1. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER REVISJONSKRITERIER/FAKTA REVISORS FUNN OG ANALYSER...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. SAMMENDRAG...2 2 INNLEDNING...5 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER...7 4. REVISJONSKRITERIER/FAKTA...8 5 REVISORS FUNN OG ANALYSER..."

Transkript

1 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG FORMÅL MED PROSJEKTET REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER REVISORS ANBEFALINGER INNLEDNING BAKGRUNN - HVORFOR ER DETTE PROSJEKTET VALGT? HJEMMEL OG FORMÅL BESKRIVELSE AV PROSJEKTET AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET HØRING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER FORMÅL PROBLEMSTILLINGER METODE REVISJONSKRITERIER/FAKTA KILDER HVORDAN SAMMENLIGNE SELSKAPENE REVISORS FUNN OG ANALYSER HITRA KOMMUNE SIN UTREDNING VED VALG AV PENSJONSORDNING ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR HITRA KOMMUNE VED SKIFTE AV SELSKAP ØKONOMISKE ANALYSER ERFARINGSANALYSER - KOMMUNENES VALG AV SELSKAP I ÅR VURDERING OPP MOT PROBLEMSTILLINGENE BLE VEDTAKET FATTET MED BAKGRUNN I ET GODT UTARBEIDET BESLUTNINGSGRUNNLAG? HAR SKIFTE AV LEVERANDØR FOR KOMMUNENS PENSJONSFORSIKRING SVART TIL FORVENTNINGENE? HVILKE SELSKAP SER UT TIL Å KUNNE LEVERE GODE TILBUD FOR FREMTIDEN HØRING REVISORS KONKLUSJONER REVISORS ANBEFALINGER VEDLEGG I: KILDER Orkanger, 23. desember 2001 Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 1 av 1

2 1. SAMMENDRAG 1.1 Formål med prosjektet Hitra kommune besluttet i kommunestyrets sak nr. 106/98 å skifte leverandør for pensjonsforsikringer. Formålet med prosjektet er å påse at riktig beslutningsgrunnlag ble fremskaffet ved valg av selskap. Vi vil også se om skifte av pensjonskasse så langt har svart til forventningene, og om de valg som er foretatt fremdeles er det beste sett i forhold til selskapenes situasjon og forventede utvikling. 1.2 Revisors vurderinger og konklusjoner På bakgrunn av selskapenes ulike anbud, og etter en vurdering av selskapenes økonomiske stilling, fant kommunen frem til det selskapet som de mente var best rustet til å gi kommunen de laveste pensjonskostnadene. De vurderinger som ble gjort samsvarer i stor grad med de revisjonskriterier vi har kommet frem til. Vi fant likevel noen få mangler ved saksutredningen. De fremtidige pensjonsforpliktelser beregnes ut fra blant arbeidstakernes kjønns- og alderssammensetning. De ansattes lønnsnivå spiller også en viktig rolle i denne sammenhengen. Mens de private selskapene gjennomfører en beregning av premiebeløpet eksplisitt for hver kommune, foretar KLP en gjennomsnittsberegning for alle sine kunder innenfor den enkelte forsikringsordning. KLP's gjennomsnittsberegning av premie vil føre til at noen kunder vil subsidiere de andre. Hitra kommune har ikke belyst denne problemstillingen godt nok i sin saksutredning. Konsekvensene for Hitra kommune ved KLP's gjennomsnittsberegning er ikke synliggjort. Aon Grieg ble benyttet som rådgiver under saksutredningen. Selskapet opererer også som megler i pensjonsmarkedet. KLP som nekter å benytte seg av forsikringsmeglere for pensjonsdelen av sin virksomhet har delvis kommet til uenighet med Aon Grieg. Dette har ført til at vi har tvilt på Aon Griegs uavhengighet under utarbeidelsen av saksinnstillingen. Vi har imidlertid ingen holdepunkter som tilsier at selskapet har opptrådt uhildet under sin rådgivning til Hitra kommune. I forbindelse med skifte av selskap, mottok Hitra kommune et positivt flytteoppgjør på kr. 2 mill. I tillegg fikk kommunen frigjort egenkapital fra KLP på kr. 1,4 mill. Vi har beregnet en total besparelse i faktisk betalt pensjonspremie på kr. 5,4 mill. Tilleggsregningen fra KLP på kr. 2,4 mill. som følge av lønns- og G-reguleringen i 2001 er også inkludert i den totale besparelsen vi har beregnet. Vi beregnet kommunens frigjøring av midler, samt faktiske besparelser i innbetalt pensjonspremie. Dette ble sammenlignet med de forventningene som fremkom i saksutredningen. Ut fra denne analysen fant vi at kommunen vil kunne spare opp til kr. 10,7 mill. kroner innen utgangen av år Den forventede besparelsen ble i saksutredningen stipulert kr. 3,1 mill. Ut fra dette, er det mye som tyder på at det å skifte fra KLP til Gjensidige NOR i høy grad har svart til forventningene. Vi gjør oppmerksom på at analysen baserer seg på budsjettall for Vi må nok se de endelige tallene og kanskje bruke et noe lengre tidsperspektiv før vi kan få en fullstendig oversikt over alle konsekvensene skiftet av pensjonsordning har fått for kommunen. Vi har heller ikke tatt høyde for bruken av premiefondet for å finne brutto pensjonspremie. Vi har i de to siste årene opplevd en nedkjøling av økonomien i de fleste av verdens markeder. Terrorhandlingene i USA den 11. september førte i tillegg til et slags panikksalg av ak- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 2 av 2

3 sjer. Resultatet ble at aksjekursene verden over raste nedover. Selv om denne panikken ser ut til å ha lagt seg og at børsindeksene kryper opp mot det nivået de var på før 11. september, er situasjonen fremdeles usikker. Nedgangen i aksjemarkedet har ført til at alle livselskapene har opplevd et verdifall i år. Dette har igjen ført til at selskapene har måttet tære på sine reserver, noe som har svekket selskapenes aksjekapital. KLP har hatt som policy å dekke kundenes kostnader til lønns- og G-reguleringer gjennom å bruke deler av årets avkastning. Negative avkastningstall har gjort det umulig for KLP å gjennomføre dette i år. De ble derfor tvunget til å sende ut ekstraregninger til sine kunder som følge av dette. De andre selskapene har tidligere hatt en tradisjon for å dekke disse kostnadene med bruk av forrige års avkastning. Den økonomiske situasjonen for selskapene gir oss klare indikasjoner på at de ikke har handlekraft nok til å gjennomføre dette til neste år. Kundene må altså dekke disse kostnadene på egen hånd, enten gjennom økte innbetalinger, eller ved å tære på premiefondet. De økonomiske betraktningene av KLP viser at de to siste årene har vært svake for selskapet. Selskapet hadde den svakeste avkastningen i Utviklingen frem til og med 3. kvartal, 2001 har også vært dårligere i KLP enn hos de andre selskapene. Selskapets egenkapital synes å være så lav at den er på grensen til det forsvarlige. Dette har ført til at de har vært nødt til å selge seg ned i aksjer, noe som reduserer mulighetene for en større avkastning på sikt. Selskapets lave kapitaldekning øker sannsynligheten for at KLP sine kunder, som også er eiere i selskapet kan bli nødt til å bidra med frisk kapital. Selv om situasjonen ikke kan sammenlignes med KLP's utvikling, ser det ut til at også Gjensidige NOR har en noe svak bufferkapital. De har også en lavere aksjeandel enn Vital og Storebrand. Vital er det selskapet som har den største bufferkapitalen av alle selskapene per tredje kvartal. Bufferkapitalen styrker selskapets evne til å tåle negative svingninger i markedet, og dermed også selskapets evne til å ta risiko. De sitter da også med den største andelen av sin forvaltningskapital plassert i aksjer. Historien viser at plassering i aksjer innebærer en større risiko på kort sikt, men at dette gir den største avkastningen på lang sikt. Storebrand har det laveste verdifallet av alle selskapene per tredje kvartal De har imidlertid en lavere andel av forvaltningskapitalen plassert i aksjer sammenlignet med Vital. De har da også en noe lavere bufferkapital. Slik situasjonen er nå, tyder mye på at det vil være fornuftig av Hitra kommune å velge et av de tre private aktørene også for framtiden. Det er imidlertid ikke sikkert at det er Gjensidige NOR som vil være det beste selskapet. Særlig Vital, men også Storebrand ser ut til å ha de økonomiske forutsetninger som skal til for å levere et bedre tilbud enn Gjensidige NOR. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det er urolige tider på aksjemarkedet, og at de økonomiske forutsetningene kan skifte fort. Det er derfor viktig å følge situasjonen nøye i tiden fremover. 1.3 Revisors anbefalinger Vi har belyst at nedgangen i finansmarkedet vil kunne få store konsekvenser for kommunens utgifter til den kollektive pensjonsordningen. Dette avhenger mye av det som vil skje i den nærmeste framtid. Vi vil derfor anbefale følgende: Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 3 av 3

4 Dagens situasjon i finansmarkedet er så dramatisk at kommunen bør følge godt med på de konsekvenser den nære utviklingen vil få for kommunens leverandør av pensjonsforsikringer. Hitra kommune må så tidlig som mulig kartlegge hvilke utgifter de vil kunne få som følge av neste års lønns- og G-regulering. Kommunen har vedtatt å evaluere sin kollektive pensjonsordning innen utgangen av Hvis dette innebærer en ny anbudsinnbydelse, vil vi anbefale at kommunen tar høyde for de få mangler vi fant under den siste saksutredningen. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 4 av 4

5 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn - Hvorfor er dette prosjektet valgt? I 1998 gjennomførte Hitra kommune en utredning der de så på lønnsomheten ved å skifte leverandør av pensjonsforsikring. Denne utredningen var en direkte årsak til at Hitra kommune som en av de første kommuner i landet valgte et annet selskap enn KLP som leverandør av pensjonsforsikringer. Dette ble vedtatt av kommunestyret i sak nr. 106/98. Dette vedtaket innebar at pensjonsordningen for alle ansatte, som ikke var bundet til KLP eller Statens Pensjonskasse gjennom lovverk eller tariffavtaler, ble overført fra KLP til Gjensidige NOR's pensjonskasse. Avtalen med Gjensidige NOR trådte i kraft fra og med Dette var et vedtak som sammen med tilsvarende beslutninger i andre kommuner skapte store overskrifter i media. KLP kjempet for å beholde sin posisjon som en tilnærmet enerådende leverandør av kommunale tjenestepensjonsordninger. Siden den gang har 42 1 av de 433 kommunene som ikke har egen pensjonskasse valgt pensjonsordning fra øvrige livselskap. Det har etter dette vært stor interesse for lønnsomheten av å skifte pensjonskasse. Lønnskostnadene i en kommune utgjør ca 80 % av de totale kostnadene. Den tariffestede pensjonsordningen i kommunal sektor betyr store utgifter for kommunene. Samtidig binder den opp store midler. Hitra kommune har nå benyttet Gjensidige NOR som sin pensjonskasse i snart tre år. Kontrollutvalget og revisor vil undersøke om skifte av pensjonskasse har svart til forventningene. Pensjonsforsikringsselskapene har anledning til å plassere opptil 35 % av sin kapital i aksjemarkedet. Etter en markert oppgang i økonomien i 1999, fikk vi en redusert vekst i år Den negative trenden fortsatte inn i Dette har ført til en lav avkastning for alle selskapene. Den underliggende svake økonomien, samt de tragiske terrorhandlingene på World Trade Center den 11. september gjorde sitt til at aksjemarkedet raste ytterligere i løpet av høsten. Som en konsekvens av dette følte KLP seg tvunget til å sende tilleggsregninger på til sammen 2,4 milliarder kroner til sin kunder, for å dekke kostnadene ved årets lønns- og G-regulering. Dette har ført til at mediefokuset på kommunenes pensjonsforsikring har økt betraktelig. Spørsmålet om å legge sine pensjonsforsikringer ut på anbud har etter dette blitt tatt opp til vurdering hos mange kommuner. Vi fant det derfor interessant å ta de ulike selskapenes produkter i nærmere øyesyn. Prosjektet i Hitra kommune er gjennomført av førsterevisor Morten Haugen. 2.2 Hjemmel og formål Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse 1 Tallene er hentet fra rapporten KLP målt mot andre pensjonstilbydere fra KLP, og viser markedsandelen pr Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 5 av 5

6 ! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverk! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen 2.3 Beskrivelse av prosjektet Vi har sett på de forutsetninger som ble lagt til grunn for beslutningen om å skifte pensjonskasse. I dette ligger den administrative saksbehandlingen og informasjonen som ble fremskaffet. Vi ser også nærmere på hvor lønnsomt det hittil har vært for kommunen å velge Gjensidige NOR foran KLP som sin handelspartner. Vi vurderer enkelte trender for å forsøke å finne ut hvilke selskap som har de beste forutsetningene for å levere de rimeligste pensjonsordningene for kommunene. Rapporten forsøkes utarbeidet slik at den kan være til nytte for andre kommuner som har interesse av temaet. Ved å lese rapporten bør det kunne være mulig å danne seg et bedre bilde av hvilke beslutningsgrunnlag som bør fremskaffe ved valg av pensjonskasse. Vi har også forsøkt å synliggjøre forskjellene mellom selskapene. 2.4 Avgrensninger av prosjektet I prosjektet har vi begrenset oss til de økonomiske betraktningene som bør gjennomføres ved valg av pensjonsforsikring. Dette har vi gjort ved å se nærmere på aktørene i markedet. Pensjon handler i stor grad om fremtidige forpliktelser, og valg av leverandør er som regel langsiktig. Rammebetingelsene og selskapenes økonomi og tilbud endres over tid. Det hviler derfor en viss usikkerhet rundt de valg som blir tatt. Pensjonsforsikring kan betraktes som et komplisert område, der mange forutsetninger og variabler ligger til grunn for å beregne den fremtidige forpliktelsen. Det er derfor vanskelig å konkludere med et endelig fasitsvar på de konsekvenser som følger av de valg som blir tatt. Hitra kommune skiftet fra KLP til Gjensidige Nor fra Vi har mottatt endelige tall bare fra to år etter dette. Det kan derfor virke som om evalueringen av dette vedtaket kommer på et noe tidlig stadium. Kommunen har imidlertid vedtatt å evaluere sin avtale med Gjensidige NOR innen utgangen av Vi mener at denne rapporten kan være til hjelp for kommunen under denne prosessen. Vi forutsetter at alle selskapene leverer et pensjonsprodukt som er i tråd med hovedtariffavtalen. Vi har konsentrert oss om de økonomiske konsekvensene for kommunen. Vi har ikke vurdert de ulike produktene selskapene tilbyr de ansatte i kommunen. En mulighet er å velge å opprette en egen pensjonskasse. Vi har imidlertid ikke sett på dette som et alternativ for Hitra kommune Rapporten tar ikke for seg de administrative rutinene med blant annet innmeldinger og utmeldinger fra pensjonskassen. Vi har heller ikke evaluert kommunens oppfølging av avtalen med Gjensidige NOR. Den regnskapstekniske behandlingen av pensjonsordningen ligger også utenfor de tema vi har tatt for oss i rapporten. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 6 av 6

7 Vi gjør oppmerksom på at våre økonomiske analyser av leverandørene for kollektive pensjonsordninger er gjennomført før selskapene har offentliggjort sine økonomiske rapporter for Høring Foreløpig rapport ble sendt rådmannen til høring den Tilbakemeldinger blir gitt i møtet med kontrollutvalget den FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 3.1. Formål Formålet med prosjektet er å påse at riktig beslutningsgrunnlag ble fremskaffet ved valg av selskap. Vi vil også se om skifte av pensjonskasse så langt har svart til forventningene, og om de valg som er foretatt fremdeles er det beste sett i forhold til selskapenes situasjon og forventede utvikling. 3.2 Problemstillinger For å oppnå formålet har revisor brukt tre problemstillinger: Ble vedtaket fattet med bakgrunn i et godt utarbeidet beslutningsgrunnlag? Vi skal forsøke å finne ut om beslutningen om å skifte forsikringsselskap ble tatt med bakgrunn i relevante og gyldige forutsetninger, og at alle relevante og tilgjengelige momenter ble vurdert og hensyntatt i forbindelse med denne avgjørelsen Har skifte av pensjonsordning svart til forventningene? Kommunen hadde beregnet en forventet gevinst som følge av de valg som ble anbefalt. Vi har sett nærmere på om disse forventningene slo til Hvilke selskap ser ut til å kunne levere gode tilbud for fremtiden? Vi vil forsøke å finne ut hvilket selskap som har de største forutsetningene for å tilby gode pensjonsordninger og hvilket selskap som har muligheten til å levere det beste produktet for fremtiden. 3.3 Metode Som metode for datainnsamling har revisor valgt intervju og dokumentanalyse. Revisor har gjennomgått den saksutredningen som Hitra kommune utarbeidet i forkant av vedtaket om å skifte selskap. Vi har gjennomført en del telefoniske intervju med saksbehandlere i andre kommuner som vurderte sin pensjonsforsikring i år Vi har også fått oversendt dokumenter fra saksbehandlingen fra en del kommuner. Regnskaps- og nøkkeltallsanalyser fra forsikringsselskapene er også gjennomgått. I tillegg har vi vært i kontakt med Gjensidige NOR og Aon Grieg, for å avklare en del ting rundt pensjonsberegningen for år Saksbehandleren ved valg av leverandør, rådmannen, økonomisjefen og lønningssekretær i Hitra kommune har også vært kontaktet, for å høre deres syn på saken. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 7 av 7

8 4. REVISJONSKRITERIER/FAKTA 4.1 Kilder Viser til vedlegg I 4.2 Hvordan sammenligne selskapene? For å vurdere hvilke forsikringsselskap som er de mest lønnsomme, har vi benyttet tre forskjellige innfallsvinkler. Økonomiske analyser. Pensjonspremien - kontantstrømsanalyse Erfaringsanalyser - kommunenes valg av selskap i år Økonomiske analyser I den analytiske vurderingen av selskapene har vi valgt å se på den historiske avkastningen og selskapenes soliditet. Vi har i tillegg vurdert hvilken betydning forskjellene mellom KLP og de andre selskapenes eierstruktur kan ha for valg av selskap. Forskjellen mellom selskapenes administrasjonskostnader vil også innvirke på fondenes lønnsomhet. Det er imidlertid slik at administrasjonskostnadene varierer lite mellom de ulike selskapene. Dessuten utgjør kommunenes andel av administrasjonskostnadene godt under 1 % av pensjonsgrunnlaget. Vi har derfor ikke sett nærmere på dette Historisk avkastning Den historiske avkastning kan si oss noe om selskapenes evne til å oppnå god avkastning. Når vi vurderer selskapenes historiske avkastning, tar vi for oss et nøkkeltall kjent som kapitalavkastning III, eller verdijustert avkastning. Det vil si at følgende er inkludert i beregningen av selskapenes kapitalavkastning: De totale endringer i merverdier De realiserte finansinntektene Verdiregulering av fast eiendom Soliditet Hvem som har de beste forutsetningene til å gi fremtidig avkastning på sine kapitalplasseringer avgjøres i stor grad av selskapenes risikoprofil. Bufferkapitalen, eller reservekapitalen er selskapets "frie" kapital, som de kan spise av ved dårlige tider. Reservekapitalen forteller oss derfor mye om selskapets evne til å tåle negative svingninger i avkastningen. Hvis selskapet har for lav bufferkapital, vil ikke selskapet evne å ta den risiko som kreves på kort og mellomlang sikt. Begrenset mulighet for å ta den nødvendige risiko på kort sikt vil ofte føre til en redusert avkastning på lang sikt. Hvis selskapet taper sin bufferkapital, risikerer selskapet å bli satt under offentlig administrasjon. Jfr. Lov nr. 76 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner. I praksis vil bufferkapitalen bestå av følgende: Kjernekapital ut over det som kreves for å oppfylle gjeldende kapitaldekningskrav og solvensmarginkrav. Kapitaldekningskravet er i Lov av nr. 39 om forsikringsvirksomhet satt til 8 % Driftsresultat som ikke teller med i ansvarlig kapital Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 8 av 8

9 Tilleggsavsetninger inntil selskapets garanterte renteforpliktelse for ett år Kursreguleringsfond på eiendeler som omfattes av stresstesten Private pensjonskasser kan inkludere premiefondsmidler ut over 3 ganger årspremien, og kommunale pensjonskasser kan inkludere forsikringsteknisk overdekning Er disse reservene for små, er selskapet avhengig av å tilføre ny egenkapital (KLP) eller bygge opp fondene gjennom å holde tilbake hele eller deler av avkastningen. Stor bufferkapital gir derfor en større forutsigbarhet for netto premieinnbetalinger i de fremtidige år. Selskapenes soliditet sier oss derfor mye om hvem som har de beste økonomiske forutsetningene for best mulig netto kapitalavkastning i fremtiden Stresstest Stresstest gir oss et bilde på hvilket selskap som klarer seg best gjennom en økonomisk krise eller selskapets evne til å møte uforutsette svingninger i markedet. Kredittilsynets stresstest, som også benyttes av Aon Grieg, beregner det tap selskapet påføres ved følgende hendelser: - 30 % fall på totalindeksen ved Oslo Børs - 20 % fall i de internasjonale markedene - Renteøkning på 2 % i norske og utenlandske rentemarkeder Det verdifall som blir påført selskapet ved et slikt scenario blir vurdert i forhold til selskapets bufferkapital Eierskap Kommunene som er medlemmer i KLP står også som gjensidige eiere i selskapet. Dette betyr tilsier at KLP ved gode tider kan pløye en større andel av overskuddet tilbake til kundene. Vital og Storebrand, som er organisert som aksjeselskap, må betale ut en del av resultatet til sine eksterne eiere slik at disse får tilfredsstilt sine krav til avkastning på kapitalen. Gjensidige NOR, som også er et gjensidig selskap, mottar innskutt kapital fra morselskapet. I juni 2000 besluttet konsernstyret i Gjensidige NOR å søke myndighetene om å få omdanne Gjensidige NOR Sparebank og Gjensidige NOR Spareforsikring til aksjeselskaper, med et børsnotert holdingselskap som eier. Kommunene i KLP må ta høyde for de tap som kan komme som følge av et negativt driftsresultat i selskapet. Kommunens eierskap i KLP må derfor vurderes som en plassering av risikokapital på linje med andre finansplasseringer. Aksjeselskapene må gå til sine eksterne eiere for å innhente frisk kapital. Også Gjensidige NOR er avskåret fra muligheten til å kreve fra sine kunder å skyte inn ny egenkapital. Hvis KLP ikke tilfredsstiller kravene til en tilfredsstillende soliditet, kan selskapet måtte innhente ekstra kapitalinnskudd fra sine kommuner. I de andre selskapene er det aksjonærene som må ta støyten når reservene er brukt opp Pensjonspremien Pensjonsytelser Kommunenes pensjonsforpliktelser er en tariffestet avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Premissene i tariffavtalen vil ikke endres ved skifte av forsikringsselskap. Utgangspunktet for de ytelsene som skal forsikres på medlemmene må derfor følge den avtalen kommunen har med de ansatte. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 9 av 9

10 Brutto pensjonspremie (Avsetning til fremtidige pensjonsforpliktelser) Årets brutto pensjonspremie er en avsetning for å kunne håndtere fremtidige utbetalinger. Hvis ytelsesberegningene eller premieprognosen viser seg å være for lav, må pensjonsforpliktelsen dekkes inn igjen ved et senere tidspunkt. Dette må skje gjennom økte premier eller innskutt kapital fra kundene (KLP). Ved for lave forsikringsmessige avsetninger i forbindelse med et erstatningstilfelle, vil differansen mellom avsetningen og den avtalefestede utbetalingen påløpe som en engangspremie. Dette fører til at kommunens kostnader kan svinge veldig fra år til år. Tariffavtalen gir kommunen en plikt til alltid å ha full fondsfinansiering av de forsikringsbare ytelsene. Kommunen kan derfor ikke med overlegg velge en dekning som forskyver premien fram i tid. Det foreligger noen forskjeller på beregningen av fremtidige ytelser, men Kredittilsynet har lagt klare føringer for hvordan disse skal beregnes. For å finne ut om et skifte av selskap har tilfredsstilt kommunens forventninger har vi sammenlignet kommunens inn- og utbetalinger i ettertid mot den estimerte besparelsen slik den var presentert i saksutredningen Forskjeller mellom KLP og de private selskapene i beregning av premie Forsikringsselskapene beregner den årlige pensjonspremien ut fra blant annet de ansattes alderssammensetning, sannsynlig uttak av AFP-ordningen, de ansattes kjønnssammensetning og uføreandel, samt antall menn som er medlem av pensjonsordningen før , og som etterlater seg en enke. De ansattes lønnsnivå og opptjeningstid spiller også inn ved fastsettelsen av den årlige pensjonspremien. Det finnes også enkelte grupper av arbeidstakere som har en særaldersgrense som ligger under den vanlige aldersgrensen på 70 år. KLP har en annen måte å beregne pensjonspremien på enn de private selskapene. Mens de private selskapene beregner pensjonsfondet og premiebeløpet eksplisitt for hver arbeidsgiver, foretar KLP en gjennomsnittsberegning og en utjamningsordning for hver enkelt forsikringsordning. Det vil si at KLP's kunder må betale en premie som er beregnet ut fra et gjennomsnitt av KLP's kundegruppe. KLP budsjetterer årets avkastning og beregner deretter årets netto premie ut fra dette. KLP's beregningsmåte gjør det til et faktum at kommuner med unge ansatte, mange menn, høy pensjonsalder og lavt lønnsnivå vil kunne subsidiere andre kommuner og fylkeskommuner som er med på fellesordningen i KLP. Mens de kommuner som er kunder hos et privat livselskap har blitt belastet for sitt faktiske AFP-uttak, har KLP en utjamningsordning også her. I KLP blir altså kostnadene ved det totale AFP-uttaket belastet medlemmene med den samme premiesats hos alle. Dette subsidierer kommuner med høyt AFP uttak. Denne utjamningsordningen er imidlertid gjort frivillig fra , slik at kommunene som er medlemmer i KLP kan melde seg ut av ordningen hvis de ønsker det. Kundene hos de private selskapene kan på sin side melde seg inn i ordningen hvis de finner dette hensiktsmessig. De kommunale arbeidstakerorganisasjonene har stemnet kommunene som har gått ut av KLP for retten. Arbeidstagerorganisasjonene mener at de private selskapene er alders- og kjønnsdiskriminerende. De mener også at de har for lite dekning, og at de bryter tariffavtalen ved ikke å gi rett til overføring av pensjonsavtalen til staten. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 10 av 10

11 Rettssaken for de 11 kommunene som hadde skiftet selskap pr er berammet i Arbeidsretten til midten av april neste år. Kommunene som har skiftet selskap påstår på sin side at en binding av kommunene til KLP strider mot Eu's konkurranselovgivning. Dette skal behandles av Efta-domstolen den 30. oktober i år Oppsummering Kommunene garanterer selv for fremtidige pensjonsforpliktelser. De ansattes pensjonsavtaler er lik uansett hvilket selskap som velges. Den årlige pensjonspremien bør derfor regnes som langsiktig sparing som skal gi tilstrekkelige midler til å dekke de fremtidige pensjonsforpliktelsene. KLP's fellesordning er med på å fordele kostnadene hos kundene. Dette resulterer i en subsidiering av kunder med for eksempel høyt lønnsnivå, lav alder og et høyt antall menn Erfaringsanalyser - kommunenes valg av selskap i år Undersøkelser av andre kommuners valg av pensjonsordninger kan gi oss en pekepinn på hva som vil være det gunstigste valg av selskap. Vi har gjennom undersøkelser og intervju av kommuner som vurderte sine pensjonsforsikringer i fjor forsøkt å finne ut av deres valg og de årsaker som ligger bak disse. Vi har også forsøkt å finne ut av meglernes innvirkning på kommunenes avgjørelser. 5 REVISORS FUNN OG ANALYSER 5.1 Hitra kommune sin utredning ved valg av pensjonsordning Vi vil i dette kapitlet gi et referat av administrasjonens utredning til kommunestyrets sak nr. 106/98, Valg av pensjonsforsikringsselskap. Ut fra saksframlegget har vi forsøkt å finne ut hva kommunen har lagt mest vekt på ved valg av selskap. I saksinnstillingen ble det satt fokus på følgende: Årspremie Avkastning Stresstest Nødvendig innskudd som følge av et eventuelt skifte av selskap Service Til å hjelpe seg med saksutredningen ble det i F-sak 204/97 vedtatt å engasjere Grieg Insurance KS, nå Aon Grieg AS som ekstern rådgiver. Aon Grieg er nå engasjert som megler for Hitra kommunes pensjonsforsikringer i Gjensidige NOR. Det ble innhentet tilbud fra Gjensidige NOR, Vår Bank Og Forsikring, Storebrand, Vital, KLP. Vital leverte ikke inn tilbud innen fristens utløp. Storebrand ble forkastet på et tidlig tidspunkt i prosessen, og ble ikke inngående vurdert. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 11 av 11

12 Med de forutsetningene kommunen la til grunn i sin saksutredning, skulle de etter egen oppfatning komme ut med en økonomisk gevinst som følgende: Spart premie i Nødvendig overgangssum ved skifte Nødvendig "overgangssum" Tilbakeført egenkapital fra KLP som følge av skifte Netto i % Lønns og G-regulering i Netto kontantstrøm i Årlig besparelse - påfølgende år De besparelsene på som kommunen fant å kunne oppnå ved å skifte selskap fra KLP til Gjensidige NOR skyldes utelukkende forskjellen i tilbakeføringen av overskudd til sine kunder. KLP's dårlige soliditet har skapt en forventning av at selskapet i fremtiden vil måtte avsette sin avkastning for å bygge opp sine fonds. Besparelsen på 1,5 mill. forutsetter en avkastning på 7 %. Det ble også utført en stresstest som er i tråd med den forklaring vi har gitt i punkt I denne testen kom Gjensidige NOR best ut foran Storebrand og Vår. KLP kom dårligst ut i denne beregningen som Aon Grieg gjennomførte for Hitra kommune. Kommunen betegner KLP's service overfor kundene som upåklagelig. Kommunen hadde få referanser på de andre selskapene. De få tilbakemeldinger kommunen har mottatt virker imidlertid tilfredsstillende. Det var de økonomiske kriteriene som lå til grunn for vurderingen av pensjonsordningen. Disse ble da også vektlagt mest ved valg av selskap Meglerens rolle Hitra kommune har engasjert Aon Grieg AS som sin forsikringsmegler. I henhold til avtalen omfatter dette uavhengig rådgivning og oppfølging innen området offentlig pensjon. Dette innebærer at Aon Grieg vil opptre på kommunens vegne der kommunen finner det hensiktsmessig. Aon Grieg AS sitt vederlag for disse tjenestene er inkludert i forsikringspremien og betales av Gjensidige NOR i form av provisjon. I år 2000 registrerte kredittilsynet 44 forsikringsmeglere. Det har ikke lyktes oss å finne ut hvor mange av disse som har spesialisert seg på livs- og pensjonsforsikring, men i følge Kredittilsynets statistikker utgjør liv- og pensjon 17 % av meglernes totale provisjonsinntekter. De norske forsikringsaktørene meglet i år 2000 et samlet premiebeløp på 9,5 mrd. kroner. 31,5 % av dette gjaldt premiebeløp for liv og pensjonsforsikring. De seks største aktørene i bransjen meglet i fjor ca 70 % av totalt premiebeløp. 5.2 Økonomiske konsekvenser for Hitra kommune ved skifte av selskap Vi ser på de faktiske og budsjetterte utbetalingene for Hitra kommune i tidsperioden fra til Disse tallene sammenlignes med hva de tilsvarende utbetalingene ville ha vært hvis Hitra kommune fortsatt hadde vært kunde hos KLP. Tallene er hentet med hjelp fra Trond Haugan i Aon Grieg. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 12 av 12

13 5.2.1 Flytteoppgjør Kommunen har mottatt et flytteoppgjør som følge av skifte av selskap fra KLP til Gjensidige NOR. Det var i første omgang stipulert med et negativt oppgjør på kr. 2,2 mill. Det viste seg i ettertid at de tallene KLP hadde oppgitt som flyttereserve var over kr. 4 mill. for lite i forhold til reelt flytteoppgjør. Som følge av dette kom derfor Hitra ut med en positiv likviditetsstrøm i flytteoppgjøret på ca. kr. 2 mill. Dette ble avsatt på premiefondet. Ved overgangen sendte KLP et a-konto beløp til Gjensidige NOR på kr. 11,6 mill i forbindelse med overføringen av alders-/etterlatte pensjonistene pr Etter en senere gjennomgang har Gjensidige NOR funnet ut at dette beløpet var kr. 3,4 mill. for lite. Hitra kommune hevdet at dette bunnet i en feil i oppgjøret fra KLP. Dette bekreftes av KLP i en telefaks sendt til kommunen den KLP lover å ettersende manglende overført reserve inkludert renter etter en rentesats på 12 % p.a. Hitra kommune fikk også frigjort sin andel av egenkapitalen i KLP den dagen de meldte seg ut av selskapet. Denne andelen på kr ,- valgte kommunen å plassere på fond Premieinnbetalinger Innbetaling av pensjonspremie Alle kr. tall i Pensjonsgrunnlag Selskap NOR KLP NOR KLP NOR KLP NOR KLP Premie i % 5,59 8,70 5,37 8,70 6,51 8,85 12,02 13,80 Premie i kr Besparelse Tabellen viser en oversikt over Hitra kommune sin innbetaling av pensjonspremie til Gjensidige NOR sammenlignet med hva de har måttet betale hvis de fortsatt hadde vært medlem i KLP. Vi vil gjøre oppmerksom på at tallene for 2002 er hentet med bakgrunn i budsjett. Her har vi forutsatt en lønnsregulering til neste år på 5 %, samt en regulering av grunnbeløpet på 4 %. Kommunen har i sine budsjetter valgt å stipulere en bruk av premiefondet på kr. 1,7 mill. for å dekke disse kostnadene. Dette er hensyntatt i vår tabell. Det budsjetterte bruken av premiefondet tilsvarer omtrent det KLP vil bidra med hvis de oppnår sin budsjetterte renteavkastning på 8 %. Skulle vi lage en fullstendig oversikt over kostnadsendringene et skifte av selskap har medført, måtte vi inkludere bruken av premiefondet til å dekke pensjonskostnadene. KLP's fellesordninger gjør det vanskelig å finne den enkelte kundes bruk av premiefond. Dette er årsaken til at vi har brukt faktisk innbetalt pensjonspremie som grunnlag for vår sammenligning av selskapene. Kommunens faktiske innbetalinger til Gjensidige NOR differerer vesentlig i forhold til vår oversikt over beregnet premie. I 2000 ble hele 4,4 mill. av premiefondet benyttet. Dette skyldes at kommunen fikk frigjorte midler som følge av endringer i uføremodellen hos Gjensidige NOR. Kommunens ønske om å bygge opp et tilfredsstillende premiefond har ført til ekstra avsetninger til premiefondet i Dette kan de benytte til å dekke fremtidige endringer i pensjonskostnaden, slik at de får en jevnere belastning over år. Pensjonspremien hos KLP for år 2000 innbefatter en korrigering på som følge av en økning i reservekrav for AFP-ordningen. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 13 av 13

14 Lønns- og G reguleringen Som en følge av svak avkastning i 2001, måtte KLP sende ut tilleggsregninger for å dekke årets lønns- og G-reguleringer. Denne tilleggsregningen kom seg på 4,4 % av pensjonsgrunnlaget for medlemmene i KLP. Dette ville for Hitra kommune utgjøre ca. kr. 2,4 mill. Denne tilleggsregningen er holdt utenfor vår oversikt over innbetaling av premie. Det er på det rene at de private selskapene ikke kan dekke kostnadene ved neste års lønns- og G-reguleringer ved hjelp av årets avkastning. Hitra kommune har budsjettert bruk av premiefondet med kr. 1,7 mill. til å dekke disse kostnadene. Hvis økonomien i selskapene skulle ta seg opp igjen, slik at kostnadene for lønns- og G- reguleringene igjen kan dekkes gjennom bruk av avkastningen, vil medlemmene i KLP kunne benytte seg av dette ett år tidligere enn kundene hos Gjensidige NOR. Bruttogarantien De offentlige tjenestepensjonsordningene er bruttoordninger. Dette innebærer at pensjonsordningen garanterer for eksempel at en uførepensjonist sikres 66 % av sluttlønnen i pensjon hvis personen kunne oppnådd 30 års tjenestetid ved fortsatt tjeneste frem til aldersgrense. Når tilfellene som berøres av bruttogarantien oppstår hos kundene til de private livselskapene, må kundene dekke dette. Hvis de velger å ikke tære på premiefondet, blir kommunene tvunget til å betale inn et engangsbeløp når slike kostnader oppstår. KLP på sin side baker inn dette i sine årlige premier, og fordeler kostnadene for bruttoordningen mellom sin kunder (gjennomsnittsberegning). I følge Aon Grieg utgjør bruttogarantien hos KLP en årlig kostnad på 0,85 % av pensjonsgrunnlaget. Gjensidige NOR beregner denne kostnad til å utgjøre 0,65 % av pensjonsgrunnlaget. Differansen på 0,2 % av pensjonsgrunnlaget utgjør en likviditetsmessig forskjell for Hitra kommune på ca. kr ,- i året. Vi har ikke vurdert hvilken avsetning som er den mest fornuftig i forhold til bruttogarantien. Etter at Hitra kommune skiftet selskap, har det ennå ikke oppstått tilfeller der de har blitt belastet med tilleggsregninger som følge av bruttoordningen. Egenkapitalinnskudd og tilbakeføring av renteoverskudd I 1999 har KLP mottatt et innskudd av frisk egenkapital fra sine kunder/eiere på 1 % av pensjonsgrunnlaget. Dette ville for Hitra kommune utgjøre kr I 2001 mottok medlemmene i KLP en tilbakeføring av renteoverskuddet fra selskapet tilsvarende 1 % av pensjonsgrunnlaget. Dette ville for Hitra kommune utgjøre kr ,-. Årsak til besparelser Det kan være mange årsaker til de besparelser kommunen har oppnådd ved å skifte selskap. Det er tydelig at kommunen kom svært gunstig ut i forbindelse med flytteoppgjøret. Samtidig har kommunen mottatt et positivt rentebidrag fra Gjensidige NOR både i 2000 og i Dette har medført en oppbygging av premiefondet med betydelige beløp. Kommunen har derfor kunnet benytte seg av dette til å redusere pensjonspremien for hvert år. En grunnleggende faktor som har gitt besparelse over tid er de demografiske forhold hos Hitra kommune sammenlignet med kundene i KLP. Dette har sin årsak i gjennomsnittsberegning av premie hos KLP, samt utjevningsordningen for AFP-uttak, jfr. kapittel Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 14 av 14

15 Hvor mye de demografiske faktorer utgjør i årlig besparelse, gir budsjettet for 2002 en bra indikasjon på. Her er bidraget fra fonds ganske like hos Gjensidige NOR og KLP. Hvis vi sammenligner budsjettert premie hos Gjensidige NOR i 2002, med et kundeforhold hos KLP der kommunen hadde valgt å stå utenfor fellesordningen for AFP-uttak, ville besparelsen i beregnet pensjonspremie for 2002 blitt på kr ,-. Kostnadene for den frivillige AFP-ordningen i KLP utgjør altså kr ,- av besparelsen som er beregnet for år Det er enkelte særskilte pensjonsytelser i offentlig sektor som utlignes i KLP's fellesskap. Dette blir det beregnet særskilt premie for i Gjensidige NOR. AON Grieg anbefaler derfor alle kundene i de private selskapene å ha et minimum i buffer på premiefondet. Denne bufferen er anbefalt å være på 1 % av pensjonsgrunnlaget, samt kr. 1 mill. 5.3 Økonomiske analyser Vi har valgt å se på den verdijusterte avkastningen for de fem siste årene. Trenden kan gi oss en pekepinn på hvilke selskap som vil gi den beste avkastningen på lang sikt. Ved å se spesielt på hvordan selskapenes avkastning har utviklet seg på kort sikt vil vi kunne få et inntrykk av hvilket selskap som takler den siste tids utvikling i kapitalmarkedet Vurdering av selskapenes historiske avkastning Verdijustert avkastning halvår 2001: Gj.snitt. 1. kv kv. 01 KLP 9,3 8,8 3,9 19,0 3,0 8,8-2,6-0,9 Gjensidige 11,0 10,0 1,5 14,3 4,2 8,2-1,2 0,0 Storebrand 10,0 10,5 3,5 15,7 3,1 8,6-1,3-0,4 Vital 9,4 9,0 5,4 15,9 4,2 8,8-0,9 0,9 Hvis vi sammenligner selskapenes gjennomsnittlige avkastning de fem siste år kan vi si at KLP og Vital har klart seg best. Det er imidlertid bare 0,6 % som skiller det beste og det dårligste selskapet. Verdijustert avkastning for 2000 og ved 1. halvår i 2001 viser en negativ trend for alle selskapene. Dette skyldes den svake kursutviklingen på aksjemarkedet. Vi ser imidlertid at Vital har den beste avkastningen i denne perioden. KLP kommer dårligst ut av alle selskapene hvis man ser isolert på avkastningen for fjoråret og i inneværende år Oppdatert vurdering av selskapenes avkastning, soliditet og evne til å tåle tap Bufferkapital verdifall og aksjeandel siste år Bufferkapital Verdij. avk pr pr Bufferkapital pr Aksjeandel pr KLP 6,9 % - 4,1 % 0,8 % 16 % Gjensidige NOR 10,8 % - 2,4 % 2,5 % 18 % Storebrand 11,8 % -1,7 % 3,2 % 21 % Vital 11,5 % - 2,8 % 3,4 % 24 % Den økonomiske analysen er utarbeidet med bakgrunn i opplysninger fra Øistein Medlien i Aon Grieg. Han har på sin side hentet sine tall fra NFØ-faggruppe liv. Han har også bedt selskapene om en del tilleggsopplysninger. I ettertid har enkelte selskap kommet med opplysninger om at de har sikringsforretninger. Disse er ikke hensyntatt i analysene. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 15 av 15

16 Selskapene hadde altså svake avkastningstall for år På grunn av en lavere vekst i økonomien, var utviklingen for første halvår i 2001 heller ikke god. Delvis på grunn av de tragiske hendelsene i USA, har markedet forverret seg ytterligere i løpet av tredje kvartal. Situasjonen ved årsskiftet Ved årsskiftet utgjorde bufferkapitalen hos KLP ca. 7 % av totalkapitalen. Dette er den klart laveste andelen hvis man sammenligner de fire selskapene. Storebrand og Vital kommer best ut med en bufferkapital på henholdsvis 11,8 og 11,5 %. Gjensidige NOR hadde en bufferkapital på 10,8 % pr Utvikling frem til og med tredje kvartal 2001 Vi ser av tabellen at selskapene har opplevd et betydelig verdifall hittil i 2001, noe som har resultert i at alle selskapene har tæret på sin bufferkapital. KLP har måttet oppleve et verdifall som tilsvarer hele 4,1 %. Dette resulterer til at nesten hele bufferkapitalen er oppspist. Gjensidige NOR har opplevd et verdifall på 2,4 %. Selskapet sitter igjen med en bufferkapital på 2,5 %. Vital har hittil i år et verdifall på 2,8 %. Sett bort fra tapene hos KLP er dette det største verdifallet blant selskapene. Med sine 3,4 % sitter de fortsatt med den største bufferkapitalen. Storebrand har opplevd det minste tapet av alle selskapene, bare 1,7 %. Deres bufferkapital kommer på 3,2 %. Stresstest pr Stresstest pr , jfr. kap Verdifall (A) Bufferkapital (B) Stresstest (A/B) KLP 6,7 % 0,8 % 837 % Gjensidige NOR 7,1 % 2,5 % 280 % Storebrand 6,7 % 3,2 % 210 % Vital 7,7 % 3,4 % 230 % Selskapenes soliditet har altså forverret seg betydelig i løpet av Aon Grieg's oversikt viser en bufferkapital hos KLP pr på bare 0,8 %. Dette er faretruende lavt. En stresstest gjennomført av Aon Grieg viser at selskapenes verdifall ved et skrekkscenario som vist i punkt vil variere mellom 7,7 % (Vital) og 6,7 % (KLP og Storebrand). For å redusere risikoen, kan selskap med for liten bufferkapital havne i en situasjon hvor de må selge ut store deler av sin aksjeportefølje. Dette innebærer at de ikke kan høste av gevinstene av en eventuell oppsving i aksjemarkedet. Selv om alle selskapene sliter med en lav bufferkapital, som igjen gir dårlige utslag i en stresstest, synes KLP å være i en særstilling. Selv om selskapet har det laveste verdifallet i stresstesten er selskapets bufferkapital så lav at deres risikoeksponering blir faretruende stor i forhold til de buffere de sitter inne med. Dette gir oss klare indikasjoner på at KLP er inne i en vanskelig situasjon. Hvis ikke markedet utvikler seg positivt i den nærmeste fremtid, er det mye som tyder på at KLP blir nødt til innhente ny kapital fra sine eierne. Hvis vi ser verdifallet hos Gjensidige NOR i sammenheng med selskapets bufferkapital pr , ser vi tegn på at også deres situasjon er noe bekymringsfull. Vi vil i denne sammenhengen understreke at Hitra kommune som kunde i Gjensidige NOR slipper unna det eieransvaret KLP sine kunder må ta. (Jfr. punkt ). Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 16 av 16

17 Vital som ville måtte tåle et verdifall på sin forvaltningskapital på hele 7,7 % vil likevel komme bedre ut enn Gjensidige NOR i denne testen. Selskapets bufferkapital er såpass mye bedre, slik at det beregnede verditapet ved stresstesten ikke ville utgjøre mer enn 230 % av bufferkapitalen. Storebrand er det selskapet som er minst eksponert for risiko sett i forhold til størrelsen på bufferkapitalen. I stresstesten kom de ut med et verdifall som utgjør 210 % av selskapets bufferkapital pr Kredittilsynet sier i sin pressemelding nr. 29/2001 at de er kjent med at flere av eierne i livsforsikringsselskapene vurderer å tilføre selskapene ny egenkapital. Kredittilsynet oppmuntrer eierne til dette, men påpeker i pressemeldingen at det ikke er aktuelt ut fra situasjonen å komme med et pålegg om å øke egenkapitalen så lenge selskapene oppfyller minstekravene til kapitaldekning. Utviklingen etter tredje kvartal Selv om situasjonen er usikker finnes det indikasjoner som tyder på at aksjemarkedet nådde et foreløpig bunnivå ved siste halvdel av september. Terrorhandlingene den 11. september resulterte i et panikksalg på børsene verden over. Etter at den verste panikken hadde lagt seg i begynnelsen av oktober fikk vi en meget positiv utvikling i aksjemarkedet Det er de livselskapene som satt inne med den største andelen av sin forvaltningskapital i aksjer som sannsynligvis har nytt best av denne oppturen. Øystein Medlien i Aon Grieg har laget et estimat over verdiendringene for selskapene etter tredje kvartal og frem til 19 november Selskapenes estimerte verdiendringer gjenspeiler i stor grad selskapenes andeler i aksjemarkedet. Aon Griegs estimat for selskapene baserer seg på at selskapenes forvaltningsportefølje har stått uforandret siden , og at avkastningen på deres verdipapirer beveger seg i tråd med markedsindeksene. Vi kan oppsummere Medlien's estimerte verdiendringer fra til med følgende: Vital som har en aksjeandel på 24 prosent pr kommer best ut. Medlien estimerer en verdistigning for selskapet på 2,1 %. KLP og Gjensidige NOR, har de laveste andelene av sin forvaltningskapital plassert i aksjer. De estimerte verdiendringen ligger da også på henholdsvis 1,4 og 1,5 %. Verdistigningen for Storebrand beregnes til 1,8 %. De satt med 21 % av forvaltningskapitalen i aksjer per Direktør Bjørn Skogstad Aamo sier i Kredittilsynets pressemelding nr. 36/2001 at selskapene kan ha tatt igjen mye av det tapte i forbindelse med den markante kursoppgangen i oktober. Dette forutsetter at selskapene ikke har solgt seg så mye ut i aksjer slik at de ikke har fått med seg oppgangen. Selskapenes hovedoppgave i tiden fremover bør være å styrke bufferkapitalen. Han mener at eierne må være forberedt på å gå inn med mer egenkapital hvis dette skulle bli nødvendig, og at et eventuelt overskudd i år og neste år bør brukes til styrke bufferkapitalen. I et intervju i Dagens Næringsliv den sier han at den videre utviklingen i finansmarkedene er høyst usikker. Skogstad Aamo mener at selskapenes avkastning ville vært bedre hvis de hadde hatt bufferkapital nok i september/oktober til å kjøpe seg opp i aksjer. Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD spår en negativ eller lav vekst i BNP både i andre halvår i år og første halvår i Dette gjelder for alle verdens markeder utenom Kina. Først i andre halvår 2002 vil vi igjen få en markant vekst i økonomien. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 17 av 17

18 Sjefsøkonom i Handelsbanken Knut Anton Mork sier i Dagens Næringsliv at norsk økonomi vil få en ekstra påkjenning som følge av den lave oljeprisen og nedtrappingen i aktiviteten på Nordsjøen. Mork spår en nedgang i landets brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2002 på 0,5 %. Ser man på utviklingen hos de største børsene, vil man se at de fleste markedene har hatt en større vekst hittil i fjerde kvartal sammenlignet med Oslo Børs. Hvis Gjensidige NOR ikke har endret sin portefølje, har dette gitt et negativt utslag for selskapet sammenlignet med de andre aktørene. Per hadde de plassert over 50 % av sine omløpsaksjer i det norske markedet. De andre selskapenes andel av omløpsaksjer plassert på Oslo Børs lå på mellom 29 og 35 % Inndekking som følge av lønns- og G-regulering Den årlige veksten i pensjonsforpliktelser som skyldes økte lønninger og pensjoner (Gregulering) har KLP tradisjon for å dekke gjennom kapitalavkastningen. Den kraftige nedgangen på verdens børser det siste året har ført til lav eller negativ kapitalavkastning. Derfor er pensjonspremien hos KLP's kunder økt fra 9,0 % til 13,4 % i år De andre selskapene har hatt en tradisjon for å benytte fjorårets avkastningstall til å dekke inn årets lønns- og G-regulering. De har heller ikke anledning til å sende ut tilleggsregninger i løpet av året slik som KLP kan gjøre. Nedgangen i kapitalmarkedet vil derfor ikke få konsekvenser for deres kunder før til neste år. Den økonomiske situasjonen hittil i år gjør det lite sannsynlig at noen av aktørene i markedet skal kunne oppnå en avkastning ut over det garanterte minstekravet. Derfor må Hitra kommune til neste år dekke disse kostnadene gjennom å øke innbetalingene eller ved å tære på premiefondet. Selskapenes lave bufferkapital tyder også på at neste års avkastning ikke vil gå med til å dekke disse kostnadene. Fordelen med en slik ordning er at kommunene har bedre grunnlag for å beregne hvor mye pensjonskostnader som skal belastes budsjettet for neste år. Det har også en likviditetsmessig fordel ved at de kan justere størrelsen på innbetalingene ved selv å gjøre bruk av premiefondet. De private selskapene har heller ikke anledning til å belaste kundene med tilleggsregninger gjennom året slik KLP har valgt å gjøre i år. 5.4 Erfaringsanalyser - kommunenes valg av selskap i år Grunnlag for erfaringsanalysen I sin utgave av 02. januar 2001 ga Kommunal Rapport oss en oversikt over de 37 kommunene som i fjor høst sa opp sin daværende avtale med KLP for å vurdere et skifte av forsikringsselskap. 21 av disse kommunene har utsatt sin beslutning til i høst. Dette skyldtes formelle feil i saksbehandlingen eller at saken ikke har blitt ferdig utredet i tide. Av de 22 kommunene som tok sin beslutning i fjor, valgte 6 av dem å forbli i KLP. Av de 16 som skiftet selskap var det bare to kommuner som valgte Gjensidige NOR som sin leverandør. Vital har fått 11 nye kommuner, mens Storebrand har fått 3 av kommunene som sine kunder. Det lyktes oss å komme i kontakt med sytten av disse kommunene. Alle vi snakket med i disse kommunene var sentrale under saksbehandlingen. Alle hadde økonomiske motiv Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 18 av 18

19 som utgangspunkt for sine vurderinger. Dette kan tyde på at kommunene i utgangspunktet ikke var kritisk til KLP's service De som fortsatt står i KLP Fire av de fem kommunene som valgte å beholde KLP som sin forsikringspartner vurderte det dithen at risikoen for å bli belastet med store uforutsette tilleggsregninger var større hvis de skiftet til et privat selskap. De hadde alle gode erfaringer med KLP i så måte, og mente at risikoen var større i andre selskaper. Denne risikoen ble vurdert så stor at den beregnede inntjeningen ikke kunne forsvare et skifte av selskap. Det er gjennomgående at disse kommunene i sine lønnsomhetsberegninger har lagt mer vekt på avkastningen på premiefondet enn den faktiske premieinnbetalingene for kommunen. De argumenterte med at det er stor usikkerhet rundt den fremtidige avkastningen. De mente også at selskapene hadde forholdsvis like forutsetninger for en god langsiktig avkastning. Det var en kommune som valgte KLP etter en sammenligning av de faktiske premieinnbetalingene. Saksbehandler i samarbeid med megler fant ut at premieinnbetalingene var lavere i KLP enn i et privat selskap. Denne konklusjonen ble tatt fordi de fant ut at potensielle gullenker og sannsynlig AFP-uttak var større i kommunen enn hos gjennomsnittet til KLP s kunder Kommunene som har skiftet til en privat forsikringsgiver Av de tolv kommunene som vi har snakket med, som har skiftet til et privat forsikringsselskap, var det to kommuner der administrasjonen innstilte KLP som fortsatt leverandør i sitt saksframlegg til politikerne. Også her ble økt risiko ved et skifte pekt på som et argument. Hos ni av de tolv kommunene som gikk ut var kryssubsidiering av kundene i KLP ved beregning av en gjennomsnittlig premie en viktig faktor. To av kommunene ga utrykk for at det skilte lite mellom KLP og de andre selskapene, men at presentasjonen av det valgte selskapet ga inntrykk av bedre service og at selskapet under presentasjonen virket ryddigere enn hos KLP. En av kommunene som skiftet selskap argumenterte med at KLP ikke ga ut noen ytelsesoversikter til mottagerne av pensjon. Det statistiske grunnlaget er for lite til at vi kan uttale oss sikkert om årsakene til at mange valgte Vital fremfor de andre private selskapene. Argument som er nevnt er utsiktene til god avkastning, lavest premieinnbetaling og en tillitsvekkende presentasjon av tilbud Bruken av meglere og rådgivere Seks av elleve kommuner som benyttet seg av ekstern megler eller rådgiver i utredningen valgte Aon Grieg som sin støttespiller. Av disse seks kommunene var det tre som valgte Vital. Ytterligere to kommuner ble anbefalt av Aon Grieg å velge Vital, mens en kommune ble anbefalt å velge KLP. Fire av de fem kommunene som valgte å benytte seg av andre rådgivere enn Aon Grieg, ble anbefalt å velge Vital. En av disse kommunene ble rådet til å velge Storebrand. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 19 av 19

20 Det var også fem kommuner som gjennomførte saksutredningen på egen hånd. Av disse valgte tre av dem Storebrand som forsikringsgiver. Dette er litt merkelig fordi bare en av de elleve andre kommunene ble anbefalt det samme av sin eksterne rådgiver. De to andre som valgte å utrede saken på egen hånd valgte Vital. Meglernes anbefalinger var til dels vage når det gjaldt selskapenes forutsetninger for fremtidig avkastning. Likevel er det påfallende mange meglerrapporter som påpeker KLP s svake bufferkapital. Mange meglere vurderer også hvordan KLP's spesielle måte å beregne pensjonspremien på vil kunne slå ut for kunden Anbudsrunder på pensjonsforsikring i 2001 Kommunal Rapport har fått opplyst fra KLP at 73 kommuner har sagt opp pensjonsforsikringen sin innen fristen 1. november I en reportasje i nr. 27, 2001 skriver Kommunal Rapport at 10 av 21 kommuner som til da har lagt pensjonsforsikringen sin ut på anbud benytter seg av Aon Grieg som megler. Ytterligere 7 kommuner velger å benytte seg av andre meglere, mens 4 kommuner innhenter anbudene på egenhånd Våre vurderinger av erfaringsanalysen Ut fra de undersøkelser som er foretatt kan vi si at det er flere som finner et bedre tilbud hos andre selskap enn hos KLP. Det kan derfor virke fornuftig å legge sine pensjonsordninger ut på anbud. De valg som er foretatt kan tyde på at Vital er det private selskapet som har det beste tilbudet for landets kommuner. De fleste av kommunene som valgte å fortsatt være i KLP mente at å skifte selskap bidro til en økt risiko. De mente at sjansene for å motta uforutsette tilleggsregninger som følge av endrede forutsetninger var større i de private selskapene enn hos KLP. De var også redde for at de private selskapenes premieberegning var for lav, slik at dette ville kunne slå tilbake på dem ved en senere anledning. Dette var en argumentasjon som ikke umiddelbart ble biholdt av meglerne. Det er forholdsvis små forskjeller mellom selskapene når det gjelder den langsiktige avkastningen. KLP kommer dårlig ut i enkelte rapporter, fordi en svak bufferkapital gjør at de ikke tåler svingninger i markedet så godt som de andre. Den svake soliditeten kan redusere muligheten til å satse på markeder med stor risiko på kort sikt. Dette er med på å redusere mulighetene for en stor avkastning på lang sikt. De kan også være nødt til å holde tilbake fremtidig avkastning for å bygge opp den nødvendige bufferkapitalen. De store forskjellene mellom de private selskapene og KLP ligger ofte i premieberegningen. Det er hvordan sammensetningen av kommunens ansatte med hensyn til blant annet alder og kjønn, samt kommunens lønnsnivå som avgjør den årlige brutto premieberegningen. Hvis denne sammensetningen slår positivt ut for kommunen i forhold til gjennomsnittet i KLP, vil kommunen måtte subsidiere de andre kundene hos KLP. Bare en kommune var bevisst på å velge en uavhengig rådgiver i stedet for en megler under denne prosessen. Dette at seks kommuner valgte Aon Grieg gir oss det inntrykket at selskapet oppfattes som en seriøs og tillitsfull rådgiver i dette markedet. I løpet av 2001 har diskusjonene om meglernes rolle i dette markedet bare økt i omfang, men likevel ønsker de aller fleste kommuner å støtte seg til meglernes anbefalinger ved valg av pensjonsordning. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 20 av 20

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20.

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. Molde kommune Erfaringer med egen pensjonskasse Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. august 2013 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse

Detaljer

Drammen kommunale Pensjonskasse

Drammen kommunale Pensjonskasse Drammen kommunale Pensjonskasse Formannskapet 9. juni 2009 v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon To store utfordringer i 2008 Finanskrisen: Hvordan har vi kommet oss gjennom den hittil? Ny forsikringslov:

Detaljer

Kommunal pensjonskasse

Kommunal pensjonskasse Kommunal pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no Kommunal pensjonsordning

Detaljer

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006 Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006 3. november 2006 Hovedtrekk i 3. kvartal 2006 Finansmarkedene kom tilbake i tredje kvartal, verdijustert avkastning på 2,6 prosent i kvartalet. Verdijustert avkastning

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak 167/16 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2015 GOMI ESARK-0870-201601215-6 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2013/186-15 Arkiv: 570 SAKSFRAMLEGG Dato: 06.06.2013 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Oslo, 23. april 2013 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat 1. kvartal 2013 - hovedpunkter Selskapsresultat på 138 millioner

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Oslo, 12. mai 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Ny konsernstruktur Aksjene i Oslo Forsikring AS ble overtatt fra Oslo kommune

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014 1. kvartal 2014 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VI ER I DAG 90 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA PENSION FORVALTER CA. 320 MRD. KRONER PÅ

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad 11. September 2013 Tromsø kommune Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad Økonomisk sammenligning Kilde: saksfremlegg 3 Konklusjon Kilde: rapport datert 16. mai 2013 4 Demografi et øyeblikksbilde

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

Premieavviket! en bombe i balansen?

Premieavviket! en bombe i balansen? Premieavviket! en bombe i balansen? Premieavviket skaper nå store overskrifter To forskjellige regelverk Forskjellige regleverk gir forskjellige resultater: Forsikringslovgivningen og Finanstilsynet Beregning

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011 Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter første kvartal 2011 Høyt selskapsresultat

Detaljer

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Agenda Pensjonsreformen og hvordan påvirker den fremtidige pensjonspremier Pensjonskostnader og budsjettering KOSTRA - føringer Pensjonsreformen

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2015

Styrets beretning pr. 30.06.2015 2. kvartal 2015 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VÅRT MORSELSKAP DANICA PENSION ER EN AV MARKEDSLEDERNE I DANMARK VI ØNSKER Å VÆRE EN UTFORDRER

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning Byrådssak 1372 /15 Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning GOMI ESARK-0870-201200048-179 Hva saken gjelder: Ansatte ved åtte av kommunens

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP

Offentlig tjenestepensjon i KLP Offentlig tjenestepensjon i KLP Tilleggsavtale om forvaltning av midler i investeringsportefølje AVTALE mellom Bergen kommune forsikringstakernummer 01201 001 (i det følgende kalt Forsikringstaker) organisasjonsnummer

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak /15 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2014 GOMI ESARK-0870-201200048-154 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015 Regnskapspresentasjon Livsforsikringsselskapet Oslo Pensjonsforsikring AS eier aksjene i skadeforsikringsselskapet Oslo Forsikring AS. Konsernresultatet

Detaljer

KLP krever ved tiltredelse fullt oppreserverte premiereserver (K2013 tariffgrunnlag for langt liv).

KLP krever ved tiltredelse fullt oppreserverte premiereserver (K2013 tariffgrunnlag for langt liv). Innledning Vårt tilbud baserer seg utelukkende på opplysninger om premiereserve og pensjonsgrunnlag oppgitt av DNB per 01.08.2014. Det er med andre ord ikke foretatt separate reserveberegninger for å avdekke

Detaljer

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp 6/l- 48 Z8 E PE Osen Kom mune -4/ OSEN KOUNF - I JUNI216 774 STEINSDALEN Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 Klp Kommunal Landspensjonskasse Oslo 27.5.216 Kontoutskrifter for 215 Kontoutskriftene er

Detaljer

Produksjon av pensjon

Produksjon av pensjon Produksjon av pensjon Forvaltning av gammel og ny kapital fripoliser med og uten investeringsvalg, farvel til overskuddsdeling m.m. og betydning for forvaltningsstrategier Kjetil Svihus 14.06.2013 1 Mitt

Detaljer

Presentasjon av 1. kvartals regnskap 2006. 11. mai 2006

Presentasjon av 1. kvartals regnskap 2006. 11. mai 2006 Presentasjon av 1. kvartals regnskap 26 11. mai 26 Hovedtrekk i 1. kvartal 26 Sterk resultatforbedring - verdijustert resultat i 1. kvartal 2,1 mrd kroner (,6 mrd) God avkastning, 1,5 pst bokført og 2,1

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015 20. august 2015 Gode resultater og sterk soliditet fører til premiereduksjon for kundene i 2016 Konsernresultat på 368 millioner kroner, mot 140

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 Sakliste - tilleggssak Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/13 BYTTE AV PENSJONSLEVERANDØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Kontoutskrift 201 '3

Kontoutskrift 201 '3 17>/> w7 Ørland Kultursenter KF Rådhusgata6 I'I 7 13 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 21 '3 -VB 398 Z8 "I8 S/l Z69 '9 L lz'v'3u'x'n9'l_ljemaqosgvolz e ~ Cr «:':xzn:1i::3i 5.n:: 7p::*r;~: ;):

Detaljer

8. november 2007. Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2007

8. november 2007. Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2007 8. november 2007 Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2007 2 Godt resultat i urolige finansmarkeder Verdijustert kapitalavkastning etter tredje kvartal var 5,5 prosent og bokført avkastning 5,6 prosent

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 148/07/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 09/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: administrasjonsutvalget, formannskapet, kommunestyret Fra: rådmannen Saksbehandler: Håkon Ystehede Dato:20.05.2014 PENSJONSORDNING - FLYTTING AV PENSJON FRA DNB TIL KLP Bakgrunn

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort:

Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Bjørnli Tlf: 75 10 11 80 Arkiv: 570 Arkivsaksnr.: 08/99-10 PENSJONSVURDERING 2008 Rådmannens forslag til vedtak: Det settes ikke i gang en anbudsprosess i forhold til

Detaljer

Markedsandeler - endelige tall og regnskapsstatistikk

Markedsandeler - endelige tall og regnskapsstatistikk LIVSTATISTIKK - 03/07 Markedsandeler - endelige tall og regnskapsstatistikk 1. kvartal 2007 Bransje- og selskapsfordelt premie og bestand 24.05.2007 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. FIGURER Figur 1 Brutto

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Skulle det oppstå endringer i forutsetninger, eller andre forhold av betydning, vil vi sende ut oppdaterte prognoser for pensjonspremie.

Skulle det oppstå endringer i forutsetninger, eller andre forhold av betydning, vil vi sende ut oppdaterte prognoser for pensjonspremie. 6.:6-i:" t"c... I 43:ostorebrand Prcgnose for pensjcnsprerni,- 2013 Vikna Kommune Her er prognose for premie for offentlig tjenestepensjon for 2013. To prognoser avhengig av lønnsvekst og grunnbeløp Lønn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 106/09 09/977 TJENESTEPENSJONORDNINGEN - VALG AV HOVEDLEVERANDØR

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 106/09 09/977 TJENESTEPENSJONORDNINGEN - VALG AV HOVEDLEVERANDØR Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus, bystyresalen Møtedato: 29.10.2009 Klokkeslett: 1100 Merk Tiden Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft?

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Er dette mulig med dagens regelverk? Kjetil Svihus, Grieg Investor 13. Juni 2014 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013. Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013. Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013 Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for 2013 hovedpunkter Godt selskapsresultat: Resultat for 2013

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

1. halvår 2010. Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. 11. august 2010

1. halvår 2010. Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. 11. august 2010 1. halvår Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, adm. direktør 11. august Hovedpunkter Godt resultat fra SpareBank 1 Gruppen i 1. halvår, tross utfordrende finansmarkeder og høyt

Detaljer

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll. 0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskríft 201 '3 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.J9 \ 90S6V0LZ Kommunal lsindfept-risjoriskasse t.. i».1 v Oslo2752016

Detaljer

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS)

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning regulerer hvordan kommunene skal beregne og føre pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Dette for å være i samsvar

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg

Fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg Verdipapirfondenes Forening Øistein Medlien, 18. mars 2015 Livselskapene stenger butikken Snart slutt på ytelsespensjon i privat sektor Lave renter (og forventninger om

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Nordea Liv setter nye rekorder

Nordea Liv setter nye rekorder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 21.10.2015 Nordea Liv setter nye rekorder For Nordea Liv har 2015 så langt vært et meget godt år. Premieinntektene ved utgangen av september utgjorde

Detaljer

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Konkurransegrunnlaget I henhold til Sør-Trøndelags fylkeskommunes vedtak 21. juni 2010 i sak 51/2010 pkt 5 gir Oppdragsbeskrivelsen pkt. 9.3, jf. kontrakts-bestemmelsene

Detaljer

- Brutto forpliktelse - Administrasjonsreserve - Premie for rentegaranti - Premie for forvaltning - Premie for adm. av oppsatte rettigheter

- Brutto forpliktelse - Administrasjonsreserve - Premie for rentegaranti - Premie for forvaltning - Premie for adm. av oppsatte rettigheter Beregning av engangskrav, vedlegg 2 til Overføringsavtalen Veiledningen nedenfor om beregning av engangskrav er sist revidert i september 2010. Tilsagn er gitt fra Terje Schaathun (Vital), Siri Størmer

Detaljer

Styrets be retn fl g RESULTAT PR 30.06.2012

Styrets be retn fl g RESULTAT PR 30.06.2012 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE Styrets be retn fl g RESULTAT PR 30.06.2012 FINANSKONSERN. Danica PensjonsforsikringAS Dppnådde pr. 30.06.2012: VI ER I DAG 60

Detaljer

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS Rapport Pensjonsanalyser for Levanger kommunes pensjonsordning Utarbeidet av Griff Pensjon AS 15. september 2004 Status: Endelig Innhold 1. Oppsummering...3 2. Forutsetninger...5 2.1. Kommunens pensjonsforpliktelser...5

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Bakgrunnen var den endra innstillinga var ny informasjon frå DNB Livsforsikring AS.

Bakgrunnen var den endra innstillinga var ny informasjon frå DNB Livsforsikring AS. Arkivsak: 201204904-33 FYLKESRÅDMANNEN: 27. SEPTEMBER 2013 Fylkesrådmannen forslo på møtet i fylkesutvalet 26. september å ta ut avsnittet i innstillinga om å gje fylkesutvalet fullmakt til å fastsetje

Detaljer

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Driftsresultatet økte med 886 mill. kroner til 4.209 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor Konsernresultatet er styrket med 109 mill.

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014 Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Morten Gjelstad Næringspolitikk og analyse Pensjonsutfordringer Pensjonspremie og kostnader

Detaljer

Markedsandeler - endelige tall og regnskapsstatistikk

Markedsandeler - endelige tall og regnskapsstatistikk LIVSTATISTIKK - 04/07 Markedsandeler - endelige tall og regnskapsstatistikk 2. kvartal 2007 Bransje- og selskapsfordelt premie og bestand 03.09.2007 Endret 14.09.07 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. FIGURER

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig

Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Forsikring Side 1 Kvartalsrapport pr 30. september 2013 Sammendrag Driftsresultat I viser et overskudd på 191,0 mill., mot et overskudd på 147,1 mill.

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer