Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig."

Transkript

1 ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI OG MEDIEUTVALG Kringkastingspolitikken 1 : De neste hundre årene 1 Sammendrag og forslag Det er ikke sikkert det finnes noen kommersielt bærekraftige forretningsmodeller som kan finansiere god journalistikk over hele landet, på den andre siden av medierevolusjonen. Den stiller ekstraordinære krav til mediene selv og til mediepolitikken. Mediene må omstille, politikken må oppdateres løpende. Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig. Dette er krevende, men ikke uløselige dilemma; Mediepolitikken må justeres løpende, og samtidig være så langsiktig forutsigbar som mulig. Svaret er bred tillit og høy kompetanse gjennom god dialog mellom alle involverte parter. Det ville være prinsipielt uriktig, og trolig finansielt umulig, for staten å nøytralisere de dramatiske endringene i mediemarkedene. Men staten og øvrige deler av offentlig sektor må medvirke til langsiktig forutsigbare rammer i tråd med den ambisjonen Grunnlovens 100 beskriver. Det kan konkretiseres i følgende prinsipper for allmennkringkasting: 1.1 For å opprettholde og utvikle de kvalitetene som gjør Norge til verdens beste samfunn, må vi opprettholde og utvikle verdens beste mediesystem lokalt, regionalt og nasjonalt. 1.2 Mens mediepolitikken tidligere kunne behandle kringkastingspolitikk og pressepolitikk som adskilte områder med ulike rammebetingelser, må de fra nå utvikles som deler av en helhetlig demokrati-, kultur- og mediepolitikk. 1.3 For å sette en kvalitetsnorm for journalistikken, er det en sentral mediepolitisk oppgave å forsvare NRK slik at vi har minst en allmenn og allment tilgjengelig nyhets- og underholdningsvirksomhet som hele folket eier sammen, finansiert med en langsiktig forutsigbar lisensinntekt. 1.4 Lisensfinansieringen setter NRK i en særstilling i forhold til øvrige nyhets-, debatt- og kulturmedier, særlig lokalavisene, TV2 og P4. Staten må derfor sørge for rammebetingelser for hele mediefeltet som gjør det mulig å opprettholde journalistikk, ytringsfrihet, mediemangfold og 1 Opprinnelsen til ordet kringkasting er forklart på side i boken Norsk kringkastingshistorie av Ketil Jarl Halse og Helge Østbye, Det norske samlaget (2003). 1

2 konkurranse i alle deler av landet. Det ville være svært uheldig, dersom det blir et mangfold av uavhengige nyhetsmedier bare i Oslo. Disse mediepolitiske rammebetingelsene kan være videreføring av momsfritak og produksjonstilskudd for nyhetsinnhold, langsiktige avtaler om statlig annonsering og andre innholdselementer. 1.5 For å sikre mangfold, ytringsfrihet og felles debattarenaer over hele landet, er det en sentral mediepolitisk oppgave å utvikle langsiktig forutsigbare rammebetingelser som sikrer at det finnes brede nyhetsmiljøer i alle landsdelene. 1.6 I de krevende omstillingene mediene nå gjennomlever, er gode medieeiere og de gode mediemedarbeiderne kritisk viktige ressurser, som forvaltere av sentrale samfunnsverdier og samfunnsinnsikt. 1.7 Staten er en sentral, kompetent og viktig medieeier. Men det er viktig at statens mediemakt balanseres av flere andre eiere. Det krever rammebetingelser som gir mulighet for lønnsomhet for kommersielle medieeiere. 1.8 For å opprettholde og utvikle god journalistikk, trengs det et mangfold av gode medieeiere, med kompetanse og kapital, som tar ansvar for å ivareta samfunnsrollen og den økonomiske grunnfinansieringen for medievirksomhetene. 1.9 Selv om eierne i norske nyhetsmedier ikke misbruker eiermakten over journalistikken, er det viktig å sikre den redaksjonelle uavhengigheten og integriteten, og lage forsvarsmekanismer mot misbruk og ensretting av journalistikk Det beste forsvaret for ytringsfrihet og mangfold er mange kompetente, uavhengige og konkurrerende redaksjoner. Med grunnlag i disse prinsippene, foreslår utvalget at Arbeiderpartiet skal: 1.11 Kulturdepartementet bør legge fram en stortingsmelding om kringkastings,- og mediepolitikken tidlig i hver stortingsperiode Sikre langsiktig trygghet rundt NRKs finansiering, gjennom å bestemme lisensens utvikling for mer enn ett år om gangen, f. eks for fire- eller seksårsperioder, eventuelt med rullering. Normalt skal endringene i lisensen følge lønns- og prisveksten. 2

