Psykologiens dag 2011 Lars Smith. Professor emeritus PSI Seniorforsker RBUP
|
|
- Helga Kristiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykologiens dag 2011 Lars Smith Professor emeritus PSI Seniorforsker RBUP
2 Utgangspunkt: Barns følelsesrelaterte tilstander Hvorfor blir noen babyer glade, velbalanserte og medgjørlige barn, mens andre blir irritable, engstelige og følelsesmessig labile? Slike egenskaper er ofte til stede allerede i spedbarnsalderen og forklares gjerne ved å henvise til det vi kaller temperament.
3 Temperament Temperament blir ofte antatt å være et sett av arvelige personlighetstrekk som er til stede og stabile helt fra spedbarnsalderen av. Likevel tyder nyere teori og forskning på at de viktigste komponentene i temperament, og særlig de følelsesrelaterte tilstandene, er påvirkelige av tidlige erfaringer.
4 Utviklingspsykologisk teori Utviklingspsykologien har gjerne lagt vekt på barnets erfaringer innenfor familien, særlig foreldrenes omsorgsutøvelse. Man har antatt at foreldre-barn-forholdet i det første leveåret har en vesentlig innvirkning på utviklingen av følelsesrelaterte tilstander.
5 Hvordan skjer denne innvirkningen? Utviklingen av følelsesrelaterte tilstander antas å skje gjennom en endring i de biologiske prosessene som har å gjøre med emosjonell reaktivitet og emosjonsregulering. Disse prosessene kan omfatte genetisk aktivitet, fysiologiske og endokrine responser samt endringer i det nevrale nettverket.
6 Betydningen av sensitiv og responsiv omsorgsutøvelse Mange teoretiske formuleringer og empiriske studier støtter antakelsen om at sensitiv og responsiv omsorgsutøvelse fremmer organiseringen av spedbarnets fysiologiske systemer. Foreldres sensitivitet og responsivitet er generelt antatt å være vesentlig for utviklingen av optimal emosjonell reaktivitet og emosjonsregulering.
7 Er denne konseptualiseringen for enkel? Et utviklingsmessig utfall kan sjelden tilskrives én enkelt årsaksfaktor. Systemteoretisk sett er det samvirket over tid mellom miljømessige, atferdsmessige, nevrale og genetiske forhold som driver utviklingen fremover.
8 Probabilistisk epigenese Toveistrafikken mellom forskjellige analysenivåer har gitt opphav til en forståelsesform som kalles «probabilistisk epigenese». Man har erkjent at utviklingsmessige utfall er probabilistiske, i motsetning til predeterminerte. Det innebærer blant annet at selv individer med identisk genetisk konstitusjon (eneggede tvillinger) kan oppnå svært forskjellige utviklingsmessige resultater på grunnlag av samvirket med ulike livserfaringer.
9 Predeterminert og probabilistisk epigenese Predeterminert epigenese: Genetisk aktivitet strukturell modning funksjon, aktivitet eller opplevelse Probabilistisk epigenese: Genetisk aktivitet strukturell modning funksjon, aktivitet eller opplevelse
10 Predterminert epigenese: det sentrale dogmet Det sentrale dogmet innenfor det genetiske paradigmet: «Informasjonen» flyter bare én vei, fra genene til proteinstrukturen som genene bevirker. Formelen er: DNA RNA Protein
11 Genomet i lys av det sentrale dogmet Genomet blir antatt å være «innkapslet», uten mulighet til å bli påvirket av forhold på høyre nivåer i organismen. Genene inneholder en blåkopi eller overordnet plan for konstruksjonen og bestemmelsen av organismen.
12 Genene som utviklingens «uberørte drivkraft» Ifølge det sentrale dogmet blir genomet ikke sett på som en del av organismens utviklingssystem. Genomet er påvirket verken av andre forhold inne i cellene eller av omstendigheter utenfor cellene, så som hormoner eller signaler fra det ytre miljøet.
13 Det epigenetiske alternativet Genene kommer til uttrykk ved å respondere på indre og ytre generert stimulering. Genene virker på det laveste nivået i organiseringen av organismen, og kan ikke i seg selv fremskape ferdige trekk eller egenskaper hos individet.
14 Epigenetikken utfordrer den neo- Darwinistiske syntesen Genene er ikke bare stabile og uforanderlige, men skiftende og dynamiske og i konstant interaksjon med omgivelsene. Tilbakemelding fra miljøet bestemmer ikke bare det umiddelbare uttrykket til bestemte gener; feedback kan føre til at genene selv kan bli forandret - en mulighet som er i strid med det sentrale dogmet.
15 Epigenetisk evolusjonsteori 1. Det hender at det oppstår en ny aktivitet hos noen unge medlemmer i en populasjon. 2. Denne aktiviteten kan få større intensitet i senere generasjoner som blir eksponert for den samme miljømessige påvirkningen. 3. Etter noen generasjoner kan aktiviteten bli genetisk assimilert; den oppstår selv i fravær av den aktuelle miljøbetingelsen. Saunders (1984). I: Ho, & Saunders (red.) Beyond neo- Darwinism: An introduction to the new evolutionary paradigm. London: Academic Press.
16 Dyremodell Dyreforsøk tyder på at morsomsorg i de første leveukene bestemmer uttrykket til hundrevis av gener når avkommet har nådd voksen alder. For eksempel vil omsorgsfulle rottemødre aktivere flere gener hos avkommet enn mødre som ikke gir adekvat omsorg. Injeksjon av et antibiotisk stoff i hjernen på forsøksdyr fører til aktivering av gener, mens behandling med en α-aminosyre resulterer i deaktivering.
17 Gen-miljø korrelasjon Det genetiske bidraget til et barns følelsesrelaterte tilstander kan ha en sammenheng med omsorgsutøvelsen på grunn av korrelasjoner mellom gener og miljø (rge). Tre type rge: 1. Passive 2. Aktive 3. Fremkalte
18 Passive rge Passive rge finner sted når gener som deles av barnet og en av foreldrene (f.eks. mor), bidrar både til spedbarnets emosjonelle tilstander og til mors omsorgsutøvelse.
19 Aktive rge Aktive rge finner sted når barnets genetiske egenskaper bidrar til dets eget valg av miljøerfaringer. Denne formen blir mer vanlig etter hvert som barnet blir eldre.
20 Fremkalte rge Fremkalte rge finner sted når genetisk påvirkede egenskaper hos barnet, for eksempel følelsesrelaterte tilstander, utløser en spesifikk respons hos den voksne. Eksempel: Et barn som viser høy negativ reaktivitet og er vanskelig å roe, kan ha en mor eller far som lett blir overveldet eller frustrert, og som svarer med å være mer negativ eller invaderende, og dermed er mindre sensitiv i sin omsorgsutøvelse.
21 Passive og fremkalte rge kan noen ganger være vanskelig å skille Hvis et barn har en mor eller far med en genetisk betinget tendens i retning av ofte å ha negative følelsesrelaterte tilstander, og denne tendensen påvirker omsorgsutøvelsen, kan barnet ha den samme genetiske disposisjonen. Det kan øke sjansen for at barnet viser atferd som utløser negativ, insensitiv omsorgsatferd. Omsorgsutøvelsen trenger altså ikke nødvendigvis å ha en årsaksmessig innvirkning på barnets følelsesrelaterte tilstander.
22 Hypotesen om differensiell sårbarhet Hypotesen er en variant av G X E teori. Den går ut på at barn med en bestemt genotype er mer mottakelige overfor miljøpåvirkninger enn andre barn. Det gjelder uansett om miljøpåvirkningene virker som risikofaktorer eller beskyttende faktorer. Belsky et al. (2007). For better and for worse: Differential susceptibility to environmental influences. Association for Psychological Science, vol. 16.
23 Implikasjoner Spesifikke genotyper kan gjøre at noen barn vil vise økte negative effekter når de interagerer med risikofaktorer i omgivelsene, og at de samme barna vil vise økte positive effekter når de interagerer med beskyttende faktorer i miljøet. Barn som ikke har disse spesifikke genotypene vil være mindre påvirkelige, både i forhold til risiko og i forhold til beskyttende faktorer.
24 Betydningen av tidlig erfaring Det er rimelig å anta at delvis genetisk betingede følelsesrelaterte tilstander kan modifiseres av tidlige erfaringer, av den type som oppstår i forholdet mellom foreldre og barn. Denne prosessen kan finne sted via G X E mekanismer, der noen genotyper er mer sensitive eller mottakelige enn andre når det gjelder omsorgsutøvelse.
25 Dopamin og serotonin Dopamin og serotonin er de to mest undersøkte genene når man har sett på spedbarns atferd og utvikling i forhold til foreldres omsorgsutøvelse.
26 Dopamin Spedbarn som har den lange varianten av DRD4 genet, synes ikke å bli så lett stresset og virker mer aktive enn de som har den korte varianten av dette genet. Genet kan være relatert til utforskingsatferd alt før 1- årsalderen. Det er påvist en sammenheng mellom den lange varianten av DRD4 og opposisjonell atferd hos barn.
27 Serotonin Den korte allelen av serotonin-genet er forbundet med skyhet hos barn i skolealder. Barn som har den korte allelen er i førskolealder blitt vurdert av mødrene som mer sky eller tilbaketrukket, sammenlignet med dem som har minst en av de lange allelene.
28 Ingen enkelt genetisk faktor Funnene, som er i overensstemmelse med litteraturen basert på voksne individer, viser at disse genotypene spiller en rolle i mekanismen for emosjonsreaktivitet og emosjonsregulering. Forskningen innenfor multifaktoriell genetikk har imidlertid vært preget av blandete resultater og mange feilslåtte replikasjonsforsøk. Det er lite sannsynlig at én enkelt genetisk faktor kan forklare vesentlige deler av spedbarns plastisitet på et populasjonsnivå.
29 Virkningen av mødredepresjon Sammenlignet med andre spedbarn, vil babyer som har mødre med høyt nivå av depressive symptomer, ofte få mindre positiv tilbakemelding og redusert erfaring med varierte emosjonsuttrykk. Ofte må disse babyene streve hardere for å engasjere mødrene i samspillsituasjoner. Det trengs flere studier for å avklare nærmere hva som skyldes genetisk sårbarhet, uheldige prenatale forhold og foreldrenes omsorgsutøvelse. (jf. Goodman & Gotlib s modell).
30
31 Betydningen av foreldrekonflikt En mulighet er at spedbarnets problemer med emosjonsregulering kan føre til irritabilitet hos foreldrene, noe som igjen kan skape mer stress mellom foreldrene (fremkalt rge). En annen mulighet er at foreldre som har problemer med å regulere sine egne emosjoner, og derfor har et mer konfliktfylt forhold seg imellom, får barn med en genetisk betinget fysiologisk sårbarhet i forbindelse med foreldrekonflikt (passiv rge).
32 Foreldrekonflikt Mange studier har vist at forholdet mellom foreldre og barn over tid påvirker spedbarns følelsesmessige tilstander. Disse studiene har ennå ikke klargjort i hvilken grad omsorgsutøvelsen modifiserer barns fysiologiske mekanismer relatert til deres emosjonsuttrykk. Det er viktig å kaste lys over det genetiske bidraget til de aktuelle fysiologiske mekanismene.
33 Et forskningsprosjekt Forskningsprosjektet Liten i Norge (LiN). Studien er ledet av Vibeke Moe og Lars Smith, begge ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Prosjektet er støttet av NFR. Over 1000 barn skal følges fra svangerskap til (foreløpig) 18-månedersalderen. Basert på informasjon som mødrene gir i svangerskapet, tar vi sikte på å ta inn cirka 85% i lav risiko og 15% i høy risiko. Vi benytter en screening-indeks basert på kumulativ risiko i mødrenes bakgrunn og svangerskap.
34 Screeningindeks i svangerskapet Lav risiko=0 Høy risiko=1 1. Mors utdanning >videregå. kun videregå. 2. Minoritetsstatus nei ja 3. Far til stede ja nei 4. Ønsket graviditet ja nei 5. Bekymring sv/fødsel 30 >30 6. Mors dep (EPDS) < Mors røyking i sv nei ja 8. Mors livsstress (PSI) < Mor alko (TWEAK) < Mor rusmidler nei ja 11. Mor/psykiatri 0-1 >1 12. Mor/barndomsoppl 0-1 >1
35 Ingen spesifikke a priori hypoteser I denne studien baserer vi oss ikke på noen spesifikke apriori genetiske hypoteser, bortsett fra at noen barn på grunn av sin genetiske konstitusjon har økt sårbarhet overfor negative effekter av risikobetonte miljøer, og samtidig med større sannsynlighet vil ha en spesiell fordel av å vokse opp i støttende miljøer. Vi vil anvende «state-of-the-art» genomskaleringsteknikker for å screene et stort antall sekvenser og kopi-antall varianter.
36 Differensiell sårbarhet i LiN I samarbeid med Institutt for medisinsk genetikk og molekylærbiologi ved Haukeland sykehus skal vi undersøke hypotesen om differensiell sårbarhet. Vi foretar genotyping av barna på basis av spyttprøver. Vi kartlegger sentrale miljøfaktorer som er relatert til foreldrestress, foreldrenes psykiske helse og relasjonserfaringer. Også mødrenes kosthold i svangerskapet og når de ammer blir kartlagt, i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. Viktige utfallsvariabler er barnas psykomotoriske utvikling, foreldre-barn samspillet, mulig sosial tilbaketrekning og barnas sosial-emosjonelle ferdigheter.
37 Sluttord I det nye holistiske perspektivet er det epigenetikken som medierer relasjonen mellom de psykososiale og biologiske realitetene. Epigenetikken er nøkkelen til å forstå hvordan barnet kan forme sin egen utvikling.
Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerGenetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?
Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært
DetaljerFødt sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling
Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerLiten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder
Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months Vibeke Moe, Unni Tranaas
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerSmå barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser
DetaljerAvhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv
Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerAlarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerOversolgt epigenetikk
Oversolgt epigenetikk Det kan være vanskelig å skille fantasi fra fakta i det som formidles av epigenetisk kunnskap i ulike medier. Forsker Ragnhild Eskeland ønsker å rydde opp. TEKST Per Olav Solberg
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerArv & Miljø. Preludium: To opplagtheter. Genetisk determinisme. DNA, kromosom og gener. Røyking dreper, men ikke alle? Kjønnsbestemmelse
Arv & Miljø Hva vet vi om hva som former personlighet, IQ og psykiske lidelser? Professor/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Preludium: To opplagtheter 1. Korrelasjon
DetaljerEpigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk
DetaljerDet tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?
Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerEksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
DetaljerGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
Eksamen HSVPL20316, eksamenssett 1 vår 2019 Læringsutbytter i emnet: 1. Beskrive og eksemplifisere psykologiens mål 2. Beskrive sentrale psykologiske perspektiver, begreper og empiriske sammenhenger fra
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerSped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås
Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerTraumereaksjoner hos mor som føder for tidlig
Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerEksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I
Psykologisk Institutt Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 01.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerADBB Alarm Distress Baby Scale
ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller
DetaljerBARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN
BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN Elisabet Solheim Buøen Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør/BI Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør ALLE HAR RETT TIL EN FØLELSE AV Psykiske helserettigheter
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerLæringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret
DetaljerArv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
Detaljer«Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg utvikling»
«Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg» Småbarnsdagene i Førde 2014 Psykolog og forsker Hanne C Braarud RKBU Vest, RBUP Øst og Sør Spedbarnet i 360 graders visning???? 1 Spedbarnet
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerDepressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna
Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerFødt sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk
Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
DetaljerNår foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren
Regional konferanse i Tromsø oktober 2010 Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Siw L. Karlsen Regional koordinator for modellkommunesatsingen i region Midt Bygge
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerPsykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike
DetaljerHVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?
HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerEpigenetikk: 2 Fosterhjemskontakt 2/17. Om forfatterene
Alt Epigenetikk: er ikke bare g Om forfatterene Anette S. B Wolff (PhD) tok dr.graden ved Universitetet i Bergen i 2005 og har siden jobbet som forsker ved det samme universitetet. Bergithe Eikeland Oftedal
DetaljerArtikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.
Sammendrag på norsk av oversiktsartikkelen The biopsychosisal Approach to cronic pain: Scientific Advances and future Directions. Gatchel, R et al. (2007), Psychological Bulletin, Vol. 133, No.4, 581-624
DetaljerVold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg
Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende
DetaljerGenetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:
DetaljerBarnepleierkonferanse 2013
Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?
DetaljerTerje Simonsen, Finnmarksklinikken
Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerAutismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer
1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen
DetaljerOppvekstmiljøet er viktigst
Oppvekstmiljøet er viktigst Hvordan går det med små barn født av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering? Bedre enn mange tror, fant Monica Sarfi. TEKST: Nina Strand PUBLISERT 5. oktober 2012 NYE
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerBetydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/
Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerDAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre
DAGENS TIMEPLAN 12.45 14.15: Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre 14.30 16.00: Den langvarig alvorlig syke. TPH når er det indikasjon for tvang. Filmsnutt: Emma wants to live. Kasuistikk/veiledning
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerSped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner
Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever
DetaljerGravideenheten. ved Rogaland A-senter
Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerHva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?
Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?
DetaljerBetydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...
Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker
DetaljerOm foredragsholderne; Anne Lindboe. Kevin Nugent
Om foredragsholderne; Anne Lindboe Anne Lindboe er barnelege og har vært barneombud juni 2012. Hun er det første ombudet ansatt på åremål for seks år uten mulighet for forlengelse. Nytt var det også at
DetaljerPsykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden
Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerHva gjør at noen barn som har vært utsatt for mobbing klarer seg bra, mens andre ikke klarer seg like bra? Kyrre Breivik
Hva gjør at noen barn som har vært utsatt for mobbing klarer seg bra, mens andre ikke klarer seg like bra? Kyrre Breivik Ikke alle barn utvikler like mye problemer som en konsekvens av mobbing Viktig å
DetaljerLAR behandling av gravide,
LAR behandling av gravide, hvordan går det med barna? Legemiddelbehandling av opoidavhengighet Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering trådte i kraft 2010 Siden 1970 tallet har gravide vært behandlet
DetaljerInnhold. Forord Eksternt forord... 8
Innhold Forord... 5 Eksternt forord... 8 Kapittel 1 Livsglede... 17 Definisjoner og dimensjoner ved livsglede og lykke... 18 Arv og miljø... 20 Flow... 22 En lykkelig barndom gir lykke i voksenlivet...
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerFunn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015
Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad
DetaljerDelt bosted 0-3 OMSORG, BOSTED OG SAMVÆR FOR DE MINSTE
Delt bosted 0-3 OMSORG, BOSTED OG SAMVÆR FOR DE MINSTE FOSAP s anbefalinger og brosjyre Anbefalingene er basert på eksisterende kunnskap om de minste barna. Emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. Spedbarns
DetaljerPsykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn
Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn Signe K. Dørheim Overlege, PhD Sandnes DPS Signe.karen.dorheim@sus.no 1 https://www.youtube.com/watch?v=ltozpa702tk Signe.karen.dorheim@sus.no
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerNORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23
NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport
DetaljerSmå i Nord. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet
Små i Nord Kåre S. Olafsen dr.philos Førsteamanuensis/psykologspesialist RBUP Nord, Universitetet i Tromsø; Det nasjonale kompetansenettverk for sped- og og småbarns psykiske helse; BUP Tromsø, UNN Nasjonalt
DetaljerSjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi?
Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi? Kjell Morten Stormark Disposisjon Konteksten for å forstå sammenhengen mellom sjømat og psykisk helse? Oppsummering av meta-analyser av effekten av
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerLast ned Helsestasjonstjenesten. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Helsestasjonstjenesten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Helsestasjonstjenesten Last ned ISBN: 9788205486294 Antall sider: 554 Format: PDF Filstørrelse:36.14 Mb De siste tiårenes spedbarnsforskning viser at spedbarnet har langt større kapasitet enn
DetaljerLast ned Helsestasjonstjenesten. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Helsestasjonstjenesten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Helsestasjonstjenesten Last ned ISBN: 9788205486294 Antall sider: 554 Format: PDF Filstørrelse:23.44 Mb De siste tiårenes spedbarnsforskning viser at spedbarnet har langt større kapasitet enn
DetaljerLast ned Helsestasjonstjenesten. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Helsestasjonstjenesten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Helsestasjonstjenesten Last ned ISBN: 9788205486294 Antall sider: 554 Format: PDF Filstørrelse: 29.85 Mb De siste tiårenes spedbarnsforskning viser at spedbarnet har langt større kapasitet enn
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerKROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr
Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerBarn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)
Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre
Detaljer