Ny versjon av standarden ISO 15489

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny versjon av standarden ISO 15489"

Transkript

1 VOLUM ISSN DOI: KOMMENTAR Herbjørn Andresen Ny versjon av standarden ISO ABSTRACT Standarden NS-ISO :2016 er gjeldende norsk standard fra 1. juli Dette er andre versjon av ISO 15489, den første versjonen fra 2001 er ikke lenger gyldig utgaven av ISO besto av to deler. Del 2, SN-ISO/TR :2001 er trukket, slik at den nye ISO kun består av del 1. ISO var den første internasjonale Records Management-standarden, og har en funksjon som overordnet referansestandard for en voksende portefølje av senere standarder på tilgrensende områder. Denne artikkelen gjennomgår endringene i hovedtrekk, både i standarden ISO som sådan og i noen av de standardene som bygger videre på den. Norske og internasjonale standarder Standarder er normative dokumenter, utgitt av et medlemsbasert og faglig forankret standardiseringsorgan. En standard uttrykker en faglig enighet, eller konsensus, det er oftest en bredt sammensatt gruppe av fagfolk innen et område som beslutter innholdet. I Norge har organisasjonen Standard Norge enerett på å utgi Norsk standard. De standardene som gis ut av Standard Norge kan være «rene» norske standarder, bare utgitt i Norge og for bruk i Norge, men det har etter hvert blitt stadig mer sjeldent. De fleste standarder som utgis av Standard Norge er utarbeidet av enten International Organization for Standardization (ISO), med hovedkontor i Genève, eller Comité européen de normalisation (CEN), med hovedkontor i Brussel. For området arkivdanning, eller records management, er det i all hovedsak ISO som står bak den internasjonale standardiseringen. Organisasjonen ISO ble etablert i 1947, og er inndelt i ulike fagområder eller tekniske komiteer. Komiteen for informasjon og dokumentasjon heter TC46, og har vært med i ISO-systemet siden

2 1947. Den var fra starten av primært beskjeftiget med bibliotekfaglig standardisering. Når det omfanget en teknisk komite skal dekke blir for stort, blir den delt inn i underkomiteer. Underkomiteen SC11, med navnet Archives/records management, ble etablert i Første versjon av ISO 15489, som kom i 2001, var den første utgivelsen fra underkomiteen TC46/SC11. Det at en standard er gjeldende vil først og fremst si at den er vedtatt av relevant standardiseringsorgan, og at den ikke er trukket tilbake eller erstattet av en ny versjon. Utover det kan forskjellige standarder ha ulike former for normativ status, eller bindende kraft. I en del tilfeller gjøres en vedtatt standard til en integrert del av lovverket, for eksempel ved at en forskrift henviser direkte til standarden. Dette er ikke tilfelle for ISO-standardene innen records management. I Norge har vi Noark-standarden, utgitt av Riksarkivaren, som det rettslige grunnlaget for godkjenning av systemer for elektronisk arkivdanning. Noark kan betegnes som en standard ut fra sitt faglige innhold, men den utgis ikke av en standardiseringskomite med medlemsutnevnt deltakelse. En annen variant av normativ kraft er et opplegg for å sertifisere en virksomhet eller de produktene virksomheten lager. Sertifiseringen dreier seg om at et uavhengig sertifiseringsorgan tar stilling til om de kan gå god for at en virksomhet etterlever en bestemt standard i tilstrekkelig grad. For eksempel kan en virksomhet søke Det Norske Veritas om å bli sertifisert etter standarden ISO 27001, for å få et papir på at de ivaretar informasjonssikkerheten godt nok. I utgangspunktet vil en slik sertifisering være frivillig, men det kan tenkes at enkelte motparter bare ønsker å handle med virksomheter som kan vise frem en sertifisering. I så fall kan sertifisering bli praktisk nødvendig, uten at det er et rettslig påbud. På det arkivfaglige området er det relativt nylig etablert muligheter for å få sertifisert digitale depotvirksomheter etter standarden ISO 16363, Audit and certification of trustworthy digital repositories. Innen records management legges det opp til en sertifiseringsordning i den relativt nye ISO serien, men den delen av serien som angir sertifiseringskriterier er foreløpig ikke ferdigstilt. Det er også mange standarder som hverken er knyttet til rettslige regelverk eller til sertifiseringsordninger. De kan likevel ha sterkere eller svakere normativ kraft basert på om de anerkjennes og brukes av relevante fagmiljøer, og om de legges til grunn i avtaler eller som felles referanse i vitenskapelige artikler eller i den faglige diskurs for øvrig. ISO er en standard som man trygt kan si at har hatt og har betydelig gjennomslagskraft som et records managementfaglig referansedokument. Andre standarder henviser til og gjenbruker begrepene i stor utstrekning, og de gir en felles referanseramme for faglige diskusjoner på tvers av landegrenser uavhengig av om det er store eller små forskjeller mellom landenes arkivfaglige tradisjoner ellers. De ISO-standardene som blir vedtatt som norsk standard blir utstyrt med prefikset NS- eller SNforan dens internasjonale referansenummer. Oftest er det bare dette prefikset som knytter standarden til Norge og det norske språk. Både tittel og øvrig innhold er på engelsk i de fleste standarder. I enkelte tilfeller blir imidlertid innholdet i en standard oversatt til norsk. Å lage en norsk versjon av en internasjonal standard er et arbeid som i seg selv er en form for standardisering, man treffer språklige valg som påvirker standardens normative innhold.

3 På records management-området er NS-ISO 30300:2011 den eneste standarden som er utgitt i norsk språkversjon. Den ble presentert i Tidsskriftet Arkiv ved utgivelsen (Bould & Bjerkelien, 2015). En annen variant som forekommer i en del tilfeller er at man gir standarden en norsk tittel, og eventuelt et nasjonalt forord, mens det øvrige innholdet er på engelsk. Den «norske» varianten av ISO har norsk forside, og heter «Norsk Standard NS-ISO :2016, Informasjon og dokumentasjon. Dokumentforvaltning. Del 1: Begreper og prinsipper». Det nasjonale forordet forteller helt kort at «Den engelskspråklige versjonen av standard ISO :2016 ble fastsatt som Norsk Standard NS-ISO :2016 i juli Denne standarden erstatter NS-ISO :2001.» Det er altså slik at selv om man finner en norsk tittel på ISO i litteraturoversikter og bibliotekkataloger, er innholdet ellers engelsk tvers igjennom. Litt om bakgrunnen for den første versjonen fra 2001 Arkivdanning er en gammel disiplin, og man har også hatt gjennomtenkte løsninger for elektronisk arkivdanning forholdsvis lenge før ISO ble utgitt i Standardisering er, på dette området som de fleste andre områder, ikke unnfangelsen av et nytt fagfelt men en konsolidering. Tilblivelsen kan være preget av forskjellige syn, muligens maktkamper, og større eller mindre avstand mellom ulike forslag som er oppe til vurdering. Etter at konsensus er oppnådd og standarden utgitt, er det lite igjen som kan minne om hvor slagene sto, og eventuelt mellom hvem. Noe spor etter saksbehandling finnes, men det er lite som er tilgjengelig utover komiteenes kortfattede resolusjoner. Gillian Oliver (2014) har skrevet en fagartikkel som gir et lite innblikk i prosessene bak ISO Artikkelen ble utgitt mens seneste runde i revisjonsarbeidet var godt i gang, og omfatter historien fra arbeidet med første versjon og revisjonsarbeidet frem til Den beskriver et vanskelig arbeid med å kommer frem til enighet. Til tross for eller kanskje på grunn av problemene med å oppnå konsensus må man kunne slå fast at standarden er gjenstand for stor oppslutning i fagmiljøet. Det som er kjent som verdens første records management-standard er den australske, nasjonale standarden AS 4390 fra Man ser da bort fra mer systemnære spesifikasjoner som tidligere Noark-versjoner eller det amerikanske forsvarsdepartementets DoD 5015 designkriterier for elektroniske dokumenthåndteringssystemer og lignende, som i større grad er en myndighetsstyrt og ikke en konsensusbasert fagmiljøstyrt standardisering. Standarden AS 4390 var det forelegget man startet med da ISO begynte arbeidet med første versjon av ISO Et av forslagene som var oppe til vurdering var å vedta AS 4390 som ISO-standard slik den var, og la den bli også den første internasjonale standarden. AS 4390 er forankret i records continuum-modellen (Upward, 1996), og det sammensatte begrepet recordkeeper, som både dekker archives og records management (Reed, 1997). Det synet som vant frem da ISO ble vedtatt i 2001 var at den skulle være en mer rendyrket records management-standard enn sin australske forløper. Records continuum kom dermed ikke med som begrep i ISO 15489, men det er likevel med som et perspektiv at autentisitet må kunne opprettholdes over tid.

4 Et sentralt element fra AS 4390, og den australske arven, er metodologien for å utforme og implementere et records system. I del 1 (ISO :2001) var dette presentert kortfattet i kapittel 8.4, som åtte steg der man kartlegger krav og behov, beslutter og utformer et system, gjennomfører og bruker, og reviderer og endrer systemet ved behov. I del 2 (ISO/TR :2001), kapittel 3, er metodologien ytterligere utdypet ved at det er en fyldigere omtale av hvert enkelt steg, hva det skal brukes til, og hvordan det skal dokumenteres. Det er også med en figur som illustrerer metodologien, med kildehenvisning til National Archives of Australia and State Records New South Wales. Metodologien er best kjent under betegnelsen DIRKS, som står for «Design and Implementation of Record Keeping Systems». I ISO/TR :2001 brukes riktignok forkortelsen DIRS, altså uten en egen bokstav tilordnet ordet «keeping». Det er likevel forkortelsen DIRKS som må sies å være fagets dagligtalenavn på metodologien, selv om den forkortelsen ikke finnes på trykk noe sted i ISO Fremveksten av tilknyttede standarder Det som har skjedd i tiden etter at ISO ble utgitt i 2001 er at det har blitt etablert en rekke standarder som henviser til den og bygger på den, men som til dels også avviker fra den og påvirker hvordan man i ettertid leser og forstår ISO Underkomiteen som ga ut ISO 15489, TC46/SC11, har 17 gjeldende standarder på sin utgivelsesliste pr. august I tillegg deltar underkomiteen i et par felleskomiteer, «joint working groups», blant annet for dokumentformatet PDF/A. De fleste av de 17 standardene er records management-standarder, noen få av dem er mer depotrettede «archives»-standarder. Fire av de 17 standardene fra TC46/SC11 er også fastsatt som norsk standard, med prefikset NS-ISO. De tre standardene som utgjør ISO (del 1, 2 og 3) sier i sine avsnitt om relaterte standarder at de er «aligned with the records management principles in the International Standard on Information and Documentation Records Management Part 1 General, ISO 15489». De bidrar slik sett til den mekanismen at en standards normative kraft forsterkes ved at den blir henvist til, men utover det er de ikke spesielt interessante som opptakt til revideringen av ISO ISO standardene er en sandpåstrøing av tre dokumenter med funksjonelle krav fra International Council on Archives (ICA), der de var kjent under betegnelsen «ICAreq». Fra 2006 kom standardene i serien ISO 23081, om metadata for records, i tre deler. Disse standardene dreier seg om å treffe beslutninger om hvilke typer metadata man har behov for til ulike formål som å identifisere, tidfeste, angi kontekster for, definere rettigheter til og finne frem til med videre de arkivdokumentene eller records virksomheten mottar og produserer, og om å forvalte disse metadatatypene. Den nye versjonen av ISO henviser til de to første delene, ISO :2006 og ISO : i noen av begrepsdefinisjonene. Et nytt tilskudd i ISO fra disse standardene er begrepet «agent», som både kan omfatte individer og organisatoriske enheter. En mer subtil endring, som har opphav i metadatastandardene, er at metadata nå defineres som informasjon som muliggjør (enables) opprettelse, forvaltning og bruk av 1 Gjeldende versjon av ISO er fra 2009, men i ISO :2016 har man likevel valgt å referere til første versjon fra 2007.

5 records. I første versjon av ISO var metadata definert som informasjon som beskriver records, man kan kanskje si at den nye definisjonen betoner sterkere at metadata forstås som uunnværlige i records management. Uten et minimum av metadata har man ikke en record. ISO er en standard som angir en metode for å analysere arbeidsprosesser, og avdekke dokumentasjonsbehov knyttet til ulike steg i arbeidsprosessen. ISO henviser til både del 1 og del 2 av ISO 15489, og er tett sammenvevd med DIRKS-metodikken, primært steg 2 (analysere virksomhetens aktiviteter) og steg 3 (identifisere kravene til records). Den nye versjonen av ISO har tatt inn to begrepsdefinisjoner fra ISO 26122, henholdsvis transaction og work process. Ordet transaction var brukt, men ikke definert, i første versjon av ISO Den nye definisjonen, som er kopiert fra ISO 26122, lyder «smallest unit of a work process, consisting of an exchange between two or more participants or systems». Den relativt nye ISO serien er de standardene som kanskje i størst grad både har vært avhengig av ISO og påskyndet behovet for at den revideres. NS-ISO 30300:2011 er også oversatt til norsk. Serien er under utvikling, de tre gjeldende standardene i serien er ISO 30300:2011, ISO 30301:2011 og ISO 30302:2015. Serien er laget over en lest som kalles standarder for ledelsessystemer, der de mest kjente tilsvarende ledelsessystemer er generelt kvalitetssystem (ISO 9000-serien), miljøledelse (ISO serien) og informasjonssikkerhet (ISO serien). En standard for ledelsessystemer inneholder begreper og metoder som skal sikre at en virksomhet har vedvarende prosesser der ledelsen er involvert og forpliktet. Typiske ingredienser i et ledelsessystem er jevnlige revisjoner, håndtering av konkrete avvik, organisatorisk læring og kontinuerlig forbedring. Prosessene er i hovedsak sykliske. I ISO serien utgjør de faglige begrepene og prosessene fra ISO en vesentlig del av den innmaten som disse ledelsessystemperspektivene blir anvendt på. Som en litt enkel betraktning kan man si at ISO har som hovedanliggende å trekke opp rammene for hva faget records management er, mens ISO serien dreier seg om å få hele virksomheten til å gjøre det som trengs for å utøve records management godt nok. En liten kuriositet i historien bak revisjonen av ISO er at man i en tidligere runde vurderte å bygge om ISO til en standardserie etter ledelsessystem-modellen. Underkomiteen TC46/SC11 satt sammen en arbeidsgruppe, WG 5, som fikk i mandat å revidere ISO Det er vanskelig å finne spor som viser hvorvidt tankene om å endre standarden til en slik serie var særlig utbredt, men at de har vært oppe til diskusjon fremkommer blant annet i en presentasjon holdt av komitemedlemmet Hans Hofman (2008). Arbeidsgruppen ble avviklet uten å fremme forslag til revidert standard, mens en annen arbeidsgruppe samtidig arbeidet med den kommende ISO serien. I 2012, ett år etter at de to første standardene i ISO serien ble utgitt, nedsatte TC46/SC11 en ny arbeidsgruppe WG 13, som igjen fikk i mandat å revidere ISO del 1 og 2. Påvirkning mellom ISO og ISO serien går begge veier. I ISO 30300:2011 ble det gjort en liten endring i definisjonen av selve records-begrepet. I ISO :2001 lød 2 ISO :2016 refererer til versjonen ISO/TR 26122:2012. Det er strengt tatt gal referanse, gjeldende internasjonale versjon er ISO/TR 26122:2008. En 2012-versjon eksisterer bare som felles nasjonal standard for Australia og New Zealand, med den fulle referansen SA/SNZ TR ISO 26122:2012.

6 definisjonen «information created, received and maintained as evidence and information by an organization or person, in pursuit of legal obligations or in the transaction of business». I versjonen er definisjonen endret til «information created, received and maintained as evidence and as an asset ( )». Begrepet asset er oversatt til aktivum i den norske versjonen av NS-ISO 30300:2011, og omfatter alt som har verdi for virksomheten. Begrepet aktivum er sentralt i et ledelsessystem, det rommer også et perspektiv på hvorfor noe skal sikres, og omfatter da også mer immaterielle egenskaper som kompetanse, taus kunnskap, tillit og omdømme osv., i tillegg til alskens gjenstander, og mye som er mer beslektet med informasjon i tradisjonell forstand slik som registre, programvare og algoritmer osv. Man kan sikkert ha ulike meninger om hvorvidt begrepet asset, eller aktivum, beriker eller opplyser definisjonen av record i særlig grad. Det som er verdt å merke seg i denne sammenhengen er at ISO :2016 har endret sin definisjon av record, til «and as an asset», selv om begrepet asset ikke er definert i ISO ISO har altså fornyet en del av sine begrepsdefinisjoner, for å harmonisere dem med endringer i de relaterte standardene som har kommet til i ettertid. Samtidig er det en rekke definisjoner i disse relaterte standardene som nå henger igjen i de definisjonene som opprinnelig ble basert på 2001-versjonen av ISO Eksempelvis henger ISO 30300:2011 igjen med definisjonen av metadata som «data describing», mens ISO :2016 har overtatt definisjonen «information, which enables» fra ISO :2006. Resultatet er en runddans av behov for «alignments», eller harmoniseringer, flere arbeidsgrupper i TC46/SC11 er i gang med å gjennomgå behovene for revisjon av ulike standarder. Någjeldende versjon av ISO ISO publiserte ny versjon av ISO del 1 i engelsk utgave 15. april Det er en liten endring i tittelen siden 2001-versjonen. Den fulle tittelen for den engelske utgaven av ISO :2016 er «Information and documentation Records management Part 1: Concepts and principles». I 2001-versjonen lød siste del av den engelske tittelen «Part 1: General». Den norske versjonen, som er gjeldende norsk standard NS-ISO :2016, har utgivelsesdato 1. juli Det er gjort en tilsvarende endring i siste del av tittelen. I 2001-versjonen var den «Del 1: Generelle prinsipper», mens den nå er «Del 1: Begreper og prinsipper». Det som kanskje kan ses som en større og mer overraskende endring er at det ikke lenger finnes noen gjeldende del 2 av ISO Underkomiteen TC46/SC11 besluttet ved en resolusjon i mai 2016 å trekke standardens del 2. Resolusjon 26/ er så kortfattet som dette: «ISO/TC 46/SC 11 resolves to request its Secretariat to withdraw the ISO/TR :2001 Information and documentation -Records management -Part 2: Guidelines». I neste resolusjonspunkt fra samme møte, 27/ , oppheves arbeidsgruppen WG 13 som hadde ansvar for å revidere både del 1 og del 2 (International Organization for Standardization TC46/SC11, 2016). Resolusjonspunktene sier ikke noe mer om årsakene til at del 2 skrinlegges, men på spørsmål i en e-post svarte en saksbehandler fra Standard Norge følgende: «Det ble besluttet i ISO-komiteen i møte i mai at revisjonsprosjektet for ikke skal gjennomføres. En anser at informasjonen i

7 er fanget opp i den nye utgaven av Jeg kjenner ikke innholdet tilstrekkelig til å ha noen oppfatning om det, men det er det som er budskapet fra møtet» (Hjulstad, 2016). Noe som er verdt å merke seg, og som kan virke litt forvirrende når man leser den någjeldende versjonen av ISO 15489, er at den ble skrevet og vedtatt før SC11 faktisk hadde besluttet å trekke del 2. Derfor er formuleringen «in this part of ISO 15489» brukt en rekke steder i teksten, og for den som ikke kjenner bakgrunnen er det kanskje nærliggende å undres over hvilke andre deler som måtte finnes. Noen av de viktigste endringene i ISO Begrepsdefinisjonene har gjennomgått noe små endringer, en del av dem er nevnt i gjennomgangen av revisjonsarbeidet ovenfor. De største og viktigste endringene ligger i hvordan kapitlene er omarbeidet, hva som er tilføyd og hva som er tatt ut. Blant annet er både kapittel 4 «Benefits of records management» og kapittel 5 «Regulatory enviroment» ikke lenger til stede som egne kapitler, men elementer av innholdet finnes fordelt andre steder i teksten. Den nye versjonen synes å være skrevet ut fra en høyere bevissthet om at den skal fungere som en grunnleggende standard som andre standarder på området skal forholde seg til. Standardens kapittel 2, med overskriften «Normative references» sier kort og greit «There are no normative references». En tilhørende merknad utdyper: «This part of ISO is designed as a selfcontained resource, meaning there are no documents which are indispensable for its application». Dette er en noe mer offensiv posisjon enn i 2001-versjonen. Man kan for så vidt også diskutere om det egentlig er dekning for å si det så sterkt, ettersom 2016-versjonen vitterlig viser til andre, underliggende standarder som belegg for deler av innholdet. I introduksjonskapitlet til 2016-versjonen legges det vekt på at standarden også må kunne håndtere ulike virksomhetskonstellasjoner, der ansvaret for håndteringen av records kan strekke seg utover tradisjonelle organisasjonsgrenser og jurisdiksjoner. Profesjonsutøverne må kunne forstå og møte et mangfold av både interne og eksterne interessenters behov. Det er et betimelig tilskudd, standarder og teori om arkivdanning har i liten grad vært innrettet mot dokumentasjon av fellestjenester eller prosessløp på tvers av virksomheter eller etater. Selv om det er varslet i innledningen er det ikke et perspektiv som kommer særlig tydelig til uttrykk så mange steder i den nye versjonen. Først og fremst er det dekket i kapittel 7.3, under overskriften «Understanding the business», som blant flere andre elementer omfatter, i punkt d, «internal and external stakeholder requirements». I 2001-versjonen var eksterne interessenter også nevnt, men bare i forbindelse med vurderinger av oppbevaringsbehov. Mer komplekse organisasjonsformer er dekket i punkt h: identification of the internal and external agents involved in the business activity. Understanding the organization responsible for the business should include identifying whether it comprises a number of organizations working collaboratively or independently in more than one industry, sector, jurisdiction and/or geographical region.

8 Metadataenes rolle i records management er bygget en del ut sammenlignet med tidligere versjon, noe som kan sies å følge naturlig av endringen i definisjonen av ordet metadata. Metadata ses ikke bare som et tilskudd, eller en av flere måter å beskrive noe på, det ses som en definisjonsmessig nødvendighet for at noe skal bli og forbli records. Det slås fast (i avsnitt 5.2.3, s. 6), etter en liste over ulike typer metadata som er påkrevd, at «[r]ecords that do not possess such metadata lack the characteristics of authoritative records». Det er også lagt større vekt på forvaltningen av metadata og av de skjemaer man uttrykker metadata gjennom. Begrepet metodologi, og den tilhørende DIRKS-metoden, er i sin helhet ute av ISO Det man har fått inn i stedet er et helt nytt kapittel om appraisal (kapittel 7). Det dreier seg i denne sammenheng om å analysere og forstå virksomheten, og å kartlegge dokumentasjonskrav med mer. Dette er en syklisk prosess, beslektet med ledelsessysteminnretningen i ISO serien. Begrepet appraisal er kanskje litt forvirrende her, ettersom vi vanligvis oversetter det med bevaringsvurderinger. I det nasjonale forordet til den britiske utgaven, BS ISO :2016, er den britiske speilkomiteen inne på noe tilsvarende: «The meaning of some terms used within this standard differs from UK practice. For example appraisal is used in a broad sense to cover what could be termed analysis». Appraisal i den brede forstand man har fått inn i ISO :2016 omfatter imidlertid også vurderinger som går frem til disponering 3. Appraisal fyller dermed både en rolle som arvtaker etter DIRKS-metodologien i standarden, og som en noe fyldigere bakgrunn for disponeringsbeslutninger enn det man hadde i tidligere versjon. Kapitlet appraisal i den nye ISO :2016 dekker i stor grad, men i forholdsvis komprimert form, innholdet i kapittel 3 i standardens del 2 som nå er trukket. Et annet sentralt begrep fra standardens tidligere del 2 er begrepet «records controls», som var fyldig behandlet i ISO :2001 kapittel 4. I engelskspråklig faglitteratur om internkontroll og sikkerhetsregulering og lignende brukes ordet «controls» ofte i betydningen kontrollmekanisme, reguleringsmåte eller tiltak 4. Det kan for så vidt også bety etterprøving eller revisjon, men jeg anser det rimelig å tenke seg at kontrollmekanismer er en mer treffende oversettelse i denne sammenhengen. Begrepet «controls» fantes også i 2001-versjonen av del 1, men der var det ikke brukt på en stringent og systematisk måte. Begrepet «records controls» er en slags paraplybetegnelse for klassifiseringssystemer, funksjonsbeskrivelser, metadataskjemaer, tilgangsregler, og bevarings- og kassasjonsbeslutninger. I den nye 2016-versjonen har «records controls» fått et eget hovedkapittel (kapittel 8). Records controls er analytisk adskilt som egne enheter i recordssystemet, og ikke integrert i løpende records og aggregeringer. 5 3 Her kan man støtte seg på den norske teksten i NS-ISO 30300:2011, avsnitt 3.3.5, som definerer disponering som «prosesser forbundet med å implementere beslutninger om å beholde, å kvitte seg med, å destruere eller å overføre dokumentasjon ( )» og en tilhørende nasjonal merknad som sier at termen disponering er benyttet for det engelske disposal. 4 Eksempelvis, i informasjonssikkerhetsstandarden ISO blir brannmurer og tilgangsstyring benevnt som mulige, ulike «controls», etter terminologien i sikkerhetskapitlet i personopplysningsforskriften ville man kalle det ulike «tiltak». 5 Med en assosiasjon til mer systemnære standarder kan man kanskje si at adskilte «controls» er i tråd med tankegangen i MoReq, med for eksempel adskilt klassifikasjonssystem, til forskjell fra Noark der slike mekanismer er mer integrert i arkivstrukturen. Dette er imidlertid standarder av et annet slag, og ikke helt direkte sammenlignbart.

9 Sykliske gjennomganger for å forbedre recordssystemet er også et element som var til stede i noen grad i 2001-versjonen, men som er tydeliggjort og vektlagt sterkere i 2016-versjonen. I 2001-versjonen var det et eget, veldig kort kapittel om «monitoring and auditing», i tillegg til et kapittel med samme tittel i standardens del 2, som begge dreide seg om å sjekke internt eller med ekstern hjelp at man overholder myndighetskrav. I 2016-versjonen er «monitoring and evaluation» et delkapittel under «policies and responsibilities», og omfatter utarbeiding og gjennomføring av et program for kontroll, endringshåndtering og kontinuerlig forbedring av recordssystemet. Dette delkapitlet trekker ISO :2016 et godt stykke over i retning av opplegget for ledelsessystemer som ISO serien dreier seg om. Er revideringen av ISO vellykket? Femten år er en forholdsvis høy alder for en versjon av en standard, og en revisjon var på sin plass. Et slags mulig «objektivt» mål på om det er vellykket er kanskje om den opprettholder sin solide posisjon innen faget. Den vurderingen må nødvendigvis ligge litt frem i tid. Det går an å tilby en litt mer subjektiv vurdering, som selvfølgelig ikke må ses på som annet det. Jeg mener at de grepene som er gjort i det store og hele er fornuftige, og kanskje særlig vektleggingen av at arbeidet med å forstå virksomheten og dokumentasjonsbehovene kan trenge å ta inn over seg mer komplekse virksomhets- og tjenestestrukturer. Struktur og sammenheng i kapitlene har etter mitt syn blitt bedre. De konkrete endringene som er gjort kan diskuteres både ut fra smak og behag, og som faglig flisespikkeri. Jeg synes for eksempel at verbet «enables» i definisjonen av metadata er klargjørende, mens substantivet «asset» i definisjonen av records ikke er det. Det jeg likevel synes er mest tankevekkende er at ISO insisterer på sin posisjon som frittstående og grunnleggende standard på området. For meg blir det stadig mer tydelig at den er en integrert del av hele porteføljen av records management standarder, og påvirkes av utviklingen av andre omkringliggende standard i like stor grad som den selv påvirker. Kvaliteten og egnetheten av records management-standardene er avhengig av hvor godt de henger sammen totalt sett, og ikke bare av hvor god hver enkelt standard er isolert sett. Jeg er litt bekymret over sammenhengen i familien av standarder. De forskjellene som oppstår er kanskje delvis uunngåelige på grunn av at revisjonsarbeidet er asynkront, men en del av tvetydighetene og uoverensstemmelsene i begrepsbruken kunne antakelig ha vært unngått. Å forene konsensus med faglig utvikling ser ut til å være en krevende oppgave. Litteratur Bould, M., & Bjerkelien, J. (2015). ISO Information & documentation Management system for records på norsk en ny start. 2015, 6. doi: /ta.1315 Hjulstad, H. (2016, ). [Personlig kommunikasjon, e-post - SV: Spørsmål: Er SN-ISO/TR :2001 fremdeles gyldig som norsk standard?]. Hofman, H. (2008). «ISO Standardisation in records and archives management». Powerpoint-presentasjon, tilgjengelig fra Statsarkivet i St. Gallen-kantonen, Sveits. Hentet fra

10 nload.ocfile/praesentation%20hofman.pdf International Organization for Standardization TC46/SC11. (2016). N1609 Resolutions of the 32nd ISO/TC 46/SC 11 Archives/records management meeting. Hentet fra e%2032nd%20isotc46sc11%20meeting%20may%202016%20wellington.pdf Oliver, G. (2014). International records management standards: the challenges of achieving consensus. Records Management Journal, 24(1), doi: doi: /rmj Reed, B. (1997). Electronic records management in Australia. Records Management Journal, 7(3), Upward, F. (1996). Structuring the records continuum. Part 1: post custodial principles and properties. Archives and manuscripts, 24(2),

Hvilken standard angår oss i arkivdanningen?

Hvilken standard angår oss i arkivdanningen? Hvilken standard angår oss i arkivdanningen? Frokostmøte DOGA Geir Magnus Walderhaug regionsleder Norsk Arkivråd Region øst 29. februar 2012 ISO Standard Norge - andre ISO ikke eneste aktør Mange IT-standarder

Detaljer

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29 Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29 1 Hva er en standard? standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt

Detaljer

Trondheim, SEMINAR: TA GREP OM ENERGIEN MED NS-EN ISO 50001:2018

Trondheim, SEMINAR: TA GREP OM ENERGIEN MED NS-EN ISO 50001:2018 Trondheim, 2019-01-28 SEMINAR: TA GREP OM ENERGIEN MED NS-EN ISO 50001:2018 AGENDA Standard Norge Privat, uavhengig, medlemsorganisasjon, non-profit Etablert 2003, røtter til 1923 Standarder på de fleste

Detaljer

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Standarder med relevans til skytjenester

Standarder med relevans til skytjenester Knut Lindelien, 2016-02-09 Standarder med relevans til skytjenester DETTE ER EN STAUSOPPDATERING FRA ISO/IEC JTC1 Skytjenester Stort, kjaptvoksende. Kanskje ikke så nytt for teknikeren, men det handler

Detaljer

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby

Detaljer

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling 2013-06-07 ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling GURI KJØRVEN, STANDARD NORGE Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Styreleder Jan A. Oksum og adm. direktør Trine Tveter Privat, uavhengig

Detaljer

Hva er terminologi og fagspråk, og hva skal vi med det?

Hva er terminologi og fagspråk, og hva skal vi med det? Hva er terminologi og fagspråk, og hva skal vi med det? Håvard Hjulstad Standard Norge 2010-04-22 - Håvard Hjulstad 1 Definisjoner 1 fagspråk : språk som blir nyttet av en yrkesgruppe, ofte kjennetegnet

Detaljer

Fra allment arkivskjema til funksjonsbasert arkivbeskrivelse. Det 6. norske arkivmøtet Ålesund, 18. april 2013 Jon Atle Haugen

Fra allment arkivskjema til funksjonsbasert arkivbeskrivelse. Det 6. norske arkivmøtet Ålesund, 18. april 2013 Jon Atle Haugen Fra allment arkivskjema til funksjonsbasert arkivbeskrivelse Det 6. norske arkivmøtet Ålesund, 18. april 2013 Jon Atle Haugen 1 Arkivbeskrivelse Tradisjonelt: Informasjon produsert i arkivdepotet etter

Detaljer

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

Autentiske data hva er det og hvordan sikres det?

Autentiske data hva er det og hvordan sikres det? Autentiske data hva er det og hvordan sikres det? Olav Sataslåtten seniorrådgiver Riksarkivet Seksjon for digitalt depot NorDig 2014 København 1 Autentisitet to aspekter: 1. Autentisitet i aktivt arkivdanningsperspektiv

Detaljer

Europeisk standardiseringsprosjekt CEN/TC 461 Public Procurement

Europeisk standardiseringsprosjekt CEN/TC 461 Public Procurement 2019-08-28 Standard Morgen Europeisk standardiseringsprosjekt CEN/TC 461 Public Procurement Marthe Hagberg, mfh@standard.no Europeisk regelverk for offentlige anskaffelser danner bakgrunn for opprettelsen

Detaljer

ISO-standarderfor informasjonssikkerhet

ISO-standarderfor informasjonssikkerhet Verifying security since 1999 ISO-standarderfor informasjonssikkerhet ISO/IEC 27000-serien Information technology Security techniques oiso/iec 27000 Information security management systems Overview and

Detaljer

Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv

Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv Kristine Brorson 05.12.2018 Agenda Hva er internkontroll? Hvordan gå fra arkivplan til internkontroll? Hvordan gjennomføre internkontroll? Hvordan få ledelsen

Detaljer

Berit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK

Berit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK Berit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO 45001 LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK Historien bak ISO 45001 2000 2007 2018 1. utgave OHSAS 18001:1999 Ny

Detaljer

Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK

Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO 45001 LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK ISO/PC 283 Occupational health and safety management systems 70 Participating Countries, 16 Observing

Detaljer

OVERSETTERNES LILLE RØDE

OVERSETTERNES LILLE RØDE OVERSETTERNES LILLE RØDE En huskeliste for Standardiseringssekretariatet, oversettere, prosjektledere og andre som jobber med tekst i standarder. 1 Innholdsfortegnelse 1 Håndtering av endringer i standardene...3

Detaljer

Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv i din virksomhet. Kristine Brorson

Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv i din virksomhet. Kristine Brorson Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv i din virksomhet Kristine Brorson 05.09.2018 Agenda Hva er internkontroll? Hvordan gå fra arkivplan til internkontroll? Hvordan gjennomføre internkontroll?

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK. Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015

DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK. Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015 DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015 HVEM ER JEG? KRISTINE SYNNØVE BRORSON Manager for Information Management i Sopra Steria Utnevnt fagekspert

Detaljer

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV Abelia Innovasjon Fagnettverk for Informasjonssikkerhet Oslo 17. mars 2005 Sikkerhet og tillit hva er sammenhengen? Ketil Stølen Sjefsforsker/Professor

Detaljer

Hvordan kan ISO-standarder for arkiv forbedre arkivfunksjonen Folloarkivets dagskonferanse

Hvordan kan ISO-standarder for arkiv forbedre arkivfunksjonen Folloarkivets dagskonferanse Martin Bould, Prinsipal, EVRY 24.11.2015 Hvordan kan ISO-standarder for arkiv forbedre arkivfunksjonen Folloarkivets dagskonferanse Her er det ca 57 foiler De er nå sortert i en rekkefølge som gjør at

Detaljer

Veien til ISO 20000 sertifisering

Veien til ISO 20000 sertifisering Mål: 41 40 39 38 37 36 Veien til ISO 20000 sertifisering Forretningsidé Forbedringer 29 Definere kunder/pros. i verktøy 30 30 31 Mister ansatte Branding 32 Satsningsområde 33 Syneligjøre KPI er 34 ITIL

Detaljer

Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag. 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1

Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag. 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1 Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1 Hvorfor Noark-5? Generell teknologisk utvikling (1998-2006) Flere organ i samme database Sikring av dokumenters

Detaljer

Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskrivelse

Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskrivelse 12. november 2012 Trine Nesland Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskrivelse Arbeidskrav 2 høst 2012 Bachelor i arkiv og dokumentbehandling Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek-

Detaljer

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK Hvorfor? Ambisjon: Statnetts anleggsforvaltning skal reflektere god praksis iht. PAS 55 Økt presisjon

Detaljer

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering SN/K186 Standard Norge, Komite 186 Norsk skyggekomite: ISO IEC/JTC1/SC36 CEN TC353 ISO/IEC JTC1/SC36 (ITLET)

Detaljer

Frokostseminar ISO 30300-serien Hva kan den brukes til i Norge?

Frokostseminar ISO 30300-serien Hva kan den brukes til i Norge? Frokostseminar ISO 30300-serien Hva kan den brukes til i Norge? Martin Bould Ciber Norge AS i samarbeid med Norsk arkivråd, 17.6.2014 6/24/2014 1 2014 Ciber Eller - Hvor skal jeg begynne? En liten omvei

Detaljer

Saksbehandling, arkivdanning og arkiv om arbeidsprosesser, dokumentasjonsforvaltning og langtidslagring

Saksbehandling, arkivdanning og arkiv om arbeidsprosesser, dokumentasjonsforvaltning og langtidslagring Saksbehandling, arkivdanning og arkiv om arbeidsprosesser, dokumentasjonsforvaltning og langtidslagring Samdok-konferansen, Gardermoen 11.11.2015 Jon Atle Haugen Riksarkivet 1 Saksbehandling Verdi som

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

Endringer i revidert ISO 50001

Endringer i revidert ISO 50001 Endringer i revidert ISO 50001 Hans Even Helgerud Norsk Energi Miniseminar energiledelse Standard Norge (SN/K 295) Clarion Hotel & Congress, Trondheim 29. januar 2018 En ledelse ett system Integrering

Detaljer

Arkivplan - internkontroll

Arkivplan - internkontroll Arkivplan - internkontroll Pål Mjørlund Kommunearkivkonferansen 2018 Disposisjon Hvorfor har vi internkontroll? Kvalitet i arkiv Verktøy for å sikre internkontroll Hva er internkontroll? Rådmannens internkontroll

Detaljer

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for kvalitetsstyring Kvalitetsstyringssystemer kan bidra til at organisasjoner bedrer kundetilfredshet. Kunder krever produkter med

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

VEIEN TIL ET LEDELSESSYSTEM MED NS-EN ISO 9001:2015 VERITECH AS V/ MAGNUS ROBBESTAD

VEIEN TIL ET LEDELSESSYSTEM MED NS-EN ISO 9001:2015 VERITECH AS V/ MAGNUS ROBBESTAD VEIEN TIL ET LEDELSESSYSTEM MED NS-EN ISO 9001:2015 VERITECH AS V/ MAGNUS ROBBESTAD HISTORIEN TIL ISO 9001 ISO 9001 : Fra kvalitetskontroll til en ledelsesstandard 1988 1994 2000 2008 2015 1988 Dokumenterte

Detaljer

Modellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv. Litt om modeller/modellering

Modellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv. Litt om modeller/modellering odellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv Trond Aalberg IDI, NTN Oversikt Litt om modeller/modellering FRBR er og FRBR oo Teoretisk perfeksjonisme eller forenkling for brukere? odeller/mønster

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

ISO standard for vurderingssprosesser

ISO standard for vurderingssprosesser Internasjonal kvalitetssikring innen det arbeidspsykologiske ISO standard for vurderingssprosesser Norsk Standards Frokostmøte 07.05.2013 v/sverre L. Nielsen Seniorrådgiver Norsk Psykologforening Norsk

Detaljer

Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO/CD2 45001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ

Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO/CD2 45001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO/CD2 45001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ Historie ISO 45001 2000 2007 2016 1. utgave OHSAS 18001:1999 Ny BS standard Oversatt til norsk Helse er tatt med Mer forenlig

Detaljer

Riksrevisjonen møter styret

Riksrevisjonen møter styret US 60/2017 Riksrevisjonen møter styret Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/03135 Vedlegg: Riksrevisjonens beretning til årsregnskapet

Detaljer

Prosesser og rutiner. KDRS fase to. Kontaktseminar 2013 Petter Pedryc

Prosesser og rutiner. KDRS fase to. Kontaktseminar 2013 Petter Pedryc Prosesser og rutiner KDRS fase to Kontaktseminar 2013 Petter Pedryc Tema for foredraget Fase en avsluttes våren 2013. Prosjektet har funnet sin form, men mindre justering kan forekomme ved praktisk anvendelse.

Detaljer

Erfaringer med innføring av styringssystemer

Erfaringer med innføring av styringssystemer Erfaringer med innføring av styringssystemer Kåre Presttun kaare@mnemonic.no Kåre Presttun Sivilingeniør fra NTH 1979 Jobbet med sikkerhet siden våren 1980 Har jobbet mye med standardisering Medlem av

Detaljer

Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18.

Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18. Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18. november 2009 Dokumentasjon/fagsystemer/NOARK Hva er dokumentasjon

Detaljer

Funksjonsbasert analyse og metodetilnærming

Funksjonsbasert analyse og metodetilnærming Funksjonsbasert analyse og metodetilnærming «Ta styringen!» Norsk Arkivråd, 16.-17. mars 2015 Trine Nesland trine.nesland@arkivrad.no Fra programmet: «De nye bevarings- og kassasjonsbestemmelsene fra Riksarkivet

Detaljer

Hva er en funksjon? www.steria.com. Hvilke fordeler gir det?

Hva er en funksjon? www.steria.com. Hvilke fordeler gir det? Hva er en funksjon? Hvilke fordeler gir det? 16.06.2013 Agenda Organisering av arkiv Funksjoner Fordeler med funksjonsbasert organisering 16.06.2013 2 Organisering av arkiv 16.06.2013 Fra mappe til automatisk

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

NOR/311D0155.grbo OJ L 63/11, p

NOR/311D0155.grbo OJ L 63/11, p NOR/311D0155.grbo OJ L 63/11, p. 22-25 COMMISSION DECISION of 9 March 2011 on the publication and management of the reference document referred to in Article 27(4) of Directive 2008/57/EC of the European

Detaljer

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for kvalitetsstyring Kvalitetsstyringssystemer kan bidra til at organisasjoner bedrer kundetilfredshet. Kunder krever produkter med

Detaljer

Veien frem til NS-EN ISO 50001

Veien frem til NS-EN ISO 50001 Veien frem til NS-EN ISO 50001 Seniorrådgiver Hans Even Helgerud Norsk Energi Lansering av NS-EN ISO 50001 Næringslivets Hus, Oslo - 7. mai 2012 Utvikling veiledere og standarder Et utvalg av veiledere

Detaljer

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte Mal for NS/oversatt ISO i én spalte Versjon 5.2 2 Det er utarbeidet to maler for Norsk Standard som til sammen skal dekke de forskjellige variantene som utarbeides. Malene danner grunnlaget for videre

Detaljer

Vår referanse 2017/ FORSVARSDEPARTEMENTET Org. nr.: Riksrevisjonens beretning Til Forsvarsdepartementet Uttalelse om revisjonen av å

Vår referanse 2017/ FORSVARSDEPARTEMENTET Org. nr.: Riksrevisjonens beretning Til Forsvarsdepartementet Uttalelse om revisjonen av å Vår referanse 2017/00773-18 FORSVARSDEPARTEMENTET Org. nr.: 972417823 Riksrevisjonens beretning Til Forsvarsdepartementet Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Riksrevisjonen har revidert

Detaljer

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet Hva er CEN? Etablert på 70-tallet 30 nasjonale medlemmer

Detaljer

Hvor går veien videre nasjonalt Standard Morgen

Hvor går veien videre nasjonalt Standard Morgen Hvor går veien videre nasjonalt Standard Morgen - 2019-04-30 Kjell Ivar Bakkmoen - Arkitekt MNAL / Spesialrådgiver / Fagansvarlig BIM Sykehusbygg Delegat og leder norsk speilkomite for ISO/TC 59/SC13 &

Detaljer

ISO 55000-serien Asset management

ISO 55000-serien Asset management Guri Kjørven, 2013-01-18 ISO 55000-serien Asset management ISO 55000-serien Asset management 55000 Asset management - Overview, principles and terminology 55001 Asset management - Management systems -

Detaljer

Vår referanse 2016/01233-3 ARBEIDSRETTEN Org. nr.: 971525681 Riksrevisjonens beretning Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet 2016 Konklusjon Riksrevisjonen har revidert Arbeidsrettens årsregnskap for

Detaljer

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for kvalitetsstyring Kvalitetsstyringssystemer kan bidra til at organisasjoner bedrer kundetilfredshet. Kunder krever produkter med

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for kvalitetsstyring Kvalitetsstyringssystemer kan bidra til at organisasjoner bedrer kundetilfredshet. Kunder krever produkter med

Detaljer

ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR. Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri

ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR. Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri ISO/DIS 45001:2016 Occupational health and safety managment systems Requirements with guidance for use Overordnet mål: forebygge

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine

Detaljer

«Politikken i arkivloven er koblingen mot offentleglova»...jeg tror det ble noe feil med tittelen her

«Politikken i arkivloven er koblingen mot offentleglova»...jeg tror det ble noe feil med tittelen her «Politikken i arkivloven er koblingen mot offentleglova»...jeg tror det ble noe feil med tittelen her 18 mars 2014 14.10 14.40 Martin Bould Ciber Norge I paragrafens tegn, Norsk arkivråd 3/20/2014 1 2014

Detaljer

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål

Detaljer

TJENESTEAVTALER FOR OFFENTLIG DOKUMENTASJONSFORVALTNING

TJENESTEAVTALER FOR OFFENTLIG DOKUMENTASJONSFORVALTNING TJENESTEAVTALER FOR OFFENTLIG DOKUMENTASJONSFORVALTNING MED PERSPEKTIVER FRA NORGES BANK OG NA S TJENESTEAVTALETURNÉ 2018 André Neergaard Andre.neergaard@norges-bank.no Agenda Hva er en tjenesteavtale

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Vår referanse 2016/00861-3 Riksrevisjonen SPRAKRADET Org. nr.: 971527404 Riksrevisjonens beretning Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Riksrevisjonen har revidert Sprakradets arsregnskap

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Til Kulturdepartementet Fra SN/K 177: Standard Norge Komité 177 Informasjon og dokumentasjon ved Kristine Brorson (leder for komiteen)

Til Kulturdepartementet Fra SN/K 177: Standard Norge Komité 177 Informasjon og dokumentasjon ved Kristine Brorson (leder for komiteen) Til Kulturdepartementet Fra SN/K 177: Standard Norge Komité 177 Informasjon og dokumentasjon ved Kristine Brorson (leder for komiteen) Høringssvar fra Standard Norges komite for biblioteks- og dokumentasjonsforvaltningsstandarder

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Generelle bestemmelser Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk...3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter...3 3 NORMGIVENDE

Detaljer

Sertifisering av personell innen kvalitet- miljø og risikostyring. Hvorfor er akkreditert sertifisering viktig?

Sertifisering av personell innen kvalitet- miljø og risikostyring. Hvorfor er akkreditert sertifisering viktig? Sertifisering av personell innen kvalitet- miljø og risikostyring Hvorfor er akkreditert sertifisering viktig? Hva er sertifisering? «Alle» kan i prinsippet foreta sertifisering «En sertifisering refererer

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET NS-EN ISO 9001 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Krav til systematiske metoder

Detaljer

Var referanse 2016/01125-5 Riksrevisjonen NASJONALBIBLIOTEKET Org. nr.: 976029100 Riksrevisjonens beretning Til Norsk Lokalhistorisk Institutt Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Riksrevisjonen

Detaljer

Standard for begrepskoordinering

Standard for begrepskoordinering Standard for begrepskoordinering Versjon/dato: 0.85/2012-12-12 Denne versjonen: [permanent URL kommer senere] Siste versjon er tilgjengelig fra: [permanent URL kommer senere] Spørsmål og kommentarer rettes

Detaljer

Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse

Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse Håvard O. Skaldebø, director, Metier AS 31.10. 2014 Litt prosjekthistorie på 4:14 min http://www.youtube.com/watch?v=vt3y2vd7348 Study reveals

Detaljer

Er arketype-metodikken aktuell å benytte på nasjonalt plan i Norge? Jostein Ven, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Er arketype-metodikken aktuell å benytte på nasjonalt plan i Norge? Jostein Ven, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Er arketype-metodikken aktuell å benytte på nasjonalt plan i Norge? Jostein Ven, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Mål / Visjon Felles språk for strukturerte pasientjournaler: For å dele, utveksle, gjenbruke,

Detaljer

a17658-O12b-454d-80c3-449e2a4298a3: / I' Deres dato Deres refera nse

a17658-O12b-454d-80c3-449e2a4298a3: / I' Deres dato Deres refera nse 453412571 84a17658-O12b-454d-80c3-449e2a4298a3:3 Vår saksbehandler Lill Jensen 22241400 Vår dato Vår referanse 28.04.2017 2016/01041-4 I' Deres dato Deres refera nse Postboks KRIMINALOMSQRGEN DOKUMENTSENTER

Detaljer

GDPR (personopplysningsloven)

GDPR (personopplysningsloven) GDPR (personopplysningsloven) RAGNAR STURTZEL EVRY PUBLIC GDPR vs. dagens lov: Hva er nytt Hva er gammelt Hva må man gjøre Men først: Hvor mange kjenner dagens personopplysningslov som har vært gjeldende

Detaljer

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet - Standarder - Jan G. Eriksson 1 Temaer i presentasjonen

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand

Detaljer

Marianne H. Tengs, på "Åpent møte om Noark og andre utfordringer i dokumentasjonsforvaltningen",

Marianne H. Tengs, på Åpent møte om Noark og andre utfordringer i dokumentasjonsforvaltningen, Takk for invitasjon til å holde innlegg! Vi i Norsk Arkivråd synes det er på høy tid med en bred debatt om Noark, og vi bidrar gjerne. Jeg antar jeg ble invitert på bakgrunn av et innlegg vi hadde på digi.no

Detaljer

Registrering av e-post e-postrekker og dokumentbegrepet. Norsk arkivråds høstseminar 23.10.13 Øivind Kruse Arkivar, Riksarkivet

Registrering av e-post e-postrekker og dokumentbegrepet. Norsk arkivråds høstseminar 23.10.13 Øivind Kruse Arkivar, Riksarkivet Registrering av e-post e-postrekker og dokumentbegrepet. Norsk arkivråds høstseminar 23.10.13 Øivind Kruse Arkivar, Riksarkivet -Så hva har skjedd? Har dere funnet eposten med invitasjonen? - Ja, vi fant

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Vedr Revisjon av årsregnskapet for Tolletaten 2016

Vedr Revisjon av årsregnskapet for Tolletaten 2016 Riksrevisjonen 0032 Oslo 32 Postboks 8122 Dep 0032 OSLO Vedr. 2016-00951-6 - Revisjon av årsregnskapet for Tolletaten 2016 Riksrevisjonen sender post digitalt til alle virksomheter og privatpersoner. Dette

Detaljer

EQUASS ASSURANCE FORBEREDELSE AV REVISJONSBESØKET HOS TJENESTELEVERANDØREN.

EQUASS ASSURANCE FORBEREDELSE AV REVISJONSBESØKET HOS TJENESTELEVERANDØREN. EQUASS ASSURANCE FORBEREDELSE AV REVISJONSBESØKET HOS TJENESTELEVERANDØREN. (SITE VISIT PREP AR ATI ON FORM) Revisjonsbesøk: 2012 by European

Detaljer

Fagseminar 2012- Norsk havneforening

Fagseminar 2012- Norsk havneforening Fagseminar 2012- Norsk havneforening Miljøsertifiseringfordeler og utfordringer Sten Ulrik Heines Samfunnet/markedskreftene Skadevolder/forurenser skal betale, økt lønnsomhetskrav NOK Skjerpede/endrede

Detaljer

Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen

Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen 4. Februar 2016 Overordnet oppsummering Godt tilpasset organisasjonens øvrige styringsstruktur Oppfattes som nyttig og tilfører

Detaljer

Internkontroll for arkiv den nye arkivplanen?

Internkontroll for arkiv den nye arkivplanen? Kristine Synnøve Brorson, Senior Consulting Manager Sopra Steria Norsk Arkivråds Høstseminar 19.10.2017 Delivering Transformation. Together. Internkontroll for arkiv 1. Hva? 2. Hvorfor? 3. Hvordan? 2 1.

Detaljer

ARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS

ARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS ARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS Av arkivsjef Hilde Elvine Bjørnå, Arkiv Troms Rammene er i endring Kommune- og regionreform Ny kommunelov Ny personvernlov Ny forvaltningslov Evaluering av Offentleglova

Detaljer

DIGITALE MODELLER OG MENTALE MODELLER

DIGITALE MODELLER OG MENTALE MODELLER DIGITALE MODELLER OG MENTALE MODELLER (standarder og standardisering) Formidlet 2013-04-24 på VIANOVA Brukerkonferanse i Oslo av Eilif Hjelseth, Digitale UMB E-post: eilif.hjelseth@umb.no DIGITALE MODELLER

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

Verdiløse arkiv? Norsk Arkivråds høstseminar 20.oktober 2015. Lars-Martin Kristensen Rune Stenhaug Systemintegrasjon AS

Verdiløse arkiv? Norsk Arkivråds høstseminar 20.oktober 2015. Lars-Martin Kristensen Rune Stenhaug Systemintegrasjon AS Verdiløse arkiv? Norsk Arkivråds høstseminar 20.oktober 2015 Lars-Martin Kristensen Rune Stenhaug Systemintegrasjon AS Informasjonsforvaltning i praksis? Undersøkelser viser at en kunnskapsarbeider bruker

Detaljer