Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig.

Transkript

1 ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI OG MEDIEUTVALG Kringkastingspolitikken 1 : De neste hundre årene 1 Sammendrag og forslag Det er ikke sikkert det finnes noen kommersielt bærekraftige forretningsmodeller som kan finansiere god journalistikk over hele landet, på den andre siden av medierevolusjonen. Den stiller ekstraordinære krav til mediene selv og til mediepolitikken. Mediene må omstille, politikken må oppdateres løpende. Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig. Dette er krevende, men ikke uløselige dilemma; Mediepolitikken må justeres løpende, og samtidig være så langsiktig forutsigbar som mulig. Svaret er bred tillit og høy kompetanse gjennom god dialog mellom alle involverte parter. Det ville være prinsipielt uriktig, og trolig finansielt umulig, for staten å nøytralisere de dramatiske endringene i mediemarkedene. Men staten og øvrige deler av offentlig sektor må medvirke til langsiktig forutsigbare rammer i tråd med den ambisjonen Grunnlovens 100 beskriver. Det kan konkretiseres i følgende prinsipper for allmennkringkasting: 1.1 For å opprettholde og utvikle de kvalitetene som gjør Norge til verdens beste samfunn, må vi opprettholde og utvikle verdens beste mediesystem lokalt, regionalt og nasjonalt. 1.2 Mens mediepolitikken tidligere kunne behandle kringkastingspolitikk og pressepolitikk som adskilte områder med ulike rammebetingelser, må de fra nå utvikles som deler av en helhetlig demokrati-, kultur- og mediepolitikk. 1.3 For å sette en kvalitetsnorm for journalistikken, er det en sentral mediepolitisk oppgave å forsvare NRK slik at vi har minst en allmenn og allment tilgjengelig nyhets- og underholdningsvirksomhet som hele folket eier sammen, finansiert med en langsiktig forutsigbar lisensinntekt. 1.4 Lisensfinansieringen setter NRK i en særstilling i forhold til øvrige nyhets-, debatt- og kulturmedier, særlig lokalavisene, TV2 og P4. Staten må derfor sørge for rammebetingelser for hele mediefeltet som gjør det mulig å opprettholde journalistikk, ytringsfrihet, mediemangfold og 1 Opprinnelsen til ordet kringkasting er forklart på side i boken Norsk kringkastingshistorie av Ketil Jarl Halse og Helge Østbye, Det norske samlaget (2003). 1

2 konkurranse i alle deler av landet. Det ville være svært uheldig, dersom det blir et mangfold av uavhengige nyhetsmedier bare i Oslo. Disse mediepolitiske rammebetingelsene kan være videreføring av momsfritak og produksjonstilskudd for nyhetsinnhold, langsiktige avtaler om statlig annonsering og andre innholdselementer. 1.5 For å sikre mangfold, ytringsfrihet og felles debattarenaer over hele landet, er det en sentral mediepolitisk oppgave å utvikle langsiktig forutsigbare rammebetingelser som sikrer at det finnes brede nyhetsmiljøer i alle landsdelene. 1.6 I de krevende omstillingene mediene nå gjennomlever, er gode medieeiere og de gode mediemedarbeiderne kritisk viktige ressurser, som forvaltere av sentrale samfunnsverdier og samfunnsinnsikt. 1.7 Staten er en sentral, kompetent og viktig medieeier. Men det er viktig at statens mediemakt balanseres av flere andre eiere. Det krever rammebetingelser som gir mulighet for lønnsomhet for kommersielle medieeiere. 1.8 For å opprettholde og utvikle god journalistikk, trengs det et mangfold av gode medieeiere, med kompetanse og kapital, som tar ansvar for å ivareta samfunnsrollen og den økonomiske grunnfinansieringen for medievirksomhetene. 1.9 Selv om eierne i norske nyhetsmedier ikke misbruker eiermakten over journalistikken, er det viktig å sikre den redaksjonelle uavhengigheten og integriteten, og lage forsvarsmekanismer mot misbruk og ensretting av journalistikk Det beste forsvaret for ytringsfrihet og mangfold er mange kompetente, uavhengige og konkurrerende redaksjoner. Med grunnlag i disse prinsippene, foreslår utvalget at Arbeiderpartiet skal: 1.11 Kulturdepartementet bør legge fram en stortingsmelding om kringkastings,- og mediepolitikken tidlig i hver stortingsperiode Sikre langsiktig trygghet rundt NRKs finansiering, gjennom å bestemme lisensens utvikling for mer enn ett år om gangen, f. eks for fire- eller seksårsperioder, eventuelt med rullering. Normalt skal endringene i lisensen følge lønns- og prisveksten. 2

3 1.13 Dersom det blir nødvendig å finne alternativer til lisensfinansiering, ønsker Arbeiderpartiet at de fortsatt skal sikre NRKs uavhengighet og brede finansiering, og at innholdet fortsatt skal være allment tilgjengelig over hele landet, i alle aktuelle mediekanaler. Dette vil i så fall måtte bli en form for husstandsavgift. Det følger av lisensfinansieringen at NRK må avstå fra reklame. Dagens adgang til reklame på nett fjernes Det bør vurderes tilpasninger av lisensen gjennom f. eks rabattordninger for studenter og uføre. (Andre Nerheim ønsker å reserver seg mot dette punktet) 1.15 Definere NRKs allmennkringkastingsoppdrag positivt gjennom vedtektene, og videreføre det brede ansvaret NRK har for å ivareta ytringsfrihet, samfunnsdebatt, folkeopplysning og kultur. NRKs innhold skal avspeile mangfoldet i befolkningen. Spesielt skal NRK sørge for å slippe fram nye talenter og lokale artister. Vurdere om kravet til andelen norsk innhold, spesielt musikk og drama, skal økes. De viktigste idrettsarrangementene skal være tilgjengelig for alle Vurdere om statsrådens rolle som generalforsamling for NRK kan delegeres til en stiftelse etter svensk modell, for å skape større avstand mellom regjeringen og journalistikken, og understreke NRKs rolle som folkets felleseie Sikre at NRK er til stede i alle fylkene. Vurdere om NRK i større grad enn i dag, kan organiseres slik at regionene og landsdelene ikke blir journalistiske blindsoner. Utviklingen med nasjonale fagmiljø og redaksjoner over hele landet bør fortsatt styrkes. NRK skal fortsatt ha et tydelig beredskapsansvar Oppmuntre til at NRK både samarbeider og konkurrerer med andre nyhets- og underholdningsmedier over hele landet, med sikte på å fremme mangfold, ytringsfrihet og folkeopplysning. NRK skal samarbeide nært med produksjonsmiljøene utenfor NRK, og vise respekt for innholdsskapere og opphavsrettigheter. Øke andelen ekstern produksjon i NRK til 40 prosent. NRK skal ta et større selvstendig ansvar for å fremme mediemangfoldet. Dette gjelder særlig regionalt og lokalt. En mulighet for økt samarbeid er hyppigere henvisning til lokalavisenes nyhetsdekning Utrede hvordan NRKs nyhets- og underholdningsarkiv i større grad kan åpnes for andre, forutsatt at opphavsrettighetene blir tilfredsstillende ivaretatt. I NRK-arkivet finnes verdifulle opptak fra vår felles historie, og det må i prinsippet være åpent for alle som ønsker å bruke det som ledd 3

