Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter?"

Transkript

1 Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter? egovernment omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT. Eksamen NTNU SOS6510, vår 2011 Oppgaven er skrevet av NTNU student nr Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse på kurset egovernment i Master of management studiet ved NTNU vinteren /våren Som student har jeg selv kunnet definere oppgaven. Jeg står selv for de meninger og konklusjoner som trekkes i denne oppgaven. Temaet for oppgaven er Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter? Bakgrunnen for dette valget av oppgave er at jeg ønsker å belyse problemstillingen gjennom en analyse av et forprosjekt og slik jeg ser det gjennom mitt virke i departementfellesskapet i Norge, ved hjelp av en modell (Heeks) som har vært en viktig del av pensumet på dette kurset. Jeg vil også berøre andre deler av pensumet under behandlingen av emnet.

2 Innholdsfortegnelse Konklusjon... 2 Innledning... 3 Prosjektet Jobb Smartere inngår i arbeidet med å skape en moderne offentlig forvaltning, og det har vært et ønske å stimulere og utfordre måten departementene arbeider og samhandler på i lys av nye teknologiske muligheter... 3 Bakgrunn og problemformulering... 4 Avgrensning... 5 analyse... 6 Metode eller prosess... 6 AnalyseModell... 7 Analyse... 8 Referanser - litteraturliste Vedlegg KONKLUSJON Analysen viser først og fremst til manglende tydelige mål i forbindelse med oppdragsbestilling. Oppdragsbestillingen var klart kostnadsfokusert. Finansieringen og finansieringsmodell verken var eller ble klarlagt. Mindre eller fraværende fokus på effektivisering, harmonisering og forenkling og hvilke effekter dette kan gi med hensyn på kvalitet, fleksibilitet, besparelser og hvordan disse effektene kunne tas ut. Analyse viser videre til at oppdragsgiver sin rolle (FAD) i dag har en koordinerende rolle, men ingen beslutningsmyndighet over for de øvrige fagdepartementene. Virkemidlene er konsensusdrevet i form av planer/strategier, rådgivende fora og veiledning. Dette vurderes som for svakt til å oppnå de mål som er og vil bli satt området. Tversektorelle utfordringer og målbare milepæler. Det enkelte Fagdepartementene sin oppfølgning av sentrale og felles mål er mangelfull, det er få konkrete krav, incentiver og tiltak i tildelingsbrev til virksomhetene. 2

3 Dette leder til at verken FAD eller fagdepartementene oppleves som aktive pådrivere i arbeidet med tjenesteutvikling og samordning som går på tvers. Jeg vil og peke på at utviklingen av nye og harmoniserte arbeidsprosesser vil kreve samarbeid om løsninger, omstilling og organisatoriske tilpasninger som kan være vanskelige, for ikke å si umulig uten en klar og omforent forankring i ledelsen i det enkelte Departement og mellom Departementene. Organiseringen av prosjektet viser en klar vridning inn mot teknologi og personell med teknisk kompetanse og virkefelt. Men effekten som etterspørres er ikke mer teknologi men hvordan teknologien kan medvirke til at Departementfellesskapet kan jobbe smartere. Den menneskelige siden i et slikt prosjekt må være tungt fokusert mye mer enn nye verktøy. Man ønsket at nye verktøy skulle føre til endret adferd og spesielt til endret mønster for samhandling. Et slikt prosjekt må deles opp i delprosjekter og settes sammen i et program som må styres av Personellsiden, IKT som verktøy og IKT- personell skal fremstå som støttespillere og ressurspersoner, ikke som premissgivere. Dette for å kunne sikre konkrete og kommuniserbare milepæler og målstyring opp mot nevnte milepæler. INNLEDNING PROSJEKTET JOBB SMARTERE INNGÅR I ARBEIDET MED Å SKAPE EN MODERNE OFFENTLIG FORVALTNING, OG DET HAR VÆRT ET ØNSKE Å STIMULERE OG UTFORDRE MÅTEN DEPARTEMENTENE ARBEIDER OG SAMHANDLER PÅ I LYS AV NYE TEKNOLOGISKE MULIGHETER. Som oppgaveteksten klart uttrykker, så handler egovernment om hvordan en kan utnytte IKT til å skape en mer effektiv og bedre fungerende offentlig sektor, som også gir et bedre tjenestetilbud til berørte parter. Dette stiller de offentlige organene overfor utfordringer både på det politiske planet, utfordringer mht teknologi og ikke minst utfordringer som har med endrede arbeidsprosesser og endret organisasjon å gjøre. Jeg tar derfor i denne oppgaven utgangspunkt i et politisk ønske som planla å belyses og gjennomføre dette ønsket i form av et prosjekt. Dette politiske ønske går etter mitt syn rett til kjernen av dette pensumet. Jeg ønsker derfor å analysere utgangspunktet, gjennomføringen og resultatet så lang. I analysen vil jeg benytte en metode som har vært sentral i pensumet på dette kurset (Heeks) 3

4 I forbindelse med påbegynt byggetrinn 6 i Departementfellesskapet (R6) ble Departementenes Servicesenter (DSS) i brev fra Forbruker og Administrasjonsdepartementet (FAD) bedt om å iverksette et prosjekt for vurdering av fremtidsrettede teknologiske løsninger i R6, særlig knyttet til IKT-sektoren og teknisk utrustning av møterom og fellesarealer. DSS, sammen med Statsbygg og brukerdepartementene Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) og Landbruk og Matdepartementet (LMD) etablerte et prosjekt. Prosjektet het Jobb smartere. Prosjektet Jobb Smartere har til nå vært gjennomført som et forprosjekt, og i den forbindelse er det utarbeidet to delrapporter. Den ene omhandler IKT, samhandling og nye arbeidsformer, mens den andre tar for seg videokonferanse, multifunksjonskort og nye skilt. Departementene HOD og LMD som skal flytte inn i nye R6, har vært piloter i forprosjektet. Del II BAKGRUNN OG PROBLEMFORMULERING Problemstillingen baserer seg på utsagnet Hvorfor jobber dagens offentlige saksbehandlere ikke smartere sammen, med dagens teknologi og muligheter? I Stortingsmelding 17. I kap. 1 Målsetjingar og samandrag blir det trukket frem: Effektivisere og frigjere ressursar ved bruk av IKT, for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet samtidig som administrasjonen blir redusert. Effektivisere og frigjere ressursar ved bruk av IKT, for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet samtidig som administrasjonen blir redusert. Med bakgrunn i dette ønsker jeg å analysere et politisk ønske om å jobbe smartere med grunnlag i ny tilgjengelig teknologi som i stor grad allerede er tilgjengelig som ikke samvirkende delkomponenter i Departementfellesskapet og som politisk ledelse planla å belyses og gjennomføre i form av et prosjekt. Prosjektnavnet ble Jobb smartere og omhandlet i hovedsak følgende hovedproblemstillinger: Felles arbeidsprosesser i Departementfellesskapet Skal disse teknologiske mulighetene som gir muligheter for å endre arbeidsprossende, benyttes må det ut i fra et gjenbruks- og effekt ståsted, benyttes på de fellesprosessene som all Departementer utfører. Det tenkes her på fellesprosesser som taleskrivning, utarbeidelse at stortingspreposisjoner, statsbudsjett mv. 4

5 Taleskrivning er en tilbakevendende arbeidsoppgave som gjøres i alle Departementer. Denne prosessen ble derfor valgt som en egnet prosess i prosjektet Jobb smartere. LMD har f. eks. gjort noen grove anslag for tidsbruken og med det synliggjort potensialet for tidsbesparelse som følge av bruk av støtteverktøy i forbindelse med politiske taler. (Det skrives så mye som 220 taler årlig i LMD). Informasjonsdeling og samhandling gjennom nye arbeidsformer Her har det vært fokus på hvordan man kan endre og understøtte arbeidsprosesser ved bruk av moderne teknologi. Det er foretatt omfattende IKT investeringene i den nye Microsoft baserte departementsplattformen som det er en antagelse om at det er mulig å realisere effekter av. Informasjonsdeling og gjenfinning, med en videre tilrettelegging av samhandlingsløsningen Sharepoint og søk/gjenfinningsløsningen FAST, begge levert av Microsoft, i forhold til fellesløsninger er et område som synes å ha betydelig gevinstpotensial i følge antagelsene. Tilstedeværelsesløsninger, videokonferanse, chat og taletelefoni, her i form av løsningen LYNC som er levert av Microsoft, antas og å kunne påvirke og effektivisere dagens saksbehandling. For å få en ønsket effekt må disse løsningene samhandle med eksisterende løsninger som tradisjonell taletelefoni, e-post, saksbehandlingssystem mv. AVGRENSNING Problemstillingene multifunksjonskort og digitale skilt fra prosjektet Jobb smartere, berører jeg ikke i den videre analysen. Hovedgrunnet til denne beslutningen er at det er en litt annen type teknologi som det her er tenkt benyttet enn det som er beskrevet over og det vil gi en effekt på andre prosesser som organisasjonen riktignok er avhengig av og kan trekke effektiviseringsgevinster ut av, men som ikke i samme grad vil påvirke dagens arbeidsformer og prosesser. Prosessene det gjelder er: Multifunksjonskort og digitale skilt I prosjektet foreslås det at alle kortbaserte tjenester i departementene gradvis samles i ett tjenestekort. Det tenkes da på løsninger for adgangskontroll, pålogging til datanettverk, fysisk identifikasjon med bilde, kantinekort mv. Det foreslås og i prosjektet at det i R6 og på sikt i de øvrige byggene i regjeringskvartalet innføres digitale skilt, i heiser og i fellesarealer, som vil sikre raskt og presis informasjon til de ansatte. Informasjonsendringen vil kunne vedlikeholdes over datanettverk. Disse to områdene blir som tidligere beskrevet, ikke berørt videre i denne besvarelsen. 5

6 ANALYSE Denne analysen vil i all hovedsak basere seg på sekundærinformasjon (Politiske føringer, prosjektgjennomføring, sluttrapport fra forprosjekt og behandling i en portefølje utvelgelse). Analysen vil og bli farget av mine meninger og opplevelser i forbindelse med forprosjektets gjennomføring og de etterfølgende aktiviteter og valg. Så langt jeg evner vil jeg påpeke når det er min subjektive oppfatning som blir beskrevet. METODE ELLER PROSESS Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis - såkalt empiri eller erfaring (Wikipedia). ITMRD er et akronym og står for fem sentrale elementer. De fem elementene og deres innhold er: Introduksjon - en begrunnelse for artikkelen og dens problemstilling. Teori - en diskusjon av statusen på feltet og forventningene til resultatene. Metode og materiale - en diskusjon av de metoder som er benyttet og en presentasjon av datamaterialet. Resultater - en presentasjon av de funn som er gjort. Diskusjon - en diskusjon av resultatene i lys av forventningene og en diskusjon av implikasjonene. Akronymet avspeiler de viktigste delene som en teksten i en vitenskapelig artikkel er bygget opp av. Enkelte artikler kan være så omfattende at deler av de fem elementene er brutt ned på underkategorier. 6

7 Figuren under skisserer en enkel modell for en vitenskaplig metode (Wikipedia). ANALYSEMODELL For å gjennomføre det som er beskrevet over, er det vanlig å velge gjennomføre en analyse etter en valgt modell. Siden en sentral del av pensumet i dette kurset omhandler Heek sin ITPOSMO- modellen, utviklet av Heeks, velger jeg å ta utgangspunkt i denne. Hovedspørsmålene er i følge Heeks: Hvor er vi nå? Hvor ønsker vi oss? Hvordan kommer vi dit? Gapet mellom nå - situasjon og ønsket framtidig situasjon (målet) er det IKT-prosjekter skal fylle. ITPOSMO- modellen (Heeks) brukes ofte for å gjennomføre egovernmentprosjekter i ulike typer organisasjoner. Vil under gi en kort framstilling av modellen, og drøfte de svake/sterke sider ved ett konkret prosjekt i fra min egen organisasjon, gjennom å benytte modellen i en analyse av dette konkret prosjekt (Job Smartere). ITPOSMO modellen (Heeks) Informasjon: Både dokumentert og udokumentert informasjon Teknologi: Både HardWare/SoftWare og annen teknologi Prosess: Summen av aktivitetene som foretas av interessentene Mål og Verdier: Hensikter, formål og verdier hos dem som berøres av prosjektet Bemanning og kunnskap: De ansatte og deres kompetanse Ledelse system og struktur: Styresystemer og bemanning Andre ressurser: Hovedsakelig tid og penger Omgivelser: Lover, regler, politikk, interessenter etc. 7

8 ITPOSMOS sjekklisten Dette er en enkel sjekkliste som benyttes for å beskrive et egovernment-system. Denne sjekklisten vil bli benyttet i forbindelse med gjennomgangen og analysen av hver av de hovedpunktene som det valgte prosjektet består av (se teksten i avsnittet Bakgrunn og problemformuleringer ). Sjekklisten bygger på punktlisten over. ANALYSE Richard Heeks (2006)framsetter påstanden om at de fleste IKT-prosjekter i det offentlige feiler på grunn av dårlig implementering og styring. Grunnen til at en ofte mislykkes er ifølge Heeks at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til at IKT-prosjekter handler om mer enn bare innfasing av et nytt IT-system og teknologi. IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og ifølge Heeks består slike IKT-systemer av både en teknologisk og en menneskelig dimensjon. De er altså "myke" og "harde", og ifølge Heeks er det ofte den menneskelig og sosiologiske (myke) dimensjonen som blir undervurdert når nye IKTsystemer skal planlegges, implementeres, brukes og følges opp i organisasjoner. I forbindelse med omstillinger i staten ved bruk av IKT er det ifølge Heeks også viktig at det gjøres gode analyser på hvordan de nye systemene påvirker og vil påvirke interessentene som blir berørt av de nye systemene (stikkord: interessentanalyse). Vil for eksempel alle relevante interessenter se nytten og faktisk bruke de nye systemene? Og hvorfor skal de det? I hvilken grad og eventuelt, hvordan vil arbeidsprosessene til de ansatte endre seg ved bruk av nye IKT-systemer? Disse menneskelig og sosiologiske dimensjonen er avgjørende for om nytten og gevinstene ved de nye IKT-systemene realiseres. Det er derfor viktig at tilnærmingen til slike systemer og utviklingen av disse også er sosioteknologisk Hovedområdene fra forprosjektet Jobb smartere som skal analyseres i henhold til ITPOSMO(O) - modellen er: Felles arbeidsprosesser i Departementfellesskapet Informasjon og samhandling gjennom nye arbeidsformer 8

9 Felles arbeidsprosesser i Departementfellesskapet Informasjon: Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) pålegger DSS i brev av om at arbeidet fra mulighetsstudiet Nytt regjeringskvartal (R6) som utstillingsvindu for ny teknologi videreføres i samsvar med rapportens anbefalinger, samt at prosjektforslagene konkretiseres - både mht kostnader og innhold. Denne oppdragsbestillingen er en naturlig følge og resultat av Brukerretting og effektivisering har vært et sentralt mål i forvaltningspolitikken og fornying av offentlig sektor siden tallet og skulle således være godt formidlet til de andre fagdepartementene. Prosjektrapporten fastslår at det er DSS som er ansvarlig for prosjektet, men sier imidlertid ikke noe konkret om informering og involvering av de andre fagdepartementene ut over at LMD og HOD hadde representanter i styringsgruppen, som er med i prosjektgruppen. Den sier heller ikke noe om informasjonsflyt og forankringsarbeide innad i de organisasjoner som er med i prosjektgruppen. Teknologi: Dette området er et ikke teknisk område, punktet vil bli bedre belyst under neste område fra prosjektrapporten. Dette hovedpunktet går med på de mykere verdier og punktet vurderes derfor ikke nøyere her. Prosess: Prosjektrapporten fastslår at det er avdekket et stort potensial, gjennom at prosjektet har bearbeidet et par av departementenes kjerneprosesser. I sluttfasen av arbeidet fremkom forslag om nye områder for utvikling av samhandlingsløsninger, eksempelet som er nevnt er etatstyringssystem. Dette forslaget fremstår som en god ide som dukket opp nærmest av seg selv. Rapporten har ingen form for interessentanalyse eller noen form for analyse og beskrivelse av hvilke prosesser som kan identifiseres som fellesprosesser for departementene. Det finnes heller ikke noen analyse eller beskrivelse som sier noe om antall fellesprosesser i dag og hvor mange fellesprosesser som kunne blitt etablert som følge av prosjektgjennomføringen. Det forefinnes heller ingen GAP analyse innenfor dette området. Mål og verdier: Hva er målet? Oppdragsbestillingen er meget uklar på dette punktet. Det fremgår en forventning om å kunne jobbe smartere og at prosjektet skal lede frem til dette i første omgang for de to departementer som skal flytte inn i det nye byggetrinnet. Det blir og nevnt i generelle vendinger at siden kan jo den øvrige del av Departementfellesskapet gjøre det samme over tid. Jeg klarer ikke å tolke noe som sier hvordan denne oppdragsbestillingen skal kunne måles, når det skal måles og hvilke resultater som skal komme ut av målingen. Heller ikke klarer jeg og tolke noen form for incentiver for endring av organisasjon, adferd eller andre arbeidsmessige effekter Departementene i mellom (fleksibilitet på arbeidsstokken, harmonisering av arbeidsprosesser mv). 9

10 Bemanning og kunnskap: Prosjektrapporten viser at DSS innehar den kompetansen som skal til for å kunne fungere som en mentor i arbeidet med å kartlegge og dokumentere en arbeidsprosess. Dette er gjort gjennom prosessbeskrivelsene i forprosjektet. Det ble her benyttet RIIS-modellen (Jon Iden). Denne kompetansen som mentor i forbindelse med kartlegging og dokumentering av den enkelte arbeidsprosess er et godt eksempel på kompetanse som kan sentraliseres. Selve kompetansen om den enkelte arbeidsprosess slik den utøves i dag, finnes i stort monn i det enkelte Departement. Kunnskap om hvordan det i fremtiden ønskes å jobbe, må utvikles i en prosess. Denne prosessen må styres av personalsiden i det enkelte departement og ikke som en teknisk aktivitet, styrt av IKT- personell. Ledelse system og struktur: FAD har i dag en koordinerende rolle, men ingen beslutningsmyndighet over for de øvrige fagdepartementene. Virkemidlene er konsensusdrevet i form av planer/strategier, rådgivende fora og veiledning. Dette vurderes som for svakt til å oppnå de mål som er og vil bli satt området. Det enkelte Fagdepartementene sin oppfølgning av sentrale og felles mål er mangelfull, det er få konkrete krav, incentiver og tiltak i tildelingsbrev til virksomhetene. Dette leder til at verken FAD eller fagdepartementene oppleves som aktive pådrivere i arbeidet med tjenesteutvikling og samordning som går på tvers. Jeg vil og peke på at utviklingen av nye og harmoniserte arbeidsprosesser vil kreve samarbeid om løsninger, omstilling og organisatoriske tilpasninger som kan være vanskelige. Andre ressurser: I brev til DSS av ber FAD om at arbeidet videreføres i samsvar med rapportens anbefalinger. Departementet anmoder om at prosjektforslagene konkretiseres i løpet av første halvår 2010, både mht. kostnader og innhold. Sluttrapporten sier noe om kostnader i form av et løselig kostnadsoverslag uten underliggende detaljer. Den sier ikke noe konkret om effektivitetsgevinster, mulige innsparinger eller andre forhold som kan forsvare kostnadsiden. Rapporten kommer heller ikke med noe svar eller forslag om handlingsrom i forbindelse med finansieringen av de tverrgående tiltakene og oppfølgning av disse. Omgivelser: Prosjektrapporten berører ikke denne dimensjonen. Jeg tenker da på forhold som lover, regler, politikk, interessenter etc. 10

11 Informasjon og samhandling gjennom nye arbeidsformer Informasjon: Viser til hva som står skrevet i samme punktet over. I tillegg til dette vil jeg rette søkelyset på vedlagte demonstrator (se vedleggslisten). Denne ble utarbeidet for å visualisere hvilke muligheter dagens teknologi har, sett i lyset av oppdragsbestillingen til prosjektet. Denne demonstratoren har fått gode tilbakemeldinger fra de fora den har blitt vist og gitt et oversiktelig og forstålig bilde til ikke teknokratene om hvilke muligheter som foreligger innenfor dagens rammer. Teknologi: Oppdraget fra FAD går i utgangspunktet ut på og lage et funksjonelt og teknologisk utstillingsvindu i forbindelse med det nye byggetrinnet (R6). I dette bygget skal etter planen departementene LMD og HOD flytte inn. Disse departementene er i dag en del av driftsfellesskapet som DSS er driftsansvarlig for. Dette er et driftsfellesskap hvor 13 av 17 (18 hvis Statsministerens kontor blir regnet som et Departement) departementer har en felles drift og felles teknologisk plattform. Denne plattformen innehar allerede i dag alle de teknologiske mulighetene som trengs for å etablere det målbildet demonstratoren viser. Det som imidlertid mangler er å sette de teknologiske mulighetene sammen til en samvirkende løsning. I tillegg har DSS driftsansvaret for noen fellestjenester som alle Departementer benytter. Kortsiktig (i forbindelse med innflytting i nytt bygg), vil de Departementer det gjelder ha samme teknologiske og sikkerhetsmessige plattform, med de samme begrensninger og muligheter. Det samme gjelder for de øvrige Departementer i driftsfellesskapet. De teknologiske utfordringene fremkommer når endrede arbeidsformer og tjenester skal benyttes på like vilkår av de Departementer som er utenfor driftsfellesskapet. Prosess: Det politiske ønske om moderniseringsbehov, er i stor grad er knyttet til endringer av arbeidsprosessene i det enkelte Departement. Det vil si at saksbehandlerne må læres opp og motiveres til å endre sine arbeidsrutiner og det innebærer blant annet at de faktisk tar i bruk de nye IT-systemene som er innført slik de er tenkt innført. Hvis ikke det skjer, vil heller ikke de nye arbeidsprosesser, samarbeide på tvers og med underliggende etater materialiseres. Mer om dette i det tilsvarende punktet i området over. Mål og verdier: Det er ingen felles mål og verdier som omhandler de teknologiske føringene i Departementfellesskapet i dag. Imidlertid har Driftsfellesskapet (de 13 Departementer på felles teknisk infrastruktur og driftsplattform) blitt enig om en felles IKT- strategi (høsten 2010/tidlig vinter 2011). Dette er en kraftig forbedring og gir rom for vellykket å kunne etablere slike tekniske fellestjenester i driftsfellesskapet. Utfordringen med de som står utenfor driftsfellesskapet er uendret. Disse har sine egne mål, strategier og kultur. 11

12 Bemanning og kunnskap: DSS dekker i dag allerede den tekniske kunnskapen som er nødvendig for å gjennomføre de tekniske oppgavene som kreves for å få den tekniske løsningen materialisert. Utfordringen består i prioritering opp i mot andre oppgaver som skal gjøres for andre Departementer enn FAD og disses tidsfrister. Ledelse system og struktur: Dagens styringsmodell baserer seg på en konsensus om hva som skal gjøres og ikke gjøres. Det finnes i dag egnede fora (IKT- bruker råd) for å diskutere denne type problemstillinger. Utfordringen her er at det i den konstitusjonelle styringsmodellen ikke er rom for at et Departement (eksempelvis FAD) kan pålegge et annet Departement en oppgave, kostnad eller annet. Eventuelle pålegg må komme som en henstilling og tas opp av den andre part på frivillig grunnlag. Litt spist kan det sies at dagens styringsmodell ligner på en konsernmodell, uten konsernledelse. Dette gir en del fordeler, men og grobunn for kulturforskjeller, forskjellig måte å løse samme sak, forskjellige teknologiske valg mv. Som følge av dette er standardisering er en utfordring. Dette er en av de viktigste praktiske hindringene i forbindelse med etablering og drift av nye og eksisterende teknologibaserte tjenester. Andre ressurser: Oppdragsbestillingen er vag og forprosjektet leverer derfor og en vag kostnadsestimat. Dette estimatet er vanskelig å etterprøve ut i fra den informasjonen som foreligger. Det er en hypotese om at mange av de kostnadselementene som er listet opp i kostnadsestimatet, naturlig vil finnes igjen i det ordinære driftsbudsjettet for DSS og det enkelte Departement. Det som erfaringsmessig vil skje ved et slikt tverrsektorielt prosjekt er at enkelt kostnader vil dukke opp, ikke nødvendigvis hos den enheten som drar fordel av kostnadselementet. Det er en klar svakhet i at det i dag ikke finnes noen incentiver for at et Departement skal ta kostnader for et annet Departement, selv om totalkostnaden for de involverte Departementer vil bli lavere på denne måten. Eventuelle innsparinger, kvalitetsforbedringer og andre positive økonomiske effekter er ikke vurdert i rapporten. Kun kostnadssiden. Omgivelser: Når det gjelder tekniske føringer, så er det et antall føringer som gjelder, i forbindelse med arkitekturvalg (rundskriv P4/2010), samt et antall lover og forskrifter. For øvrig samme kommentar som i tilsvarende punkt over. 12

13 Del III REFERANSER - LITTERATURLISTE FAD anmodning i brev av til Departementenes servicesenter om at arbeidet fra mulighetsstudiet Nytt regjeringskvartal (R6) som utstillingsvindu for ny teknologi Forprosjektrapport, Jobb smartere i departementene R6, DSS august 2010 Rundskriv , NR.: P4/2010 fra FAD (Selvdeklarasjonsskjema versjon 2) Stortingsmelding 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Heeks, Richard Implementing and Managing egovernment Prosessutvikling. Håndbok i modellering og analyse av prosesser. Jon Iden 2005 Nettstedet VEDLEGG Forprosjektrapport, Jobb smartere i departementene R6, Departementenes servicesenter - august 2010 Utdrag av skjermbilder fra demonstrator 13

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve

Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve Rikets tilstand? Felles målbilde? Felles arkitekturmålbilde? Felles syn på felles komponentene? Mange tiltak bidrar til å fremmer gevinstrealisering

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis 1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Resultat 2014. Eiermøte 19. januar 2012. Knut Hoven, Prosjektdirektør

Resultat 2014. Eiermøte 19. januar 2012. Knut Hoven, Prosjektdirektør Eiermøte 19. januar 2012 Knut Hoven, Prosjektdirektør Orientering på eiermøte 19. januar 1. Målet med Resultat 2014 2. Prosjektorganisering og arbeidsform 3. Prosess for å sikre hensiktsmessig organisering

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Samhandlingsforum - gevinstrealisering

Samhandlingsforum - gevinstrealisering Samhandlingsforum - gevinstrealisering 7 mars 2012 Arne Thorstensen, Skattedirektoratet Innhold i presentasjonen SKDs status Altinn I 2008: SKDs merverdi med Altinn II ( tverrsektoriell orientering) 2008:

Detaljer

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Trondheim 09.06.09 Sidsel I. Tønnessen Avdeling for IKT og fornying FAD Bakgrunn AGFA -rapporten Høring St.m. Nr. 36 (2008-2009)

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet. 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet. 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker Smart straum Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker Utgangspunktet: AMS Ein nasjonal dugnad for eit framtidsretta og bærekraftig straumnett Smart forbruk Smarte nett

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden»

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Ansvarlig: NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag, Trondheim NAV Hjelpemiddelsentral

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni.

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni. Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet Behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni 1 Bakgrunn Sør-Aurdal kommune hadde i 2007 et negativt driftsresultat på over 8 mill kroner. På bakgrunn

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Jesper Rådberg Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Oppdraget: Levere et beslutningsgrunnlag for en forbedret fremtidig nødmeldingstjeneste, herunder vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2013

OPPDRAGSDOKUMENT 2013 OPPDRAGSDOKUMENT 2013 TIL HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS Selskapsmøte 25.02. 2013 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

Prosjektstyring. på Frikirketorget

Prosjektstyring. på Frikirketorget Prosjektstyring på Frikirketorget 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Organisasjonsstrukturen...2 Prosjektorganisering...2 Hvor kommer prosjekt fra?...2 Prosjektstyringsmodellen på Frikirketorget...2

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå?

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? Presentasjon NHO Transport, 14.06,2012 Frode Longva, flo@toi.no Avdelingsleder TØI I disse EM-tider Ø I 2008 ble TØI bedt av NHO Transport å vurdere forslaget

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Høring: Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor

Høring: Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Fornyings og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 200701034-HES IHH/ 08/9648-2 25.9.2008 Høring: Felles IKT-arkitektur

Detaljer

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv Terje Grimstad Altinn brukerforum Oslo, 27. november 2009 Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Semicolon Semantisk og organisatorisk interoperabilitet i

Detaljer

Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI )

Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI ) Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI ) 1 Dokumenthistorikk Versjonsnr. Endringer Utarbeidet av Endringsdato 0.98 Første versjon mandat for et Roar H 16.08.13 felles forum 2 Innholdsfortegnelse Innhold

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Semicolon: Målbilde 2025 (2030) Erlend Øverby @erlendoverby

Semicolon: Målbilde 2025 (2030) Erlend Øverby @erlendoverby Semicolon: Målbilde 2025 (2030) Erlend Øverby @erlendoverby Would you tell me, please, which way I ought to go from here?" "That depends a good deal on where you want to get to." "I don't much care where"

Detaljer

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge 13.-14.5.2009 EBL, Toveiskommunikasjon i Norge Utskifting og drift, metode tilpasset det enkelte nettselskap Tom Wirkola tom.wirkola@energicompagniet.no Tlf +47 41 67 90 47 www.energicompagniet.no Copyright

Detaljer

eforum Gevinstrealisering Hva - hvem når hvorfor? Seminar om Digital forsendelse Trondheim 27.05.2014 Asle Brustad

eforum Gevinstrealisering Hva - hvem når hvorfor? Seminar om Digital forsendelse Trondheim 27.05.2014 Asle Brustad eforum Gevinstrealisering Hva - hvem når hvorfor? Seminar om Digital forsendelse Trondheim 27.05.2014 Asle Brustad Sterkt fokusert fra sentralt hold DFØ Direktoratet for økonomistyring: «Gevinstrealisering

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Forslag til vedtak: Styret tar rapporten

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering?

IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering? IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering? Jan Kato Fremstad Seniorrådgiver Difi I veien for hverandre Prosjekt Organisering, styring og finansiering av tverrgående prosjekter

Detaljer

Det bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å

Det bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS Rapport 3/2013 - Oversikt over revisjonsfunn (oppsummert nasjonalt) og anbefalinger Nr Revisjonsfunn

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Jobb Smartere i departementene R6

Jobb Smartere i departementene R6 Forprosjektrapport Jobb Smartere i departementene R6 Del 1; IKT/samhandling/nye arbeidsformer Beslutningsunderlag for prosjektgjennomføring August 2010 1 Innhold Sammendrag og anbefaling 3 1 Bakgrunn 5

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området Dette memo opsummerer de fem hovedfunn som projektgruppen har identifisert i forbindelse med forprosjektet Utredning av

Detaljer

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL 29.april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Om OG21... 3 2 Analysens omfang...

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Strategi 2011 2015. IKT-strategi for justissektoren

Strategi 2011 2015. IKT-strategi for justissektoren Strategi 2011 2015 IKT-strategi for justissektoren Forord Jeg er opptatt av økt samhandling innad i justissektoren og med andre i forvaltningen for å oppnå målsettingen om en mer effektiv justissektor.

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Innst. S. nr. 156. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:3 (2006-2007)

Innst. S. nr. 156. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:3 (2006-2007) Innst. S. nr. 156 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:3 (2006-2007) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy.

Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy. Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy. Agresso Brukerkonferanse 08 Direktør Marianne Andreassen 22.09.2008 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge. André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen

Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge. André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen Føringer for prosjektet Senter for IKT i utdanningen har i sin virksomhetsplan

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Agenda 1. Gjennomgangen av Difi 2. Våre hovedmål 3. Hva har vi oppnådd? 4. Utfordringer 5. Digitalisering 6. Ledelse og samordning

Detaljer