VIRKSOMHETSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIRKSOMHETSPLAN 2005 1"

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN

2 INNHOLD INSTITUTT FOR ARKITEKTUR s. 5 INSTITUTT FOR ARKITEKTUR- OG DESIGNTEKNOLOGI s. 13 INSTITUTT FOR INDUSTRIDESIGN s. 17 INSTITUTT FOR FORM, TEORI OG HISTORIE s. 25 INSTITUTT FOR URBANISME s. 31 ADMINISTRASJONEN s. 39 STUDIEADMINISTRASJONEN s. 40 BIBLIOTEKET s. 41 IKT-AVD. s. 44 HOVEDADMINISTRASJONEN s. 47 DOKTORGRADSPROGRAMMET s. 49 2

3 3

4 INSTITUTT FOR ARKITEKTUR (A) 1. General. AHO re-structuring Change vs stability In the last few years AHO has been going through a process of re-structuring, and 2004 was the year in which the last elements of the new structure have been put in place and the Institutt for Arkitektur assumed all of its duties and responsibilities. This process has involved changes in practices and procedures which present challenges that need to be faced in the near future. In the climate of change through which we are going, perhaps the principal challenge is, however, that we should not to forget that AHO has established a strong tradition of studio based architectural design teaching which has delivered excellent results. Thus we must be very careful that new changes do not endanger past achievements but are limited to dealing with those aspects which need attention. 2. Teaching. Architectural design Institutt for arkitektur Visiting Professor Studio project themes The principal subject area of the Institutt for Arkitektur is architectural design. The institute delivers its teaching responsibilities by offering elective studios and courses in the third, fourth, and fifth years of the Masters in Architecture programme, and through the supervision of Diploma projects. In addition the Institute is responsible for IT teaching throughout the school. Architectural design teaching at AHO has a long established tradition based, until recently, on three architectural studios, each with its own character. Although one of the original studios remains, others have re-structured and new ones have been added. The composition of the studios on offer is thus more fluid, responding to current student and staff interests. These changes, as well as external demands which the institution faces, offer both opportunities and challenges. The studios offered by staff of the Institutt for arkitektur will continue to be the mainstay of architectural design teaching. In order to increase student choice and consolidate the international scope of AHO we wish to offer one studio per semester taught by a distinguished visiting professor. The aim of this studio would be to expose students to ideas and teaching experiences which would augment those offered by our own staff. The first of these studios, taught by Peter Cook and Per Kartvedt, will take place in the Autumn With regard to the themes and problems set by design staff for their studios, the Institutt for arkitektur has to take care that studios avoid offering design challenges of very similar size and complexity, avoid addressing the same stages of the design process, and are able to offer a wide choice of conceptually different design approaches. We have the responsibility of exposing students both to the wide range of architectural opinion which currently characterises our profession and to the wide spectrum of design commissions they are likely to face when they leave school and go out to practice. These concerns have already, to a certain extent, been taken up. Some studios have agreed to concentrate more on the material aspects of architectural design, and the new Professional Practice Temakurs, whose aim is to familiarize students with the production and implementation phases of architecture, will address parts of the building design process not commonly dealt with in design studios. A careful choice of visiting professors would ensure that the current wide spectrum of opinion characterising current architecture is presented to students. Temakurs menu Lack of student studio places AHO s Strategic Plan calls for each institute to have an annual offering of around six temakurs. The Institutt for arkitektur falls short of this. But perhaps of greater concern is the fact that the menu on offer does not appear to be a coordinated effort to cover specific educational ground, but rather reflects the current interests of the staff. The Institute will have to address this issue and consider whether or not it is necessary to develop a minimum fixed menu of temakurs which repeat annually. The number of student places in studios offered by the Institutt for arkitektur consistently falls short of student demand. This is confirmed both by the fact that studio staff are placed, at the start of each semester, under pressure to exceed the maximum capacity which they have set for their studios, and by the Student Administration who are faced with the task of allocating places to students on a seniority basis. This situation will get much worse from next year on as the additional student intake which is now in second year reaches third year. The Institute s position regarding this issue is that the visiting professor studio should become a permanent feature of the architectural studio menu, and that rather than 4

5 increasing the size of a small number of studios the Institutt for arkitektur should opt for a larger number of smaller studios, offering a diversity of design approaches and topics. Exhibition of work Another challenge facing the Institute is to develop better procedures to exhibit its work outwith the confines of each studio. Although most studios and courses regularly display their work at the end of each semester, on the whole, the work done at the Institutt for arkitektur would benefit from more exposure, both outwith AHO, so that the wider architectural community and public in Oslo is given the opportunity to view the work of the Institute, and internally in AHO, so that students can make more informed course choices and staff can compare their work with that of others. With this in mind we would like to see the work of all studios exhibited for a week at the end of each semester, taking over the exhibition gallery, the entrance halls, the large and small auditoria, and the croquis room. This proposal has now been extended to all Masters level design studios across AHO, and will be implemented at the end of the Spring Semester The effort to reach out with the school has received an excellent boost with the efforts of the Kleven/Jensen studio who have invited both architectural practices and procurement agents to AHO to discuss with the school community current issues of common interest. We hope that these efforts will continue as they contribute to open up AHO to the wider community. Institute web-site Undergraduate teaching Diploma Diplomaprgrammering Temakurs The Institutt for arkitektur is in the process of developing its part of the AHO web site in two areas: Information on the Institute staff, their work and interests. Information on the student work produced at the Institute. The aim is to inform both the internal AHO community, prospective students, and any other interested parties, of the activities which are undertaken within the Institute. At present the contribution of the institute to teaching in the two year undergraduate programme is restricted to IT subjects. This situation will change in spring 2005 when the Institute will get the opportunity to replace a retiring member of staff with one who will contribute to undergraduate architectural design teaching. The Institute is currently discussing whether its duty to teach in the undergraduate programme should be invested solely on this new recruit, or whether this responsibility should be shared, on a rotation basis, between all staff teaching architectural design at the Institute. The diploma, based on an individual project carried out during the semester following the completion of the fifth year, has been changing from a project carried out mostly independently of the school by each candidate, to a situation in which the school is taking increasing amounts of responsibility for the development of each project. The largest step in this direction was the creation of a mandatory course aimed at helping prospective diploma candidates to define the problem they would be working on, so that they would be able to commence work soon after starting their final Diploma semester. The last semester of 2004 was the first time this course was run. There is little doubt of the advantages which the new Diplomaprogrammering Temakurs has brought about. It extends the development of the Diploma project from one to two semesters, affording the opportunity to students to develop and reinforce the ideas which will support their projects. However, some problems emerged with the expansion of Diploma studies to two semesters: o The process of choice of supervisor during the Diplom Temakurs did not work well. Students were advised and encouraged to seek out potential supervisors, however in the majority of cases this did not take place. o The consequences of this are that in a large number of cases Diploma students have appeared in front of potential supervisors in the first days of their Diploma semester with a formulated programme which the supervisor had never seen before, and thus was reluctant to take on. o In addition the system did not allow enough time for the supervisor to assess whether or not the student had the skills to undertake the proposed project, and, as important, whether or not the proposed project was the best vehicle to demonstrate the skills the student had acquired during the previous five years at the school. Diploma examination Discussions of Diploma studies at the Institutt for arkitektur have raised what the Institute considers an anomaly which should be rectified. Diploma studies, which at present consist of one semester of Diplomprogrammering Temakurs followed by a semester for developing the diploma project, are too long a period of study to demand that those students that fail should repeat the whole process. The Institutt for arkitektur proposes that this anomaly should be rectified. It sees no educational benefit in not giving students who fail a second chance to approve their projects after a prescribed period of further development. This second chance would not only allow them to improve their project, but even more importantly, in doing so, they would become fully aware of the reasons why they failed the first time. Allowing students more than one chance to pass exams is an almost universal educational practice which AHO should extend to Diploma studies. 5

6 Staff at the Institutt for arkitektur Einar Dahle Margrethe Dobloug Thomas Fagernes Per Olaf Fjeld Neven Fuchs-Mikac Lisbeth Funck Rolf Gerstlauer Christian Hermansen Knut Hjeltnes Jan Olav Jensen Bente Kleven Tore Kleven Søren Sørensen Professor Førsteamanuensis midlertidig ansatt Professor Amanuensis midlertidig ansatt midlertidig ansatt Instituttleder Professor Professor Professor Professor Universitetsskolelektor 6

7 Courses offered by the Institutt for Arkitektur during 2004 Våren 2004 Studios: Hospice Termini Urban Boform Verdensutstillingen Aichi, Japan 2005 Spline Temakurs: Universal Design, forskningprosjekt. Skrivekurs Høst 2004 Studios: En fetøvelse med overlevelsesdrakt Tyske Forbindelser Primitiv Arkitektur og film Temakurs: Lys/skygge Fresebaner Course Evaluations. Course evaluations Nature of the questionnaire At the end of each semester the student administration asks all students to fill in a questionnaire that evaluates each course. In addition the course teacher and Sensor are also asked to assess the course. From the evaluations of Institutt for arkitektur courses we can derive the following conclusions: Although the student questionnaire covers most relevant aspects which affect the teaching and learning environment, the overall score which appears as summing up student opinion of each course can be misleading as it brings together very dissimilar aspects of each course. Instead of an overall numerical result, questions should be grouped into those which address similar aspects of the course being evaluated. This would result in more significant evaluations. Summary Assessing design research Environmental conditions in DataLab In general terms the courses offered by staff of the Institutt for arkitektur were well received by students and external examiners. Those factors highlighted for praise and criticism tended to differ in the case of each course. None of the criticisms are serious or strong enough to mention in this report. The only exception to this is the performance of the DataLab which is considered to under perform by all students. The issue most often raised is the poor environmental quality, especially heat and lack of ventilation. As this is a criticism that appears consistently from semester to semester it is an issue that should be seriously addressed by the school. Post-professional masters Degree AHO s Strategic Plan states that all five Institutes should aim to have a post-professional masters programme. During this term we intend to discuss this option at the Institute with the aim of establishing the nature which such a programme should have and the feasibility of implementing it. 3. Research Research assessment The largest challenge for the Institute follows from the intention of the Norwegian government to assess the research output of all higher education institutions in Norway. For the Institutt for Aarkitektur, whose staff appointments up until now have been based mainly on excellence in architectural practice, this poses a particularly difficult problem whose solution 7

8 hinges on formulating a relevant research policy in relation to architectural design, and in establishing a fruitful relation between practice and research. In the last semester of 2004 the Institute has focused its discussions on this problem. Research in architectura design Research is generally understood as an original inquiry undertaken in order to gain communicable knowledge and understanding. However, traditionally there is a tacit agreement that knowledge is generated in two areas: the natural sciences and the humanities arts. Each of these areas of knowledge, often referred to as cultures, has developed sets of coherent principles, methods and procedures which validate its research. These ways of conducting research are generally considered the only legitimate ways of generating knowledge. The problem for architectural design, and the design disciplines in general, is that the principles, methods and procedures for research which have been developed for the traditional two cultures are not appropriate for the way in which design disciplines generate knowledge. 1 However, if we expand our conception of knowledge generation to include the ways in which knowledge is generated within the design disciplines, then many of the activities which the staff in the Institutt for arkitektur are currently engaged in are not far from constituting valid forms of research. In practical terms, if we expand our understanding of knowledge and of valid forms of research, then the following criteria would define valid design based research output: design would be considered an equivalent contribution to conventional publishing. the same principles of peer review applied to the sciences and humanities would apply to design. the following forms of research output would be considered valid: prizes for constructed buildings favourable critical comment in reputable journals prize winning competition entries reviewed public exhibitions design output which demonstrates its generic contribution beyond solving a local problem. 2 The staff of the Institutt for arkitektur have agreed, as a very loose goal, that every member of staff should aim to have one research outcome, as described above under valid types of research output, per year. This measure is important because it will eventually be used as a way of allocating teaching loads; those staff members that are research active having a lighter teaching load than those who do not engage in research. Architectural Teaching/Research Unit: Bygg 3 The Board of AHO approved a proposal from the Bygg 3 studio to develop a teaching/research unit. The employment of Rolf Gerstlauer for a three year period will consolidates the four member team and gives them the stability needed to develop this idea. Bygg 3 has a proven track record in attracting students and producing high quality work. This was externally confirmed during 2004 by the fact that their students won the majority of prizes at the VELUX international architectural competition awards 2004 for students of architecture. The project of developing Bygg 3 s educational practices should reinforce this unit and allow them time for reflection which would result in the dissemination of their educational practices. Of special mention is the fact that the Bygg 3 team has obtained continued sponsorship for their activities from the building industry, a practice which increases their teaching resources and that the rest of the Institute should emulate. PhD studies at the Institutt for arkitektur. 1 For a full development of this argument see Appendix 1 of this paper. 2 This is the criteria used by the English Higher Education Funding Council to assess design based research, and is in accordance with the arguments in this paper 8

9 Every other year AHO offers a number of funded PhD places. The Institutt for Arkitektur would like to take a pro-active attitude in recruiting these students to undertake specific research tasks of interest to the Institute. Funded PhD places in architecture are extremely difficult to come by anywhere in the world, more so in the area of architectural design. We are convinced that in these circumstances we would be able to attract highly qualified students to do research into subjects of interest to the Institute. 4. Other. There are a series of other individual practical issues which impact on the quality of teaching and on student work. These should be dealt with at the level of the school as a whole. DataLabs Printing at hand-ins Studio space allocation Data Labs, environmental qualities. This is an issue which appears as a the top student complain semester after semester. It seems that the quality of air in these labs leaves much to be desired. Printing at final hand ins. There is an understandable traffic jam at the end of each semester and at the time when Diploma students hand in their projects, when all of them want to print their drawings. Studio spaces. The present studio arrangements are seen to be inflexible, more so when various studios have to share one studio room. It would be possible to re-think studio arrangements with a view to making them more adaptable to changing studio sizes. Furthermore studios need open spaces where they can meet, hold project reviews, and do group work. Lighting is studios Studio lighting The system of up-lighters which double up as storage shelves do not work as a source of general light for the studios. As the semester progresses and the lighting shelves are used for storage, the general lighting levels decrease to an unacceptable level. Teaching room booking system Teaching Room bookings. The current system of room booking does not result in an efficient use of available rooms. Some staff are block-booking teaching rooms on the basis that they MAY need them, rather than on actual use. This method results in a gross underuse of seminar rooms and prevents others from booking them at short notice. The Institutt for arkitektur proposes that the responsibility for room allocations be taken over by the Student Administration and that they allocate rooms on the basis of course needs. Furthermore, rooms that remain free after this first allocation should not be bookable more than one/two weeks in advance. 5. Summary Teaching Define and develop the Institute s contribution to undergraduate teaching. Expand the number of studios and the diversity of studio themes on offer. Develop a basic menu of temakurs. Begin discussions of a possible post-professional masters programme. Research Consolidate the awareness for the need for: a research output, and for the need to taker personal responsibility for this output. 9

10 Facilitate the transformation of practices in which staff are already involved into valid forms of research output. Encourage staff to make research applications for funded research. Explore, through pro-active PhD recruitment and through the employment of staff on a short term basis to put in research applications, the possibilities of developing research projects which do not rely on an intense participation of Institute staff. 10

11 11

12 INSTITUTT FOR ARKITEKTUR- OG DESIGNTEKNOLOGI (ADT) Plan for virksomheten 2005 Generelt Etter opprettelsen av ADT i april 2004, blir en konsolidering og utvikling av instituttet et overordnet fokus for Dette vil skje gjennom en avklaring av våre ansvarsområder og en tydeliggjøring av vår profil. Særlig interessant blir det å se ADTs funksjon i forhold til den ambisjon som er formulert i "Strategisk plan" om å "ta tak i den motsetning som ligger i AHOs historie mellom en konseptuelt og idéorientert profil på den ene siden, og på den andre siden en profesjons- og produksjonsorientert profil". ADT kan spille en rolle i å bryte ned denne motsetning ved å understreke teknologisk kompetanse som et middel nettopp til å undersøke holdbarheten i ideene, slik at de grunnleggende elementene ved idé- eller designkonseptene enten kan ivaretas, justeres eller forkastes. Det blir viktig å åpne instituttet mer mot industridesignerutdanningen. De mest nærliggende arenaer for dette er gjennom elementer i grunnutdanningen, i temakursene og i FoU-prosjekter. I 2005 er det planlagt temakurs som favner begge profesjoner både i vår- og høstsemesteret. Nedfelt i " Strategisk plan" er også ambisjonen om å videreføre satsningen på miljøkompetanse. ADT har et spesielt ansvar for dette, og vil konsentrere sin virksomhet i 2005 om å ivareta miljøaspekter ved å inkludere disse på en naturlig måte i mest mulig av den undervisningen vi tilbyr. Dette gjelder så vel i forelesningssammenheng som i prosjektkritikk av studentarbeider. Ansvar: alle. Et hovedfokus vil også ligge i arbeidet med å sikre samtlige medarbeidere kontinuerlig oppdatering og faglig utvikling. Et stikkord her er definerte ansvarsområder for den enkelte, fremkommet ved såkalte medarbeidersamtaler, samt skisser til arbeidsplaner. Ansvar: instituttleder. Organisering og bemanning ADT skal etter styrets vedtak ha ansvar for teknologifaget både innen arkitektur- og industridesignerutdanningen. Det er et faktum at instituttet mangler teknologikompetanse som retter seg spesifikt mot gjenstandsproduksjon. Dette er et savn. På sikt bør ansatte med teknologisk kompetanse innenfor designfaget overføres til det nyopprettede tenologiinstituttet. Instituttet har for tiden 9 ansatte. De ansatte er: Tron Andersen, verksmester Bent A. Børresen, professor II Arne Eggen, professor Steinar Eriksrud, førsteamanuensis Bendik Manum, stipendiat Bjørn N. Sandaker, professor, instituttleder Solveig Sandness, universitetslektor Børre Skodvin, sivilarkitekt, verksmester Oskar Sveen, verksmester Instituttet har med ansettelsen av Solveig Sandness i 2004 en full bemanning. Med overføringen av Bendik Manum til ADT har instituttet én stipendiatstilling. Utfordringen for 2005 blir å forberede mulige doktorgradsprosjekter slik at ADT kan konkurrere om nye stipendiatstillinger som trolig skal besettes i Instituttets ansatte er aktivt med i AHOs fellesoppgaver. I 2005 er administrative oppgaver fordelt slik: Styret; Arne Eggen Instituttledermøtet; Bjørn N. Sandaker Forskningsutvalget; Bjørn N. Sandaker Undervisningsutvalget; Arne Eggen Opptaks- og godkjenningssutvalget; Børre Skodvin Husutvalget; Arne Eggen Undervisning Undervisningen utgjør en stor del av instituttets aktiviteter i 2005, og ADT er engasjert med undervisning på alle nivåer fra grunnundervisning til doktorgradsveiledning. 12

13 Utover den grunnleggende undervisning som ADT tilbyr om materialer og materialenes forhold til arkitektur og design, samt basis konstruksjonsforståelse, finnes det flere mulige strategier for valg av undervisningsinnhold. Dilemmaet består i hovedsak i å finne en god balanse mellom; - profesjonsorientert undervisning; en undervisning i teknologisk know how slik den oppleves fra et praksisorientert synspunkt, og en mer - konseptuell/idémessig tilnærming i undervisningen der mer spesialisert teknologikunnskap, basert på FoU, kan bidra til prosjektutvikling med en eksperimenterende holdning. Så langt har ADT vært mest opptatt av "profesjonskunnskap" fordi denne er etterspurt i studioene. På den ene siden synes det nødvendig å bruke mye tid på å undervise i byggemetoder som setter studentene i stand til å levere troverdige og realiserbare prosjekter. På den andre siden går dette på bekostning av tid som kunne brukes til en mer undersøkende undervisning i smalere emner, også emner uten umiddelbar relevans for dagens praksis, men med det formål å stimulere kritisk og eksperimentell tenkning. En styrking av dette alternativet vil kunne innfri kravet om forskningsbasert undervisning. En ny strategi for undervisningen i 2.studieår (ark.) vil på mange måter være en nøkkel til å overkomme det skisserte dilemma: ADT bruker for store ressurser på en studioundervisning på dette nivået. Fra å være et relativt rendyrket prosjekteringskurs med 30 studenter, fremstår nå 4.semester som en hybrid med et svært tungt forelesningsprogram med tilhørende eksamen, samt prosjekteringsoppgaver med arkitekturfokus for 50 studenter. Kursets profil er profesjonsorientert. Forelesningsprogrammet og veiledningsansvaret krever sammenlagt det meste av instituttets ressurser, med det resultat at FoU-arbeidet og utvikling av mer eksperimentelle idéer lider. - ADT vil i 2005 arbeide videre med å bidra til en avklaring av instituttets rolle i 2.studieår, med det formål å kunne omdisponere ressursene noe. Ansvar: instituttleder og Arne Eggen (UU). Videre har ADT de seneste år fokusert på materialbaserte studiokurs for masternivået. Disse kursene er det viktig over en periode å utvikle i retning av mer forskningsbasert undervisning. Dette krever en tydeligere teknologiprofil, noe som kan gå på bekostning av den komplette arkitekturprosjektering. Høstens planlagte studiokurs om Tunge materialer bør planlegges med denne ambisjon for øyet. - ADT må fortsette i 2005 med å løfte ambisjonsnivået for sine studiokurs. Ansvar: Steinar Eriksrud og instituttleder. - AHOs vektlegging av eksterne inntekter krever at vi i 2005 har større fokus på mulighetene for å skaffe industrisponsorer til våre kurs. Materialprofilen i våre studiokurs vil ligge godt til rette for sponsorvirksomhet. Ansvar: alle. Verkstedene har siste år opplevd en økende pågang av studenter. Dette skyldes i hovedsak en blanding av større kull og nye kurs som forutsetter verkstedbruk. ADT er glad for studentenes interesse for verkstedbasert undervisning, og hilser all slik utvikling velkommen. Imidlertid har verken personale eller utstyr ubegrenset kapasitet, noe som gjør at det har blitt ventetid og enkelte tilfeller av avvisning. Oppgaven i inneværende år blir å planlegge verkstedbruk like samvittighetsfullt som andre kursaktiviteter, slik at personalet kan planlegge sine ressurser bedre. Dernest er det viktig med en opplæring av enkeltpersoner i tillegg til det faste personalet i bruken av de mest avanserte maskinene, samt basisopplæring av arkitektstudenter på samme nivå som designstudenter. Det siste er viktig for å gjøre flest mulig selvhjulpne, samt at studentene skal få et mest mulig realistisk bilde av forholdet mellom vanskelighetsgrad og ferdigheter. - ADT tar initiativ til et bredere anlagt verkstedmøte med det formål å skaffe enighet om verkstedbrukens muligheter og begrensninger. Ansvar: instituttleder. - Instituttet holder i samarbeide med Institutt for form, teori og historie etterutdanningskurset Arkitektur for ingeniører. En stor del av skolens lærere bidrar med forelesninger. Kurset ble sist holdt i 2003 med stort hell. Ansvar: Solveig Sandness og instituttleder. Forskning og utvikling. Formidling Det er AHOs uttalte målsetting at FoU-aktivitetene må økes. ADT tar et medansvar for at dette skjer. Imidlertid er det viktig å erkjenne at en aktivitet ikke kan bygges opp uten at det påvirker tids- og ressursbruken innen andre aktiviteter. For i størst mulig grad allikevel å unngå en nedprioritering av andre aktiviteter (undervisning), blir det nødvendig å se FoU i sammenheng med undervisningen. I forhold til grunnundervisningen er dette vanskelig, og i en oppbyggingsfase virker det derfor lite realistisk å tro at tidsbruken på undervisning skal bli den samme som før. Den første målsettingen blir å utarbeide en strategiplan for FoU innen ADT. - ADT skal i løpet av vårsemesteret lage en strategisk plan for forskningen. Ansvar: instituttleder. 13

14 Instituttet har en søknad inne hos ENOVA i Trondheim på forsknings- og undervisningsmidler for et prosjekt som gjelder registrering og evaluering av energiforhold ved en rekke norske bygg. Tanken er å innhente kunnskap samt utarbeide et undervisningsmateriale. Prosjektet er i samarbeid med Høgskolen i Oslo. - Søknaden hos ENOVA følges opp og gir grunnlag for iverksettelse ved tildeling av midler. Ansvar: Bent A. Børresen og instituttleder. ADT har involvert seg i et forprosjekt som gjelder utviklingen av dobbeltkrum støpeforskalling. Tanken er at instituttets personale skal bidra i utviklingsarbeidet, samt at AHO skal stille Byggehallen til disposisjon for visse forundersøkelser. Ambisjonen er at dette innledende arbeidet skal danne grunnlag for søknader om eksterne forskningsmidler til mer omfattende undersøkelser. - ADT aktiviserer seg for å bidra til prosjektet dobbeltkrum forskalling. Ansvar: Børre Skodvin, Oskar Sveen, instituttleder. Instituttet har gjennom lengre tid hatt ambisjoner om å utvikle konstruksjoner med glass som hovedmateriale, eventuelt i kombinasjon med andre materialer. I første omgang vil ADT søke interne strategiske forskningsmidler for å komme i gang. Ansvar: instituttleder, Børre Skodvin, Bendik Manum. Etter forskningsfri i 2004 vil det bli behov for å sluttføre en oppsummering av arbeidet i en form som egner seg for publisering. Arbeidet Arkitektur og geometri gis en foreløpig avslutning med en vitenskapelig publikasjon. Ansvar: Steinar Eriksrud. ADT har som ambisjon at flest mulige kurs skal danne grunnlag for minst én vitenskapelig publikasjon. Dette vil gi en gunstig kombinasjon av undervisning og FoU. Temakurset Solenergi fra H-04 bør danne grunnlag for en oppsummering/syntetisering der ny kunnskap kan hentes ut. En vitenskapelig artikkel skrives med utgangspunkt i materialet fra temakurset. En samordning med rapportering for et eventuelt ENOVAfinansiert prosjekt kan bli aktuelt. Ansvar: Bent A. Børresen. Doktorgradsavhandlingen Reflections on Span and Space skal bearbeides til bok. Boken skal utgis på Francis and Taylor/Spon Press i Oxford, og manusfrist er desember Ansvar: instituttleder. Etter at boken Arkitekturens konstruktive grunnlag er utgått fra det norske og de ulike internasjonale forlagene, er det nå planer for en ny bearbeidelse og utgivelse av boken på engelsk. The Structural Basis of Architecture nyskrives i et samarbeide mellom ADT og Cornell University, NY. Planlegging av omarbeidingen samt avtale med forlag må gjøres i løpet av året. Ansvar: Arne Eggen og instituttleder. Instituttet vil presentere sine ambisjoner og sin virksomhet på AHOs nettsider. Nettet blir en publiseringskanal for de resultater som oppnås i studentprosjekter o.a., og krever jevnlig oppdatering. Ansvar: Solveig Sandness. Annet En videreutvikling av Byggehallen og dens muligheter er aktuelt i løpet av Med en testrigg vil de pedagogiske og forskningsmessige mulighetene bli sterkt utvidet. Selve testriggen kan delvis tenkes egenprodusert, mens hydraulikk og elektronikk må kjøpes inn. Finansiering av dette kan knyttes opp mot eksternt finansierte prosjekter, alternativt hentes inn av offentlige midler etter søknad utenfor rammen. En intern AHO- investering i form av strategiske forskningsmidler kan også være aktuelt. Det er dessuten et investeringsbehov i alle verkstedene. Dette ble redegjort for i budsjettforslaget fra instituttet. ADT avventer et initiativ fra ledelsen om å sende en separat søknad om investeringsmidler. Virksomheten i 2004 Det ble ikke laget en virksomhetsplan for teknologifaget for Grunnen var den uoversiktlige situasjonen for organiseringen av skolens institutter på det angjeldende tidspunkt. Her refereres noen hovedtrekk fra virksomheten i 2004: Ansatte: Sivilingeniør Solveig Sandness ble ansatt ved ADT med virkning fra høstsemesterets begynnelse. Ansettelsen har styrket instituttets teknologikompetanse, og stillingsstrukturen er nå komplett. Undervisning: ADT gjennomførte for første gang i samarbeide med Institutt for industridesign (ID) et komplett årskurs i Materialteknologi. 4.semester i grunnundervisningen benyttet fullskalabygging i Byggehallen med stort hell. Dette er et pedagogisk prinsipp vi følger opp i

15 Studiokurset Treets arkitektur inngikk et samarbeide med Lier kommune om prosjekteringsoppgaven. Erfaringene med samarbeidet er gode, og dette er ikke avsluttet. FoU: FoU-innsatsen er i betydelig grad konsentrert rundt én av instituttets ansatte, Steinar Eriksrud, som har hatt forskningssemester. Resultatet av dette arbeidet vil foreligge i løpet av Formidling/nettverksbygging: ADTs ansatte har deltatt i internasjonale fora med forelesninger og presentasjoner. Børre Skodvin har vært innbedt til å presentere egne arbeider ved et symposium ved Tokyo University of Fine Arts and Architecture i Japan. Bjørn N. Sandaker har som innbedt gjesteforeleser holdt foredrag ved Cornell University, NY og ved EAAE Workshop i Athen, det siste med paper som publiseres i Dessuten er institutter for arkitekturteknologi besøkt ved Harvard University og ved MIT, og nyttige kontakter etablert. AHO, 20. januar 2005 Bjørn N. Sandaker, professor, instituttleder 15

16 INSTITUTT FOR INDUSTRIDESIGN (IDE) Visjon, ønsket profil og intern identitet Instituttet har i 2004 arbeidet med å utvikle visjon, verdier og profilbeskrivelse for instituttet. Det er et mål at dette arbeidet også skal føre til en klarere identitet innad. En arbeidsgruppe ved instituttet la frem forslag om at IDE burde kjennetegnes ved studentenes kompetanse i konseptuell designutvikling og estetikk. Arbeidet med utvikling og innarbeiding av visjon og ønsket profil vil fortsette i Det er et mål at åpenhet og samarbeid skal prege instituttet. Arbeidet ved IDE skal kjennetegnes av verdiene: Kreativitet - Relevans Kommunikasjon. Hovedfokus ) Revisjon av undersvisningsplanen ved IDE MÅL: Oppnå et helhetlig og konsistent studieforløp med en klar faglig profil. TILTAK: IDEs undervisningsplan for hele masterstudiet i produktdesign og interaksjonsdesign vil blir revurdert med utgangspunkt i forslaget til faglig profil, Trygve Ask sin gjennomgang av teoriundervisning og evalueringen av undervisningen i første, andre og tredje studieår. Ansvarlig for tiltaket er fungerende instituttleder Trygve Ask. 2) Forskningsstrategi og faglig utviklingsarbeid MÅL: Styrke og profesjonalisere forskningsaktiviteten ved instituttet for å nå nasjonale og internasjonale krav til en forskningsbasert undervisning. TILTAK: Klargjøre/beskrive kriterier for hva som skal kjennetegne forskningsaktiviteten og utviklingsarbeidet innen produkt- og interaksjonsdesign på AHO. Utvikle mål og strategier for IDEs forskningsarbeid. Utvikle eksternt finansierte forskningsprosjekter. 3) Faglig utvikling av medarbeiderstaben Dette tema henger sammen med de to foregående. MÅL: Oppgradere kompetansen til alle ansatte ved instituttet i henhold til kombinasjonen av egne ønsker og skolens behov. TILTAK: Gjennomføre medarbeidersamtaler og lage individuelle utviklingsplaner i samarbeid. Søke å få til fellessatsinger i kompetanseutvikling for alle på instituttet. (Ansvar for medarbeidersamtaler instituttleder.) 4) Videreføre oppbyggingen av studiet i interaksjonsdesign Dette er skolens og instituttets nyeste satsingsområde som trenger styrking ressursmessig i sin oppbyggingsfase. Det vil særlig fokuseres på å få etablert eksternt finansierte forskningsprosjekter for å kunne bygge opp et sterkt fagmiljø knyttet interaksjonsdesign. 5) Etablering av langsiktige samarbeidsrelasjoner med bedrifter Målet er å få etablert langsiktige intensjonsavtaler med bedrifter om ulike former for samarbeid knyttet til undervisning og forsking. TILTAK: Aktuelle bedrifter kontaktes og det utarbeides et standardbrev som skisserer forslag til form på samarbeidet. 6) Ny professor i industridesign. Det vil bli satt i gang en prosess for å kartlegge mulige kandidater til ny professor i industridesign. Organisasjon Instituttet har en tilsatt instituttleder på åremål fra juli 2003 til 31. desember Våren 2005 er Trygve Ask fungerende instituttleder, da Petter Moshus har 80% permisjon. Driften er ellers organisert gjennom definert kurs-/semesteransvar. Det betyr at én ansatt har overordnet ansvar for gjennomføring av alle komponentene i et helt semester. Ansvaret innebær: Faglig og pedagogisk ansvar overfor studentene, engasjering av andre interne lærere og kontraktsinngåelse med eksterne og oppfølging av disse. Evaluering med ekstern 16

17 sensor i henhold til regelverk. Delegert økonomisk ansvar innenfor tildelt budsjett. Hvem som har ansvar for hvilke semester fremgår av kurskatalogen for AHO I tillegg har instituttet definert et faglig matriseansvar som gjelder i forhold til alle semestre. Se avsnittet Fagene. Det er en målsetning å diskutere en klarere rollefordeling og prioriteringer av oppgaver i lærerstaben for eksempel hva fagansvaret betyr. Arbeidsbelastningen for den enkelte gjennomgås med mål å få en jevnere arbeidsbelastning og avklare innsatsmengden i forhold til målrettet FoU. Det er ønskelig å arbeide for en mer felles målforståelse og å skape vinn-vinn situasjoner. TILTAK: Som ledd i revisjon av studieplanen ved IDE vil både fordelingen av kurs/semesteransvar og ordningen med faglig matriseansvar bli tatt opp til vurdering. Det er behov for å utvide lærerstaben innen interaksjonsdesign med nye medarbeidere og også se på muligheten for at eksisterende kan supplere. Instituttet har et ønske om større økonomisk fleksibilitet for instituttet ved å kunne disponere lønnsmidler. Bemanning Instituttet hva vært igjennom en rekke endringer i staben i Verkstedene er omorganisert og er nå knyttet til Institutt for arkitekturog designteknologi (ADT). Det medfører at Tron Andersen er overført fra IDE til ADT. Carsten Loly ønsket å bli overflyttet til Institutt for form, teori og historie og rektor har bifalt med forutsetning at Loly opprettholder sine undervisningsoppgaver knyttet til grunnundervisningen ved IDE ut Jan Gauguin er pensjonert og prosessen for å ansette en ny person i hans 50% stilling er i avslutningsfasen. Kishor Munshi har gått fra en full stilling over til en professor II-stilling (20%) Instituttet hadde 17. januar 2005 disse faste ansatte: Nina Bjørnstad, førsteamanuensis (i permisjon frem til 17. mars, Lars Haaland fungerer som vikar) Jan Capjon, professor II (20 %) Simon Clatworthy, professor NN, førsteamanuensis i visuell kommunikasjon (50 %) Steinar Killi, universitetslektor Martin Krafft, førsteamanuensis II (20 %) Jan Michl, professor Petter T Moshus, instituttleder (permisjon i 80% frem til og med ) Kishor Munshi, professor II (20%) Birger Sevaldson, førsteamanuensis Harald Skulberg, førsteamanuensis Tom Vavik, førsteamanuensis Geir Øxseth, førsteamanuensis (50 %) Stipendiater: Paul Bencze Ivar Holm Timerlærere: Instituttet benytter en rekke fagspesialister som timelærere. Trygve Ask, Cecilie Schjerven og Lars Haaland er blant de mest sentrale. Trygve Ask er fungerende instituttleder i 100% stilling frem til og med og Lars Haaland er vikar for Nina Bjørnstad frem til mars Daniel Senn er engasjert i 50% som timelærer i interaksjonsdesign. Hans Gerhard Meier i 30% og Timo Arnall i 20% underviser også i interaksjonsdesign. TILTAK: I budsjett for 2005 er medtatt en sentralt finansiert stilling i interaksjonsdesign i tre år i 100% fra høsten -05. IDE vil også søke å bygge opp et fagmiljø knyttet til interaksjonsdesign gjennom eksternt finansierte forskningsprosjekter. Undervisning Instituttet hadde 125 studenter av ca 450 på hele AHO pr. januar Studentene fordeler seg slik pr. januar 2005: Første år: 24, annet år: 22, tredje år: 21, 17

18 fjerde år: 20 (industridesign), 12 (interaksjonsdesign), diplom: 24. Første års undervisning For IDE er det ønskelig å videreføre det tverrfaglige samarbeidet rundt fagene tegning, teknologi samt design og arkitekturhistorie. Det samme gjelder felles studiereise. TILTAK: Det må jobbes imot en styrking av høy fagkompetansene i grunnutdannelsen i samarbeide mellom instituttene. Bemanningen for Studio 3 (første år) fra høsten 2005 er ikke avklart fra IDEs side og det må gjøres tiltak for å sikre god bemanningen i første år. Analytisk frihåndstegning og beskrivende geometri Mer kontinuerlig tegneundervisning på ukentlig basis gjennom hele året fortsetter. Dessuten ivaretas tegneundervisningen gjennom oppgaver integrert i Basic Design og i prosjekter på vårsemesteret. En søker å etablere en web basert undervisningstilbud innen analytisk frihåndstegning, med forelesninger, oppgaver og chat sider. Tilbudet er ment å løpe parallelt med den tradisjonelle undervisningen. Visuell kommunikasjon MÅL: Industridesignoppgavene vi gir til våren skal i sterkere grad forberede studentene også på spesialiseringen innen interaksjonsdesign. TILTAK: Faget visuell kommunikasjon/grafisk design får en sterkere plass i undervisningen. Det er et ønske at annet semester skal inneholde mer konkrete grunnkunnskaper i typografi og grafisk design på papir og skjem: Dessuten trening i skriftlig og muntlig presentasjon/dokumentasjon Kursene etter første år I AHOs kurskatalog for 2005 tilbød IDE i alt 15 kurs. To temakurs utgår pga. for liten påmelding. Våren 2005 Grunnkursene med tema: - Teknologi, prosjektstyring, metode - Merkevare- og kulturforståelse Studiokursene: - Konkret bedrifts-/organisasjonssamarbeid (produktdesign) - Smarte produkter og lyd (interaksjonsdesign) Temakurs: - Designmetodikk (utgår) - Taktilitet - RP-basert prøving og feiling som designmetode (utgår) - Gründerskolen Høsten 2005 Grunnkursene med tema: - Ergonomi og estetikk - Konseptuell designutvikling Studiokursene: - Identitet og profesjonalitet (produktdesign) - Sentrale elementer i interaksjonsdesign (interaksjonsdesign) - Innovasjon og FoU (produktdesign) - Historiefortelling og design management (interaksjonsdesign) Temakursene: - Portofolio - FEM-analyse 18

19 TILTAK: IDE har stort behov for å utvikle nye og bestandige temakurs. Erfaringsbasert master Instituttet tilbyr videreutdanning på deltid over tre år med mulighet for mastergrad i IT-relatert design. TILTAK: Videreutdanning bør evalueres med henblikk på resursbruk og synergieffekt i forhold til den ordinære undervisningen og behovet for å øke forskningsaktiviteten ved IDE. Det er behov for avklaring av hvilken tittel som skal tildeles kandidater som fullfører masterutdanningen. Fagene og fagansvar Industridesign Ansvar: Trygve Ask /Harald Skulberg Undervisningen i industridesign har møtt flere utfordringer knyttet til omlegging til masterstudium og økte krav til teoretisk fordypning. Diskusjoner om hvordan disse utfordringene skal møtes vil bli ført gjennom arbeidet for å revidere hele undervisningsplanen ved IDE. (Se hovedfokus nr. 1, side1) Interaksjonsdesign Ansvar: Simon Clatworthy I 2003 har AHO satset på et nytt fagområde, interaksjonsdesign, ved IDE. Det er tilsatt en professor på området og det er utarbeidet kurstilbud på masternivå. Studiet kan gjennomføres enten som heltidsspesialisering i 4. og 5. år eller som deltidsutdannelse. Dette er foreløpig det eneste mastertilbud i Norge innenfor interaksjonsdesign, og det har vakt betydelig interesse i norsk industrimiljøet. Interaksjonsdesign er avhengig av å ha en kritisk masse faglig for å kunne tilby et faglig forsvarlig kurstilbud på masternivå. Det er derfor et klart ønske fra IDE om å bygge opp et miljø på skolen på som omfatter kombinasjonen: utdannelse, forskning og industrisamarbeid. Visjon for interaksjonsdesign er å utvikle et kurstilbud og faggruppe på AHO som tiltrekker dyktige studenter, spennende prosjekter med nordisk industri og finansiering fra forskningsmiljøene. Data Ansvar: Birger Sevaldson Datafaget er i dag distribuert og det er delvis meningsløst å definere dette som et matrisefag med sentralt ansvar. De forskjellige kursansvarlige benytter og underviser i den teknologien som er relevant. Målet for 2005 er å få en oversikt på det som undervises og utarbeide en strategi for hvordan undervisningsbehovet i data best kan ivaretas. Design- og prosjekteringsmetodikk Ansvar: Harald Skulberg Designmetodikk: Første og annet år vil ha strukturerte metodikkforelesninger og felles teoretisk undervisning. Begrepsintroduksjon i 1. studieår, utvidet teoretisk stoff i forelesningsform i 2. studieår. Hovedtyngden av metodikkfaget går inn i fjerde semester med produktanalyse integrert i konkrete øvingsoppgaver. Tredje og fjerde år vil ha individuell implementering og tolkning av tillært metodikk, med individuell veiledning. Fjerde år legger opp til metodeøving i den fullstendige designprosessen i industridesignprosjekter. Det gis felles forelesninger i fjerde studieår for både produktdesign og interaksjonsdesign i temaet designadministrasjon. Prosjekteringsmetodikk: Faget introduseres i 2. studieår i 4. semester der temaet prosjektledelse inngår i gruppebasert teknologiprosjekt. Øving i prosjektstyring og prosjektplanlegging i 4. studieår integrert i selvvalgte industridesignprosjekter. Designhistorie og teorier Ansvar: Jan Michl Gjøre fagområdet mer synlig som et område som formidler og fremmer refleksjon om design. Det skal arbeides videre med grunnforskning, forskningsbasert undervisning innen designhistorie og designteori, veiledning av doktorstipendiater og, i forbindelse med masterstudium, med utvidet tilbud innenfor elementær forskningsforståelse og innsikt i vitenskapens verden. Estetiske fag Ansvar: Nina Bjørnstad/Lars Haaland De ansvarlige for estetikkundervisningen har hatt hovedansvar for førsteårsundervisningen (Studio 3). Dette har gått sterkt ut over undervisningen og oppfølging av estetikkfaget i andre kurs og har medført stor grad av innleide undervisningsressurser. Det er derfor behov for å øke de interne undervisningsressursene i estetikkfaget. 19

20 TILTAK: Estetikkundervisningens plass i studiet ved IDE utredes i sammenheng med revisjon av undersvisningsplanen ved IDE. Ergonomi Ansvar: Tom Vavik MÅL: Hensikten med dette fagområdet er å gi studentene en trening i å legge vekt på sluttbrukernes behov og krav i utvikling av nye produkter og tjenester. Andelen interaksjonsdesign i faget skal styrkes og det skal legges mer vekt på forskningsbasert undervisning. De ferdigheter som oppøves er knyttet til innhenting av brukererfaringer, evaluering av eksisterende produkter, testing av enkle modeller underveis i prosessen, utvikling av brukerkrav og anvendelse av prinsipper og retningslinjer for brukervennlig design. Viktige delfag er: Brukersentrerte designmetoder, antropometri, arbeidsplassutforming, design for alle, testing og evaluering, utforming av brukergrensesnitt og design for hele vårt sanseapparat. TILTAK: Undervisningen i ergonomi er lagt til høsten i 2. år med kurset Brukersentrert design og på våren i 3. år med kurset Introduksjon til interaksjonsdesign. For å styrke faget interaksjonsdesign vil det fra og med høsten 2004 det bli lagt inn et tema i kurset som dekker dette fagområdet. Sist høst var temaet på dette området Køsystemer for blinde og svaksynte. I kurset Introduksjon til interaksjonsdesign er det i år utviklet et samarbeid med ansvarlig for interaksjonsdesign. Kurset fokuserer fra og med i år også på emosjoner og opplevelser som viktige tema i tillegg til de mer funksjonelle sidene ved utforming av brukergrensesnitt. Dette samarbeidet ønskes videreført. For å knytte forskning og undervisning nærmere sammen gis temakurset Taktilitet i design for første gang våren Her bringes det inn forelesere som forsker på området og kursansvarliges eget arbeid formidles. Teknologi Ansvar: Steinar Killi/Geir Øxseth Teknologifaget ønsker sterkt å beholde den undervisningsstrukturen vi har i dag, med forelesninger fordelt gjennom hele semesteret. Vi opplever at denne formen passer godt for den mengden stoff som skal formidles, samt at det gir oss den nødvendige fleksibilitet til og utvikle stoffet og faget i henhold til våre ønsker. I tillegg til dette legges praktisk anvendelse av faget inn som forelesninger/ veiledning i prosjektene. I 2004 ble undervisningen i mekanikk og tilvirkning skilt slik at undervisning i tilvirkning går på våren og undervisning i mekanikk går på høsten. Dette vil videreføres i Vi ser gjerne avsatt mer tid til bedriftsbesøk. Med stadig yngre studenter rett fra videregående skole, og ikke minst med doblet studentantall har dette vist seg stadig vanskeligere å gjennomføre. Midler til dette formål ser vi gjerne prioritert, (egentlig trenger vi en buss). Videre er det ønskelig og få iverksatt videreutviklingen av verkstedene. Visuell kommunikasjon/grafisk design Ansvar: Anne Mellbye MÅL: Hensikten med dette området er å gi studentene tilstrekkelig trening i å formidle ideer, tanker, intensjoner og resultater til gitte målgrupper i forbindelse med industridesign. De ferdighetene som skal oppøves, kan tredeles: kommunikasjonsforståelse, presentasjonsevne og teknikk. TILTAK: I løpet av 2005 skal det utarbeides en helhetlig plan for denne undervisningen som er rettet både mot det tradisjonelle studiet i produktdesign og mot interaksjonsdesign. Fagansvar FoU Mangler persondefinert faglig ansvar for FoU TILTAK: Det skal utarbeides en forskningsstrategi for IDE Forsknings- og utviklingsarbeid Det er under avsnittet Hovedfokus i dette dokumentet beskrevet mål og tiltak for en av de prioriterte oppgavene, nemlig å definere og videreutvikle FoU feltet ved instituttet. Også under bemanning og i fagbeskrivelsene er dette tatt opp. Det er vesentlig for instituttet å få etablert flere eksternt finansierte forskningsprosjekter. TILTAK: Jan Capjon arbeider med en konkret søknad som vil omfatte flere medarbeidere ved IDE og Trygve Ask/Jan Michl vil søke om eksterne midler i samarbeid med Institutt for form, teori og historie. Simon Clatworthy arbeider også med konkrete søknader. Det er totalt fem doktorgradskandidater tilknyttet instituttet, derav tre ansatte ved instituttet og to stipendiater: 20

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Little Mountain Housing

Little Mountain Housing Little Mountain Housing Feedback from January 2012 Open Houses Presentation to Little Mountain Community Advisory Group Overview Open house attendance 409 signed in 600+ total Comment forms submitted 326

Detaljer

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater VIRAK-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, Stavanger

Detaljer

European Crime Prevention Network (EUCPN)

European Crime Prevention Network (EUCPN) European Crime Prevention Network (EUCPN) The EUCPN was set up by Council Decision 2001/427/JHA in May 2001 to promote crime prevention activity in EU Member States. Its principal activity is information

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2013: GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Skjema Evalueringskomiteens rapport om gjennomført midtveisevaluering Form Evaluation committee report on completed mid-way evaluation

Skjema Evalueringskomiteens rapport om gjennomført midtveisevaluering Form Evaluation committee report on completed mid-way evaluation Skjema 2.6.1 Evalueringskomiteens rapport om gjennomført midtveisevaluering Form 2.6.1 Evaluation committee report on completed mid-way evaluation Midtveisevaluering av ph.d.-arbeidet bør normalt finne

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fagevalueringsrapport FYS4340 - Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fall 08 Lecturer:Arne Olsen and Anette Eleonora Gunnæs Fysisk Fagutvalg 4. november 2008 Fagutvalgets kommentar: Fysisk fagutvalg

Detaljer

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined

Detaljer

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN «Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

NORSI Kappe workshop - introduction

NORSI Kappe workshop - introduction NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback

Detaljer

Neil Blacklock Development Director

Neil Blacklock Development Director Neil Blacklock Development Director neil.blacklock@respect.uk.net UK Helplines A) Respect Phoneline B) Men s Advice Line Multi Site Research Programme Young People s Project Domestic Violence and Employment

Detaljer

Sak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset

Sak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset Sak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset SAB-arbeidsgruppe 4, -organisasjons- og beslutningsstruktur, 8.September

Detaljer

Building conservation in practice

Building conservation in practice Building conservation in practice Aadne Gunnar Sollid Cultural heritage leader in Aust- Agder county. Aust-Agder fylkeskommune 2 Synagogen er blant de eldste eksisterende tresynagogen i Øst-Europa. Den

Detaljer

Multimedia in Teacher Training (and Education)

Multimedia in Teacher Training (and Education) Multimedia in Teacher Training (and Education) Bodo Eckert, Stefan Altherr, Hans-Jörg Jodl Second International GIREP Seminar 1-6 September 2003 University of Udine, Italy Content Training courses for

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Education 436. September 14, 2011

Education 436. September 14, 2011 Education 436 September 14, 2011 Outline Review of Class 2 The Program Planning Process: The Basics The Program Planning Process: Putting Theory into Action Working with Program Assistants The Program

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential Guidance CBEST, CSET, Middle Level Credential Liberal Studies for Teachers, 2009 CBEST California Basic Educational Skills Test Measures basic educational skills needed for teachers Reading Writing Math

Detaljer

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau. CAMES Overskrift 27pt i to eller flere linjer Technical Skills Leizl Joy Nayahangan, RN, MHCM Leizl.joy.nayahangan@regionh.dk IMPORTANCE Challenges Brødtekst 22pt of patient skrives her care Increasing

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

GEO326 Geografiske perspektiv på mat U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities

Detaljer

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: Kjære , hovedveileder for Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset

Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset UiO styreseminar om SAB 20. oktober 2015 Key questions Hvilken tilrettelegging

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department The Norwegian Directorate for Education and Training curricula planning Examinations

Detaljer

The Research Council of Norway, grants and levels of research

The Research Council of Norway, grants and levels of research 1 The Research Council of Norway, grants and levels of research Thomas Stang - Special adviser Department for Regional Innovation and Development, The Research Council of Norway Eye Care for the Future

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University

Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University Investigating Impact of types of delivery of undergraduate science content courses

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Emneevaluering GEOV360 V17

Emneevaluering GEOV360 V17 Emneevaluering GEOV360 V17 Forelesere: Christian H Eide Gijs Henstra Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 47% (8 av 17 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...?

Detaljer

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN ANNUAL EVALUATION REPORT DEPARTMENT OF BIOMEDICINE Emnekode: COURSE CODE: Emnenavn: COURSE NAME: Emneansvarlig: COURSE COORDINATOR: Rapporteringsdato: DATE OF REPORT:

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development Western Alaska State of Alaska Department of Community & Economic Development The CDQ program was formally approved in 1992 by the North Pacific Fishery Management Council and implemented by Governor

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Trigonometric Substitution

Trigonometric Substitution Trigonometric Substitution Alvin Lin Calculus II: August 06 - December 06 Trigonometric Substitution sin 4 (x) cos (x) dx When you have a product of sin and cos of different powers, you have three different

Detaljer

Databases 1. Extended Relational Algebra

Databases 1. Extended Relational Algebra Databases 1 Extended Relational Algebra Relational Algebra What is an Algebra? Mathematical system consisting of: Operands --- variables or values from which new values can be constructed. Operators ---

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

EUROPEAN UNIVERSITIES

EUROPEAN UNIVERSITIES Høyere utdanning på EUs politiske agenda: EUROPEAN UNIVERSITIES Svein Hullstein, internasjonalisering, Enhet for lederstøtte European Education Area - by 2025 A continent where spending time in another

Detaljer

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission:

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission: VIKINGTIDSMUSEET Plan- og designkonkurranse/design competition Elektronisk innlevering/electronic solution for submission: Det benyttes en egen elektronisk løsning for innlevering (Byggeweb Anbud). Dette

Detaljer

AAR4620 Architectural Design with Light and Colour - autumn 2016

AAR4620 Architectural Design with Light and Colour - autumn 2016 AAR4620 Architectural Design with Light and Colour - autumn 2016 Simple programs with focus on the interaction of light, colour and material. Credits 15. Main teachers are Barbara Matusiak and Kine Angelo.

Detaljer

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27 Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Kunnskapsinfrastruktur for forskningsdata i Norge

Kunnskapsinfrastruktur for forskningsdata i Norge Kunnskapsinfrastruktur for forskningsdata i Norge Å skaffe et overblikk, men samtidig gå i dybden Live Kvale 27.09.18 Ill: Colourbox Problemstilling Hvordan samsvarer forventninger, krav og løsninger i

Detaljer

please register via stads-self-service within the registration period announced here: Student Hub

please register via stads-self-service within the registration period announced here: Student Hub Fundamental Environmental Risk Environmental Risk Regulation Management and Planning Om kurset Subject Activitytype Teaching language Registration Learning outcomes/ assessment criteria Miljø biologi /

Detaljer

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your

Detaljer

BPS TESTING REPORT. December, 2009

BPS TESTING REPORT. December, 2009 BPS TESTING REPORT December, 2009 Standardized Testing BPS SAT Reasoning Test SAT Subject Tests Advanced Placement ACT Massachusetts Comprehensive Assessment System (MCAS) MCAS Growth Data 2 SAT Reasoning

Detaljer