3 1.13 Dersom det blir nødvendig å finne alternativer til lisensfinansiering, ønsker Arbeiderpartiet at de fortsatt skal sikre NRKs uavhengighet og brede finansiering, og at innholdet fortsatt skal være allment tilgjengelig over hele landet, i alle aktuelle mediekanaler. Dette vil i så fall måtte bli en form for husstandsavgift. Det følger av lisensfinansieringen at NRK må avstå fra reklame. Dagens adgang til reklame på nett fjernes Det bør vurderes tilpasninger av lisensen gjennom f. eks rabattordninger for studenter og uføre. (Andre Nerheim ønsker å reserver seg mot dette punktet) 1.15 Definere NRKs allmennkringkastingsoppdrag positivt gjennom vedtektene, og videreføre det brede ansvaret NRK har for å ivareta ytringsfrihet, samfunnsdebatt, folkeopplysning og kultur. NRKs innhold skal avspeile mangfoldet i befolkningen. Spesielt skal NRK sørge for å slippe fram nye talenter og lokale artister. Vurdere om kravet til andelen norsk innhold, spesielt musikk og drama, skal økes. De viktigste idrettsarrangementene skal være tilgjengelig for alle Vurdere om statsrådens rolle som generalforsamling for NRK kan delegeres til en stiftelse etter svensk modell, for å skape større avstand mellom regjeringen og journalistikken, og understreke NRKs rolle som folkets felleseie Sikre at NRK er til stede i alle fylkene. Vurdere om NRK i større grad enn i dag, kan organiseres slik at regionene og landsdelene ikke blir journalistiske blindsoner. Utviklingen med nasjonale fagmiljø og redaksjoner over hele landet bør fortsatt styrkes. NRK skal fortsatt ha et tydelig beredskapsansvar Oppmuntre til at NRK både samarbeider og konkurrerer med andre nyhets- og underholdningsmedier over hele landet, med sikte på å fremme mangfold, ytringsfrihet og folkeopplysning. NRK skal samarbeide nært med produksjonsmiljøene utenfor NRK, og vise respekt for innholdsskapere og opphavsrettigheter. Øke andelen ekstern produksjon i NRK til 40 prosent. NRK skal ta et større selvstendig ansvar for å fremme mediemangfoldet. Dette gjelder særlig regionalt og lokalt. En mulighet for økt samarbeid er hyppigere henvisning til lokalavisenes nyhetsdekning Utrede hvordan NRKs nyhets- og underholdningsarkiv i større grad kan åpnes for andre, forutsatt at opphavsrettighetene blir tilfredsstillende ivaretatt. I NRK-arkivet finnes verdifulle opptak fra vår felles historie, og det må i prinsippet være åpent for alle som ønsker å bruke det som ledd 3

4 i nye produksjoner. 2 Generell avtalelisens kan styrke arbeidet med å få avklart flere saker knyttet til rettigheter Sikre at overgangen til DAB finansieres på en slik måte at det ikke svekker mediemangfoldet, herunder vurdere statlig investeringsstøtte til lokalradioer. Gjennom dialog med de kommersielle aktørene, skal staten tilrettelegge for at det spilles norsk musikk også etter overgangen til DAB Sikre rammebetingelser og avtaler for kommersielle nyhetsmedier som sikrer at NRK utfordres som allmennkringkaster nasjonalt, regionalt og lokalt. Staten må gjennom avtalen med TV2 sikre at kanalen fortsatt har en bred nyhetsdekning fra hele landet og at hovedkontoret fortsatt blir ligger i Bergen. Gjennomgå regelverket for TV-reklame. Forbudet mot politisk reklame 3, reklame rettet mot barn, reklame for alkohol og reseptbelagte legemidler bør opprettholdes. (Anders Opdahl reserverer seg mot at politisk reklame skal være forbudt) 1.22 Dagens momsfritak for papiraviser videreføres til å gjelde uavhengig av publiseringsplattform, etter den avgrensingen Mediebedriftenes landsforening har foreslått Endre kriteriene for tildeling av etterhåndsstøtten til norsk drama, slik at en kinosuksess, ikke bruker opp så stor del av budsjettet at muligheten for løpende å vurdere nye prosjekter blir begrenset. Stimulere til sterke norske produksjonsmiljøer Drøfte med allmenne nyhets- og underholdningsmedier hvordan vi kan utvikle rammebetingelsene slik at de blir bedre i stand til å ivareta sin samfunnsrolle i forhold til ytringsfrihet og mangfold. 2 Definisjoner av allmennkringkasting Kulturdepartementets definisjon på allmennkringkasting: I den forrige store redegjørelsen for mål og virkemidler i mediepolitikken, St.meld. nr. 57 ( ) I ytringsfrihetens tjeneste, ble følgende tre elementer ved begrepet allmennkringkasting, eller det engelske begrepet «public service broadcasting», framhevet: 1. «Public service» som «et offentlig gode»; dvs. at godet er tilgjengelig for alle til en rimelig pris. Kravet om landsdekkende kringkasting har bakgrunn i dette synspunktet. 2 Det kan også være aktuelt med statlig finansiering for å digitalisere lokalavisenes arkiv, jmfr 3 Anders Opdahl reserverer seg mot forbudet mot politisk reklame. 4

5 2. «Public» i betydningen «publikum»; dvs. med vekt på at mediene skal tjene publikums behov som individuelle mediebrukere, i motsetning til som et kollektiv av samfunnsborgere. 3. «Public» i betydningen «offentlighet»; dvs. med vekt på medienes ansvar for f.eks. å overvåke de politiske og økonomiske makthaverne og å fremme den offentlige samtalen. Videre vil det være en oppgave å medvirke til at hvert individ får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser, og ellers tilby program som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap. Europarådet vedtok i 2007 følgende definisjon: a. et universelt tilgjengelig referansepunkt for alle deltakere i offentligheten; b. en kilde til sosial integrasjon og fellesskap for alle enkeltindivider, grupper og samfunn; c. en kilde til upartisk og uavhengig informasjon og kommentarer, og for innovativt og variert innhold som holder høy kvalitet og etisk standard; d. et forum for en mangfoldig offentlig samtale og et middel til å fremme enkeltindividers demokratiske deltakelse; e. en aktiv bidragsyter til audiovisuell kreativitet og produksjon, og til større anerkjennelse og utbredelse av den mangfoldige nasjonale og europeiske kulturarven. Definisjonene fremgår av regjeringen Stoltenbergs Stortingsmelding 30 ( ) Kringkasting i en digital framtid 4. Medietilsynet har en mer detaljert definisjon 5. Følgende medier omfattes av den 6 : NRK TV2 P4 Radio Hele Norge Radio Norge Regjeringen Solberg har varslet en stortingsmelding om NRK i Stortingets vårsesjon Saken ble lagt ut til høring 7 6 juni, og innen høringsfristen 26 august var det kommet 102 høringsuttalelser 8 og innspill. Bakgrunnen for at kringkasting i motsetning til avis ble konsesjonsregulert og statseid, var at den analoge teknologien bare ga et begrenset antall sendefrekvenser. Den digitale teknologien har ført til flere distribusjonsmuligheter og dermed forsvinner begrunnelsen for konsesjon. 4 /4/1.html?id=