4 i nye produksjoner. 2 Generell avtalelisens kan styrke arbeidet med å få avklart flere saker knyttet til rettigheter Sikre at overgangen til DAB finansieres på en slik måte at det ikke svekker mediemangfoldet, herunder vurdere statlig investeringsstøtte til lokalradioer. Gjennom dialog med de kommersielle aktørene, skal staten tilrettelegge for at det spilles norsk musikk også etter overgangen til DAB Sikre rammebetingelser og avtaler for kommersielle nyhetsmedier som sikrer at NRK utfordres som allmennkringkaster nasjonalt, regionalt og lokalt. Staten må gjennom avtalen med TV2 sikre at kanalen fortsatt har en bred nyhetsdekning fra hele landet og at hovedkontoret fortsatt blir ligger i Bergen. Gjennomgå regelverket for TV-reklame. Forbudet mot politisk reklame 3, reklame rettet mot barn, reklame for alkohol og reseptbelagte legemidler bør opprettholdes. (Anders Opdahl reserverer seg mot at politisk reklame skal være forbudt) 1.22 Dagens momsfritak for papiraviser videreføres til å gjelde uavhengig av publiseringsplattform, etter den avgrensingen Mediebedriftenes landsforening har foreslått Endre kriteriene for tildeling av etterhåndsstøtten til norsk drama, slik at en kinosuksess, ikke bruker opp så stor del av budsjettet at muligheten for løpende å vurdere nye prosjekter blir begrenset. Stimulere til sterke norske produksjonsmiljøer Drøfte med allmenne nyhets- og underholdningsmedier hvordan vi kan utvikle rammebetingelsene slik at de blir bedre i stand til å ivareta sin samfunnsrolle i forhold til ytringsfrihet og mangfold. 2 Definisjoner av allmennkringkasting Kulturdepartementets definisjon på allmennkringkasting: I den forrige store redegjørelsen for mål og virkemidler i mediepolitikken, St.meld. nr. 57 ( ) I ytringsfrihetens tjeneste, ble følgende tre elementer ved begrepet allmennkringkasting, eller det engelske begrepet «public service broadcasting», framhevet: 1. «Public service» som «et offentlig gode»; dvs. at godet er tilgjengelig for alle til en rimelig pris. Kravet om landsdekkende kringkasting har bakgrunn i dette synspunktet. 2 Det kan også være aktuelt med statlig finansiering for å digitalisere lokalavisenes arkiv, jmfr 3 Anders Opdahl reserverer seg mot forbudet mot politisk reklame. 4

5 2. «Public» i betydningen «publikum»; dvs. med vekt på at mediene skal tjene publikums behov som individuelle mediebrukere, i motsetning til som et kollektiv av samfunnsborgere. 3. «Public» i betydningen «offentlighet»; dvs. med vekt på medienes ansvar for f.eks. å overvåke de politiske og økonomiske makthaverne og å fremme den offentlige samtalen. Videre vil det være en oppgave å medvirke til at hvert individ får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser, og ellers tilby program som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap. Europarådet vedtok i 2007 følgende definisjon: a. et universelt tilgjengelig referansepunkt for alle deltakere i offentligheten; b. en kilde til sosial integrasjon og fellesskap for alle enkeltindivider, grupper og samfunn; c. en kilde til upartisk og uavhengig informasjon og kommentarer, og for innovativt og variert innhold som holder høy kvalitet og etisk standard; d. et forum for en mangfoldig offentlig samtale og et middel til å fremme enkeltindividers demokratiske deltakelse; e. en aktiv bidragsyter til audiovisuell kreativitet og produksjon, og til større anerkjennelse og utbredelse av den mangfoldige nasjonale og europeiske kulturarven. Definisjonene fremgår av regjeringen Stoltenbergs Stortingsmelding 30 ( ) Kringkasting i en digital framtid 4. Medietilsynet har en mer detaljert definisjon 5. Følgende medier omfattes av den 6 : NRK TV2 P4 Radio Hele Norge Radio Norge Regjeringen Solberg har varslet en stortingsmelding om NRK i Stortingets vårsesjon Saken ble lagt ut til høring 7 6 juni, og innen høringsfristen 26 august var det kommet 102 høringsuttalelser 8 og innspill. Bakgrunnen for at kringkasting i motsetning til avis ble konsesjonsregulert og statseid, var at den analoge teknologien bare ga et begrenset antall sendefrekvenser. Den digitale teknologien har ført til flere distribusjonsmuligheter og dermed forsvinner begrunnelsen for konsesjon. 4 /4/1.html?id=

6 3 Tilbakeblikk 9 I kringkastingsteknologiens barndom ble det etablert private, reklamefinansierte radioselskap i flere byer. Etter noen år med privat lokalradio, etablerte Venstreregjeringen Mowinckel NRK med Lov om kringkasting 24 juni 1933, vel tre måneder etter at den tiltrådte. Radio ble statlig monopol, med ambisjon om å nå hele landet. De private radiosendingene var blitt finansiert med stempelavgift på radioapparat, lisens og reklame. Da staten overtok, ble denne finansieringen videreført. Allerede i 1940 var NRK blitt en så sentral institusjon at da Tyskland erobret Oslo, gjorde Vidkun Quisling statskupp ved å erobre NRK-mikrofonen. Med unntak av de fem årene med tysk okkupasjon, ble NRK stort sett forvaltet og utviklet av Arbeiderparti-regjeringer fra 1935 og de neste 50 årene. NRK er en fantastisk suksesshistorie. NRK har hatt og har stor betydning for alle sider av samfunnsutviklingen, selv om det ikke alltid har sett slik ut i samtiden. Da NRK startet fjernsynssendinger i 1960, gikk det bare noen år før så å si alle husstander hadde TV. Overgangen fra svart-hvitt til fargefjernsyn i 1971, gikk raskere i Norge, enn i noe annet land. På 1970-tallet startet diskusjonen om hvordan analog teknologi ville bli avløst av digital. I en digital verden ville de teknologiske argumentene for et statlig monopol fjernes, fordi antallet sendefrekvenser ikke lenger ville være en begrensning. For Høyre ble avvikling av NRKs monopol på kringkasting raskt en hovedsak. Valgkampen i 1981 ble vår første og hittil siste medievalgkamp. Etter valget dannet Kåre Willoch regjering, og Lars Roar Langslet ble kulturminister. Prøvedrift av nærradio og nærfjernsyn startet i 1982 og ble utvidet i Mens Venstres etablering av NRK ble gjennomført med stor selvsikkerhet på tre måneder våren 1933, ble avviklingen av NRK-monopolet preget av usikkerhet, eksperimentering og en politisk uenighet om det mediepolitiske feltet som ennå ikke har ført fram til bred politisk enighet. Willoch og Syse-regjeringen ( ) åpnet for forsøk med nærradio og lokalfjernsyn og viste retningen som ledet fram til TV2. Men det ble regjeringene Brundtland ( og ) som avsluttet forsøksperioden med nærradio og lokalfjernsyn og som ga konsesjon til TV2 (1992). Hallvard Bakke (kulturminister ) avsluttet prøveordningen og skrinla NRKmonopolet. Han økte avstanden mellom politikken ved å omgjøre NRK fra statlig etat til stiftelse. Åse Kleveland (kulturminister ) ga konsesjon til TV2 og endret NRKs organisasjon fra stiftelse til aksjeselskap. 9 Ketil Jarl Halse og Helge Østbye: Norsk kringkastingshistorie, Det norske samlaget,

7 Historisk har Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre vært de mediepolitisk ledende partiene. 4 Status Digitaliseringen av kringkasting har langsomt blitt iverksatt fra 1970-tallet. Den er ennå ikke fullført. De største utfordringene og de mest krevende endringene ligger fortsatt foran oss. Vi vet ennå ikke om det finnes bærekraftige kommersielle forretningsmodeller for journalistikk på den andre siden av medierevolusjonen. Fire trender endrer folks medievaner og medienes kommersielle rammebetingelser: Digitalisering: Produksjon og distribusjon endres fra analog til digital teknologi. Globalisering: Publikums nyhetsperspektiv og mediemarkedene utvides. Norske medier møter konkurranse fra globale aktører som Google og Facebook. Selv de minste norske lokalavisene møter konkurranse fra globale aktører i det som tidligere var deres lokale annonsemarked. Konvergens: Kringkasting og andre medieteknologier møter hverandre på internett og mobil. Kringkasterne begynner med tekst og bilde på sine nettsteder, i tillegg til klassisk kringkastingsinnhold. Avisene begynner med lyd, levende bilder og TV-sendinger, i tillegg til sitt klassiske avisinnhold. Forskjellen mellom kringkasting og andre medier for nyheter, debatt og underholdning blir langsomt utydelig. Fragmentering: Fordi nyhets- og debattarenaene både blir mer lokale og mer globale, blir det mulig å begrunne nyhets-, debatt- og underholdningstilbud til spesielt interesserte Fortsatt er brukervennligheten for digitale medier svakt utviklet. Derfor foretrekker mange mediebrukere og annonsører fortsatt lineær TV og papiravis. Men dette endres raskt. Skjerpet global konkurranse om medienes klassiske inntekter fra reklame og innhold, kombinert med behovet for høy innovasjonstakt, krever at mediene investerer i stadig nye teknologiske løsninger, samtidig som det ikke er mulig å kutte de store kostnadene ved papiravisene: Trykk og distribusjon. De digitale inntektene øker, men ikke nok til å dekke fallet i de klassiske avisinntektene, som fortsatt er den viktigste finansieringen av journalistikken. Nyhets-, debatt- og underholdningsmedier som finansieres med inntekter fra brukere og annonsører, har levd med krevende omstillinger siden 1990-tallet. Den startet i de største byene. Nå treffer omstillingene alle. NRK står i en særstilling på grunn av sin lisensfinansiering, men rammes også av medierevolusjonen, både direkte og indirekte. 7

8 Det norske mediesystemet henger sammen på både synlige og usynlige måter, fordi det skal ivareta viktige samfunnsroller som ikke alltid kan finansieres med kommersielle inntekter. Lokal debatt kan kanskje klare seg med sosiale medier. Men dersom det store antallet lokalaviser ikke overlever, eller må redusere sine redaksjonelle ambisjoner vesentlig, er det ingen andre som kan levere lokal journalistikk. Da forsvinner dette innholdet også fra allmennkringkasterne. 4 Samfunnets behov for nyheter, debatt og ytringsfrihet endres ikke Selv om det ikke lenger finnes et utelukkende nasjonalt mediemarked, trenger vi fortsatt norske nyhets-, debatt- og underholdningsmedier som kan ivareta: Presse- og ytringsfriheten må fortsatt ivaretas av norske nyhets-, debatt- og underholdningsmediene. Borgernes behov for journalistikk, informasjon, folkeopplysning, tilhørighet og debatt er minst like stort i fremtiden. Politikk, kulturliv, idrett og næringsliv har minst like stort behov for nyhetsjournalistikk, involvering, deltakelse og debatt i fremtiden. Skal vi holde sammen, oppleve at vi tilhører den samme nasjonen og tar beslutninger sammen gjennom folkevalgte, må vi ha felles mediearenaer, lokalt, regionalt og nasjonalt. Da er allmennkringkasterne sentrale. Men det er også de lokale, regionale og nasjonale avisene. Fra 1933 til 2000 var mulig å operere med en kringkastingspolitikk og en annen pressepolitikk. Før 2000 var norske mediebrukere, medienes nyhets- og annonsemarkeder lokale/nasjonale og nyhetsmedienes inntekter upåvirket av internasjonale medier. Mediemarkedene var lokale, regionale og nasjonale. Nå møter selv den minste lokalavisen global konkurranse på sitt lokale marked, både om innhold og annonsører. Tidligere var den kanalrettede mediepolitikken holdbar i flere år, og kunne justeres kanalvis med noen års mellomrom. Radio- og TV er fragmentert med flere spesialiserte nyhets- og underholdningstilbud, som konkurrerer med de allmenne kanalene. Det er muliggjort teknologisk av digitaliseringen og globaliseringen. NRK var føre var og startet flere kanaler på radio og fjernsyn lenge før digitaliseringen virkelig åpnet de tekniske mulighetene for mange kanaler. Også norske aviser så lenge før alle andre lands medier, at de måtte investere i de nye medieteknologiene og den kompetansen dette kom til å kreve. Norske avisers landsforening åpnet seg i 2001 for alle andre medier og endret navn til Mediebedriftenes landsforening. Selv om både aviser og kringkasting var tidlig 8

9 ute, har de fire tunge trendene gitt avisene store omstillingsutfordringer, på grensen av hva de kan takle. De klassiske avisinntektene har falt siden 2004 og faller fortsatt dramatisk. Omstillingskostnadene er store. Avisenes digitale inntekter vokser, men er fortsatt små. Avisene har lenge utviklet sine nettsteder med lyd og levende bilder, i tillegg til avisenes klassiske tekst, grafikk og fotojournalistikk. Konkurranseflaten mellom kringkasting og avis blir stadig større. Fra pressen og TV2 kommer det sprikende, men klare krav om å begrense NRKs virksomhet og finansiering. Både kringkasterne og avisene blir på ulike måter utfordret av globale aktører som Facebook, Google, Twitter og Netflix. Datamaskinen, fjernsynet, mobiltelefonen, kameraet og filmkameraet, avisen, mikrofonen og radioen samles i nye enheter, og brukerne anvender i økende grad hele bredden av den nye medieteknologien. Fortsatt er det teknologiske begrensninger. Medieteknologiene må derfor fortsatt vies stor politisk oppmerksomhet. Den kanalspesifikke mediepolitikken må erstattes av en helhetlig mediepolitikk som omfatter alle mediene. Utgangspunktet må være tilrettelegging for at politikken, kulturlivet og økonomien får dekket sitt behov for opplysende, kritisk, befruktende og debattskapende journalistikk, jrf. Grunnloven 100, 6 ledd: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Statens finansielle virkemidler må tilpasses og oppdateres så langt det er mulig, for å stimulere til et mangfold av nyhets- og debattmedier. Da vil vi i fremtiden måtte definere hvilke medier som skal omfattes gjennom krav til eierskap, form og innhold. Det blir mer krevende enn da mediepolitikken kunne avgrenses av ulike typer medieteknologi. Samtidig må det utvikles nye virkemidler i dialog mellom de politiske partiene, nyhetsmediene og publikum. Slik nyhetsmedier og mediepolitikk var politisk hovedtema på 1930-, og 1980-tallet, må demokrati, samfunnsutvikling, journalistikk og nyhetsmedier bli politiske hovedtema det kommende tiåret. Igjen er mediepolitikken nå blitt et politikkområde partilederne ikke kan delegere fra seg. Når de kanalorienterte mediestrategiene avvikles, vil det bli umulig å differensiere mellom rammebetingelsene for kringkasting og øvrige nyhets- og debattmedier. 9

10 De eneste langsiktig holdbare kriteriene for å skille mellom de mediene som skal eies og favoriseres av det offentlige, og de som ikke skal det, er innholdet. Det vil bli litt mer krevende og litt mer omstridt enn før. Men en helt ny problemstilling er det ikke. Det har f eks aldri vært aktuelt med pressestøtte til gratisaviser, selv om de er trykket og distribuert på samme type avispapir som lokalavisene. 4 Klar forbindelse mellom prinsippene og de politiske virkemidlene Mediepolitikken må sjekkes løpende i forhold til hvordan den i praksis virker på journalistikken og mediesystemet. Allmennkringkastingen vil få en annerledes rolle, når alle nyhets- og debattmediene får kringkastingsinnhold, og kringkasterne får avisinnhold. Vi må innstille oss på at det trolig blir trangere økonomi for journalistikken; færre redaktører og journalister enn i pressens gullalder, før 2000, i alle fall i den trøblete perioden før digitale medier og publikums digitale brukervaner forhåpentligvis igjen kan finansiere journalistikken lokalt, regionalt og nasjonalt. 4.1 Mediepolitikken må tilpasses løpende Det er blitt mer krevende å være på forskudd med mediepolitikken, fordi utviklingsretning og tempo er mer uforutsigbart 10 enn før. I den fasen vi nå er inne i, er det viktigere enn før med en løpende justering av en omforent mediepolitikk for allmennkringkastingen og pressen. Det krever god dialog mellom politikken, mediene og mediebrukerne. 4.2 Politiske virkemidler må være så langsiktig forutsigbare som mulig Mva.-fritaket for opplagsinntekter er det eneste virkelig langsiktige statlige virkemiddelet. Det har vært uendret siden det ble innført i 1970, og avløste omsetningsavgiften. Avisene var også unntatt fra den, fra den ble innført etter forslag fra regjeringen Nygaardsvold i 1935, som del av et kriseforlik. Fritaket for avgift på aviser er og har vært svært viktig. Men det er en politisk bestemt og politisk undervurdert bremse på avisenes omstilling til digital forretningsutvikling, at digitalt avisinnhold blir belastet med full mva. Mens fritaket fra mva. har vært en varig rammebetingelse, fastsettes NRKlisensen og avisenes produksjonstilskudd for ett år om gangen, i Stortingets budsjettvedtak. Det er en innarbeidet politisk praksis at hele statsbudsjettet skal bestemmes for ett år om gangen. Men BBC fikk i 2007 en seks års avtale med den britiske regjeringen om lisensen. Gjeldende avtale om lisensens endringstakt går fram til 31 mars Det som er mulig i Storbritannia, bør også la seg gjøre i Norge. 10 Roel Puijk: Fjernsyn i digitale omgivelser kringkastingens møte med nye medier, IJ

11 Fra 1969 til 2002 hadde staten en mangfoldsorientert annonsepolitikk for avisene, for statsannonser. Det var en alvorlig politisk tabbe at den statlige annonsepolitikken i 2002, av regjeringen Bondevik II, ble frikoblet fra grunnlovens krav om å tilrettelegge for en åpent og opplyst offentlig samtale, rett før avisene møtte veggen. Virkningen av at staten avviklet sin annonsepolitikk, ble større enn antatt, fordi kommuner og fylkeskommuner fulgte statens eksempel og sluttet å annonsere i nr. 2-avisene. Staten og det offentlige generelt er en så stor aktør at annonseringen ikke kan plasseres som om det skulle være en liten aktør i annonsemarkedet. Statens annonsepolitikk må derfor igjen underordnes Grunnlovens 100 og avtales over flere år. For at både 4.1 og 4.2 skal kunne støtte og ikke undergrave hverandre, kreves det økt kunnskap og tettere gjensidig involvering mellom de mediepolitiske miljøene og mediebransjens organisasjoner, dvs. utgiverne, redaktørene og journalistenes fagforeninger. 4.3 Mangfold av journalistikk krever et mangfold av eierskap Det blir ikke god journalistikk, uten gode medieeiere. Både statlig og privat medieeierskap må selvsagt ha armlengdes avstand til journalistikken. Men uten kompetent og langsiktig eierskap, med både hode, hjerte og kapital, får journalistikken dårlige kår. Det er mange eksempler fra andre land på at eiermakt har vært misbrukt på en slik måte at det har svekket journalistikken. Men også andre maktsentra enn eierne kan true den frie og uavhengige journalistikken. Lisensfinansiert journalistikk krever spesiell oppmerksomhet, slik at øvrig mediemangfold ikke motvirkes/undergraves. Når NRK leverer digitale nyheter på internett og mobil innenfor den allerede betalte lisensen, blir det enda mer krevende for avisene å utvikle forretningsmodeller som tar betalt for journalistikk. Staten er så stor både som ressursforvalter, nyhetskilde og annonsør at den må opptre antimonopolistisk i alle sammenhenger der det er mulig i forhold til mediene. 4.4 Hvordan bør NRK organiseres? Når de sentrale maktmiljøene og de største formuene samles i Oslo, og nyhetsmiljøene utenfor hovedstaden blir færre og mindre, er det enda viktigere enn før å sikre at NRK gjennom sin journalistikk binder landsdelene sammen. Når de regionale avisene blir mer lokale, havner fylkene og landsdelene i økende grad i journalistikkens blindsoner. Samtidig er offentlig virksomhet i stor grad landsdels-organisert. Burde NRK organisere landsdelsredaksjoner, for å sikre at regionale nyheter og landsdelsnyheter ikke blir blindsoner i samfunnsdebatten? 11

12 4.5 Medvirke til mangfold og langsiktighet i finansieringen av journalistikk Det er viktig for journalistikken og for hele mediesystemet med langsiktig trygghet om lisensfinansiering av minst en allmennkringkaster. Øvrige nyhetsmedier må søke blandet finansiering (brukerbetaling og reklame). Staten må medvirke til at allmennkringkasterne og de øvrige allmenne nyhetsmediene utvikler klart definerte og klart praktiserte samfunnsroller, med innhold som er attraktivt og bredt tilgjengelig for alle borgerne. 12