VIRKSOMHETSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIRKSOMHETSPLAN 2005 1"

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN

2 INNHOLD INSTITUTT FOR ARKITEKTUR s. 5 INSTITUTT FOR ARKITEKTUR- OG DESIGNTEKNOLOGI s. 13 INSTITUTT FOR INDUSTRIDESIGN s. 17 INSTITUTT FOR FORM, TEORI OG HISTORIE s. 25 INSTITUTT FOR URBANISME s. 31 ADMINISTRASJONEN s. 39 STUDIEADMINISTRASJONEN s. 40 BIBLIOTEKET s. 41 IKT-AVD. s. 44 HOVEDADMINISTRASJONEN s. 47 DOKTORGRADSPROGRAMMET s. 49 2

3 3

4 INSTITUTT FOR ARKITEKTUR (A) 1. General. AHO re-structuring Change vs stability In the last few years AHO has been going through a process of re-structuring, and 2004 was the year in which the last elements of the new structure have been put in place and the Institutt for Arkitektur assumed all of its duties and responsibilities. This process has involved changes in practices and procedures which present challenges that need to be faced in the near future. In the climate of change through which we are going, perhaps the principal challenge is, however, that we should not to forget that AHO has established a strong tradition of studio based architectural design teaching which has delivered excellent results. Thus we must be very careful that new changes do not endanger past achievements but are limited to dealing with those aspects which need attention. 2. Teaching. Architectural design Institutt for arkitektur Visiting Professor Studio project themes The principal subject area of the Institutt for Arkitektur is architectural design. The institute delivers its teaching responsibilities by offering elective studios and courses in the third, fourth, and fifth years of the Masters in Architecture programme, and through the supervision of Diploma projects. In addition the Institute is responsible for IT teaching throughout the school. Architectural design teaching at AHO has a long established tradition based, until recently, on three architectural studios, each with its own character. Although one of the original studios remains, others have re-structured and new ones have been added. The composition of the studios on offer is thus more fluid, responding to current student and staff interests. These changes, as well as external demands which the institution faces, offer both opportunities and challenges. The studios offered by staff of the Institutt for arkitektur will continue to be the mainstay of architectural design teaching. In order to increase student choice and consolidate the international scope of AHO we wish to offer one studio per semester taught by a distinguished visiting professor. The aim of this studio would be to expose students to ideas and teaching experiences which would augment those offered by our own staff. The first of these studios, taught by Peter Cook and Per Kartvedt, will take place in the Autumn With regard to the themes and problems set by design staff for their studios, the Institutt for arkitektur has to take care that studios avoid offering design challenges of very similar size and complexity, avoid addressing the same stages of the design process, and are able to offer a wide choice of conceptually different design approaches. We have the responsibility of exposing students both to the wide range of architectural opinion which currently characterises our profession and to the wide spectrum of design commissions they are likely to face when they leave school and go out to practice. These concerns have already, to a certain extent, been taken up. Some studios have agreed to concentrate more on the material aspects of architectural design, and the new Professional Practice Temakurs, whose aim is to familiarize students with the production and implementation phases of architecture, will address parts of the building design process not commonly dealt with in design studios. A careful choice of visiting professors would ensure that the current wide spectrum of opinion characterising current architecture is presented to students. Temakurs menu Lack of student studio places AHO s Strategic Plan calls for each institute to have an annual offering of around six temakurs. The Institutt for arkitektur falls short of this. But perhaps of greater concern is the fact that the menu on offer does not appear to be a coordinated effort to cover specific educational ground, but rather reflects the current interests of the staff. The Institute will have to address this issue and consider whether or not it is necessary to develop a minimum fixed menu of temakurs which repeat annually. The number of student places in studios offered by the Institutt for arkitektur consistently falls short of student demand. This is confirmed both by the fact that studio staff are placed, at the start of each semester, under pressure to exceed the maximum capacity which they have set for their studios, and by the Student Administration who are faced with the task of allocating places to students on a seniority basis. This situation will get much worse from next year on as the additional student intake which is now in second year reaches third year. The Institute s position regarding this issue is that the visiting professor studio should become a permanent feature of the architectural studio menu, and that rather than 4

5 increasing the size of a small number of studios the Institutt for arkitektur should opt for a larger number of smaller studios, offering a diversity of design approaches and topics. Exhibition of work Another challenge facing the Institute is to develop better procedures to exhibit its work outwith the confines of each studio. Although most studios and courses regularly display their work at the end of each semester, on the whole, the work done at the Institutt for arkitektur would benefit from more exposure, both outwith AHO, so that the wider architectural community and public in Oslo is given the opportunity to view the work of the Institute, and internally in AHO, so that students can make more informed course choices and staff can compare their work with that of others. With this in mind we would like to see the work of all studios exhibited for a week at the end of each semester, taking over the exhibition gallery, the entrance halls, the large and small auditoria, and the croquis room. This proposal has now been extended to all Masters level design studios across AHO, and will be implemented at the end of the Spring Semester The effort to reach out with the school has received an excellent boost with the efforts of the Kleven/Jensen studio who have invited both architectural practices and procurement agents to AHO to discuss with the school community current issues of common interest. We hope that these efforts will continue as they contribute to open up AHO to the wider community. Institute web-site Undergraduate teaching Diploma Diplomaprgrammering Temakurs The Institutt for arkitektur is in the process of developing its part of the AHO web site in two areas: Information on the Institute staff, their work and interests. Information on the student work produced at the Institute. The aim is to inform both the internal AHO community, prospective students, and any other interested parties, of the activities which are undertaken within the Institute. At present the contribution of the institute to teaching in the two year undergraduate programme is restricted to IT subjects. This situation will change in spring 2005 when the Institute will get the opportunity to replace a retiring member of staff with one who will contribute to undergraduate architectural design teaching. The Institute is currently discussing whether its duty to teach in the undergraduate programme should be invested solely on this new recruit, or whether this responsibility should be shared, on a rotation basis, between all staff teaching architectural design at the Institute. The diploma, based on an individual project carried out during the semester following the completion of the fifth year, has been changing from a project carried out mostly independently of the school by each candidate, to a situation in which the school is taking increasing amounts of responsibility for the development of each project. The largest step in this direction was the creation of a mandatory course aimed at helping prospective diploma candidates to define the problem they would be working on, so that they would be able to commence work soon after starting their final Diploma semester. The last semester of 2004 was the first time this course was run. There is little doubt of the advantages which the new Diplomaprogrammering Temakurs has brought about. It extends the development of the Diploma project from one to two semesters, affording the opportunity to students to develop and reinforce the ideas which will support their projects. However, some problems emerged with the expansion of Diploma studies to two semesters: o The process of choice of supervisor during the Diplom Temakurs did not work well. Students were advised and encouraged to seek out potential supervisors, however in the majority of cases this did not take place. o The consequences of this are that in a large number of cases Diploma students have appeared in front of potential supervisors in the first days of their Diploma semester with a formulated programme which the supervisor had never seen before, and thus was reluctant to take on. o In addition the system did not allow enough time for the supervisor to assess whether or not the student had the skills to undertake the proposed project, and, as important, whether or not the proposed project was the best vehicle to demonstrate the skills the student had acquired during the previous five years at the school. Diploma examination Discussions of Diploma studies at the Institutt for arkitektur have raised what the Institute considers an anomaly which should be rectified. Diploma studies, which at present consist of one semester of Diplomprogrammering Temakurs followed by a semester for developing the diploma project, are too long a period of study to demand that those students that fail should repeat the whole process. The Institutt for arkitektur proposes that this anomaly should be rectified. It sees no educational benefit in not giving students who fail a second chance to approve their projects after a prescribed period of further development. This second chance would not only allow them to improve their project, but even more importantly, in doing so, they would become fully aware of the reasons why they failed the first time. Allowing students more than one chance to pass exams is an almost universal educational practice which AHO should extend to Diploma studies. 5

6 Staff at the Institutt for arkitektur Einar Dahle Margrethe Dobloug Thomas Fagernes Per Olaf Fjeld Neven Fuchs-Mikac Lisbeth Funck Rolf Gerstlauer Christian Hermansen Knut Hjeltnes Jan Olav Jensen Bente Kleven Tore Kleven Søren Sørensen Professor Førsteamanuensis midlertidig ansatt Professor Amanuensis midlertidig ansatt midlertidig ansatt Instituttleder Professor Professor Professor Professor Universitetsskolelektor 6

7 Courses offered by the Institutt for Arkitektur during 2004 Våren 2004 Studios: Hospice Termini Urban Boform Verdensutstillingen Aichi, Japan 2005 Spline Temakurs: Universal Design, forskningprosjekt. Skrivekurs Høst 2004 Studios: En fetøvelse med overlevelsesdrakt Tyske Forbindelser Primitiv Arkitektur og film Temakurs: Lys/skygge Fresebaner Course Evaluations. Course evaluations Nature of the questionnaire At the end of each semester the student administration asks all students to fill in a questionnaire that evaluates each course. In addition the course teacher and Sensor are also asked to assess the course. From the evaluations of Institutt for arkitektur courses we can derive the following conclusions: Although the student questionnaire covers most relevant aspects which affect the teaching and learning environment, the overall score which appears as summing up student opinion of each course can be misleading as it brings together very dissimilar aspects of each course. Instead of an overall numerical result, questions should be grouped into those which address similar aspects of the course being evaluated. This would result in more significant evaluations. Summary Assessing design research Environmental conditions in DataLab In general terms the courses offered by staff of the Institutt for arkitektur were well received by students and external examiners. Those factors highlighted for praise and criticism tended to differ in the case of each course. None of the criticisms are serious or strong enough to mention in this report. The only exception to this is the performance of the DataLab which is considered to under perform by all students. The issue most often raised is the poor environmental quality, especially heat and lack of ventilation. As this is a criticism that appears consistently from semester to semester it is an issue that should be seriously addressed by the school. Post-professional masters Degree AHO s Strategic Plan states that all five Institutes should aim to have a post-professional masters programme. During this term we intend to discuss this option at the Institute with the aim of establishing the nature which such a programme should have and the feasibility of implementing it. 3. Research Research assessment The largest challenge for the Institute follows from the intention of the Norwegian government to assess the research output of all higher education institutions in Norway. For the Institutt for Aarkitektur, whose staff appointments up until now have been based mainly on excellence in architectural practice, this poses a particularly difficult problem whose solution 7

8 hinges on formulating a relevant research policy in relation to architectural design, and in establishing a fruitful relation between practice and research. In the last semester of 2004 the Institute has focused its discussions on this problem. Research in architectura design Research is generally understood as an original inquiry undertaken in order to gain communicable knowledge and understanding. However, traditionally there is a tacit agreement that knowledge is generated in two areas: the natural sciences and the humanities arts. Each of these areas of knowledge, often referred to as cultures, has developed sets of coherent principles, methods and procedures which validate its research. These ways of conducting research are generally considered the only legitimate ways of generating knowledge. The problem for architectural design, and the design disciplines in general, is that the principles, methods and procedures for research which have been developed for the traditional two cultures are not appropriate for the way in which design disciplines generate knowledge. 1 However, if we expand our conception of knowledge generation to include the ways in which knowledge is generated within the design disciplines, then many of the activities which the staff in the Institutt for arkitektur are currently engaged in are not far from constituting valid forms of research. In practical terms, if we expand our understanding of knowledge and of valid forms of research, then the following criteria would define valid design based research output: design would be considered an equivalent contribution to conventional publishing. the same principles of peer review applied to the sciences and humanities would apply to design. the following forms of research output would be considered valid: prizes for constructed buildings favourable critical comment in reputable journals prize winning competition entries reviewed public exhibitions design output which demonstrates its generic contribution beyond solving a local problem. 2 The staff of the Institutt for arkitektur have agreed, as a very loose goal, that every member of staff should aim to have one research outcome, as described above under valid types of research output, per year. This measure is important because it will eventually be used as a way of allocating teaching loads; those staff members that are research active having a lighter teaching load than those who do not engage in research. Architectural Teaching/Research Unit: Bygg 3 The Board of AHO approved a proposal from the Bygg 3 studio to develop a teaching/research unit. The employment of Rolf Gerstlauer for a three year period will consolidates the four member team and gives them the stability needed to develop this idea. Bygg 3 has a proven track record in attracting students and producing high quality work. This was externally confirmed during 2004 by the fact that their students won the majority of prizes at the VELUX international architectural competition awards 2004 for students of architecture. The project of developing Bygg 3 s educational practices should reinforce this unit and allow them time for reflection which would result in the dissemination of their educational practices. Of special mention is the fact that the Bygg 3 team has obtained continued sponsorship for their activities from the building industry, a practice which increases their teaching resources and that the rest of the Institute should emulate. PhD studies at the Institutt for arkitektur. 1 For a full development of this argument see Appendix 1 of this paper. 2 This is the criteria used by the English Higher Education Funding Council to assess design based research, and is in accordance with the arguments in this paper 8

9 Every other year AHO offers a number of funded PhD places. The Institutt for Arkitektur would like to take a pro-active attitude in recruiting these students to undertake specific research tasks of interest to the Institute. Funded PhD places in architecture are extremely difficult to come by anywhere in the world, more so in the area of architectural design. We are convinced that in these circumstances we would be able to attract highly qualified students to do research into subjects of interest to the Institute. 4. Other. There are a series of other individual practical issues which impact on the quality of teaching and on student work. These should be dealt with at the level of the school as a whole. DataLabs Printing at hand-ins Studio space allocation Data Labs, environmental qualities. This is an issue which appears as a the top student complain semester after semester. It seems that the quality of air in these labs leaves much to be desired. Printing at final hand ins. There is an understandable traffic jam at the end of each semester and at the time when Diploma students hand in their projects, when all of them want to print their drawings. Studio spaces. The present studio arrangements are seen to be inflexible, more so when various studios have to share one studio room. It would be possible to re-think studio arrangements with a view to making them more adaptable to changing studio sizes. Furthermore studios need open spaces where they can meet, hold project reviews, and do group work. Lighting is studios Studio lighting The system of up-lighters which double up as storage shelves do not work as a source of general light for the studios. As the semester progresses and the lighting shelves are used for storage, the general lighting levels decrease to an unacceptable level. Teaching room booking system Teaching Room bookings. The current system of room booking does not result in an efficient use of available rooms. Some staff are block-booking teaching rooms on the basis that they MAY need them, rather than on actual use. This method results in a gross underuse of seminar rooms and prevents others from booking them at short notice. The Institutt for arkitektur proposes that the responsibility for room allocations be taken over by the Student Administration and that they allocate rooms on the basis of course needs. Furthermore, rooms that remain free after this first allocation should not be bookable more than one/two weeks in advance. 5. Summary Teaching Define and develop the Institute s contribution to undergraduate teaching. Expand the number of studios and the diversity of studio themes on offer. Develop a basic menu of temakurs. Begin discussions of a possible post-professional masters programme. Research Consolidate the awareness for the need for: a research output, and for the need to taker personal responsibility for this output. 9

10 Facilitate the transformation of practices in which staff are already involved into valid forms of research output. Encourage staff to make research applications for funded research. Explore, through pro-active PhD recruitment and through the employment of staff on a short term basis to put in research applications, the possibilities of developing research projects which do not rely on an intense participation of Institute staff. 10

11 11

12 INSTITUTT FOR ARKITEKTUR- OG DESIGNTEKNOLOGI (ADT) Plan for virksomheten 2005 Generelt Etter opprettelsen av ADT i april 2004, blir en konsolidering og utvikling av instituttet et overordnet fokus for Dette vil skje gjennom en avklaring av våre ansvarsområder og en tydeliggjøring av vår profil. Særlig interessant blir det å se ADTs funksjon i forhold til den ambisjon som er formulert i "Strategisk plan" om å "ta tak i den motsetning som ligger i AHOs historie mellom en konseptuelt og idéorientert profil på den ene siden, og på den andre siden en profesjons- og produksjonsorientert profil". ADT kan spille en rolle i å bryte ned denne motsetning ved å understreke teknologisk kompetanse som et middel nettopp til å undersøke holdbarheten i ideene, slik at de grunnleggende elementene ved idé- eller designkonseptene enten kan ivaretas, justeres eller forkastes. Det blir viktig å åpne instituttet mer mot industridesignerutdanningen. De mest nærliggende arenaer for dette er gjennom elementer i grunnutdanningen, i temakursene og i FoU-prosjekter. I 2005 er det planlagt temakurs som favner begge profesjoner både i vår- og høstsemesteret. Nedfelt i " Strategisk plan" er også ambisjonen om å videreføre satsningen på miljøkompetanse. ADT har et spesielt ansvar for dette, og vil konsentrere sin virksomhet i 2005 om å ivareta miljøaspekter ved å inkludere disse på en naturlig måte i mest mulig av den undervisningen vi tilbyr. Dette gjelder så vel i forelesningssammenheng som i prosjektkritikk av studentarbeider. Ansvar: alle. Et hovedfokus vil også ligge i arbeidet med å sikre samtlige medarbeidere kontinuerlig oppdatering og faglig utvikling. Et stikkord her er definerte ansvarsområder for den enkelte, fremkommet ved såkalte medarbeidersamtaler, samt skisser til arbeidsplaner. Ansvar: instituttleder. Organisering og bemanning ADT skal etter styrets vedtak ha ansvar for teknologifaget både innen arkitektur- og industridesignerutdanningen. Det er et faktum at instituttet mangler teknologikompetanse som retter seg spesifikt mot gjenstandsproduksjon. Dette er et savn. På sikt bør ansatte med teknologisk kompetanse innenfor designfaget overføres til det nyopprettede tenologiinstituttet. Instituttet har for tiden 9 ansatte. De ansatte er: Tron Andersen, verksmester Bent A. Børresen, professor II Arne Eggen, professor Steinar Eriksrud, førsteamanuensis Bendik Manum, stipendiat Bjørn N. Sandaker, professor, instituttleder Solveig Sandness, universitetslektor Børre Skodvin, sivilarkitekt, verksmester Oskar Sveen, verksmester Instituttet har med ansettelsen av Solveig Sandness i 2004 en full bemanning. Med overføringen av Bendik Manum til ADT har instituttet én stipendiatstilling. Utfordringen for 2005 blir å forberede mulige doktorgradsprosjekter slik at ADT kan konkurrere om nye stipendiatstillinger som trolig skal besettes i Instituttets ansatte er aktivt med i AHOs fellesoppgaver. I 2005 er administrative oppgaver fordelt slik: Styret; Arne Eggen Instituttledermøtet; Bjørn N. Sandaker Forskningsutvalget; Bjørn N. Sandaker Undervisningsutvalget; Arne Eggen Opptaks- og godkjenningssutvalget; Børre Skodvin Husutvalget; Arne Eggen Undervisning Undervisningen utgjør en stor del av instituttets aktiviteter i 2005, og ADT er engasjert med undervisning på alle nivåer fra grunnundervisning til doktorgradsveiledning. 12

13 Utover den grunnleggende undervisning som ADT tilbyr om materialer og materialenes forhold til arkitektur og design, samt basis konstruksjonsforståelse, finnes det flere mulige strategier for valg av undervisningsinnhold. Dilemmaet består i hovedsak i å finne en god balanse mellom; - profesjonsorientert undervisning; en undervisning i teknologisk know how slik den oppleves fra et praksisorientert synspunkt, og en mer - konseptuell/idémessig tilnærming i undervisningen der mer spesialisert teknologikunnskap, basert på FoU, kan bidra til prosjektutvikling med en eksperimenterende holdning. Så langt har ADT vært mest opptatt av "profesjonskunnskap" fordi denne er etterspurt i studioene. På den ene siden synes det nødvendig å bruke mye tid på å undervise i byggemetoder som setter studentene i stand til å levere troverdige og realiserbare prosjekter. På den andre siden går dette på bekostning av tid som kunne brukes til en mer undersøkende undervisning i smalere emner, også emner uten umiddelbar relevans for dagens praksis, men med det formål å stimulere kritisk og eksperimentell tenkning. En styrking av dette alternativet vil kunne innfri kravet om forskningsbasert undervisning. En ny strategi for undervisningen i 2.studieår (ark.) vil på mange måter være en nøkkel til å overkomme det skisserte dilemma: ADT bruker for store ressurser på en studioundervisning på dette nivået. Fra å være et relativt rendyrket prosjekteringskurs med 30 studenter, fremstår nå 4.semester som en hybrid med et svært tungt forelesningsprogram med tilhørende eksamen, samt prosjekteringsoppgaver med arkitekturfokus for 50 studenter. Kursets profil er profesjonsorientert. Forelesningsprogrammet og veiledningsansvaret krever sammenlagt det meste av instituttets ressurser, med det resultat at FoU-arbeidet og utvikling av mer eksperimentelle idéer lider. - ADT vil i 2005 arbeide videre med å bidra til en avklaring av instituttets rolle i 2.studieår, med det formål å kunne omdisponere ressursene noe. Ansvar: instituttleder og Arne Eggen (UU). Videre har ADT de seneste år fokusert på materialbaserte studiokurs for masternivået. Disse kursene er det viktig over en periode å utvikle i retning av mer forskningsbasert undervisning. Dette krever en tydeligere teknologiprofil, noe som kan gå på bekostning av den komplette arkitekturprosjektering. Høstens planlagte studiokurs om Tunge materialer bør planlegges med denne ambisjon for øyet. - ADT må fortsette i 2005 med å løfte ambisjonsnivået for sine studiokurs. Ansvar: Steinar Eriksrud og instituttleder. - AHOs vektlegging av eksterne inntekter krever at vi i 2005 har større fokus på mulighetene for å skaffe industrisponsorer til våre kurs. Materialprofilen i våre studiokurs vil ligge godt til rette for sponsorvirksomhet. Ansvar: alle. Verkstedene har siste år opplevd en økende pågang av studenter. Dette skyldes i hovedsak en blanding av større kull og nye kurs som forutsetter verkstedbruk. ADT er glad for studentenes interesse for verkstedbasert undervisning, og hilser all slik utvikling velkommen. Imidlertid har verken personale eller utstyr ubegrenset kapasitet, noe som gjør at det har blitt ventetid og enkelte tilfeller av avvisning. Oppgaven i inneværende år blir å planlegge verkstedbruk like samvittighetsfullt som andre kursaktiviteter, slik at personalet kan planlegge sine ressurser bedre. Dernest er det viktig med en opplæring av enkeltpersoner i tillegg til det faste personalet i bruken av de mest avanserte maskinene, samt basisopplæring av arkitektstudenter på samme nivå som designstudenter. Det siste er viktig for å gjøre flest mulig selvhjulpne, samt at studentene skal få et mest mulig realistisk bilde av forholdet mellom vanskelighetsgrad og ferdigheter. - ADT tar initiativ til et bredere anlagt verkstedmøte med det formål å skaffe enighet om verkstedbrukens muligheter og begrensninger. Ansvar: instituttleder. - Instituttet holder i samarbeide med Institutt for form, teori og historie etterutdanningskurset Arkitektur for ingeniører. En stor del av skolens lærere bidrar med forelesninger. Kurset ble sist holdt i 2003 med stort hell. Ansvar: Solveig Sandness og instituttleder. Forskning og utvikling. Formidling Det er AHOs uttalte målsetting at FoU-aktivitetene må økes. ADT tar et medansvar for at dette skjer. Imidlertid er det viktig å erkjenne at en aktivitet ikke kan bygges opp uten at det påvirker tids- og ressursbruken innen andre aktiviteter. For i størst mulig grad allikevel å unngå en nedprioritering av andre aktiviteter (undervisning), blir det nødvendig å se FoU i sammenheng med undervisningen. I forhold til grunnundervisningen er dette vanskelig, og i en oppbyggingsfase virker det derfor lite realistisk å tro at tidsbruken på undervisning skal bli den samme som før. Den første målsettingen blir å utarbeide en strategiplan for FoU innen ADT. - ADT skal i løpet av vårsemesteret lage en strategisk plan for forskningen. Ansvar: instituttleder. 13

14 Instituttet har en søknad inne hos ENOVA i Trondheim på forsknings- og undervisningsmidler for et prosjekt som gjelder registrering og evaluering av energiforhold ved en rekke norske bygg. Tanken er å innhente kunnskap samt utarbeide et undervisningsmateriale. Prosjektet er i samarbeid med Høgskolen i Oslo. - Søknaden hos ENOVA følges opp og gir grunnlag for iverksettelse ved tildeling av midler. Ansvar: Bent A. Børresen og instituttleder. ADT har involvert seg i et forprosjekt som gjelder utviklingen av dobbeltkrum støpeforskalling. Tanken er at instituttets personale skal bidra i utviklingsarbeidet, samt at AHO skal stille Byggehallen til disposisjon for visse forundersøkelser. Ambisjonen er at dette innledende arbeidet skal danne grunnlag for søknader om eksterne forskningsmidler til mer omfattende undersøkelser. - ADT aktiviserer seg for å bidra til prosjektet dobbeltkrum forskalling. Ansvar: Børre Skodvin, Oskar Sveen, instituttleder. Instituttet har gjennom lengre tid hatt ambisjoner om å utvikle konstruksjoner med glass som hovedmateriale, eventuelt i kombinasjon med andre materialer. I første omgang vil ADT søke interne strategiske forskningsmidler for å komme i gang. Ansvar: instituttleder, Børre Skodvin, Bendik Manum. Etter forskningsfri i 2004 vil det bli behov for å sluttføre en oppsummering av arbeidet i en form som egner seg for publisering. Arbeidet Arkitektur og geometri gis en foreløpig avslutning med en vitenskapelig publikasjon. Ansvar: Steinar Eriksrud. ADT har som ambisjon at flest mulige kurs skal danne grunnlag for minst én vitenskapelig publikasjon. Dette vil gi en gunstig kombinasjon av undervisning og FoU. Temakurset Solenergi fra H-04 bør danne grunnlag for en oppsummering/syntetisering der ny kunnskap kan hentes ut. En vitenskapelig artikkel skrives med utgangspunkt i materialet fra temakurset. En samordning med rapportering for et eventuelt ENOVAfinansiert prosjekt kan bli aktuelt. Ansvar: Bent A. Børresen. Doktorgradsavhandlingen Reflections on Span and Space skal bearbeides til bok. Boken skal utgis på Francis and Taylor/Spon Press i Oxford, og manusfrist er desember Ansvar: instituttleder. Etter at boken Arkitekturens konstruktive grunnlag er utgått fra det norske og de ulike internasjonale forlagene, er det nå planer for en ny bearbeidelse og utgivelse av boken på engelsk. The Structural Basis of Architecture nyskrives i et samarbeide mellom ADT og Cornell University, NY. Planlegging av omarbeidingen samt avtale med forlag må gjøres i løpet av året. Ansvar: Arne Eggen og instituttleder. Instituttet vil presentere sine ambisjoner og sin virksomhet på AHOs nettsider. Nettet blir en publiseringskanal for de resultater som oppnås i studentprosjekter o.a., og krever jevnlig oppdatering. Ansvar: Solveig Sandness. Annet En videreutvikling av Byggehallen og dens muligheter er aktuelt i løpet av Med en testrigg vil de pedagogiske og forskningsmessige mulighetene bli sterkt utvidet. Selve testriggen kan delvis tenkes egenprodusert, mens hydraulikk og elektronikk må kjøpes inn. Finansiering av dette kan knyttes opp mot eksternt finansierte prosjekter, alternativt hentes inn av offentlige midler etter søknad utenfor rammen. En intern AHO- investering i form av strategiske forskningsmidler kan også være aktuelt. Det er dessuten et investeringsbehov i alle verkstedene. Dette ble redegjort for i budsjettforslaget fra instituttet. ADT avventer et initiativ fra ledelsen om å sende en separat søknad om investeringsmidler. Virksomheten i 2004 Det ble ikke laget en virksomhetsplan for teknologifaget for Grunnen var den uoversiktlige situasjonen for organiseringen av skolens institutter på det angjeldende tidspunkt. Her refereres noen hovedtrekk fra virksomheten i 2004: Ansatte: Sivilingeniør Solveig Sandness ble ansatt ved ADT med virkning fra høstsemesterets begynnelse. Ansettelsen har styrket instituttets teknologikompetanse, og stillingsstrukturen er nå komplett. Undervisning: ADT gjennomførte for første gang i samarbeide med Institutt for industridesign (ID) et komplett årskurs i Materialteknologi. 4.semester i grunnundervisningen benyttet fullskalabygging i Byggehallen med stort hell. Dette er et pedagogisk prinsipp vi følger opp i

15 Studiokurset Treets arkitektur inngikk et samarbeide med Lier kommune om prosjekteringsoppgaven. Erfaringene med samarbeidet er gode, og dette er ikke avsluttet. FoU: FoU-innsatsen er i betydelig grad konsentrert rundt én av instituttets ansatte, Steinar Eriksrud, som har hatt forskningssemester. Resultatet av dette arbeidet vil foreligge i løpet av Formidling/nettverksbygging: ADTs ansatte har deltatt i internasjonale fora med forelesninger og presentasjoner. Børre Skodvin har vært innbedt til å presentere egne arbeider ved et symposium ved Tokyo University of Fine Arts and Architecture i Japan. Bjørn N. Sandaker har som innbedt gjesteforeleser holdt foredrag ved Cornell University, NY og ved EAAE Workshop i Athen, det siste med paper som publiseres i Dessuten er institutter for arkitekturteknologi besøkt ved Harvard University og ved MIT, og nyttige kontakter etablert. AHO, 20. januar 2005 Bjørn N. Sandaker, professor, instituttleder 15

16 INSTITUTT FOR INDUSTRIDESIGN (IDE) Visjon, ønsket profil og intern identitet Instituttet har i 2004 arbeidet med å utvikle visjon, verdier og profilbeskrivelse for instituttet. Det er et mål at dette arbeidet også skal føre til en klarere identitet innad. En arbeidsgruppe ved instituttet la frem forslag om at IDE burde kjennetegnes ved studentenes kompetanse i konseptuell designutvikling og estetikk. Arbeidet med utvikling og innarbeiding av visjon og ønsket profil vil fortsette i Det er et mål at åpenhet og samarbeid skal prege instituttet. Arbeidet ved IDE skal kjennetegnes av verdiene: Kreativitet - Relevans Kommunikasjon. Hovedfokus ) Revisjon av undersvisningsplanen ved IDE MÅL: Oppnå et helhetlig og konsistent studieforløp med en klar faglig profil. TILTAK: IDEs undervisningsplan for hele masterstudiet i produktdesign og interaksjonsdesign vil blir revurdert med utgangspunkt i forslaget til faglig profil, Trygve Ask sin gjennomgang av teoriundervisning og evalueringen av undervisningen i første, andre og tredje studieår. Ansvarlig for tiltaket er fungerende instituttleder Trygve Ask. 2) Forskningsstrategi og faglig utviklingsarbeid MÅL: Styrke og profesjonalisere forskningsaktiviteten ved instituttet for å nå nasjonale og internasjonale krav til en forskningsbasert undervisning. TILTAK: Klargjøre/beskrive kriterier for hva som skal kjennetegne forskningsaktiviteten og utviklingsarbeidet innen produkt- og interaksjonsdesign på AHO. Utvikle mål og strategier for IDEs forskningsarbeid. Utvikle eksternt finansierte forskningsprosjekter. 3) Faglig utvikling av medarbeiderstaben Dette tema henger sammen med de to foregående. MÅL: Oppgradere kompetansen til alle ansatte ved instituttet i henhold til kombinasjonen av egne ønsker og skolens behov. TILTAK: Gjennomføre medarbeidersamtaler og lage individuelle utviklingsplaner i samarbeid. Søke å få til fellessatsinger i kompetanseutvikling for alle på instituttet. (Ansvar for medarbeidersamtaler instituttleder.) 4) Videreføre oppbyggingen av studiet i interaksjonsdesign Dette er skolens og instituttets nyeste satsingsområde som trenger styrking ressursmessig i sin oppbyggingsfase. Det vil særlig fokuseres på å få etablert eksternt finansierte forskningsprosjekter for å kunne bygge opp et sterkt fagmiljø knyttet interaksjonsdesign. 5) Etablering av langsiktige samarbeidsrelasjoner med bedrifter Målet er å få etablert langsiktige intensjonsavtaler med bedrifter om ulike former for samarbeid knyttet til undervisning og forsking. TILTAK: Aktuelle bedrifter kontaktes og det utarbeides et standardbrev som skisserer forslag til form på samarbeidet. 6) Ny professor i industridesign. Det vil bli satt i gang en prosess for å kartlegge mulige kandidater til ny professor i industridesign. Organisasjon Instituttet har en tilsatt instituttleder på åremål fra juli 2003 til 31. desember Våren 2005 er Trygve Ask fungerende instituttleder, da Petter Moshus har 80% permisjon. Driften er ellers organisert gjennom definert kurs-/semesteransvar. Det betyr at én ansatt har overordnet ansvar for gjennomføring av alle komponentene i et helt semester. Ansvaret innebær: Faglig og pedagogisk ansvar overfor studentene, engasjering av andre interne lærere og kontraktsinngåelse med eksterne og oppfølging av disse. Evaluering med ekstern 16

17 sensor i henhold til regelverk. Delegert økonomisk ansvar innenfor tildelt budsjett. Hvem som har ansvar for hvilke semester fremgår av kurskatalogen for AHO I tillegg har instituttet definert et faglig matriseansvar som gjelder i forhold til alle semestre. Se avsnittet Fagene. Det er en målsetning å diskutere en klarere rollefordeling og prioriteringer av oppgaver i lærerstaben for eksempel hva fagansvaret betyr. Arbeidsbelastningen for den enkelte gjennomgås med mål å få en jevnere arbeidsbelastning og avklare innsatsmengden i forhold til målrettet FoU. Det er ønskelig å arbeide for en mer felles målforståelse og å skape vinn-vinn situasjoner. TILTAK: Som ledd i revisjon av studieplanen ved IDE vil både fordelingen av kurs/semesteransvar og ordningen med faglig matriseansvar bli tatt opp til vurdering. Det er behov for å utvide lærerstaben innen interaksjonsdesign med nye medarbeidere og også se på muligheten for at eksisterende kan supplere. Instituttet har et ønske om større økonomisk fleksibilitet for instituttet ved å kunne disponere lønnsmidler. Bemanning Instituttet hva vært igjennom en rekke endringer i staben i Verkstedene er omorganisert og er nå knyttet til Institutt for arkitekturog designteknologi (ADT). Det medfører at Tron Andersen er overført fra IDE til ADT. Carsten Loly ønsket å bli overflyttet til Institutt for form, teori og historie og rektor har bifalt med forutsetning at Loly opprettholder sine undervisningsoppgaver knyttet til grunnundervisningen ved IDE ut Jan Gauguin er pensjonert og prosessen for å ansette en ny person i hans 50% stilling er i avslutningsfasen. Kishor Munshi har gått fra en full stilling over til en professor II-stilling (20%) Instituttet hadde 17. januar 2005 disse faste ansatte: Nina Bjørnstad, førsteamanuensis (i permisjon frem til 17. mars, Lars Haaland fungerer som vikar) Jan Capjon, professor II (20 %) Simon Clatworthy, professor NN, førsteamanuensis i visuell kommunikasjon (50 %) Steinar Killi, universitetslektor Martin Krafft, førsteamanuensis II (20 %) Jan Michl, professor Petter T Moshus, instituttleder (permisjon i 80% frem til og med ) Kishor Munshi, professor II (20%) Birger Sevaldson, førsteamanuensis Harald Skulberg, førsteamanuensis Tom Vavik, førsteamanuensis Geir Øxseth, førsteamanuensis (50 %) Stipendiater: Paul Bencze Ivar Holm Timerlærere: Instituttet benytter en rekke fagspesialister som timelærere. Trygve Ask, Cecilie Schjerven og Lars Haaland er blant de mest sentrale. Trygve Ask er fungerende instituttleder i 100% stilling frem til og med og Lars Haaland er vikar for Nina Bjørnstad frem til mars Daniel Senn er engasjert i 50% som timelærer i interaksjonsdesign. Hans Gerhard Meier i 30% og Timo Arnall i 20% underviser også i interaksjonsdesign. TILTAK: I budsjett for 2005 er medtatt en sentralt finansiert stilling i interaksjonsdesign i tre år i 100% fra høsten -05. IDE vil også søke å bygge opp et fagmiljø knyttet til interaksjonsdesign gjennom eksternt finansierte forskningsprosjekter. Undervisning Instituttet hadde 125 studenter av ca 450 på hele AHO pr. januar Studentene fordeler seg slik pr. januar 2005: Første år: 24, annet år: 22, tredje år: 21, 17

18 fjerde år: 20 (industridesign), 12 (interaksjonsdesign), diplom: 24. Første års undervisning For IDE er det ønskelig å videreføre det tverrfaglige samarbeidet rundt fagene tegning, teknologi samt design og arkitekturhistorie. Det samme gjelder felles studiereise. TILTAK: Det må jobbes imot en styrking av høy fagkompetansene i grunnutdannelsen i samarbeide mellom instituttene. Bemanningen for Studio 3 (første år) fra høsten 2005 er ikke avklart fra IDEs side og det må gjøres tiltak for å sikre god bemanningen i første år. Analytisk frihåndstegning og beskrivende geometri Mer kontinuerlig tegneundervisning på ukentlig basis gjennom hele året fortsetter. Dessuten ivaretas tegneundervisningen gjennom oppgaver integrert i Basic Design og i prosjekter på vårsemesteret. En søker å etablere en web basert undervisningstilbud innen analytisk frihåndstegning, med forelesninger, oppgaver og chat sider. Tilbudet er ment å løpe parallelt med den tradisjonelle undervisningen. Visuell kommunikasjon MÅL: Industridesignoppgavene vi gir til våren skal i sterkere grad forberede studentene også på spesialiseringen innen interaksjonsdesign. TILTAK: Faget visuell kommunikasjon/grafisk design får en sterkere plass i undervisningen. Det er et ønske at annet semester skal inneholde mer konkrete grunnkunnskaper i typografi og grafisk design på papir og skjem: Dessuten trening i skriftlig og muntlig presentasjon/dokumentasjon Kursene etter første år I AHOs kurskatalog for 2005 tilbød IDE i alt 15 kurs. To temakurs utgår pga. for liten påmelding. Våren 2005 Grunnkursene med tema: - Teknologi, prosjektstyring, metode - Merkevare- og kulturforståelse Studiokursene: - Konkret bedrifts-/organisasjonssamarbeid (produktdesign) - Smarte produkter og lyd (interaksjonsdesign) Temakurs: - Designmetodikk (utgår) - Taktilitet - RP-basert prøving og feiling som designmetode (utgår) - Gründerskolen Høsten 2005 Grunnkursene med tema: - Ergonomi og estetikk - Konseptuell designutvikling Studiokursene: - Identitet og profesjonalitet (produktdesign) - Sentrale elementer i interaksjonsdesign (interaksjonsdesign) - Innovasjon og FoU (produktdesign) - Historiefortelling og design management (interaksjonsdesign) Temakursene: - Portofolio - FEM-analyse 18

19 TILTAK: IDE har stort behov for å utvikle nye og bestandige temakurs. Erfaringsbasert master Instituttet tilbyr videreutdanning på deltid over tre år med mulighet for mastergrad i IT-relatert design. TILTAK: Videreutdanning bør evalueres med henblikk på resursbruk og synergieffekt i forhold til den ordinære undervisningen og behovet for å øke forskningsaktiviteten ved IDE. Det er behov for avklaring av hvilken tittel som skal tildeles kandidater som fullfører masterutdanningen. Fagene og fagansvar Industridesign Ansvar: Trygve Ask /Harald Skulberg Undervisningen i industridesign har møtt flere utfordringer knyttet til omlegging til masterstudium og økte krav til teoretisk fordypning. Diskusjoner om hvordan disse utfordringene skal møtes vil bli ført gjennom arbeidet for å revidere hele undervisningsplanen ved IDE. (Se hovedfokus nr. 1, side1) Interaksjonsdesign Ansvar: Simon Clatworthy I 2003 har AHO satset på et nytt fagområde, interaksjonsdesign, ved IDE. Det er tilsatt en professor på området og det er utarbeidet kurstilbud på masternivå. Studiet kan gjennomføres enten som heltidsspesialisering i 4. og 5. år eller som deltidsutdannelse. Dette er foreløpig det eneste mastertilbud i Norge innenfor interaksjonsdesign, og det har vakt betydelig interesse i norsk industrimiljøet. Interaksjonsdesign er avhengig av å ha en kritisk masse faglig for å kunne tilby et faglig forsvarlig kurstilbud på masternivå. Det er derfor et klart ønske fra IDE om å bygge opp et miljø på skolen på som omfatter kombinasjonen: utdannelse, forskning og industrisamarbeid. Visjon for interaksjonsdesign er å utvikle et kurstilbud og faggruppe på AHO som tiltrekker dyktige studenter, spennende prosjekter med nordisk industri og finansiering fra forskningsmiljøene. Data Ansvar: Birger Sevaldson Datafaget er i dag distribuert og det er delvis meningsløst å definere dette som et matrisefag med sentralt ansvar. De forskjellige kursansvarlige benytter og underviser i den teknologien som er relevant. Målet for 2005 er å få en oversikt på det som undervises og utarbeide en strategi for hvordan undervisningsbehovet i data best kan ivaretas. Design- og prosjekteringsmetodikk Ansvar: Harald Skulberg Designmetodikk: Første og annet år vil ha strukturerte metodikkforelesninger og felles teoretisk undervisning. Begrepsintroduksjon i 1. studieår, utvidet teoretisk stoff i forelesningsform i 2. studieår. Hovedtyngden av metodikkfaget går inn i fjerde semester med produktanalyse integrert i konkrete øvingsoppgaver. Tredje og fjerde år vil ha individuell implementering og tolkning av tillært metodikk, med individuell veiledning. Fjerde år legger opp til metodeøving i den fullstendige designprosessen i industridesignprosjekter. Det gis felles forelesninger i fjerde studieår for både produktdesign og interaksjonsdesign i temaet designadministrasjon. Prosjekteringsmetodikk: Faget introduseres i 2. studieår i 4. semester der temaet prosjektledelse inngår i gruppebasert teknologiprosjekt. Øving i prosjektstyring og prosjektplanlegging i 4. studieår integrert i selvvalgte industridesignprosjekter. Designhistorie og teorier Ansvar: Jan Michl Gjøre fagområdet mer synlig som et område som formidler og fremmer refleksjon om design. Det skal arbeides videre med grunnforskning, forskningsbasert undervisning innen designhistorie og designteori, veiledning av doktorstipendiater og, i forbindelse med masterstudium, med utvidet tilbud innenfor elementær forskningsforståelse og innsikt i vitenskapens verden. Estetiske fag Ansvar: Nina Bjørnstad/Lars Haaland De ansvarlige for estetikkundervisningen har hatt hovedansvar for førsteårsundervisningen (Studio 3). Dette har gått sterkt ut over undervisningen og oppfølging av estetikkfaget i andre kurs og har medført stor grad av innleide undervisningsressurser. Det er derfor behov for å øke de interne undervisningsressursene i estetikkfaget. 19

20 TILTAK: Estetikkundervisningens plass i studiet ved IDE utredes i sammenheng med revisjon av undersvisningsplanen ved IDE. Ergonomi Ansvar: Tom Vavik MÅL: Hensikten med dette fagområdet er å gi studentene en trening i å legge vekt på sluttbrukernes behov og krav i utvikling av nye produkter og tjenester. Andelen interaksjonsdesign i faget skal styrkes og det skal legges mer vekt på forskningsbasert undervisning. De ferdigheter som oppøves er knyttet til innhenting av brukererfaringer, evaluering av eksisterende produkter, testing av enkle modeller underveis i prosessen, utvikling av brukerkrav og anvendelse av prinsipper og retningslinjer for brukervennlig design. Viktige delfag er: Brukersentrerte designmetoder, antropometri, arbeidsplassutforming, design for alle, testing og evaluering, utforming av brukergrensesnitt og design for hele vårt sanseapparat. TILTAK: Undervisningen i ergonomi er lagt til høsten i 2. år med kurset Brukersentrert design og på våren i 3. år med kurset Introduksjon til interaksjonsdesign. For å styrke faget interaksjonsdesign vil det fra og med høsten 2004 det bli lagt inn et tema i kurset som dekker dette fagområdet. Sist høst var temaet på dette området Køsystemer for blinde og svaksynte. I kurset Introduksjon til interaksjonsdesign er det i år utviklet et samarbeid med ansvarlig for interaksjonsdesign. Kurset fokuserer fra og med i år også på emosjoner og opplevelser som viktige tema i tillegg til de mer funksjonelle sidene ved utforming av brukergrensesnitt. Dette samarbeidet ønskes videreført. For å knytte forskning og undervisning nærmere sammen gis temakurset Taktilitet i design for første gang våren Her bringes det inn forelesere som forsker på området og kursansvarliges eget arbeid formidles. Teknologi Ansvar: Steinar Killi/Geir Øxseth Teknologifaget ønsker sterkt å beholde den undervisningsstrukturen vi har i dag, med forelesninger fordelt gjennom hele semesteret. Vi opplever at denne formen passer godt for den mengden stoff som skal formidles, samt at det gir oss den nødvendige fleksibilitet til og utvikle stoffet og faget i henhold til våre ønsker. I tillegg til dette legges praktisk anvendelse av faget inn som forelesninger/ veiledning i prosjektene. I 2004 ble undervisningen i mekanikk og tilvirkning skilt slik at undervisning i tilvirkning går på våren og undervisning i mekanikk går på høsten. Dette vil videreføres i Vi ser gjerne avsatt mer tid til bedriftsbesøk. Med stadig yngre studenter rett fra videregående skole, og ikke minst med doblet studentantall har dette vist seg stadig vanskeligere å gjennomføre. Midler til dette formål ser vi gjerne prioritert, (egentlig trenger vi en buss). Videre er det ønskelig og få iverksatt videreutviklingen av verkstedene. Visuell kommunikasjon/grafisk design Ansvar: Anne Mellbye MÅL: Hensikten med dette området er å gi studentene tilstrekkelig trening i å formidle ideer, tanker, intensjoner og resultater til gitte målgrupper i forbindelse med industridesign. De ferdighetene som skal oppøves, kan tredeles: kommunikasjonsforståelse, presentasjonsevne og teknikk. TILTAK: I løpet av 2005 skal det utarbeides en helhetlig plan for denne undervisningen som er rettet både mot det tradisjonelle studiet i produktdesign og mot interaksjonsdesign. Fagansvar FoU Mangler persondefinert faglig ansvar for FoU TILTAK: Det skal utarbeides en forskningsstrategi for IDE Forsknings- og utviklingsarbeid Det er under avsnittet Hovedfokus i dette dokumentet beskrevet mål og tiltak for en av de prioriterte oppgavene, nemlig å definere og videreutvikle FoU feltet ved instituttet. Også under bemanning og i fagbeskrivelsene er dette tatt opp. Det er vesentlig for instituttet å få etablert flere eksternt finansierte forskningsprosjekter. TILTAK: Jan Capjon arbeider med en konkret søknad som vil omfatte flere medarbeidere ved IDE og Trygve Ask/Jan Michl vil søke om eksterne midler i samarbeid med Institutt for form, teori og historie. Simon Clatworthy arbeider også med konkrete søknader. Det er totalt fem doktorgradskandidater tilknyttet instituttet, derav tre ansatte ved instituttet og to stipendiater: 20

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Evaluering av studiokurs ved AHO høsten 2007

Evaluering av studiokurs ved AHO høsten 2007 Evaluering av studiokurs ved AHO høsten 2007 Vedlagt følger evaluering av studiokursene ved AHO høsten 2007. De skriftlige kommentarene gitt gjennom evalueringen er ikke tatt med i denne oppsummeringen,

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

Student Response System

Student Response System Student Response System Demo of open web-based student response system Gabrielle Hansen-Nygård Stjørdal, September 2010 First thing first: what is Student Response System (SRS)? Technology products designed

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Internasjonale studenter en ressurs for Norge?

Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Rekruttering for fremtiden Ole Petter Ottersen, rektor UiO, styreleder Universitets- og høgskolerådet (UHR) uhr@uhr.no www.uhr.no A CASE The Nordic countries

Detaljer

-it s all about quality!

-it s all about quality! -it s all about quality! It s all about quality At Stavanger Maskinering, we specialise in the supply of high quality products to the oil industry. From the very start in 2001, we have been at the forefront

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

Road User Education Project - europeiske krav og standarder

Road User Education Project - europeiske krav og standarder Road User Education Project - europeiske krav og standarder Per Gunnar Veltun Statens vegvesen Road User Education Project Eit prosjekt CIECA har gjennomført i 2013-2015 Minstekrav og standardar for Førarkompetanse

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm Søknad om plass i barnehage eller SFO i Sandefjord kommune Application for a place in kindergarten or day care facilities for school children, this will be referred to as SFO. Søknad om plass skal legges

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS)

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) INFO TAXI REMOTE Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) November 2015 taxi remote taxi remote I Taxi Management Control System registreres taxier med en transponderbrikke festet til frontruten. Brikken

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Course evaluation FYS3110 - Quantum mechanics

Course evaluation FYS3110 - Quantum mechanics Course evaluation FYS3110 - Quantum mechanics Autumn 2009 Lecturer: Olav Syljuåsen Fysisk fagutvalg 3rd November 2009 Undersøkelsen ble utført den 21. oktober 2009, det var 20 studenter som svarte på undersøkelsen.

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer