FESTNINGEN SOM KONSERTARENA INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FESTNINGEN SOM KONSERTARENA INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 4"

Transkript

1 TRONDHEIM KOMMUNE FESTNINGEN SOM KONSERTARENA ADRESSE COWI AS Hafstadvegen Førde TLF WWW cowi.no STØYUTREDNING INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 4 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy utenfor støyfølsomme bygninger Støynivå innendørs 6 4 FORUTSETNINGER OG BEREGNINGSPRINSIPP Underlag og metode Musikkanlegg Veitrafikk 10 5 RESULTATER Utendørs støynivå Skjerming Usikkerhet Innendørs lydnivå 14 OPPDRAGSNR DOKUMENTNR. RAP001 VERSJON 2 UTGIVELSESDATO 23. mai 2013 UTARBEIDET KJBI KONTROLLERT BST GODKJENT BST

2 2/16 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 1 INNLEDNING COWI AS har på oppdrag fra Trondheim kommune, avdeling Kultur og Næring, foretatt en støyanalyse i forbindelse med Trondheim kommunes pågående mulighetsstudie om bruk av Kristiansten festning som konsertarena for større utendørskonserter. Kristiansen festning ligger øst for Trondheim sentrum. Nærmeste støyfølsomme bygninger er Bakklandet Menighets Omsorgssenter (BMO) og boliger langs Festningsgata og Tyholtveien. Avstand mellom planlagt sceneplassering og BMO er cirka 110 meter. Mulighetsstudie av Kristiansten festning som konsertarena av PwC (31. juli 2012) beskriver tre forskjellige konsertvarianter (14 000, og publikummere), hvorav to med samme sceneorientering ( og publ.). Denne vurderingen er utført med basis i de to alternativene med hhv og publikummere (se Figur 1 og Figur 2). I tillegg er det vurdert en variant for ca publikummere, med optimalisert scenevinkel (se Figur 3). Alternativet med tilskuere i PwCs rapport vil gi tilnærmet samme støybelastning mot naboer som alternativet med publikummere, og er derfor ikke vurdert separat. Figur 1 Alternativ A. Scene mot vest, opp til publikummere

3 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 3/16 Figur 2 Alternativ B. Scene mot sør, opp til publikummere Figur 3 Alternativ C. Scene mot sørvest, opp til publikummere

4 4/16 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 2 SAMMENDRAG Det er utført beregninger av støynivåer på uteareal og fasader basert på realistiske høyttalersystemer og lydnivåer for de tre alternative sceneoppsettene vist i Figur 1-3. Støysonekart er vist i vedlegg A. Grenseverdier for støybelastning mot naboer er basert på IS-0327 Musikkanlegg og helse, veileder til arrangører og kommuner fra Helsedirektoratet. Veilederen angir anbefalte støygrenser for musikkaktiviteter både utenfor og innenfor omkringliggende bygninger med støyfølsom bruk (boliger, hytter, sykehjem, barnehager og skoler i brukstiden, mm). For inntil 6 konserter pr. år settes det kun krav til utendørs støynivå. Relevante grenseverdier er L p,aeq,30min 75 db mellom kl og L p,aeq,30min 70 db mellom kl Det forutsettes at arrangementene er avsluttet kl 23. I praksis blir derfor lydnivå på kveldstid (etter kl 19) dimensjonerende. Beregnede støynivåer på fasader på BMO vil være innenfor grenseverdiene for alternativ A og C, men grenseverdiene vil overskrides for alternativ B. For alternativ A vil beregnet utendørs lydnivå for de fleste boliger i området ligge under grenseverdiene, men enkelte boliger rundt konsertområdet vil ligge over grenseverdiene. Gjennom optimalisering av scenevinkel og høyttaleroppsett vurderes det likevel som sannsynlig å kunne tilfredsstille grenseverdiene for alle boliger i området. Alternativ B vil både overskride grenseverdiene ved BMO og for en betydelig del av boligene i området, spesielt de som ligger nærmest Festningsgata. De mest støyutsatte naboene vil få gjennomsnittlige A-veide nivåer på over 90 dba. Dette alternativet frarådes derfor publikummere vurderes av oppdragsgiver å være den kritiske publikumskapasiteten for å kunne arrangere konserter med de største internasjonale artistene. Alternativ C er den sceneplasseringen vest for Festningen som gir lavest støybelastning mot naboer, men samtidig er over den kritiske kapasitetsgrensen på Alternativ C gir en betydelig reduksjon i lydbelastningen både mot BMO og boliger i området sammenlignet med alternativ B. De mest støyutsatte naboene vil likevel få en signifikant overskridelse av grenseverdiene i IS Gjennomsnittlig A-veid lydnivå vil være ca. 85 db for de mest støyutsatte fasadene. Dersom man ønsker å gå videre med alternativ C vil det kreve aksept fra berørte naboer samt avbøtende tiltak. Et mulig annet alternativ med publikumskapasitet opp mot vil være å utvide alternativ A ved trekke scenen nærmere Festningsgata, men dette vil øke lydbelastningen mot naboer ved Festningsgata og øvre del av Nonnegata, sammenlignet med situasjonen vist med publikumskapasitet Dette alternativet er ikke behandlet nærmere i rapporten. Det er en viss usikkerhet knytte til beregningene, men det vurderes som realistisk å kunne oppnå like god eller bedre støyundertrykkelse mot støyutsatte naboer ved en faktisk konsert som det som er vist i beregningene i rapporten.

5 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 5/16 I forbindelse med eventuelle konserter på Festningen bør det vurderes å sette krav om kontinuerlig logging av lydnivå på utsatte punkter under konserter og lydsjekk, med absolutte krav til at arrangør overholder definerte maksgrenser. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3.1 Støy utenfor støyfølsomme bygninger Veileder IS-0327 Musikkanlegg og helse, veileder til arrangører og kommuner fra Helsedirektoratet angir anbefalte støygrenser for musikkaktiviteter både utenfor og innenfor omkringliggende bygninger med støyfølsom bruk (boliger, hytter, sykehjem, barnehager og skoler i brukstiden, mm). For grenseverdiene bruker veilederen en todeling: inntil 6 arrangementer pr år: grenseverdi for utendørs støynivå flere enn 6 arrangementer pr år: grenseverdi for utendørs og innendørs støynivå Grenseverdier ihht IS-0327 for utendørs støynivå er angitt i Tabell 1. Tabell 1 Grenseverdier for utendørs støynivå fra musikkaktiviteter ihht IS-0327 Antall arrangementsdager pr år og varighet pr døgn Periode 1-6 dager/år og < 2 t/døgn 1-6 dager/år og > 2 t/døgn Dag kl L p,aeq,30min 80 db L p,aeq,30min 75 db Kveld kl L p,aeq,30min 75 db L p,aeq,30min 70 db Natt kl L p,afmax 55 db - Grenseverdiene er angitt som frittfeltverdier utenfor omkringliggende bygninger med støyfølsom bruk (boliger, hytter, sykehjem, barnehager og skoler i brukstiden, mm). Grenseverdiene gjelder for hele arrangementet. Dvs. for all «livemusikk» og avspilt musikk og tale og for perioder med lydsjekk. I antall arrangementsdager og varighet pr. døgn skal all bruk av forsterket lyd regnes med. Hvis det i samme område er flere arrangementssteder som utsetter de samme boligene for høy lydbelastning, gjelder grenseverdiene for den samlede virksomheten. Ved behov for kontrollmålinger benyttes Norsk Standard NS 8172:2009 Lydforhold i bygninger. Måling av lydnivå utendørs fra tekniske installasjoner på de mest utsatte stedene under arrangementet. Måleresultatene må kunne dokumenteres i ettertid.

6 6/16 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 3.2 Støynivå innendørs Ved flere enn 6 arrangementer pr år stilles det i tillegg krav til innendørs lydnivå i oppholds- og soverom. Grenseverdier ihht IS-0327 for innendørs lydnivå er angitt i Tabell 2. Tabell 2 Grenseverdier for innendørs lydnivå fra musikkaktiviteter ihht IS-0327 Antall arrangementsdager pr år > 6 dager/år L p,at 25 db I oppholdsrom og soverom L p,afmax 27 db L p,cmax 47 db Ved behov for kontrollmålinger benyttes Norsk Standard NS-EN 16032:2004 Akustikk Måling av lydtrykknivå fra tekniske installasjoner i bygninger Teknisk metode. Måleresultatene må kunne dokumenteres i ettertid. I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er den strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C bygninger som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Utdrag fra NS 8175: Diskoteker, dansesteder, treningssentre o.l. bør ikke plasseres i samme bygning som boliger. Slik aktivitet i tilliggende bygninger er også ofte et problem. Dersom slik plassering likevel velges, skal grenseverdiene for lydnivå for aktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner i nærings- og servicevirksomhet og brukes som utgangspunkt for grenseverdier for lydisolasjon. Dette ligger som basis for grenseverdiene som er brukt i IS-0327 for innendørs lydnivå fra musikkaktiviteter (se Tabell 2). Disse verdiene er identiske med kravene for klasse C i oppholds- og soverom i boliger fra tekniske installasjoner i nærings- og servicevirksomhet i samme bygning. For helsebygninger (sykehus, pleieinstitusjoner o.l.), gjelder 3 db mindre strenge krav for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner sammenlignet med boliger. Grenseverdiene for klasse B i beboerrom i helsebygninger tilsvarer grenseverdiene i IS-0327 for musikkaktiviteter. Som en orientering er det i Tabell 3 gitt en oversikt over krav til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i NS 8175 for de aktuelle oppholdsrommene.

7 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 7/16 Tabell 3 Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner ihht NS 8175 Type brukerområde Målestørrelse Klasse B Klasse C I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i nærings- og servicevirksomhet i samme bygning L p,at (db) L p,afmax (db) I beboerrom i helsebygninger fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning L p,at (db) L p,afmax (db) Tabell 3 viser at det ikke gjelder strengere krav for innendørs lydnivå i helsebygninger (sykehus, pleieinstitusjoner o.l.) enn i boliger. I IS-0327 er sykehjem likestilt med boliger. Gjeldende regelverk gir derfor ikke grunnlag for å stille strengere krav til støybelastning fra musikkarrangementer for sykehjem enn for boliger. Selv om det ikke settes krav til innendørs lydnivå ved inntil 6 arrangementer pr år, er det foretatt beregninger av fasadeisolasjon og innendørs lydnivå i de mest utsatte beboerrommene på BMO. Mulig forbedring av fasadeisolasjon er også vurdert. Disse beregningene må anses som orienterende med tanke på forventet lydbelastning for beboere ved BMO, men kan ikke knyttes opp mot myndighetskrav eller grenseverdier. 4 FORUTSETNINGER OG BEREGNINGSPRINSIPP 4.1 Underlag og metode Både beregning av utendørs lydforplanting og lydutbredelse fra høyttalersystem gjøres ved hjelp av simuleringsverktøy som baserer seg på en digital modell av terreng, bygninger/rom, kilder og andre faktorer som vind og temperatur. Dessverre finnes det ingen simuleringsverktøy som både er i stand til å gi en tilstrekkelig nøyaktig eksternstøyberegning og som kan beregne lydutbredelse fra dagens avanserte konsert PA-system 1. Aktuelle PA-konfigurasjoner vil normalt være en kombinasjon av såkalte line-array og avanserte subbassløsninger, der flere enkeltkabinett blir utnyttet sammen slik at man kan styre lyden i en bestemt retning, for et bredt frekvensområde. Det er derfor utført to separate beregninger, der beregningsprogrammet EASE versjon 4.3 er benyttet for å beregne lydutbredelse over publikumsområdet, samt lydutstråling i øvrige retninger (direktivitetsinformasjon.) EASE er det mest benyttede programmet for beregninger av høyttalersystem. Programmet CadnaA er så benyttet for å beregne lydutbredelse fra sceneområdet til BMO og øvrige nærliggende boligområder. CadnaA har ikke mulighet for å modellere avanserte kilder som et line-array, men resultatene fra EASE-beregningene er benyttet for å 1 Beregningsprogrammene Odeon og CATT Acoustic, som ellers kunne ha vært aktuelle for en samlet beregning, har ikke støtte for beregning av aktuelle touring PA-system.

8 8/16 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA modellere ekvivalente kilder i CadnaA som vil gi tilnærmet same lydnivå som høyttalersystemet i posisjoner som ikke er nær scenen. For subbassområdet er retningsegenskaper til høyttalersystemet beregnet ved hjelp høyttalerleverandørenes egne beregningsverktøy pga begrensninger i EASE. Modellering av terreng, bygninger og publikumsområder er basert på foreliggende kartdata samt illustrasjoner fra mulighetsstudien utført av PwC. Beregningene er utført i følgende steg: 1. Det er designet typiske høyttalerløsninger for de ulike sceneoppsettene basert på å oppnå jevn dekning over hele publikumsområdet. Et eksempel på beregnet direktelydsdekning for det største sceneoppsettet er vist under: Figur 4 Illustrasjon av direktelydsdekning i publikumsområde for scene mot sør, opp til publikummere 2. For hver høyttalerflate, samt for komplett subbassystem, er det beregnet direktelydsnivå i 100 meters avstand for alle retninger langs bakken. 3. Hver av de ovenforstående kildene er så modellert i støykartleggingsverktøyet CadnaA med retningsegenskaper, nivå og frekvensspekter gitt av de detaljerte beregningene av høyttalersystemet. Ved hjelp av CadnaA er det utarbeidet støysonekart over området for hvert sceneoppsett, der skjerming og refleksjoner fra andre bygninger, bakkeabsorpsjon, meteorologiske effekter etc. er hensyntatt. Beregning av støyutbredelse fra konsertområdet til de støyfølsomme bygningene nær Kristiansten Festning er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for industristøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet CadnaA versjon 4.3. Beregninger av støynivå på fasadene er utført i CadnaA for hver etasje. I støysonekart er det brukt beregningshøyde 2 meter over bakken. Denne høyden er representativ for å vurdere lydforhold på uteareal. Beregningene er gjort med refleksjoner av andre orden. I henhold til Nordisk beregningsmetode for

9 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 9/16 industristøy er beregninger i CadnaA gjennomført for en værsituasjon hvor det er en svak medvindkomponent på 0 3 m/s fra kilde til mottaker eller tilsvarende lydforplantningsforhold med svak positiv temperaturgradient (svakt økende lufttemperatur med høyden over mark). Innendørs lydnivå i BMO er beregnet ihht NBIs Håndbok 47 Isolering mot utendørs støy. Som grunnlag for beregningene er det benyttet kildespekter for flystøy MFN stamruteflyplass etter år 2002, som tilsvarer beregnet kildespekter for lyd fra konserter ved de mest eksponerte fasadene på BMO. I beregningene er det benyttet digitalt kartunderlag som COWI har fått oversendt fra Trondheim kommune den 10. april 2013 og plantegninger fra BMO datert 6. mai Det er også foretatt befaring ved BMO 18. april 2013 for å vurdere fasadekonstruksjoner samt å få en oversikt over hvor de mest støyfølsomme rommene befinner seg i bygningene. 4.2 Musikkanlegg Basert på opplysninger fra Trondheim kommune vil Kristiansten Festning ikke brukes for mer enn 6 konserter pr år. Varighet av en konsert vil kunne være større enn 2 timer pr døgn. Gjeldende grenseverdier for utendørs støynivå L p,a,eq,30min vil derfor være 75 db i dagperiode (før kl. 19) og 70 db i kveldsperiode (kl ) gjelder (se Tabell 1). Det antas ingen musikkproduksjon etter kl. 23. Det er vurdert aktuelle høyttalerløsninger fra tre av de meste brukte leverandørene for denne type konserter (Meyer Sound Milo/Leo, Nexo Geo T/STM og Martin Sound MLA.) Beregningene som er vist i rapporten er basert på bruk av Nexo Geo T. Dette er representative systemløsninger for de ulike sceneoppsettene, og det vil normalt være mulig å oppnå like god eller bedre direktivitetskontroll med andre aktuelle høyttalersystemer. Det må også bemerkes at det ikke er jobbet spesielt med å optimalisere reduksjon av lydnivå mot støyutsatte områder ved design av systemløsningene, og at det vil være mulig å oppnå en ytterligere forbedret direktivtetskontroll ved videre optimalisering. Dette gjelder spesielt støybelastning mot områder like bak den bakerste del av publikumsområdet (lengst fra scenen.) Beregningene gir derfor et konservativt estimat på hvor stor grad av støyundertrykkelse det er mulig å oppnå mot naboer. I IS-0327 er de foreslått en grenseverdi for A-veid ekvivalent lydtrykksnivå publikumsområdet lik L p,aeq,30min = 99 db, med en såkalt varslingsgrense på L p,aeq,30min = 92 db. Grenseverdiene gjelder for hele publikumsområdet, og er basert på en konsertvarighet på 1 ½ time. I 2 er det dokumentert målinger av lydnivå i publikumsområdet under større utendørs pop/rock-konserter. Gjennomsnittlig A-veid lydtrykknivå fra 1 er db. Basert på en antatt variasjon for A-veid lydtrykksnivå mellom ulike publikumsplasser på ca. ± 4 dba, er de modellerte høyttalersystemene kalibrert 2 A Survey of Sound Levels at Pop Concerts, J.E.T. Griffiths (HSDE Contract Research Report No 35/1991)

