Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig."

Transkript

1 ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI OG MEDIEUTVALG Kringkastingspolitikken 1 : De neste hundre årene 1 Sammendrag og forslag Det er ikke sikkert det finnes noen kommersielt bærekraftige forretningsmodeller som kan finansiere god journalistikk over hele landet, på den andre siden av medierevolusjonen. Den stiller ekstraordinære krav til mediene selv og til mediepolitikken. Mediene må omstille, politikken må oppdateres løpende. Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig. Dette er krevende, men ikke uløselige dilemma; Mediepolitikken må justeres løpende, og samtidig være så langsiktig forutsigbar som mulig. Svaret er bred tillit og høy kompetanse gjennom god dialog mellom alle involverte parter. Det ville være prinsipielt uriktig, og trolig finansielt umulig, for staten å nøytralisere de dramatiske endringene i mediemarkedene. Men staten og øvrige deler av offentlig sektor må medvirke til langsiktig forutsigbare rammer i tråd med den ambisjonen Grunnlovens 100 beskriver. Det kan konkretiseres i følgende prinsipper for allmennkringkasting: 1.1 For å opprettholde og utvikle de kvalitetene som gjør Norge til verdens beste samfunn, må vi opprettholde og utvikle verdens beste mediesystem lokalt, regionalt og nasjonalt. 1.2 Mens mediepolitikken tidligere kunne behandle kringkastingspolitikk og pressepolitikk som adskilte områder med ulike rammebetingelser, må de fra nå utvikles som deler av en helhetlig demokrati-, kultur- og mediepolitikk. 1.3 For å sette en kvalitetsnorm for journalistikken, er det en sentral mediepolitisk oppgave å forsvare NRK slik at vi har minst en allmenn og allment tilgjengelig nyhets- og underholdningsvirksomhet som hele folket eier sammen, finansiert med en langsiktig forutsigbar lisensinntekt. 1.4 Lisensfinansieringen setter NRK i en særstilling i forhold til øvrige nyhets-, debatt- og kulturmedier, særlig lokalavisene, TV2 og P4. Staten må derfor sørge for rammebetingelser for hele mediefeltet som gjør det mulig å opprettholde journalistikk, ytringsfrihet, mediemangfold og 1 Opprinnelsen til ordet kringkasting er forklart på side i boken Norsk kringkastingshistorie av Ketil Jarl Halse og Helge Østbye, Det norske samlaget (2003). 1

2 konkurranse i alle deler av landet. Det ville være svært uheldig, dersom det blir et mangfold av uavhengige nyhetsmedier bare i Oslo. Disse mediepolitiske rammebetingelsene kan være videreføring av momsfritak og produksjonstilskudd for nyhetsinnhold, langsiktige avtaler om statlig annonsering og andre innholdselementer. 1.5 For å sikre mangfold, ytringsfrihet og felles debattarenaer over hele landet, er det en sentral mediepolitisk oppgave å utvikle langsiktig forutsigbare rammebetingelser som sikrer at det finnes brede nyhetsmiljøer i alle landsdelene. 1.6 I de krevende omstillingene mediene nå gjennomlever, er gode medieeiere og de gode mediemedarbeiderne kritisk viktige ressurser, som forvaltere av sentrale samfunnsverdier og samfunnsinnsikt. 1.7 Staten er en sentral, kompetent og viktig medieeier. Men det er viktig at statens mediemakt balanseres av flere andre eiere. Det krever rammebetingelser som gir mulighet for lønnsomhet for kommersielle medieeiere. 1.8 For å opprettholde og utvikle god journalistikk, trengs det et mangfold av gode medieeiere, med kompetanse og kapital, som tar ansvar for å ivareta samfunnsrollen og den økonomiske grunnfinansieringen for medievirksomhetene. 1.9 Selv om eierne i norske nyhetsmedier ikke misbruker eiermakten over journalistikken, er det viktig å sikre den redaksjonelle uavhengigheten og integriteten, og lage forsvarsmekanismer mot misbruk og ensretting av journalistikk Det beste forsvaret for ytringsfrihet og mangfold er mange kompetente, uavhengige og konkurrerende redaksjoner. Med grunnlag i disse prinsippene, foreslår utvalget at Arbeiderpartiet skal: 1.11 Kulturdepartementet bør legge fram en stortingsmelding om kringkastings,- og mediepolitikken tidlig i hver stortingsperiode Sikre langsiktig trygghet rundt NRKs finansiering, gjennom å bestemme lisensens utvikling for mer enn ett år om gangen, f. eks for fire- eller seksårsperioder, eventuelt med rullering. Normalt skal endringene i lisensen følge lønns- og prisveksten. 2