6 3 Tilbakeblikk 9 I kringkastingsteknologiens barndom ble det etablert private, reklamefinansierte radioselskap i flere byer. Etter noen år med privat lokalradio, etablerte Venstreregjeringen Mowinckel NRK med Lov om kringkasting 24 juni 1933, vel tre måneder etter at den tiltrådte. Radio ble statlig monopol, med ambisjon om å nå hele landet. De private radiosendingene var blitt finansiert med stempelavgift på radioapparat, lisens og reklame. Da staten overtok, ble denne finansieringen videreført. Allerede i 1940 var NRK blitt en så sentral institusjon at da Tyskland erobret Oslo, gjorde Vidkun Quisling statskupp ved å erobre NRK-mikrofonen. Med unntak av de fem årene med tysk okkupasjon, ble NRK stort sett forvaltet og utviklet av Arbeiderparti-regjeringer fra 1935 og de neste 50 årene. NRK er en fantastisk suksesshistorie. NRK har hatt og har stor betydning for alle sider av samfunnsutviklingen, selv om det ikke alltid har sett slik ut i samtiden. Da NRK startet fjernsynssendinger i 1960, gikk det bare noen år før så å si alle husstander hadde TV. Overgangen fra svart-hvitt til fargefjernsyn i 1971, gikk raskere i Norge, enn i noe annet land. På 1970-tallet startet diskusjonen om hvordan analog teknologi ville bli avløst av digital. I en digital verden ville de teknologiske argumentene for et statlig monopol fjernes, fordi antallet sendefrekvenser ikke lenger ville være en begrensning. For Høyre ble avvikling av NRKs monopol på kringkasting raskt en hovedsak. Valgkampen i 1981 ble vår første og hittil siste medievalgkamp. Etter valget dannet Kåre Willoch regjering, og Lars Roar Langslet ble kulturminister. Prøvedrift av nærradio og nærfjernsyn startet i 1982 og ble utvidet i Mens Venstres etablering av NRK ble gjennomført med stor selvsikkerhet på tre måneder våren 1933, ble avviklingen av NRK-monopolet preget av usikkerhet, eksperimentering og en politisk uenighet om det mediepolitiske feltet som ennå ikke har ført fram til bred politisk enighet. Willoch og Syse-regjeringen ( ) åpnet for forsøk med nærradio og lokalfjernsyn og viste retningen som ledet fram til TV2. Men det ble regjeringene Brundtland ( og ) som avsluttet forsøksperioden med nærradio og lokalfjernsyn og som ga konsesjon til TV2 (1992). Hallvard Bakke (kulturminister ) avsluttet prøveordningen og skrinla NRKmonopolet. Han økte avstanden mellom politikken ved å omgjøre NRK fra statlig etat til stiftelse. Åse Kleveland (kulturminister ) ga konsesjon til TV2 og endret NRKs organisasjon fra stiftelse til aksjeselskap. 9 Ketil Jarl Halse og Helge Østbye: Norsk kringkastingshistorie, Det norske samlaget,

7 Historisk har Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre vært de mediepolitisk ledende partiene. 4 Status Digitaliseringen av kringkasting har langsomt blitt iverksatt fra 1970-tallet. Den er ennå ikke fullført. De største utfordringene og de mest krevende endringene ligger fortsatt foran oss. Vi vet ennå ikke om det finnes bærekraftige kommersielle forretningsmodeller for journalistikk på den andre siden av medierevolusjonen. Fire trender endrer folks medievaner og medienes kommersielle rammebetingelser: Digitalisering: Produksjon og distribusjon endres fra analog til digital teknologi. Globalisering: Publikums nyhetsperspektiv og mediemarkedene utvides. Norske medier møter konkurranse fra globale aktører som Google og Facebook. Selv de minste norske lokalavisene møter konkurranse fra globale aktører i det som tidligere var deres lokale annonsemarked. Konvergens: Kringkasting og andre medieteknologier møter hverandre på internett og mobil. Kringkasterne begynner med tekst og bilde på sine nettsteder, i tillegg til klassisk kringkastingsinnhold. Avisene begynner med lyd, levende bilder og TV-sendinger, i tillegg til sitt klassiske avisinnhold. Forskjellen mellom kringkasting og andre medier for nyheter, debatt og underholdning blir langsomt utydelig. Fragmentering: Fordi nyhets- og debattarenaene både blir mer lokale og mer globale, blir det mulig å begrunne nyhets-, debatt- og underholdningstilbud til spesielt interesserte Fortsatt er brukervennligheten for digitale medier svakt utviklet. Derfor foretrekker mange mediebrukere og annonsører fortsatt lineær TV og papiravis. Men dette endres raskt. Skjerpet global konkurranse om medienes klassiske inntekter fra reklame og innhold, kombinert med behovet for høy innovasjonstakt, krever at mediene investerer i stadig nye teknologiske løsninger, samtidig som det ikke er mulig å kutte de store kostnadene ved papiravisene: Trykk og distribusjon. De digitale inntektene øker, men ikke nok til å dekke fallet i de klassiske avisinntektene, som fortsatt er den viktigste finansieringen av journalistikken. Nyhets-, debatt- og underholdningsmedier som finansieres med inntekter fra brukere og annonsører, har levd med krevende omstillinger siden 1990-tallet. Den startet i de største byene. Nå treffer omstillingene alle. NRK står i en særstilling på grunn av sin lisensfinansiering, men rammes også av medierevolusjonen, både direkte og indirekte. 7

8 Det norske mediesystemet henger sammen på både synlige og usynlige måter, fordi det skal ivareta viktige samfunnsroller som ikke alltid kan finansieres med kommersielle inntekter. Lokal debatt kan kanskje klare seg med sosiale medier. Men dersom det store antallet lokalaviser ikke overlever, eller må redusere sine redaksjonelle ambisjoner vesentlig, er det ingen andre som kan levere lokal journalistikk. Da forsvinner dette innholdet også fra allmennkringkasterne. 4 Samfunnets behov for nyheter, debatt og ytringsfrihet endres ikke Selv om det ikke lenger finnes et utelukkende nasjonalt mediemarked, trenger vi fortsatt norske nyhets-, debatt- og underholdningsmedier som kan ivareta: Presse- og ytringsfriheten må fortsatt ivaretas av norske nyhets-, debatt- og underholdningsmediene. Borgernes behov for journalistikk, informasjon, folkeopplysning, tilhørighet og debatt er minst like stort i fremtiden. Politikk, kulturliv, idrett og næringsliv har minst like stort behov for nyhetsjournalistikk, involvering, deltakelse og debatt i fremtiden. Skal vi holde sammen, oppleve at vi tilhører den samme nasjonen og tar beslutninger sammen gjennom folkevalgte, må vi ha felles mediearenaer, lokalt, regionalt og nasjonalt. Da er allmennkringkasterne sentrale. Men det er også de lokale, regionale og nasjonale avisene. Fra 1933 til 2000 var mulig å operere med en kringkastingspolitikk og en annen pressepolitikk. Før 2000 var norske mediebrukere, medienes nyhets- og annonsemarkeder lokale/nasjonale og nyhetsmedienes inntekter upåvirket av internasjonale medier. Mediemarkedene var lokale, regionale og nasjonale. Nå møter selv den minste lokalavisen global konkurranse på sitt lokale marked, både om innhold og annonsører. Tidligere var den kanalrettede mediepolitikken holdbar i flere år, og kunne justeres kanalvis med noen års mellomrom. Radio- og TV er fragmentert med flere spesialiserte nyhets- og underholdningstilbud, som konkurrerer med de allmenne kanalene. Det er muliggjort teknologisk av digitaliseringen og globaliseringen. NRK var føre var og startet flere kanaler på radio og fjernsyn lenge før digitaliseringen virkelig åpnet de tekniske mulighetene for mange kanaler. Også norske aviser så lenge før alle andre lands medier, at de måtte investere i de nye medieteknologiene og den kompetansen dette kom til å kreve. Norske avisers landsforening åpnet seg i 2001 for alle andre medier og endret navn til Mediebedriftenes landsforening. Selv om både aviser og kringkasting var tidlig 8

9 ute, har de fire tunge trendene gitt avisene store omstillingsutfordringer, på grensen av hva de kan takle. De klassiske avisinntektene har falt siden 2004 og faller fortsatt dramatisk. Omstillingskostnadene er store. Avisenes digitale inntekter vokser, men er fortsatt små. Avisene har lenge utviklet sine nettsteder med lyd og levende bilder, i tillegg til avisenes klassiske tekst, grafikk og fotojournalistikk. Konkurranseflaten mellom kringkasting og avis blir stadig større. Fra pressen og TV2 kommer det sprikende, men klare krav om å begrense NRKs virksomhet og finansiering. Både kringkasterne og avisene blir på ulike måter utfordret av globale aktører som Facebook, Google, Twitter og Netflix. Datamaskinen, fjernsynet, mobiltelefonen, kameraet og filmkameraet, avisen, mikrofonen og radioen samles i nye enheter, og brukerne anvender i økende grad hele bredden av den nye medieteknologien. Fortsatt er det teknologiske begrensninger. Medieteknologiene må derfor fortsatt vies stor politisk oppmerksomhet. Den kanalspesifikke mediepolitikken må erstattes av en helhetlig mediepolitikk som omfatter alle mediene. Utgangspunktet må være tilrettelegging for at politikken, kulturlivet og økonomien får dekket sitt behov for opplysende, kritisk, befruktende og debattskapende journalistikk, jrf. Grunnloven 100, 6 ledd: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Statens finansielle virkemidler må tilpasses og oppdateres så langt det er mulig, for å stimulere til et mangfold av nyhets- og debattmedier. Da vil vi i fremtiden måtte definere hvilke medier som skal omfattes gjennom krav til eierskap, form og innhold. Det blir mer krevende enn da mediepolitikken kunne avgrenses av ulike typer medieteknologi. Samtidig må det utvikles nye virkemidler i dialog mellom de politiske partiene, nyhetsmediene og publikum. Slik nyhetsmedier og mediepolitikk var politisk hovedtema på 1930-, og 1980-tallet, må demokrati, samfunnsutvikling, journalistikk og nyhetsmedier bli politiske hovedtema det kommende tiåret. Igjen er mediepolitikken nå blitt et politikkområde partilederne ikke kan delegere fra seg. Når de kanalorienterte mediestrategiene avvikles, vil det bli umulig å differensiere mellom rammebetingelsene for kringkasting og øvrige nyhets- og debattmedier. 9

10 De eneste langsiktig holdbare kriteriene for å skille mellom de mediene som skal eies og favoriseres av det offentlige, og de som ikke skal det, er innholdet. Det vil bli litt mer krevende og litt mer omstridt enn før. Men en helt ny problemstilling er det ikke. Det har f eks aldri vært aktuelt med pressestøtte til gratisaviser, selv om de er trykket og distribuert på samme type avispapir som lokalavisene. 4 Klar forbindelse mellom prinsippene og de politiske virkemidlene Mediepolitikken må sjekkes løpende i forhold til hvordan den i praksis virker på journalistikken og mediesystemet. Allmennkringkastingen vil få en annerledes rolle, når alle nyhets- og debattmediene får kringkastingsinnhold, og kringkasterne får avisinnhold. Vi må innstille oss på at det trolig blir trangere økonomi for journalistikken; færre redaktører og journalister enn i pressens gullalder, før 2000, i alle fall i den trøblete perioden før digitale medier og publikums digitale brukervaner forhåpentligvis igjen kan finansiere journalistikken lokalt, regionalt og nasjonalt. 4.1 Mediepolitikken må tilpasses løpende Det er blitt mer krevende å være på forskudd med mediepolitikken, fordi utviklingsretning og tempo er mer uforutsigbart 10 enn før. I den fasen vi nå er inne i, er det viktigere enn før med en løpende justering av en omforent mediepolitikk for allmennkringkastingen og pressen. Det krever god dialog mellom politikken, mediene og mediebrukerne. 4.2 Politiske virkemidler må være så langsiktig forutsigbare som mulig Mva.-fritaket for opplagsinntekter er det eneste virkelig langsiktige statlige virkemiddelet. Det har vært uendret siden det ble innført i 1970, og avløste omsetningsavgiften. Avisene var også unntatt fra den, fra den ble innført etter forslag fra regjeringen Nygaardsvold i 1935, som del av et kriseforlik. Fritaket for avgift på aviser er og har vært svært viktig. Men det er en politisk bestemt og politisk undervurdert bremse på avisenes omstilling til digital forretningsutvikling, at digitalt avisinnhold blir belastet med full mva. Mens fritaket fra mva. har vært en varig rammebetingelse, fastsettes NRKlisensen og avisenes produksjonstilskudd for ett år om gangen, i Stortingets budsjettvedtak. Det er en innarbeidet politisk praksis at hele statsbudsjettet skal bestemmes for ett år om gangen. Men BBC fikk i 2007 en seks års avtale med den britiske regjeringen om lisensen. Gjeldende avtale om lisensens endringstakt går fram til 31 mars Det som er mulig i Storbritannia, bør også la seg gjøre i Norge. 10 Roel Puijk: Fjernsyn i digitale omgivelser kringkastingens møte med nye medier, IJ

11 Fra 1969 til 2002 hadde staten en mangfoldsorientert annonsepolitikk for avisene, for statsannonser. Det var en alvorlig politisk tabbe at den statlige annonsepolitikken i 2002, av regjeringen Bondevik II, ble frikoblet fra grunnlovens krav om å tilrettelegge for en åpent og opplyst offentlig samtale, rett før avisene møtte veggen. Virkningen av at staten avviklet sin annonsepolitikk, ble større enn antatt, fordi kommuner og fylkeskommuner fulgte statens eksempel og sluttet å annonsere i nr. 2-avisene. Staten og det offentlige generelt er en så stor aktør at annonseringen ikke kan plasseres som om det skulle være en liten aktør i annonsemarkedet. Statens annonsepolitikk må derfor igjen underordnes Grunnlovens 100 og avtales over flere år. For at både 4.1 og 4.2 skal kunne støtte og ikke undergrave hverandre, kreves det økt kunnskap og tettere gjensidig involvering mellom de mediepolitiske miljøene og mediebransjens organisasjoner, dvs. utgiverne, redaktørene og journalistenes fagforeninger. 4.3 Mangfold av journalistikk krever et mangfold av eierskap Det blir ikke god journalistikk, uten gode medieeiere. Både statlig og privat medieeierskap må selvsagt ha armlengdes avstand til journalistikken. Men uten kompetent og langsiktig eierskap, med både hode, hjerte og kapital, får journalistikken dårlige kår. Det er mange eksempler fra andre land på at eiermakt har vært misbrukt på en slik måte at det har svekket journalistikken. Men også andre maktsentra enn eierne kan true den frie og uavhengige journalistikken. Lisensfinansiert journalistikk krever spesiell oppmerksomhet, slik at øvrig mediemangfold ikke motvirkes/undergraves. Når NRK leverer digitale nyheter på internett og mobil innenfor den allerede betalte lisensen, blir det enda mer krevende for avisene å utvikle forretningsmodeller som tar betalt for journalistikk. Staten er så stor både som ressursforvalter, nyhetskilde og annonsør at den må opptre antimonopolistisk i alle sammenhenger der det er mulig i forhold til mediene. 4.4 Hvordan bør NRK organiseres? Når de sentrale maktmiljøene og de største formuene samles i Oslo, og nyhetsmiljøene utenfor hovedstaden blir færre og mindre, er det enda viktigere enn før å sikre at NRK gjennom sin journalistikk binder landsdelene sammen. Når de regionale avisene blir mer lokale, havner fylkene og landsdelene i økende grad i journalistikkens blindsoner. Samtidig er offentlig virksomhet i stor grad landsdels-organisert. Burde NRK organisere landsdelsredaksjoner, for å sikre at regionale nyheter og landsdelsnyheter ikke blir blindsoner i samfunnsdebatten? 11

12 4.5 Medvirke til mangfold og langsiktighet i finansieringen av journalistikk Det er viktig for journalistikken og for hele mediesystemet med langsiktig trygghet om lisensfinansiering av minst en allmennkringkaster. Øvrige nyhetsmedier må søke blandet finansiering (brukerbetaling og reklame). Staten må medvirke til at allmennkringkasterne og de øvrige allmenne nyhetsmediene utvikler klart definerte og klart praktiserte samfunnsroller, med innhold som er attraktivt og bredt tilgjengelig for alle borgerne. 12

Forslag til ny mediepolitikk

Forslag til ny mediepolitikk Forslag til ny mediepolitikk ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG 1 Sammendrag og forslag Arbeiderpartiet ser nyhets- og debattmediene som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Vi trenger

Detaljer

Forslag til ny mediepolitikk

Forslag til ny mediepolitikk Forslag til ny mediepolitikk ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG 1 Sammendrag og forslag Arbeiderpartiet ser nyhets- og debattmediene som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Vi trenger

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Til Finanskomiteen

Til Finanskomiteen Til Finanskomiteen 24.10.17 Status for mediebransjen Stort mediemangfold landet rundt o 2016: 227 aviser, mer enn 200 fagblader, rundt 65 magasiner. o 2016: 200 aviser hadde et digitalt opplagstall. Det

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

Utdrag fra Statsbudsjettet Prop 1. S. Kulturdepartementet. En framtidsrettet mediepolitikk

Utdrag fra Statsbudsjettet Prop 1. S. Kulturdepartementet. En framtidsrettet mediepolitikk Utdrag fra Statsbudsjettet 2018 12.10.2017 Prop 1. S Kulturdepartementet En framtidsrettet mediepolitikk En fri, uavhengig, redaktørstyrt og kritisk presse er en av de viktigste bærebjelkene i demokratiet

Detaljer

Mediemangfoldsutvalget

Mediemangfoldsutvalget Mediemangfoldsutvalget Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/5096 21.09.2016 Høring utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Mediemangfoldsutvalget

Detaljer

NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD

NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD Innspillsmøte Medietilsynet STIG FINSLO, AMEDIA 20. NOVEMBER 2017 Oppdraget: «Vi vil se på hvordan NRKs tilbud, særlig på nett, påvirker de kommersielle konkurrentenes virksomhet.

Detaljer

MORGENDAGENS STEMMER INNSTILLING FRA ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG

MORGENDAGENS STEMMER INNSTILLING FRA ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG MORGENDAGENS STEMMER INNSTILLING FRA ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG Sentralstyret oppnevnte den 11. august 2014 Arbeiderpartiets Demokrati- og medieutvalg med følgende mandat: Arbeiderpartiet

Detaljer

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne Radio Norge og Bauer Media vil med dette benytte anledningen til å avgi høringssvar

Detaljer

Foto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud

Foto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud Foto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud Mediemangfoldsutvalget Oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. september 2015 Leder: Knut Olav Åmås, Stiftelsen Fritt Ord Medlemmer:

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Innlegg Innspillmøte NRK,

Innlegg Innspillmøte NRK, Innlegg Innspillmøte NRK, Kulturdepartementet 17.06.14 Sven Egil Omdal Verken det totale mediekonsumet eller det totale mediemarkedet er nullsumspill. Den enes brød er ikke nødvendigvis den andres død.

Detaljer

Mva-fritaket for kjøp av aviser

Mva-fritaket for kjøp av aviser ÅNDALSNES AVIS AS Romsdalsveien 2 Postboks 153 6301 Åndalsnes Telefon sentralbord 71 22 22 22 Telefaks 71 22 77 22 Bankgiro 7435.05.61114 Org nr NO 934 271 084 MVA Dato: 24. mars 2011 Mva-fritaket for

Detaljer

«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag,

«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag, «Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag, 20.11.17 John Arne Markussen, Administrerende direktør og Ansvarlig redaktør, Dagbladet AS Del av Aller Media AS Et velfungerende

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Høring opphevelse av medieeierskapsloven

Høring opphevelse av medieeierskapsloven Til Kulturdepartementet Oslo 21 september 2015 Høringssvar fra Schibsted Norge ASA Høring opphevelse av medieeierskapsloven Vi takker for muligheten til å gi uttrykk for Schibsted Norges syn på fremtidige

Detaljer

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering KIM brukerkonferanse torsdag 24. november 2005 «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering Helge Østbye Utgangspunkt: Mediene viktige for politikk (demokrati),

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON

KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON Mediemangfoldsutvalget v/ Knut Olav Åmås Deres ref Vår ref Dato 16/1494-19.09.2016 KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON 1. INNLEDNING Departementet

Detaljer

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK 1. Bakgrunn De siste årene har det skjedd en teknologisk utvikling som har medført omfattende endringer på mediefeltet. Alle deler av verdikjeden innen kringkasting

Detaljer

Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo

Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo Bakgrunnen for møtet er oppdraget Medietilsynet har fått fra KUD. Oppdragsbrevet formulerer

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Polaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA

Polaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA Polaris Media ASA Trondheim Til Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland Trondheim, 9. februar 2012 HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA Vi viser til det pågående arbeidet

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02. Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

Høringssvar til NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne

Høringssvar til NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne Nærmedieforeningen Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo/Bergen, 23. juni 2017 Høringssvar til NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne

Detaljer

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 Aller Adm.dir Roger Hansen Aller Media A/S Postboks 1169, Sentrum 0107 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +

Detaljer

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken TV-politikk MEVIT3350/4350 11. oktober 2006 Tanja Storsul Historisk tilbakeblikk I dag Begrunnelser for TV-politikk TV-regimet Struktur og virkemidler Politiske dilemmaer i TV-politikken Seinere i høst:

Detaljer

Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016

Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016 Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO skattedirektoratet@skatteetaten.no Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016 HØRINGSUTTALELSE - MERVERDIAVGIFTSFRITAK FOR ELEKTRONISKE

Detaljer

Mediestøtte Debattnotat til landsråd i NJ

Mediestøtte Debattnotat til landsråd i NJ Mediestøtte Debattnotat til landsråd i NJ - 23.3.2010 Skal nettavisene få pressestøtte? Hva med de andre elektroniske massemediene, ukepressen eller fagpressen? Skal alle kunne få eller bare de som utgir

Detaljer

Høring NRKs framtidige finansiering

Høring NRKs framtidige finansiering Journalpost:16/81989 Saksnummer Utvalg/komite Dato 282/2016 Fylkesrådet 06.09.2016 125/2016 Fylkestinget 03.10.2016 Komite for næring 03.10.2016 Høring NRKs framtidige finansiering Sammendrag NRKs distriktskontor

Detaljer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk? Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Høringsuttalelse fra Media Norge om NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Høringsuttalelse fra Media Norge om NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Høringsuttalelse fra Media Norge om NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi takker for anledningen til å kommentere Mediestøtteutvalgets innstilling. Media Norge

Detaljer

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få

Detaljer

NRK-plakatens innhold Departementet ber særskilt om innspill om NRKs kommersielle inntekter, innholdstilbudet og bruk av eksterne produksjoner.

NRK-plakatens innhold Departementet ber særskilt om innspill om NRKs kommersielle inntekter, innholdstilbudet og bruk av eksterne produksjoner. Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 14/2722-9 675.12/OIHA Oslo, 26.08.2014 Høring - NRK plakaten Vi viser til høring fra Kulturdepartementet med svarfrist 26.

Detaljer

Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no

Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Mangfoldsutvalget Kulturdepartementet Deres ref.: Innspill til Mediemangfoldsutvalget Vi viser til Mediemangfoldsutvalgets

Detaljer

Høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets forslag i NOU 2017:7

Høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets forslag i NOU 2017:7 Torggt. 5 A, 4. etg. Postboks 8793 St. Olavs plass, 0028 Oslo Tlf. 22 05 39 50 nj@nj.no Org. nr. 938 429 596 Til Kulturdepartementet 01.06.2017 Vår referanse: 27 068 Høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår dato Deres dato Vår referanse 16.1 BW Deres referanse 14/7126

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår dato Deres dato Vår referanse 16.1 BW Deres referanse 14/7126 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår dato 19.10.2017 Deres dato Vår referanse 16.1 BW Deres referanse 14/7126 Høringsuttalelse - Retningslinjer for statens annonsering i dagspressen Vi viser til

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr. 11/18 Kulturdepartementet høring vedrørende mediestøtte Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylkets Hus 15.2.2011

Detaljer

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Allmennkringkasting i en digital tidsalder I dag Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting - tradisjon og innovasjon Digitalisering - utfordringer og muligheter. Lisensordningen og legitimitet i befolkningen. Institusjonelle

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Kulturdepartementet Pb. 8030 Dep NO 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. IKT-Norge viser til høringsbrev av 28.10.14

Detaljer

MEVIT oppsummering

MEVIT oppsummering MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne.

Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne. Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 20. juni 2017 Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne. Det vises til invitasjon til høring knyttet

Detaljer

Høringssvar fra Rana kommune Utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK

Høringssvar fra Rana kommune Utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Kulturdepartementet Mo i Rana, 12.10.2016 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2016/2756-2 062 SERVICE/ANNO Høringssvar fra Rana kommune Utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET.

HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET. Kringkastingsrådet HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET. INNLEDNING Kringkastingsrådets rolle Kringkastingsrådets mandat er ifølge Kringkastingslovens 7 er «å drøfte og uttale seg om hovedlinjene i

Detaljer

Konsesjonsvilkår for xx i perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016 (eventuelt 31. desember 2018)

Konsesjonsvilkår for xx i perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016 (eventuelt 31. desember 2018) Konsesjonsvilkår for xx i perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016 (eventuelt 31. desember 2018) Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål Konsesjonens formål er å fastsette plikter og rettigheter

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio.

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 25. august 2014 Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Digitalradio Norge ønsker med dette

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 26. januar 28. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 26. januar 28. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

Lokalavisen og politikken

Lokalavisen og politikken Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar

Detaljer

Hammerfest 16. april Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Ref: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt

Hammerfest 16. april Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Ref: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Postboks 293 9615 Hammerfest Hammerfest 16. april 2011 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Ref: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt NOU 2010:14 Lett å komme til orde vanskelig å

Detaljer

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål?

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål? Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål? Stine Ludvigsen Kommentarer til idealmodellens premisser Selskapenes mål De sektorpolitiske målene for det enkelte selskap bør være klare og

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Høring av NRK-plakaten

Høring av NRK-plakaten Kulturdepartementet Oslo 26 August 2014 Høring av NRK-plakaten Schibsted Norge AS takker med dette for anledningen til å uttale seg om NRK-plakaten. Schibsted Norge er et heleid datterselskap av Schibsted

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN MEDIEBEDRIFTENE I iculmr- m kirked.---n. -' Kultur - og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo - postmottak @ kkd. dep. no Deres ref.: 2001/04589 ME roy:elt Vår ref.: 048 Oslo, 9. januar 2006 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS fastsatt i konstituerende generalforsamling 30. april 1996, sist endret i generalforsamling 10. juni 2014. 1 I Organisatoriske bestemmelser mv. 1 Selskapets navn

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser MEVIT4000 6. september 2006 Tanja Storsul I dag - eierskap! Om mediepolitiske prosesser! Om konflikter og kompromisser! Om gjeldende regime! Om hvordan

Detaljer

NOTAT. Høring revidert lov om redaksjonell uavhengighet. Landsstyret Dato: Saksnummer: Fra: Elin Floberghagen

NOTAT. Høring revidert lov om redaksjonell uavhengighet. Landsstyret Dato: Saksnummer: Fra: Elin Floberghagen NOTAT Til: Landsstyret Dato: 17.10.2007 Saksnummer: 07-481 Fra: Elin Floberghagen Høring revidert lov om redaksjonell uavhengighet Våren 2007 sendte kulturdepartementet ut en høring angående lovfesting

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis

Detaljer

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Innhold Innledning 5 Tema........................................ 5 Problemstilling...................................

Detaljer

Mediebedriftenes Landsforening

Mediebedriftenes Landsforening Mediebedriftenes Landsforening TOLLBUGT. 27, 0157 OSLO (inni. Øvre Slottsgt.) TELEFON 22 86 12 00 TELEFAKS 22 42 26 11 URL www.mediebedriftene.no E-POST post@mediebedriftene.no ORGANISASJONSNR. NO 981391209

Detaljer

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015 Radio Hurum Postboks 177 3481 Tofte Tofte, 13. januar 2015 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0103 Oslo HØRING ANGÅENDE RAMMEVILKÅR FOR LOKALRADIO Radio Hurum mottok invitasjonen fra Kulturdepartementet

Detaljer

NRK AS Ordinærgeneralforsamling16. juni 2017

NRK AS Ordinærgeneralforsamling16. juni 2017 Kulturdepartementet Protokoll NRK AS Ordinærgeneralforsamling16. juni 2017 Generalforsamling i Norsk rikskringkasting AS ble holdt 16. juni 2017 kl. 09:15 i Kulturdepartementets lokaler i Grubbegata 1,

Detaljer

Mediestøtte Organisasjonshøring i Norsk Journalistlag - høringsfrist 25. juni 2010

Mediestøtte Organisasjonshøring i Norsk Journalistlag - høringsfrist 25. juni 2010 Mediestøtte Organisasjonshøring i Norsk Journalistlag - høringsfrist 25. juni 2010 Skal nettavisene få pressestøtte? Hva med de andre elektroniske massemediene, ukepressen eller fagpressen? Skal alle kunne

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 16. 31. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 31. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Innst. S. nr. 142 (2001-2002)

Innst. S. nr. 142 (2001-2002) Innst. S. nr. 142 (2001-2002) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om i ytringsfrihetens tjeneste. Mål og virkemidler i mediepolitikken St.meld. nr. 57 (2000-2001) Til Stortinget

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 Med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting 2-1 første og andre ledd, har Kulturdepartementet

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Høringsnotat. Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting Vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjon

Høringsnotat. Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting Vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjon Høringsnotat Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting Vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjon 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Kultur- og kirkedepartementet legger med dette frem

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets forslag i NOU 2017:7

Høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets forslag i NOU 2017:7 Torggt. 5 A, 4. etg. Postboks 8793 St. Olavs plass, 0028 Oslo Tlf. 22 05 39 50 nj@nj.no Org. nr. 938 429 596 Til Kulturdepartementet 22.06.2017 Vår referanse: 27 068 Høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalgets

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Innovasjon gjennom 250 år. IT-puls 2016, av Atle Bersvendsen, kommersiell innholdssjef

Innovasjon gjennom 250 år. IT-puls 2016, av Atle Bersvendsen, kommersiell innholdssjef Innovasjon gjennom 250 år IT-puls 2016, av Atle Bersvendsen, kommersiell innholdssjef Agenda: 1.Historisk perspektiv 2.Hva gjør teknologien med mediebransjen 3.Hvor er brukerne på vei? 4.Innovasjonsmetodikk

Detaljer

Allmennkringkasting i fremtiden

Allmennkringkasting i fremtiden Allmennkringkasting i fremtiden Eirik Solheim Store endringer i mediebransjen Mediebransjen står midt oppe i endringer som er så omfattende at enkelte hevder vi må tilbake til Gutenberg og oppfinnelsen

Detaljer

Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status

Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status Norsk Redaktørforening Styremøte 20143-02-10 Oslo RKN/AJ Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status Styret vedtok 19. september i fjor et dokument som til dels utdyper og konkretiserer handlingsplanen

Detaljer

Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger.

Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger. Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger Eiri.Elvestad@usn.no 1 Hva har internett og sosial medier gjort med oss som mediebrukere og samfunnsborgere? Hvordan får internett og sosiale medier

Detaljer

Innst. S. nr. 237. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 18 (2008 2009)

Innst. S. nr. 237. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 18 (2008 2009) Innst. S. nr. 237 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.meld. nr. 18 (2008 2009) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om NRK-plakaten dekning av valg Til Stortinget

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer