Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Transkript

1 Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2013/ Arkiv: Saksbehandler: Geir Sunde Levang Dato: Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Forslag til detaljregulering av Finstavegen, gbnr. 76/36, 48 m.fl. - "Sollia" Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens og vedtar Utvalget for næring, plan og miljø å legge Forslag til detaljreguleringsplan Finstadvegen, gbnr. 76/36, 48 m.fl. - "Sollia" med reguleringsbestemmelser ut til offentlig ettersyn. Plankart er datert , reguleringsbestemmelser er datert Vedlegg som følger saken: 1 Reguleringsplan 2 Reguleringsbestemmelser 3 Planbeskrivelse 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse 5 Sjekkliste naturmangfoldloven 6 Illustrasjonsplan 7 Redegjørelse fra forslagsstiller om uteoppholdsarealer 8 Støyrapport 9 Rapport: arkeologiske undersøkelser 10 Innkomne merknader -samlet SAKSUTREDNING Bakgrunn for saken Reguleringsplanforslaget fremmes av forslagsstiller Sjåtil og Fornæss AS avdeling Gardermoen på vegne av tiltakshaver Jørn Andersen. Hensikten med planarbeidet er å regulere gbnr 76/36,48 til boligformål, konsentrert og frittliggende småhusbebyggelse i samsvar med gjeldende kommuneplan, samt avklare adkomstløsning og utnyttelsesgrad. Forhold til gjeldende planer og retningslinjer Planområdet er avsatt til boligformål i gjeldende kommuneplan for Eidsvoll, med en stripe avsatt til LNF(Landbruk-, natur-, og friluftsområde) på gbnr 76/48. Dette oppfattes (av forslagsstiller) som en unøyaktighet i opptegning av kommuneplan i forhold til eiendomsgrenser. Det aktuelle arealet er uregulert. Reguleringsplan for Granum gbnr 76/33 og 71, vedtatt , grenser til planområdet i sør. Beskrivelse av planområdet

2 Planområdet er ca 12 dekar, består av gnr/bnr 76/34, 36, 37 og 48 samt del av gbnr 342/2 (Finstadvegen). Eiendommene 76/36 og 48 har samme hjemmelshaver. De tilliggende eiendommer, i nord 76/37 og i sør 76/34 har andre hjemmelshavere. Planområdet ligger langs FV 503 Finstadvegen, ca. 1 km nord for Dal sentrum med togstasjon, bussterminal, barnehage og butikker. Det er i underkant av 2 km til Dal skole. Det er to eksisterende avkjørsler direkte fra Finstadvegen inn i planområdet, til henholdsvis gbnr. 76/36 og 76/37. 76/34 ble i sin tid fradelt uten adkomstveg. Planområdet ligger ca 1 km nord for Dal sentrum, langs Finstadvegen Kartutsnitt som viser planavgrensning Planområdet ligger imellom annen villabebyggelse langs Finstadvegen og bærer preg av å være nylig avskoget. Opp fra Finstadvegen skråner terrenget mot et nivå om lag 10 høydemeter over vegen, fra ca. 177 m.o.h. til 187 m.o.h. I planområdets nordre del ligger to eksisterende bolighus. Disse husene er ikke bevaringsverdige. For øvrig er arealene øst for planområdet avsatt til LNF-område i kommuneplanen, og fremstår som skogsmark med noe verdi som friluftsområde. Mer informasjon om planområdet finnes i den vedlagte planbeskrivelsen. Planprosessen Varsel om oppstart av planarbeid ble kunngjort i Eidsvoll Ullensaker Blad den , samt sendt per brev til berørte offentlige myndigheter, grunneiere, naboer og gjenboere. I forbindelse med varsel om oppstart kom det uttalelser fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune, Ruter, Jernbaneverket, Romerike Politidistrikt, samt 3 berørte grunneiere. Merknadene er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i den vedlagte planbeskrivelse, vedlegg 3. Merknadene foreligger i fullstendig form i vedlegg 10. Utover dette har ikke Kommunal forvaltning ytterligere kommentarer til merknadene. Beskrivelse av planforslaget Planområdet foreslås regulert til boligformål konsentrert bebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse, felles kjøreveg med tekniske anlegg, gang-/sykkelveg, felles lekeplass og renovasjonsanlegg, og grønnstruktur. Den konsentrerte småhusbebyggelsen, i delområde BKS1 og BKS2 skal i følge forslaget bebygges med rekkehus, tomannsbolig eller kjedede eneboliger, med en maksimal samlet utnyttelse på %- BYA= 32 % samlet for BKS 1 og BKS 2. Maksimal høyde på bebyggelsen er satt til gesimshøyde 7 meter og mønehøyde 9 meter. For bebyggelse med pulttaksform er høyeste gesimshøyde satt til 7,5 meter, laveste gesimshøyde til 6,5 meter. Høyden skal beregnes ut i fra ferdig planert terreng. Hver boenhet skal ha to parkeringsplasser, den ene i garasje/carport og den andre universelt utformet og i tillegg disponere et privat uteoppholdsareal på minst 40 m 2. Den foreslåtte lekeplass vil oppfylle 2

3 retningslinjer om universell utforming og er gitt en størrelse på 204 m 2, noe som er i tråd med kommunale retningslinjer. Den frittliggende småhusbebyggelsen (titulert BF1-3), foreslås tilrettelagt for bebyggelse i form av ene-/ eller tomannsboliger, med maksimal %- BYA = 25 %, med samme høydebestemmelser som for den konsentrerte småhusbebyggelsen. Hver boenhet skal ha to parkeringsplasser, hvorav den ene skal være i garasje/carport, og den andre universelt utformet. Mer informasjon om planforslaget finnes ikke per dags dato. Konsekvenser av planforslaget Sammenlignet med de nærmeste omgivelsene vil området fremstå noe tettere bebygget og dermed høyere utnyttet enn den omkringliggende eksisterende bebyggelsen. Det foreslåtte boligområdes uteoppholdsarealer vil oppleves som små i forhold til tomtene rundt hvor utearealene er mer romslige. Derfor blir det desto viktigere å sørge for at de foreslåtte utearealer blir gode, og at bebyggelsen plasseres med hensyn til terrenget og landskapet for å harmonere med både ubebygde og bebygde omgivelser. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at situasjonsplan for hele planområdet skal leveres sammen med byggesøknaden. Det er foreslått 10 nye boenheter, og disse vil medføre en liten økning av trafikk på Finstadvegen. I den forbindelse vil økningen riktignok skje gjennom en oppgradert avkjørsel sammenlignet med eksisterende avkjørsel. Det planlegges gang- / sykkelveg langs fylkesvegen, som en forlengelse av allerede regulert trasé umiddelbart sør for planområdet. Denne vil ikke bli etablert i denne omgang, men vil derimot ligge ferdig regulert for opparbeidelse på et senere tidspunkt. Dette vil gi en mer trafikksikker løsning for myke trafikanter mot Dal sentrum i fremtiden. Med utbyggingen vil noen flere familier sogne til Dal sentrum, slik at bruken av dagens tilbud og infrastruktur vil øke og gi denne forbedret driftsgrunnlag. Opparbeidelse av vegen vil medføre visse terrenginngrep for å kunne håndtere høydeforskjellene i planområdet. Fra FV 503 til planområdets toppunkt er denne ca. 8 meter. Med den foreslåtte løsning vil man med en veglengde på 170 meter maksimalt få en stigning på 1:14 (6,7 %). Retningslinjer for universell utforming angir en maks stigning på 1:20, unntaksvis 1:12 for kortere strekninger. Planområdets avstand til Finstadvegen har resultert i utarbeidelse av støyrapport for vegtrafikk, vedlegg 8, hvor det anbefales oppføring av støyskjerm mellom den planlagte sykkel-/gangveg og boligområdet. Det er også utført arkeologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsarbeidet, og ingen registrerte kulturminner eller antatt verdifulle friluftsområder vil gå tapt ved gjennomføring av planforslaget. Se ellers registreringsrapport, vedlegg 9. Vurdering med konklusjon og begrunnelse Planområdet har et noe utfordrende terreng med tanke på anleggelse av den foreslåtte interne kjøreveg dersom denne skal kunne tilfredsstille krav til universell utforming. Dette skyldes i bunn og grunn at gbnr. 76/37 i nord og gbnr. 76/34 i sør, skal sikres adkomst gjennom reguleringen. Selve forslaget er relativt lite detaljert når det gjelder den planlagte bebyggelse, ettersom tiltakshaver foreløpig ikke er i besittelse av noe konkret byggeprosjekt. Dette betyr at større ansvar står og hviler på hvordan byggesøknad og situasjonsplan utarbeides og håndteres. I et slikt tilfelle må nødvendigvis forventningene til utarbeidelse av situasjonsplan og byggesøknad derfor finne seg i å være høyere enn for andre tilfeller hvor det på reguleringsnivå opereres med konkrete skisser og forslag til hustyper. Derfor har administrasjonen etterspurt en redegjørelse for hvordan kjøreveg skal opparbeides, og hvordan den felles lekeplassen vil forholde seg til de retningslinjer for lekeareal som finnes i forslaget til ny kommuneplan. Dette er utført av forslagsstiller og finnes under aktuelle kapitler i planbeskrivelsen, og i vedlegg nr. 7. I det forslaget som presenteres gjennom denne reguleringsplanen, vil hver boenhet få private uteområder, og ligger i følge planbeskrivelsen i nærheten av gode friluftsområder øst for planområdet. Det er i tillegg regulert felles lekeplass som sammen med de private uteområdene vil kunne fungere godt og fylle flere funksjoner forutsatt at disse etableres på en god og gjennomtenkt måte. Planområdets skrånende terreng gir for øvrig muligheter for gode solforhold for de planlagt bebygde boenheter. Det legges opp til en høy utnyttelsesgrad i planområdet sammenlignet med nærområdet for øvrig. Men med tanke på den fortetting som foregår på Råholt og Dal synes det hensiktsmessig med en tettere bebyggelse enn tradisjonelle eneboligtomter i området. Det er derfor fornuftig å se til områder i nærheten av kollektivknutepunkter for å møte dagens befolkningsvekst i kommunen. Fra planområdet er det drøye 300 meter til nærmeste bussholdeplass, og snaut 1,3 km til Dal stasjon. Boligområdets beliggenhet antyder dermed at beboerne vil ha gode muligheter til å bruke allerede eksisterende 3

4 infrastruktur, og planforslaget er således i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Med bakgrunn i det ovenstående anbefaler rådmannen at Forslag til Detaljreguleringsplan Finstadvegen, gbnr. 76/36, 48 m.fl. - "Sollia", legges ut til offentlig ettersyn. 4

5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Sollia, gbnr 76/36, 48 m fl, Dal, Eidsvoll kommune BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Hensikten med planarbeidet er å regulere tomtene gbnr 76/36 og 48 til boligformål, konsentrert småhusbebyggelse i samsvar med gjeldende kommuneplan. Planen tilrettelegger for gang- / sykkelveg mot Dal sentrum, og ny samordnet avkjørsel fra Finstadvegen. METODE Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk risiko. Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Konsekvens Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite Sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht. nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene UØNSKETE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Side 1 av 4

6 Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell nedenfor. Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Nei 2. Snø-/isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Nei Lite sannsynlig, men evt krav til radonsperre håndteres i byggesaken jfr TEK 10. Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Nei 8. Nedbørutsatt Nei Natur- og kulturområder 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna/fisk Nei 11. Verneområder Nei 12. Vassdragsområder Nei 13. Fornminner (afk) Nei 14. Kulturminne/-miljø Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 15. Vei, bru, knutepunkt Nei 16. Havn, kaianlegg Nei 17. Sykehus/-hjem, kirke Nei 18. Brann/politi/sivilforsvar Nei 19. Kraftforsyning Nei 20. Vannforsyning Nei 21. Forsvarsområde Nei 22. Tilfluktsrom Nei 23. Område for idrett/lek Nei 24. Park; rekreasjonsområde Nei 25. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning Nei 27. Permanent forurensning Nei 28. Støv og støy; industri Nei 29. Støv og støy; trafikk Nei 30. Støy; andre kilder Nei 31. Forurenset grunn Nei 32. Forurensning i sjø Nei 33. Høyspentlinje (em stråling) Nei 34. Risikofylt industri mm Nei 35. Avfallsbehandling Nei 36. Oljekatastrofeområde Nei Side 2 av 4

7 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akutt forurensning Nei 38. Støy og støv fra trafikk Nei 39. Støy og støv fra andre kilder Nei 40. Forurensning i sjø Nei 41. Risikofylt industri mm Nei (kjemikalier/eksplosiver osv) Transport. Er det risiko for: 42. Ulykke med farlig gods Nei 43. Vær/føre begrenser Nei tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 44. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 1 3 Ulykker i kryss i avkjørsel kan forekomme. 45. Ulykke med Ja 1 3 Ulykker i kryss/avkjørsel gående/syklende 46. Ulykke ved anleggsgjennomføring 47. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold 48. Sabotasje og Nei terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et Nei sabotasje- /terrormål - er det potensielle sabotasje-/ Nei terrormål i nærheten? 49. Regulerte vannmagasiner, Nei med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 50. Naturlige Nei terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup, etc) 51. Gruver, åpne sjakter, Nei steintipper etc 52. Spesielle forhold ved Nei utbygging/gjennomføring OPPSUMMERING og veg kan forekomme. Ja 1 3 Området må sikres i anleggsfasen Konsekvens 1. Ubetydelig 2. Mindre 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig alvorlig Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite Sannsynlig 44, 45, 46 Side 3 av 4

8 Analysen viser at det er få forhold som kan medføre nevneverdig risiko. De punktene hvor det er vist at det kan være forhold som gir risiko/ fare er kommentert nedenfor: Pkt. 44 og 45: Uhell og ulykker/påkjørsler i krysset mellom adkomstvegen og Finstadvegen og samt innenfor selve området kan forekomme. Dette kan gjelde både bil mot bil, men også uhell/ulykker hvor myke trafikkanter er involvert. Fartsgrensene er imidlertid lave, (50 km/t). Det er vurdert at det er lite sannsynlig at det vil skje ulykker, men at konsekvensene kan bli alvorlige hvis de skulle inntreffe. Pkt. 46: Ny boligbebyggelse vil oppføres i et etablert boligstrøk, og bygge- og anleggsarbeid i forbindelse med de nye boligene vil derfor foregå nært eksisterende boliger. Dette er ikke en uvanlig situasjon, og forutsatt at anleggsområdene sikres tilfredsstillende i anleggsfasen iht. gjeldende lover og forskrifter, vil uvedkommende ikke få tilgang til anlegget. Konklusjonen er at uhell og ulykker ved anleggsgjennomføring anses å være lite sannsynlig, men kan medføre alvorlige konsekvenser hvis de skulle skje. Planforslaget endrer imidlertid ikke verken sannsynlighet for ulykker eller konsekvensene hvis de skulle inntreffe. KONKLUSJON ROS-analysen viser at det er liten sannsynlighet og små konsekvenser ved gjennomføring av planen. De forholdene hvor det antas at kan medfører risiko er omtalt over. Men hovedkonklusjonen er at de foreslåtte endringene av gjeldende reguleringsplan ikke vil endre risiko for mennesker, miljø og materielle verdier i negativ retning. Øystein Ellingsen Sjåtil & Fornæss AS, Gardermoen, Side 4 av 4

9 SJEKKLISTE NATURMANGFOLDLOVEN, REGULERINGSPLAN FOR SOLLIA gbnr 76/36, 48, EIDSVOLL KOMMUNE 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET Sjekket ut: Arter (Arealis: Direktoratet for naturforvaltningr) Verna vassdrag (Arealis: Norges vassdrags- og energidirektorat) Verneområder (Arealis: Direktoratet for naturforvaltning ) Viktige kulturlandskapsområder (Arealis: Direktoratet for naturforvaltning ) Naturtyper (Arealis: Direktoratet for naturforvaltning) Kulturminner (Arealis: Riksantikvaren I tillegg uttalelse fylkeskommunen) SEFRAK-registrerte (Arealis: Riksantikvaren) Er kunnskapen vurdert godt nok? Hvis NEI, bruk 9 "Føre-var" 9 "FØRE-VAR" Fare for irreversibel skade på naturmangfoldet Fare for alvorlig skade på naturmangfoldet Viser "føre-var" behov for handleplikt? 10 SAMLET BELASTNING Vil tiltak i henhold til planen i sum føre til for stor belastning på økosystemet 11 KOSTNADER VED MILJØFORRINGELSE Tiltakshaver dekker merkostnader for å unngå miljøforringelse JA NEI UAKTUELT X X X X X X X X X X X X X 12 MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER Er byggemetoden eller byggeteknikken miljøforsvarlig Finnes alternative driftsmetoder eller teknikker for bygging av tiltakene X X Bør det stilles vilkår om alternativebygge- eller driftsmetoder ellet -teknikker? X Øystein Ellingsen, Sjåtil & Fornæss AS,

10 Redegjørelse for uteoppholdsarealer omkring Sollia, i forhold til 6 i bestemmelsene i forslag til revidert kommuneplan. I forslag til detaljregulering for Sollia datert 7/2-14, er det innarbeidet lekeplass i på planområdet, som innfrir kravene det er satt til nærlekeplass i kommuneplanbestemmelsen. Det er i tilliggende planområde (innenfor reguleringsplan for Granum, vedtatt 27/11-00) regulert lekeplass på ca 820 kvm. Denne ligger i en avstand på ca 100 m fra planområdet for Sollia. Det er på tilsvarende måte regulert et lekeareal på ca 700 kvm på motsatt side av Finstadvegen for Sollia-planen (innenfor reguleringsplanen for Solheim, vedtatt 27/4-11). Dette ligger i en avstand på ca 200 m. Videre er det litt lenger sør, på vestsiden av Finstadvegen regulert et offentlig friområde på ca 2,4 da (innenfor reguleringsplanen for Granrud, vedtatt 29/6-87). Dette ligger i en avstand på størrelsesorden 320 m. De regulerte lekearealene i omkringliggende planer er enten mindre enn 1000 kvm eller ligger mer enn 200m fra planområdet, og innfrir dermed ikke til fulle kravene til en kvartalslekeplass i kommuneplanbestemmelsen. Dog er det antall boenheter som lekeplassene blir felles for, etter alt å dømme vesentlig lavere enn den maksimums-norm som er satt i bestemmelsen (max 50 boenheter). Det er i kommuneplanbestemmelsen satt krav til områdelekeplass, som skal være på minst 2,5 da, uten at det er satt en minsteavstand. Det er innenfor reguleringsplanene for Dalsliene / idrettsområde Hasler regulert lekearealer, offentlige friområder og idrettsarealer av anselig størrelser. Disse ligger i en avstand på m fra Sollia-planen, og utgjør en verdifull ressurs for barn og unge som er store nok til å ferdes på egen hånd eller følges av voksne. I dette området ligger det også flere barnehager, som har lekearealer som er tilgjengelige for almenheten utenom barnehagenes åpningstid. Ovennevnte betraktninger gjelder kun regulerte grøntområder. Det faktum at planområdet for Sollia har meget store sammenhengende skogsområder med turvennlig terreng som nærmeste nabo mot øst, er et aspekt som vi mener i de fleste henseende overflødiggjør de kravene som er satt i kommuneplanbestemmelsene. Vi mener intensjonen om gode oppvekstvilkår for barn- og unge, med varierte muligheter for lek og aktiviteter er vel ivaretatt i planforslaget for Sollia. For øvrig er plasseringen av lekearealet i det siste planforslaget for Sollia (datert 7/2) lagt oppe på den flatere delen av tomten, der det er mer fleksible rammer for å utforme arealet med helningsforhold i samsvar med fremtidig terreng, og tilpasning mot adkomstvegen. Videre detaljering av disse forholdene må gjøres i forbindelse med prosjektering av bebyggelse og utarbeidelse av byggeplaner for anlegg. Med vennlig hilsen Øystein Ellingsen AREALPLANLEGGER Tlf dir.: (+47) Sjåtil & Fornæss AS Avd. Gardermoen Balder Allé Gardermoen

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35 S.nr. 13/ november 2013 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Reguleringsplan - Gbnr 76/36, 76/48 m.fl. Sollia Eidsvoll Kommune Kristin Orvik Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

36 Reguleringsplan - Gbnr 76/36, 76/48 m fl Sollia Innhold Innledning... 2 Landskap og kulturmiljø... 3 Berørte gårder... 4 Detaljkart... 5 Faste funn/løsfunn... 6 Metode... 7 Overflateregistrering... 7 Funn

37 Reguleringsplan - Gbnr 76/36, 76/48 m fl Sollia Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av 76 Haga/34 Granum, 36 Liland, 37 Furubakken og 48 Lahaug, Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Orvik den Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Det ble benyttet 4,5 timer i felt og 4,5 timer til for- og etterarbeid, til sammen 9 timer. 2

38 Reguleringsplan - Gbnr 76/36, 76/48 m fl Sollia Landskap og kulturmiljø Figur 1: Oversiktskart kulturminner markert i rødt, og planområdet avmerket med sort stiplet linje. Utsnittet viser Figur 2. 3

39 Reguleringsplan - Gbnr 76/36, 76/48 m fl Sollia Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CS Haga 34 Granum, 36 Liland, 37 Furubakken, 48 Lahaug Planområdet består av fire tomter, hvorav to er bebygd. På gbnr 76/37 står et nybygd hus. Masser er fjernet på den østlige delen av tomten, de er mulig lagt vest for huset for å skape et plant hageparti. På gbnr 76/36 står et hus av ukjent alder, og noen mindre bygg (bl.a. drivhus). Begge tomtene har opparbeidet hage og innkjørsler med asfalt og grus. På de to overnevnte tomtene og på 76/34 heller terrenget bratt, før det flater ut ved Finstadveien i vest. De østlige delene av tomtene og hele 76/48 ligger på et avflatet område i øst. Områdene som ikke består av hus og hage var bevokst med blandingsskog. Den var da området ble registrert hugget, men ikke ryddet. Dette gjorde at det stedvis var vanskelig å undersøke bakken. Deler av 76/36 var bevokst med kratt. Foto 1: Østre del av planområdet, sett mot nordøst. Foto 1: Del av 76/36 bevokst med kratt, sett mot nordøst. 4

40 Reguleringsplan - Gbnr 76/36, 76/48 m fl Sollia Detaljkart Figur 2: Detaljkart med nærmeste kulturminner markert, planområdet er markert med sort stiplet linje. 5

41 Reguleringsplan - Gbnr 76/36, 76/48 m fl Sollia Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn: Haga er første gang nevnt i Biskop Eysteins rødebok/jordebok fra omkring Haga kan være dativ eller genitivsformen av Hagi, som har betydningen Havnegang / innhegnet jordstykke. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 76. Haga. Udt. ha2ga. -- i Haga RB Haeghe Haage Hagge /1. Hauge Hagi m.; om den nuv. Form se Kraakstad GN. 61. Hagi m., Havnegangen, se Indl. S. 52. I den nuværende Form kan Navnet enten være Dativ eller Ligedannelsesform Faste funn/løsfunn De nærmeste automatisk fredete kulturminnene i området består av gravminner og gravfelt. Disse ligger nord for planområdet. Et stykke vest for planområdet, og vest for jernbanen, ligger flere nyere tids kullfremstillingsanlegg, dyrkingsspor og et automatisk fredet veifar. R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet Gravfelt Bronsealder jernalder 76/1, meter mot nord-nordvest Gravminne Bronsealder jernalder Gravfelt Bronsealder jernalder 76/ meter mot nordvest 76/ meter mot nordvest 6

42 Reguleringsplan - Gbnr 76/36, 76/48 m fl Sollia Metode Området ble undersøkt ved overflateregistrering. Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Funn Det ble ikke registrert automatisk fredet eller nyere tids kulturminner. 7