3 1.13 Dersom det blir nødvendig å finne alternativer til lisensfinansiering, ønsker Arbeiderpartiet at de fortsatt skal sikre NRKs uavhengighet og brede finansiering, og at innholdet fortsatt skal være allment tilgjengelig over hele landet, i alle aktuelle mediekanaler. Dette vil i så fall måtte bli en form for husstandsavgift. Det følger av lisensfinansieringen at NRK må avstå fra reklame. Dagens adgang til reklame på nett fjernes Det bør vurderes tilpasninger av lisensen gjennom f. eks rabattordninger for studenter og uføre. (Andre Nerheim ønsker å reserver seg mot dette punktet) 1.15 Definere NRKs allmennkringkastingsoppdrag positivt gjennom vedtektene, og videreføre det brede ansvaret NRK har for å ivareta ytringsfrihet, samfunnsdebatt, folkeopplysning og kultur. NRKs innhold skal avspeile mangfoldet i befolkningen. Spesielt skal NRK sørge for å slippe fram nye talenter og lokale artister. Vurdere om kravet til andelen norsk innhold, spesielt musikk og drama, skal økes. De viktigste idrettsarrangementene skal være tilgjengelig for alle Vurdere om statsrådens rolle som generalforsamling for NRK kan delegeres til en stiftelse etter svensk modell, for å skape større avstand mellom regjeringen og journalistikken, og understreke NRKs rolle som folkets felleseie Sikre at NRK er til stede i alle fylkene. Vurdere om NRK i større grad enn i dag, kan organiseres slik at regionene og landsdelene ikke blir journalistiske blindsoner. Utviklingen med nasjonale fagmiljø og redaksjoner over hele landet bør fortsatt styrkes. NRK skal fortsatt ha et tydelig beredskapsansvar Oppmuntre til at NRK både samarbeider og konkurrerer med andre nyhets- og underholdningsmedier over hele landet, med sikte på å fremme mangfold, ytringsfrihet og folkeopplysning. NRK skal samarbeide nært med produksjonsmiljøene utenfor NRK, og vise respekt for innholdsskapere og opphavsrettigheter. Øke andelen ekstern produksjon i NRK til 40 prosent. NRK skal ta et større selvstendig ansvar for å fremme mediemangfoldet. Dette gjelder særlig regionalt og lokalt. En mulighet for økt samarbeid er hyppigere henvisning til lokalavisenes nyhetsdekning Utrede hvordan NRKs nyhets- og underholdningsarkiv i større grad kan åpnes for andre, forutsatt at opphavsrettighetene blir tilfredsstillende ivaretatt. I NRK-arkivet finnes verdifulle opptak fra vår felles historie, og det må i prinsippet være åpent for alle som ønsker å bruke det som ledd 3

4 i nye produksjoner. 2 Generell avtalelisens kan styrke arbeidet med å få avklart flere saker knyttet til rettigheter Sikre at overgangen til DAB finansieres på en slik måte at det ikke svekker mediemangfoldet, herunder vurdere statlig investeringsstøtte til lokalradioer. Gjennom dialog med de kommersielle aktørene, skal staten tilrettelegge for at det spilles norsk musikk også etter overgangen til DAB Sikre rammebetingelser og avtaler for kommersielle nyhetsmedier som sikrer at NRK utfordres som allmennkringkaster nasjonalt, regionalt og lokalt. Staten må gjennom avtalen med TV2 sikre at kanalen fortsatt har en bred nyhetsdekning fra hele landet og at hovedkontoret fortsatt blir ligger i Bergen. Gjennomgå regelverket for TV-reklame. Forbudet mot politisk reklame 3, reklame rettet mot barn, reklame for alkohol og reseptbelagte legemidler bør opprettholdes. (Anders Opdahl reserverer seg mot at politisk reklame skal være forbudt) 1.22 Dagens momsfritak for papiraviser videreføres til å gjelde uavhengig av publiseringsplattform, etter den avgrensingen Mediebedriftenes landsforening har foreslått Endre kriteriene for tildeling av etterhåndsstøtten til norsk drama, slik at en kinosuksess, ikke bruker opp så stor del av budsjettet at muligheten for løpende å vurdere nye prosjekter blir begrenset. Stimulere til sterke norske produksjonsmiljøer Drøfte med allmenne nyhets- og underholdningsmedier hvordan vi kan utvikle rammebetingelsene slik at de blir bedre i stand til å ivareta sin samfunnsrolle i forhold til ytringsfrihet og mangfold. 2 Definisjoner av allmennkringkasting Kulturdepartementets definisjon på allmennkringkasting: I den forrige store redegjørelsen for mål og virkemidler i mediepolitikken, St.meld. nr. 57 ( ) I ytringsfrihetens tjeneste, ble følgende tre elementer ved begrepet allmennkringkasting, eller det engelske begrepet «public service broadcasting», framhevet: 1. «Public service» som «et offentlig gode»; dvs. at godet er tilgjengelig for alle til en rimelig pris. Kravet om landsdekkende kringkasting har bakgrunn i dette synspunktet. 2 Det kan også være aktuelt med statlig finansiering for å digitalisere lokalavisenes arkiv, jmfr 3 Anders Opdahl reserverer seg mot forbudet mot politisk reklame. 4

