fremmes i første runde, da annen runde for panelet er en slags «replikk-runde».) Prosesspråkene er engelsk, fransk eller spansk. Før Panelet blir opprettet er partene i tvisten pålagt å gjennomføre konsultasjoner. Partene er pålagt å bruke minst 60 dager til slike konsultasjoner før man kan be om et panel. Norge holdt felles konsultasjoner under tvisteløsningsavtalen med de andre medklagerne i Stålsaken. Det ble imidlertid raskt bekreftet at USA ikke hadde til hensikt å reversere tiltakene, slik at konsultasjonsfasen i denne saken mer fikk et preg av å være en formalitet. Vi har ledig plass for 1 advokat, fortrinnsvis med egen portefølje i vårt kontorfellesskap i Grensen 3 i Oslo. Funksjonelle og praktiske lokaler. Meget sentralt beliggende. Lave felleskostnader. Henvendelse advokat Jakobsen eller advokat Mo, tlf Etter at Panelet var besluttet opprettet, krevde prosessen med valg av panelister en viss tid. Partene ble ikke enige om personene, og i en slik situasjon måtte Generaldirektøren i WTO i samsvar med gjeldende prosedyrer utnevne de tre. Når dette først hadde skjedd, gikk prosessen relativt raskt. Partene var enige om at prosesspråket skulle være engelsk. Også Sveits, med fransk som nasjonalt språk, gikk med på å benytte engelsk av hensyn til koordineringen med de andre saksøkerne. Tvisteløsning for WTO er en lukket prosess. Panelet avholdt to muntlige høringer med kort mellomrom, for lukkede dører. Til hver av dem forberedte vi omfattende prosesskrift. Høringene i WTO foregår ikke ved at man holder lange foredrag, og de skriftlige innleggene tillegges betydelig vekt. Høringenes funksjon er etter behov å klargjøre den skriftlige argumentasjonen og gi panelet anledning til å stille spørsmål. Til en viss grad likner dette på prosessen for EF-domstolen. Men der hvor EF-domstolen normalt ikke stiller spørsmål og en høring ofte gjerne fremstår som en formalitet som er over på et par timer, vil en høring for et panel snarere ta form av «grilling» over 2-3 dager. I tillegg til de muntlige spørsmålene stilte Panelet en rekke spørsmål til skriftlig besvaring i Stålsaken, i alt over 200, med ca. 10 dagers svarfrist. Panelets rapport forelå til påske I henhold til regelverket gis rapporten først kun til partene, og kun på prosesspråket. Da den skulle oversettes til WTOs tre språk før den kunne behandles av tvisteløsningsorganet, hvilket tok lang tid med en rapport på ca sider, forelå avgjørelsen offisielt ikke før i juli Betydningen av dette ligger særlig i at ankefristen ikke begynner å løpe før den offisielle versjonen foreligger på tre språk. Siden vi kjente til innholdet, og anså en ankebehandling for å være sannsynlig, kunne forberedelsen av anke og motanke begynne tidlig. Dette var av stor praktisk betydning da fristene for Ankeorganet er ekstremt korte. Ankeorganet er bundet til en ytre frist på 90 dager fra anken foreligger og til avgjørelsen skal foreligge oversatt til WTOs tre språk. Når det skal være tid til anke, motanke, partenes prosesskrifter og én høring innenfor denne tidsperioden, 20 Juristkontakt