10 10/16 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA slik at de gir et gjennomsnittlig A-veid lydtrykksnivå over publikumsområdet på 95 dba. Høyeste beregnede gjennomsnittsnivå over publikumsområdet ligger ca. 6 db over gjennomsnittsnivået midlet over hele publikumsområdet, men denne variasjonen vil kunne reduseres ved ytterligere optimalisering av systemdesignet, slik at alle publikumsplasser kommer under grenseverdien på 99 dba. Frekvensspekteret i publikumsområdet er også kalibrert ihht målinger fra 2. For pop og rock er en forskjell mellom L p,aeq og L p,afmax på ca. 7 db representativ. I PwCs mulighetsstudie er det beskrevet tre forskjellige konsertvarianter (14 000, og publikummere). Som nevnt i innledningen er kun det største og det minste av disse tre alternative vurdert, fordi alternativet med tilskuere i vil gi tilnærmet samme støybelastning mot naboer som alternativet med publikummere. En åpenbar utfordring med de to største alternative i mulighetsstudien er at scenen er orientert parallelt med Festningsgata, noe som vil gi høy lydbelastning mot naboer nærmest publikumsområdet. Moderne linearraysystemer gir mulighet for god kontroll på lydutstrålingen bak- og fremover, men man kan i mindre grad kontrollere sideveis dekning. Litt forenklet vil hver høyttalerflate dekke en sektor på ± 45 til hver side av senteraksen til høyttalerflaten. Dette innebærer at det er vesentlig å vinkle scenen bort fra de mest støyutsatte naboområdene, og fortrinnsvis benytte terrengets naturlige skjermingseffekter for å begrense lydsmitten mot naboer. 4.3 Veitrafikk Det er ikke parkeringsplasser i området som kan håndtere det store antallet biler som kan komme på et stort publikumsarrangement. Ankomst til konsert skjer stort sett på fot fra Trondheim sentrum eller med kollektivtransport (bybuss). Basert på opplysninger i PwCs mulighetsstudie er det gjennomført en indikativ beregning av støy fra (utvidet) kollektiv transport i Festningsgata. Det viser at støy fra busstrafikk er neglisjerbar i forhold til støynivå fra konserter (mer enn 10 db lavere enn gjeldende grenseverdi for støynivå L p,aeq,30min ). Derfor er støy fra trafikk til og fra konsertene ikke vurdert nærmere i denne analysen. 5 RESULTATER 5.1 Utendørs støynivå Publikumsareal Som beskrevet i 4.4 Musikkanlegg, er hvert av de modellerte høyttalersystemene er kalibrert slik at de gir et gjennomsnittlig A-veid lydtrykksnivå over publikumsområdet på 95 dba.

11 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 11/ På uteareal og ved fasade Det er foretatt beregninger av utbredelse musikkstøy fra konsertområde til støyfølsomme bygninger nær Kristiansten Festning. Beregnet lydtrykknivå L p,aeq,30min ved fasade og på uteområder er vist i vedlegg med støysonekart. Gul farge er brukt for L p,aeq,30min mellom 70 og 75 db. Videre er det benyttet en gradert skala fra gult mot rødt i 5 db intervaller som anvist i støysonekartene. Det er vist støysonekart for 3 scenealternativer: Scene mot vest ( publ.): tegningsnr. X-001 Scene mot sør ( publ.) tegningsnr. X-002 Scene mot sørvest (optimalisert retning, p.): tegningsnr. X-003 Støysonekart X-001 viser at BMO og boligene langs Festningsgata og Tyholtveien stort sett ligger utenfor gul sone (L p,aeq,30min < 70 db, grenseverdi til kl ). Noen fasadepunkter til boliger langs Tyholtveien har støynivå opp til 73 db. Støysonekart X-001 viser også at det ligger boliger innenfor gul sone (og delvis oransje sone) på vestsiden av Kristiansten Festning. Disse boligene ligger i utgangspunkt skjermet av terrenget ved Festningen, og beregningene er derfor noe usikre. Beregningene er i tillegg konservative for disse sonene, som kommentert i 4.2 Musikkanlegg. Ved en faktisk konsert med denne sceneplasseringen anses det derfor som realistisk å unngå at noen boliger på vestsiden av Festningen vil komme innenfor gul sone ved optimalisering av høyttalersystemet. (Her vil i praksis meteorologiske forhold, dvs. vind og temperatur som funksjon av høyde over bakken, den aktuelle dagen være av stor betydning.) Støysonekart X-002 og Støysonekart X-003, som presenterer resultater for henholdsvis sceneretning parallelt med Festningsgata og en optimalisert sceneretning med høy publikumskapasitet, viser at alternativet med scenen vridd bort fra Festningsgata særlig vil gi lavere støynivå ved BMOs fasader og for boliger nær Festningsgata i forhold til varianten med sceneretning parallelt med Festningsgata. Figur 5 7 gir utendørs ekvivalent lydtrykknivå, L p,aeq,30min ved fasader på BMO for de 3 variantene. For varianten med scene mot vest vil L p,aeq,30min variere fra < 50 db opp til 69 db. Variant med scene mot sør gir vesentlig høyere nivåer på fasade, fra 62 opp til 85 db (81 db på hovedbygningen). Den siste varianten med scene mot sørvest resulterer i L p,aeq,30min fra < 50 db opp til 67 db.

12 12/16 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA Scene mot vest, publikummere Figur 5 Støynivå L p,aeq,30min ved BMOs fasade, scene mot vest, opp til publikummere, sett fra nordvest Figur 6 Støynivå L p,aeq,30min ved BMOs fasade, scene mot sør, opp til publikummere, sett fra nordvest Scene mot sør, publikummere

13 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 13/16 Figur 7 Støynivå L p,aeq,30min ved BMOs fasade, scene mot sørvest, opp til publikummere, sett fra nordvest Scene mot sørvest, publikummere 5.2 Skjerming Eventuell skjerming av konsertområdet med hensyn på å redusere lydutbredelsen mot de mest støyutsatte områdene er vurdert, men en slik skjerming vil måtte gjøres nær kilden, og selve skjermen må ha relativt høy flatevekt og dekke hele høyttalerflaten for å ha signifikant effekt. Med tanke på at høyeste punkt på hver høyttalerflate typisk vil være meter over bakken, vil en slik skjerming både bli svært visuelt dominerende og krevende å utføre. Dette er derfor ikke vurdert nærmere. Det vil likevel være mulig å beregne effekt av eventuelle støyskjermer ved hjelp av beregningsmodellen i CadnaA. 5.3 Usikkerhet Generelt er beregningene utført med konservative estimater for direktivitetskontroll fra høyttalersystemene. Dette gjelder både optimaliseringen av selve systemdesignet, og måten høyttalerflatene er modellert i CadnaA. Begrensninger i kildemodelleringen i CadnaA medfører generelt at lydnivåene overestimeres noe for områder lenger unna sceneområdet enn de mest støyutsatte nabosonene. I tillegg vil det være en viss usikkerhet knyttet til faktiske sceneoppsett, egenskaper for valgte høyttalersystemer samt lydnivåer og frekvensspekter for ulike musikksjangere og artister.

14 14/16 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA Samlet vurderes det som realistisk å kunne oppnå like god eller bedre støyundertrykkelse mot støyutsatte naboer ved en faktisk konsert som det som er vist i beregningene i rapporten. 5.4 Innendørs lydnivå IS-0327 beskriver ingen krav for innendørs lydnivå ved 6 arrangementer eller mindre pr år. Som en orientering har COWI vurdert innendørs lydnivå L pa,30min for BMO for de oppholdsrommene som har høyeste støynivå på fasaden, og som i følge opplysninger fra BMO også er de mest støyfølsomme (demente beboere.) Rommene er markert med rød firkant på plantegning under (se også Figur 5-7): Figur 8 Plassering av de mest støyutsatte rommene på BMO Beregningene er basert på følgende forutsetninger: vindu: 2-lags termisk isolerglass mm: R w + C 3 2,fly 26 db fasade: 12mm luftet teglsteinkledning, 40mm luftrom, 100mm lettbetong, 50 mm isolert påforing med enkel gipsplate: R w + C 2,fly 49 db ventilasjon: balansert ventilasjonsanlegg Det er forutsatt at lydgjennomgang gjennom takkonstruksjonen ikke bidrar til innenivået. Tabell 4 viser innendørs lydnivå for de 3 scenevariantene. Tabell 4 Innendørs lydnivå i BMO for 3 scenevarianter Oppholdsrom BMO Scene mot vest ( publ.) Scene mot sør ( publ.) Scene mot sørvest ( publ.) 3 R w + C 2,fly : laboratoriemålt veid lydreduksjonstall korrigert for flystøyspektrum representativt for støy fra pop/rock-konserter

15 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA 15/16 Beboerrom (312) 36 db 47 db 34 db Soverom (313) 40 db 51 db 38 db Som beskrevet i 4.2 Musikkanlegg vil maksimalnivåer ligge cirka 7 db høyere enn verdiene i Tabell 4. Fasaden på BMO har relativt god lydisolasjon, men vinduskonstruksjonen er svak, spesielt med hensyn på å redusere lydnivå fra musikk, som har relativt høyt innhold av lavfrekvent lyd. Det er beregnet hvor stor forbedring som er mulig å oppnå ved å montere et ekstra glass på innsiden av eksisterende vinduer. Typisk løsning vil være å montere et 6 mm enkeltglass i stor avstand fra eksisterende vindu, med absorbenter i karmen mellom de to glassene. Dette vil gi en reduksjon i innendørs lydnivå på ca. 10 db. Subjektivt vil dette oppfattes som en halvering av lydnivået.

16 16/16 FESTNINGEN SOM KONSERTARENA Bilag A Støykart

17 Scene publ Festningen som konsertarena X-001 Scene mot vest, publ. Lp,Aeq,30min <= 70.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80 db > 85 db > 90 db Målestokk 1 : 2000 Point Source Road Building Barrier Built-up Area Contour Line Calculation Area Grid: 5m x 5m, høyde: 2 m.o.t Kunde: Trondheim Kommune Oppdragsnr.: Dato: Utarbeidet av: Kjell Bijsterbosch, MSc Kontrollert av: Bård Støfringsdal, Siv.ing

18 Scene publ Festningen som konsertarena X-002 Scene mot sør, publ Lp,Aeq,30min <= 70.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80 db > 85 db > 90 db Målestokk 1 : 2000 Point Source Road Building Barrier Built-up Area Contour Line Calculation Area Grid: 5m x 5m, høyde: 2 m.o.t Kunde: Trondheim Kommune Oppdragsnr.: Dato: Utarbeidet av: Kjell Bijsterbosch, MSc Kontrollert av: Bård Støfringsdal, Siv.ing

19 Scene publ Festningen som konsertarena X-003 Scene mot sørvest, publ. Lp,Aeq,30min <= 70.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80 db > 85 db > 90 db Målestokk 1 : 2000 Point Source Road Building Barrier Built-up Area Contour Line Calculation Area Grid: 5m x 5m, høyde: 2 m.o.t Kunde: Trondheim Kommune Oppdragsnr.: Dato: Utarbeidet av: Kjell Bijsterbosch, MSc Kontrollert av: Bård Støfringsdal, Siv.ing

Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner

Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner IS-0327 Veileder Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner Heftets tittel: Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner Utgitt: April 2011 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Operativ temperatur, robusthet enebolig kjøkken-allrom. Operativ temperatur, tiltakspakke 24 cellekontor. Operativ temperatur, tiltak 5.

Operativ temperatur, robusthet enebolig kjøkken-allrom. Operativ temperatur, tiltakspakke 24 cellekontor. Operativ temperatur, tiltak 5. Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Line R. Karlsen Tiltak mot høye temperaturer i passivhus Del II Litteraturstudie, forslag til regelverk og standarder samt videre arbeider C 30 28 26 24 Operativ temperatur,

Detaljer

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier Arild Gustavsen, jan Vincent thue, peter blom, arvid dalehaug, tormod aurlien, steinar grynning og Sivert Uvsløkk Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk Prosjektrapport 25 2008

Detaljer

Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse

Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Miljøverndepartementet Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Potensial for energisparing for et utvalg bygningstyper med og uten hensyn til kulturminnevern. Beskrivelse av

Detaljer

Operativ temperatur, robusthet enebolig kjøkken-allrom. Operativ temperatur, tiltakspakke 24 cellekontor. Operativ temperatur, tiltak 5.

Operativ temperatur, robusthet enebolig kjøkken-allrom. Operativ temperatur, tiltakspakke 24 cellekontor. Operativ temperatur, tiltak 5. Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen, Line R. Karlsen og Søren Gedsø Tiltak mot høye temperaturer i passivhus Del I Teori, erfaringer, anbefalinger og case-studier C 30 28 26 24 Operativ temperatur, tiltakspakke

Detaljer

Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg

Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg Eksempler på unntak etter plan- og bygningsloven 31-2 1. utgave, april 2015 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn FORORD Bygningsmassen i Norge utgjør omtrent

Detaljer

Tosterødberget videregående skole

Tosterødberget videregående skole Halden kommune PLANBESKRIVELSE for Tosterødberget videregående skole detaljregulering Nasjonal PlanId: G 686 Beskrivelse er datert: 07.07.2014 Dato for siste revisjon av beskrivelse: 21.11.2014 Dato for

Detaljer

Hva sa du? Jeg hører så dårlig!

Hva sa du? Jeg hører så dårlig! Hva sa du? Jeg hører så dårlig! Prosjektoppgave ved HMS verneingeniørskolen, Teknologisk Institutt. Trond Ristebråten, 23.4.2012. Prosjektoppgave Studentens navn: Trond Ristebråten. Linje og studieretning:

Detaljer

Handlingsplan mot støy i Asker kommune

Handlingsplan mot støy i Asker kommune Handlingsplan mot støy i Asker kommune 2013 2018 Etter Forurensningsforskriftens kapittel 5 1 1 Innhold Sammendrag... 3 1 Prosjektbeskrivelse... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Asker kommunes mål for Handlingsplan

Detaljer

LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE. Levanger kommune PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING FEBRUAR 2014

LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE. Levanger kommune PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING FEBRUAR 2014 / / PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE Levanger kommune FEBRUAR 2014 LINK arkitektur AS / Org.nr. NO 975 999 726 / Bankkonto nr. 1602 46 58043

Detaljer

Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud

Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud 2002/15 Rapporter Reports Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud Kostnads ved av kommuner Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy Drammen kommune Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy 2014-03-14 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Grenseverdier og helserisiko 5 2 Tolkning av luftsonekart

Detaljer

INNEKLIMA. Statens helsetilsyn. En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489

INNEKLIMA. Statens helsetilsyn. En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 INNEKLIMA En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 Dette saksområdet er ikke lenger Helsetilsynets. Nyere informasjon om inneklima finnes bl.a. på Folkehelseinstituttets nettsider, www.fhi.no Statens

Detaljer

Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet

Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet Ruterrapport 2012:4 Rapport utarbeidet av Urbanet Analyse AS på vegne av Ruter AS Versjon 1.1 10.2 2012 Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet Ruters forord Ruter mottar

Detaljer

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014 Konsekvensutredning Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014 Oppdraget Oppdragsgiver Helsebygg Midt Norge Oppdragsgivers kontakt Gudmund Moen Oppdragets navn KU

Detaljer

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON. Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON. Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE 15.01.2013, REV. 1, 28.01.2013 REV 2 24.04.2013 1 Forord Stortinget vedtok i 2009 innkjøp av nye kampfly

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg

Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg PLANBESKRIVELSE UTARBEIDET AV ASPLAN VIAK FOR PORSGRUNN KOMMUNE 15.SEPTEMBER 2014 1.BAKGRUNN Arbeidet med reguleringsplanen

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

HMS-arbeid i fiskeindustribedrifter

HMS-arbeid i fiskeindustribedrifter HMS-arbeid i fiskeindustribedrifter Veiledning for BHT Veiledning for ansatte i bedriftshelsetjenester som betjener fiskeindustribedrifter. Forord Dette er en veiledning for ansatte i bedriftshelsetjenester

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING NY BRU OVER GLOMMA I SARPSBORG

KONSEKVENSUTREDNING NY BRU OVER GLOMMA I SARPSBORG KONSEKVENSUTREDNING KU og KDP for ny bru over Glomma i Sarpsborg fase 3 HØRINGSUTGAVE RAPPORT NR. 10057000/7 10.09.2014 Endringsliste VER. DATO STATUS KONTR. AV UTARB. AV 01 09.09.2014 1. utkast Mette

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud 14 OPPDRAG Bergen Luftvurdering Bjørnsonsgate 29 OPPDRAGSNUMMER 667421 OPPDRAGSLEDER Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO UTFØRT AV: noragn KONTROLLERT AV: seleax Vurdering av luftkvaliteten

Detaljer

Praktisk veileder for energimerking

Praktisk veileder for energimerking Praktisk veileder for energimerking 5 2013 V E I L E D E R Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Veileder 5/2013 Praktisk veileder for energimerking Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Etterprøving av bygningers energibruk

Etterprøving av bygningers energibruk Tor Helge Dokka Catherine Grini SINTEF FAG 6 Etterprøving av bygningers energibruk METODIKK SINTEF Fag Tor Helge Dokka og Catherine Grini Etterprøving av bygningers energibruk Metodikk SINTEF akademisk

Detaljer

AS har på. Akustikk-konsult. Tlf 917 03 212. Prosj.nr. 2393. Besøksadr. Torvet 1A

AS har på. Akustikk-konsult. Tlf 917 03 212. Prosj.nr. 2393. Besøksadr. Torvet 1A NOTAT Rev.. 1 Til: Ljøterud Ødegård Kongsberg v/ Hans Petter Barkost Fra: v/ Ånundd Skomedal Dato: 12. september 2013 Mulighetsstudie Stordalenss fabrikk, Kongsberg STØY FRA VEITRAFIKK 1. Orientering har

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Rapport IS-XXXX Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og kompetansesituasjonen ved bruk av tvang

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer