Nyhetsbrev ISO prosjektet September 2016

Transkript

1 ISO er overraskende bra Unikt prosjekt Fred. Olsen Energy ASA har innført ISO for sitt datterselskap Dolphin Drilling i UK. Alle banktransaksjonene overføres elektronisk til regnskapssystemet. Nå utvider de til å dekke alle kontorene og nå får de mer automatisering. Det effektiviserer hverdagen med spart tid og arbeid. Les mer her Er du klar for å møte SEPA end date? For at kundene skal kunne benytte de nye meldingstypene i ISO XML formatet, må det et samarbeid til mellom den respektive bank og den enkelte ERP-leverandør. Nordea forteller om samspillet som er viktig for å klare å innfri kravet i SEPAdirektivet og for å få fornøyde kunder. Les mer her Slik sikrer du god implementering Hvis ERP-systemet er tilpasset ISO 20022, og hvis løsningen er installert, ligger alt til rette for at kunden kan ta i bruk tjenesten som er tilpasset SEPA-kravene. Det tekniske teamet i DNB gir deg råd om hva du bør gjøre. Les mer her Gjennom Bits og Bits ISO prosjekt har vi et helt unikt samarbeidsprosjekt mellom banker, kunder og deres ERP-leverandører i Norge. Det nyter du godt av. Les mer her Sikker dataoverføring Basert på risikovurderinger har Bits As identifisert et behov for et samlet løft i banknæringen når det gjelder sikring av dataoverføring. Les mer her Oppfølging av Finansavtaleloven Finansavtaleloven stiller klare krav til større bankkunders ansvar for å benytte ISO for filbaserte euro-betalinger, likeså bankenes like klare ansvar for å sikre at de berørte kunder faktisk bruker ISO XML. Les mer her Nytt fra Bits Aktuelt Prosjektmøteplassen Project Forum Faktaboks Sjekkliste for konvertering Prosjektleders hjørne Ansvarlig redaksjon: Prosjektleder Ingar Grønstad Fagsjef Morten Holter E-post: ingar.gronstad@bits.no E-post: morten.holter@bits.no Mobil: Mobil:

2 ISO prosjektet Prosjektleder Ingar Grønstad og fagsjef Morten Holter fra Bits. Implementering av ISO har nå kommet langt ut i testfasen. Men bankene rapporterer at det er færre testkjøringer fra ERP-systemene enn de hadde forventet på denne tiden. Selv om antallet er økende, har vi valgt å flagge økt risiko for opphopning av oppgaver fram mot måldato og økt risiko for dårlig kvalitet i ERP-systemene som kan forsinke kundekonverteringen. Vi må komme i gang med testkjøringene, komme i dialog med kundene og deretter foreta konvertering av dem. Selv om det er forskjell på systemene, vil implementeringsprosessen kreve koordinering av flere aktiviteter mellom bank, systemleverandør og kunde. Her har både bankene og ERP-leverandørene et ansvar for å trekke med seg kundene i prosessen. Da er budskapet til kunden viktig. Hvorfor konverterer vi kundene? I intervjuet med Ellen Halden fra DNB kommer noe av bakgrunnen fram, et lovpålegg som treffer mange av de større kundene, men som også skal sikre like konkurransevilkår. Det er gunstig. Vi vet at med færre formater, blir forvaltningene av systemene enklere og billigere på sikt. I artikkelen fra Fred. Olsen Energy ser vi at innføring av ISO gir et gevinstpotensial også på den operative siden av virksomheten. Bankene har nå lagt ut implementasjonsguider og tilgjengeliggjort testsystemene, ref. artiklene hvor vi har intervjuet hhv. Nordea og DNB. Danske Bank forteller om eget informasjonsmøte for ERPleverandører som skal integrere egen løsning mot banken. Alle bankene har flere ulike tjenester og fora for samarbeid. Det er bare å gripe dem. Men oppsummert, hvor er de kritiske krysningspunktene mellom partene som krever koordinering? Og hva skal dere gjøre der? Svaret finner du i Sjekkliste for koordinert koordinering. Den er laget i samarbeid med noen av dine argeste konkurrenter som er villig til å dele sine erfaringer med deg. Vi har vedlagt sjekklisten helt bakerst i nyhetsbrevet. Ny epostadresse for spørsmål til prosjektet er Support.Bits-Standards@bits.no. Ansvarlig redaksjon: Prosjektleder Ingar Grønstad Fagsjef Morten Holter E-post: ingar.gronstad@bits.no E-post: morten.holter@bits.no Mobil: Mobil:

3 Unikt prosjekt - I Norge har vi fått til et helt unikt samarbeidsprosjekt i europeisk sammenheng, sier Ellen Halden, banksjef i Kort, Mobil og Betalingsinfrastruktur i DNB. Gjennom Bits og Bits ISO prosjekt har vi etablert et tett samarbeid mellom bankene med felles retningslinjer for den nye standarden, og vi har fått med oss kundenes ERP-leverandører. Dette har åpnet for en koordinert implementering av ISO som kundene, ERP-leverandørene og bankene nå nyter godt av. Formålet med SEPA (Single Euro Payment Area, land med euro som valuta) er å fjerne de nasjonale forskjellene mellom betalingsinstrumentene, slik at samhandelen og konkurranseevnen i Europa styrkes. Som et ledd i dette innførte EU ISO som standard for filbaserte betalingstransaksjoner i euro. Først ble det innført i eurolandene i 2014 gjennom et EU-direktiv. Nå står resten av EU og EØS-området for tur. Fristen er Da skal offentlig sektor og alle større virksomheter utføre filbaserte betalingstransaksjoner i euro ved hjelp av ISO XML-meldinger. I hele EU og EØS-området har det derfor vært gjennomført ulike prosjekter for å implementere den nye meldingsstandarden. I Norge har dette fått en egen vending. Her har bankene lang tradisjon for samarbeid. Da EUs direktiv ble tatt inn i finansavtaleloven utarbeidet banknæringen ved BSK (nå Bits) et veikart for innføring av ISO i Norge der vi er enige om å være mer fremtidsrettet. Derfor omfatter veikartet lovpålegget i tillegg til banknæringens eget initiativ om å innføre den internasjonale standarden også for annen valuta, herunder betalinger i Norge. Gjennom BSKs styre stilte en samlet banknæring seg bak veikartet. - Her har Bits og samarbeidsprosjektet som går i Bits regi hatt en sentral rolle og vært en viktig katalysator for å Ellen Halden, DNB trekke med seg de ulike partene og sikre at banknæringen går i takt. Prosjektet har etablert fora hvor alle de viktigste ERP-leverandørene også deltar og vi har fått til et godt samarbeid med dem. Det betyr at de fleste er godt i gang med å oppgradere sine systemer, validere og deretter teste mot bankene. DNB er en internasjonal bank, og tilsvarende samarbeid der også kundenes ERP-leverandører er med har vi ikke sett andre steder, avslutter Ellen Halden. Side 3

4 ISO er overraskende bra Regnskapskonsulent Gro Lyse-Nilsen og Group Controller Hilde Solem - Vi startet med å lete etter noe som liknet Telepay for vårt kontor i UK. Nå er vi i gang med ISO og utvider det til å dekke alle kontorer, for dette ble overraskende bra, sier Group Controller Hilde Solem. Regnskapskonsulent Gro Lyse-Nilsen nikker istemmende. Det er Gro som sitter med oppfølgingen i det daglige, og merker forandringene i egen hverdag. - Hvordan startet denne historien? I Norge har vi vært vant til å bruke Telepay i mange år, forteller Gro Lyse- Nilsen. Og så hadde vi en bankintegrasjon i UK som vi syntes var gammeldags og tungdrevet. Etter litt frem og tilbake ble vi anbefalt å gå rett på dette nye formatet. Det ble klart i juni. Og det er jo så bra at nå vil vi ha det i Norge også. Fakta: Fred. Olsen Energy ASA har innført ISO for sitt datterselskap Dolphin Drilling i UK, og nå går de videre med sine øvrige kontorer. Samarbeidspartnere er Danske Bank og Cross Application Consulting. Hva er det som er så bra? - Jeg var innom kontoret i sommer for å kjøre betalinger, og så dro jeg på ferie, fortsetter Gro Lyse- Nilsen. Og da jeg kom tilbake, så var jo alt ferdig bokført. - Vi ble nok litt overrasket da vi skjønte at alle banktransaksjonene blir overført elektronisk til regnskapssystemet. Slik vi hadde det med Telepay var det jo bare oppdatering av det som var betalt fra systemet. Nå kan vi automatisere mer, og slik sparer vi mye tid og arbeid, supplerer Hilde Solem. Hva er det dere har automatisert? Fortsetter Side 4

5 - Når vi først skulle gjøre endringer, valgte vi å gjøre det ordentlig. Så nå foregår filoverføringer via kryptert linje mellom oss og banken, sier Hans Butenschøn, som er SAP Programme Manager hos Fred. Olsen Energy ASA. Det som merkes best av brukerne er nok at banktransaksjoner hentes automatisk inn i regnskapssystemet. Ingen manuell opp- og nedlasting. Og vi får med alt, ikke bare kvitterte betalinger. Meldingstypen som heter Camt.53 gjør det mye enklere å bokføre og drive bankavstemming. Vi har for eksempel automatisert bokføring av alle gebyrer. - Og da vi så det, ville vi ha mer, føyer Hilde Solem til. Så nå har vi bestilt ISO-avtaler for nesten alle kontoene under konsernavtalen. - Det artige er at vi bare snublet over ISO-formatet litt sånn tilfeldig. Og nå er vi plutselig langt fremme. Vi regner med at omleggingskostnadene raskt tjenes inn ved at regnskapsarbeidet effektiviseres. Det som motiverer oss er dermed først og fremst operative gevinster, og ikke «bare» compliance. Nå er vi blitt invitert til å dele våre erfaringer på SAP brukerforenings årskonferanse på Lillestrøm i oktober. Der går vi nærmere inn på akkurat hva vi har gjort og hvordan den nye prosessen er for brukerne, avslutter Hans Butenschøn. Utstyr som heises ombord på Blackford Dolphin med denne krana, vil heretter bli betalt via det nye formatet Side 5

6 Er du klar for å møte SEPA end date ? Terje Tømmerek, Ina Gjerstad og Kristin Berg Hansen i Nordea Bank Norge. Skal du ha en løsning ferdig i tide for å innfri krav i SEPA-direktivet, begynner det å haste. Bankene har vært ferdige med sine implementeringsguider for ISO XML-formatene i lenger tid for de viktigste meldingstypene. ERP-leverandørene skal derfor ha hatt rimelig tid for å gjøre sin del av jobben slik at kundene skal ha nye filformater på plass i løpet av høsten i år. Fortsetter Side 6

7 For at kundene skal kunne benytte de nye meldingstypene i ISO XML formatet, må det et samarbeid til mellom den respektive bank/bank-gruppering og den enkelte ERP-leverandør. - Dette samspillet er viktig for at vi skal få fornøyde kunder med filformater som er SEPA compliant, sier Terje Tømmerek, ansvarlig for ERP-leverandører i Nordea Bank Norge. Hva har Nordea gjort for å bistå ERP-leverandørene? - I Nordea har vi tidlig vært tydelige på at dette er et samarbeid mellom kundene, ERPleverandørene og bankene. Samarbeidet mellom ERP-leverandører og banker i forbindelse med innføring av nytt filformat har blitt godt ivaretatt i samarbeidsprosjektet i Bits. Vi har likevel sett innføring av et nytt filformat som en fin anledning til å utvide samarbeidet med ERP-leverandørene og forsøke å strukturere dette. Som en Nordisk aktør treffer Nordea mange lokale og nasjonale ERPleverandører som alle må tilpasse seg ny fil-standard. I den sammenheng er det etablert flere informasjonskanaler mellom ERP-leverandørene og Nordea den siste tiden, sier Terje Tømmerek. Og det er morsomt da vi har fått gode tilbakemeldinger på seminarene for ERP-leverandører, våre kvartalsvise digitale nyhetsbrev og de webinarene vi har holdt. Går vi inn på Nordeas nordiske hjemmeside for ERP- og TMS-leverandører, ser vi at de har lagt mye ressurser i å distribuere og tilrettelegge informasjonen. All informasjon knyttet til ISO XML utvikling er lagt tilgjengelig for kunder og leverandører. Siden inneholder beskrivelse av tjenestene, implementeringsguider og sikkerhetsløsning samt tilgang på et test-verktøy. - Siden er åpen for alle og testverktøyet dekker validering for Nordeas løsning i Norge, Sverige og Danmark. Sender du inn en pain.001, får du både en pain.002 og en camt.054d tilbake, fortsetter Terje Tømmerek. Hjemmesiden utvikles videre i takt med XML-utviklingen, og det har vært mange positive tilbakemeldinger på informasjonen som er distribuert. - Mange av ERP-leverandørene arbeider grenseoverskridende og det har derfor vært viktig for Nordea å kunne supportere leverandørene og tilby tjenester som dekker deres behov. Om leverandørene ikke finner den informasjonen de søker i forbindelse med implementering av ISO XML, er det også etablert en egen supporttjeneste for ERP-leverandører mens kundene får svar på sin ordinære support telefon, avslutter Terje Tømmerek. Side 7

8 Slik sikrer du god implementering Bård Sandersen, Hans Andersen, Bjørn Erik Svendsen, Per Arve Sveum og Jan Sverre Martinsen. DNB har verktøy og tekniske eksperter som gir nødvendig støtte og hjelp med implementeringen av ISO Et WEB-basert testverktøy gjør det enkelt å teste XML-strukturen for samtlige betalingstyper i de landene DNB opererer. ISO er en global standard. Likevel må vi huske på at det er meldingene og innholdet i meldingene som skal flyte «sømløst» og automatisk helt fra kundens regnskapssystem, gjennom bankene og videre helt frem til endelig mottaker. Dermed blir det mange forhold å ta hensyn til. Dette er spesielt merkbart for kunder som ønsker å ta i bruk ISO og som opererer internasjonalt, i flere land. Da må man i tillegg ta hensyn til nasjonale betalingstyper i hvert enkelt land og ikke bare SEPA betalinger. Det kan også være små forskjeller i bankenes kjernesystem, som treffer ERP-leverandørene. Det gjelder også «dialektforskjeller» som ikke bryter med ISO standarden, men som setter krav til datainnholdet. Slike detaljer gjør at det er ekstra viktig å bruke tid på testingen for å få en så god implementering som mulig. Fortsetter Side 8

9 - For å bistå kundene på en best mulig måte har DNB valgt å tilby et WEB-basert testverktøy der man enkelt kan teste XML-strukturen for samtlige betalingstyper i de landene DNB opererer, forteller avdelingsleder Hans Andersen i DNB. Verktøyet gir umiddelbar respons og eventuelle informasjonsog feilmeldinger vises sammen med den validerte ISO meldingen. Det vil si at verktøyet peker på aktuelle forbedringspunkter i XML-meldingen. I tillegg til testverktøyet har DNB et team av eksperter som kan gi gode råd. Disse tjenestene benyttes i utstrakt grad av ERP-leverandørens systemutviklere som tilrettelegger for ISO Det samme gjør også de kundene som har egenutviklet ERP-system. - Er ERP-systemet ferdig tilpasset ISO og løsningen installert, ligger alt til rette for at kunden kan ta i bruk tjenesten som er tilpasset SEPA-kravene. En «skybasert» ERP-leverandør som 24SevenOffice er et godt eksempel på dette. Testing på kundenivå med reelle utbetalinger bør likevel gjennomføres, understreker Hans Andersen. - Våre folk i teamet for teknisk kundeimplementering hjelper ERP-leverandørene med å komme i gang med testing og gir tips om bruk av flere viktige meldinger. Eksempel på viktige meldinger er betalingsinstruksjonen og returmeldinger. I en returmelding kan det ligge forskjellige koder og disse kodene er viktige tilbakemeldinger om status til kunden. Bl.a. om banken har overtatt ansvaret for å utføre utbetalingen på ønsket tidspunkt, avslutter Hans Andersen. Er du kunde og usikker på hvordan du kan komme i gang? Da kan du sjekke bankens nettsider eller kontakte din CM ansvarlige. Det er også fornuftig å kontakte din ERP-leverandør for å sjekke hvor langt de har kommet med implementering av støtte for ISO Side 9

10 Sikker dataoverføring Rune Hagen og Nina Lailey, fagansvarlige for sikkerhet, Bits Basert på risikovurderinger og innspill fra dataeiere har Bits As identifisert et behov for et samlet løft i banknæringen når det gjelder sikring av dataoverføring. En sentral utfordring er at bankene har behov for å overføre data sikkert mellom et komplekst nettverk av aktører, både i og utenfor bankfellesskapet. Disse har til dels ulike behov knyttet til sikringsnivå, og de utveksler igjen data med en rekke ulike aktører. Blant annet har det offentlige ved å satse på Peppol som nettverksinfrastruktur for utveksling av digitale dokument, introdusert og tilrettelagt for en infrastruktur som enkelt kan brukes mellom mange aktører, og hvor en interoperabel sikkerhetsløsning vil være et viktig element. Anbefalingen fra Bits er derfor at man satser på en løsning som er gjenbrukbar, kompatibel med de fleste andre løsninger som finnes, og som baserer seg på åpne standarder. Dette vil også medføre at løsningen skalerer ved behov, f. eks. hvis vi skal sikre ISO filer mellom bankene og et stort antall av bankenes kunder i et åpent transportnett. Bits leverte nylig en rapport til sitt styre som staker ut den anbefalte kursen videre. Fortsetter Side 10

11 I rapporten skisseres en modell der Bits vil stille krav til en løsning som baserer seg på å benytte en eller flere godkjente tillitstjenester i et «web of trust». Man vil i tillegg måtte tilby et datagrensesnitt for overføring av filer eller meldinger som skal overføres sikret i bankenes infrastruktur, igjen basert på åpne standarder som er tilgjengelig for alle, slik at aktører som ønsker å utveksle informasjon med banker kan pakke data inn i et format som kan behandles/transporteres i infrastrukturen og bruke standardiserte og utprøvde biblioteker for sikkerhetsfunksjoner. Dermed vil man i stor grad kunne gjenbruke løsninger for filoverføring til flere forskjellige formål, hvorav utveksling med bank kanskje bare er en. Vi er overbevist om at sikre, interoperable, gjenbrukbare løsninger må på plass for å løse fremtidens behov for sikring av datautveksling. Ved å bevege oss fra en verden med proprietære løsninger der hver tjeneste gjør dette på sin måte og der teknologien dikteres av ulike myndigheter, vil man her kunne benytte seg av den løsningen man har valgt uansett hvem man utveksler med, og det blir enkelt og rimelig å koble på nye tjenester og utvekslingspartnere. Bits skisse vil kunne være svaret på ERP-leverandørers og kunders ønsker om forenklet oppkobling mot ulike banker. Det vil også være svaret på bankers ønske om standardiserte løsninger som forenkler etablering av digital kundekommunikasjon. Det er viktig å merke seg at vi ikke er i mål enda, men målsetningen om å få en første løsning opp å gå mellom banker i løpet av 2017, viser at veien fram til en enhetlig løsning i kunde bank grensesnittet er mye nærmere enn vi så for oss ved starten av året. Side 11

12 Oppfølging av Finansavtalelovens krav til bruk av meldingsformat Faksimile forrige nyhetsbrev, se I forrige nyhetsbrev hadde vi et intervju med Åshild Johnsen fra Finanstilsynet, hvor vi kom inn på kravene som er blitt skrevet inn i Finansavtaleloven knyttet til filbaserte euro-betalinger og hvilke krav dette stiller til bankkunder som blir berørt av lovteksten, og hvilke krav loven pålegger bankene. I etterkant har vi fått flere henvendelser og spørsmål om hva loven egentlig sier. For å komme til kilden kan man gå inn på lovdata.no og søke på finansavtaleloven, lov av Der finner man EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU) nr. 260/2012) om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro (også kalt Sepa End date forordningen) som i sin helhet er oversatt til norsk og tatt inn i loven. Under Art 5 ligger kravene til betalere og bankene: Krav til kredittoverførings og direkte debiteringstransaksjoner nr 1d: [Betalingstjenesteyter] skal sikre at meldingsformatene som er fastsatt i nr. 1 bokstav b) i vedlegget, anvendes når en betalingstjenestebruker som ikke er en forbruker eller svært liten bedrift, iverksetter eller mottar enkeltstående kredittoverføringer eller enkeltstående direkte debiteringer som ikke overføres enkeltvis, men samlet. Fortsetter Side 12

13 Svært liten bedrift defineres i art. 2, 12 «svært liten bedrift» en bedrift som på tidspunktet for inngåelsen av avtalen om betalingstjenester er en bedrift som definert i artikkel 1 og i artikkel 2 nr. 1 og 3 i vedlegget til kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 om svært små, små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter kan inndeles i tre underkategorier svært små, små og mellomstore bedrifter. I følgende EU-dokument kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 er disse definert som følger: En mellomstor bedrift har færre enn 250 ansatte og en årlig omsetning på under 50 millioner euro og/eller en totalbalanse på under 43 millioner euro En småbedrift har færre enn 50 ansatte og en årlig omsetning eller en totalbalanse på under 10 millioner euro En svært liten bedrift har færre enn 10 ansatte og en årlig omsetning eller en totalbalanse på under 2 millioner euro Ut fra ovenstående går det klart fram at berørte kunder har et krav om å benytte ISO for filbaserte euro-betalinger, og at bankene har et like klart krav om å sikre at de berørte kunder faktisk bruker ISO for filbaserte euro-betalinger. Fagsjef Morten Holter, Bits Side 13

14 Aktuelt Mer informasjon Gå til din bank sine hjemmesider. Mange av bankene har lagt ut informasjon om ISO Eventuelt ta kontakt med banken din. Bits kan også være behjelpelig med spørsmål knyttet til ISO 20022, prosjektet eller implementeringen. Support Bits ISO prosjektkontor utgjør nå tre personer. Antall forespørsler til kontoret øker jevnt. For å sikre at alle forespørsler blir håndtert så raskt som mulig og ikke faller mellom to stoler er det opprettet en egen epost: Kort tid igjen Husk lovpålagt frist for overgang til ISO er Hva skjer? Prosjektmøteplassen Prosjektmøteplassen er et åpent informasjonsforum for alle involverte i implementeringen av ISO Møtene varer ca. 1 time, fra kl. 09:00-10:00. Møtene blir arrangert som rene Skype-møter, kontakt support.bits-standards@bits.no hvis du ikke allerede har fått invitasjon til neste møte. Møtedatoer: og Project Forum ISO project meeting in English. Information about the Norwegian approach to ISO The Project Forum is aimed at personnel who are otherwise unable to attend the regular project meetings. Next meetings are and via Skype. Contact support.bits-standards@bits.no for more details. Nyhetsbrev Neste nyhetsbrev kommer i november Kontakt din bank eller din ERP-leverandør for å få nyhetsbrevet tilsendt. Innspill, kommentarer eller bidrag til nyhetsbrevet mottas med takk. Kontakt support.bits-standards@bits.no. Åpne informasjonsmøter Se neste side. Side 14

15 Seminar om ISO implementering Roger Bjørnstad og Kim Røgeberg i Danske Bank arrangerer seminar for ERP-leverandører i samarbeid med Bits ISO er en internasjonal XML-standard som tas i bruk av stadig flere, både norske og internasjonale kunder. Guidelines som benyttes er vedtatt av Common Global Implementation Market Practice (CGI-MP), som er en gruppe bestående av bedrifter og banker. Danske Bank er medlem i CGI- MP. Norsk banknæring har, basert på rapporten «ISO Strategi og veikart for den norske finansnæringen», bestemt at ikke bare SEPA-betalinger, men alle typer betalinger skal baseres på den internasjonale standarden ISO XML. Message Implementation guidelines er utarbeidet av Bits for å ivareta norske forhold. På sikt vil gamle norske formater fases ut. Danske Bank har implementert ISO for betalinger, cash management-meldinger og SEPA Direct Debet i 9 land, og vil si noe om hvordan du som ERP-leverandør kan ta fordel av dette. De vil også gå gjennom mulige verdiøkende tjenester og hvordan vi ved hjelp av kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger kan effektivisere betalingsstrømmene i Norge og utlandet samt hvilke muligheter dette gir for kunder i Norge. Hans Butenschøn i Fred. Olsen Energy som leseren har møtt i artikkelen om deres implementering av ISO 20022, vil utdype implementering sett fra et kundeståsted. Innhold: Seminar for ERP-leverandører om hvordan ISO er implementert i Danske Bank og hvordan du skal gå frem når ISO XML skal integreres mot banken Innledning ved Bits Integrasjon i Danske Bank Kundecase ved Fred. Olsen Energy ISO i Danske Bank Fakta: Seminar for ERP-leverandører Tid: kl 09:00-11:30 Sted: Danske Bank, Bryggetorget 4, Aker Brygge Oslo Påmelding til: Support.Bits-Standards@bits.no Påmeldingsfrist: Fredag 16. september, 11:30. Side 15

16 Faktaboks ISO ISO er en internasjonal meldingsstandard for betalingstransaksjoner. Meldingsstandarden er allerede innført i land med euro som valuta (SEPA). Den er i ferd med å bli implementert i øvrige EU og EØS-land, herunder Norge. Målsetting med ISO i Norge Norske banker har besluttet å innføre ny internasjonal meldingsstandard for betalingsformidling. Den dekker hele betalingsløpet fra betaler til betalingsmottaker og omfatter både innenlandske og grensekryssende betalinger. Dette inkluderer transaksjonene fra kunden til kundens bank, videre til mottakers bank via oppgjørssentral og ender opp hos betalingsmottaker med eventuell tilbakemelding til kunden. Målet er å erstatte gamle, nasjonale, proprietære formater med en enhetlig, internasjonal standard. Målet for ISO kunde bank prosjektet I første fase vil prosjektet fokusere på transaksjoner som sendes fra kundens ERP-system til banken og tilbakemeldingene fra banken til kunden, bidra til å koordinere arbeidet mellom partene som er involvert i implementeringen, og følge opp fremdrift. Lovregulering Finansavtalelovens 9 3. ledd pålegger at alle filbaserte euro-betalinger gjort av offentlig forvaltning og større virksomheter (over 10 ansatte eller 2 MEUR i omsetning) må følge ISO innen Bankenes selvregulering Banknæringen har besluttet at ISO skal tas i bruk i Norge for innenlands betalingsinstruksjoner i NOK, og grensekryssende betalinger uansett valuta. Målsettingen er å kunne tilby dette per Bits AS Bits (tidligere Bankenes Standardiseringskontor) er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Bits fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge. Bits leder ISO kunde bank prosjektet og samarbeider tett med bankene og ERPleverandørene med implementering av ISO Noen forkortelser SEPA: Single Euro Payment Area (land med euro som valuta). ISO: International Organization for Standardization. Lesetips Klikk på Bits logo for å komme tilbake til første side. Side 16

17 Koordinert konvertering Oppfølging av tema fra forrige nyhetsbrev, se Artikkelen under er hentet fra Bits notat om koordinert konvertering med vedlagt sjekkliste. For å få en smidig overgang til ISO 20022, er det nødvendig med en koordinert prosess og samkjørte aktiviteter mellom de ulike aktørene frem mot Bits ISO prosjektet har i samarbeid med flere av bankene og ERP-leverandørene definert de viktigste «krysningspunktene» mellom aktørene som et hjelpemiddel i koordineringsarbeidet mellom partene. Da det er mange aktører og forretningskritiske betalingstransaksjoner, er det viktig for aller parter å planlegge godt, sikre kvalitet i gjennomføringen og sette av tilstrekkelig tid. Kunsten å koordinere aktivitetene, begynner med å kjenne sine kunder og hvilke andre parter (banker eller ERPleverandører) som andre man skal samspille med. Da kan man planlegge og involvere i andre partene i planleggingen. Hele implementeringsløpet fram mot måldato vil ha flere faser og milepæler som krever koordinering av planer og aktiviteter: 1. Når banken / ERP-leverandøren er klar for å kjøre test 2. Når banken og ERP-leverandøren har en samordnet plan for utrulling og overføring av kundene 3. Når bankens / ERP-leverandørens system er produksjonsklar 4. Når utrulling og konvertering er samordnet med kunden Disse milepælene skal forseres før kundene er overført til ny kundeavtale, oppgradert til ny versjon av ERP-systemet og kan sende betalingsoppdrag iht ISO Vi har satt opp en enkel liten sjekkliste for koordinering knyttet til de enkelte milepælene. Listen er rådgivende og ikke et forsøk på å være komplett da forholdene vil variere ut i fra den enkeltes gjeldende forutsetninger. Fortsetter Side 17

18 Sjekkliste koordinert konvertering 1. Når banken/erp-leverandøren er klar for å kjøre test ERP-leverandør: Identifiser hvilke banker dine kunder bruker (Kjenn din kunde, det er kanskje ikke nødvendig å teste mot alle bankene) Sjekk når bankene er klare for test Legg overordnet plan for testing mot bank Inngå avtale med bank om testing Gjennomføre testing Avklar hva slags type data som kan brukes ifm testing (testdata/reelle data) Bank: Identifiser hvilke ERP-system kundene bruker Sjekk når ERP-leverandørene er klare for test Legg overordnet plan for testing Planlegg pågangen fra systemene (inkl. en kapasitetsplan) Inngå avtale om test Legg en styrt tilgang til testsystemet Be ERP-leverandørene først klarere meldingene gjennom Bits valideringsportal for å fjerne elementære syntaksfeil 2. Når banken og ERP-leverandøren har en samordnet plan for utrulling og overføring av kundene ERP-leverandør: Legg oppgraderingsstrategi (er det bare en oppgradering av ny programvare i skyen eller er det utrulling og tilpasning/oppgradering av programvaren lokalt med evt bruk av utrullingsteam) Avstem behov for konsulent-/3.parts-bistand og deres tilgjengelighet Identifiser hvilke banker dine kunder bruker (hvis du ikke allerede har gjort det) Sjekk når bankene er klare for konvertering Legg overordnet plan i samarbeid med banken Samordne kunde-kommunikasjon med banken Gjennomføringsplanen for utrulling avstemmes med kunden (spesielt for pilotkunder) Bank: Kjenn din kunde (størrelse, antall euro-transaksjoner, etc) og prioriter oppfølging av kundene Sjekk når ERP-systemene er klare for utrulling/oppgradering Legg overordnet plan i samarbeid med ERP-leverandøren Samordne kunde-kommunikasjon med ERP-leverandøren Inngå nødvendige avtaler med kunden om konvertering til nytt betalingsformat. Gjennomføringsplan for konvertering avstemmes med kunden (spesielt for pilotkunder) Fortsetter Side 18

19 3. Når bankens system / ERP-systemet er produksjonsklart Husk å ha fortløpende og etter hvert tett dialog med kundene (det må starte tidlig) Velg pilotkunde Gjennomfør pilotperiode Når piloten er godkjent, er dere klar til å sette i gang konverteringen og utrullingen? Gjør risikoanalyse og sett opp risikotiltak/plan B Samordne konvertering og utrulling med kunden 4. Når utrulling og konvertering er samordnet med kunden Start konvertering og oppgradering, evt. utrulling ERP-leverandør: Gjennomføre utrulling i henhold til plan (utrullingsteam? eller annen form for oppgradering) Bank: Samordne konvertering av kunden med utrulling/oppgradering hos kunden Gjør fortløpende risikovurderinger. Må det gjøres noen prioritering mhp hvilke kunder som konverteres/oppgraderes? Kun de lovpålagte? Gjør konsekvensanalyse og differensier oppfølgingstiltakene f.eks ift bruksmønster (antall euro-transaksjoner) og konsekvens (i hvilken grad de er rammet av lovpålegget, kan bruke nettbank i en kort overgangsfase etc). Husk måldato: Det er kort tid igjen. Side 19