UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Transkript

1 UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Innhold Forord 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Stanges kommunale planstrategi Mål og hensikt med planarbeidet 3. Felles planforutsetninger 3.1 Nasjonale føringer 3.2 Regionale føringer 3.3 Kommunale føringer og strategier 4. Sentrale temaer og hovedutfordringer i kommuneplanarbeidet 4.1 Befolkningsutvikling Barnehage, skole og videreutdanning Folkehelse Infrastruktur Bolyst og attraktivitet 5. Utredningsbehov 6. Planprosessen 6.1 Organisering og politisk behandling 6.2 Informasjon og medvirkning 6.3 Fremdrift Sist endret

2 Forord I tråd med Hedmark fylkeskommunes overordnede målsetting ønsker også vi i Stange befolkningsvekst. Gjennom økt tilflytting får vi tilgang på kompetanse, erfaringer og skaperkraft. Dette er en nødvendig forutsetning for at vi skal ha en livskraftig kommune. Stange står i dag fram som en attraktiv kommune. Vi har alle muligheter til å bli enda mer attraktive. Nærheten til Mjøsa og det unike forholdet mellom land og by, utgjør en sterk konkurransefaktor. For den moderne kosmopolitt, som sier ja takk begge deler kan Stange tilby mye av det en storby kan, og kanskje litt til. Ved å skape attraktive tettsteder med et godt fysisk miljø og et variert kultur- og fritidstilbud, skal Stange tiltrekke seg nye innbyggere. Vi ønsker i enda sterkere grad å bli en kommune der folk ønsker å bo og leve sine liv. Stange skal være vekstkommunen, der jord og himmel møtes! Stange kommune vedtok sin kommunale planstrategi 20.juni Formålet var å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Gjennom arbeidet med kommunal planstrategi (offentliggjort 9.mai 2012) vedtok kommunestyret at kommuneplanen skal revideres. Gjeldende samfunnsdel for kommuneplanen for Stange ble vedtatt , mens gjeldende arealdel ble vedtatt Mye har skjedd siden den gang. Utviklingstrekkene i Stange samt landet for øvrig, tilsier at behovet er der for en helhetlig revisjon av kommuneplanen. Revisjonsarbeidet vil starte med samfunnsdelen. Arbeidet med samfunnsdelen skal ha et langsiktig perspektiv og en bred samfunnsmessig tilnærming. Ambisjonene er å konkretisere politiske visjoner, mål og strategier for en ønsket utvikling av Stange kommune, både som samfunn og organisasjon. Parallelt med dette arbeidet jobbes det med kommunedelplan for Tangen. En ny kommunedelplan for Tangen må bygge på dagens utviklingstrekk, og ikke gårdagens. Derfor foregår det et tett samarbeid mellom disse to prosessene. Samfunnsdelen gir viktige prioriteringer og konsekvenser for arealbruken og vil bli styrende for revisjonen av arealdelen. Oppstart av revisjonsarbeidet med arealdelen vil starte i etterkant av vedtak om samfunnsdelen. På denne måten søker Stange kommune å oppfylle prinsippet i ny plan- og bygningslov om en sterkere kobling mellom samfunnsdelen og arealdelen. Arealdelen blir et kartmessig bilde av prioriteringer og satsninger i samfunnsdelen. Før kommunestyret vedtar planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel (dette dokumentet), legges dette ut til høring og offentlig ettersyn. Det er ønskelig med innspill til de tema som her vil bli gjennomgått samt hvordan medvirkningen best kan ivaretas. Innspill og merknader til melding om oppstart av planarbeid og til planprogrammet sendes innen til postmottak@stange.kommune.no eller til Stange kommune, postboks 214, 2336 Stange. Kontaktpersoner: Ellinor Kristiansen 2

3 1. Bakgrunn for planarbeidet: Stange kommunes planstrategi Stange kommune vedtok sin kommunale planstrategi 20.juni Prosessen med planstrategien startet våren I sak 11/ ble det vedtatt at det skulle nedsettes en politisk styringsgruppe for å arbeide med planstrategien og revisjon av kommuneplanen. Styringsgruppa besto av ordfører, Nils Amund Røhne (Ap), varaordfører Eva Søgnebotten (Ap), leder av driftsutvalget Arnfinn Standerholen (Ap), leder av planutvalget, Ragnhild Finden Barka (Sp), Jan Olav Nybruket (Frp) og Camilla Eilertsen (V). I sak 11/ la den politiske styringsgruppa fram et status- og utfordringsdokument for kommunestyret og formannskapet. Dokumentet dannet grunnlaget for å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, og dannet grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Kommunestyret tok saken til orientering i møtet Under arbeidet med planstrategien valgte styringsgruppa å innhente synspunkter fra relevante grupper i samfunnet, deriblant barn og unge, eldre, virksomhetene, kommunestyret, regionale myndigheter og nabokommuner. Samtidig har innbyggere blitt oppmuntret til å sende inn bidrag til hvordan de ønsker at Stange kommune skal se ut i framtiden. Prosessen med barn og unge, hadde følgende fokus: 1. Hva er bra/dårlig med å bo i Stange? 2. Hvordan ser drømmebygda di ut? Tilbakemeldingene fra dette arbeidet var at Stange bør i framtiden satse på: attraktive møtesteder by - og tettstedsutvikling trafikksikkerhet variert fritidstilbud I mars ble det avholdt et eget involveringsseminar for kommunestyrets medlemmer, der befolkningsvekst og hvilke fokusområder en bør prioritere de neste fire årene, stod på dagsorden. Under dette arbeidet gav kommunestyret uttrykk for at det må settes fokus på blant annet: Kompetanse Næringsutvikling Infrastruktur Oppvekst Eldre Variert botilbud Markedsføring/imagebygging Gjennom inkluderings- og medvirkningsprosessen ble det bekreftet at en ønsker å tilrettelegge for videre befolkningsøkning. Dette skal gjennomføres ved å sette fokus på følgende fire hovedområder: Barnehage, skole og utdanning, folkehelse, infrastruktur bolyst/attraktivitet. Planstrategien viser med andre ord kommuneplanarbeidets mål og ramme, og viktige fakta og utviklingstrekk som arbeidet skal bygge på. Planstrategien fastsetter at befolkningsutviklingen er hovedtemaet for kommuneplanen for neste periode. I status og utfordringsdokumentet, som er vedlegg til planstrategien, er befolkningen og andre utviklingstrekk dokumentert. Kommuneplanens samfunnsdel skal fokusere på Stanges muligheter og utfordringer i en periode med store strukturelle endringer. De fire fokusområdene er valgt ut både for å støtte opp under målsettingen om fortsatt økt befolkningsvekst, men også fordi politikkområdene representerer utfordringer i det kommende kommuneplanarbeidet. Fokusområdene er 3

4 nærmere presentert under pkt. 4 i planprogrammet. Planstrategien har således lagt føringer for hvilke områder som vil bli prioritert i kommuneplanens samfunnsdel. Hvordan vi skal nå målene skal vi diskutere nærmere i samfunnsdelen og i det videre planarbeidet. Planstrategien følges dermed opp av et planprogram (dette dokumentet) som redegjør nærmere for hvordan dette arbeidet er tenkt gjennomført. Hensikten med planprogrammet Ny plan- og bygningslov (PBL) trådte i kraft 1.juli Plandelen av loven er omstrukturert i forhold til oppbygging samtidig som kommunens brede og mangfoldige rolle står sentralt. Det er også innført lovbestemt krav til utarbeidelse av planprogram, også for samfunnsdelen. For Stange er dette nye elementer. Hovedhensikten med planprogrammet er å legge til rette for et best mulig planlagt arbeid. I følge forskriften skal planprogrammet redegjør nærmere for hvordan arbeidet med samfunnsdelen er tenkt gjennomført; Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert Behovet for utredninger Planprogrammet setter rammene for arbeidet og er en plan for planen. Planprogrammet skal være realistisk og utredningene som skal gjennomføres skal være beslutningsrelevante. Planprogrammets rolle er å definere og begrense omfanget på samfunnsdelen, slik at kommunen kan klare å gjennomføre revisjonen innenfor rimelig tids- og ressursbruk. Planprogrammet skal sendes ut på høring i 6 uker og deretter fastsettes av kommunestyret. 4

5 2. Mål og hensikt med planarbeidet kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. (PBL 11-2). Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. (PBL 11-3). Hovedhensikten med samfunnsdelen er å sikre bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling, og er et verktøy for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen, i likhet med planstrategien, vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valgene kommunen velger å ta. I forbindelse med planstrategiarbeidet gikk Stange kommune langt i å definere en rekke problemstillinger som kommunen både som samfunn og organisasjon står ovenfor. Befolkningsframskrivningene og utviklingstrekkene peker på fire sentrale hovedutfordringer for kommunens virksomhet: 1) Stangesokningene blir eldre 2) Andelen år forblir nesten uendret 3) Økonomiske konsekvenser 4) Kvalitet i skolen Stangesokningene blir eldre. Forholdet mellom andelen personer i yrkesfør alder (20-66) og personer i pensjonsalder (67 +) er sterkt nedadgående, og vil i 2040 for Hedmark fylke ligge på 2,5 sammenliknet med dagens 4. Flere eldre vil bety at pleie og omsorgssektoren vil stå ovenfor store endringer de neste tjue årene. Mye tyder på at kommunen må se på strukturelle endringer i pleie og omsorgsektoren for å møte utfordringene. Når det er sagt vet vi at morgendagens eldre har bedre helse enn dagens. Samtidig muliggjør velferdsteknologien at eldre kan bo lengre hjemme. Dette gir uttrykk for at pleie og omsorgssektoren kan tenke nytt i forhold til hvordan en vil møte faktumet at Stangesokningene blir eldre. STANGESOKNINGENE BLIR ELDRE Hvilke strukturelle endringer vil være relevante å se på? Hvilket handlingsrom gir samhandlingsreformen oss? Hvordan kan vi best utnytte de teknologiske framstegene? Hvordan skal vi møte morgendagens eldre? Flere eldre kombinert med lav tilvekst av folk i yrkesfør alder betyr at det blir viktig å tenke på hvordan kommunen skal beholde, kvalifisere og rekruttere medarbeidere. Særlig innen pleie og omsorgssektoren, men også innen ingeniørfeltet, da undersøkelser i Hamarregionen viser at gjennomsnittsalderen ligger på 50 år for dagens ingeniører 5

6 Befolkningsframskrivningene viser videre at andelen barn i 0-12 år ikke forventes å øke i særlig stor grad. Planleggingsbehovet i form av barnehager og skoler forblir på samme nivå som før. Skulle vi lykkes i våre ambisjoner om sterkere befolkningsvekst vil utslaget være størst i barnehagesektoren. FÆRRE I ALDERSGRUPPEN ÅR Hvilke andre konsekvenser vil en økt befolkningsvekst ha for Stange? a) Med tanke på positive b) Med tanke på negative Hvordan skal vi jobbe for å beholde, kvalifisere og rekruttere medarbeidere? Stange har det siste tiåret hatt en relativt god befolkningsutvikling sammenliknet med fylket. Likevel ligger vi under den nasjonale gjennomsnittlige veksten. Det siste året har vi heller ikke holdt takt med veksten i Hamar, Ringsaker og Løten relativt sett. Dette får konsekvenser for Stange, ved at vi får mindre overføringer fra staten og mister mulige skatteinntekter. Dette skaper utfordringer for den kommunale økonomien. For 2011 har kommuneøkonomien vært stram. Økning av utgifts-/aktivitetsnivået har vært større enn veksten i driftsinntektene og frie inntekter. Kommunen befinner seg i en situasjon der det er behov for å redusere driftsutgifter og aktivitet, eller øke inntektene. Kommunestyret har i denne sammenhengen igangsatt en grundig analyse av kommunens totale ressursbruk, og dermed lagt grunnlaget for å vurdere alternative økonomiske grep for å unngå en økning av eiendomsskatten. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Hvilke alternative økonomiske grep har blitt foreslått så langt? Frafallet i videregående skole ligger på 25 % for Stange. Kommunen vil i planperioden gjennom ulike tiltak arbeide for økt gjennomføring av videregående skole for våre elever. En ser videre at det er forskjeller mellom skolene og internt på den enkelte skole i bruk av IKT i opplæring. I denne sammenhengen er det nylig vedtatt lokal læreplan for IKT i Stange-skolen. Plan for kompetanseutvikling er viktig i utjevningen av disse forskjellene. Samtidig ser en at det er forskjeller mellom skoler og skolekretser når det kommer til matematikk, både på barne- og ungdomstrinnet. Og i likhet med resten av landet, forekommer det mobbing noe kommunen jobber systematisk med, både for å forebygge og sette i verk tiltak ved avdekking av mobbing. KVALITET I SKOLEN Hvordan skal vi utjevne forskjeller mellom skoler og skolekretser i kommunen? Hvordan skal vi heve nivået i skolen? Hvordan kan vi få ned frafall i videregående skole? Hvordan vi skal møte utfordringene skissert over vil samfunnsdelen av kommuneplanen svare på. 6

7 Som allerede nevnt i planstrategien er kommuneplanen kommunens viktigste styringsdokument. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en juridisk bindende arealdel. Dette er det overordnede plansystemet i kommunen. Figur 1 illustrerer planhierarkiet i kommunen. Figur 1. Det overordnede plansystemet i kommunen. KOMMUNAL PLANSTRATEGI UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER Vedtak om delvis eller helhetlig revisjon av kommuneplanen Samfunnsdelen er således et verktøy for strategisk overordnet styring. Dette forsterkes ytterligere ved at handlingsdelen utgjør kommunens økonomiplan. På denne måten muliggjøres en sterkere strategisk styring og prioritering av arbeidsoppgaver. Stange kommune ønsker å etterstrebe en planstruktur der alle planer har sitt utgangspunkt fra samfunnsdelen. Nettopp fordi det er i samfunnsdelen en skal ta de strategiske valgene. Det er i samfunnsdelen kommunens mål og strategier blir tatt stilling til. Kommuneplanens samfunnsdel skal danne grunnlaget for sektorenes planer og virksomheten i kommunen. Vi vil i sterkere grad enn før, søke å finne denne sammenhengen, både for å få til en klarere styring, men også for å minske produksjonen av planer. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAM/ ØKONOMIPLAN SEKTORPLANER KOMMUNEPLANENS AREALDEL REGULERINGSPLAN KOMMUNEDEL - PLANER Samfunnsdelen vil således også danne grunnlaget for arealdelen. Det blir viktig at den ønskede samfunnsutviklingen ses i sammenheng med arealbehovet. På denne måten blir arealdelen et kartmessig bilde av prioriteringer og satsninger i samfunnsdelen. Ved å starte revisjonen av kommuneplanen med samfunnsdelen, søker Stange kommune å oppfylle prinsippet i ny plan- og bygningslov om en sterkere kobling mellom samfunnsdelen og arealdelen. Det er i samfunnsdelen en skal ta de strategiske valgene for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon (jf PBL 11-2). Med andre ord kommunen som samfunnsutvikler og kommunen som tjenesteleverandør. 7

8 3. Overordnede føringer og rammer for planarbeidet Siden forrige kommuneplan ble revidert har det kommet en rekke nye/reviderte lover som vil få betydning for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Blant annet er dette: - Plan- og bygningsloven - Folkehelseloven - Samhandlingsreformen - Naturmangfoldsloven Ny plandel til plan- og bygningsloven skal ivareta både eksisterende og nyere hensyn, i et samfunn med stadig økende kompleksitet. Viktige verdier og hensyn som er forsterket er hensynet til: universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår medvirkning i kommuneplanleggingen helsefremmende samfunnsutvikling ivaretakelse av samfunnssikkerhet og klimahensyn i planleggingen Naturmangfoldsloven av 2009 stiller økte krav til blant annet et godt kunnskapsgrunnlag og til en balansert vurdering av bruk av vern av naturområder. I samhandlingsreformen legges det opp til at behovsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad skal løses i kommunene, og at forebyggingsinnsatsen skal styrkes. Ny folkehelselov er viktig for å kunne nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Formålet med ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. 3.1 Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale og regionale føringer Det er et viktig prinsipp at kommunal planlegging fremmer helheten i samfunnet (PBL 3-1), og at oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng. For å muliggjøre dette må den kommunale planleggingen ta hensyn til og ivareta både nasjonale, regionale og kommunale mål, interesser og oppgaver, samt bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner. Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011, og er et nytt element i plan- og bygningsloven. I dette dokumentet har regjeringen formulert 66 forventninger som fordeler seg på følgende seks tema: Klima og energi By - og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Gjennom forventningene har regjeringen hatt som hensikt å gjøre planleggingen mer målrettet og bidra til at nasjonale interesser blir ivaretatt. Samtidig skal forventningene bidrar til at planleggingen legger fokus på en bærekraftig utvikling. Et slikt forventningsdokument skal utarbeides hvert fjerde år. 8

9 Barn og unges interesser i planleggingen Kommunene har et ansvar for barn og unges oppvekstmiljø. Ny plan og bygningslov beskriver hvilke krav som settes til den kommunale planprosessen for å ivareta disse: Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. (PBL 3-3). Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Formålet med retningslinjene er blant annet å sikre at planleggingen bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. I tillegg til å angi fysiske krav som skal etterstrebes i planleggingen, inneholder retningslinjene bestemmelser om ansvarsforhold og saksbehandling. I tillegg er det utarbeidet en byggteknisk forskrift, TEK 10, som skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet og universell utforming. Klima og energiplanlegging Den statlige planretningslinjen for klima og energiplanlegging i kommunene ble vedtatt 4.september Kommunen skal gjennom planlegging og øvrig myndighetsog virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunen er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunen kan derfor bidra til å redusere Norges klimagassutslipp og til å gjennomføre energieffektivisering om omlegging til miljøvennlige energiformer. 3.2 Regionale føringer Regional planstrategi Hedmark fylkeskommune sendte ut sin regionale planstrategi Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark - til høring til samtlige kommuner 12. desember, med høringsfrist 21.mars. Fylkesomkommune har lagt opp til fire hovedutviklingsområder: Infrastruktur Kompetanse og næringsutvikling Attraktivitet Energi og klima Den regionale planstrategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer og tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Når denne er ferdigstilt vil Stange ta de regionale planene inn i arbeidet med revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel. Fylkesplan for Hedmark (20) Fylkesplanen trekker opp de overordnede politiske prioriteringene og legger føringer for fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. I tillegg til regional planstrategi, SMAT-planen og Fylkesplan for Hedmark ( ), vil følgende fylkesdelplaner være aktuelle: Energi og klimaplan for Hedmark 2030 Plan for fysisk aktivitet for Hedmark Regional plan for framtidas flerkulturelle arbeid Viten og vilje helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark 9

10 3.3 Kommunale føringer - gjeldene samfunnsdel og kommunens planstrategi Som allerede nevnt, er planstrategien viktig for kommuneplanleggingen, ettersom den er det første leddet i kommunens langsiktige planlegging. Det er viktig at den politiske retningen man har valgt ved planprioritering i planstrategien følges opp i kommuneplanens samfunnsdel og, som allerede nevnt, i de øvrige planene for virksomheten. Gjeldende samfunnsdel Gjeldene samfunnsdel av kommuneplanen for perioden hadde følgende visjon for Stange: Stange skal være Vekstkommunen der jord og himmel møtes. Dette forteller at det er noe å strekke seg etter samtidig som det forteller noe om fotfestet vårt. Hovedmålet for kommunen ble formulert slik: Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for vekst og utvikling i arbeid og i fritid. I gjeldende samfunnsdel ble det satt særlig fokus på følgende fire tema: 1. Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår. 2. Alle skal føle trygghet for dekning av nødvendige behov i alderdommen, ved sykdom og ved spesielle funksjonstap. 3. Nærmiljøer skal fungere med sine naturlige møtesteder og gjennom lokale kultur- og aktivitetstilbud. 4. Stange skal være en god kommune å bo i, og det skal gis et variert botilbud. GJELDENE SAMFUNNSDEL Er dagens visjon fremdeles beskrivende for fremtidens målsetting? Står gjeldene formulering for hovedmålet fremdeles ved lag? Hvilken type plan ønsker vi? Hvor blir det viktig å ha målsettinger og strategier? Mye tyder på at visjonen, hovedmålet og temaene i gjeldende plan fortsatt vil være aktuelle. Det er imidlertid et mål å gjøre den nye samfunnsdelen av kommuneplanen mer fokusert og spisset mot målsettingen om fortsatt befolkningsvekst i Stange, og hvordan dette skal oppnås gjennom de fire fokusområdene som planstrategien har pekt ut som de viktigste satsningsområdene. Hvordan og hvilke tema en vil fokusere på innenfor de fire fokusområdene vil bli gjenstand for debatt både i kommunestyret, men også blant kommunens innbyggere. Stange vil søke en aktiv medvirkning i denne prosessen (se pkt. 6.2 i planprogrammet). Samtidig med dette har vi et mål om å gjøre den nye samfunnsdelen mer brukervennlig og som i større grad enn før, kan brukes til å styre etter. 10

11 Andre kommunale planer Kommuneplanen skal, som allerede nevnt, være overordnet alle andre kommunale planer (sektor- og delplaner). Det skal derfor være god sammenheng mellom kommuneplanen, særlig samfunnsdelen og arealdelen, men også andre kommunale planer. Det er naturlig at det i løpet av planarbeidet vurderes om det er planer som bør utgå som egne planer og eller innlemmes som en del av kommuneplanens samfunnsdel. Aktuelle planer i Stange er: Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 Avfallsplan (2006) Beredskapsplan Barnehageplan ( ) Boligsosial handlingsplan ( ) Integreringsplan (2003) Helse- og sosialplan ( ) Hovedplan for vann og avløp ( ) Hovedplan kommunale veger (2008) IKT- Strategi ( ) Informasjonsstrategi for Stange kommune (2003) Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet ( ) Miljø- energi- og klimaplan (2009) Plan for helsemessig og sosial beredskap (2005) Plan for folkehelse (2009) Plan for legetjenesten (2005) Normering av legetjenesten i sykehjem Ruspolitisk handlingsplan (2003) SFO- plan Strategisk skoleplan ( ) Smittevernplan (2006) Trafikksikkerhetsplan ( ) NASJONALE, REGIONALE OG KOMMUNALE FØRINGER Hvordan sikrer vi at alle interesser, både nasjonale og regionale, blir ivaretatt i den kommunale planleggingen? Finnes det andre kommunale planer som vil være naturlige å innlemme i samfunnsdelen? Hvordan sikrer vi barn og unges interesser i den videre planleggingen? Hvilke andre grupper er det spesielt viktig å involvere i planarbeidet? Hvordan kan vi nå nasjonale målsettinger om redusert klimagassutslipp? Hvordan kan vi løfte klima opp på et overordnet nivå i den kommunale planleggingen? Hva er statusen i Stange med tanke på samhandlingsreformen? 11

12 4 Hovedutfordringer i kommuneplanen 4.1 Fokusområder Hovedutfordringen for Stange, slik den ble beskrevet i planstrategien, er hvordan kan vi øke folketallet. Hvordan kan vi øke attraktiviteten til Stange? Og Hvordan skal vi få folk fra inn- og utland til å bosette seg i Stange? Ved å øke folketallet vil kommunen være bedre i stand til å håndtere utfordringene som preger kommunen, både som samfunn og organisasjon. Stange er i likhet med alle landets kommuner i en knallhard konkurranse om å tiltrekke seg flere innbyggere. I kampen om å tilrekke oss flere folk må vi finne ut hva som er vår konkurransekraft. Utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen og 4-felts E6 skaper store muligheter for utvikling i regionen og representerer et av flere konkurransefortrinn. BEFOLKNINGSUTVIKLING Hvilke mål for vekst bør Stange sette seg? Hvor stor og hvilket tempo er akseptabelt? Hva kan kommunen gjøre for å påvirke befolkningsutviklingen? Hvordan kan vi gjøre oss attraktive for nykommere fra inn- og utland? Hvordan ser du for deg at tettstedet ditt skal se ut i fremtiden? Hva må vi vite mer om: Arealreserver, arealbehov til boliger, utbyggingsmønster og volum et arealregnskap? Som allerede nevnt vil politikerne møte utfordringene relatert til befolkningsutviklingen med å ha fokus på følgende fire hovedområder: 1. Barnehage, skole og utdanning 2. Folkehelse 3. Infrastruktur 4. Bolyst/attraktivitet Fokusområdene peker på det som skal gis ekstra oppmerksomhet og ressurser i kommende periode, og bygger på status og utfordringsdokumentet som fulgte planstrategien Barnehage, skole og utdanning Sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Som nevnt i status og utfordringsdokumentet er det generelle bildet at det er de i aldersgruppen som flytter ut av Stange og de i aldersgruppen som flytter inn. Stange kommune må søke strategier som gjør oss attraktive for førstegangsetablerere, med andre ord barnefamilier. For å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge vil faglig og sosial kvalitet i barnehagen og skolen være et viktig satsningsområde. Skal majoriteten av innflyttere i tillegg være fra andre deler av verden blir det viktig å satse på språk i en tidlig fase, da språk er et av de viktigste kriteriene for en vellykket integrering. På lang sikt vil høy kvalitet på barnehage og skole være et konkurransefortrinn for Stange. Status og utfordringsdokumentet viser at det finnes ulikheter mellom avgiverskolene i Stange med hensyn på frafall i videregående skole. Å arbeide for økt gjennomføring av videregående skole for våre elever blir viktig. Samtidig ser vi at det er ulikheter mellom skolene med 12

13 hensyn på resultater i matematikk, både på barne- og ungdomstrinnet. BARNEHAGE, SKOLE OG UTDANNING Hvilke strukturelle strategier skal vi satse på? Hvordan kan vi skape en kultur for læring? Hvordan skal vi utjevne forskjeller mellom skoler og skolekretser i kommunen? Hvordan skal vi heve nivået i skolen? Hvordan kan vi få ned frafall i videregående skole? Folkehelse Å Tenke folkehelse i alt vi gjør Å ivareta en god folkehelse er primært et ansvar for den enkelte. Kommunen har likevel et ansvar for å tilrettelegge gode rammer for å utvikle en god folkehelse. Målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte, med andre ord det gode liv. Stange kommune vil gjennom planleggingen styrke faktorer som virker positivt til folkehelsen og svekke faktorene som kan ha negative helsevirkninger. Som det fremkommer av status og utfordringsdokumentet viser utviklingen i Stange at andelen av elevene som enten slutter eller ikke består videregående skoleløp ligger på 25 %. Ungdommen er en av kommunens viktigste ressurser i framtiden. I et arbeidsmarked der arbeidsplassene blir mer kunnskapsorienterte vil det å falle utenfor i utdanningsløpet kunne få større konsekvenser enn før. På lang sikt øker sannsynligheten for at denne gruppen blir marginalisert, både på det sosiale plan, men også i forhold til arbeidslivet. Andelen arbeidsledige i Stange i aldersgruppen ligger på 5,4 % og er langt over landsgjennomsnittet på 3,4 %. Samtidig ligger andelen som mottar sosialhjelp i samme aldersgruppe på 10,3 %. Av disse er 5,6 % registrert som korttidsmottakere, mens 4,7 % er registrert som langtidsmottakere. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt på helsetilstanden. På lang sikt kan utviklingen vi nå ser, føre til økte sosiale forskjeller i Stange. Å falle utenfor arbeidsmarkedet som en konsekvens av manglende utdanning er både samfunnsøkonomisk uønsket og en helsemessig risikofaktor. Å forberede ungdommen til å fullføre videregående opplæring er og blir en viktig oppgave. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende. Hvordan skal vi lykkes i å tenke folkehelse i alt vi gjør? FOLKEHELSE Hvordan kan vi best legge til rette for positive helsevalg og sunn livsstil? Hvordan skal vi konkret jobbe for å utjevne sosiale forskjeller? Hvordan kan vi best forebygge sykdom og skader? Hvordan skaper vi en kultur for å tenke folkehelse i alt vi gjør? Hvordan skal vi få ned frafall i videregående skole? Hva må vi vite mer om: Hvilke positive og negative påvirkningsfaktorer, relatert til folkehelsen, finnes i Stange? 13

14 4.1.3 Infrastruktur Mer enn veg og bane Tilgjengelighet til andre attraktive områder er også viktig i valget av bosted. Innvesteringene som nå gjøres på samferdselssiden i kommunen er de største siden jernbanen kom på 1880-tallet. Når firefelts E6 og dobbeltspor på Dovrebanen står klar vil avstanden til Oslo være 45 minutter. Dette gjør at Stange i større grad enn før, kan være et reelt alternativ til storbyen. I dag omfatter ikke infrastruktur bare vei og bane. Tilgang til bredbånd og god kapasitet på elektronisk kommunikasjon er en del av infrastrukturen. Infrastruktur omhandler også vann og avløpsnettet, avfallshåndtering og drikkevann. En velfungerende infrastruktur øker også muligheten for næringsetablering, ikke bare i Stange, men i hele Hamarregionen. Dette kan bidra til å skape næringsutvikling og nye arbeidsplasser, som igjen presser på for modernisering av arbeidsmarkedet. På lang sikt vil dette også kunne virke forebyggende på den høye arbeidsledigheten blant unge i kommunen og regionen for øvrig. Trafikksikkerhet er og blir et viktig område for kommunen. Å satse på gang- og sykkelveier bidrar til trygge oppvekstmiljø for barn og unge og vil være et viktig satsningsområde i årene som kommer. Samtidig har dette både en helsemessig og en miljømessig gevinst. tomter og områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse ikke lenger innfrir kravene i plan - og bygningsloven. INFRASTRUKTUR Hvordan kan vi best utnytte storsamfunnets investeringer på veg og bane? Hvordan kan kommune legge til rette for næringsetablering? Hvilken type næringer bør kommunen arbeide for å tilrekke seg? Finnes det enkelte områder som er bedre egnet enn andre for ulike næringer? Hvordan sikrer vi kontinuitet i kommunens trafikksikkerhetsarbeid? Hvilke strategier for energitilførsel/behov bør vi velge? Hvilke klimatilpassningstiltak kan og bør kommunen gjennomføre? Hvilke effekter vil klimaendringene ha på landbruket i kommunen? Hvilke ambisjoner skal vi ha for klimagassutslipp? Hva må vi vite mer om: Klimatilpassning og ROS analyser. Samfunnssikkerhet og beredskap. Status og utfordringsdokumentet presiserer at klimaet er i endring. Klimatilpasning er og blir et viktig tema i framtiden. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at 14

15 4.1.4 Bolyst/attraktivitet Å Skape gode og attraktive lokalsamfunn Hvordan et sted oppleves og oppfattes blitt stadig viktigere for valg av bosted. Omdømmearbeid, stedsutvikling, inkludering av innflyttere, variert boligtilbud samt næringsutvikling blir alle sentrale tema når en snakker om bolyst. Noen ønsker å bo i by, andre på landet, noen ønsker å bo tett, andre spredt. For noen vil boligblokka representere det gode liv, for andre vil eneboligen være den store drømmen. Status og utfordringsdokumentet viser hvordan bostrukturen har forandret seg i Stange i de siste 20 årene. I likhet med resten av landet opplever Stange en økt tendens til sentralisering. Dette gir uttrykk for at det finnes visse attraktive kvaliteter i tettstedsbebyggelsen. Arkitektur og sosialt miljø er sentralt for hvordan folk opplever et sted og får større og større betydning for valg av bosted. Det må derfor legges til rette for attraktive møteplasser, både for barn og voksne og de med nedsatt funksjonsevne. Nærheten til Mjøsa kombinert med en vakker natur, og kort avstand til det urbane gjør Stange attraktivt. Den forventede veksten vil i Hedmark i tiden fremover skyldes arbeidsinnvandring fra ulike deler av verden. Det blir viktig å legge til rette for at folk både fra inn- og utland skal føle seg velkomne i kommunen. Igjen blir språkkompetanse viktig, men også at de nyankomne stiller med like vilkår både i samfunnet og på arbeidsplassen. BOLYST/ATTRAKTIVITET Hva legger vi i begrepet bolyst? Hvordan skaper vi attraktive lokalsamfunn? Hvordan skal vi integrere nye innflyttere, både fra inn- og utland? Hvordan skal vi få innbyggere som bor midlertidig i kommunen til å bli boende? Hva er Stange? Hva er vår identitet? Hva må vi vite mer om: Hvilke utviklingsstrategier skal vi satse på i de tre tettstedene Tange, Stange og Ottestad? I den kommende kommuneplanprosessen vil det på følgende fire fokusområder formuleres mål og strategier, som kan møte de utfordringer og muligheter som vi nå står ovenfor. Hvordan dette arbeidet skal organiseres, beskrives nærmere i kapittel 6. Skal Stange endre kursen og nærme seg målet om fortsatt økt befolkningsvekst må tiltakene rettes inn der hvor de har størst effekt. Gjennom hele dette kapitlet har vi satt opp mørkeblå bokser. Dette er spørsmål som vi ønsker at samfunnsdelen av kommuneplanen skal svare på. Nederst på noen bokser har vi også lagt til en lyseblå boks dette er tema som vi vurderer å sette i gang større utredninger på, nettopp for å kunne få noen svar. Disse omtales nærmere i kapittel 5. Sentralt i arbeidet med å tiltrekke seg innflyttere blir å finne ut hva er vår identitet? 15

16 5. Utredningstema Befolkningsvekst og langsiktig arealstrategi For å kunne nærme oss et mål for befolkningsvekst i Stange, må vi vite noe om hva kommunen har å tilby i form av arealer. Vi må se ulike scenarier for befolkningsutvikling opp mot arealene i kommunen. Gjennom utredningen skal vi komme fram til et arealregnskap for kommunen som kan avklare arealreserver og arealbehov til blant annet boliger, og sette opp mål for utbyggingsvolum og utbyggingsmønster. Arealregnskapet blir viktig for å se helheten i boligutviklingen og på sikt bidra til å skape gode helhetsløsninger. Folkehelse For å lykkes i folkehelsearbeidet, vil det være helt avgjørende å få en oversikt/kartlegge hvilke positive og negative påvirkningsfaktorer relatert til folkehelsen, som finnes i Stange. Det er først etter en slik kartlegging at vi kan begynne å legge strategiene for det videre folkehelsearbeidet i kommunen - hvordan utjevne sosiale forskjeller. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og har dermed en sentral plass i samfunnsdelen. Infrastruktur For å kunne si noe konkret om hvilke klimatilpassninsgtiltak kommunen kan og bør gjennomføre, trenger vi å kartlegge hva vi vet om potensielle nye fareområder/tema i kommunen. Viktig i dette arbeidet blir å gjennomføre ROS-analyser. Dette arbeidet er allerede påbegynt i forbindelse med revisjonsarbeidet for kommunedelplanen for samfunnsikkerhet og beredskap, samt revisjonsarbeidet for kommunedelplan for vann og avløp. Arbeidet vil gi viktige innspilll til samfunnsdelen. Bolyst/attraktivitet For å kunne drive med stedsutvikling og omdømmebygging må det igangsettes et utredningsarbeid som kan utforme noen konkrete utviklingsstrategier for de tre tettstedene Tangen, Stange og Ottestad. Alle er de stoppesteder langs Dovrebanen, og i SMAT-planen har de alle fått en rolle; Stange som kommunesenter, Ottestad som bydelssenter og Tangen som lokalsenter. Utviklingsstrategiene må ses i sammenheng og rette søkelyset mot hvordan disse kan støtte opp under de funksjoner som er forventet av dem gjennom de ulike rollene. Utviklingsstrategiene må samtidig ses i sammenheng med grendestrukturen i kommunen. 16

17 6. Planprosessen, firster og deltakere 6.1 Organisering og politisk behandling Figur 6.1. Politisk organisering Figur 6.2 administrativ organisering Formannskapet Styringsgruppe (politisk) Styringsgruppe (politisk) Prosjektgruppe Planutvalget - komitee Driftsutvalget - komitee Referansegrupper Referansepersoner Figur 6.1. er et forslag til organisering av revisjonsarbeidet rundt kommuneplanens samfunnsdel, mens figur 6.2 er forslag til den administrative organiseringen. Ansvaret og ledelsen for den kommunale planleggingen ligger etter PBL 9-1 hos kommunestyret. Kommunestyret er den som vedtar kommuneplanen. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kommunelovens regler og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Formannskapet vil ha det overordnede ansvaret for å legge frem forslag til kommunestyret. I sak 11/ ble det nedsatt en politisk styringsgruppe for å arbeide med planstrategien og revisjon av kommuneplanen. Styringsgruppa vil bestå av: ordfører, Nils Amund Røhne (Ap), varaordfører Eva Søgnebottenn (Ap), leder av driftsutvalget Arnfinn Standerholen (Ap), leder av planutvalget, Ragnhild Finden Barka (Sp), Jan Olav Nybruket (Frp) og Camilla Eilertsen (V). Styringsgruppa rapporter til formannskapet ved milepæler. Det er ønskelig at det i kommuneplanprosessenn opprettes komiteer som kan arbeide med utvalgte tema innenfor samfunnsdelenn (jf reglement for politiske organ vedtatt november okt 2011) og som styringsgruppa kan dra veksel på. Planutvalget vil arbeide med temaene infrastruktur og bolyst/attraktivitet, mens driftsutvalget får ansvaret for temaene barnehage, skole/utdanning og folkehelse. Arbeidet vil bestå i å utforme konkrete mål og strategier for de ulike fokusområdene. En ønsker videre at referater fra arbeidet i komiteene kan bli distribuert til begge komiteene for å sikre helhet i planleggingen. Begge komiteene vil jobbe med ambisjonsnivået for befolkningsvekst, samt kommunens visjon og hovedmål. Komiteene rapporterer til styringsgruppa ved milepæler. Det administrative ansvaret for kommunens planleggingsoppgaver etter PBL 9-2 har rådmannen, som leder av kommunens administrasjon. Det er opprettet en administrativ prosjektgruppe 17

