ROS-ANALYSE. REGULERING AV DELER AV GNR. 82, BNR. 1, STJØRDAL KOMMUNE

Transkript

1 ROS-ANALYSE. REGULERING AV DELER AV GNR. 82, BNR. 1, STJØRDAL KOMMUNE INNHOLD 1 Innledning Om ROS-analyser Metodikk Om tiltaket ROS Innledning Risikovurdering Tiltaksvurdering INNLEDNING Husbyåsen Utbyggingsselskap AS ønsker å bygge boliger på et ca 5 daa stort areal på gnr. 82, bnr. 1 i Stjørdal kommune. Området benevnes i denne sammenheng som Eplehagen. Med i reguleringsplanen tas også med adkomstveg langs Storvikavegen fra Havnevegen. Denne ROS-analysen omhandler forhold knyttet til denne reguleringsplanen som er en del av et større område. Mange av punktene vil derfor påvirkes også av andre virksomheter i planområdet. 1.1 Om ROS-analyser Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er et verktøy kommunale og private aktører kan benytte for å kartlegge risiko og sårbarhet forbundet med uønskede hendelser. Uønskede hendelser er hendelser som medfører tap av verdier, deriblant menneskers liv og helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. ROS-analyser kan utføres både på overordnet nivå, som del av et internkontrollsystem, som en analyse av et spesifikt fagområde eller for et geografisk avgrenset område (Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, 2009). Generell fremgangsmåte for utarbeidelse av risikovurderinger i ROS-analyser er blant annet beskrevet i Temaheftet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, En utført ROS-analyse kan bl.a. komme til nytte i følgende situasjoner (Fylkesmannen i Troms, 2008): I kommunens ordinære planleggings- og beslutningsprosesser, deriblant budsjettarbeid, arealplanlegging etc. Som grunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseplaner For å avklare samarbeids- og koordineringsmuligheter mellom kommunen og andre offentlige instanser Som planleggingsgrunnlag for andre myndigheter eller virksomheter For å dokumentere behov overfor andre offentlige og private aktører I forbindelse med planlegging og utførelse av beredskaps- og katastrofeøvelser 1

2 Som grunnlag for opplæring og kompetanseheving Det er krav i plan- og bygningslovens 4-3 om utarbeidelse av ROS-analyser for alle arealplaner. 1.2 Metodikk Risiko kan i defineres som produktet av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse: RISIKO = SANNSYNLIGHET х KONSEKVENS Risikoen forbundet med uønskede hendelser skal så sammenlignes med gitte risikoakseptkriterier for å vurdere om risikoen ved en uønsket hendelse bør reduseres. Risikoen ved en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensen av en uønsket hendelse. 2 OM TILTAKET Området som skal reguleres er en del av gnr 82, bnr 1 Avelsgård som ligger ca 2 km fra Stjørdal sentrum. Arealene rundt planområdet preges av en blanding av flere bruksområder (boligformål, industri og kontor, landbruk og friområder). Storvika Planområdet Stjørdal tettsted Gnr 82, bnr. 1 er en landbrukseiendom med totalt ca 200 daa, av dette ca 25 daa dyrkamark og 130 daa produktiv skogsmark. Planområdet er ca 5 daa, og vil ha adkomst fra Storvikavegen. Denne har avkjørsel fra fylkesveg 34, til området fra E6 og sentrum. 3 ROS-VURDERING 3.1 Innledning I dette kapittelet vurderes sårbarheten ut fra mulige hendelser. De ulike hendelsene blir vurdert ut fra sannsynligheter og konsekvenser for å bedømme risikoaspektet. Hendelsene som blir analysert er basert på befaring i området og gjennom samtaler med personer som representerer oppdragsgiver. I tillegg har vi ved bruk av egen sjekkliste, basert på sjekkliste fra DSB, kommet frem til hvilke punkt vi skal gjøre en risikovurdering av. Punktene som er markert med JA i listen under har vi gått videre med i risikoanalysen. 2

3 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja 1. Fra bakenforliggende åsrygg 2. Snø-/isras Ja 1. Fra bakenforliggende åsrygg 3. Flomras Nedbørsfelt ca 15 daa inklusivt planområdet. 4. Flodbølge 5. Undersjøisk ras deponi 6. Tidevannsflom/stormflo Ja Radongass Ukjent 3. Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt Sterk storm ca 2 ganger pr år. 9. Nedbørutsatt Årsnedbør ca 1000 mm. Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 10. Sårbar flora 11. Sårbar fauna, vannlevende organismer 12. Sårbar fauna land 13. Verneområder 14. Vassdragsområder 15. Automatisk fredete kulturminner 16. Kulturminne/-miljø nyere tid Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 17. Veg Vil bli krav om fortausløsning i Storvikavegen og Havnevegen. 18. Havn, kaianlegg 19. Sjøkabler 20. Sykehus/-hjem, kirke 21. Brann/politi/sivilforsvar Ja Kraftforsyning Ja Vannforsyning naboskap Ja Vannforsyning prosess-/ industrivann 25. Forsvarsområde 26. Tilfluktsrom 27. Område for idrett/lek 3

4 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar 28. Friluftsområde Ja 7. Storvika og en åskam rett nord for planområdet. 29. Vannområde for friluftsliv Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 30. Fare for akutt forurensning 31. Permanent forurensning 32. Støv og støy; industri Ja Støv og støy; trafikk Ja 9. Fly, biler, båter 34. Støy; andre kilder 35. Forurenset grunn Området er tidligere dyrkamark 36. Forurensning i sjø/vassdrag 37. Høyspentlinje (stråling) 38. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Ja 12. Planområdet ligger utenfor sikkerhetssonen på 90 meter fra gasstankanlegget etablert på Sutterøya (gnr 82, bnr. 15, feste nr. 5) 39. Avfallsbehandling 40. Oljekatastrofeområde Medfører planen/tiltaket: 41. Fare for akutt forurensning 42. Støv fra trafikk Ja 10. Ved biltrafikk til og fra området 43. Støy fra trafikk Ja 10. Ved biltrafikk til og fra området 44. Støy og støv fra andre kilder 45. Forurensning til sjø/vassdrag (overflatevann) 46. Forurensning av dypvann og sjøbunn 47. Fare for uhell ved bruk av kjemikalier, eksplosiver osv Transport. Er det risiko for: Ja 11. Olje/bensin/diesel fra parkerte biler 48. Ulykke med farlig gods Ja 12. I forbindelse med havneanlegget på Sutterøya 49. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet: 50. Ulykke i av-/påkjørsler Ja Ulykke med gående/syklende Ja Andre ulykkespunkter Andre forhold: 53. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 4

5 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar 54. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 55. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand 56. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Ja 1. Åskammen nord for planområdet 57. Gruver, sjakter, steintipper Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 58. Tilrigging, anleggsvirksomhet 59. Trafikk 3.2 Risikovurdering For hver enkelt uønsket hendelse gjennomføres en vurdering av sannsynlighet og vurdering av konsekvens. Deretter fastsettes risiko Sannsynlighet for at en hendelse oppstår deles i 4 grupper og det er tilstrekkelig at ett kriterium er innfridd for et S-nivå: S- NIVÅ KRITERIER S1: Lite sannsynlig A: Hendelsen er ukjent B: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes C: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig : Middels sannsynlig A: Tilsvarende anlegg har opplevd at hendelsen har inntruffet de siste 5 år B: Faglig skjønn og føre- var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå de neste år C:Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig S3: Stor sannsynlighet A: Hendelsen kan forekomme årlig B: Tilsvarende anlegg har opplevd enkeltstående tilfeller, eller at hendelsen nesten har inntruffet C: Faglig skjønn og føre- var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i løpet av de neste 1 10 år D: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet S4: Svært stor sannsynlighet A: Hendelsen vil forekomme oftere enn en gang pr år B: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet Konsekvensene vurderes ut fra tre ulike aspekt: konsekvens for mennesker, konsekvens for miljø og konsekvens for materielle verdi: K- NIVÅ KRITERIER K1: Liten konsekvens A: Mennesker: Ingen personskader B: Miljø: Ingen miljøskader C: Materielle verdier: Omdømme ikke truet. Systembrudd er uvesentlig 5

6 K2: Middels konsekvens A: Mennesker: Få og små personskader B: Miljø: Mindre miljøskader C: Materielle verdier: Omdømme truet. Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes K3: Stor konsekvens A: Mennesker: Få men alvorlige personskader B: Miljø: Omfattende skader på miljøet C: Materielle verdier: Omdømme kortvarig tapt. System settes ut av drift over lengre tid. Alvorlig skade på eiendom K4: Svært stor konsekvens A: Mennesker: Mange og alvorlige personskader. Død B: Miljø: Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet C: Materielle verdier: Omdømme langvarig tapt. System settes varig ut av drift. Uopprettelig skade på eiendom Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens og fremstilles som vist i figuren under: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS K1 Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor Gul Rød Rød Rød S3 Stor Grønn Gul Rød Rød Middels Grønn Grønn Gul Rød S1 Liten Grønn Grønn Grønn Gul Hendelser i røde felt: Tiltak er nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres HENDELSE S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO Kommentarer/tiltak 1. Ras/skred/andre naturforhold K4 Terrengformasjonen nord for planområdet kan føre til ras på personer og bebyggelse. I henhold til skrednett.no er det ikke skredfare i området. Forholdene må avklarest i en egen geologisk uttalelse. Det er ikke tidligere registrert sensitiv og kvikk leire i området. Det henvises til egen ingeniørgeologisk vurdering, datert , fra Multiconsult AS og geoteknisk uttalelse, datert xxxx, fra Multiconsult, m.h.t. disse forholdene. 2. Tidevann/stormflo K2 NVE har utarbeidet flomsonekart som viser sannsynligheten for en 200-års flom. I planområdets grense mot bussholdeplassen vil det kunne oppstå stormflo. Bebyggelsen bør ligge over 3 meter over normalvannstand. 3. Radongass? K4 Forholdet er ikke undersøkt. Det må vurderes planbestemmelser som fører til at forholdet avklares i forbindelse med melding om tiltak. 4. Brann/politi/sivilforsvar K4 Branntekniske løsninger må vurderes i forbindelse med melding om byggetiltak. Sikkerheten ved brann er ivaretatt gjennom dagens brannordning i Stjørdal kommune. 6

7 HENDELSE S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO Kommentarer/tiltak 5. Kraftforsyning S3 K2 NTE har meddelt at det er for lite kapasitet på nettet og det må regulere inn høgspenningstrasé og tomt for nettstasjon. 6. Vannforsyning, trykktap S1 K3 Vannledning 110 mm langs Havnevegen. 7. Forringelse av området for bruk til friluftsliv (estetisk og praktisk) K2 8. Støy og støv fra annen industri 9. Støy og støv fra trafikk (ikke egen virksomhet) S4 K3 10. Støv og støy fra trafikk (egen trafikk) S1 K2 K3 En bør gjøre bevisste valg av materialbruk og fargebruk på anlegget. Fortsatt tilgang for allmennheten til Storvika og grøntstrukturen er et viktig moment når infrastruktur skal planlegges i området. Industrien i området vil kunne avgi noe støy og generere noe støv. Eventuelle tiltak må iverksettes innenfor den enkelte bedrift. Aktiviteter knyttet til flyhavn, industri, småbåtanlegg og havneanlegg vil generere økt trafikk. Området vil derfor kunne få økt støybelastning fra denne trafikken og mest sannsynlig også økt støvbelastning. Asfaltering av veg vil være et tiltak for å redusere støvulemper fra biltrafikk på Havnevegen og Storvikavegen. Det må gjennomføres bygningstekniske tiltak for å redusere støy i oppholdsrom og uteoppholdsarealer. Etablering av ca 30 leiligheter vil ikke generere så mye biltrafikk at det vil gi vesentlig støy og støv i området. Forventet økning i ÅDT er ca Forurensning til sjø/vassdrag K2 Det vil kunne forekomme utslipp av olje, bensin eller diesel fra kjøretøy som står i garasje. 12. Ulykke med farlig gods/eksplosjon gassanlegg 13. Trafikkulykke K4 K4 Det transporteres ulike kjemikalier i forbindelse med gassanlegget og aktivitet i havneområdet på Sutterøya. I tillegg kan det oppstå ulykkeshendelser i gassanlegget med mulig konsekvens utover fastsatt sikringsfelt. Jmf. opplysninger fra DSB i brev datert vil en storulykke kunne i verste tilfelle kunne ramme et område på inntil ca 1200 meter rundt anlegget.føre-var hensyn tilsier at en bør ta høgde for at hendelsen kan oppstå i løpet av de neste 50 år. Det vil alltid være en viss sannsynlighet for at en trafikkulykke kan inntreffe. Konsekvensene ved en ulykke kan bli store. Etablering av fortau og andre trafikksikkerhetstiltak vil minske sannsynligheten for at ulykker skjer. Oppsummert får vi da denne tabellen: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS K1 Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor 9 S3 Stor 5 Middels 2, 7, , 3, 4, 12, 13 S1 Liten

8 3.3 Tiltaksvurdering På bakgrunn av analysen følger en oppsummering av hvilke tiltak som bør utføres. Hendelse Beskrivelse/tiltak 1. Ras/skred/andre naturforhold Forholdene er avklart gjennom en geoteknisk og geologisk vurdering. Det henvises til disse over aktuelle tiltak for å kunne sikre bebyggelse og området på en forsvarlig måte. Det gis krav i planbestemmelsene om avbøtende tiltak. 3. Radongass Nye bygninger som føres opp i Norge bør ha så låge radonnivåer som praktisk mulig og radonforebyggende tiltak ved nybygging anbefales. De viktigste radonreduserende tiltaksløsningene mot radon fra byggegrunnen i nybygg kan deles inn i tre kategorier: tetting, trykksenking av byggegrunnen og ventilasjon. I de fleste tilfeller er det mulig å forebygge høge radonkonsentrasjoner i bygninger ved å konstruere bygningen med: radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger) aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget balansert ventilasjonssystem 4. Brann/politi/ sivilforsvar 9. Støy og støv fra trafikk (ikke egen virksomhet) 12. Ulykke med farlig gods/ gassanlgg Branntekniske løsninger må vurderes i forbindelse med melding om byggetiltak. For øvrig ivaretas brannvernsikkerheten gjennom dagens brannvernordning. Gjennomføre støyvurderinger knyttet til aktiviteter knyttet til flyhavn, industri, småbåtanlegg og havneanlegg. Innlemme avbøtende tiltak i reguleringsplanen. Det må gjennomføres bygningstekniske tiltak for å redusere støy i oppholdsrom. Asfaltering av veg vil være et tiltak for å redusere støvulemper fra biltrafikk på Havnevegen og Storvikavegen. Eventuelt farlig gods forventes transportert på Havnevegen, som ligger utenfor planområdet. I tillegg kan det oppstå ulykkeshendelser i gassanlegget med mulig konsekvens utover fastsatt sikringsfelt. For øvrig henvises til kommunale planer for å håndtere en slik situasjon bla annet gjennom utarbeiding av rutiner knyttet til varsling og evakuering dersom det skulle oppstå ulykkessituasjoner. 13. Trafikkulykke Det må vises et sammenhengende fortau / gang- og sykkelvegløsninger fra E6. Planområdet må utformes slik at transporten inne på området kan begrenses til et minimum. Det er aktuelt med parkeringskjellere. 8

9 5. Kraftforsyning NTE har meddelt at det er for lite kapasitet på nettet og det må regulere inn høgspenningstrasé og tomt for nettstasjon. 8. Støy/støv fra annen industri Dette punktet ligger utfor rammene for dette prosjektet og må håndteres av de virksomhetene det gjelder. 2. Tidevann/stormflo NVE har utarbeidet flomsonekart som viser sannsynligheten for en 200-års flom. I de lågtliggende områdene i planområdets grense mot bussholdeplassen vil det kunne oppstå stormflo. Bebyggelsen bør ligge over 3 meter over normalvannstand. Vise hensynssone i plankartet. 6. Vannforsyning, trykktap 7. Forringelse av området for bruk til friluftsliv 10. Støv og støy fra egen trafikk 11. Forurensning til sjø/vassdrag Det er antatt i trykktap ikke vil bli et problem. Vi foreslår derfor ikke noen tiltak for dette punktet Infrastruktur bør planlegges slik at allmennheten fortsatt skal ha tilgang til omkringliggende friluftsområder. Selve anlegget bør utformes og bygges slik at det ikke blir til sjenanse estetisk sett. Det er antatt dette ikke vil bli et problem. Det foreslås derfor ikke egne tiltak for dette punktet, men for å redusere eventuelle støvproblem, bør det utføres regelmessig ettersyn av vegen, spyle vegen dersom partikler på vegen genererer støvplager og vurdere redusert hastighet Det vil kunne forekomme utslipp av olje, bensin eller diesel fra kjøretøy som står i garasje. Vurdere oppsamlingsanlegg i forbindelse med byggemelding. 9