5 2. «Public» i betydningen «publikum»; dvs. med vekt på at mediene skal tjene publikums behov som individuelle mediebrukere, i motsetning til som et kollektiv av samfunnsborgere. 3. «Public» i betydningen «offentlighet»; dvs. med vekt på medienes ansvar for f.eks. å overvåke de politiske og økonomiske makthaverne og å fremme den offentlige samtalen. Videre vil det være en oppgave å medvirke til at hvert individ får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser, og ellers tilby program som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap. Europarådet vedtok i 2007 følgende definisjon: a. et universelt tilgjengelig referansepunkt for alle deltakere i offentligheten; b. en kilde til sosial integrasjon og fellesskap for alle enkeltindivider, grupper og samfunn; c. en kilde til upartisk og uavhengig informasjon og kommentarer, og for innovativt og variert innhold som holder høy kvalitet og etisk standard; d. et forum for en mangfoldig offentlig samtale og et middel til å fremme enkeltindividers demokratiske deltakelse; e. en aktiv bidragsyter til audiovisuell kreativitet og produksjon, og til større anerkjennelse og utbredelse av den mangfoldige nasjonale og europeiske kulturarven. Definisjonene fremgår av regjeringen Stoltenbergs Stortingsmelding 30 ( ) Kringkasting i en digital framtid 4. Medietilsynet har en mer detaljert definisjon 5. Følgende medier omfattes av den 6 : NRK TV2 P4 Radio Hele Norge Radio Norge Regjeringen Solberg har varslet en stortingsmelding om NRK i Stortingets vårsesjon Saken ble lagt ut til høring 7 6 juni, og innen høringsfristen 26 august var det kommet 102 høringsuttalelser 8 og innspill. Bakgrunnen for at kringkasting i motsetning til avis ble konsesjonsregulert og statseid, var at den analoge teknologien bare ga et begrenset antall sendefrekvenser. Den digitale teknologien har ført til flere distribusjonsmuligheter og dermed forsvinner begrunnelsen for konsesjon. 4 /4/1.html?id=

6 3 Tilbakeblikk 9 I kringkastingsteknologiens barndom ble det etablert private, reklamefinansierte radioselskap i flere byer. Etter noen år med privat lokalradio, etablerte Venstreregjeringen Mowinckel NRK med Lov om kringkasting 24 juni 1933, vel tre måneder etter at den tiltrådte. Radio ble statlig monopol, med ambisjon om å nå hele landet. De private radiosendingene var blitt finansiert med stempelavgift på radioapparat, lisens og reklame. Da staten overtok, ble denne finansieringen videreført. Allerede i 1940 var NRK blitt en så sentral institusjon at da Tyskland erobret Oslo, gjorde Vidkun Quisling statskupp ved å erobre NRK-mikrofonen. Med unntak av de fem årene med tysk okkupasjon, ble NRK stort sett forvaltet og utviklet av Arbeiderparti-regjeringer fra 1935 og de neste 50 årene. NRK er en fantastisk suksesshistorie. NRK har hatt og har stor betydning for alle sider av samfunnsutviklingen, selv om det ikke alltid har sett slik ut i samtiden. Da NRK startet fjernsynssendinger i 1960, gikk det bare noen år før så å si alle husstander hadde TV. Overgangen fra svart-hvitt til fargefjernsyn i 1971, gikk raskere i Norge, enn i noe annet land. På 1970-tallet startet diskusjonen om hvordan analog teknologi ville bli avløst av digital. I en digital verden ville de teknologiske argumentene for et statlig monopol fjernes, fordi antallet sendefrekvenser ikke lenger ville være en begrensning. For Høyre ble avvikling av NRKs monopol på kringkasting raskt en hovedsak. Valgkampen i 1981 ble vår første og hittil siste medievalgkamp. Etter valget dannet Kåre Willoch regjering, og Lars Roar Langslet ble kulturminister. Prøvedrift av nærradio og nærfjernsyn startet i 1982 og ble utvidet i Mens Venstres etablering av NRK ble gjennomført med stor selvsikkerhet på tre måneder våren 1933, ble avviklingen av NRK-monopolet preget av usikkerhet, eksperimentering og en politisk uenighet om det mediepolitiske feltet som ennå ikke har ført fram til bred politisk enighet. Willoch og Syse-regjeringen ( ) åpnet for forsøk med nærradio og lokalfjernsyn og viste retningen som ledet fram til TV2. Men det ble regjeringene Brundtland ( og ) som avsluttet forsøksperioden med nærradio og lokalfjernsyn og som ga konsesjon til TV2 (1992). Hallvard Bakke (kulturminister ) avsluttet prøveordningen og skrinla NRKmonopolet. Han økte avstanden mellom politikken ved å omgjøre NRK fra statlig etat til stiftelse. Åse Kleveland (kulturminister ) ga konsesjon til TV2 og endret NRKs organisasjon fra stiftelse til aksjeselskap. 9 Ketil Jarl Halse og Helge Østbye: Norsk kringkastingshistorie, Det norske samlaget,

7 Historisk har Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre vært de mediepolitisk ledende partiene. 4 Status Digitaliseringen av kringkasting har langsomt blitt iverksatt fra 1970-tallet. Den er ennå ikke fullført. De største utfordringene og de mest krevende endringene ligger fortsatt foran oss. Vi vet ennå ikke om det finnes bærekraftige kommersielle forretningsmodeller for journalistikk på den andre siden av medierevolusjonen. Fire trender endrer folks medievaner og medienes kommersielle rammebetingelser: Digitalisering: Produksjon og distribusjon endres fra analog til digital teknologi. Globalisering: Publikums nyhetsperspektiv og mediemarkedene utvides. Norske medier møter konkurranse fra globale aktører som Google og Facebook. Selv de minste norske lokalavisene møter konkurranse fra globale aktører i det som tidligere var deres lokale annonsemarked. Konvergens: Kringkasting og andre medieteknologier møter hverandre på internett og mobil. Kringkasterne begynner med tekst og bilde på sine nettsteder, i tillegg til klassisk kringkastingsinnhold. Avisene begynner med lyd, levende bilder og TV-sendinger, i tillegg til sitt klassiske avisinnhold. Forskjellen mellom kringkasting og andre medier for nyheter, debatt og underholdning blir langsomt utydelig. Fragmentering: Fordi nyhets- og debattarenaene både blir mer lokale og mer globale, blir det mulig å begrunne nyhets-, debatt- og underholdningstilbud til spesielt interesserte Fortsatt er brukervennligheten for digitale medier svakt utviklet. Derfor foretrekker mange mediebrukere og annonsører fortsatt lineær TV og papiravis. Men dette endres raskt. Skjerpet global konkurranse om medienes klassiske inntekter fra reklame og innhold, kombinert med behovet for høy innovasjonstakt, krever at mediene investerer i stadig nye teknologiske løsninger, samtidig som det ikke er mulig å kutte de store kostnadene ved papiravisene: Trykk og distribusjon. De digitale inntektene øker, men ikke nok til å dekke fallet i de klassiske avisinntektene, som fortsatt er den viktigste finansieringen av journalistikken. Nyhets-, debatt- og underholdningsmedier som finansieres med inntekter fra brukere og annonsører, har levd med krevende omstillinger siden 1990-tallet. Den startet i de største byene. Nå treffer omstillingene alle. NRK står i en særstilling på grunn av sin lisensfinansiering, men rammes også av medierevolusjonen, både direkte og indirekte. 7

8 Det norske mediesystemet henger sammen på både synlige og usynlige måter, fordi det skal ivareta viktige samfunnsroller som ikke alltid kan finansieres med kommersielle inntekter. Lokal debatt kan kanskje klare seg med sosiale medier. Men dersom det store antallet lokalaviser ikke overlever, eller må redusere sine redaksjonelle ambisjoner vesentlig, er det ingen andre som kan levere lokal journalistikk. Da forsvinner dette innholdet også fra allmennkringkasterne. 4 Samfunnets behov for nyheter, debatt og ytringsfrihet endres ikke Selv om det ikke lenger finnes et utelukkende nasjonalt mediemarked, trenger vi fortsatt norske nyhets-, debatt- og underholdningsmedier som kan ivareta: Presse- og ytringsfriheten må fortsatt ivaretas av norske nyhets-, debatt- og underholdningsmediene. Borgernes behov for journalistikk, informasjon, folkeopplysning, tilhørighet og debatt er minst like stort i fremtiden. Politikk, kulturliv, idrett og næringsliv har minst like stort behov for nyhetsjournalistikk, involvering, deltakelse og debatt i fremtiden. Skal vi holde sammen, oppleve at vi tilhører den samme nasjonen og tar beslutninger sammen gjennom folkevalgte, må vi ha felles mediearenaer, lokalt, regionalt og nasjonalt. Da er allmennkringkasterne sentrale. Men det er også de lokale, regionale og nasjonale avisene. Fra 1933 til 2000 var mulig å operere med en kringkastingspolitikk og en annen pressepolitikk. Før 2000 var norske mediebrukere, medienes nyhets- og annonsemarkeder lokale/nasjonale og nyhetsmedienes inntekter upåvirket av internasjonale medier. Mediemarkedene var lokale, regionale og nasjonale. Nå møter selv den minste lokalavisen global konkurranse på sitt lokale marked, både om innhold og annonsører. Tidligere var den kanalrettede mediepolitikken holdbar i flere år, og kunne justeres kanalvis med noen års mellomrom. Radio- og TV er fragmentert med flere spesialiserte nyhets- og underholdningstilbud, som konkurrerer med de allmenne kanalene. Det er muliggjort teknologisk av digitaliseringen og globaliseringen. NRK var føre var og startet flere kanaler på radio og fjernsyn lenge før digitaliseringen virkelig åpnet de tekniske mulighetene for mange kanaler. Også norske aviser så lenge før alle andre lands medier, at de måtte investere i de nye medieteknologiene og den kompetansen dette kom til å kreve. Norske avisers landsforening åpnet seg i 2001 for alle andre medier og endret navn til Mediebedriftenes landsforening. Selv om både aviser og kringkasting var tidlig 8

