Nileseren skoleåret Erfaringer fra seks ungdomsskoler i Hordaland.

Transkript

1 Rapport Nileseren skoleåret Nileseren er et tverrfaglig leseprosjekt der aviser på papir og på nett er sentrale læremidler, og dagsaktuell undervisning er et mål. 20 skoler med ca 1200 niendeklassinger meldte seg på Nileseren dette skoleåret. Her er tilbakemelding fra seks skoler. Det er gått ut over aviser til skolene i løpet av leseperiodene. Prosjektledelse: Avis i Skolen Hordaland I Bergen: Samarbeid med Bergen kommune, byrådsavdeling for oppvekst. I Hordaland utenom Bergen: Samarbeid med enkeltskoler. Erfaringer fra seks ungdomsskoler i Hordaland. Innhold Prosjektbeskrivelse Side 2 Rapporter: Gimle skole Side 3 Blokkhaugen skole Side 7 Hop ungdomsskole Side 10 Ortun skole Side 13 Kinsarvik skule Side 15 Nysæter skule Side 16 Avis i Skolen, Hordaland og Nord-Rogaland Johannes Bøyum Pb 7240, 5020 Bergen 1

2 Nileseren Prosjektbeskrivelse Nileseren skal inspirere elever og lærere til å lese autentiske, samtidsorienterte avistekster på papir og nett, for slik å fremme variert og dagsaktuell opplæring. Prosjektet er en del av satsingen Gi rom for lesing og støtter opp om Læringsplakaten, generelle ferdigheter og fagplanene i Kunnskapsløftet. 9. trinn leser avis i 9 uker: Ved å bruke aviser som læremiddel, skal elevene få et differensiert utvalg av lesestoff for å øke motivasjonen for lesing og arbeidet i skolefagene: Skolen får gratis sett aviser til elevene Pedagogisk utviklingsarbeid: Det er to perspektiver i prosjektet; lesing og avis som læremiddel. Prosjektet har som mål elevens læring, og å trene pedagogen i didaktikk som tar utgangpunkt i det dagsaktuelle. Vi har laget to hypoteser som kan være utgangspunkt for planlegging av arbeidet og for endelig evaluering. Hypotese 1. Lesing: Avisen med sine dagsaktuelle sammensatte tekster egner seg særlig godt til lesetrening. Tekstene er sammensatt av elementer (tittel, ingress, tekst, bilder..) og innholdet berører leserens erfaringsverden. Dette øker leserens forforståelse og motivasjon for lesing. Avisens uttrykksform gir grunnlag for god trening i ulike lesestrategier. Stort utvalg av typer stoff og sjangrer gir valgfrihet og gjør at alle finner noe av interesse. Hypotese 2. Avis som læremiddel De fleste skolefag og -emner bør aktualiseres ved å relatere stoffet og arbeidet til den virkelige verden. Avisenes samfunnsoppdrag er å skrive journal fra virkeligheten; - menneskelig aktivitet, aktuelle problemstillinger og hendelser som angår mange. Avisene egner seg derfor godt som supplerende læremiddel for å gjøre skolearbeidet aktuelt og meningsfylt. Det er altså et mål at temaer som skal gjennomgås på trinnet blir integrert i opplegget. For eksempel at stoff fra dagens avis brukes / relateres til dagens emne i matematikk eller et annet fag/emne. Dette krever annerledes metodisk tenking og planlegging av lærer enn å kun bruke lærebok, men kan til gjengjeld motivere elever til innsats og økt forståelse for faget/emnet fordi det blir relatert til den virkelige verden. Prosjektet har som mål at læreren skal trene slik metodisk ferdighet. Gjennom lesing av aviser, på papir og nett: Stimulere elevene til leselyst og samfunnsengasjement. Bevisstgjøring mht lesestrategier ut fra hensikten med lesingen. Lesing hver dag stimulerer til leserutiner. Arbeide med autentiske sammensatte tekster som bakgrunn for egenproduksjon Stimulere til samtaler, diskusjoner, prosjekter, skriveverksted og leseverksted. Gi elevene anledning til å uttrykke sine meninger i leserbrev til avisene og på andre arenaer i det offentlige rom. Dagsaktuell undervisning: Relatere autentiske sammensatte tekster til fag og emner. Språkutvikling. Begrepslæring i forhold til fag og emner. Bli mer bevisste på kulturelle, politiske og andre aktiviteter i lokalmiljøet. Bidra til internettbevissthet, kildekritikk, kritisk vurdering av sammensatte tekster og digital kompetanse. Prosjektet er aktualisert ved: 2

3 Kunnskapsløftet, som ønsker å være fremtidsrettet. Å studere det autentiske og nåtidsaktuelle, med det historiske som bakgrunnsteppe, er det beste utgangspunkt for å engasjere seg i fremtiden. Det dagsaktuelle er understreket flere steder i planen, blant annet i læringsplakaten og i formål for fagene. En lærebok beskriver fortid uansett hvor ny den er. Den etterlater seg et tomrom mellom nåtid og fortid. Dagspressen kan være et nødvendig læremiddel for å fylle dette tomrommet. Tiltaksplanen Gi rom for lesing! som bl.a. skal inneholde tiltak som gir økt bevissthet for annen læring, kulturell kompetanse, livskvalitet, deltakelse i arbeidslivet og et demokratisk samfunn. OECD-PISA-undersøkelser som viser sviktende leseferdigheter hos norske ungdommer. PISAs lesetest bestod av ulike tekster som skulle måle kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster for å kunne nå egne mål, utvikle kunnskaper og eget potensial, og delta i samfunnet. Slik skal det foregå: Tidsramme og valg av uker Til sammen ni uker i perioden fra oktober 2007 til ut april 2008 skal benyttes til prosjektet. Fordelt på høst og vinter/vår. De ni ukene kan deles i flere perioder slik at prosjektet kan tilpasses emner i skolenes årsplan. I prosjektperioden vil klassen få klassesett av avis(er). Det er også en fordel om elevene har tilgang til nettaviser. Hvor mye tid som benyttes til prosjektet i disse ni ukene, bestemmes av den enkelte skole. Materiell Avis i Skolen tilbyr materiell med ideer undervisningen. Kurs / oppfølging: August/september: Orienteringsmøte for lærere i påmeldte klasser.. Status/erfaringsdelingsmøte i januar. Blogging / Loggføring Lærer fører logg ut fra egne mål og observasjoner. Denne blir igjen grunnlag for en rapport ved prosjektets slutt. Evaluering Evalueringen har to mål: 1) Videreutvikle prosjektet. 2) Erfaringsdeling mellom lærere / skoler. Evaluering skal skje på to måter: 1. Blogg / loggføring av konkrete opplegg og erfaringer. 2. Sluttrapport på enkelt spørsmålsskjema. Prosjektledelse i Bergen Kjellaug Ellingsen. Byrådsavdeling for oppvekst, Bergen kommune. Tlf Johannes Bøyum, Avis i Skolen Hordaland og Nord-Rogaland. Tlf / Prosjektledelse i Hordaland utenom Bergen Johannes Bøyum, Avis i Skolen Hordaland og Nord-Rogaland. Tlf /

4 Gimle skole, Bergen Teamets samlete vurdering. Skole Gimle Kontaktlærer Ragnhild Sellevold Skolens målsetting med avis som læremiddel: De ulike årstrinnene har ulike målsettinger. For oss har målsettingene i år lagt i kompetansemålene som vi nevnte under Medier, i tillegg har vi lagt vekt på sjangerkunnskap, lesestrategier, noe kritisk lesning og økt ordforråd, både aktivt og passivt. Liste over de beste erfaringene: Aviser brukt for å skape - nysgjerrighet. Mange fine oppgaveideer i Nileseren som en kan bygge videre på) - diskusjon - eller fremme kreativitet (se tilbakemeldingen vår om temaet Medier). - øke ordforrådet (kommer mange fag til nytte) Elevene veldig engasjerte når de får følge en sak over tid. Vi har fulgt Burma-saken. Elevene kanskje mest skremt av at saken forsvant så fort etter de store oppslagene. Kan avislesing bidra til tilpasset undervisning og tilpasning til ulike læringsstiler? Ev. hvordan? Ja, så absolutt. På flere måter og på ulike nivåer. I tilbakemeldingen ang vårt medie-opplegg, skrev jeg bl.a. om oppgavene som ble gitt: Noe var likt for alle, men mye var valgfritt - og dermed kunne store deler av oppdragene tilpasses de ulike elevene. Elevene viste kreativitet, fantasi og en stor porsjon humor. Kan avislesing være med på å støtte opp under lesing som grunnleggende ferdighet inn i alle fag? E. hvordan? Her får elevene bruk for ulike lesestrategier alt etter hvilke oppgaver de får Hva bør endres av praktiske tiltak for neste runde i Nileseren? Kanskje burde en kommet sammen en gang til, både for å bli minnet om alle mulighetene og få høre hva andre har gjort. Trolig bedre enn bare å lese om det. Vil årets team på 9-trinn anbefale årets 8.trinn å delta i Nileseren ? For vil jeg absolutt anbefale opplegget. Andre kommentarer eller forslag: 4

5 Evaluering fra pedagog Skole: Gimle Pedagog: Ragnhild Sellevold Klasse: 9A + 9B som faglærer i samfunnsfag Tidsrom: ukene 2, 3 og 4 i 2008 Fag: Norsk og samfunnsfag Emne: Medier Tidsrom: Kompetansemål: Norsk: gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Samfunnsfag: planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla Naturfag: Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmetode(s.88). Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler(s.88). Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike(s.90). Beskriv undervisningsopplegget, og hvordan det ble gjennomført: Har brukt aviser i tre ulike opplegg dette skoleåret, i temaene saktekster, medier og samliv. Vil her konsentrere meg om temaet Medier. Dette var et tverrfaglig tema med fagene norsk, samfunnsfag, engelsk og naturfag involvert. To klasser deltok. Opplegget bestod av både muntlige og skriftlige oppgaver. Perioden bestod av forelesninger, selvstendig arbeid med oppgaver, noen individuelle, noen skulle løses i grupper - og fremføringer. Jeg vil vurdere elevenes utbytte slik: Elevene fikk her først repetert litt om de ulike avissjangrene som de hadde lært litt om i 8. klasse og mer om under saktekster som vi hadde om i oktober. Elevene leste kap. Medier i norskboken NB! 9 og kap. Medier og påvirkning i samfunnskunnskapsboken Samfunnskunnskap 8-10, Underveis - og svarte på faktaoppgaver herfra. Samtidig leste elevene om temaet Råd til forskerspiren i naturfagboken Eureka. Deretter skulle elevene 5

6 bruke det de hadde lest om i norsk- og naturfag-bøkene til å presentere et hjemmeforsøk som de hadde utført. Dette skulle de fortelle om på en tydelig og lettfattelig måte - de fleste brukte Power Point - tilpasset publikum, som var de andre elevene i de to klassene. Eksempler på oppgaver elevene hadde valgt, var: Blindtest av hva folk likte best: Brus med eller uten sukker, brennbarhet hos ulike salter, væskeinnhold i ulike frukter. Av oppdrag som gikk direkte på avisbruk, kan disse nevnes: Avisoppgaver: For å løse disse oppgavene skal du bruke avisene du får på skolen eller andre aviser du har tilgjengelig: Oppgave A1: Klipp ut lederen i avisen fra to ulike dager. Legg ved utklippet og skriv med egne ord hva som er avisen sin mening om den saken som er tatt opp. Oppgave A2: Finn debattsidene i avisen. Finn en sak der ulike mennesker sier sin mening om samme sak. Det er flott om du kan følge en sak over flere dager. Vær obs følg med! Klipp ut og lim inn! Hva mener du selv om denne saken? Sett ellers av minst 15 minutter hver dag til å lese i avisen du får på skolen. Hver dag hadde elevene også en økt på skolen der de leste aviser. Dette ble fordelt på ulike lærere og ulike fag. Vi brukte mange av oppgavene som vi fikk gjennom Nileseren her.. Elevene kunne ellers velge mellom å lage reklameplakater, reklamefilmer, parodier på kjente reklamer, kampanjer, radioreklame med mer. Alt ble presentert for de andre elevene. Jeg vil vurdere utbytte av avis som læremiddel i dette opplegget slik: Utbyttet var meget godt for elevene. Noe var likt for alle, men mye var valgfritt - og dermed kunne store deler av oppdragene tilpasses de ulike elevene. Elevene viste kreativitet, fantasi og en stor porsjon humor. Andre kommentarer eller forslag: Legger ved tidplanen som elevene fikk. Det forteller mye om selve opplegget. 6

7 Gimle skole, Bergen MEDIER. Timeoversikt Uke 2 Onsdag Torsdag Fredag Rom t 9A 9B 9A 9B 9A 9B t t t t t t Felles oppstart og selvstendig arbeid. Selvstendig arbeid. Har du ønske om hvem du vil arbeide sammen med om paroppgavene, må ønsker leveres. Vi setter sammen parene som skal arbeide sammen med noen av oppgavene. Ellers selvstendig arbeid med oppgavene Uke 3 Mandag t lille data, 5.t Tirsdag t rom 10 Onsdag t. 10 Torsdag t. bibl. Fredag t rom 10 rom 10 9A 9B 9A 9B 9A 9B 9A 9B 9A 9B t 5. t t t t 2. 4.t t t t t I løpet av dagen må Selvstendig arbeid. alle ha kommet til pkt 8 (s.97) i naturfag. Terje må ha godkjent Husk paroppgavene (3. t) undersøkelsen/forsøket. Nå bør du være ferdig med alle de individuelle oppgavene om reklame og reklamespråk. Du trenger nemlig kunnskapen herfra i det videre arbeidet Uke 4 Fra 3. time er klassene samlet og vi hører parene presentere rapportene sine i naturfag + innlevering av disse rapportene på Itslearning Alle de individuelle oppgavene i naturfag leveres inn i mappe. Dette er en god anledning til å arbeide med paroppgavene. Mandag t lille data, 1.+ Tirsdag t rom 10 Onsdag t rom 10 Torsdag t rom 10 Fredag t 2.t rom 10 9A 9B 9A 9B 9A 9B 9A 9B Klassene samlet t t t t t t t t Husk å øve godt på fremføringene (fri fra manus, klart språk, forklar vanskelige ord, få kontakt med publikum ) Nå begynner innspurten. Husk å ordne oppgavene på en oversiktlig måte (skilleark, nr på oppg. osv) Her legges siste hånd på verket! Presentasjon av oppgaven dere har valgt om elektronisk kommunikasjon i naturfag Klassene begynner fremføringene kl og er samlet under fremføringene. Fremføringer av egenproduserte reklamer. Innlevering av resten av oppgavene (norsk, engelsk og samfunnsfag) Oppsummering 7

8 Blokkhaugen skole, Bergen Teamets samlete vurdering. Skole Blokkhaugen Skolens målsetting med avis som læremiddel: -Gi elevene kunnskap om avis som medium - Stimulere elevenes samfunnsinteresse. - Få elevene til å bruke avis som kunnskapskilde - Øke elevenes sjangerforståelse - Bedre elevenes leseferdigheter. Kontaktlærer Bengt Seterås Liste over de beste erfaringene: - Den kollektive forventningen i klasserommet når dagens avis skulle deles ut - Den "frie" jakten på artige nyheter - Iveren etter å fortelle medelever om "gode funn" blant nyhetene - Elevenes aha -opplevelse når de oppdaget at avisen var redigert etter et mønster - Elevenes forståelse av nye sjangerbegreper (som leder, kronikk og kommentar). - At elevene ofte fattet interesse for saker som de aldri hadde ofret en tanke. - At vi samlet i klassen kunne lese og diskutere oppslag som var relevant for faglige emner i fagplanene. - Gode erfaringer med idekortene fra Nileser-heftet. Kan avislesing være med på å støtte opp under lesing som grunnleggende ferdighet inn i alle fag? Ja. hvordan? - Trening i ulike lesestrategier brukt som øvingsoppgaver til Nileseren Hva bør endres av praktiske tiltak for neste runde i Nileseren? Det hadde vært greit å få arbeidet med et lørdagseksemplar. Det som het programfag, heter neste år utdanningsvalg. For at elevene skal få møte reelle stillingsannonser, se på omfanget og mangfoldet, krav til utdanning og kompetanse, hadde et lørdagseksemplar eller to vært et glimrende supplement til undervisningen i dette faget. Vil årets team på 9-trinn anbefale årets 8.trinn å delta i Nileseren ? - ja Andre kommentarer eller forslag: Teamet vårt har erfart et det er nødvendig med god planlegging. Nileseren bør ha sin plass på årsplanen. Det bør utarbeides en helhetlig plan for hele nileser-perioden slik at man følger en form for progresjon og samtidig ivaretar variasjonsfaktoren. Til øktene med frilesing bør det gis visse restriksjoner: Ikke tegne og pynte på bilder i avisen (yndet gjøremål for enkelte), ikke lese annonser. Tiden skal brukes til tekstlesing! Læreren må hver dag ha klart definerte oppgaver til klassen, og de bør foreligge skriftlig. Elevene samler alt de gjør i en egen mappe for Nileseren. Dersom lærerne slurver og ikke tar det så nøye, vil dette prege hele prosjektet og redusere læringsutbyttet. Vi har under evalueringen sett at avisen kan brukes i et enda bredere spekter enn vi har gjort. Forslag: Musikk. Hvordan skrive om musikk? Elevene kan lytte til ferske utgivelser, skrive sine anmeldelser og så sammenligne med avisanmeldelsene. Kunst og håndverk: Utnytte artikler om kunst og kultur. Gymnastikk: Trekke sportssidene inn i dette faget. Mat og helse: Her må det opplagt være et stort potensiale. 8

9 Evaluering fra pedagog Skole: Blokkhaugen Skole Pedagog: Marianne Løvlie Klasse:9 B Tidsrom:Vår 2008 Fag: Samfunnsfag Emne Tidsrom: Kompetansemål: Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, formulere argument og drøfte spørsmål. Trekke samfunnshverdangen inn i skolehverdagen. Beskriv undervisningsopplegget, og hvordan det ble gjennomført: Vi brukte både samfunnsfag og KRL. Vi leste ulike nyheter og drøftet årsaker til for eksempel terrorhandlinger. Jeg vil vurdere elevenes utbytte slik: Elevene ble svært bevisste på å lese avisen i perioden, samtidig som de ble flinkere til å registrere nyheter i hverdagen. Jeg vil vurdere utbytte av avis som læremiddel i dette opplegget slik: Elevene fikk se at skolebøker og teori henger sammen med dagens virkelighet. Andre kommentarer eller forslag: Man bør fortsette med nileseren selv om ikke alle elver hadde like stort utbytte av avisene. Det var noen som løste oppgaver i soduko, men det er jo også en positiv ting. Alt i alt er det mer positive ting enn negative med nileseren. 9

10 Hop ungdomsskole, Bergen Teamets samlete vurdering. Skole: Hop ungdomsskole Gjelder alle klasser på 9. trinn, lærere i norsk og samfunnsfag Skolens målsetting med avis som læremiddel: Bli kjent med avisen, motivere til mer avislesing. Bevisstgjøring når det gjelder viktige nyheter: følge nyhetssaker over en periode, presentere nyheter i klassen., bruke aviser som utgangspunkt for diskusjoner Gi elevene kjennskap til de viktigste avissjangrene, bevisstgjøre når det gjelder virkemidler i avisen. Bli kjent med reklamens virkemidler Liste over de beste erfaringene: Økt engasjement og interesse for avis generelt og nyheter spesielt Elevene ble mer bevisst på hvorfor avislesing er viktig i mange sammenhenger Vi utnyttet muligheten til å bruke avis i flere fag/emner, kunne aktualisere stoffet Mulighet til å differensiere; alle elever fant noe av interesse i avisen Kan avislesing bidra til tilpasset undervisning og tilpasning til ulike læringsstiler? Ev. hvordan? Ja, absolutt. Avisen har noe for alle kategorier elever. Kan avislesing være med på å støtte opp under lesing som grunnleggende ferdighet inn i alle fag? Ev. hvordan? 10

11 Ja, avislesing gir mulighet for å leselyst og nysgjerrighet. Man kan gi tilpassete oppgaver til alle elever med utgangspunkt i ulikt avisstoff. Hva bør endres av praktiske tiltak for neste runde i Nileseren? Vår erfaring tilsier at vi begrenser antall klassesett med aviser. I den første perioden vår på 4 uker fikk vi levert 4 klassesett hver dag. Dette var i meste laget, og vi begrenset oss til 3 i de siste 5 ukene. Periodene ble noe lange; kanskje 3x3 uker kunne være bedre? Vi følte behov for pause etter en treukersperiode Vil årets team på 9-trinn anbefale årets 8.trinn å delta i Nileseren ? Ja, det vil vi absolutt. Andre kommentarer eller forslag: Vi ønsker ved en senere anledning å konsentrere avislesingen mer, f.eks. begrense den noen dager i uken. Enkelte dager er det vanskelig å få det til av ulike årsaker, så det bør være mulig å avbestille aviser med et par dagers frist (?) Evaluering fra pedagog Skule:Hop ungdomsskole Pedagog: Jorunn Tjoflaat Klasse:9B56 Tidsrom:høst 2008/vår 2009 Fag: Norsk, samfunnsfag Emne: reklame/avissjanger Tidsrom: Kompetansemål: Jeg leser i avis hver dag Jeg kan fortelle om og diskutere aktuelle nyheter (for alle ukene vi hadde avis) Høst: Uke Jeg leser i avisen hver dag og kan snakke om viktige hendelser både ute og hjemme Jeg kan gå på skattejakt i avisen og finne relevant informasjon Jeg kan gi opplysninger om en person jeg leser om i avisen og forklare hvorfor vedkommende er i avisen denne dagen Jeg kan forklare hva et massemedium er Jeg kan finne eksempler på minst tre ulike avissjangre Jeg vet hvilke oppgaver avisene har Jeg kan forklare hva som menes med trykke- og ytringsfrihet Jeg vet hva Vær varsom-plakaten er og hvorfor pressen er pålagt å følge den Jeg vet hvilken betydning layout har for en avis Jeg kan finne eksempler på følgende avissjangrer: leder, nyhetsartikkel, reportasje, 11

12 kronikk, diskusjonsinnlegg og har lest minst én av hver i løpet av perioden Jeg har skrevet flere forskjellige avistekster (intervju, notat osv) Vår: Jeg vet hvor det finnes reklame Jeg vet hva som er hensikten med reklame Jeg vet hvilke virkemidler som blir brukt i reklame Jeg vet hva som menes med skjult reklame Jeg vet hva som ligger i begrepet propaganda Gul/rød: Jeg vet hvordan reklame blir brukt i TV og i filmer Jeg kjenner til minst to reklamekanaler som er viktig i hverdagen til folk flest Jeg vet hva et budskap er -Jeg vet hvordan reklame blir brukt i aviser -Jeg vet hvorfor kjendiser blir brukt i reklame -Jeg vet hvordan reklame blir brukt på internett -Jeg vet hva opphavsrett betyr Gul: -Jeg vet hvorfor reklame inneholder kropp, sex og vakre mennesker -Jeg vet hva typografi er -Jeg kjenner til tre reklamer som har til hensikt å endre folks holdninger -Jeg kjenner til noen reklamer som er utetiske Rød: -Jeg kjenner til hovedinnholdet i markedsføringsloven -Jeg vet hva forbrukerrådet arbeider for -Jeg kjenner til nye markedsføringsmetoder for reklame Beskriv undervisningsopplegget, og korleis det vart gjennomført: Vi la inn avislesing hver dag som en del av timeplanen. Elevene brukte ca. 20 min. på å lese og deretter diskuterte vi stoffet. Vi brukte også avisene aktivt i forhold til temaet reklame. I tillegg til avisene hadde vi da et arbeidshefte om reklame. I høst arbeidet vi også med sjangeren avis og hadde konkrete læringsmål som gikk på oppbyggingen av en avis.(se over) Eg vil vurdere elevane sitt utbytte slik: Nesten alle elever liker å lese avis. Jentene er flinke til å sette seg ned å lese nøye. Guttene hopper rett til sportssidene eller til siden hvor de finner tegneserier. Når vi skal diskutere er det likevel guttene som er mest aktive. Eg vil vurdere utbytte av avis som læremiddel i dette opplegget slik: Jeg føler at elevene har hatt godt utbytte av å lese aviser jevnlig. 12

13 Andre kommentarar eller forslag: Fjern reklamen i avisene. Det blir enorme mengder papir. Ortun skole, Bergen Evaluering fra pedagog Skole: Ortun Klasse: 9E Fag: Norsk Tidsrom: Kompetansemål: Lære om de ulike sjangrene i avis. Pedagog:Herborg Vambheim Tidsrom: 7.april - 6.juni Emne Beskriv undervisningsopplegget, og hvordan det ble gjennomført: Har gjennomgått sjangere i avis. Brukt avis hver dag i 15 minutter til avislesning. Har arbeidet med de ulike sjangrene i aviser. Skrevet referater. Jeg vil vurdere elevenes utbytte slik: Elevene har vært ivrige avislesere. Jeg vil vurdere utbytte av avis som læremiddel i dette opplegget slik: Godt Evaluering fra pedagog 13

14 Skole: Ortun Pedagog: Kristian Andersen Klasse: 9a Tidsrom: uke Fag: Norsk, Samfunnsfag Emne: Avis som sjanger Tidsrom: Kompetansemål: Beskriv undervisningsopplegget, og hvordan det ble gjennomført: Hver dag i perioden har elevene i sin faste lesetid les avis. De har da lest i ca 30 minutter hver dag. Noen dager når de har hatt norsk har de også lest i disse timene. I tilknytning til lesingen har de jobbet med oppgaver utarbeidet til nileseren. Dvs. finne artikler og ulikt stoff i dagens avis. I forbindelse med å lære sjangeren avis i norskfaget har ferske aviser vært viktig. Ved å kunne bruke aviser som eksempler på hvordan ulike sjangere er bygget opp og se konkrete eksempler på dette, så gjør det undervisningen mye mer levende. Etter å ha lest ulike aviser i lang tid og jobbet med avisen som tema har de nå et godt utgangspunkt når vi skal jobbe videre med sjangeren. Siste post på opplegget er at elevene skal nå ha egen redaksjoner som skal lege egne artikler og dermed avis. Jeg vil vurdere elevenes utbytte slik: Veldig godt. Mange elever får et forhold til daglig avislesning som de ikke har fra før. I tillegg gjør dette undervisningen mer "levende" Evaluering fra pedagog Skole: Ortun skole Pedagog: Tone Ihlen-Hansen Klasse: 9D Tidsrom: Fag: Norsk Emne: AVIS - som sjanger Kompetansemål: Beskriv undervisningsopplegget, og hvordan det ble gjennomført: Vi hadde først gjennomgang med avis som sjanger. Her har vi gjennomgått avis generelt; hvor nyhetene kommer fra, hvilke tekster en avis inneholder, hva som kjennetegner de ulike teksttypene etc. Etter dette har vi lest avis hver dag i lesetiden og noen ganger i uken jobbet med oppgaver tilknyttet avis. Disse oppgavene har gått ut på å finne ulike sjangre i avisen, ulike typer overskrifter, skrive referat, "skattejakt" etc. Meningen var at vi også skulle lage et intervju med en person, men det ser ikke ut som tiden strekker til. Jeg vil vurdere elevenes utbytte slik: Jeg tror de fleste har hatt et godt utbytte. Flere i klassen min har ikke lest avis noe særlig fra før og syntes dette var kjekt og lærerikt. Jeg vil vurdere utbytte av avis som læremiddel i dette opplegget slik: 14

15 Avis som læremiddel var bra. Det å kunne lese flere sjangre som artikkel, anmeldelse, intervju, reportasje etc. og se hva som er typisk for sjangeren er lærerikt. I tillegg blir de jo daglig oppdatert på nyhetsbildet. Andre kommentarer eller forslag: Kanskje ni uker er litt i lengste laget. Kinsarvik skule, Ullensvang Skule: Kinsarvik skule Pedagog: Ottar Rykkje og Arnt Ove Meling Klasse: 9 trinn Tidsrom: Veke 47, 48 og 49 hausten 07 Fag: Norsk Emne Tidsrom: Kompetansemål: Norsk: bruke tekstar henta frå bibliotek, internett og massemedium på ein kritisk måte, drøfte tekstane og referere til nytta kjelder. Samfunnsfag; - finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla. Beskriv undervisningsopplegget, og korleis det vart gjennomført: Me har i denne perioden berre nytta lokalavisa Hardanger Folkeblad. Me la vekt på å undervisa om avis som eit medium. Oppbygging, avisa sine karakteristika, politisk forankring før og no samt dei ulike sjangrane som ei avis opererer med. Me ser for oss ein periode med regionsavisa BT i løpet av hausten 08. Då vil me satsa meir på å integrera avisa i den vanlege undervisninga, spesielt i norsk og samfunnsfag. 15

16 Eg vil vurdere elevane sitt utbytte slik: Dei har fått fokusert og vonleg lært om ei avis som eit medium. Korleis ei avis er bygd opp og kva som kjenneteiknar dei ulike sjangrane i ei avis. Me har også fokusert på kva ei avis betyr for å kunne ta del i samfunnsdebatten. Eg vil vurdere utbytte av avis som læremiddel i dette opplegget slik: Avis er uansett viktig å nytta i den daglege undervisninga. Avisa er eit medium som kan vera med å aktualisera dei fleste fag. Me syntes lokalavisa eigna seg best til å undervisa om avis som eit medium samt oppbygging og sjangrar. Når me tek for oss regionsavisa BT tek me sikte på å integrera avisa meir i den vanlege undervisninga, noko som jo også er målet skal blir gjort i enno større grad enn tilfellet er i dag. Andre kommentarar eller forslag: Prosjektet er interessant og nyttig på den måten at det gjev inspirasjon for oss pedagogar til å variera og aktualisera undervisninga. Det er nyttig i seg sjølv! Nysæter ungdomsskule, Stord Teamet sin vurdering Skule Nysæter ungdomsskule Kontaktlærar Merete Fjellheim Skulen si målsetting med avis som læremiddel: Sjangerlære, studieteknikk, leseglede, halda seg orientert om kva som skjer. Liste over dei beste røynslene: Konkuranse om å finna rett side. Reklame klipp og lim Arbeidet med artiklar og intervju. Kan avislesing bidra til tilpassa undervisning og tilpasning til ulike læringsstilar? Ja. Vekke interesse for avis ein smak for alle elevane på ulike måtar. Kan avislesing vere med på å støtte opp under lesing som grunnleggjande ferdigheit inn i alle fag? - Ja Kva bør endrast av praktiske tiltak for neste runde i Nileseren? Kanskje ein kan redusera antal veker ein driv med dette, ev. ha enkeltdagar innimellom. Vert rett og slett litt mykje. 16

17 Vil årets team på 9-trinn anbefale årets 8.trinn å delta i Nilesaren ? Ja, viss god planlegging. Andre kommentarar eller forslag: Vart litt mykje tut og kjør. Ser dessverre at me ikkje fekk nytta alle dei gode oppgåveforslaga me fekk utdelt. Sunnhordland fungerte best. Evaluering fra pedagog Skule: Nysæter ungdomsskule Pedagog: Helge Dahl/ Inger Flatebø Klasse: 9B Tidsrom: 2007/08 Fag: Samfunnsfag/norsk Emne: Lokalavis Tidsrom: Veke Kompetansemål: Læra å kjenna si eiga lokalavis. Beskriv undervisningsopplegget, og korleis det vart gjennomført: Me arbeider med Sunnhordland. I norsk tok ein opp oppbygginga, strukturen, sjangrar og språklege verkemiddel. I Samfunnsfag tok ein opp faktastoffet, gjerne sett i lys av tema me jobbar med, som t.d. rettsvesenet og lokalt stoff. Eg vil vurdere elevane sitt utbytte slik: Elevane vart godt kjende og lærte å setja pris på lokalavisa. Utbytet må seiast å vera godt Eg vil vurdere utbytte av avis som læremiddel i dette opplegget slik: Godt Andre kommentarar eller forslag: : Dette var ei passe stor avis å jobba m.ed, regionalavisene vart noko store og uoversiktlege for elevane Evaluering fra pedagog Skule: Nysæter ungdomsskule Pedagog: Merete Fjellheim Klasse: 9A Tidsrom: veke Fag: Samfunnsfag Emne Gjer deg kjent med avisa Tidsrom: 1 skuletime Kompetansemål: Elevane skal lesa avisa på ein bevisst måte, der dei nyttar studieteknikkar som skumlesing og oversiktslesing. Dei skal leggja merke til ulike sjangrar som lesarinnlegg, artiklar, teikneseriar m.m. 17

18 Beskriv undervisningsopplegget, og korleis det vart gjennomført: Først fekk elevane ca 20 minutt til å lesa gjennom avisa. Deretter hadde eg ein konkurranse som gjekk på å finna sitat/overskrifter/namn/tal eller anna frå dei ulike tekstane. Den eleven som først svarte rett fekk poeng. Eg vil vurdere elevane sitt utbytte slik: Eg er usikker på det, men dei var i allefall særs engasjerte. Eg vil vurdere utbytte av avis som læremiddel i dette opplegget slik: Noko har dei fått med seg, heilt klart. Eg trur at dei er blitt meir klar over sjangre. Dei har og lært noko om korleis ein kan skumma eit slikt materiale og fordjupa seg i det ein er interessert i. Andre kommentarar eller forslag: Me registrerte vel at Bladet Sunnhordland var det som vekte størst interesse. BT og Haugesunds avis vart litt for stor for dei. 18