18 bestående av kommunalsjef for samfunnsutvikling, Frode Haugan, kultursjef, Morten Midtlien, plansjef, Ellen Agnes Huse, rådgiver i Barn og familie, Kårhild Husom Løken, og samfunnsplanlegger, Ellinor Kristiansen. Planavdelingen innehar sekretærfunksjonen og utarbeider forsalg til kommuneplanens samfunnsdel. For særskilte tema/områder vil ulike referansegrupper/personer inviteres inn i prosjektgruppa for faglige råd og innspill. 6.2 Informasjon og medvirkning I planprosessen skal det legges til rette for medvirkning jf. PBL 5-1. Stange kommune ønsker å arbeide for en aktiv medvirkning. Derfor er det viktig å synliggjøre tydelig hvor i planfasen innbyggerne har størst påvirkningskraft. Figur 6.2 gir en grov oversikt over planprosessens ulike faser for medvirkning. Jo lengre til venstre i figuren en er jo større reel medvirkning har innbyggerne. Og, jo lengre til høyre en er jo lengre har planprosessen kommet og jo vanskeligere er det å få gjort de store endringene. Derfor ønsker Stange å legge mye kraft i første fase, innspillsfasen. Figur 6.2 Planprosess med hensyn på medvirkning Innspillsfase Utredning/ planfase Offentlig ettersyn Medvirkning og interessenter Som allerede nevnt har Stange gått langt i å definere retning og fokus allerede i planstrategien. Stange ønsker befolkningsvekst. Å synliggjøre hvorfor vi ønsker vekst og hvilke konsekvenser dette vil ha for lokalsamfunnet, blir viktig i den kommende medvirkningsfasen. Å skape engasjement hos innbyggernee blir sentralt. Dette fordrer en aktiv dialog med lokalpressen og på kommunens egen hjemmeside. På nyåret lanserer Stange kommune nye hjemmesider. Hjemmesiden vil bli mer dynamisk og mye av informasjonen angående planarbeidet vil legges ut her. Her vil en få oppdatert informasjon om når og hvordan innbyggerne kan delta. Stange kommune er også ute på facebook som muliggjør direkte kontakt med brukere av sosiale medier. Når det er sagt, må vi være bevisste på at ikke alle av kommunens innbyggeree finnes på nett. Det sentrale blir derfor å komme i kontakt med alle deler av lokalsamfunnet; barn og unge, eldre, tilflyttere og utflyttere, næringslivet og de med nedsatt funksjonsevne, for å få deres innspill, behov og framtidsønsker med i planen, samt avdekket hvilke forventninger lokalsamfunnet har til kommunen. Så langt det lar seg gjøre, ønsker kommunen å nyttiggjøre seg de arenaer som allerede finnes i kommunen. For å sikre barn og unges medvirkning vil Barn og unges kommunestyre (BUK) være stedet å ta opp spørsmål og tema som er relevante for barn- og unge. Samtidig vil eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnee være aktuelle arenaer for å sikre at tema som universell utforming blir ivaretatt i planen. For å få innspill fra regionalee myndigheter og nabokommuner vil vi benytte oss av regionalt planforum. Erfaringsmessig er dette et godt møtested for å drøfte plansaker på et tidlig tidspunkt. Samtidig blir det viktig å jobbe videre med de innspillene som vi fikk, allerede under planstrategiarbeidet, både fra lokalbefolkningen, men også barn og unge. Kommunen har også gjennomført framtidsverksted med ungdommer fra Romedal ungdomsskolekrets, i forbindelse med folkehelseplanen. Å bygge videre på dette arbeidet vil være svært nyttig. 18

19 Figur 6.3 Interessentanalyse for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Når det er sagt, ønsker vi også å involvere en større del av befolkningen og andre interessenter. Det blir viktig å definere, så tidlig som mulig, hvem som er interessenter på de ulike temaene i samfunnsdelen. For noen tema vil flere interessentgrupper være aktuelle. Figur 6.3 gir en grov oversikt over hvordan vi per i dag ser for oss at de ulike interessentene kan plasseres innenfor sine tema. Listen er ikke uttømmende. For å få til en bred og aktiv medvirkning tidlig i planfasen, kreves det gode opplegg, slik at de innspillene en får inn kan bli innarbeidet i planen. framtidsverksted til åpne kontordager og idédugnader. Hvilke opplegg en velger vil avhenge av tema og hvem som er interessenter å involvere barn og unge krever andre opplegg enn for næringslivet. Dett vil utarbeides en egen informasjon/medvirkningsplan for prosessen som går nærmere inn i detaljene med hensyn på opplegg for medvirkning og tidspunkt. Stange er også startfasen med å utarbeide en kommunedelplan for Tangen. Her vil det bli lagt opp til il eget e opplegg for medvirkning. Kommunen vil, der vi ser det er hensiktsmessig, dra ra veksel på dette det arbeidet inn i samfunnsdelen. Det finnes flere re typer av opplegg, alt fra temamøter, innbyggermøter nnbyggermøter, 19

20 Steg og milepæler Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan/feb Fase 1: Oppstart 1. Skisse til planprogram 2. Orientering/drøfting. Planprogram legges ut til offentlig ettersyn 3. Annonsere høring av planprogram, melde oppstart av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. 4. Regionale myndigheter og nabokommuner 5. Utarbeide plan for informasjon og medvirkning 6. Høringsfrist planprogram, innspill til arbeidet med samfunnsdelen 7. Fastsetting av planprogram Fase 2: Medvirkning 8. Temadag i komiteene 9. Møte med sektorinteresser 10. Møte med innbyggere Fase 3: Utredninger Fase 4: Ferdigstille samfunnsdelen 11. Utarbeide forslag til samfunnsdelen 12. Regionale myndigheter og nabokommuner 13. Førstegangs behandling. Kommuneplanens samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn 14. Høringsfrist kommuneplanens samfunnsdel 15. Andregangsbehandling 16. Sluttbehandling og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel Styringsgruppa møtes en gang i måneden fra februar til juli. Møteplan for høst 2013 utarbeides etter sommeren Prosjektgruppa møtes en gang i måneden fra februar til juli. Møteplan for høst 2013 utarbeides etter sommeren Styringsgruppa rapporterer til formannskapet ved milepæler (markert gult i framdriftsplanen) Nærmere informasjon om tema og innhold på komiteenes temadager vil foreligge januar

21 21