9 ute, har de fire tunge trendene gitt avisene store omstillingsutfordringer, på grensen av hva de kan takle. De klassiske avisinntektene har falt siden 2004 og faller fortsatt dramatisk. Omstillingskostnadene er store. Avisenes digitale inntekter vokser, men er fortsatt små. Avisene har lenge utviklet sine nettsteder med lyd og levende bilder, i tillegg til avisenes klassiske tekst, grafikk og fotojournalistikk. Konkurranseflaten mellom kringkasting og avis blir stadig større. Fra pressen og TV2 kommer det sprikende, men klare krav om å begrense NRKs virksomhet og finansiering. Både kringkasterne og avisene blir på ulike måter utfordret av globale aktører som Facebook, Google, Twitter og Netflix. Datamaskinen, fjernsynet, mobiltelefonen, kameraet og filmkameraet, avisen, mikrofonen og radioen samles i nye enheter, og brukerne anvender i økende grad hele bredden av den nye medieteknologien. Fortsatt er det teknologiske begrensninger. Medieteknologiene må derfor fortsatt vies stor politisk oppmerksomhet. Den kanalspesifikke mediepolitikken må erstattes av en helhetlig mediepolitikk som omfatter alle mediene. Utgangspunktet må være tilrettelegging for at politikken, kulturlivet og økonomien får dekket sitt behov for opplysende, kritisk, befruktende og debattskapende journalistikk, jrf. Grunnloven 100, 6 ledd: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Statens finansielle virkemidler må tilpasses og oppdateres så langt det er mulig, for å stimulere til et mangfold av nyhets- og debattmedier. Da vil vi i fremtiden måtte definere hvilke medier som skal omfattes gjennom krav til eierskap, form og innhold. Det blir mer krevende enn da mediepolitikken kunne avgrenses av ulike typer medieteknologi. Samtidig må det utvikles nye virkemidler i dialog mellom de politiske partiene, nyhetsmediene og publikum. Slik nyhetsmedier og mediepolitikk var politisk hovedtema på 1930-, og 1980-tallet, må demokrati, samfunnsutvikling, journalistikk og nyhetsmedier bli politiske hovedtema det kommende tiåret. Igjen er mediepolitikken nå blitt et politikkområde partilederne ikke kan delegere fra seg. Når de kanalorienterte mediestrategiene avvikles, vil det bli umulig å differensiere mellom rammebetingelsene for kringkasting og øvrige nyhets- og debattmedier. 9

10 De eneste langsiktig holdbare kriteriene for å skille mellom de mediene som skal eies og favoriseres av det offentlige, og de som ikke skal det, er innholdet. Det vil bli litt mer krevende og litt mer omstridt enn før. Men en helt ny problemstilling er det ikke. Det har f eks aldri vært aktuelt med pressestøtte til gratisaviser, selv om de er trykket og distribuert på samme type avispapir som lokalavisene. 4 Klar forbindelse mellom prinsippene og de politiske virkemidlene Mediepolitikken må sjekkes løpende i forhold til hvordan den i praksis virker på journalistikken og mediesystemet. Allmennkringkastingen vil få en annerledes rolle, når alle nyhets- og debattmediene får kringkastingsinnhold, og kringkasterne får avisinnhold. Vi må innstille oss på at det trolig blir trangere økonomi for journalistikken; færre redaktører og journalister enn i pressens gullalder, før 2000, i alle fall i den trøblete perioden før digitale medier og publikums digitale brukervaner forhåpentligvis igjen kan finansiere journalistikken lokalt, regionalt og nasjonalt. 4.1 Mediepolitikken må tilpasses løpende Det er blitt mer krevende å være på forskudd med mediepolitikken, fordi utviklingsretning og tempo er mer uforutsigbart 10 enn før. I den fasen vi nå er inne i, er det viktigere enn før med en løpende justering av en omforent mediepolitikk for allmennkringkastingen og pressen. Det krever god dialog mellom politikken, mediene og mediebrukerne. 4.2 Politiske virkemidler må være så langsiktig forutsigbare som mulig Mva.-fritaket for opplagsinntekter er det eneste virkelig langsiktige statlige virkemiddelet. Det har vært uendret siden det ble innført i 1970, og avløste omsetningsavgiften. Avisene var også unntatt fra den, fra den ble innført etter forslag fra regjeringen Nygaardsvold i 1935, som del av et kriseforlik. Fritaket for avgift på aviser er og har vært svært viktig. Men det er en politisk bestemt og politisk undervurdert bremse på avisenes omstilling til digital forretningsutvikling, at digitalt avisinnhold blir belastet med full mva. Mens fritaket fra mva. har vært en varig rammebetingelse, fastsettes NRKlisensen og avisenes produksjonstilskudd for ett år om gangen, i Stortingets budsjettvedtak. Det er en innarbeidet politisk praksis at hele statsbudsjettet skal bestemmes for ett år om gangen. Men BBC fikk i 2007 en seks års avtale med den britiske regjeringen om lisensen. Gjeldende avtale om lisensens endringstakt går fram til 31 mars Det som er mulig i Storbritannia, bør også la seg gjøre i Norge. 10 Roel Puijk: Fjernsyn i digitale omgivelser kringkastingens møte med nye medier, IJ

11 Fra 1969 til 2002 hadde staten en mangfoldsorientert annonsepolitikk for avisene, for statsannonser. Det var en alvorlig politisk tabbe at den statlige annonsepolitikken i 2002, av regjeringen Bondevik II, ble frikoblet fra grunnlovens krav om å tilrettelegge for en åpent og opplyst offentlig samtale, rett før avisene møtte veggen. Virkningen av at staten avviklet sin annonsepolitikk, ble større enn antatt, fordi kommuner og fylkeskommuner fulgte statens eksempel og sluttet å annonsere i nr. 2-avisene. Staten og det offentlige generelt er en så stor aktør at annonseringen ikke kan plasseres som om det skulle være en liten aktør i annonsemarkedet. Statens annonsepolitikk må derfor igjen underordnes Grunnlovens 100 og avtales over flere år. For at både 4.1 og 4.2 skal kunne støtte og ikke undergrave hverandre, kreves det økt kunnskap og tettere gjensidig involvering mellom de mediepolitiske miljøene og mediebransjens organisasjoner, dvs. utgiverne, redaktørene og journalistenes fagforeninger. 4.3 Mangfold av journalistikk krever et mangfold av eierskap Det blir ikke god journalistikk, uten gode medieeiere. Både statlig og privat medieeierskap må selvsagt ha armlengdes avstand til journalistikken. Men uten kompetent og langsiktig eierskap, med både hode, hjerte og kapital, får journalistikken dårlige kår. Det er mange eksempler fra andre land på at eiermakt har vært misbrukt på en slik måte at det har svekket journalistikken. Men også andre maktsentra enn eierne kan true den frie og uavhengige journalistikken. Lisensfinansiert journalistikk krever spesiell oppmerksomhet, slik at øvrig mediemangfold ikke motvirkes/undergraves. Når NRK leverer digitale nyheter på internett og mobil innenfor den allerede betalte lisensen, blir det enda mer krevende for avisene å utvikle forretningsmodeller som tar betalt for journalistikk. Staten er så stor både som ressursforvalter, nyhetskilde og annonsør at den må opptre antimonopolistisk i alle sammenhenger der det er mulig i forhold til mediene. 4.4 Hvordan bør NRK organiseres? Når de sentrale maktmiljøene og de største formuene samles i Oslo, og nyhetsmiljøene utenfor hovedstaden blir færre og mindre, er det enda viktigere enn før å sikre at NRK gjennom sin journalistikk binder landsdelene sammen. Når de regionale avisene blir mer lokale, havner fylkene og landsdelene i økende grad i journalistikkens blindsoner. Samtidig er offentlig virksomhet i stor grad landsdels-organisert. Burde NRK organisere landsdelsredaksjoner, for å sikre at regionale nyheter og landsdelsnyheter ikke blir blindsoner i samfunnsdebatten? 11

12 4.5 Medvirke til mangfold og langsiktighet i finansieringen av journalistikk Det er viktig for journalistikken og for hele mediesystemet med langsiktig trygghet om lisensfinansiering av minst en allmennkringkaster. Øvrige nyhetsmedier må søke blandet finansiering (brukerbetaling og reklame). Staten må medvirke til at allmennkringkasterne og de øvrige allmenne nyhetsmediene utvikler klart definerte og klart praktiserte samfunnsroller, med innhold som er attraktivt og bredt tilgjengelig for alle borgerne. 12

Forslag til ny mediepolitikk

Forslag til ny mediepolitikk Forslag til ny mediepolitikk ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG 1 Sammendrag og forslag Arbeiderpartiet ser nyhets- og debattmediene som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Vi trenger

Detaljer

Forslag til ny mediepolitikk

Forslag til ny mediepolitikk Forslag til ny mediepolitikk ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG 1 Sammendrag og forslag Arbeiderpartiet ser nyhets- og debattmediene som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Vi trenger

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

MORGENDAGENS STEMMER INNSTILLING FRA ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG

MORGENDAGENS STEMMER INNSTILLING FRA ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG MORGENDAGENS STEMMER INNSTILLING FRA ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG Sentralstyret oppnevnte den 11. august 2014 Arbeiderpartiets Demokrati- og medieutvalg med følgende mandat: Arbeiderpartiet

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Høring opphevelse av medieeierskapsloven

Høring opphevelse av medieeierskapsloven Til Kulturdepartementet Oslo 21 september 2015 Høringssvar fra Schibsted Norge ASA Høring opphevelse av medieeierskapsloven Vi takker for muligheten til å gi uttrykk for Schibsted Norges syn på fremtidige

Detaljer

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Kulturdepartementet Pb. 8030 Dep NO 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. IKT-Norge viser til høringsbrev av 28.10.14

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02. Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016

Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016 Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO skattedirektoratet@skatteetaten.no Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016 HØRINGSUTTALELSE - MERVERDIAVGIFTSFRITAK FOR ELEKTRONISKE

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 Aller Adm.dir Roger Hansen Aller Media A/S Postboks 1169, Sentrum 0107 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no

Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Mangfoldsutvalget Kulturdepartementet Deres ref.: Innspill til Mediemangfoldsutvalget Vi viser til Mediemangfoldsutvalgets

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET.

HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET. Kringkastingsrådet HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET. INNLEDNING Kringkastingsrådets rolle Kringkastingsrådets mandat er ifølge Kringkastingslovens 7 er «å drøfte og uttale seg om hovedlinjene i

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio.

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 25. august 2014 Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Digitalradio Norge ønsker med dette

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Mediebedriftenes Landsforening

Mediebedriftenes Landsforening Mediebedriftenes Landsforening TOLLBUGT. 27, 0157 OSLO (inni. Øvre Slottsgt.) TELEFON 22 86 12 00 TELEFAKS 22 42 26 11 URL www.mediebedriftene.no E-POST post@mediebedriftene.no ORGANISASJONSNR. NO 981391209

Detaljer

Høring av NRK-plakaten

Høring av NRK-plakaten Kulturdepartementet Oslo 26 August 2014 Høring av NRK-plakaten Schibsted Norge AS takker med dette for anledningen til å uttale seg om NRK-plakaten. Schibsted Norge er et heleid datterselskap av Schibsted

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Innledning og hovedsynspunkter

Innledning og hovedsynspunkter Kulturdepartementet Akersgata 59 0180 Oslo Sendt til: postmottak@kud.dep.no Innspill til ny åndsverklov Innledning og hovedsynspunkter HBO Nordic AB ( HBO Nordic ) viser til kunngjøring på Kulturdepartementets

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål?

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål? Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål? Stine Ludvigsen Kommentarer til idealmodellens premisser Selskapenes mål De sektorpolitiske målene for det enkelte selskap bør være klare og

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS fastsatt i konstituerende generalforsamling 30. april 1996, sist endret i generalforsamling 10. juni 2014. 1 I Organisatoriske bestemmelser mv. 1 Selskapets navn

Detaljer

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Innhold Innledning 5 Tema........................................ 5 Problemstilling...................................

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Høringsuttalelse fra Radio 102 Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Innledning: Denne høringsuttalelsen er forfattet av Thor Magnar Thorsen, redaktør i Radio 102.

Detaljer

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til:

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til: Post- og Teletilsynet Postboks 93 4791 LILLESAND Sendt via e-post: firmapost@npt.no Oslo, 10. Oktober 2014 HØRINGSINNSPILL FREKVENSSTRATEGI 2015-2016 Norsk Lokalradioforbund viser til at PT ønsker innspill

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Allmennkringkasting i fremtiden

Allmennkringkasting i fremtiden Allmennkringkasting i fremtiden Eirik Solheim Store endringer i mediebransjen Mediebransjen står midt oppe i endringer som er så omfattende at enkelte hevder vi må tilbake til Gutenberg og oppfinnelsen

Detaljer

Innst. S. nr. 142 (2001-2002)

Innst. S. nr. 142 (2001-2002) Innst. S. nr. 142 (2001-2002) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om i ytringsfrihetens tjeneste. Mål og virkemidler i mediepolitikken St.meld. nr. 57 (2000-2001) Til Stortinget

Detaljer

Mediestøtte Organisasjonshøring i Norsk Journalistlag - høringsfrist 25. juni 2010

Mediestøtte Organisasjonshøring i Norsk Journalistlag - høringsfrist 25. juni 2010 Mediestøtte Organisasjonshøring i Norsk Journalistlag - høringsfrist 25. juni 2010 Skal nettavisene få pressestøtte? Hva med de andre elektroniske massemediene, ukepressen eller fagpressen? Skal alle kunne

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Høringsuttalelse fra VG Multimedia AS

Høringsuttalelse fra VG Multimedia AS 1 Høringsuttalelse fra VG Multimedia AS Tanken om mediemangfold har vært en grunnpilar i norsk mediepolitikk, og NRK har i rollen som nasjonal allmennkringkaster vært en garantist for dette mangfoldet.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Innst. S. nr. 237. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 18 (2008 2009)

Innst. S. nr. 237. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 18 (2008 2009) Innst. S. nr. 237 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.meld. nr. 18 (2008 2009) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om NRK-plakaten dekning av valg Til Stortinget

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status

Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status Norsk Redaktørforening Styremøte 20143-02-10 Oslo RKN/AJ Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status Styret vedtok 19. september i fjor et dokument som til dels utdyper og konkretiserer handlingsplanen

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Innst. S. nr. 118. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 (2006-2007)

Innst. S. nr. 118. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 (2006-2007) Innst. S. nr. 118 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:11 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Digital TV MEVIT3350/4350 Tanja Storsul 1. oktober 2006 I dag Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Fjernsynspolitisk utgangspunkt Forventninger til digital tv Forventa betydning for tv-politikk Spillet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Pb. 4 3661 Rjukan Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Undertegnede har jobbet i norske medier

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen I mai 2011 var NRK i ekstase etter at stortinget vedtok digitalisering av radioen i Norge.

Detaljer

Innst. 287 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 20 (2013 2014)

Innst. 287 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 20 (2013 2014) Innst. 287 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Meld. St. 20 (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul Digital TV nye mediepolitiske utfordringer MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul Framtidas TV? The key to the future of television is to stop thinking about television as television. [ ] All of a sudden

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Vedlegg A: Utdrag fra Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid

Vedlegg A: Utdrag fra Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid Vedlegg A: Utdrag fra Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid 5.2 Nye rammevilkår for lokalradio 5.2.1 Status for lokalradio For inneværende konsesjonsperiode ble det tildelt

Detaljer

Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 15/898-2/LEK Deres ref.: Dato: 14.03.2016 Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Deres ref.: 13/15 Vår ref.: 16.1 BW Oslo, 26. januar 2015

Deres ref.: 13/15 Vår ref.: 16.1 BW Oslo, 26. januar 2015 Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Deres ref.: 13/15 Vår ref.: 16.1 BW Oslo, 26. januar 2015 HØRINGSUTTALELSE OM UTKAST TIL NY POSTLOV Det vises til høringsbrev datert

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Høring av NRK-plakaten. Høringsfrist 26. august 2014

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Høring av NRK-plakaten. Høringsfrist 26. august 2014 Kulturdepartementet Høringsnotat Høring av NRK-plakaten Høringsfrist 26. august 2014 1 Innledning Kulturdepartementet sender med dette NRK-plakaten på høring. Bakgrunnen er regjeringens beslutning om å

Detaljer

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Tema vi skal innom Radio MEVIT 1210 15 september 2011 Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Gunn Sara Enli Førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo

Detaljer

En kunnskapsbasert kulturpolitikk

En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Departementets ref 10/4772 Bergen, 2012-11-14 En kunnskapsbasert kulturpolitikk Høringssvar til rapporten fra departementets eksterne FOU-utvalg Kulturdepartementets

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet

Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet W Kulturdepartementet Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Vår ref.: 1405437-3 - 513.4 Vår dato: 14.1.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Vibeke Skofsrud Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv.

Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv. Justisdepartementet Oslo 06 desember 2012 Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv. Vi viser til Justisdepartementets

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 12.12.2011 37897/HS10 OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE 1. Innledning Spekter har i den senere tid registrert en stigende interesse

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer