Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter?"

Transkript

1 Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter? egovernment omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT. Eksamen NTNU SOS6510, vår 2011 Oppgaven er skrevet av NTNU student nr Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse på kurset egovernment i Master of management studiet ved NTNU vinteren /våren Som student har jeg selv kunnet definere oppgaven. Jeg står selv for de meninger og konklusjoner som trekkes i denne oppgaven. Temaet for oppgaven er Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter? Bakgrunnen for dette valget av oppgave er at jeg ønsker å belyse problemstillingen gjennom en analyse av et forprosjekt og slik jeg ser det gjennom mitt virke i departementfellesskapet i Norge, ved hjelp av en modell (Heeks) som har vært en viktig del av pensumet på dette kurset. Jeg vil også berøre andre deler av pensumet under behandlingen av emnet.

2 Innholdsfortegnelse Konklusjon... 2 Innledning... 3 Prosjektet Jobb Smartere inngår i arbeidet med å skape en moderne offentlig forvaltning, og det har vært et ønske å stimulere og utfordre måten departementene arbeider og samhandler på i lys av nye teknologiske muligheter... 3 Bakgrunn og problemformulering... 4 Avgrensning... 5 analyse... 6 Metode eller prosess... 6 AnalyseModell... 7 Analyse... 8 Referanser - litteraturliste Vedlegg KONKLUSJON Analysen viser først og fremst til manglende tydelige mål i forbindelse med oppdragsbestilling. Oppdragsbestillingen var klart kostnadsfokusert. Finansieringen og finansieringsmodell verken var eller ble klarlagt. Mindre eller fraværende fokus på effektivisering, harmonisering og forenkling og hvilke effekter dette kan gi med hensyn på kvalitet, fleksibilitet, besparelser og hvordan disse effektene kunne tas ut. Analyse viser videre til at oppdragsgiver sin rolle (FAD) i dag har en koordinerende rolle, men ingen beslutningsmyndighet over for de øvrige fagdepartementene. Virkemidlene er konsensusdrevet i form av planer/strategier, rådgivende fora og veiledning. Dette vurderes som for svakt til å oppnå de mål som er og vil bli satt området. Tversektorelle utfordringer og målbare milepæler. Det enkelte Fagdepartementene sin oppfølgning av sentrale og felles mål er mangelfull, det er få konkrete krav, incentiver og tiltak i tildelingsbrev til virksomhetene. 2

3 Dette leder til at verken FAD eller fagdepartementene oppleves som aktive pådrivere i arbeidet med tjenesteutvikling og samordning som går på tvers. Jeg vil og peke på at utviklingen av nye og harmoniserte arbeidsprosesser vil kreve samarbeid om løsninger, omstilling og organisatoriske tilpasninger som kan være vanskelige, for ikke å si umulig uten en klar og omforent forankring i ledelsen i det enkelte Departement og mellom Departementene. Organiseringen av prosjektet viser en klar vridning inn mot teknologi og personell med teknisk kompetanse og virkefelt. Men effekten som etterspørres er ikke mer teknologi men hvordan teknologien kan medvirke til at Departementfellesskapet kan jobbe smartere. Den menneskelige siden i et slikt prosjekt må være tungt fokusert mye mer enn nye verktøy. Man ønsket at nye verktøy skulle føre til endret adferd og spesielt til endret mønster for samhandling. Et slikt prosjekt må deles opp i delprosjekter og settes sammen i et program som må styres av Personellsiden, IKT som verktøy og IKT- personell skal fremstå som støttespillere og ressurspersoner, ikke som premissgivere. Dette for å kunne sikre konkrete og kommuniserbare milepæler og målstyring opp mot nevnte milepæler. INNLEDNING PROSJEKTET JOBB SMARTERE INNGÅR I ARBEIDET MED Å SKAPE EN MODERNE OFFENTLIG FORVALTNING, OG DET HAR VÆRT ET ØNSKE Å STIMULERE OG UTFORDRE MÅTEN DEPARTEMENTENE ARBEIDER OG SAMHANDLER PÅ I LYS AV NYE TEKNOLOGISKE MULIGHETER. Som oppgaveteksten klart uttrykker, så handler egovernment om hvordan en kan utnytte IKT til å skape en mer effektiv og bedre fungerende offentlig sektor, som også gir et bedre tjenestetilbud til berørte parter. Dette stiller de offentlige organene overfor utfordringer både på det politiske planet, utfordringer mht teknologi og ikke minst utfordringer som har med endrede arbeidsprosesser og endret organisasjon å gjøre. Jeg tar derfor i denne oppgaven utgangspunkt i et politisk ønske som planla å belyses og gjennomføre dette ønsket i form av et prosjekt. Dette politiske ønske går etter mitt syn rett til kjernen av dette pensumet. Jeg ønsker derfor å analysere utgangspunktet, gjennomføringen og resultatet så lang. I analysen vil jeg benytte en metode som har vært sentral i pensumet på dette kurset (Heeks) 3

4 I forbindelse med påbegynt byggetrinn 6 i Departementfellesskapet (R6) ble Departementenes Servicesenter (DSS) i brev fra Forbruker og Administrasjonsdepartementet (FAD) bedt om å iverksette et prosjekt for vurdering av fremtidsrettede teknologiske løsninger i R6, særlig knyttet til IKT-sektoren og teknisk utrustning av møterom og fellesarealer. DSS, sammen med Statsbygg og brukerdepartementene Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) og Landbruk og Matdepartementet (LMD) etablerte et prosjekt. Prosjektet het Jobb smartere. Prosjektet Jobb Smartere har til nå vært gjennomført som et forprosjekt, og i den forbindelse er det utarbeidet to delrapporter. Den ene omhandler IKT, samhandling og nye arbeidsformer, mens den andre tar for seg videokonferanse, multifunksjonskort og nye skilt. Departementene HOD og LMD som skal flytte inn i nye R6, har vært piloter i forprosjektet. Del II BAKGRUNN OG PROBLEMFORMULERING Problemstillingen baserer seg på utsagnet Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter? I Stortingsmelding 17. I kap. 1 Målsetjingar og samandrag blir det trukket frem: Effektivisere og frigjere ressursar ved bruk av IKT, for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet samtidig som administrasjonen blir redusert. Effektivisere og frigjere ressursar ved bruk av IKT, for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet samtidig som administrasjonen blir redusert. Med bakgrunn i dette ønsker jeg å analysere et politisk ønske om å jobbe smartere med grunnlag i ny tilgjengelig teknologi som i stor grad allerede er tilgjengelig som ikke samvirkende delkomponenter i Departementfellesskapet og som politisk ledelse planla å belyses og gjennomføre i form av et prosjekt. Prosjektnavnet ble Jobb smartere og omhandlet i hovedsak følgende hovedproblemstillinger: Felles arbeidsprosesser i Departementfellesskapet Skal disse teknologiske mulighetene som gir muligheter for å endre arbeidsprossende, benyttes må det ut i fra et gjenbruks- og effekt ståsted, benyttes på de fellesprosessene som all Departementer utfører. Det tenkes her på fellesprosesser som taleskrivning, utarbeidelse at stortingspreposisjoner, statsbudsjett mv. 4

5 Taleskrivning er en tilbakevendende arbeidsoppgave som gjøres i alle Departementer. Denne prosessen ble derfor valgt som en egnet prosess i prosjektet Jobb smartere. LMD har f. eks. gjort noen grove anslag for tidsbruken og med det synliggjort potensialet for tidsbesparelse som følge av bruk av støtteverktøy i forbindelse med politiske taler. (Det skrives så mye som 220 taler årlig i LMD). Informasjonsdeling og samhandling gjennom nye arbeidsformer Her har det vært fokus på hvordan man kan endre og understøtte arbeidsprosesser ved bruk av moderne teknologi. Det er foretatt omfattende IKT investeringene i den nye Microsoft baserte departementsplattformen som det er en antagelse om at det er mulig å realisere effekter av. Informasjonsdeling og gjenfinning, med en videre tilrettelegging av samhandlingsløsningen Sharepoint og søk/gjenfinningsløsningen FAST, begge levert av Microsoft, i forhold til fellesløsninger er et område som synes å ha betydelig gevinstpotensial i følge antagelsene. Tilstedeværelsesløsninger, videokonferanse, chat og taletelefoni, her i form av løsningen LYNC som er levert av Microsoft, antas og å kunne påvirke og effektivisere dagens saksbehandling. For å få en ønsket effekt må disse løsningene samhandle med eksisterende løsninger som tradisjonell taletelefoni, e-post, saksbehandlingssystem mv. AVGRENSNING Problemstillingene multifunksjonskort og digitale skilt fra prosjektet Jobb smartere, berører jeg ikke i den videre analysen. Hovedgrunnet til denne beslutningen er at det er en litt annen type teknologi som det her er tenkt benyttet enn det som er beskrevet over og det vil gi en effekt på andre prosesser som organisasjonen riktignok er avhengig av og kan trekke effektiviseringsgevinster ut av, men som ikke i samme grad vil påvirke dagens arbeidsformer og prosesser. Prosessene det gjelder er: Multifunksjonskort og digitale skilt I prosjektet foreslås det at alle kortbaserte tjenester i departementene gradvis samles i ett tjenestekort. Det tenkes da på løsninger for adgangskontroll, pålogging til datanettverk, fysisk identifikasjon med bilde, kantinekort mv. Det foreslås og i prosjektet at det i R6 og på sikt i de øvrige byggene i regjeringskvartalet innføres digitale skilt, i heiser og i fellesarealer, som vil sikre raskt og presis informasjon til de ansatte. Informasjonsendringen vil kunne vedlikeholdes over datanettverk. Disse to områdene blir som tidligere beskrevet, ikke berørt videre i denne besvarelsen. 5

6 ANALYSE Denne analysen vil i all hovedsak basere seg på sekundærinformasjon (Politiske føringer, prosjektgjennomføring, sluttrapport fra forprosjekt og behandling i en portefølje utvelgelse). Analysen vil og bli farget av mine meninger og opplevelser i forbindelse med forprosjektets gjennomføring og de etterfølgende aktiviteter og valg. Så langt jeg evner vil jeg påpeke når det er min subjektive oppfatning som blir beskrevet. METODE ELLER PROSESS Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis - såkalt empiri eller erfaring (Wikipedia). ITMRD er et akronym og står for fem sentrale elementer. De fem elementene og deres innhold er: Introduksjon - en begrunnelse for artikkelen og dens problemstilling. Teori - en diskusjon av statusen på feltet og forventningene til resultatene. Metode og materiale - en diskusjon av de metoder som er benyttet og en presentasjon av datamaterialet. Resultater - en presentasjon av de funn som er gjort. Diskusjon - en diskusjon av resultatene i lys av forventningene og en diskusjon av implikasjonene. Akronymet avspeiler de viktigste delene som en teksten i en vitenskapelig artikkel er bygget opp av. Enkelte artikler kan være så omfattende at deler av de fem elementene er brutt ned på underkategorier. 6

7 Figuren under skisserer en enkel modell for en vitenskaplig metode (Wikipedia). ANALYSEMODELL For å gjennomføre det som er beskrevet over, er det vanlig å velge gjennomføre en analyse etter en valgt modell. Siden en sentral del av pensumet i dette kurset omhandler Heek sin ITPOSMO- modellen, utviklet av Heeks, velger jeg å ta utgangspunkt i denne. Hovedspørsmålene er i følge Heeks: Hvor er vi nå? Hvor ønsker vi oss? Hvordan kommer vi dit? Gapet mellom nå - situasjon og ønsket framtidig situasjon (målet) er det IKT-prosjekter skal fylle. ITPOSMO- modellen (Heeks) brukes ofte for å gjennomføre egovernmentprosjekter i ulike typer organisasjoner. Vil under gi en kort framstilling av modellen, og drøfte de svake/sterke sider ved ett konkret prosjekt i fra min egen organisasjon, gjennom å benytte modellen i en analyse av dette konkret prosjekt (Job Smartere). ITPOSMO modellen (Heeks) Informasjon: Både dokumentert og udokumentert informasjon Teknologi: Både HardWare/SoftWare og annen teknologi Prosess: Summen av aktivitetene som foretas av interessentene Mål og Verdier: Hensikter, formål og verdier hos dem som berøres av prosjektet Bemanning og kunnskap: De ansatte og deres kompetanse Ledelse system og struktur: Styresystemer og bemanning Andre ressurser: Hovedsakelig tid og penger Omgivelser: Lover, regler, politikk, interessenter etc. 7

8 ITPOSMOS sjekklisten Dette er en enkel sjekkliste som benyttes for å beskrive et egovernment-system. Denne sjekklisten vil bli benyttet i forbindelse med gjennomgangen og analysen av hver av de hovedpunktene som det valgte prosjektet består av (se teksten i avsnittet Bakgrunn og problemformuleringer ). Sjekklisten bygger på punktlisten over. ANALYSE Richard Heeks (2006)framsetter påstanden om at de fleste IKT-prosjekter i det offentlige feiler på grunn av dårlig implementering og styring. Grunnen til at en ofte mislykkes er ifølge Heeks at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til at IKT-prosjekter handler om mer enn bare innfasing av et nytt IT-system og teknologi. IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og ifølge Heeks består slike IKT-systemer av både en teknologisk og en menneskelig dimensjon. De er altså "myke" og "harde", og ifølge Heeks er det ofte den menneskelig og sosiologiske (myke) dimensjonen som blir undervurdert når nye IKTsystemer skal planlegges, implementeres, brukes og følges opp i organisasjoner. I forbindelse med omstillinger i staten ved bruk av IKT er det ifølge Heeks også viktig at det gjøres gode analyser på hvordan de nye systemene påvirker og vil påvirke interessentene som blir berørt av de nye systemene (stikkord: interessentanalyse). Vil for eksempel alle relevante interessenter se nytten og faktisk bruke de nye systemene? Og hvorfor skal de det? I hvilken grad og eventuelt, hvordan vil arbeidsprosessene til de ansatte endre seg ved bruk av nye IKT-systemer? Disse menneskelig og sosiologiske dimensjonen er avgjørende for om nytten og gevinstene ved de nye IKT-systemene realiseres. Det er derfor viktig at tilnærmingen til slike systemer og utviklingen av disse også er sosioteknologisk Hovedområdene fra forprosjektet Jobb smartere som skal analyseres i henhold til ITPOSMO(O) - modellen er: Felles arbeidsprosesser i Departementfellesskapet Informasjon og samhandling gjennom nye arbeidsformer 8

9 Felles arbeidsprosesser i Departementfellesskapet Informasjon: Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) pålegger DSS i brev av om at arbeidet fra mulighetsstudiet Nytt regjeringskvartal (R6) som utstillingsvindu for ny teknologi videreføres i samsvar med rapportens anbefalinger, samt at prosjektforslagene konkretiseres - både mht kostnader og innhold. Denne oppdragsbestillingen er en naturlig følge og resultat av Brukerretting og effektivisering har vært et sentralt mål i forvaltningspolitikken og fornying av offentlig sektor siden tallet og skulle således være godt formidlet til de andre fagdepartementene. Prosjektrapporten fastslår at det er DSS som er ansvarlig for prosjektet, men sier imidlertid ikke noe konkret om informering og involvering av de andre fagdepartementene ut over at LMD og HOD hadde representanter i styringsgruppen, som er med i prosjektgruppen. Den sier heller ikke noe om informasjonsflyt og forankringsarbeide innad i de organisasjoner som er med i prosjektgruppen. Teknologi: Dette området er et ikke teknisk område, punktet vil bli bedre belyst under neste område fra prosjektrapporten. Dette hovedpunktet går med på de mykere verdier og punktet vurderes derfor ikke nøyere her. Prosess: Prosjektrapporten fastslår at det er avdekket et stort potensial, gjennom at prosjektet har bearbeidet et par av departementenes kjerneprosesser. I sluttfasen av arbeidet fremkom forslag om nye områder for utvikling av samhandlingsløsninger, eksempelet som er nevnt er etatstyringssystem. Dette forslaget fremstår som en god ide som dukket opp nærmest av seg selv. Rapporten har ingen form for interessentanalyse eller noen form for analyse og beskrivelse av hvilke prosesser som kan identifiseres som fellesprosesser for departementene. Det finnes heller ikke noen analyse eller beskrivelse som sier noe om antall fellesprosesser i dag og hvor mange fellesprosesser som kunne blitt etablert som følge av prosjektgjennomføringen. Det forefinnes heller ingen GAP analyse innenfor dette området. Mål og verdier: Hva er målet? Oppdragsbestillingen er meget uklar på dette punktet. Det fremgår en forventning om å kunne jobbe smartere og at prosjektet skal lede frem til dette i første omgang for de to departementer som skal flytte inn i det nye byggetrinnet. Det blir og nevnt i generelle vendinger at siden kan jo den øvrige del av Departementfellesskapet gjøre det samme over tid. Jeg klarer ikke å tolke noe som sier hvordan denne oppdragsbestillingen skal kunne måles, når det skal måles og hvilke resultater som skal komme ut av målingen. Heller ikke klarer jeg og tolke noen form for incentiver for endring av organisasjon, adferd eller andre arbeidsmessige effekter Departementene i mellom (fleksibilitet på arbeidsstokken, harmonisering av arbeidsprosesser mv). 9

10 Bemanning og kunnskap: Prosjektrapporten viser at DSS innehar den kompetansen som skal til for å kunne fungere som en mentor i arbeidet med å kartlegge og dokumentere en arbeidsprosess. Dette er gjort gjennom prosessbeskrivelsene i forprosjektet. Det ble her benyttet RIIS-modellen (Jon Iden). Denne kompetansen som mentor i forbindelse med kartlegging og dokumentering av den enkelte arbeidsprosess er et godt eksempel på kompetanse som kan sentraliseres. Selve kompetansen om den enkelte arbeidsprosess slik den utøves i dag, finnes i stort monn i det enkelte Departement. Kunnskap om hvordan det i fremtiden ønskes å jobbe, må utvikles i en prosess. Denne prosessen må styres av personalsiden i det enkelte departement og ikke som en teknisk aktivitet, styrt av IKT- personell. Ledelse system og struktur: FAD har i dag en koordinerende rolle, men ingen beslutningsmyndighet over for de øvrige fagdepartementene. Virkemidlene er konsensusdrevet i form av planer/strategier, rådgivende fora og veiledning. Dette vurderes som for svakt til å oppnå de mål som er og vil bli satt området. Det enkelte Fagdepartementene sin oppfølgning av sentrale og felles mål er mangelfull, det er få konkrete krav, incentiver og tiltak i tildelingsbrev til virksomhetene. Dette leder til at verken FAD eller fagdepartementene oppleves som aktive pådrivere i arbeidet med tjenesteutvikling og samordning som går på tvers. Jeg vil og peke på at utviklingen av nye og harmoniserte arbeidsprosesser vil kreve samarbeid om løsninger, omstilling og organisatoriske tilpasninger som kan være vanskelige. Andre ressurser: I brev til DSS av ber FAD om at arbeidet videreføres i samsvar med rapportens anbefalinger. Departementet anmoder om at prosjektforslagene konkretiseres i løpet av første halvår 2010, både mht. kostnader og innhold. Sluttrapporten sier noe om kostnader i form av et løselig kostnadsoverslag uten underliggende detaljer. Den sier ikke noe konkret om effektivitetsgevinster, mulige innsparinger eller andre forhold som kan forsvare kostnadsiden. Rapporten kommer heller ikke med noe svar eller forslag om handlingsrom i forbindelse med finansieringen av de tverrgående tiltakene og oppfølgning av disse. Omgivelser: Prosjektrapporten berører ikke denne dimensjonen. Jeg tenker da på forhold som lover, regler, politikk, interessenter etc. 10

11 Informasjon og samhandling gjennom nye arbeidsformer Informasjon: Viser til hva som står skrevet i samme punktet over. I tillegg til dette vil jeg rette søkelyset på vedlagte demonstrator (se vedleggslisten). Denne ble utarbeidet for å visualisere hvilke muligheter dagens teknologi har, sett i lyset av oppdragsbestillingen til prosjektet. Denne demonstratoren har fått gode tilbakemeldinger fra de fora den har blitt vist og gitt et oversiktelig og forstålig bilde til ikke teknokratene om hvilke muligheter som foreligger innenfor dagens rammer. Teknologi: Oppdraget fra FAD går i utgangspunktet ut på og lage et funksjonelt og teknologisk utstillingsvindu i forbindelse med det nye byggetrinnet (R6). I dette bygget skal etter planen departementene LMD og HOD flytte inn. Disse departementene er i dag en del av driftsfellesskapet som DSS er driftsansvarlig for. Dette er et driftsfellesskap hvor 13 av 17 (18 hvis Statsministerens kontor blir regnet som et Departement) departementer har en felles drift og felles teknologisk plattform. Denne plattformen innehar allerede i dag alle de teknologiske mulighetene som trengs for å etablere det målbildet demonstratoren viser. Det som imidlertid mangler er å sette de teknologiske mulighetene sammen til en samvirkende løsning. I tillegg har DSS driftsansvaret for noen fellestjenester som alle Departementer benytter. Kortsiktig (i forbindelse med innflytting i nytt bygg), vil de Departementer det gjelder ha samme teknologiske og sikkerhetsmessige plattform, med de samme begrensninger og muligheter. Det samme gjelder for de øvrige Departementer i driftsfellesskapet. De teknologiske utfordringene fremkommer når endrede arbeidsformer og tjenester skal benyttes på like vilkår av de Departementer som er utenfor driftsfellesskapet. Prosess: Det politiske ønske om moderniseringsbehov, er i stor grad er knyttet til endringer av arbeidsprosessene i det enkelte Departement. Det vil si at saksbehandlerne må læres opp og motiveres til å endre sine arbeidsrutiner og det innebærer blant annet at de faktisk tar i bruk de nye IT-systemene som er innført slik de er tenkt innført. Hvis ikke det skjer, vil heller ikke de nye arbeidsprosesser, samarbeide på tvers og med underliggende etater materialiseres. Mer om dette i det tilsvarende punktet i området over. Mål og verdier: Det er ingen felles mål og verdier som omhandler de teknologiske føringene i Departementfellesskapet i dag. Imidlertid har Driftsfellesskapet (de 13 Departementer på felles teknisk infrastruktur og driftsplattform) blitt enig om en felles IKT- strategi (høsten 2010/tidlig vinter 2011). Dette er en kraftig forbedring og gir rom for vellykket å kunne etablere slike tekniske fellestjenester i driftsfellesskapet. Utfordringen med de som står utenfor driftsfellesskapet er uendret. Disse har sine egne mål, strategier og kultur. 11

12 Bemanning og kunnskap: DSS dekker i dag allerede den tekniske kunnskapen som er nødvendig for å gjennomføre de tekniske oppgavene som kreves for å få den tekniske løsningen materialisert. Utfordringen består i prioritering opp i mot andre oppgaver som skal gjøres for andre Departementer enn FAD og disses tidsfrister. Ledelse system og struktur: Dagens styringsmodell baserer seg på en konsensus om hva som skal gjøres og ikke gjøres. Det finnes i dag egnede fora (IKT- bruker råd) for å diskutere denne type problemstillinger. Utfordringen her er at det i den konstitusjonelle styringsmodellen ikke er rom for at et Departement (eksempelvis FAD) kan pålegge et annet Departement en oppgave, kostnad eller annet. Eventuelle pålegg må komme som en henstilling og tas opp av den andre part på frivillig grunnlag. Litt spist kan det sies at dagens styringsmodell ligner på en konsernmodell, uten konsernledelse. Dette gir en del fordeler, men og grobunn for kulturforskjeller, forskjellig måte å løse samme sak, forskjellige teknologiske valg mv. Som følge av dette er standardisering er en utfordring. Dette er en av de viktigste praktiske hindringene i forbindelse med etablering og drift av nye og eksisterende teknologibaserte tjenester. Andre ressurser: Oppdragsbestillingen er vag og forprosjektet leverer derfor og en vag kostnadsestimat. Dette estimatet er vanskelig å etterprøve ut i fra den informasjonen som foreligger. Det er en hypotese om at mange av de kostnadselementene som er listet opp i kostnadsestimatet, naturlig vil finnes igjen i det ordinære driftsbudsjettet for DSS og det enkelte Departement. Det som erfaringsmessig vil skje ved et slikt tverrsektorielt prosjekt er at enkelt kostnader vil dukke opp, ikke nødvendigvis hos den enheten som drar fordel av kostnadselementet. Det er en klar svakhet i at det i dag ikke finnes noen incentiver for at et Departement skal ta kostnader for et annet Departement, selv om totalkostnaden for de involverte Departementer vil bli lavere på denne måten. Eventuelle innsparinger, kvalitetsforbedringer og andre positive økonomiske effekter er ikke vurdert i rapporten. Kun kostnadssiden. Omgivelser: Når det gjelder tekniske føringer, så er det et antall føringer som gjelder, i forbindelse med arkitekturvalg (rundskriv P4/2010), samt et antall lover og forskrifter. For øvrig samme kommentar som i tilsvarende punkt over. 12

13 Del III REFERANSER - LITTERATURLISTE FAD anmodning i brev av til Departementenes servicesenter om at arbeidet fra mulighetsstudiet Nytt regjeringskvartal (R6) som utstillingsvindu for ny teknologi Forprosjektrapport, Jobb smartere i departementene R6, DSS august 2010 Rundskriv , NR.: P4/2010 fra FAD (Selvdeklarasjonsskjema versjon 2) Stortingsmelding 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Heeks, Richard Implementing and Managing egovernment Prosessutvikling. Håndbok i modellering og analyse av prosesser. Jon Iden 2005 Nettstedet VEDLEGG Forprosjektrapport, Jobb smartere i departementene R6, Departementenes servicesenter - august 2010 Utdrag av skjermbilder fra demonstrator 13

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 036-2016 PASIENTREISER UTEN REKVISISJON FREMTIDIG ORGANISERING ETTER INNFØRING AV NY LØSNING MINE PASIENTREISER Forslag

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

TVERRSEKTORIELT SAMHANDLINGSPROSJEKT

TVERRSEKTORIELT SAMHANDLINGSPROSJEKT MANDAT FOR DELPROSJEKTER TIL FORPROSJEKT TVERRSEKTORIELT SAMHANDLINGSPROSJEKT FOR BYGG, SAMFERDSEL, ANNEN SAMFUNNSVIKTIG INFRASTRUKTUR OG GEODATA Versjon 1.0, 8.10.2012 Versjon Dato Endret av Beskrivelse

Detaljer

Omlegging av arkivarbeidet i departementsfellesskapet

Omlegging av arkivarbeidet i departementsfellesskapet Omlegging av arkivarbeidet i departementsfellesskapet Torill Tørlen Norsk arkivråds Høstseminar Smarte arkiver? 01.11.16 Bakgrunn for arbeidet i departementsfellesskapet Politiske føringer Pressemelding

Detaljer

Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve

Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve Rikets tilstand? Felles målbilde? Felles arkitekturmålbilde? Felles syn på felles komponentene? Mange tiltak bidrar til å fremmer gevinstrealisering

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

FAOS 5 år etter hvor står vi?

FAOS 5 år etter hvor står vi? FAOS 5 år etter hvor står vi? Terje Grimstad, Karde AS FAOS - Felles Arkitektur for Offentlig Sektor Samhandlingsarena 8 Semicolon og NorStella Hos KS, mandag 16.9.2013 Bakgrunn i mandatet 13. juli 2007

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen

Detaljer

Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon

Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon Dep.råd Reier Søberg Utviklingstrekk Et ønske om helhetlig tilnærming NHDs prosjekt for mobilitet og samhandling 22. juli 2 Et departement (dvs litt

Detaljer

Arkitektur og standardisering

Arkitektur og standardisering Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Hvor langt er det ønskelig å gå? Senter for rettsinformatikk, 15. september 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Difi pådriver

Detaljer

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover!

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Lars-Henrik Myrmel-Johansen Ekspedisjonssjef, Avdeling for IKT og fornying Digitaliseringskonferansen, 31. mai 2012 Digitaliseringsprogrammet er en omfattende

Detaljer

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse. Vår referanse: HavHau Arkivkode: 08/11702 Sted: Drammen Dato: 25.09.08 Deres referanse: 20070103425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning

Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning Bakgrunn Universitetsmuseene har gjennom MUSIT-samarbeidet gjennomført en virksomhetsanalyse av museenes arbeidsprosesser, i hovedsak

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene

STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE Informasjon til departementene Til departementsråden Difi har satt i gang et kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for toppledere. Målgruppen er departementsrådens

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis 1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes

Detaljer

Resultat 2014. Eiermøte 19. januar 2012. Knut Hoven, Prosjektdirektør

Resultat 2014. Eiermøte 19. januar 2012. Knut Hoven, Prosjektdirektør Eiermøte 19. januar 2012 Knut Hoven, Prosjektdirektør Orientering på eiermøte 19. januar 1. Målet med Resultat 2014 2. Prosjektorganisering og arbeidsform 3. Prosess for å sikre hensiktsmessig organisering

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Digital samhandling i praksis med. Kort om DSS. Departementenes bruk av felles samhandlingsrom og skytjenester

Digital samhandling i praksis med. Kort om DSS. Departementenes bruk av felles samhandlingsrom og skytjenester Kort om DSS Departementenes bruk av felles samhandlingsrom og skytjenester Randi Thomsen og Fabian Forster 27. oktober 2016 Ordinært forvaltningsorgan underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget Nasjonalt fagutvalg - Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Sekreteriat ehelsegruppen ehelsegruppen Endringslogg Versjon Dato Endring 0.1 16.12.2011 Første versjon 1.0 Xx.xx.xxxx Godkjent

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers

Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers NOKIOS 14.oktober 2009 Sesjon 2A - Prosessorienterte løsninger på tvers av offentlige virksomheter Henrik Smith Meyer (DNV) Lasse Udjus

Detaljer

Felles ledelse i skole- og oppvekstsektoren

Felles ledelse i skole- og oppvekstsektoren Når kunnskap gir resultater--- KS Felles ledelse i skole- og oppvekstsektoren Sammendrag av sluttrapport Oktober 2007 1. Sammendrag av rapportens innhold På oppdrag for KS har Rambøll Management i perioden

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Forslag til oppfølgingsansvar

Forslag til oppfølgingsansvar Innspill til oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Tiltak nr Internrevisjonens anbefaling Oppfølgingsansvar

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet.

Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet. Samling på Stokkøya 27.-28. august Oppsummering Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet. Potensialet i samlokaliseringen ligger i mulighetene for tverrfaglighet som

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver 1 Politiske målsetninger (utdrag fra Soria Moria) Fornye og utvikle offentlig sektor ved

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. «Bedre samvirke mellom nødetatene»

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. «Bedre samvirke mellom nødetatene» Nasjonalt nødmeldingsprosjekt «Bedre samvirke mellom nødetatene» Prosjektleder Erik Liaklev Bakgrunn og oppdrag Bakgrunn: Stortingsvedtak nr. 412, 8. mars 2012: «Stortinget ber regjeringen fremme egen

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2014

OPPDRAGSDOKUMENT 2014 OPPDRAGSDOKUMENT 2014 TIL NASJONAL IKT HF Foretaksmøte 24. februar 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FOR 2014... 4

Detaljer

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Trondheim 09.06.09 Sidsel I. Tønnessen Avdeling for IKT og fornying FAD Bakgrunn AGFA -rapporten Høring St.m. Nr. 36 (2008-2009)

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden»

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Ansvarlig: NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag, Trondheim NAV Hjelpemiddelsentral

Detaljer

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER Barrierer mot meroffentlighet 19. september 2016 1 Making Waves og PA støtter Difi i endringsprosjektet Barrierer mot meroffentlighet Vi skal: Bistå med tjenesteutvikling i forbindelse

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Jesper Rådberg Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Oppdraget: Levere et beslutningsgrunnlag for en forbedret fremtidig nødmeldingstjeneste, herunder vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet. 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet. 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker Smart straum Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker Utgangspunktet: AMS Ein nasjonal dugnad for eit framtidsretta og bærekraftig straumnett Smart forbruk Smarte nett

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Prosjektbegrunnelse for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Diskusjonsutkast #1 UNIVERSITETET I OSLO NOTAT Til Fra Direktørnettverket IS-direktøren Notatdato: 18. januar 2011 Saksbehandler: Arne Laukholm Saksnr.: PROSJEKTBESKRIVELSE FOR PROSESSEN INTERNT

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter, vedtatt av bystyret i sak i møte 21. september 2016:

Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter, vedtatt av bystyret i sak i møte 21. september 2016: Byrådssak 1125 /17 Samordnet regional digitalisering LIBR ESARK-1725-201707828-3 Hva saken gjelder: I forlengelsen av arbeidet som finner sted i Bergen kommune knyttet til tjenesteområder/ tjenester som

Detaljer

Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy.

Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy. Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy. Agresso Brukerkonferanse 08 Direktør Marianne Andreassen 22.09.2008 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

#ORG2022. Styringsgruppemøte 31. mai 2016

#ORG2022. Styringsgruppemøte 31. mai 2016 #ORG2022 Styringsgruppemøte 31. mai 2016 Agenda for dagens møte 1. Statusgjennomgang hva har skjedd siden sist vi møttes 2. Styringsdokument for prosjektet mål og milepæler, organisering 3. Prosjektplan

Detaljer

IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering?

IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering? IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering? Jan Kato Fremstad Seniorrådgiver Difi I veien for hverandre Prosjekt Organisering, styring og finansiering av tverrgående prosjekter

Detaljer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk

Detaljer

HØRING ALTINN STRATEGI

HØRING ALTINN STRATEGI Nærings og fiskeridepartementet Deres ref: Oslo, 9. mars 2016 Vår ref: Iman Winkelman/ 16-5959 HØRING ALTINN STRATEGI 2016-2025 Vi viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat datert 11.12.2015 i anledning

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SVARBREV PÅ INNGÅENDE BREV FRA DET KONGELIGE FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT

HØRINGSUTTALELSE - SVARBREV PÅ INNGÅENDE BREV FRA DET KONGELIGE FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT Det Kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement Postboks 8004 0030 OSLO Saksbehandler: Per Sverre Frederichsen Dir. tlf.: 22 93 99 71 Vår referanse: 08/7843 Deres referanse: 200701034-/HES Arkivkode:

Detaljer

BOTT Programmet for Økonomi og HR

BOTT Programmet for Økonomi og HR BOTT Programmet for Økonomi og HR HR LØNN ØKONOMI Informasjon fra styringsgruppen for programmet og NTNUs prosjektdeltakere Hva er BOTT Økonomi og HR? De fire universitetene Bergen, Oslo, Trondheim og

Detaljer

Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken

Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken side 2 Hensikt Miljøpakken har valgt å samarbeide tett. Det handler ikke bare om å samordne de ulike etatenes virksomhet, men om

Detaljer

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå?

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? Presentasjon NHO Transport, 14.06,2012 Frode Longva, flo@toi.no Avdelingsleder TØI I disse EM-tider Ø I 2008 ble TØI bedt av NHO Transport å vurdere forslaget

Detaljer

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Prosjektleder Erik Liaklev Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Oppdraget: Levere et beslutningsgrunnlag for en forbedret fremtidig nødmeldingstjeneste, herunder vurdere hvorvidt

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Samhandlingsforum - gevinstrealisering

Samhandlingsforum - gevinstrealisering Samhandlingsforum - gevinstrealisering 7 mars 2012 Arne Thorstensen, Skattedirektoratet Innhold i presentasjonen SKDs status Altinn I 2008: SKDs merverdi med Altinn II ( tverrsektoriell orientering) 2008:

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Fylkesadministrasjonen

Fylkesadministrasjonen VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Fylkesadministrasjonen Regionalavdelingen Vår saksbehandler Anne Cathrine Sverdru /33 34 42 73 1 av 1 Vår dato Vår referanse 29.10.2009 2009/02982-5 Deres dato Deres referanse 10.07.2009

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 54-2016 Samlet risikovurdering for pasientreiseområdet 2016 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Bioteknologirådet Stortingsgata 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5515-6.1.2017 Tildelingsbrev for 2017 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Prop. 1 S (2016-2017) og Stortingets behandling av

Detaljer