Arbeidshefte for ungdomstrinnet og videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidshefte for ungdomstrinnet og videregående skole www.miljostatus.no"

Transkript

1 miljøjournalisten Arbeidshefte for ungdomstrinnet og videregående skole

2 Klima Kommunikasjon Dyr og Planter Layout Kjemikalier Journalistiske sjangrer Avfall Friluftsliv Avisartikkelens Skrivemodeller oppbygging Kulturminner Pressens oppgaver Luftforureining Journalistikk Naturområde Bilete Polarområde Skriveprosessen Radioaktiv forurensning Nyhetskriterier Støy Presseetikk Vannforurensning Kildekritikk Utgiver: Miljøstatus i Norge og Avis i Skolen i Mediebedriftenes Landsforening Forfattere: Inger-Helen Wien og Lill Flesvig Redaktører: Anita Ulfsbøl og Jan Vincens Steen Design: Odyssé Trykk: LO&S ISBN:

3 forord De fleste av oss er bekymret for framtida, både i forhold til krig, terror, sult, sykdommer og miljø. For mange er miljøtrusselen mot jordkloden den største utfordringen. Miljøet vårt påvirkes av menneskelig aktivitet. Viktige miljøutfordringer er knyttet til hva vi gjør og forbruker i det daglige. Industri og næringsvirksomhet bidrar også. Miljøproblemene henger sammen og påvirker hverandre. Hovedutfordringene våre er klima, biologisk mangfold og miljøgifter. Miljøjournalisten er et arbeidshefte om miljø der du bruker journalistikk som metode. Heftet kan brukes som et verktøy til å få mer kunnskap og til å bli mer aktiv og miljøbevisst. Ved hjelp av media og journalistikk kan du påvirke andre. Heftet er en inngang til viktige miljøtemaer med en innføring i grunnleggende journalistiske arbeidsmetoder. Mye av informasjonsinnhentingen må skje i andre tilgjengelige kilder. Det er egnet til bruk i undervisning i ungdomsog videregående skole, uten å være knyttet opp til spesifikke fag. Det er opp til hver enkelt hvor mye tid som settes av til arbeidet. Du kan velge å jobbe med enkelttemaer eller med heftet som en helhet. Inger-Helen Wien (Jevnaker) og Lill Flesvig (Oslo) 20. august

4 Om journalistikk På finner du nyttige tips til arbeid med avis og massemedier. Se også for arbeid med nettaviser. Hver dag blir vi bombardert med inntrykk fra aviser, tv, radio, reklame og internett. Massemediene påvirker hverdagen vår. Mediene setter saker på dagsorden, de får oss til å bli opptatt av det som formidles enten det er bilder eller tekst. Som journalist kan du selv være med å påvirke. Ved å formidle journalistisk det du har på hjertet kan du være med på å forandre verden. Eller i alle fall kanskje få noen mennesker til å tenke over saker som foregår rundt dem. Ved å være kritisk og stille spørsmål kan du få folk til å åpne øynene og ta stilling selv. Det er dette aviser og andre medier har som en av sine oppgaver. I dette heftet får du råd og tips om hvordan du kan arbeide med skoleoppgaver som journalist spesielt i forhold til miljøsaker. Den gode historien Gjennom alle tider har menneskene fortalt historier til hverandre. Det var spennende å høre nyheter om smått og stort da de møttes ved leirbålet, på krambua eller på kirkebakken. I dag er massemediene blitt et møtested hvor det fortelles historier. Den gode historien fanger leserens oppmerksomhet. Den behøver ikke handle om store og viktige ting, men kan være hendelser fra folks hverdag. Formidling Nyhetsformidling er journalistikkens kjerne. I tillegg til rene faktaopplysninger er det viktig at nyhetene settes inn i en sammenheng slik at publikum forstår hva som skjer, og selv kan gjøre seg opp en mening om saken. Språk og bilder Det skrives ikke bare for eksperter og spesielt interesserte, men til vanlige folk. Språket og presentasjonen av stoffet er derfor viktig. Den første setningen er viktig for å vekke interessen hos unge lesere. Grafiske framstillinger kan gjøre komplisert stoff lettere å forstå. Bilder gir ofte en følelsesmessig opplevelse det skrevne ord ikke klarer å formidle. 4

5 Sjangrer Leder: Lederartikkelen forteller hva avisen mener i en aktuell sak, og blir som regel skrevet av redaktøren. Anmeldelse: I anmeldelsene er det en person som presenterer og vurderer f.eks. ei bok, en utstilling, en film, en konsert eller et dataspill. Kommentar: Kommentaren er en meningsytring. Den som skriver bør ha solid kunnskap om temaet, og gjerne formidle en sterk mening for at kommentaren skal være interessant. Kronikk: En kronikk er en større, seriøs artikkel i en avis eller et tidsskrift om et aktuelt emne. Kronikken er ofte skrevet av en person som ikke er ansatt i avisen. Leserbrev: Leserbrev er skriftlige meningsytringer fra publikum. De kan handle om alt mulig, fra store verdensproblemer til de minste irritasjoner. Petit: Petit er en personlig, lett, kåserende betraktning, ofte humoristisk. Notis: Notisen er en kort nyhetsmelding. Poenget skal være så kortfattet som mulig og presenteres i første setning. Vi skal finne svar på spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor. Nyhetsartikkel: En nyhetsartikkel forteller om en aktuell hendelse. Utvelgelsen av hendelsen styres av nyhetskriteriene (Se side 27). Nyhetsartikkelen består av tittel (overskrift), ingress og brødtekst. Reportasje: En reportasje er en utdypende nyhetsartikkel fra et miljø eller en begivenhet. Reportasjen inneholder ofte flere sjangrer, f.eks. referat, intervju og nyhetsartikkel. En reportasje forutsetter i utgangspunktet at journalisten er til stede og rapporterer fra noe hun har observert. Feature: Journalisten skildrer både hva hun ser, hører, lukter og opplever. Leseren skal gjennom feature oppleve hvordan det er å være der. Journalisten viser hva som skjer, hun forteller ikke om det. Don t tell it, show it! Feature skrives ofte i presens. Alt som skrives skal være sant. Intervju: Intervju er både en egen sjanger og en arbeidsmetode. Arbeidsmetoden bruker vi for å skaffe opplysninger i ulike sammenhenger. I sjangeren intervju, skiller vi mellom saksintervju og portrettintervju. Referat: Referatet forteller om noe som har funnet sted. Journalisten refererer de forskjellige kildene, eller forteller om en sak, så objektivt som mulig. Historiens vinkling og innhold bestemmes i stor grad av kildene. Enquête: Enquête er en rundspørring med samme, helst aktuelle, spørsmål til flere. De som blir spurt, blir gjerne presentert med bilde. Eks: Fem på gata. Les mer om sjangrer på Avis i skolen: 5

6 6 miljøjournalisten

7 Om Miljøstatus i Norge er informasjonsbanken for alle som har spørsmål om norsk natur og miljø. Målet er at alle slags miljøfakta skal være lette å finne - og lette å bruke. Du finner: fakta om miljøtilstand, hva som påvirker den og politiske målsettinger kart og figurer som viser tilstanden i ditt nærmiljø og for hele landet artikler som gir deg bakgrunnen for tall og trender Tema På miljostatus.no finner du temaartikler om alle viktige miljøemner; dyr og planter, friluftsliv, kulturminner, vannforurensning, miljøgifter og mye mer. Du får gjennomgang av tilstanden, konsekvenser, drivkrefter, påvirkning og tiltak. Kart På kartsidene kan du sjekke natur- og miljøtilstanden for Norge som helhet, fylket ditt eller lokalmiljøet. Du kan for eksempel finne kart som viser utbredelse av dyr og planter, kulturminner, vernede naturområder, områder som er sikret for friluftsliv, steder som er belastet med kjemikalier eller forurens-ning. Du kan også sammenligne informasjon av ulike typer. Grafer På miljostatus.no finner du grafiske framstillinger av det meste fra de store hovedtendensene og helt ned på detaljnivå. Du kan laste ned data og lage dine egne grafer og tabeller, der du selv velger hvilke faktorer du ønsker å sammenligne. Se hvordan det går Det er satt en del politiske miljømål på en lang rekke områder. Vi skal redusere luftforurensninger, sikre kulturminner, bli kvitt de verste miljøgiftene og stanse tapet av biologisk mangfold. Men hvordan går det? På miljostatus.no er alle målene samlet på ett sted og det er enkelt å sjekke hvordan vi ligger an i forhold til de målene som er satt. Miljøstatus i Norge oppdateres og kvalitetssikres av: Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren, Statens forurensningstilsyn, Statens strålevern, Fylkesmannen i alle landets fylker. 7

8 Journalistikk Kommunikasjon klima

9 Våtere, varmere og villere? Middeltemperaturen globalt og i Norge stiger. Resultatet kan bli at vi får ekstremvær som flom, hetebølger og ekstrem tørke oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil forsvinne under vann når havnivået stiger. I andre områder vil ørkenen spre seg. Naturområder og jordbruket endres. Arter kan utryddes. Sykdommer kan spre seg raskere. I Norge vil vi få mildere vær og mer nedbør, men somrene på Østlandet kan bli tørrere. Les mer på 1 Journalistikk: Kommunikasjon Har du opplevd å bli misforstått når du forsøker å si noe? Kommunikasjon kan være vanskelig. Mennesker av ulik alder, kjønn, yrkesbakgrunn, utdanning og kultur vil kunne oppfatte kommunikasjonen ulikt fordi tegn, fakter, ord og uttrykk kan ha ulike meninger. Kommunikasjonens formål er inkludering og deltakelse i et fellesskap. Den er avhengig av både egne og andres kunnskaper og erfaringer. Kjernen i kommunikasjonen er at det blir overført budskap fra sender til mottager. Vi skiller mellom personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. I vårt samfunn får vi informasjon gjennom aviser, bøker, radio, TV, internett, ukeblader m.m. Det kalles massekommunikasjon. Det vi leser i aviser, ser på TV og hører på radio snakker vi med hverandre om. Oppgaver 1. Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det. Forskere mener at vi har gjort noe med været. Vi ser tydelige tegn på menneskeskapte klimaendringer: Jorden har fått hetetokter, orkanen Katrina i USA i 2005, isen i polområdene smelter, og vi opplever snøfattige vintre. Skriv en fortelling fra fremtiden; Den siste isbjørnen på Svalbard. (Isbjørner utryddes dersom havisen blir borte). 2. I følge meteorologer og forskere kommer været til å bli våtere, varmere og villere. Hva mener de med det? Hvordan vil du merke det? Hva kan du gjøre for å begrense klimagassutslipp? Se etter tips og klimatester i media og på nettsteder (for eksempel dagspressen, klimaloftet.no, mittklima.no) 3. I mange land har mennesker måttet flykte fra hjemmene sine fordi det ikke var mer vann i elven eller det var blitt så forurenset der de bodde. Skriv en artikkel om hvem som rammes hardest av klimaendringene. Spørsmål du kan stille deg som journalist: - Hvilke kilder til menneskeskapte CO2-utslipp finnes? - Hva skjer ved drivhuseffekten? - Hvilke naturlige variasjoner er det versus menneskeskapte klimaendringer? - Hvorfor øker utslippene av klimagasser? 9

10 Journalistikk Layout dyr og planter 10

11 Ut med fjellrev, inn med villsvin? De siste årene har menneskene påvirket den norske naturen sterkt. Lokale særtrekk i natur og dyreliv har blitt utvisket, og arter har blitt utryddet. Nesten 4000 arter er på den norske rødlista over truede arter. Noen fremmede arter etablerer seg og gjør stor skade. Selv om bildet kan se dystert ut, har noen arter vist framgang de siste 10 til 20 årene. Norge har som nasjonalt mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen år Les mer på Journalistikk: Layout Layout skal fange oppmerksomhet og uttrykke mediets profil. Følgende elementer fanger vår oppmerksomhet: 1. Bilder, grafikk, ikoner 2. Titler 3. Undertitler, tekst 4. Annonser, bildetekster 5. Mellomtitler 6. Logo, dato, osv. 2 Bedre lesbarhet, mer ryddighet og sterkere prioritering av stoffet er stikkord for moderne presentasjonsjournalistikk. Oppgaver 1. Noen dyrearter forsvinner, de finner vi på rødlista (se Andre flytter seg og sprer seg til nye områder hvor vi ikke vil ha dem fordi de truer vårt økosystem. Hva er de største truslene mot truede arter? Tenk deg at du er journalist og har fått i oppgave av lokalavisen å lage en reportasje om truede arter der du bor. 2. Hent inn fakta og bilder av arter, dvs. planter, dyr, innsekter på land og i vann. Lag en avisside med illustrasjoner, tekst og grafiske fremstillinger som viser hvilke arter det dreier seg om og hvor de finnes. Finn disse eksemplene der du bor. 3. Finn informasjon om hvilke nye arter som er på vei inn i Norge. Skriv en artikkel om hva myndighetene har gjort og hva de har planer om å gjøre for å bekjempe nye arter som er farlige for vårt miljø. 11

12 Journalistikk Journalistiske sjangrer... kjemikalier 12

13 Forgifter du naturen? Vi bruker flere kjemikalier enn tidligere og i flere produkter. Vi har bare god nok kunnskap om et lite antall av dem. Nivåene av velkjente miljøgifter i naturen er på vei ned, men stadig gjenfinnes nye miljøgifter i norsk natur. Tidligere tiders utslipp fra industri og gruvevirksomhet skaper fortsatt forurensningsproblemer enkelte steder. Kjemikalier kan fremkalle kreft, påvirke hormoner, evnen til reproduksjon eller gi akutt forgiftning. Stoffer som er lite nedbrytbare hoper seg opp i miljøet og i næringskjedene. Konsekvensene kan bli alvorlige for både mennesker og dyr. Les mer på 3 Journalistikk: Journalistiske sjangrer og vinklinger Tekstene i en avis kan være skrevet i mange ulike sjangrer. De mest brukte er: leder, anmeldelse, kommentar, kronikk, leserbrev, petit, notis, nyhetsartikkel, reportasje, feature, intervju, referat, enquête. Se side 5. Hva vil du forkusere på når du skriver? Du har følgende muligheter: - sak/fakta - personer som er involvert - årsak - sammenhenger - konsekvenser Oppgaver 1. Nordmenn liker å pusse opp. Skriv en artikkel om miljøvennlige alternativer til de forurensende malings- og lakktypene. Lag også en faktaboks til artikkelen din med oversikt over noen helse- og miljøskadelige kjemikalier. 2. Tenk deg at det på skolen din foregår en diskusjon blant lærere og elever om miljøfarlige produkter. Noen mener de tradisjonelle produktene er det eneste som nytter når man f. eks. skal male eller farge håret. Andre mener de inneholder for farlige kjemikalier og vil heller bruke nye erstatninger. Skoleavisen er opptatt av denne debatten. Skriv enten en artikkel, en petit eller et leserbrev. Det kan tenkes at det ikke bare er på din skole debatten går, men også i lokalavisen. Kanskje det helles ut farlige kjemikalier som igjen forurenser miljøet. Lag en reportasje om bruken av kjemikalier på skolen. Ta bilder, lag intervjuer og hent opplysninger om f. eks. maling eller kjemikalier og virkningen av forurensningen. Kan det også være problemer knyttet til de nye typene produkter? 3. Du har fått i oppgave av avisen din å skrive en sak om kjemikalier og helseskader. Finn ut om det er noen som er spesielt utsatt (f.eks. folkegrupper, geografisk bosted, yrkesgrupper etc.). Bruk en person som eksempel og skriv saken ut fra denne personens opplevelser og erfaringer (personifisering). Finn ut hva skadene er eller var. Har noe blitt gjort for å hindre helseskader på dette området? Husk du skal skrive journalistisk, ikke reklamere for noen av produktene. 13

14 14 Journalistikk Skrivemodellar l l a f v a

15 Søppel for nokon, ressurs for andre Avfallsmengdene aukar. Samtidig gjenvinn vi meir. I dag gjenvinn vi rundt 70 prosent i Noreg. Avfall og avfallshandtering fører til utslepp av klimagassar, tungmetall og andre miljøgifter. For å unngå at miljøgifter endar opp i naturen er det viktig å ta forsvarleg hand om farleg avfall. Ca. 90 prosent av alt farleg avfall blir samla inn. Les meir på Journalistikk: Skrivemodellar 4 Den omvendte pyramiden Det viktigaste kjem i starten. Deretter skriv du stoffet med fallande nyheitsverdi. Champagneglaset/Fisken I prinsippet startar denne modellen som den omvendte pyramiden, med det viktigaste først og så med fallande nyheitsverdi. Men, artikkelen skal ha eit sluttpoeng. Sirkelen Først beskriv du ein eller fleire personar som har noko med saka å gjere (personifisering). Så presenterer du problemet, bakgrunnen for saka og handlinga. Til slutt skriv du som journalist din eigen analyse. Oppgåver 1. a) Lag ei lita historie om ein gjenstand frå han blir laga til han blir kasta, for eksempel kan du følgje livet til mobiltelefonen din. Kanskje delar av han blir brukt i nye produkt? Kanskje nokre av delane er farlege for miljøet? b) Les historia du skreiv for andre. Blei dei interesserte i det du fortalde? Ein liten hugseregel du kan bruke for å lage gode saker, kan vere å få med nokre av desse punkta i historia du skriv: - Konflikt (Auka forbruk kontra meir søppel) - Vesentleg (Avfallsmengda aukar kva har det å seie for miljøet vårt?) - Identifikasjon (Har du vore på ein avfallsplass? Kjent lukta?) - Sensasjon (Visste du at ein kan lage olabukser av resirkulert økologisk bomull?) - Aktuelt (Du har akkurat fått ny mobiltelefon. Kva gjorde du med den gamle?) Tips: Sjå også kriterium for nyheiter i kap. 10, s Gjenbruk og avfall som ressurs. Finn eksempel på ny bruk av brukte ting. Leit etter kunstverk, klede, møbel m.m. som er laga av gamle ting. Kva for ting er brukte? Kva har dei blitt brukte til før? Kva slags materiale er det? Korleis er tinga produserte? På kva måte har gjenbruk verdi for bevaring av miljøet? Korleis blir avfall gjenbrukt i fattige delar av verda? Bruk opplysningane du finn og skriv ein artikkel om temaet. 3. Tenk deg at du skal skrive eit lesarbrev om avfallssortering eller gjenvinning. Kanskje du kan følgje desse fasane i arbeidet: a. Idé (Kvifor er det viktig med avfallssortering?) b. Samle inn stoff (Er det avfallssortering i din kommune?) c. Organisere stoffet (Kva er viktigast å formidle?) d. Skrive teksten 15

16 Journalistikk Oppbygging av en avisartikkel friluftsliv friluftsliv 16

17 Oppgaver 5 Journalistikk: Oppbygging av en avisartikkel Tittelen: Er det første du ser. Ingressen: Kommer etter tittelen. Her får du hovedpoenget i teksten, gjerne i litt større og fetere skrift enn i brødteksten. By-line: Forteller hvem som har tatt bildet og har rettighetene til det, samt hvem som har skrevet teksten. Mellomtittel: Forklarer hovedpoenget i avsnittet og skaper oversikt i teksten. Avsnitt: Deler opp brødteksten. Avsnitt starter noen ganger med en mellomtittel. Brødteksten: Er hoveddelen av teksten. Brødteksten kan deles opp i avsnitt. Billedtekst: Forteller som regel hvem som er på bildet og hvor det er tatt. Bilder: Bilder krever oftest en billedtekst. Skitt fiske, bading eller skitur? Om lag 90 prosent av Norges befolkning deltar i friluftsliv. Tidligere drev vi mye med jakt og fiske. I dag er turgåing, soling og bading mest populært. Veksten i deltakelsen blant de eldre aldersgruppene har stoppet opp. Selv om mange av de aller yngste deltar aktivt, er det en tendens til at ungdom svikter de tradisjonelle friluftsaktivitetene. Friluftsliv og kontakt med naturen gjør det lettere å forstå viktigheten av natur- og miljøvern. Les mer på Når teksten er ferdig fra journalisten, skal journalister og typografer sette dette opp for presentasjon i avisen. 1. Gå ut på tur en søndag med notatblokken din. Sett deg ved en sti eller et annet sted hvor folk ferdes. Noter alt du ser, hører og lukter. a) Ut fra notatene dine skriver du en petit eller en feature med friluftsliv som tema. b) Bruk de samme notatene som ramme rundt en artikkel om allemannsretten. Undersøk om allemannsretten er truet i din kommune eller finn et annet eksempel fra pressen eller internett som dreier seg om allemannsretten. - Hva gjør myndighetene for å sikre allemannsretten? - Hva med kyst- og strandsoner? - Hvordan er kommunens arealplanlegging? 2. Skriv en artikkel ut fra champagneglassmodellen med tema: a) En flott dag ute. b) Områder sikret for allmenne friluftslivsformål c) Allemannsretten. d) Samfunnsendring og aktiviteter truer naturen. 3. Skriv en artikkel eller et leser-innlegg til et tidsskrift for friluftsliv eller jakt- og fiske hvor du skriver om at du ikke får fisk lenger der du pleide å få mye napp før. Drøft om sur nedbør kan være årsaken. Er noe gjort fra myndighetene eller frivillige for å bedre situasjonen? 17

18 kulturminner 18 Journalistikk Pressens oppgaver

19 Kulturminner og kulturmiljøer er spor vi mennesker har satt etter oss. Bygninger, gravhauger, gjenstander, miljøer og trekk i landskapet kan fortelle oss om menneskers liv og virke gjennom tidene. En rekke verdifulle kulturminner er fredet. Likevel forsvinner rundt en prosent av kulturminnene årlig. Disse er uerstattelige. Vi mister viktig kunnskap ved hvert tap. Tidligere ble først og fremst enkeltstående monumenter og praktbygninger vernet. I dag legges det større vekt på å bevare hele kulturmiljøer og kulturminner knyttet til vanlige menneskers liv og virke. Les mer på 6 Journalistikk: Pressens oppgaver Pressen skal informere og være aktør i demokratiet, kritisere og kontrollere (4. statsmakt). Den skal også skape debatt og underholde. Spennende spor fra gamle dager? Pressen setter saker på dagsorden. Den opptrer av og til som selvstendig politisk aktør. Det kan komme til syne gjennom såkalt kampanjejournalistikk. Et eksempel på dette kan være en artikkelserie som tar for seg utrydningstruede dyrearter. Oppgaver 1. Gå gjennom byen/bygda så sakte som om du hadde med ei skilpadde i ei snor ta deg tid! lær å se! Se etter gamle bygninger, husfasader etc. Noter deg inntrykkene du får. Finn historien. Finn ut hva som er mest interessant i notatene dine. Kanskje du har oppdaget en husfasade du har gått forbi i full fart tidligere. Hvor gammel er den? Er bygningen et kulturminne? Er den fredet? Vær detektiv og let etter det du mangler. Hvor kan du evt. finne flere svar på spørsmålene dine? Skriv saken for avisa. 2. Hva er Verdensarvlista? Finn norske steder som er på lista. Lag en artikkel eller artikkelserie hvor du tar for deg et eller flere av disse stedene. Beskriv det: hva slags sted er det, hvor er det, hva er gjort for å bevare det? Ta kontakt med myndighetene for å finne ut om videre planer for stedene. 3. Gå inn på eller no og finn et kulturminne du syns er fint. Det kan være et gammelt hus, en bro, en gravhaug, ruin, et monument eller et helt miljø. Du kan også lete i turistbrosjyrer eller i bøker. Når du har valgt et kulturminne lager du en reportasje eller en feature med tekst og bilder om ditt kulturminne. (Les om sjangrer på side 5) Hent inn så mange opplysninger som mulig før du sorterer og velger ut hva du skal ha med. Husk kildekritikk(se side 31) - Er det gjort tiltak for bevaring? - Hvem har vedtatt bevaring? - Har din kommune noen bevaringsplan? - Hvordan ivaretas kulturminnene nasjonalt? Finn bilder du vil bruke. Hvis du ikke fotograferer selv må du finne ut hvem fotografen er eller hvem som har opphavsrett til bildet og spørre om lov til å bruke det. 19

20 Journalistikk Kva er journalistikk? luftforureining luftforureining luftforureining luftforureining luftforureining 20

21 Lufta er for alle? Luftkvaliteten i Noreg er generelt betre enn på 90-talet. Likevel plagar lokal luftforureining mange i dei større byane. Luftforureining kan gi oss luftvegsplagar, hjarte- og karsjukdommar og kreft. Grenseverdiar for lokal luftforureining blir overskride kvar vinter. Ozon nær bakken er også eit miljøproblem. Høge nivå kan føre til skadar på helse, vegetasjon og materiale. I periodar, særleg om sommaren, kan nivåa kome over anbefalte grenseverdiar. Forureiningar blir førte med luftstrømmar frå Europa og fell ned som sur nedbør og miljøgifter. Meir på 7 Journalistikk: Kva er journalistikk? Journalistikk er nyheits- og faktaformidling. Nyheitene blir sette inn i ein samanheng slik at folk forstår kva som skjer, og sjølve kan gjere seg opp ei meining om saka. Journalistikken må vere lettfatteleg og enkel å forstå med eit klart og enkelt språk. Grafiske framstillingar og bilete kan gjere komplisert stoff enklare å forstå. Pressa skal overvake myndigheiter, næringsliv og andre maktpersonar og må vere uavhengig av dei ho skal passe på. Litteratur er kunsten å skrive noko som blir lese to gongar. Journalistikk er å skrive noko som straks blir forstått. G.K.Chesterton Oppgåver 1. Ta ein titt ut av vindauget, eller gå ut, lytt og kjenn på luktene. Er lufta klar og rein? Kva luktar det? Er det frisk luft å puste i? Er luftforureining eit problem? Er folk plaga? Kva meiner myndigheitene? Kva er gjort for å forbetre forureiningsplaga? Kva kan bli gjort? Om det ikkje er noko plagsam luftforureining der, kan du finne ut om det har vore det før og om noko har blitt gjort. Skriv ned observasjonane dine i stikkordsform på ei blokk. Lag ein artikkel om luftkvalitet i nærmiljøet ditt. Skriv om helseeffektar av luftforureining. (Piggdekk og svevestøv) 2. Utvid arbeidet i oppgåve 1 til å bli anten ein artikkelserie eller ein reportasje om luftforureining generelt. Da må du gå vidare med undersøkingsarbeidet ditt og finne ut om globale problem. Dei same spørsmåla er framleis aktuelle. 3. Du har fått i oppdrag av avisa di å skrive ein artikkel om alternative drivstoff for bilar og bussar. Det kan blant anna vere utvunne frå søppel eller bli laga av planteolje. Undersøk kva som er i bruk, kva det blir forska på, og kva for planar som finst for bruk av miljøvenleg drivstoff i: A) Ditt lokalmiljø B) Nærmaste store by C) Noreg D) Andre land Finn ut kva pressa har skrive om saka. Diskuter dette i klassa. 21

22 naturområde 22 Journalistikk Bilete

23 Kvar blei det av villmarka? For hundre år sidan var rundt halvparten av arealet i Noreg villmarksprega. Nå er det knapt 12 prosent igjen. Samanlikna med andre land i Europa, er likevel store delar av naturen i Noreg nokså intakt. Dette gjeld først og fremst nordlege delar av landet og fjellområda. I låglandet i sørlege delar av Noreg er naturen sterkt påverka av menneskeleg aktivitet. Her er mange vegetasjonstypar truga, og mange arter står i fare for å bli utrydda. Held denne utviklinga fram, vil mykje av vårt biologiske mangfald bli borte. Meir på Journalistikk: Bilete Meir på wwww.avisiskolen.no 8 Foto og illustrasjonar fungerer som blikkfang og interessevekkarar, og kan fortelje ei historie eller vere ein kommentar. 1. Reportasjebiletet/situasjonsbiletet er tatt når hendinga skjer og har ofte ein dramatisk effekt. 2. Illustrasjonsbiletet er tatt etter at hendinga har funne stad og syner verknadene av ei hending. 3. Gjenkjenningsbiletet/arkivbiletet blir brukt for å skape interesse ved å syne personar, miljø eller noko som lesaren kjenner att. Husk at manipulerte bilete ikkje skal brukast i samanheng med dokumentarstoff eller i nyheitsreportasjar fordi journalisten er avhenging av tillit. Eventuelle manipulerte bilete skal merkast tydeleg. Oppgåver 1. Du har hørt utsegna Om 25 år er det ikkje meir regnskog att! og vil skrive ein artikkel om det. Er det sant? Kven har sagt det? Kan du stole på det? Start med å samle inn faktastoff, og vel kva du vil ha med. Skriv artikkelen. Finn eit bilete som illustrerer artikkelen din. Skriv ein tekst til biletet som bl.a. seier kvar biletet er frå og kven som er fotografen. Husk opphavsretten. 2. Kulturlandskapet er i endring. Kva blir gjort for å halde kulturlandskapet i hevd? Finn gamle bilete, for eksempel i bøker eller på museet, eller frå eit naturområde i nærleiken av der du bur. Ta bilete av same staden i dag. Har området endra seg? Lag ei sak om dette temaet. Bruk både tekst og bilete. 3. Korleis skal ein ta vare på naturen, og samtidig sikre mat til alle menneska? Drøft dette etiske dilemmaet i ein kronikk. Drøft uttrykket berekraft. 23

24 Journalistikk Skriveprosessen 24 polarområdene olarområdene

25 Hvor ble det av all isen? Arktis er ikke lenger en upåvirket villmark. Flere enn turister besøker Svalbard årlig. Klimaendringene oppleves spesielt sterkt i disse områdene. Gjennomsnittlig årstemperatur har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene. Breer på Svalbard smelter og temperaturen i permafrosten øker. Nivåene av miljøgifter er urovekkende høye i isbjørn, ismåke, polarmåke og andre arter. Miljøgiftene transporteres med luft- og havstrømmer fra sør. Antarktis er i langt mindre grad påvirket av klimaendringer og miljøgifter. 9 Journalistikk: Skriveprosessen Å skrive er en prosess Det er så mye å skrive om. Et godt tips er å velge ut et emne. Det vi skriver skal så utløse bilder hos leseren (Don`t tell it. Show it!). Still deg selv spørsmålene: Hva er det jeg vil fortelle? Hvorfor vil jeg fortelle det? Hva skal leseren min kunne, føle etc. etter å ha lest artikkelen min? Les mer på Den journalistiske skriveprosessen kan deles inn i fem faser: 1. Idéfase. Gode journalister jobber mer eller mindre bevisst med skriveideer hele tiden. 2. Innsamlingsfase. Innsamling av fakta fra ulike kilder som venner og familie, oppslagsverk, internett, offentlige etater og registre, tidsskrifter og andre medier. 3. Struktureringsfase. Stoffet struktureres, vinkles og fokuseres slik at du får fram det du ønsker å si. 4. Skrivefase. Kutt ut alt som ikke direkte berører saken og som kan være av liten interesse for leseren. 5. Korrigeringsfasen. Skrivefeil, vanskelig språk og annet som gjør artikkelen vanskelig tilgjengelig rettes opp. Les gjerne høyt for andre. Oppgaver 1. Case om miljøgifter i Arktis: Miljøgifter påvirker polarmåkene slik at de endrer atferd. De bringer mindre mat tilbake til reiret og ungene dør. Arten utryddes. Skriv en artikkel om problemet. Finn ut hvilke miljøgifter som bli transportert til Arktis og hvordan de påvirker miljøet. Hvordan blir giftstoffene brukt? Hvem slipper dem ut, og hvordan kommer de til Arktis? 2. Hva tenker du på når du hører at halvparten av dagens havnivåstigning skyldes at innlandsisen i Antarktis og på Grønland samt mindre breer i fjellområdene smelter. Den andre halvdelen skyldes termisk utvidelse (varmt vann tar større plass enn kaldt vann). Noter ned dine tanker og skriv et innlegg. 3. Tren på den journalistiske skriveprosessen med utgangspunkt i at havet stiger med en meter. Hvilke konsekvenser får det? 25

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Kristin Tynes Vågen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Utforskeren

Detaljer

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

ENERGIPLAN for Midt-Telemark KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Uke KL Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-36 Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funn og følge regler for nettvett og

Detaljer

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt?

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? «Det relevante museum» kompetansekurs, Trondheim 22. oktober 2014 Anne Bjørke samlingsleiar, Bymuseet i Bergen Kva er eit museumsmagasin? Alle lokalar som

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering (veke) 33 40 Kontinenta og verdsdelar Arbeid med eit emne - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar,

Detaljer

Sett, lest, glemt? Lynkurs i journalistisk skriving

Sett, lest, glemt? Lynkurs i journalistisk skriving Sett, lest, glemt? Lynkurs i journalistisk skriving Odd Bjørn Solberg, Bergen 10. mars 2015 UU-tiltak i Eidskog kommune På 50-tallet var Magnor et populært handelssted og det største tettstedet i Eidskog.

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Årsplan i samfunnsfag for 6. årssteg 2010/2011 Læreverk: Midgard 6 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Norden - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker Årsplan i naturfag for 6.årssteg 2010-2011 LÆREBOK: Yggdrasil 6 (Aschehoug forlag) Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar 36 37 38 39 I barskog en Planleggje og

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Avisheftet mitt. Avis - eit massemedium NYNORSK

Avisheftet mitt. Avis - eit massemedium NYNORSK Avisheftet mitt Avis - eit massemedium s NYNORSK Bli kjend med FAKTA Avis = «melding» (fransk), ei regelmessig offentleggjering av nyheiter, artiklar, annonsar og kunngjeringar. Lim inn namnet ditt med

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 3.årssteg Læreverk: Cumulus (Aschehoug) Lærebok, elevbok, kopieringsoriginalar, nettstad: www.lokus123.

Årsplan i samfunnsfag for 3.årssteg Læreverk: Cumulus (Aschehoug) Lærebok, elevbok, kopieringsoriginalar, nettstad: www.lokus123. Årsplan i samfunnsfag for 3.årssteg Læreverk: Cumulus (Aschehoug) Lærebok, elevbok, kopieringsoriginalar, nettstad: www.lokus123.no/cumulus Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media Forord Mediene er vår viktigste kanal for å nå ut med budskapet vårt og synliggjøre Arbeiderpartiets politikk. Hvis vi skal lykkes med å få frem våre saker

Detaljer

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015-2016

Årsplan Samfunnsfag 2015-2016 Årsplan Samfunnsfag 2015-2016 Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Karina møgster Verpe, Erlend Andresen, Åshild Ruud og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/ Innhold

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk Mitt navn: www.kolofon.com Støttemateriell MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer