DOBBELFASADER Eystein Wilhelm Ruyter, stud. arch. Diplomoppgave Vår 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOBBELFASADER Eystein Wilhelm Ruyter, stud. arch. Diplomoppgave Vår 2003"

Transkript

1 DOBBELFASADER Eystein Wilhelm Ruyter, stud. arch. Diplomoppgave Vår 2003

2 5 W. Ruyter Innholdsfortegnelse: 1 Innledning 7 2 Hva er en dobbelfasade? 8 3 Historikk 9 4 Forskjellige typer dobbelfasader 11 5 Ventilering 14 6 Dobbelfasader i forskjellige klima 19 7 Arkitektoniske muligheter 22 8 Dagslys 24 9 Solavskjerming Energi og inneklima Lyd, brann og kostnader Doble fasader ved rehabilitering Norske Prosjekter Det Norske Veritas (Høvik, 1976) Indre Østfold Meieri (Mysen, 1981) Gamle Spikerverkets hovedkontor (Oslo, 1998) Klosterenga økologiboliger (Oslo, 2000) BP-fasaden, Elektrobygg B, NTNU (Trh., 2000) Telenorbygget på Kokstad (Bergen, 2001) Hamar Rådhus (Hamar, 2001) Sparebanken Hedmark (Hamar, 2002) Oslo Atrium (Oslo, 2003) Skvadronbygget, Bodø Hovedflystasjon (2003+) Oppsummering og konklusjon Takk Kilder Ordforklaringer 83

3 3 Forord Forord Dette arbeidet er utført som hovedoppgave ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Institutt for byggekunst, historie og teknologi. Faglig veileder har vært professor Anne Grete Hestnes. Målet med oppgaven har vært å studere ny teknologi innen arkitektur og bygningsteknologi med fokus på doble fasader, og fordeler og ulemper ved dette. Det er lagt vekt på norske prosjekter og bruk av doble fasader i Norge. Trondheim, 27. januar 2003 Eystein Wilhelm Ruyter

4 7 W. Ruyter 1. Innledning Energi- og miljøvennlig prosjektering og utbygging har blitt en velkommen trend innen dagens arkitektur. Moteord som intelligente bygninger og smart-hus har kommet med en tankegang som ønsker å forbedre inneklimaet og senke energiforbruket og miljøbelastningen til nybygg. En rekke forbedringer og nyvinninger er gjort innen VVS-bransjen for å effektivisere og økonomisere drift av bygninger etter tankevekkeren som var energikrisen på 70-tallet. Arkitektbransjen har også fått øynene opp for en mer miljøvennlig tankegang der ny teknikk, samt gamle bygningsprinsipper tas i bruk. Særlig isolering og ventilasjon har vært temaer som man har begynt å se på med nye øyne. I så måte er ytterskallet på en bygning det viktigste fasaden. Fasaden er bygningens ansikt utad og værhuden som beskytter mot klimaet. De siste par tiårene har flere bygningsprosjekter blitt utført med såkalte doble fasader. Dette er fasader som av både estetiske og klimatiske hensyn blir brukt for å lage energieffektive bygninger. Dagens trend er økt bruk av glass som materiale i bygninger. Glassfasader gir lyse, transparente bygninger men har alltid vært forbundet med begrensinger og problemer med hensyn på både varmetap og overopphetning. En løsning som har vunnet grunn, er bruk av doble fasader. Doble fasader er som regel ikke hva man kaller vinduer, men glassvegger med et mellomrom som gir varme- og lydisolasjon, rom for solavskjerming, naturlig eller mekanisk ventilasjon, uten å ha et høyt energiforbruk.

5 8 Dobbelfasader 2. Hva er en dobbelfasade? En dobbelfasade består av en ytterkonstruksjon bestående av to fasadevegger, den ytterste i glass, den innerste av glass eller andre materialer. Den innerste fasadeveggen kan være en vanlig eksisterende vindusfasade. Dobbelfasader kan altså være en konstruksjon i et nybygg, så vel som en rehabilitering av et gammelt bygg. Mellom de to fasadene er det et luftmellomrom med en avstand på alt fra 15 cm og opp til bredder gode nok til passasjer og ferdsel, men mellomrommet brukes av klimatiske hensyn ikke til opphold. Ofte er tekniske føringer som ventilasjonskanaler, ledninger for strøm og telekommunikasjon, samt solavskjerming plassert i fasademellomrommet. Prinsippskisse for dobbelfasade Innen faglitteraturen klassifiseres doble fasader som en innerfasade og en ytterfasade i glass, hvor fasademellomrommet blir benyttet til solavskjerming, støyskjerming, forvarming av ventilasjonsluft, eller for å forbedre U-verdien til fasaden. I denne boken vil du finne eksempler fra norske prosjekter som ikke nødvendigvis har tatt hensyn til disse aspektene, men der det er bygget to parallelle fasader med vinduer/glass og med et hulrom imellom. Doble fasader klassifiseres etter fasadeoppbygning og ventilasjonsprinsipper, som har ulike egenskaper og kan kombineres på ulike vis. Mer om dette i kapittel 3 og 4.

6 9 W. Ruyter 3. Historikk Doble glassfasader er ikke nytt. Før tolags isolerglass ble innført for et halvt århundre siden, hadde vinduer kun ett glass. Det var derfor vanlig å bruke to vinduer i én karm, et såkalt boksvindu, med et yttervindu og et innervindu. Mange gamle hus har fortsatt denne type vindussystem i behold. Vinterstid fungerer det stillestående luftrommet mellom glassene som transparent isolasjon, på sommeren åpner eller fjerner man det innerste vinduet for å unngå overopphetning. Den første dobbeltfasaden med som ble oppført med doble vegger med glass, var Hallidie bygningen i San Francisco, tegnet av Willis Jefferson Polk. Den stod ferdig i Den første bygningen i Europa var verkstedfløyen til Bauhaus i Dessau, Tyskland, tegnet av Walter Gropius og oppført i Hallidie bygningen, San Fransisco. Willis J. Polk, 1918 Bauhaus, 1926

7 10 Dobbelfasader Det første bygget i Norge med doble fasader, er Det Norske Veritas hovedkontor på Høvik i Bærum. Bygget ble tegnet av Arkitektene Lund & Slaatto i 1973, og ferdigstilt i Den dobbelte glassfasaden ble kalt lydsluse, og ble oppført på grunn av flystøyen fra Oslos tidligere hovedflyplass på Fornebu, som hadde inn- og utflyginger over Høvikodden. Indre Østfold Meieris kontor- og utsalgsbygg på Mysen fikk den første klimatilpassede dobbelfasaden i Norge. Prosjektet var et pionereksperiment som tok i bruk en rekke tekniske installasjoner for å få et godt inneklima i det toetasjers rektangulære bygget hvor hele sørfasaden består av to parallelle glassvegger med et mellomrom på 1,6 meter. Fasademellomrommet blir utnyttet til forvarming av ventilasjonsluften, og inneholder ventilasjonsrør og en mengde elektriske installasjoner, i tillegg til solavskjerming med motoriserte persienner. Les mer om de norske prosjektene i kapittel 12.

8 11 W. Ruyter 4. Forskjellige typer dobbelfasader Dobbelfasader kan bygges opp på forskjellige måter, og kategoriseres i 4 typer: 1. Forhengsfasade 2. Korridorfasade 3. Boksfasade 4. Sjakt-boksfasade Disse typene dobbelfasader er konstruert for å skjerme, isolere og ventilere på ulike vis, som alle har sine fordeler og ulemper Forhengsfasade En forhengsfasade, også kalt fleretasjefasade, er en dobbelfasade uten horisontal eller vertikal inndeling, og går over flere etasjer og rom ved siden av hverandre. Glassfasaden er montert som et forheng utenfor den innerste fasaden. For å gi mulighet for renhold og vedlikehold, er det vanlig å montere gang-rister av stål eller liknende i fasademellomrommet. Forhengsfasader gir god støydempning, og egner seg derfor godt til bygninger som er utsatt for trafikkstøy og liknende. En slik

9 12 Dobbelfasader dobbelfasade er også relativt rimelig og enkel å bygge. Ved rehabilitering av eldre bygninger, er det mulig å montere en forhengsfasade utenpå den eksisterende fasaden eksempel på dette er Ergo bygningen i Nydalsveien, Oslo. På denne måten kan man gi bygningen et nytt og moderne uttrykk, samtidig som man skjermer den gamle fasaden mot forurenssing, og får bedre lydisolering mot trafikkstøy. Det negative med slike forhengsfasader, er lydøverføringen mellom naborommene. Lydbølgene fra et rom reflekteres mot den ytre glassveggen, og skaper ekko og støy som kommer inn i andre nærliggende rom. Et annet problem, er at det lett kan bli for høy lufttemperatur i fasademellomrommet i de øverste etasjene. Det er derfor viktig at man sørger for god utlufting av denne typen dobbelfasader. Det er også vanskelig å forhindre brannspredning i spaltemellomrommet i forhengsfasaden godt, og sikring med overrislingsanlegg og bruk av brannhemmende materialer er viktig. Forhengsfasade 4.2. Korridorfasade Korridorfasader har fasademellomrom inndelt i horisontale korridorer som vanligvis går over en etasjehøyde, men kan også gå over to eller tre etasjer. Korridorfasader som går rundt hele bygningen, kan også ha vertikale skillevegger i hjørnene. Slike bygninger kan ved hjelp av vifter dra varmluft fra sørsiden til nordsiden og bidra til jevnere og mer behagelig lufttemperatur. Korridorfasaden er i likhet med forhengsfasaden enkel å bygge, i tillegg vil man kunne unngå spredning av brann mellom etasjene. Lydoverføringen mellom etasjene er også mindre, men det vil fortsatt være lydproblemer horisontalt. Korridorfasade

10 13 W. Ruyter 4.3. Boksfasade En boksfasade har både horisontale og vertikale tette skott. En boks går vanligvis over et rom, altså én etasje og noen vinduer i innerfasaden. I hver boks må det være åpninger for utlufting, disse må plasseres riktig, slik at ikke avtrekksluften i en boks suges inn i boksen over. Boksfasade Boksfasaden er en relativt avansert løsning, og derfor nokså kostbar. Men den har mange gode fordeler: Den har liten lydoverføring, brann sprer seg ikke like lett til andre bokser i fasaden, og man kan få naturlig, individuell ventilasjon gjennom vinduene Sjakt-boksfasade En sjaktboksfasade kalles også twin-face, og er en kompleks type dobbelfasade. Løsningen er gunstig for naturlig ventilasjon. Den skiller seg fra boksfasaden ved at avtrekksluften ikke strømmer rett ut fra fasaden, men inn i en vertikal sjakt som går over flere etasjer. På denne måten unngår man kortslutning av ventilasjonsluften brukt avtrekksluft overføres ikke til et rom høyere opp. Sjakt-boksfasade Vinduene i avtrekkssjakten er ikke til å åpne, slik at man unngår problemer med lyd- og brannspredning. I toppen av sjakten kan det bli høye temperaturer. Det er derfor viktig å bli kvitt overskuddsvarmen på en effektiv måte for hindre overopphetningsproblemer i rommene innefor.

11 14 Dobbelfasader 5. Ventilasjonsprinsipper for dobbelfasader For å få mest ut av en dobbelfasade, bør man integrere den som en del av ventilasjonssystemet. Dobbelfasader kategoriseres derfor som regel etter hva slags ventilasjonsprinsipp de er utformet for. Ventilasjon av dobbelfasaden er viktig, fordi dette i stor grad påvirker energiforbruket til oppvarming, ventilasjon og kjøling, komfort, luftkvalitet, lydisolasjon og brannsikkerhet. Det er vanlig å dele inn i fire ulike kategorier: Lukket buffer, åpent buffer, tilluftsfasade og fraluftsfasade, se figuren under. I tillegg finnes det ulike kombinasjoner av disse. 1. Buffersone, 2. Buffersone, 3. Tilluftsfasade 4. Fraluftslukket åpen fasade Disse typene dobbelfasader er konstruert for å skjerme, isolere og ventilere på ulike vis, som alle har sine fordeler og ulemper.

12 15 W. Ruyter 5.1. Lukket buffersone Det er ingen luftutveksling mellom oppholdssonen og mellomrommet i en dobbelfasade med lukket buffersone-løsning. Ytterfasaden kan imidlertid ha permanente eller kontrollerbare åpninger. Dobbelfasaden fungerer her som en termisk buffer, og vil redusere oppvarmingsbehovet i forhold til en enkeltfasade ved å forhindre kaldluftsinntrengningen godt. Man vil også få bedre lydisolasjon. Ventilasjon av oppholdssonen og fasademellomrommet er i dette tilfellet to uavhengige systemer. Bruk av mekanisk ventilasjon i oppholdssonene er nesten påkrevd for å få tilfredstillende luftutskiftning. En ulempe ved lukket buffersone, er redusert utnyttelse av solvarmen, da den oppvarmede luften i spaltemellomrommet ikke blir utnyttet direkte.

13 16 Dobbelfasader 5.2. Åpen buffersone Med denne løsningen har man vinduer i innerfasaden som kan åpnes for utlufting, eller man kan utnytte mellomrommet til forvarming av ventilasjonsluft. Ytterfasaden kan ha permanente eller kontrollerbare åpninger, men høye bygg kan ikke ha store åpninger på grunn av vindtrykket. En løsning med kontrollerbare åpninger vil gi en energimessig fordel om vinteren, da man kan minimere åpningene og forhindre for mye kaldluft inn, samtidig som man får en buffer mot vinterkulden. På sommeren kan åpninger i topp og bunn av ytterfasaden gi god ventilasjon. Hvis den frie høyden i dobbelfasaden er mer enn 3-4 etasjer, kan lufttemperaturen i mellomrommet bli ukomfortabel høy. Den frie høyden på dobbelfasaden kan også begrenses av krav til lydisolasjon mellom etasjer, samt av brannkrav. Derfor har de fleste realiserte prosjekter med denne typen fasade horisontal skott mellom etasjene. Ved å utforme bygget slik at man kan utnytte nattkjøling av den soloppvarmede luften fra dagen og naturlig ventilasjon, kan man redusere kostnadene til ventilasjonsanlegg og kjøleanlegg, samtidig som man sparer utgifter til drift av anleggene.

14 17 W. Ruyter 5.3. Tilluftsfasade I en tilluftsfasade blir ventilasjonsluften til oppholdssonen forvarmet i dobbelfasaden. Konseptet er godt egnet for kalde klimaforhold hvor oppvarmingsbehovet er stort, og hvor overoppheting ikke er et stort problem. Sammenlignet med en vanlig fasade med varmereflekterende glass, kan oppvarmingsbehovet reduseres i størrelsesorden 30% [1]. For å få god varmekomfort om vinteren, bør innerfasaden ha de beste glassene (for eksempel to lags glass og ettlags glass i ytterfasaden). Solavskjermingen i fasademellomrommet bør ha høy refleksjon for å unngå overoppheting om sommeren. Det bør være mulighet for inntak av luft utenom dobbelfasaden for unngå overopphetning, alternativt kan man også benytte nattkjøling. Indre Østfold Meieriers kontor- og utsalgsbygg på Mysen er et eksempel på bygg med tilluftsfasader. Les om bygget i kapittel 5.

15 18 Dobbelfasader 5.4. Fraluftsfasade En fraluftsfasade fungerer motsatt av en tilluftsfasade. Ved å trekke ventilasjonsluften ut gjennom dobbelfasaden vil man redusere transmisjonsvarmetapet om vinteren. På den annen side vil man få et stort ventilasjonsvarmetap hvis man ikke har et varmegjenvinningsanlegg. Sammenliknet med en tilluftsfasade vil man få omkring 20 % høyere oppvarmingsbehov fordi man ikke får utnytte solvarmen i hulrommet til forvarming av ventilasjonsluft. For å unngå kondens, bør ytterfasaden bestå av 2 lags glass. Den innvendige fasaden kan da gjerne ha ett lags glass. Sammenlignet med en konvensjonell fasade med balansert ventilasjon og varmegjenvinning, vil en fraluftsfasade gi ca. 15 % høyere oppvarmingsbehov, men man vil bruke mindre energi på vifter.

16 19 W. Ruyter 6. Doble fasader i forskjellige klima Effekten på energiforbruket ved bruk av dobbelfasader er svært avhengig av klimaet bygget befinner seg i. De to viktigste årsakene til høyt energiforbruk i bygninger er: Varmetransmisjonstap gjennom bygningsdeler på grunn av temperaturforskjeller rundt bygningsdelene på inn- og utsiden av fasaden Ventilasjon av bygningen, oppvarming/nedkjøling av luftinntak 6.1. Doble fasader i varmt klima Hovedutfordringen med doble fasader i et varmt klima, er temperaturoppbyggingen i fasademellomrommet når det er mye sol. Det kan fort bli temperaturer godt over 22 C i oppholdssonen, som kan være svært ubehagelig. Lufting mellom ytre og indre fasade, samt solavskjerming i form av persienner eller varme- og solreflekterende glass, er en forutsetning for at bygg i varmere strøk skal kunne ha et behagelig inneklima. På sommeren kan den doble fasaden redusere soltilskuddet på innerfasaden ved å ventilere fasademellomrommet. Ofte oppstår det en naturlig skorsteinseffekt i det soloppvarmede

17 20 Dobbelfasader mellomrommet, og den absorberte solstrålingen ( i glasset, konstruksjonen og persiennene) blir ventilert ut.[9] Det vil som regel være behov for mekanisk kjøling av luften som kommer inn i bygget. En stor fordel med doble fasader er muligheten for å legge solavskjermingen i spaltemellomrommet slik at de er beskyttet mot vær og vid. I konvensjonelle høye bygg med glassfasader må persienner bli lagt på innsiden av vinduene for at de skal holde mot klimapåkjenningene. Et problem som da oppstår, er at solinnstrålingsvarmen ikke blir reflektert før den kommer inn i bygningen. For å sikre stor utveksling av luft i spaltemellomrommet i en dobbelt fasade, bør det være luftåpninger som kan åpnes både i topp og bunn og avstanden mellom indre og ytre fasade være minst 50 cm. Fasadetyper som forhengsfasader vil fungere best i varmt klima, da disse gir minst motstand mot luftgjennomstrømning i spaltemellomrommet. Det er kommet en del kritikk imot bruk av doble fasader som et energiøkonomisk tiltak, da det har vist seg at det i en del slike prosjekter blir brukt store mengder energi på kjøling av ventilasjonsluft sommerstid. Bygninger med doble fasader i Sør- Tyskland som er blitt fulgt opp i undersøkelser, har vist at disse er for energisluk å regne sommerstid slik at energibesparelsene disse måtte ha vinterstid, utgjør et energiregnskap som ikke berettiger byggekostnadene en dobbelfasade har i forhold til en konvensjonell glassfasade. Grunnlaget for undersøkelsene er foreløpig nokså snevert, til tross for at det er bygget et 50-talls bygninger med doble fasader i Europa.

18 21 W. Ruyter 6.2. Doble fasader i kaldt klima Det er klare fordeler ved bruk av doble fasader i det kalde klimaet i Nord-Europa og Skandinavia. Mellomrommet i en dobbelfasade vil i kalde perioder ha høyere temperatur enn luften utenfor, slik at man ved rett utnyttelse kan kutte ned energibruken til både oppvarming og forvarming av ventilasjonsluft. I et bygg som ligger i et klima med lange vintre og lange perioder med lave utetemperaturer, vil det aller meste av energiforbruket gå med til oppvarming. Som et energibesparende tiltak, er dobbelfasader er langt bedre tiltak i kalde enn i varme strøk. Bruk av doble fasader er i dag en lite utbredt løsning i i de Skandinaviske landene, men det er det ingen grunn til at det i fremtiden ikke vil bli bygget flere hus med denne løsningen. Det ekstreme været og og de klimatiske endringene man har sett de siste årene, har økt miljøbevisstheten blant folk. De økte kostnadene for strøm og annen energi vil nok være med på å gjøre dobbelfasader til en mer populær løsning her til lands.

19 22 Dobbelfasader 7. Arkitektoniske muligheter Det er en klar økning i bruk av glassfasader på nye bygninger. Årsakene til at glass brukes mer i dag enn tidligere, er mange. Prisen på glass er blitt lavere, og egenskapene har blitt vesentlig forbedret ved bruk av lavemisjonbelegg, flerlags glass og gassfyllinger. Likevel er det fortsatt store problemer tilknyttet glassfasader. Isoleringsevnen til glassvegger er fortsatt et problem, og solavskjerming likeså. Mange byggherrer og arkitekter streber etter et moderne, høyteknologisk uttrykk, noe mange er enige om at man oppnår ved bruk av moderne materialer slik som glass og stål. En bygning med store glassfasader gir lyse innearealer og godt inn- og utsyn, og mulighet for naturlig belysning, som er fordelaktig på en arbeidsplass. Et transparent bygg med god visuell kontakt mellom ute og inne kan være med på å gi en bedrift et image som signaliserer åpenhet, ærlighet og vennlighet. En enkel glassfasade vil også gi inntrykk av en transparent bedrift.men det vil være ulemper som forhindrer et godt inneklima med et fordelaktig energiforbruk, på grunn av varmetap og begrensede muligheter for solavskjerming. Ved å bruke en dobbel glassfasade, kan man løse disse problemene. I en dobbelfasade har man mulighet for å plassere tekniske føringer som ventilasjonsrør og ledninger i fasademellomrommet noe som frigjør plass i oppholdsrommene innenfor. På denne måten kan man blant annet redusere byggehøyden, da man

20 23 W. Ruyter slipper å ha bruke romhøyde til ventilasjonskanaler, eller i noen tilfeller en hel teknisk mellometasje. I et bygg med dobbelfasader vil rom og lysforhold endres i forhold til ordinære enkeltfasader. Man vil få et ekstra filter til utenomverdenen, en virkning som kan gi en følelse av trygghet i svært høye bygg, men også gi noe mørkere rom, og i noen tilfeller en sperre som kan virke innestengende. Ved bruk av ulike glass, lette bærekonstruksjoner og store glassflater, vil man kunne endre på disse virkningene og effektene. En dobbelfasade kan gi arkitektonisk frihet ved at ytterfasaden kan ha andre dimensjoner på glassflatene enn innerfasaden, og ikke nødvendigvis er avhengig av etasje- og rominndeling. Spillet mellom det indre og ytre kan også gi spenning og opplevelser, kanskje et slags boks-i-boks uttrykk? Men dette er emner arkitekten må utforske og ta stilling til selv. Poenget er at en dobbelfasade ikke er en begrensning eller hemsko for arkitektens kreativitet, men heller en ny farge på paletten.

21 24 Dobbelfasader 8. Dagslys Ved bruk av dagslys i bygninger kan man oppnå besparelser på energiforbruket, redusere bygningens driftskostnader og forbedre inneklimaet og innemiljøet [7]. I Norge vil ikke dagslys aldri kunne erstatte kunstig belysning helt på grunn av den geografiske beliggenheten og vintermørket. En dobbelfasades utnyttelse av dagslyset, er avhengig av utforming, kvalitet på glassene og plassering. Valget av fasadeløsnings har også innvirkning på dagslysinnslippet. I en boksfasadekonstruksjon, vil de vertikale skilleveggene fungere som solavskjerming, som ikke nødvendigvis er ønskelig. Av de ulike konstruksjonstypene for dobbelfasader, vil nok forhengsfasaden slippe inn mest lys, da den ikke har skiller horisontalt eller vertikalt. En dobbelfasade vil gi mindre lysinnslipp enn en ordinær enkeltfasade. Et eksempel på dette kan være en fasade som rehabiliteres og får en forhengsfasade påmontert (eksempelvis ERGO-bygningen i Nydalen, kapittel 13.5). Hvilke typer glass som brukes i inner- og ytterfasaden er naturligvis avgjørende, men undersøkelser viser at man gjennomsnittlig vil få en reduksjon av lysinnslippet på 10 % [6]. En stor fordel med dobbelfasader er at man i nye prosjekter kan bygge konstruksjoner der hele fasaden er i glass både i inner- og ytterfasaden, og få inn store mengder lys og solvarme uten de kuldeproblemene man ville fått med en tilsvarende stor enkeltfasade i glass. Lysinnfallet i en slik dobbelfasade er bedre,

22 25 W. Ruyter og man vil få behagelig naturlig belysning i store vrimlearealer som for eksempel Telenorbygget på Kokstad utenfor Bergen, eller Oslo Atrium som er under oppføring (Se kapittel 13). Tabellen under viser lysinnfall gjennom en konvensjonell glassfasade kontra en dobbel glassfasade: Fasadetype LT (%) Rg (%) LT Rg (%) Index (%) Konvensjonell glassfasade Dobbel glassfasade, enkelt glass innerst, tolags ytterst LT=Lystransmisjon gjennom glasset Rg=Nettoareal glass

23 26 Dobbelfasader 9. Solavskjermming En av de mest iøynefallende fordelene med dobbelfasader er muligheten for å legge solavskjermingen beskyttet bak ytterglasset i fasademellomrommet. Dette er først og fremst svært kostnadsbesparende, da man kan velge enkle og rimelige typer solavskjerming uten å måtte ta hensyn til vær og vind ute. Spesielt i høye bygninger er kostnadene for drift og vedlikehold av utvendig solavskjerming store. Man vil også få en uoppbrutt glassfasade uten synlig solavskjerming, som er ønskelig hvis man vil ha en ren, glatt fasade. Solavskjerming i form av lameller kan også brukes til å absorbere eller reflektere solinnstråling. En løsning som blant annet er brukt på Indre Østfold Meieri på Mysen, er å bruke persienner med blank og reflekterende overflate på den ene siden, og mørk og absorberende overflate på den andre. Når solen steker rettes siden med blank overflate ut, slik at sol og varme reflekteres ut. Nattestid kan den reflekterende overflaten vendes innover og hjelpe til med å holde temperaturen oppe ved å reflektere varmestråling som er på vei ut av bygningen inn igjen. I kalde perioder kan den mørke absorpsjonssiden av persiennene vendes ut mot solen, slik at temperaturen i fasademellomrommet øker. Indre Østfold Meieri, Mysen: Solavskjerming Nattisolasjon. Med den blanke siden av persienne vendt innover vil man forhindre noe av varmestrålingen i å forlate bygningen Utformingen av solavskjermingen har betydning for lyset i bygningen. Ved lav sol er blending et problem. Sommerstid, når solen står høyt på himmelen, er solavskjermingens hovedfunksjon reduksjon av varmeinnstråling. Solavskjermingen kan også fungere som reflektor og spre lyset inn i rommet.

24 27 W. Ruyter 10. Energi og inneklima En bygnings forbruk av energi til oppvarming og ventilasjon bestemmes hovedsakelig av varmetapet fra bygningen og behovet for å transportere vekk varmeoverskudd og forurenset luft. Doble fasader kan være en løsning for å redusere energiforbruket til dette. Naturlig ventilasjon i høyhus er svært vanskelig på grunn av vindtrykket og den strenge sikkerheten man trenger for vinduer som kan åpnes. Ved bruk av doble fasader kan man likevel ha vinduer som brukerne kan åpne etter eget ønske. En dobbelfasade hindrer stort lufttrykk og har en god sikkerhet dersom den har horisontal oppdeling oppover fasaden og etasjene. Over: RWE-tårnet, Essen Under: Stattor, Düsseldorf I Tyskland finnes det eksempler på avanserte løsninger for luftinntak styringssystemer for veksling mellom naturlig og mekanisk ventilasjon. RWE-tårnet i Essen og Bytårnet (Stattor) i Düsseldorf har slike ventilasjonssystemer. Det ligger store besparelser i å utnytte naturlig ventilasjon istedenfor et rent mekanisk system, ikke bare økonomisk men kanskje også helsemessig. Ventilasjonsluft som føres i mellomrommet i en dobbelfasade, kan forvarmes av solstrålingen. På denne måten kan man redusere den elektriske oppvarmingen og la naturen selv stå for deler av energitilskuddet. Det kreves riktignok nokså stor luftgjennomstrømning i kontorbygg mens luft som passerer gjennom fasademellomrommet trenger tid for bli nok oppvarmet, og kan derfor ikke strømme raskt igjennom spalterommet. I større

25 28 Dobbelfasader og høyere kontorbygninger er volumet i fasademellomrommet som ventilasjonsluften strømmer gjennom stort, og forvarmingen blir således bedre. I høye bygninger kan altså utnyttelsen av naturlig forvarmet luft i fasaden være bedre, og brukerne kan få inn luft gjennom vinduene i innerfasaden. I varme perioder vil spaltemellomrommet i dobbelfasaden fungere som et drivhus. Det er derfor nødvendig å ventilere bort varmeoverskuddet for å forhindre overopphetning av oppholdsrommene i bygget. I enkelte tilfeller vil det kanskje også være nødvendig med mekanisk ventilasjon med nedkjøling. Dette, i tillegg til ekstrakostnadene ved prosjektering og bygging av dobbelfasader, har vært kritisert i faglitteraturen de siste 3-4 årene. Det er viktig å skape et størst mulig luftskifte i fasaden for få temperaturen i fasademellomrommet ned. Dette kan oppnås ved å ha spalteåpninger i ytterfasaden som kan reguleres og åpnes for å ventilere ut varmeoverskuddet. Sammenliknet med enkeltfasader med tolags glass, kan man få en forbedring av U-verdien på mer enn 20 % ved å benytte en dobbelfasade med tolags glass ytterst og enkelt glass i innerfasaden (den vanligste løsningen) [4]. Varmetapet kan forhindres ytterliggere ved å bruke tolags glass på både indre og ytre fasade. Varmetapet kan også bli mindre hvis mellomrommet har varmeabsorberende materialer, for eksempel persienner i stål eller tre. Det finnes eksempler der isoleringsevne og bruk av soloppvarming alene kan resultere i en jevn og god temperatur i bygninger, uten elektrisk eller annen form for oppvarming i tillegg. I Lindås ved Göteborg i Sverige er det blant annet blitt bygget rekkehus som kun varmes opp av sol og kroppsvarmen til beboerne (Et menneske avgir en varme på rundt kwh i året).

26 29 W. Ruyter 11. Lyd, brann og kostnader Lyd Selv med den enkleste formen for dobbelfasader, forhengsfasaden, får man bedre lydreduksjon av støy utenfra enn ved å bruke en konvensjonell fasade. Kvaliteten på glasset, i tillegg til hvor åpen fasaden er ut fra mellomrommet, bestemmer hvor god støyreduksjonen er. Lydslusen til Veritas-senteret på Høvik. Doble fasader har vist seg å være svært effektive mot lavfrekvent støy (f. eks. motordur). Det Norske Veritas hovedbygg på Høvik ble bygget med dobbelfasader med lukket buffersone. Siden bygget lå like ved tidligere Oslo lufthavn Fornebu, måtte man få til en løsning med god støydempning, uten å hindre utsikten til fjorden rett ved. Dobbelfasadeløsning arkitektene Lund og Slaatto kom fram til, viste seg å ha en støydempning på hele 45 dba (nok til at man ikke hører en lastebil kjøre forbi rett utenfor). Normalt vil man kunne oppnå en reduksjon på dba. Et problem som oppstår i mellomrommet i enkelte dobbelfasader, er den såkalte telefoneffekten. Det vil si at lyd transporteres fra naborom til naborom hvis vinduer i innerfasaden står åpne slik at lyden får en fri luftvei mellom rommene. En løsning er å ta i bruk lydabsorberende materialer i fasadehulrommet.

27 30 Dobbelfasader Brann Ild og røyk kan spre seg i spaltemellomrommet i dobbelfasader, og gjøre rednings- slukkearbeidet vanskelig. Det kan også være problemer med å benytte dobbelfasaden som fluktvei, da mellomrommet kan være trangt, røykfullt og det ytterste glasset ofte er laminert og vanskelig å knuse. Man kan unngå røykspredning ved å installere skillevegger i mellomrommet, vertikalt (sjaktfasade), eller horisontalt (korridorfasade). Bruk av alternative fluktveier istedenfor via dobbelfasaden, bruk av røykvarslere og overrislingsanlegg inne, er andre tiltak som kan øke brannsikkerheten Kostnader Det er vanskelig å vurdere bygge- og driftkostnader for dobbelfasader. Det gjelder å se løsningen i et livsløpsperspektiv, og ta hensyn til forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling (FDVU). Investeringskostnadene for en dobbelfasade er høyere en en konvensjonell fasade. Dette avhenger av hvilken fasadeløsning man velger, materialvalg, glasskvalitet og tekniske løsninger for å oppnå en intelligent fasade (styring, sensorer og liknende). Bygninger som ligger utsatt for trafikkstøy, vil uansett være avhengig av støyreduserende tiltak. En dobbeltfasade kan i noen tilfeller være en både bedre og mer lønnsom enn en tradisjonell fasade med støyreduserende tiltak.

28 31 W. Ruyter Dersom man klarer å utnytte naturlig ventilasjon i dobbelfasaden og bygningen, kan man spare utgifter i forhold til kostnadskrevende klimasystemer. Det er også mulig å redusere den innvendige etasjehøyden dersom ventilasjonsrør og andre tekniske føringer legges i mellomrommet i dobbelfasaden, slik som det ble gjort i kontor og utsalgsbygget til Indre Østfold Meieri. Det er likevel større kostnader ved brannsikring, som er mer krevende for dobbelfasader. Det er ofte behov for økt bruk av sprinkel- og røykvarslingsanlegg. Prosjekteringen av bygg med dobbelfasader kan også være noe dyrere. Fasaden er mer komplisert, og spesialkompetanse må kanskje hentes inn. Velger man rett type dobbelfasade, kan man også spare kostnader til drift igjennom byggets levetid. Energiforbruket til klimaanlegg kan reduseres dersom man har mulighet for naturlig ventilasjon. Tilluftsfasader reduserer driftskostnadene ved å bidra til oppvarming av ventilasjonsluften. En negativ del av driften av dobbelfasader, er den dobbelte mengden glassareal som må rengjøres. Men en pussig ting er at sikkerheten mot innbrudd øker ved bruk av dobbelfasader, da man får en ekstra barriere som hindrer tilgang via vinduene i innerfasaden.

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Fungerer det etter hensikten? Tor Helge Dokka, Inger Andresen, Tommy Kleiven SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Hva er doble fasader? ytterfasade innerfasade

Detaljer

Dobbelfasade i Kanalveien 62. Hole Glass As

Dobbelfasade i Kanalveien 62. Hole Glass As Dobbelfasade i Kanalveien 62 1 Bakgrunn / krav til glassbygg Nye byggeforskrifter stiller strengere krav: Strengere krav til u-verdi Arealbegrensning Ytterlige innstramming forventes Glassfasadenes omdømme

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

GOD INNSIKT OG KLART UTSYN

GOD INNSIKT OG KLART UTSYN GOD INNSIKT OG KLART UTSYN - krystallklare løsninger fra DEKO 2 Krystallklare løsninger Hvordan skape et inspirerende arbeidsmiljø? DEKO har en enkel filosofi å sette mennesker i sentrum. Når kontorarealer

Detaljer

Nr. 5 2008 51. årgang. norskvvs. 50 år 1958-2008. Aibelbygget på Forus: Glassfasade og god energiytelse

Nr. 5 2008 51. årgang. norskvvs. 50 år 1958-2008. Aibelbygget på Forus: Glassfasade og god energiytelse Nr. 5 2008 51. årgang norskvvs Aibelbygget på Forus: Glassfasade og god energiytelse 50 år 1958-2008 U-verdi er ikke alt Norsk passivhusstandard snart klar Energi i bygg Innebygget enøk God utforming og

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

et fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet

et fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet et fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet Energistoppglass gir bedre Utgangspunkt for våre eksempler: Referanse glasstype

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Kap 13. MILJØ OG HELSE Kap 13. MILJØ OG HELSE TERMISK INNEKLIMA Innemiljø 13-4 Termisk inneklima 1 Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden Fusjon av Medplan og BGO arkitekter as 2010 M Oslos 1. passivhus Mål: Utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre M A S S I V PASSIV- k o n s e p t Huset er prosjektert

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Hva sier byggereglene om :

Hva sier byggereglene om : Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene

Detaljer

Sapa Building System. Vindu 1074 SX

Sapa Building System. Vindu 1074 SX Sapa Building System Vindu 1074 SX 2 Kontorbygg for KMD i Skejby, Århus, med Sapa vindu 1074. Arkitekt: Arkitema AS. Byggeår: 2007-2008 Sapa Vindussystem 1074 SX Nyutviklet vindu med lav U-verdi oppfyller

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY AventaSolar solvarme Aventa tilbyr effektive solvarmesystemer, som er spesielt egnet for estetisk bygningsintegrasjon. Systemene kan brukes i både små og store prosjekter

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

Sapa Building System. Energieffektive løsninger

Sapa Building System. Energieffektive løsninger Sapa Building System Energieffektive løsninger Omtrent 8 % av jordskorpen består av aluminium. Sapa Fasadesystem 4150 SSG Structural Glazing Vårt system for Structural Glazing bygger på basissystemet

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Fasader i glass. Som holder hva vi lover

Fasader i glass. Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Forskningsrådet Glass og Fasadeforeningen SAPA, St Gobain, Solskjermingsgruppen, Entra, Avantor, Omega Termografering, HIOA,

Detaljer

Miljøbevisst oppvarming

Miljøbevisst oppvarming KOnvektorer FRA LICON HEAT Miljøbevisst oppvarming KONVEKTORER FRA LICON HEAT Variant VVS Norge AS Narverødveien 47 3113 Tønsberg +47 95 11 41 70 firmapost@variantvvs.no www.variantvvs.no Innhold Licon

Detaljer

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Etasjeskillere i betong Spenncon Home Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Spenncon etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Betong er et naturmateriale som

Detaljer

Prisliste. Vindusguide. Mer enn et vindu. Pr. oktober 2013. sidehengslet. Persienne. Kombinasjonsvindu. Topphengslet. Fastkarm. dører.

Prisliste. Vindusguide. Mer enn et vindu. Pr. oktober 2013. sidehengslet. Persienne. Kombinasjonsvindu. Topphengslet. Fastkarm. dører. Vindusguide Prisliste sidehengslet Persienne Kombinasjonsvindu Topphengslet Fastkarm dører Spesial Pr. oktober Toppsving sprosser Mer enn et vindu Om Lyssand Lyssand har forbedret norske hjem siden 14,

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal

Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Husby Borettslag skal bygge totalt 51 nye leiligheter på Stjørdal. Leilighetskomplekset er fordelt på to blokker, plassert

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

Sluttrapport nov. 2006

Sluttrapport nov. 2006 Sluttrapport nov. 2006 Terrassehusene - Stjørdall Rehabilitterri ing med fforrmål l 50% rreduksjjon av enerrgi ifforrbrrukett Stjørdals landemerke fra 1970, de tre meget synlige terrasseblokkene i lia

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1 Sol Ute, Sol Inne Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS M 1 Fasaden sammen med helheten Fasaden Påvirker Temperatur Dagslys Energi Operativ temperatur i sola Visuell

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Utvid ditt hjem. Med en vinterhage tilpasset norske forhold

Utvid ditt hjem. Med en vinterhage tilpasset norske forhold Utvid ditt hjem Med en vinterhage tilpasset norske forhold Finn din stil Vinterhage CMC 50.HI Nyt det skiftende været fra sofakroken. Med Schücos vinterhagesystem CMC 50.HI får du et ekstra rom i hjemmet.

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg.

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Ida Bryn Partner Erichsen & Horgen AS Professor II Høgskolen I Oslo og Akershus ihb@erichsen-horgen.no Tel: 91137649 STØYSVAK

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert Rapport 13006a: Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert RAPPORT Tittel Veiledende støymålinger og befaring Forfatter Pål Jensen, Norsk forening mot støy Prosjektnr

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL.

Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL. Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL. Styret har i løpet av høsten og vinteren 2010-11 jobbet videre med balkong og fasadeprosjektet. Tilbakemeldingene fra generalforsamlingen

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon Øko-Solhus: en energiøkonomisk Bygg for økt livskvalitet: 90% energisparing Lave kostnader Universell utforming Optimalt inneklima Enkel teknologi byggerevolusjon Forbildeprosjekt for Husbanken som har

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

Energi, funksjonalitet og bokvaliteter i nybygde boliger i mur. Enerhaugen arkitektkontor

Energi, funksjonalitet og bokvaliteter i nybygde boliger i mur. Enerhaugen arkitektkontor Energi, funksjonalitet og bokvaliteter i nybygde boliger i mur TESTPROSJEKT Målsetning Arkitektenes tilgang til energioptimert byggeri. Ofte fokuseres debatten om passivhus og energioptimert byggeri, på

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Vi fornyer bygg. REDAir FLEX fasadesystem

Vi fornyer bygg. REDAir FLEX fasadesystem Vi fornyer bygg REDAir FLEX fasadesystem 2 3 Om oss 01 Om Morgan AS 02 Hvordan jobber vi 03 Samarbeidspartnere Vi er et byggentreprenør selskap som gjennomfører små/ mellomstore totalentreprisekontrakter

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning Innovativt system for nybygg og rehabilitering e² + e go Boligventilasjon med og e go i desentralt system varmegjenvinning 2 3 Prinsipp og System Ventilasjon

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering Pilotbygg Tor Helge Dokka 1 Pilotbygg prosjekter Kontorbygget Pynten, Nydalen Leilighetskomplekset Husby Amfi, Stjørdal Høgskolebygget på Røstad, Nord-Trøndelag Ungdomskolen Mæla,

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6 gruppenummer - sidetall ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 MILJØOPPLYSNINGER BYA: 1684 Klimatisert areal:

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Den nye generasjon lydabsorbenter

Den nye generasjon lydabsorbenter Den nye generasjon lydabsorbenter DeAmp tilbyr en helt ny type fiberfrie lydabsorberende paneler i harde materialer som metall og plast. Dagens lydabsorbenter av porøse materialer avgir over tid astma-

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

HAGESTUE. Farstad Hagestue. Det var engang en terrasse...

HAGESTUE. Farstad Hagestue. Det var engang en terrasse... BO BEDRE MED INNGLASSET BALKONG OG TERRASSE HAGESTUE Farstad Hagestue gir en helt ny mulighet til å skape en fredet oase, men samtidig åpne for sol og varme, lys og himmel. Hagestuen utvider hjemmet med

Detaljer

Energibesparende bygg og brannsikkerhet

Energibesparende bygg og brannsikkerhet DiBK Fagdag 21.10.2015 Energibesparende bygg og brannsikkerhet Per Gunnar Nordløkken OM PROSJEKTET: Oppdragsgivere er DSB og DiBK Økonomisk ramme er NOK 600 000,- Planlagt ferdig desember 2015 Delt inn

Detaljer

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad 1 Polymerhus - hvordan er det mulig å bygge boliger med Polymerisolasjon 2 Vi støtter

Detaljer

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer